Erfaringer med bruk av naturmangfoldloven i planer.

Transkript

1 Erfaringer med bruk av naturmangfoldloven i planer. Egil Hauge Fylkesmannen i Hordaland Alt på stell, eller et fortegnet bilde av virkeligheten? 1

2 Naturen fortjener å bli hørt og beskrevet korrekt Foto Egil Hauge 2

3 NRK kunne den melde at: Rundt 1000 villrein befant seg i nærheten av skisenteret i Hemsedal Det sies at: En stor villreinflokk har forvillet seg inn i et område rett i nærheten av Hemsedal skisenter. Området har ikke vært benyttet av villrein siden 80-tallet Villreinennemda opplyser i den anledning at: Villreinen vandrer for å finne mat. Dette området er ikke brukt på lang tid og beitene har dermed fått mulighet til å vokse ut igjen. Sånn sett vil det kunne være et attraktivt område for villreinen en tid framover nå, sier lederen av villreinnemda. -Villreinen bruker beiteområder syklisk. Store områder kan lenge stå ubrukt, for så å plutselig bli tatt i bruk igjen. I tillegg kan vindretningen ha påvirket trekket.. Foto: Miljøverndepartementet 3

4 Disse har virket sammen en stund hvordan har det gått? FORENKLES GJENNOMGÅES REVIDERES REVIDERES 4

5 Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Uttalte nylig at: Jfr. KMD sine nettsider: Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KRF og V at naturmangfoldloven skal ligge fast, men at praktiseringen skal gjennomgås. Naturmangfoldloven er en viktig lov for norsk natur. Departementet har derfor sørget for en erfaringsinnhenting. En bredt sammensatt respondentgruppe uttrykker støtte til regelverket og formålet med regelverket. Prinsippene i 8-12 vurderes i alle eller over ¾ av sakene som berører natur. Påvirker beslutninger av og til.. Forbedringspotensial knyttet til klargjøring av hvordan regler skal forstås og veiledning om hvilket nivå og omfang vurderinger etter loven skal ha. Det er også behov for mer kartlegging og registrering av natur vil forbedre kunnskapsgrunnlaget. KMD arbeider med en helhetlig strategi for bruk av virkemiddelet prioriterte arter. Utvalgte naturtyper: Man vil se særlig på meldeplikten i skogbruks- og jordbrukstiltak. 5

6 Og om retningen videre, sier han: «Avslutningsvis vil jeg sette arbeidet med gjennomgangen av praktiseringen av naturmangfoldloven inn i en litt større ramme. Jeg har nettopp vært i Korea, på partskonferanse til konvensjonen om biologisk mangfold. Gjennom konvensjonen om biologisk mangfold er Norge forpliktet til å jobbe for å nå de globale målene for biologisk mangfold frem mot 2020, de såkalte Aichimålene. Gjennomgangen av praktiseringen av naturmangfoldloven generelt og Nasjonal handlingsplan for naturmangfold spesielt, er helt nødvendig i arbeidet med å nå disse målene og dermed oppfylle våre internasjonale forpliktelser.» 6

7 Naturmangfoldet er ikke sendt ut i kulda. 7

8 Apropos forpliktelser.. Grunnloven 112 Revisjonen av Grunnloven våren 2014 omfattet også miljøbestemmelsen i 110 b. Alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet ønsket å tydeliggjøre bestemmelsens innhold. Det valgte man å gjøre ved å fjerne tredje ledd og erstatte dette med en ny formulering, slik at miljøbestemmelsen med sin nye plassering som 112 i Grunnlovens rettighetskapittel E og i ny språkdrakt lyder slik:...enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens resurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Kan dette gi nye føringer og, som det for tiden diskuteres, også rettslige? 8

9 NML - formål 1.(lovens formål)lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. 9

10 Biologisk mangfold Vi har blitt nokså gode og mer bevisste i plansammenheng.. Foto Egil Hauge 10

11 Landskapets mangfold. Vi kan bli bedre.. Foto Egil Hauge 11

12 Geologisk mangfold Geologisk «kaffårnåkke?» Rett nok få saker og litt annet regime. Foto Egil Hauge 12

13 Plan og bygningsloven arealbruk, samordning, opplysning og medvirkning. 1-1.Lovens formål sier blant annet: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 13

