BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Etat for plan og geodata. Dato: 11.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-5120 Saksbeh: HARA Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 11. juni 2010 Planprogram for Reguleringsplan for Bybanen på strekningen Rådal - Bergen lufthavn, plannr Til behandling. Hva saken gjelder: Fastsetting av planprogram for reguleringsarbeid for Bybanen på strekningen Rådal - Bergen lufthavn (Flesland). Det arbeides for å få vedtatt reguleringsplan på strekningen i løpet av våren 2011, slik at den kan ligge til grunn for oppstart av utbygging av Bybanen mot Bergen lufthavn våren Under forutsetning av politiske vedtak og finansiering av prosjektet vil dette kunne gi kontinuerlig utbygging av Bybanen frem til Flesland. Planforslag er forventet førstegangsbehandlet før jul Som grunnlag for oppstart av regulering ble det utarbeidet en analyse av ulike traseer. Fagetaten har anbefalt at et kombinasjonsalternativ, kalt BA som beskrevet i forslag til planprogram, legges til grunn for videre planlegging. Dette alternativet er grunnlaget for oppstartsvedtaket som ble fattet 18. mars 2010 (dok ). Planprogrammet har nå vært på høring og er revidert i tråd med ønskene fra alle offentlige høringsinnspill. Utredningene skal belyse konsekvensene av tiltaket og følge planen til politisk behandling Vi har også fått uttalelser til det overordnede trasevalget. De fleste bifaller anbefalingen av alternativ BA. Et par offentlige aktører ber om at det vurderes å holde Bybanen på nordsiden av Flyplassvegen, fra Birkelandsskiftet og ut mot Flesland, for å redusere potensielle konflikter med kulturminner og overordnet veinett. Et alternativ lenger inn mot Kokstad, som medfører flytting av kollektivterminalen i Ytrebygdsveien og et mulig stopp på Kokstad ved Kokstaddalen, vil bli vurdert. Endelig trasevalg er komplekse avveininger med mange hensyn. Vi anbefaler at vi arbeider videre i nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen med å finne tilfredsstillende løsninger på forholdet til overordnet veinett og fredete kulturminner. Ytrebygda bydelsstyre ønsker en forlengelse av banen fra flyplassen og frem til et nytt stopp ved Fleslandvegen. Dette vil bli vurdert

2 Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen ber om at det vurderes å legge traseen på nordsiden av Flyplassvegen helt frem til flyplassen. Dette vil kunne redusere konflikter med kulturminner og overordnet veinett. Vi anbefaler at vi arbeider videre med trasevurderingen i nært samarbeid med de to etatene. Nord i Sandslimarka har vi fått mange merknader fra beboere. Her ønsker vi å vurdere alternative løsninger i nordenden av Sandslimarka og videre forbi Birkelandsvannet, og har derfor behov for å utvide planområdet noe i området ved Sandslihovden. Området er tidligere varslet, men vi ønsker å gjenta dette dersom det blir aktuelt å legge Bybanen i dette området. Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata 1. Revidert planprogram, datert , legges til grunn for reguleringsarbeidet for Bybanen på strekningen Rådal - Bergen lufthavn (Flesland) 2. Trasealternativ BA, som beskrevet i planprogrammet, legges til grunn for videre planlegging. Vurderinger av muligheter for å ikke krysse Flyplassvegen vurderes i samråd med de berørte fagmyndigheter. 3. Det følges opp med tilleggsvarsel for nordre del av Sandslihovden for å kunne vurdere holdeplass nord i Sandslimarka og tunnel under Plantasjen og Ytrebygdsveien. PLAN OG MILJØETATEN Mette Svanes Plansjef Håkon Rasmussen Prosjektansvarlig TRYKTE BILAG A. Planprogram, revidert og datert Dok B. Merknadskart, datert Dok UTRYKTE BILAG Bybane Rådal - Flesland Trasevurderinger, rapport datert Dok nr Bybane Rådal - Flesland Trasevurderinger, tegningshefte datert Dok nr Planprogram Bybane Rådal - Flesland, forslag datert Dok nr

3 Saksutredning: Bakgrunn Kommunedelplan for Bybanen fra Bergen sentrum til Bergen lufthavn, Flesland, ble vedtatt i Bergen Bystyre 13. mars Bybanen er regulert fra Bergen sentrum til Rådal/Lagunen. Byggetrinn 1, fra Bergen sentrum til Nesttun blir satt i drift 22. juni Anleggstart for Byggetrinn 2, fra Nesttun til Rådal sentrum, er 25. juni For å kunne holde kontinuerlig utbygging av Bybanen videre til Flesland arbeides det for å få ferdig reguleringsplan for byggetrinn 3; strekningen Rådal sentrum - Bergen lufthavn, Flesland. Samtidig vil det bli utarbeidet reguleringsplan for et ca 80 mål stort areal for permanent verksted og depot for Bybanen. Verkstedsområdet er anbefalt etablert etter siste stopp på flyplassen. Anlegget skal sikre mulighet for tilstrekkelig kapasitet for vedlikehold og rasjonell drift av Bybanen. Dimensjonering for et samlet Bybanenett på ca 4 mil og i overkant av 50 vognsett legges til grunn. Dette blir en egen planprosess med konsekvensutredning (sak ). Prosess Som en kvalitetssikring av vurderingene fra Kommunedelplanen fra 2000 ble det vinteren 2009/10 gjennomført en trasevurdering for å vurdere ulike alternativer for traseen mellom Rådal og Flesland. Byen har endret seg på de ti årene og kravene til et godt anlegg for Bybanen er blitt klarere gjennom erfaringer med planlegging og bygging av de to første byggetrinnene. Utredningen anbefaler å innarbeide mindre endringer av traseen, etter en vurdering av: Linjeføring, kjørehastighet og komfort for Bybanen Byform og bidrag til ønsket byutvikling Tilgjengelighet og kundegrunnlag/lokalisering av holdeplasser Terminaler og kobling til det øvrige kollektivnettet Forhold til andre planer i området Kostnader Konflikter med annen arealbruk eller interesser (inkl natur og landskap) Gang og sykkellinjer, grøntakser, siktakser, kiss and ride, parkering for sykkel og bil Konsekvenser for trafikkavvikling og kapasitet på veinettet Sikkerhet Andre relevante vurderinger som viser seg aktuelle På bakgrunn av trasevurderingene ble det meldt oppstart av et større planområde basert på trasekombinasjon BA. På denne måten har den gjennomførte høringen både gitt uttalelser til Trasevalg, der denne saken angir at trasekombinasjon BA legges til grunn for reguleringsarbeidet, med nødvendige justeringer innenfor oppmeldt område. Planprogram, der denne saken angir forslag til endelig planprogram. Oppstart regulering, som blir en del av saken frem til førstegangs behandling av reguleringsplanen

