Oppsummering fra gruppearbeid

Transkript

1 Oppsummering fra gruppearbeid Referansegruppemøtet 6. februar 2017 Presentasjoner fra møtet finner du her: Saksbehandlere: Toril Presttun/ Ann Merete Espås

2 Program Møteleder: Berit Brendskag Lied / Anne Ogner Velkommen Berit Brendskag Lied, Regionvegsjef region midt og styreleder for bylogistikkprogrammet Om bylogistikkprogrammet Programleder Toril Presttun Tilrettelegging for varelevering i bilfrie områder i Skandinaviske hovedsteder Anders Tønnesen, TØI Godstransporten i byene utvikling av tallgrunnlag for planlegging Inger Beate Hovi og Elise Caspersen TØI Varelevering i Stavangerregionen initiativ fra Fylkeskommunen Sigurd Ur, Rogaland Fylkeskommune Hva er viktigst for leverandører, transportører og sjåfører? Sven Bugge, LUKS Bylogistikk i min by korte innspill fra byene Verksted Hva er utfordringene? Hva trenger vi av kunnskap i byene? Ideer til prosjekter, Deltakere løsninger og piloter Jürg Berger LUKS Sven Bugge LUKS Einar Spurkeland Schenker Bjørn-Arve Raanes Sør-Trøndelag Fylkeskommune Karoline Bjørklund NHO Logistikk og Transport Trond Jensrud Yrkestrafikkforbundet Tone Hammer Tromsø kommune Jan Erik Lindjord Kristiansand kommune Joachim Weisser Rogaland fylkeskommune Sigurd Ur Rogaland fylkeskommune Gunhild Haugum Oppland fylkeskommune Elin Børrud Drammen kommune Martin Markmanrud Drammen kommune Håkon Auglend Sandnes kommune Ida Andreassen Sandnes kommune Birgitte Hellstrøm Telemark fylkeskommune Marius Lid Porsgrunn kommune Håvard Nymoen Skien kommune Per Olav Horne Drammen kommune Trond Bakke Trondheim kommune Åse Karen Søreng Trondheim kommune Jon Hoem Trondheim kommune Tore Nordstad Trondheim kommune Tor A. Stabbetorp Østfold fylkeskommune Knut H. Ramtvedt Østfold fylkeskommune Arne Opheim Bodø kommune Fra Statens vegvesen: Berit Brendskag Lied, Anne Ogner, Ali Taheri, Ole Øen, Bjarte Børtveit, Cecilie Gunnufsen, Ann Merete Espås, Toril Presttun

3 Refleksjoner etter referansemøtet - konklusjoner Vi har diskutert resultatene fra samlingen og kommet frem til følgende overordnede konklusjoner knyttet til videre arbeid i programmet: Resultatene støtter i stor grad den innretningen vi har valgt for programmet. Dette gjelder spesielt behovet for bedre datagrunnlag om godstransport, samt kunnskap om transportnæringen og hvordan bylogistikken foregår. Hjemleveranser er også et viktig stikkord. Vi opprettholder derfor en stor innsats på tema vi har kalt «kunnskapsgrunnlaget». Herunder har vi merket oss at det er behov for å utvikle kartleggingsmetoder som byene kan bruke. Vi ser også at det er stor interesse knyttet til areal, arealbruk og konflikter om prioritering i veg og gategrunn. Mange kommuner har bedre byliv, herunder attraktive sentrum som et viktig mål. Det ble også stilt spørsmål om hvordan vi kan prioritere næringstransporter uten å samtidig prioritere personbil. Det var stor interesse for omlastingssenter herunder roller, funksjoner, økonomi og fordeling av kostnader i næringslivet og konsekvenser for byen. Det ble også tatt fram behov for å studere fordeling av fordeler og ulemper for ulike aktører av endringer i rammebetingelser. Gjennom innspillene har vi fått nye ideer til hvordan vi kan vinkle prosjekter og vi føler oss tryggere på at arbeidet har interesse for kommuner og transportører. Vi har sett at det er interesse for piloter i byene, for større verktøykasse og for bedre kunnskap om effekter av tiltak. I prosjektet har vi planlagt å utvikle kurs i bylogistikk, herunder også formell etterutdanning i regi av universiteter. Opprinnelig var dette tenkt i de siste årene i programmet, bygget på kunnskapen som kommer frem i programmet. I og med at behovet for kunnskap i forvaltningen kom såpass tydelig frem, tenker vi at vi også kan utvikle kurs for planleggere mfl tidligere men da uten studiepoeng. Vi har satt sammen oppsummeringen fra gruppearbeidene. Disse viser problemer og kunnskapshull som ble prioritert i gruppene og tiltak og tema det er ønsket at vi skal ta tak i (gule lapper). De prioriterte resultatene fra gruppene er satt sammen og strukturert etter tema. Videre har vi telt opp lapper fra avstemmingen av viktig tema til slutt (rosa lapper). Oppsummeringen er vist under. Vedlagt er også en opplisting av alle innspillene slik det ble notert på flipovere fra de ulike gruppene. Vi takker for alle gode innspill.