14 Utredningsplikt, jfr. forhåndsanalyser fremgår av loven. Kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. 14

15 Forskrift om konsekvensutgreiing utdyper Gjelder planer og tiltak.. Blir trolig erstattet med to forskrifter. ESA-domstolen har pålagt Norge å implementere direktivet på en bedre/ annen måte.. 15

16 Det «glemte vedlegg..:» Vedlegg III. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen Skal blant annet inneholde - en redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til. Og, med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold - gi en beskrivelse av virkningene av planen ift bla: - naturmangfold - landskap Gjelder planer med planprogram. Omfang må sees i sammenheng med både plantype og forventede virkninger. Ikke alle planer skal utredes like grundig! 16

17 Men nevner dette også: (Vedlegg III forts.) Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. Det skal gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for konsekvenser disse vil kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. Til slutt: Eventuelle krav tilleggsutredninger. Miljøovervåking klargjøre faktiske virkninger av planen eller tiltaket. 17

18 Så hvor står vi? 18

19 Kommuneplaner - generelt Databaser brukes gjennomgående Forankring i nasjonale føringer på miljøområdet..? NM framstilles i skjema, sammen med andre tema. Vurdering av planens sumvirkninger gjerne kortfattet.. 19

20 Oppstartsfasen planprogram, høring Naturmangfoldet skal utredes. Hvordan? Kommunenes rolle på oppstartsmøtene og seinere, som planeier viktig. Kompetanse hos planleggere hvordan mottas budskapet? Tidlig og tydelig medvirkning fra berørte myndigheter! OBS: Ved avvik fra KP dukker det lett opp et manglende kunnskapsgrunnlag. NML påvirker beslutning om KU eller ei, i og med at vedtak kan bli ugyldige.. FM praktiserer foreløpig innsigelser med forsiktighet.. 20

21 Ved offentlig ettersyn: Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag stort sett hentet fram og brukt, men savner ofte en beskrivelse av hvordan- og i forhold til hva, samt vurdering av sumvirkninger/ samla belastning ( 10). - Nedbygging av lokaliteten vil endre naturmangfoldet på stedet og nytt naturmangfold vil oppstå. - Tapet av den naturlige vegetasjonen i strandsona vil kunne bøtes på ved planting av epletrær. «Etter plan- og bygningsloven 1-8 er det i utgangspunktet et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet gjelder ikke der det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. I 100-metersbeltet skal det ved en eventuell utarbeidelse av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Spørsmål om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen skal dessuten vurderes etter de prinsipper og hensyn som framgår av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, vedtatt ved kgl. res. 25. mars 2011.» 21

22 Må holde prinsippet om kunnskapsgrunnlaget ( 8) høyt Beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på kunnskap, vitenskapelig kunnskap og/eller erfaringsbasert kunnskap, om arter, naturtyper og økologisk tilstand - og kunnskap om effekten av påvirkningen. Hvor er kunnskapen hentet fra? Hva sier den? Hva er effekten av tiltaket? Pluss eventuelt: Hva vet vi ikke? Begrunnelse for de valg planen viser må fremgå. OBS: Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, men - vi er i gang men kanskje ikke helt i mål.. 22

23 23 Foto Egil Hauge Eks. Nærhet til kjent rovfugllokalitet: Hva er virkningene og fremgår det av vedtaket/ planen hvordan er kunnskapsgrunnlaget er brukt? «- Ut fra søk i Naturbase og artskart kan vi konkludere med at tiltaket ikke direkte berører naturmangfold. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 kommer dermed ikke til anvendelse..»

24 Til slutt et (finn)stjerne(blom) eksempel kortversjon: Finnmarken, : «Blomst overlevde rådyr flytting 10 millioner kroner kostet det å flytte Finnstjerneblomsten slik at skolen kunne bygges. Nå har Knut Busk sjekket at alt står bra til med den vesle krabaten.» Kommunen trenger ny skole Bestemmer hvor den skal bygges Fylkesmannen høres 85% av kjent forekomst av kritisk trua art vil ryke. Nei til disp, krav om plan, KU og bedre kunnskapsgrunnlag - spleiselag. Planarbeid startes parallelt med nyregistrering. Nær kontakt mellom kommune, FM og konsulent i plan- og utredningsfasen Noen nye forekomster finnes, men få. Avbøtende tiltak nødvendig og gjennomføres. Plan med KU ferdigstilles og planen vedtas. Skolen er bygget. Det kostet mye penger å ikke planlegge og bruke NML først.. Foto: Kenneth Strømsvåg 24