4 Figur 1: Linje BA, som legges til grunn for videre planarbeid

5 Høringsuttalelser med kommentarer fra Etat for Plan og geodata Fra offentlige høringsparter: Dok 32 Bergen kommune, Samferdselsetaten, 15. april 2010: Gjelder ansvar for endringer av det kommunale veinettet: Avsender ber om at det tas inn rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen som at det tydelig fremgår at detaljerte tekniske planer for kommunale trafikkområder skal godkjennes av Samferdselseteaten og at alle kommunale veiområder skal være oppgradert eller ferdigbygd av Bybanen før de overtas av Samferdselsetaten. Planprogrammet utvides ved å fastsette en prosess for samarbeid med etaten i den grad kommunale veier blir berørt i planen. I det videre planarbeidet vil det bli vurdert å innarbeide slike reguleringsbestemmelser. Dok 40/ 81 Ytrebygda bydelsstyre Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Ytrebygda bydelsstyre anbefaler at bybanen må forlenges fra flyplassen og ha endestopp i rundkjøringen Lønningen/Espehaugen. Bydelsstyre anbafaler at det etableres godt med parkeringsplasser ved bybanestoppene og særlig ved endestoppet. Slik situasjonen er i dag er det trolig for lite passasjergrunnlag til en forlengelse av banen etter Flesland. Det kan også være ønskelig av driftsmessige årsaker (vending av vognene). Det vil bli utredet om en forlengelse av banen mot Liland er fornuftig, eventuelt om en legge til rette for en forlengelse av banen i denne retningen, slik at muligheten blir ivaretatt for fremtiden. En vurdering av potensialet for et stopp på Lønningsflaten vurderes i det videre reguleringsarbeidet. Dok 43 Bergen og omland havnevesen, 4. mai 2010 Avsender slår fast at planområdet ikke omfatter sjøareal og har på denne bakgrunn ingen merknader til planprogrammet eller planarbeidet. Mulige interesser med havn er begrenset til utredninger om mulig fremtidig havn ved Flesland, i regi av Hordaland fylkeskommune. Dok 48 Politiet, Hordaland politidistrikt, 7. mai 2010: Gjelder sikkerhet og kriminalitetsforebygging:

6 Avsender peker på viktigheten av å vurdere ulykkesrisiko der bane krysser vei og ved utforming av gang- og sykkelforbindelser langs banen og ved holdeplassene. Det blir anbefalt at holdeplassene utformes med kriminalitetsforebyggende hensyn slik disse er gitt i sjekkliste for planlegging utgitt av det kriminalitetsforebyggende råd. Planprogrammet utvides med at det skal utredes konsekvenser for trafikksikkerhet og muligheter for kriminalitetsforebygging. Dok 54 Statens vegvesen, Forholdet til flyplassvegen Avsender påpeker at det er et stort antall større planer under arbeid i Ytrebygda, og at det er usikkerhet om hvordan overordnet veinett skal bygges ut for å møte dette. Det kan bli aktuelt å oppgradere Flyplassvegen til sammenhengende firefeltsvei, med toplans kryss. Dette vil kreve arealer og det må avklares i forhold til Bybanen. Det kan være aktuelt for Statens vegvesen å fremme innsigelse dersom en ikke finner trafikkløsninger i området ved Birkelandskrysset som oppfyller vegnormalkravene. Tilbud til syklende og gående

7 Trasevalg Statens vegvesen har synspunkter på trasevalget som er gjort i anbefalingen av BA. Forholdet til Ringveg vest Det må avklares bindinger mellom Bybaneprosjektet og tredje byggetrinn av Ringveg vest. Det må innarbeides krav i bestemmelser om hvilke tiltak som må gjennomføres for at ikke utbyggingen av Bybanen før utbygging av byggetrinn 3 på Ringveg vest skal føre til økte kostnader for utbygging av Ringveg vest. Trafikksikkerhet Kollektivterminal Park and ride Det vil bli utredet og sammenlignet et hovedalternativ som ikke krysser Flyplassvegen. Dette vil trolig medføre alternativ plassering av kollektivterminal i Ytrebygdsvegen og en mulighet for et stopp på Kokstad ved Kokstaddalen. Statens vegvesen er tett organisert inn i planarbeidet og har til en hver tid tilgang på status i prosjektet. Forslag til reguleringsplan for Bybanen vil gjennom dette arbeidet koordineres med Statens vegvesen og en vil søke best mulig løsninger for det samelde transportsystem i området. Forholdet til flyplassvegen blir ivaretatt i videre planlegging i nært samarbeid med veimyndighetene. Konsekvenser planforslag for Bybanen vil ha for veinettet skal utredes. Tilbud til syklende og gående er viktig i videre planarbeid, og en vil sørge for at hovedsykkelvegene forblir sammenhengende traseer, samtidig som en vil forsøke å integrere enkelte av bydelstraseene for sykkel i reguleringsplan for Bybanen. Sykkelparkering på holdeplassene blir regulert. Forholdet til Ringveg vest må avklares og utredes i planarbeidet

8 Trafikksikkerhet er en naturlig del av planarbeidet, og det vil bli utarbeidet en egen risikovurdering, som Vegvesenet ber om. Kollektivterminalen ved Birkelandsskiftet er et sentralt knutepunkt i kollektivsystemet i Ytrebygda, og betydningen vil øke når Bybanen forbedrer kollektivtilbudet i området betraktelig. Vi er derfor enig med Vegvesenet i at terminalen er viktig og riktig plassert. Det vil bli gjennomført nærmere analyser av fremtidig kollektivsystem for å se på eventuelle konsekvenser av å flytte terminalen. Det vil bli søkt innarbeidet Park and ride ved terminalen (Birkelandsskiftet) og eventuelt mindre anlegg andre steder. Dimensjonering må avklares med berørte myndigheter som del av planprosessen. Revidert forslag til planprogram har med tillegg som beskrevet. Dok 57 Forsvarsbygg, 7. mai 2010: Gjelder utredningstema Forsvarets arealinteresser. Det blir påpekt at Forsvarets arealinteresser i Fleslandsområdet burde vært synliggjort i planprogrammet. Avsender poengterer at det foreligger innsigelse fra Forsvarsbygg på arealbruken i offentlig byggeområde ved Flesland der det på kommuneplankartet er indikert en fremtidig rullebane 2. I revisjon av planprogrammet tas det med at arealsituasjonen ved Flesland og Forsvarets interesser skal utredes. Dok 59 Syklistenes Landsforening, 14 mai 2010: Gjelder forhold for sykkel, der det er viktig å ha fokus på følgende: Det må legges tilrette for gode sykkelmuligheter til/fra nærområdene og til holdeplassene. Sykkelparkeringsanlegg må etableres v/holdeplasser. Der hvor traseen tar i bruk veier som idag brukes som sykkelgjennomgang må det etableres nye gjennomgående traseer for syklende. Sykkelhåndbok nr. 233 må taes i bruk ved utforming av sykkeltilkomstveier/traseer. Der hvor bybanen krysser sykkelveier må trygg og sikker planløsing etableres. Det må legges tilrette slik at barn/unge gis mulighet til å kunne sykle til skole / fritidsaktiviteter. Gode tilkomstløsninger for syklister i nærområdene til Bybanen vil gjøre det enklere for flere å bruke banen, Det vil i planarbeidet bli sett på muligheten for å knytte sammen sykkelveisystemet langs Bybanen og sikre gode sykkeltraseer mellom områdene og inn mot holdeplassene. Det vil bli satt av areal til sykkelparkering. Planforslaget vil bli koordinert med de sykkelfaglige instanser i Bergensprogrammet