4 Fra gule lapper: Problemer og kunnskapshull, prioriterte tema Kunnskap om varestrømmer og trafikk Kunnskap om varedistribusjon: Kjøremønster, godsbelegg og tomkjøring, godsenheter og størrelser, antall km transportarbeid Mangler oversikt over transportstrømmer generelt og til hjemleveranser. Dette er viktig for distribusjonssamarbeid Manglende kunnskap om varestrømmer (hvem leverer hva når? Antall stopp og tidsbruk) Mer kunnskap om varestrømmer, åpningstider mm Kunnskap om bylogistikk og transportnæringen Kunnskap om næringens utfordringer Økonomi, avgifter, avregningsordninger, finansieringsordninger (Logistikk-kostnader og fordeling av fordeler og ulemper ved ny last mile løsning og ved avgifter/bompenger). For få med kunnskap om bylogistikk i forvaltningen Konsolideringssenter, kost/nytte. Hvordan få det til i praksis? Rammebetingelser og tiltak Tilgjengelige virkemidler for kommunene, verktøykasse Hvordan bruke døgnet? Krav til handelsstanden om å ta imot varer innen samme tidsrom som transportører har levering av varer (05-11) Hvordan organisere byrommene for å nå overordnede mål? Byens rolle! Kamp om arealer! Infrastrukturtiltak (plass til lossing av varer, fremkommelighet i vegnett og lovlig biloppstilling) Prosess og strategi Samarbeid med næringslivet Framtidige utfordringer og muligheter (automatisering, netthandel og delingsøkonomi)

5 Fra rosa lapper: Viktige tema vi bør ta med oss videre tiltak Datagrunnlag Måling av næringstrafikk i byindeks -> prøveprosjekt i Grenland (4 lapper) Kartlegge transportarbeid hos enkeltmannsforetak innen varedistribusjon. -> Potensiale for effektivisering (3 lapper) Mangler oversikt over transportstrømmer generelt og hjemleveranser (2 lapper) Kunnskapsbank om kjøretøy for tjenestekjøretøy, varedistribusjon. Mindre kjøretøy utslipp (2 lapper) Utvikle metode for å kartlegge leveringsmønster i by (1 lapp) Videreutvikle verktøy for å øke kunnskap om mindre nyttekjøretøy (grønne skilter) (1 lapp) Kunnskap i forvaltningen Kunnskapsheving/deling. Flere må lære mer. (6 lapper) For få med kunnskap om bylogistikk i forvaltningen (to lapper) Areal Hvordan bruke døgnet? Sambruk av areal. Krav til handelsstanden om å ta mot, samme regelverk for transportører og varemottakere (fem lapper) Varemottak på egen grunn (2 lapper) Arealbruk som gagner næringstransport (1 lapp) Arealutnyttelse i tettsteder /sentrum (1 lapp)

6 Prioritering i veg- og gatenettnett / prioritere veger Analyser om gods-/tung-/varetransport i Stavanger fortrekker noen få gater/veger. (Finn i skuffen vedrørende Oslo 20 år gammel rapport). Kan «vi» deretter evt. prioritere dette gate/vegnettet? (3 lapper) Konflikt fremkommelighet gang/sykkel/kollektiv og vareleveranser (to lapper) Teste tungbilfelt (to lapper) El-varebiler i kollektivfelt (el-personbiler ut av kollektivfelt) (1 lapp) Hovdan unngå letekjøring? Strengere håndheving. Tilstrekkelig antall plasser (1 lapp) Prøveprosjekt på E18. Kollektiv, varetransport, personbil. Tre felt. (1 lapp) Tiltak Finne mer ut om hvilke roller/funksjoner omlastningssentre kan ha (5 lapper) Delingsøkonomi, ITS, teknologi (2 lapper) «Perfekte by» mht. logistikk (3 lapper) Verktøykasse for kommunene, hva er kommunenes ansvar? (1 lapp) Praksis, erfaringsutveksling, samordna avgiftsmodell, lavutslippsoner (1 lapp) Hvilke tiltak / ideer holder over tid? Analysere tiltak som er gjort. Hva er effekten? (1 lapp) Pilot: Utfordre håndbøkene/normalene. Henge med i tiden. (1 lapp) Teste et distribusjonssamarbeid der varemottaker stiller opp på ubekvemme tider. Sambruk av areal. Bruke hele døgnet

7 Vedlegg: Rådata fra gruppearbeid referansegruppemøte Gruppe 5 Hvordan bruke døgnet = sambruk av areal Hvem skal rådgi næringsliv og planmyndighet? Når kan el varesykkel tas i bruk? Bedre skilt for vareoppstillingsplass Krav til handelsstanden om å ta mot varer innen gågatens åpningstid For få med kunnskap om bylogistikk i forvaltningen Arealbruk som gagner næringstransport Mangler oversikt over transportstrømmer generelt og hjemleveranser distribusjonssamarbeid Konflikt fremkommelighet gang/sykkel/koll og vareleveranser Gruppe 4 Bransjens fremtidige behov Åpne fora for samarbeid med kommune og fylkeskommune Hvordan organisere byrommene for å nå overordnede mål? Kunnskap om næringens utfordringer Varedistribusjon Kjøremønster Godsbelegg tomkjøring Godsenheter størrelser Ant. Km / transportarb. Store eller små bylogistikktiltak? Mindre fallhøyde Hvorfor er logistikk i by viktig? Er det bare logistikk i bysentrum som er viktig? Er det sammenhenger mellom logistikk i bysentrum og resten av byområdet som er viktige? Hvilke sammenhenger er viktige/avhengige fra overordnet plan til fysiske tiltak?

8 Gruppe 3 Omlastningssentraler kost/nytte Effekt Hvordan få et konsolideringssenter til å bli lønnsomt? Hvem skal betale? Og eie? Virkemidler tilgjengelig for kommuner? «Den som har skoen på vet hvor den trykker». Hvordan kan/bør kommunen gå fram for å få et godt bilde av situasjonen til de næringsdrivende og transportørene? Samarbeidsarenaer transportører, mottakere, kommuner, mm Plass i gatenett Konflikt med andre brukergrupper Hvordan «måle» at vi blir bedre, at bylogistikk-arbeidet går rett vei? «Districts» Skogate e.l.: Blir det bedre logistikk? Hva er potensialet? Finnes det nye og spennende logistikkløsninger andre steder i verden? Hvordan får vi varer over på båt? Lavere utslipp Hvordan får vi varer over på bane? Hva kan løses med lastesykler Hvilke næringer har varer med høy «fraktbarhet» - sykkelvennlig? Automatisering: Muligheter? Sysselsetting? Sykkel? Delingsøkonomi: Hvordan kan vi frakte varer for hverandre? Fordeling av næringstrafikken store/små biler. Kunnskap/statistikk! Lokale transportstrømmer. Hvor skal bilene på Tromsøya? Byområdet nord/sør Netthandel distribusjon i sentrum (bolig/næring) Mulighet for samlast Håndtering av vare inn / vare ut Gruppe 2 Samarbeid med næringslivet, hvordan samarbeide med næringslivet hvem er det? God dialog mellom næringsdrivende, vei-eier(e) og kommunen (adm/politisk) beslutninger (arbeidsmetode)