9 Dok 70 BKK NETT AS, 7. mai 2010: Gjelder innhold i planprogrammet og utredningstemaet kabel- og ledningsanlegg og forsyningssikkerhet samt trasé ved Birkelandsvatnet/ Ytrebygdsvegen Det blir påpekt at det må utredes hvordan tiltaket vil påvirke drift av kabler og ledningsanlegg distribusjonsnettnivå og på regionalnettnivå og konsekvenser ved eventuell flytting av disse. Avsender minner også om at det må redegjøres for hvordan forsyningssikkerheten for elektrisk energi kan ivaretas dersom anleggene periodevis må tas ut av drift. Det blir påpekt at det langs 300 kv luftledning fra Fana til Kollsnes er det en byggeforbudssone som må innarbeides i ny plan. Tekniske forhold ved nærføring og kryssing av ledningsanlegg må avklares. Eksisterende strømfordelingsanlegg har ikke kapasitet til å forsyne Bybanen. Planen må derfor avsette plass til nye nettstasjoner og korridorer for kabelfremføringer i forbindelse med strømforsyningen av disse. Planprogrammet utvides med utredning av drift av kabler og ledningsanlegg og eventuell flytting av disse. Tilsvarende utvides programmet med en utredning av forsyningssikkerhet for elektrisk energi ved flytting av kabler og ledningsanlegg. I det videre planarbeidet vil det bli opprettet kontakt med BKK NETT AS for å avklare tekniske løsninger ved kryssing og nærføring med høyspent luftledning. Hensynet til byggeforbudssonen vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Dok 71 NVE Region Vest, 12. mai 2010: Gjelder innhold i planprogrammet og utredningstemaet vannressurser. Det blir uttalt at Bybanen, uansett alternativ for trasé, vil berøre og kan ha negative konsekvenser for vassdrag og vannforekomster. For at avsender skal kunne vurdere forholdet til vannressursloven og eventuelt benytte samordningsparagrafen i plansaken må det utredes de allmenne interesser som er knyttet til vassdragene tiltaket og de konsekvensene tiltaket har på de allmenne interessene. Sikkerhet mot naturrisiko vil bli vurdert gjennom ROS- analyse som skal utarbeides. I forslag til planprogram er det omtalt utredning av naturressurser, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Utredningen vil fremskaffe dokumentasjon som gjør det mulig for NVE å behandle saken etter vannressursloven og eventuelt å benytte samordningsparagrafen. Samtidig med utredningsarbeidet vil det bli utarbeidet en ROS- analyse. Dok 77 Avinor AS, 16. mai 2010: Gjelder utforming av holdeplass ved Flesland: Avsender påpeker at det ved Bergen lufthavn planlegges nytt terminalbygg der det er foreslått holdeplass for Bybanen i kjelleretasjen. Det blir bedt om at det reguleres en trasé for Bybanen som er tilpasset en slik plassering av endeholdeplassen. Det blir uttrykt et ønske om samarbeid om utbyggingsløsninger og finansiering av disse

10 Utredningsprogrammet endres ved at det tydeliggjør en samordningsprosess med Avinor om trasé ved flyplassen på Flesland. Eventuell kostnadsfordeling vil ikke bli behandlet i planarbeidet. Planprogrammet vil også endres ved at det omtaler at det skal utredes en alternativ trasé som betjener eksisterende flyplassterminal. Dette for å være forberedt på en situasjon der utbygging av ny terminal ved flyplassen ikke skjer samtidig med etableringen av Bybanen. Dok 82 Fylkesmannen i Hordaland, 25. mai 2010: Gjelder planprosess med tidligere KU som grunnlag: Avsender samtykker i at utredninger og analyser som er skissert i forslag til planprogram kan være dekkende som beslutningsgrunnlag for planlegging av banetrasé fra Rådal til Flesland. Det blir ikke knyttet særlige merknader til vurderingen i kommunens fagnotat om konsekvensutredning ved denne områdereguleringsplanen. Det legges til grunn at planprogrammet formelt tilfredsstiller utredningskrav for valg av trasé

11 Dok 84 Hordaland fylkeskommune, kultur- og ressursutvalet, 1. juni 2010 Avsender vurderer tidligere utarbeidet KU sammen med innholdet i planprogrammet til å være dekkende for utredningsbehovet. Dette uttales med forutsetning om at innspill i uttalelsen blir fulgt. Anbefalt trasé blir vurdert til å være i tråd med samordnet areal- og transportplanlegging. Avsender sier seg enig i vurderinger av mulige nye lokalsentre som i planprogrammet er vurdert mot tetthet av boliger og næring. Det blir bedt om at planprogrammet gjøres tydeligere når det gjelder landskapsstemaene fjernvirkning og opplevelsesverdier. Planprogrammet bør gi sterkere føringer på at de alternativene blir valgt som opprettholder etablerte turstier og grøntstruktur og som tar hensyn til friluftsliv og helse. For arealkonflikten med golfbanen å planprogrammet i større grad klargjøre den videre planprosessen for å finne omforente løsninger. Det blir vist til at planprogrammet bør omtale barn og unges interesser, som kan gjelde trafikksikkerhet og tilrettelegging for bruk av banen, f eks ved gode gang- og sykkelforbindelser. Opplegget for medvirkning i planprosessen bør spisses slik at planprogrammet også omtaler et medvirkningsopplegg for å skaffe kunnskap om barn og unge (barnetråkk), grøntareal/ turstier, konflikt med golfbane og eventuell annen infrastruktur. Planprogrammet må ta med klima som eget tema og det må gjelde byggeprosessen og krav til energibruk og materialvalg. Slik avsender ser det, kan en bane langs sørsiden av Flyplassvegen komme i konflikt med sterke nasjonale kulturminneinteresser som kan stoppe eller forsinke planene. Derfor bør det utføres en mer omfattende kulturminnegransking tidlig i reguleringsarbeidet for å ha kulturminnekunnskap på plass ved drøfting av banealternativer. Konflikt med kulturminnene kan trolig lettest unngås ved å legge bybanetraseen på nordsiden av Flyplassvegen. Det blir uttalt at en linje som følger Flyplassvegen på hele strekningen (Alternativ A) ikke vil få tilstrekkelig antall passasjerer og at anbefalt linje frem til Birkelandskrysset gir en god betjening av de store arbeidsplassene og fremtidige utviklingsområder. Bybanen vil fungere som ryggraden i et kollektivsystem der matebusser skal sørge for en god flatedekning. Det må sikres et godt samspill mellom bane og busser og det er svært viktig at det naturlige knutepunktet ved Birkelandsskiftet blir kompakt og får et effektivt kjøremønster for bussene. Det må legges til rette for bussholdeplasser i tilknytning til bybanestoppene og det må sikres atkomst til Bybanens holdeplasser med bil til innfartsparkeringsplasser og med sykkel og til fots. For å oppnå god byutvikling bør holdeplassene til banen ligge åpent og i gode offentlige rom og gjerne slik at nye boliger og arbeidsplasser kan integreres tett i nye knutepunkter. Kultur- og ressursutvalet vedtok 1. juni følgende uttalelse til utlagt planprogram og varsling om oppstart av planprogram:

12 1. Bergensprogrammet og Bybanen er ei regionalt prioritert satsing. Kultur- og ressursutvalet er positive til føremålet med planprogrammet, og støttar val av traseen BA for vidare reguleringsarbeid. 2. Kultur- og ressursutvalet rår til at det vert gjort ei meir omfattande kulturminneregistrering tidleg i reguleringsplanen. For å unngå dei kjende kulturminneinteressene i Lilandområdet må det vurderast å leggje traseen på nordsida av flyplassvegen. 3. Kultur- og ressursutvalet ber om at følgjande vert meir utfyllande omtalt og vurdert i planarbeidet vidare: Konsekvensutgreiing Samordna areal og transportplanlegging Senterutvikling Landskap Grønstruktur, friluftsliv og helse Golfbane (idrettsanlegg) Medverknad Barn og unges interesser Klima Kulturmiljø og kulturminne Kunst langs bybanetraseen Planprogrammet suppleres ved at det skal gjøres en vurdering av behov for KU i forhold til kulturminner/ kulturmiljø. En slik avklaring skal skje tidlig i planprosessen i samarbeid med de aktuelle fagetatene. I tillegg utvides planprogrammet ved at det skal tas med en utredning av en linje på nordsiden av Flyplassvegen på strekningen fra Birkeland til Flesland. Planprogrammet endres slik at følgende temaer styrkes: konsekvensutredning, samordnet arealbruk og transportbehov senterutvikling, landskap, grøntstruktur, friluftsliv og helse idrettsanlegg medvirkning barn og unges interesser klima trase ved Liland med kulturmiljø og kulturminner samferdsel kunst langs bybanetraseen

13 Fra private høringsparter: Merknadene er markert på vedlagt merknadskart. Dok 34 Bjørg og Peder R. Tharaldsen, Vestre Solheia 16 c, 5251 Søreidgrend, udatert Merknaden gjelder navn på fremtidig holdeplass, i plandokumentene kalt Feråsen. Navnet Petedalen brukes av lokalbefolkningen for området med det aktuelle stoppet og foreslås som navn på holdeplassen. Det opplyses om at Feråsen avgrenses mot syd i området ved Sandsli-hallen og stadion. Petedalen strekkes seg fra Steinsvik, sydover mot Håvardstunvann og tangerer området for det foreslåtte stoppe-sted. Tas til etterretning. Navn på stoppesteder blir en formell prosess der Bydelsutvalget beslutter. En slik prosess blir gjennomført når plassering av holdeplasser er fastlagt. Dok 35 WIBERG AS ARKITEKTUR & PLAN, pva hjemmelshaver til gnr 120 bnr 453, 455 og 456, 20. april 2010: Gjelder planer om boligutbygging ved Råstølen. Avsender informerer om at det arbeides med en reguleringsendring av tre eiendommer ved Råstølen like sør for Steinsvikveien der formålet er å legge til rette for boligenheter. I det videre planarbeidet, vil det så langt det er mulig bli tatt hensyn til at tomtene er planlagt til boligformål. Dok 36 Kenneth Berg, Austre Steinsvikåsen 1, 5251 Søreidgrend, gnr 39 bnr 179, 22. april 2010 Avsender anmoder bygging av holdeplass ved Golfbanen av følgende grunner: Avstanden mellom holdeplassene Råstølen og Feråsen er for lang og en lokalisering i nordenden av golfbanen vil forbedre kollektivtilbudet for beboere i Steinsviken og deler av Sandsli. En holdeplass i Steinsviken tilfredstiller kravene for lokalisering av holdeplasser: potensial for byutvikling, nedprioritering av biler og åpent terreng. 28 holdeplasser, i stedet for 27, vil kunne rettferdiggjøres satt opp mot andre traseer med lengre kjøretid. Holdeplass ved Golfbanen hevdes å gi Bybanen bedre passasjerdekning. Holdeplass ved Golfbanen kan også avlaste Råstølen som en mener vil få stor belastning. Det påpekes sikkerhetsmessige utfordringer ved hastigheten ut av tunnelen fra Råstøl, og at et bybanestopp ved Golfbanen vil forbedre sikkerheten ved hjelp av lavere fart. Det angis område for innfartsparkering i nordenden av Golfbanen med tanke på beboere i Steinsviken retning Søreide, som en mener ikke vil bli fanget opp av forslaget til holdeplasser, innfartsparkering eller matebuss-system. Det henvises til belastning i anleggsperioden og det poengteres at beboere i Steinsviken må få noe igjen for belastningen. Holdeplass ved Golfbanen vil ikke komme i stor konflikt med golf, eller friluftsliv. Avsender begrunner med at turgåere ikke har adgang til Golfbanen under golfsesongen, og at Golferne ikke ser på området som ideelt. Det foreslås at 6 hull flyttes til sørsiden av Flyplassvegen og at denne løsningen vil være mer ideell for golfspillerne