9 Manglende samarbeid av de ulike aktørene knyttet til bylogistikk Lite fokus på næringslivet / transportaktører sine behov Hva er næringstrafikk? Hvordan skille fra personbiler? Identifisere utfordringer knyttet til bylogistikk før man foreslår løsninger Metoder for kartlegging/rapportering av konflikter i arealbruk, over tid (årlig?) (virker tiltakene)? (verktøy for kommunene)? Eksempel-samlinger, gode løsningsforslag som også er overførbare til mindre byer og tettsteder. Manglende kunnskap helhetlig bilde «Attraktive byer» - byens rolle? Er det konflikt??: Byrom: kulturarena, opplevelse, shopping/handel Kampen om vegarealet (i sentrum) og god framkommelighet for næringstransporten i hele byområdet. «shared space» Franklintorget i Porsgrunn Kampen om vegarealet: Gatesnitt for Torggata i Skien Attraktive byer utfordringer: Begrense utslipp (og støy) Begrense arealbruk til bil Kunnskap om helhetlig arealplanlegging Mye distribusjonstrafikk med små varebiler i enkeltmannsforetak mangler oversikt over varetyper og mengder. Nødvendig kunnskap Hva er nyttekjøring Hva er matpakkekjøring Hvordan måle utviklingen Kunnskap om godsstrømmene Mangler fakta om Hvor mye er næringstrafikk (måler kun tunge/lange kjøretøy) Hvor skal de? Internt, ut/inn, gjennom? (Noen av lappene mangler, de var ikke lesbare på bildet)

10 Lovlig biloppstillingsplass Utfordring: Privatbilene Utfordring: Fremkommelighet for kollektivtrafikken i byene. Selv om varene skal frem Varestrømmer hvem leverer hva/når? Og hva er behovet? Åpningstider!! Mulighet for levering tidlig? Dokumentert nåsituasjon for gods/varestrømmer Hvor mange stopp har bilene som leverer i sentrum før de kjører ut? Tidsbruk i byen? Statistikk (mangler). Hensikt: nå dem! Hvor mange leverandører/transportører «betjener» byen og hva er kjøremønsteret? Hvor/når kommer de fra? Utfordringer ved omlasting fra tog. Tidspress gågater. Kunnskap samlet regelverk Identifisere lønnsomme virkemidler Terminalfokus Kostnadsdrivere Klimakutt Sette fokus der Avgiftsregime Rushtidsavgift har en kostnadsdriver på godstransporten (vare) ingen.. avgifter kan være godt virkemiddel men prøve å unngå alt for mange ulike varianter rundt om i landet. Vi mangler en øk. avregningsordning som omfordeler og finansierer bedre løsninger. Utfordring: «Rett hjem-leveranser» (mat) Kunnskap om varedistribusjon (5 stemmer) Kjøremønster Godsbelegg tomkjøring Godsenheter størrelse Ant. Km pr. transportarb. Hvordan organisere byrommene for å nå overordnede mål? (5 stemmer) Kunnskap om næringsutfordringer (2 stemmer)

11 Hvordan bruke døgnet krav til handelsstanden om å ta imot varer innen samme tidsrom som transportører har levering av varer (05 11) Mangler oversikt over transportstrømmer generelt og til hjemleveranser. Dette er viktig får distribusjonssamarbeid. For få med kunnskap om bylogistikk i forvaltningen. Gruppe 2 Samarbeid med næringslivet Hvordan samarbeide med næringslivet? «Hvem» er det? Sammensatt gruppe Samarbeid med næringslivet God dialog mellom næringsdrivende, vei-eier(e) og kommunen Manglende samarbeid mellom de ulike aktører knyttet til bylogistikk Lite fokus på næringslivet/transportaktører sine behov Manglende kunnskap om varestrømmer Helhetlig arealplanlegging Manglende kunnskap helhetlig bilde Mangler oversikt over varetyper og mengder Nødvendig kunnskap Hva er nyttekjøring Hva er matpakkekjøring Hvordan måle utviklingen Kunnskap om godsstrømmen Mangler fakta om Hvor mye er næringstrafikk? Hvor skal de? Hva er næringsstrafikk? Hvordan skille fra.. Byens rolle i kamp om arealer «Attraktive byer» - byens rolle Konflikt (??) Byrom: kulturarena, opplevelse, shopping/handel Utfordringer begrense utslipp (og støy)