14 Avsender referer Samlerapporten side 58, punkt Landskapsbilde, alternativ 2 og Friluftsliv og stiller spørsmålstegn ved hvordan en skal få til bro over Golfbanen samtidig som en skal legge traseen i tunnel under Sandslikroken. Det påpekes at kostnadene ved kryssing av Flyplassvegen burde vært lagt inn for å kunne gi et bedre sammenligningsgrunnlag med de andre alternativene. Avsender viser til samlerapporten s.43 punkt Landskapsbildet med konsekvensvurdering av bro over Steinsvikelven. Avsender er uenig i at konsekvensen av tiltaket har liten negativ konsekvens. Avsender påpeker dårlig ivaretakelse av beboere som ikke har tilgang til internett og har bevegelseshemming. Det etterlyses tidligere varsling om planarbeid og bedre informasjon og ivaretakelse av beboere som kan bli direkte berørt av tiltaket. Plan- og profiltegninger etterlyses. Mulige justeringer av traseen vil gi ett år med usikkerhet uten noen form for informasjon og medvirkning. Fra Steinsviken, nord på golfbanen, er det ca. 600 meter i luftlinje til Råstølen holdeplass i øst og Feråsen i vest. Relativt lav boligtetthet og lite utbyggingspotensiale i Solheia og Steinsvikåsen tilsier ikke en prioritering av holdeplass i området. Løsningen over golfbanen og Sandslikroken vil bli vurdert som en del av planarbeidet. Løsning for kryssing av Flyplassvegen vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Når det gjelder bro over Steinsvikselven vises det til kommentar til merknad nr. 61. Dok 37/42 Advokatfirmaet Asbjørn Vinje pva Sørli, Ellen og Tofting, Geir, Vestre Sandslimarka 15, gnr 115 bnr 201, 16. april 2010: Gjelder trasé ved Vestre Sandslimarka: Avsender representerer eiere av boligeiendom som vil ligge direkte over banetunnelen vest for Sandslimarka dersom denne bygges etter anbefalt alternativ. Det blir fremholdt at det vil bli liten overdekning over tunnelen under den angjeldende eiendommen og at atkomstveien trolig må bygges som en lokk- konstruksjon. En utbygging i henhold til det anbefalte alternativet vil medføre stor fare for setningsskader. Bybanetrafikken vil medføre en konstant støybelastning på huset.. I anleggsperioden vil sprengningsarbeider og anleggsarbeider innebære støy og store ulemper for beboerne i huset. Bybanen og særlig tunnelåpningen ved Sandslimarka vil medføre økt risiko for barn som bruker lekeplassene i området og som har sin skolevei i gjennom området. En bybanelinje som i stedet fulgte sørsiden av Flyplassveien vil i langt mindre grad berøre etablerte bomiljøer og det bør foretas en grundig konsekvensanalyse for valget mellom et slikt alternativ og det anbefalte alternativet

15 Verdien på den angjeldende boligeiendommen vil bli kraftig redusert ved en etablering av bane i tråd med det anbefalte alternativet samtidig som faren for betydelige skader på huset er overhengende. På denne bakgrunn hevder avsender å ha krav på erstatning.. I den videre planleggingen vil det bli arbeidet med løsninger for trasé fra Sandsli til Ytrebygdsvegen som i minst mulig grad er i konflikt med eksisterende boligeiendommer. Reguleringsplanen for Bybanen skal beregne fremtidig støynivå og utrede nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer for den nærliggende bebyggelsen. Reguleringsbestemmelsene vil klargjøre hvordan gjeldende støyanbefalinger skal tilfredsstilles. Tilsvarende som det for Bybanen i normal drift gjelder klart definerte støykrav, vil det for anleggsperioden utarbeides reguleringsbestemmelser som klargjør hvordan gjeldende regelverk og anbefalinger skal håndheves. Det er riktig at den viste tunnelløsningen er problematisk og i det videre planarbeidet vil det bli vektlagt å finne sikkerhetsmessige bedre løsninger for denne situasjonen. En bybanelinje langs sørsiden av Flyplassvegen vil ha lite passasjergrunnlag og i for liten grad betjener eksisterende boligområder og næringsområder. Det er bakgrunnen for at denne linjen ikke er anbefalt. Reguleringsplanen vil ikke fastsette erstatningsnivåer for innløsning av areal eller for skader på bygninger og anlegg. Dok 39 Odd-Jan Møen-Stalheim, Ytrebygdsveien 172, gnr 58 bnr 114, udatert Avsender ønsker bekreftelse på om Bybanen kommer på øst eller på vestsiden av Ytrebygdsveien. Avsender frykter konsekvenser for tomten sin ved utbygging av bybanen. Bekymringen har bakgrunn i helsemessige årsaker og tidligere erfaringer med utvidelse av Ytrebygdsveien. Avsender har tidligere avstått tomtegrunn med garasje for utvidelse til Ytrebygdsveien og en klargjort utskilt byggetomt ble gjort ubebyggelig. I plan- og profiltegningene som var vedlegg til saken ligger bybanetraseen på vestsiden av Ytrebygdsvegen. Det er ikke tatt endelig stilling til om trasé langs vestsiden blir den endelige løsningen. I det videre planarbeidet søker en å ta størst mulig hensyn til eksisterende boligeiendommer. Dok 44/46 Knut Ellingsen, Vestre Sandslimarka 54, 9.mai 2010, Gjelder Sandslimarka, Birkelandsvannet Avsender mener løsningen med å legge banelegemet i plan med Sandslimarka før man går i tunnel under Sandslimarka ikke ivaretar trafikksikkerheten, særlig i retning byen. Avsender påpeker at banen må gå godt under dagens veg i Sandslimarka for å nå tilstrekkelig overdekning til bebyggelse i Vestre Sandslimarka Videre bes det om at det i anleggsperioden bare sprenges på dagtid og at det skytes små salver

16 Avsender mener det er stor nok svingradius i nordenden av Birkelandsvannet og mener området ikke blir brukt for turgåere og badende i dag. Avsender mener det vil kreve betydelige investeringer for at området skal bli et brukbart friareal. For å unngå problemene med holdeplass under bakkenivå på Sandsli, tunnel under Sandslimarka Sameie og bro/fylling over Birkelandsvannet, foreslås det at Sandsli stasjon legges omtrent i dagens bakkenivå, litt lenger nord enn antydet og at traseen videre legges nordover fra Sandsli stasjon og gjennom eksisterende bussluse før den bøyer av mot sør og følger Ytrebygdsveien mot Birkelandsskiftet. Avsender mener ulempen med en slik løsning blir en ørliten økning i kjøretid, mens det muligens vil gi en stor gevinst i anleggskostnader. Det vil vurderes alternative løsninger i området ved Sandslimarka. Videre planleggingen vil søke å unngå inngrep i Birkelandsvannet, og gi gode løsninger for lokalområdet ved Sandslimarka. Dok 45 Leif Berg, Austre Steinsvikåsen, udatert Det ønskes svar på hva som gjøres for å dokumentere skader som skyldes sprengningsarbeider og hvordan slike skader vil bli kompensert, og hvordan blir beboere hensyntatt og kompensert for støy og støyplager i konstruksjonsperioden. Avsender mener at det i forelagte plandokumenter er lagt for stor vekt på å unngå inngrep i golfbanen og at hensynet til boliger er kommet i andre rekke. Avsender påpeker videre at de alternative traseene som er skapt for å unngå golfbanen avstedkommer store bekymringer hos berørte beboere. Støy i anleggs- og driftsfasen vil bli håndtert gjennom reguleringsplan med bestemmelser. Reguleringsbestemmelsene vil fastsette støygrenser for anleggsarbeid og stille krav om eventuelle skjermingstiltak, også i anleggsperioden. I det videre planarbeidet vil alternative løsningen for Bybanen i Steinsviken- området bli vurdert. Dok 47 Birkeland Hagesenter AS, 10. mai 2010: Gjelder trasé i nordenden av Birkelandsvatnet: Avsender eier tomten der hagesenteret Plantasjen ligger. At det oppmeldte planområdet nord for Birkelandsvatnet er så bredt tolkes som at det er stor usikkerhet rundt valg av trasé i dette området. Avsender gir informasjon om at tomten ikke har offentlig vann og kloakk, at det er vanskelig grunnforhold med en bygningsmasse som står delvis på peler, at det renner en bekk under området mot Birkelandsvatnet og at fjellsiden mot Sandsli har mye løst fjell der en del er sikret. Det blir problematisert at en tunnel under hagesenteret kan føre til at: privat vannforsyning fra borehull blir ødelagt, pelingen under bygningene blir skadet, rørene for bekken under tomten bryter sammen, at det raser fra fjellsiden mot Sandsli

17 Dersom banen blir lagt i en daglinje mellom Birkelandsvatnet og parkeringsplassen ved Plantasjen, blir det fremholdt at det kan oppstå en utglidning i fyllingen mot vannet. Den beste løsningen vil være å føre banen over Birkelandsvatnet i bro, slik at det er mulig å beholde strandsonen fri for inngrep. I strandsonen er det mye fugleliv, noe som bør utredes nærmere før det velges trasé i dette området. Hagesenteret har tidligere erfart stor reduksjon i omsetning ved stengning av Ytrebygdsvegen og ber om denne veien holdes åpen i anleggsperioden og at en eventuell stengning blir gjort i senterets lavsesong som er fra medio september til medio november og fra januar til februar. Ulike traseer vil bli utredet forbi nordenden av Birkelandsvannet. Her er et komplisert parti for Bybanen, med kryssing av dalføret med vassdrag, 300KV kraftledning, Ytrebygdsvegen og fremtidig Ringveg vest (3. byggetrinn) som må veies mot hverandre. I prosessen er det naturlig å ha kontakt med grunneiere for å tilpasse anlegget til lokale forhold. Dok 50 Feråsen Borettslag gnr 34 bnr 342, ved Terje Broch, 4. mai 2010: Gjelder trasé ved Sandslivegen: Avsender gir sin tilslutning til det anbefalte traséalternativet. Det fremholdes som ønskelig å beholde et sikkert og trygt nærmiljø for barn som aktivt benytter nærområdene i lek og fritid. Det tas til etterretning at avsender ønsker å beholde et trygt nærmiljø også ved eventuelle justeringer av linjen i det videre planarbeidet. Dok 51 Fana golfklubb Bergen, 8. mai 2010: Gjelder trasé ved golfbanen i Steinsviken: Avsender beskriver hvordan traséalternativene B og E (og dermed det anbefalte BA) vil kunne komme i konflikt med hull 3 og 4 og slik ødelegge den eneste 18- hulls golfbanen i Bergen kommune. Det blir bedt om at det letes etter en trasé som ikke er i konflikt med golfbanen. Det vil i det videre planarbeidet søkes etter en linjefremføring som gjør det mulig å beholde golfbanen som en 18- hulls bane. Dok 53 Nils Atterås, gnr 39 bnr 476, mottatt 12. mai 2010: Gjelder trasé ved Steinsvikskrenten: Avsender viser til godkjent reguleringsplan for utbygging av 33 boenheter i Steinsvikkrenten og ber om at fremføring av bybane tar hensyn til dette. Det vil bli lagt stor vekt på å regulere en bybanetrasé som ikke er til hinder for en utbygging slik det er regulert for i Steinsvikskrenten. Dersom dette ikke lar seg gjøre blir det tatt direkte kontakt med berørte grunneiere

18 Dok 58 Georg Bye-Pedersen, gnr 39 bnr 476, mottatt 12. mai 2010: Gjelder trasé ved Sandslimarka: Avsender uttaler at bybanen må krysse under Sandslimarka slik at bilende, syklende og gående kan bruke veien som i dag. Det blir fremholdt at det må være mulig å finne gode løsninger på en dyptliggende holdeplass øst for Sandslimarka I den videre planleggingen vil det bli utredet løsninger for trasé fra Feråsen til Ytrebygdsvegen som i minst mulig grad er i konflikt med eksisterende boligeiendommer. Det vil bli utredet lavereliggende trasé som krysser under Sandslimarka og det vil bli vurdert linjer lenger nord på Sandsli. Reguleringsplanen for Bybanen skal både beregne fremtidig støynivå og nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer for den nærliggende bebyggelsen. Reguleringsbestemmelsene vil klargjøre hvordan gjeldende støyanbefalinger skal tilfredsstilles. Dok 61 Thomas Talhaug, Austre Steinsvikåsen 4, udatert: Trasévalg Råstøl - Sandsli Kryssing over Steinsviken Det påpekes manglende omtale av vanskeligheter med stigningsgrad og overdekning i samlerapporten for det valgte alternativ gjennom Steinsviken. Når det gjelder alternativ utforming med bro over Steinsviken viser avsender til samlerapporten og er uenig i at en bro over Steinsviken kan utformes på en måte som gir liten negativ konsekvens. Avsender påpeker at brokonstruksjonen m/støyskjerming vil være visuelt ødeleggende for beboere i Steinsvikåsen og Steinsvikskrenten og at tiltaket vil gi støy og tung trafikk i anleggsperioden. Avsender refererer til kapittel 5.7 i Planprogram for reguleringsplan og stiller spørsmålstegn ved om en bro over Steinsviken vil bryte med strategien om å ikke bebygge flere høydedrag uten at dette gjøres svært bevisst og i utgangspunktet underordner seg åser og koller med silhuetter og randsoner. Det uttrykkes bekymring for sikkerheten for barn som leker i området både i bygge- og driftsfasen, og mener det vil være spesielt utfordrende i dette området. Det vises til lekeplass i Austre Steinsvikåsen som er lokalisert nært et tunnelpåhogg. Alternativ E Avsender mener alternativet med tunnel fra Thunesflaten under Indre Steinsvik og ned mot golfbanen ikke kan avvises på dette tidspunkt. Avsender vurderer at alternativ E har flere fordeler trafikksikkerhetsmessig. Thunesflaten er blant annet et populært lekeområde for barn, særlig vinterstid og med alternativ E vil en krysning av bybanetraseen unngås. Avsender mener alternativ E også gir en friere planlegging av innkjøring til skole og eventuelt andre nye bygg. Avsender ønsker alternativ E frem til golfbanen, og den anbefalte traséen BA videre til Bergen lufthavn