12 Teste en rimelig omlastingssentral passe stor Stoppe lastebiler og varebiler på vei inn og ut av byen spør om ant. Stopp, tidsbruk i byen Teste et distribusjonssamarbeid der varemottaker stiller opp på ubekvemme tider. Sambruk av areal bruke hele døgnet Videreutvikle verktøy for å øke kunnskap om mindre nyttekjøretøy (grønne skilter) Finne mer ut hvilke roller/funksjon omlastingssentraler kan ha Verktøykasse for kommunene hva er kommunenes ansvar Praksis/erfaringsutveksling. Samordna avgiftsmodell. Lavutslippssoner. Kunnskapsbank om kjøretøy for tjenestekjøretøy, varedistribusjon, osv. Mindre kjøretøyutslipp Utvikle metode for å kartlegge leveringsmønster i by Øke kunnskapen om varelevering for å kunne implementere gode løsninger så tidlig som mulig i plan- og byggeprosesser. Analysere om (gods-)/varetransporten i Stavanger foretrekker/benytter noen «få» gater/veger. «Finn skuffen» vedr. Oslo (20 år gml. Rapport) Kan «vi» deretter evt. prioritere dette gate-/vegnettet? Godstransport i bymiljøavtaler må inn som premiss for midler. 1. Utvikle en felles metodikk for byene, basert på erfaringer hittil. 2. En terminalstudie i Oslo, der fakta kan testes mot teori. 3. Teste tungbilfelt + måle effekter (strekning Drammen Alnabru) 4. Utrede konsekvenser av å slå sammen Vippet + Hjertnes?? (en fergeterminal) 5. Case Storgata, Oslo, «shared space» (buss + trikk midtstilt), resten er delt gate (gågate) 6. Analyse Kristiansand der Rogaland FKs plan testes Gruppe Ole Mer kunnskap om varestrømmene (5 stemmer) Hvem leverer hva/når? Og hva er behovet? Åpningstider mulighet for levering tidlig Få dokumentert nå-situasjon for gods-/varestrømmer Hvor mange stopp har bilene som leverer i sentrum før de kjører ut? Tidsbruk i byen?

13 Statistikk (mangler). Hvor mange leverandører/transportører «betjener» byen og hva er kjøremønsteret? Hensikt: «Nå» dem. (Hvor/når) kommer de fra? Utfordringer ved omlasting fra tog: Skaper tidspress for levering, særlig i gågater. Infrastrukturtiltak (4 stemmer) Plass til lossing av varer laste-/losselommer Infrastruktur for effektiv varelevering. Lasteplasser veinett, kollektivfelt varemottak Lovlig biloppstillinger Økonomi, avgifter, avregningsordninger, finansieringsordninger (4 stemmer) Identifisere lønnsomme virkemidler Terminalfokus; kostnadsdrivere, klimakutt (sette fokus der) Vi mangler en OK avregningsordning som omfordeler og finansierer bedre løsninger! Økonomiske virkemidler: Avgifter/bompenger mm, næringslivets fortjeneste og kostnader Bomringer/avgiftsregimet. Rushtidsavgift kun en kostnadsdriver for vare-/godstransport og har ingen avvisningseffekt. Miljødifferensierte avgifter kan være godt virkemiddel, men prøve å unngå altfor mange ulike varianter rundt om i landet. Gruppe 1 Varelevering i byrom: Hvordan kan varelev. bidra til attraktive byer? Hvilke tiltak/ideer holder over tid? Analysere tiltak som er gjort. Hva er effekten? Knutepunktstrategier koble på varelev. Varemottak på egen grunn (svingskive) El-varebiler i kollektivfelt (el-personbiler ut av kollektivfeltet) Hvordan unngå letekjøring? (Strengere håndheving. Tilstrekkelig antall plasser) Prøveprosjekt E18. Kollektiv - varetransport personbil 3 felt Kunnskapsheving/deling. Flere må lære mer. Helhetlig kunnskap om regelverk. App for ledige laste-/losseplasser (prøveprosjekt på Grünerløkka) Levering til forretninger tidligere (må være ansatte til stede= Logistikk-knutepunkt (havn bane bil)

14 Prioritering av gods på bane: slot avreisested Hva krever byen av kjøretøy (eks. Veireno)? Krav i anbud/innkjøp Gruppe 2: Kartlegge transportarbeid hos enkeltmannsforetak innen varedistribusjon potensiale for effektivisering Arealut. i tettsteder/sentrum Pilot: Utfordre håndbøkene/normalene henge med i tiden Fjerne gateparkering «Perfekte». Kunnskap/statistikk måleindikatorer Alternativ kjøretøy for vareleveranse i by Måling av næringstrafikk i byindeks - prøvprosjekt i Grenland Delingsøkonomi/ITS/teknologi Regionale forum med bred deltakelse, mange aktører Samarbeid med Jernbanedir.