19 Den viste løsningen med bro over Steinsviken vil være et dominerende innslag i landskapet. Det er sannsynlig at tiltaket vil få større negativ konsekvens enn det som er angitt i samlerapporten. I det videre planarbeidet vil det søkes etter en bybanelinje som er bedre tilpasset landskapet i dette området. Det forutsettes at anlegget vil bli forsvarlig sikret i anleggsperioden. Det vil bli utarbeidet reguleringsbestemmelser for anleggsperioden med hensyn til støy og arbeidstid på anlegget. Målsettingene til bybanen er at den skal være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet, samt ha holdeplasser med god tilgjengelighet. Alternativ E vil gi en holdeplass som ikke synes og en holdeplass 5-6 meter ned i terrenget vil gi en rampe på 120 meter for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Det er grunn til å anta at en bane parallelt med veien gir bedre utbyggingsmuligheter da den ikke deler opp området. Parallellføring av veg og bane kan gi bedre trafikksikkerhet ved et mer oversiktlig trafikkbilde og samordnte krysningsmuligheter. Dok 62 Jorunn og Roar Helleve Haugland, Sandslimarka 231, 16. mai 2010 Gjelder trasé ved Sandslimarka: Avsender uttrykker frykt for at den anbefalte banetraseen vil forringe bokvaliteten når det gjelder støy, utsikt og mindre sikre lekeområder. Det blir uttalt at den viste holdeplassen Feråsen bør flyttes nord for Statoil og legges l tilknytning til Sandslihallen og Skranevatnet skole. Med en slik plassering vil avstanden til Statoil være den samme som i anbefalt forslag og samtidig blir Bybanen integrert i lokalmiljøet. Avsender anbefaler å legge traseen lenger nord slik at den går nord for Statoil og gjennom dagens buss- sluse ved Sandslihovden. Dette tillater at stoppene i Feråsen og Sandslimarka kan erstattes med én holdeplass nord i Sandslimarka. Et slikt stopp kan gi en god betjening av Sandsli vest for Statoil. Det blir også uttalt at dersom det blir holdt fast ved den anbefalte traseen, bør den legges i en lengre tunnelstrekning inn mot holdeplassen ved Sandslimarka. Dette kan gi en landskapsmessig bedre løsning og en sikrere situasjon rundt et grøntdrag som krysser banen. I den videre planleggingen vil det bli utredet løsninger for trasé fra Feråsen til Ytrebygdsvegen som i minst mulig grad går på bekostning av bokvaliteter for de berørte boligene. I planarbeidet vil det bli beregnet fremtidig støynivå og utredet nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer for nærliggende boliger. Reguleringsbestemmelsene vil klargjøre hvordan gjeldende støyanbefalinger skal tilfredsstilles. Det vil bli utredet linjealternativer lenger nord på Sandsli. For den anbefalte traseen gjennom sentrale deler av Sandsli, vil det bli utredet en dypereliggende trasé som gjør det mulig å krysse det omtalte grøntdraget i tunnel. Dok 63 Ragnhild Tombre Pettersen, Vestre Sandslimarka 52, 15. mai

20 Avsender bor i Sandslimarka rett over planlagt tunnelpåslag og uttrykker bekymring for støy og sjenanse under anleggsperioden og drift. Det bes om at tilfredsstillende støyskjerming langs utsatte steder og at sprengningsarbeid foregår på dagtid innenfor normal arbeidstid. Det opplyses om at det eksisterer mange snarveier fra Sandslihaugen og begynnelsen av Sandslimarka opp mot Sandsli sluse. Avsender mener boliger, forretnings- og kontorbygg fra Sandslihaugen og langs hele Sandslimarka vil kunne bli betjent med et stopp lengre nord, og der traseen går gjennom Sandsli sluse. I videre utredningsarbeid skal det beregnes fremtidig støynivå og nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer for nærliggende bebyggelse. Det vil bli utformet reguleringsbestemmelser som klargjør hvordan gjeldende støyanbefalinger skal tilfredsstilles. Det vil også bli vurdert å utarbeide reguleringsbestemmelser for anleggsperioden med hensyn til støy og arbeidstid på anlegget. I den videre planleggingen vil det bli utredet løsninger for trasé fra Feråsen til Ytrebygdsvegen for å belaste eksisterende boliger i minst mulig grad. Det vil bli utredet traseer lenger nord på Sandsli. Dok 64 Bjørn Smestad, Steinsvikvegen 153, gnr 39 bnr 8, 16. mai 2010: Gjelder trasé ved Steinsviken: Avsender har meldt oppstart av et reguleringsarbeid for å legge til rette for utbygging for boligformål. Den aktuelle eiendommen blir berørt av alternativ B, E og også av et tredje alternativ som er blitt presentert i samtale med prosjektledelsen for planarbeidet for bybanetrasé fra Rådal til Flesland. Det blir fremholdt at alternativ B er best for avsenders utbyggingsplaner og at denne traseen har god landskapstilpasning, men er i konflikt med to hull på golfbanen. Hensynet til golfbanen bør ikke vektlegges for tungt da det foreligger planer for å bygge en komplett 18- hulls golfbane på sørsiden av Flyplassvegen. Det er flere svakheter ved den delen av golfbanen som ligger nord for Flyplassvegen. Disse er knyttet til lange avstander og terreng som er for kupert og at flere av hullene er i strid med sikkerhetsanbefalinger for golfbaner. Det vil være samfunnsøkonomisk galt å velge en kostbar lang bro for å verne en lite hensiktsmessig golfbane. Alternativ E vurderes av avsender som svært uheldig. Det reduserer utbyggingsmulighetene i vesentlig grad ved at det deler eiendommen visuelt og landskapsestetisk. Et tredje alternativ som er blitt beskrevet for avsender blir i det følgende kalt trasé på viadukt. Dette alternativet vil gi en vesentlig reduksjon i utbyggingsmulighetene på angjeldende eiendom og skaper tekniske utfordringer med veiutløsning til tomter som ligger i bratt terreng. Det bes om at det blir vurdert atkomstløsninger til nye boliger i området og at det vurderes en tunnelutforming som legger til rette for utbygging, eventuelt over tunnelen. Det blir også bedt om at det i det videre planarbeidet vurderes muligheter for å gjennomføre utbygging av bane samtidig med tilrettelegging av boligtomter. Avsender minner om at det vil bli behov for støyskjerming for både eksisterende og nye hus som blir liggende nært skinnegangen og mener at tiltakshaver for Bybanen må ta ansvar for dette

21 Til slutt blir det bedt om dialog med bybaneprosjektet og løpende informasjon om fremdriften i dette. I videre utredningsarbeidet vil det bli vurdert hvordan en bybanetrasé gjennom Steinsviken så langt det er mulig kan hensynta etablert golfbane, eksisterende boliger og potensielle boligtomter. Det vil også bli utredet om det er mulig at banetraseen planlegges slik at den kan samordnes met et eventuelt boligprosjekt i området. I planarbeidet vil det bli beregnet fremtidig støynivå og utredet nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer for nærliggende boliger. Reguleringsbestemmelsene vil klargjøre hvordan gjeldende støyanbefalinger skal tilfredsstilles. Avsender vil få anledning til dialog underveis i det videre planarbeidet. Dok 65 Sandslihaugen Borettslag ved Edgar Waag, 16. mai 2010: Gjelder trasé ved Sandslimarka: Avsender mener at bybanelinjen ved Sandslimarka bør legges i en lang tunnel med holdeplass under jorden og avviser problemstillingene rundt en underjordisk holdeplass som at den krever tilsyn og heis for bevegelseshemmede. Bybanen bør få en trasé lenger nord i Sandslimarka nært fremtidige arbeidsplasskonsentrasjoner med mange potensielle fremtidige reisende. Det vil være gunstig for trafikksikkerheten i Sandslimarka om bedrifter nord i Sandslimarka får en god kollektivbetjening og i mindre grad velger å bruke bil til arbeid. Avsender fremholder at det er liten grunn til å vektlegge at banen og holdeplassen på Sandsli skal ligge nært eksisterende videregående skole med elever som i hovedsak kommer fra Sandsli, Søreide, Hjellestad og Milde eller nært bedrifter som Odfjell Drilling og NextGenTel der mange av arbeidstagerne bor i Sandsli og nærområder. I reguleringsarbeidet vil det bli utredet ulike linjer over Sandsli for å sikre best mulig tilpasning til området og de reisende her. Sør på Sandsli ligger en viktig arbeidsplasskonsentrasjon og en videregående skole. I tillegg til eksisterende virksomheter, kan det her skje en utvikling i fremtiden som tilsier at det er viktig å gi dette området en så god banebetjening som mulig. Dok 66 Aberdeen Property Investors ved Opus Bergen AS, gnr 114 bnr 209, 11. mai 2010: Gjelder utforming av holdeplass ved Kokstad/ Ytrebygdsvegen Avsender er positiv til valgt bybanetrasé og ber om tett samarbeid for utforming av forbindelse mellom kokstadvegen og bybanestopp i Ytrebygdsvegen

22 Det vil bli lagt opp til et tett samarbeid med grunneiere og utbyggere i nærheten av planlagte bybanestopp, så langt dette lar seg gjøre innenfor den planlagt fremdriftsplanen for planarbeidet. Dok 68 Sandslimarka Sameie ved Carl A Harbitz- Rasmussen, 7. mai 2010 Gjelder trasé ved Sandslimarka: Avsender understreker at Sandslimarka er en skolevei og at det vil være trafikkfarlig å la banen krysse denne veien i plan for å gå i tunnel like vest for veien. Den anbefalte løsningen for banetrasé vil gi støyulemper for boligene øst i Sandslimarka. Det blir etterlyst en utredning av støynivåer ved banen med beskrivelse av skjermingstiltak. Det blir vist til et informasjonsmøte der det ble drøftet en løsning med banekryssing under Sandslimarka. Avsender uttaler at dette trolig vil redusere støyproblemene og bør vurderes. Det blir uttrykt bekymring for skader på hus ved anleggelse av tunnel like under bebyggelsen. Avsender forutsetter at det blir foretatt geologisk undersøkelser før slike arbeider settes i gang. Det anbefalte alternativet synes, etter avsenders vurdering, å prioritere økonomi og infrastruktur fremfor gode og trygge bomiljøer. Avsender krever at alt sprengningsarbeid må skje innenfor normal arbeidstid på hverdager og at det ikke tillates nattarbeid som medfører støy. Det blir presentert et alternativ og bedt om at det utredes, nemlig i en lang tunnel lenger nord som kan gå gjennom buss- slusen på Sandsli før den svinger mot Kokstad. En slik linje vil berøre færre boliger, ivareta trafikksikkerhet på en bedre måte og ha mindre støyproblemer. Dette alternative vil også løse utfordringene medat banen skal gå under høyspentledningene og så til et høyereliggende stopp ved Kokstad. Holdeplassen som var vist i planprogrammet var problematisk for trafikksikkerheten. Det vil bli lagt vekt på å finne en god løsning for holdeplass for den vestre delen av Sandsli i det videre planarbeidet. I planarbeidet vil det bli utført støyberegninger og vurdert skjermingstiltak. I det videre arbeidet vil det bli foretatt vurderinger innenfor geoteknikk og ingeniørgeologi. Mer detaljerte undersøkelser av anleggssteder vil bli gjort senere i prosjektering og deretter også ved gjennomføring av fjellanlegg. Hovedmålsettingen med forslaget om en holdeplass like øst for Sandslimarka var å finne en holdeplasslokalisering som kunne betjene eksisterende bolig- og næringskonsentrasjoner på Sandsli og samtidig ligge nært gode utviklingsområder. I reguleringsbestemmelsene som skal utarbeides vil det klarlegges hvilket regelverk som skal gjelde for anleggsarbeidene. Det vil i det videre planarbeidet bli utredet alternativer som går lenger nord på Sandsli

23 Dok 72 FAU Skranevatnet skole ved Christian Høy Müller, 16. mai 2010: Gjelder trasé fra golfbanen til Birkelandsvatnet: Avsenderen støtter anbefalt trasé fra golfbanen til Sandslivegen. Det blir derimot påpekt at den anbefalte løsningen er uheldig for tur- og lekeområder der den går i dagen nord for bebyggelsen i Sandslimarka og at det er vist en trafikkfarlig løsning der banen skal krysse Sandslimarka i plan og med en holdeplass like øst for veien og en tunnelåpning rett vest for veien. Det blir også påpekt at linjealternativene C og D vil være i konflikt med skolevei, fotballbane og tur- og lekeområder. Gjennom de sentrale delen av Sandsli går den anbefalte traseen over ubebygde områder som forventes å bli utbygd i fremtiden. Arealene er i kommuneplanen avsatt til næringsbebyggelse og er under regulering. I det videre planarbeidet vil det søkes å finne en sikkerhetsmessig god løsning for kryssing av Sandslimarka. Dok 74 Anne-Sofie Hoff Eknes og Erik Eknes, Steinsvikvegen 204, 5251 Søreidgrend, gnr 39 bnr 25 og 331, 13. mai 2010: Gjelder trasé ved Steinsvikskrenten: Avsender eier et hus fra 1923 som ligger på leire og morenemasser og er bekymret for skader på hus og eiendom ved tunnelarbeider. Det vises til at det oppstod skader på husets grunnmur under arbeid på en kloakktunnel i årene. Det blir vist til at det i møte i Ytrebygda bydelsstyre ble vist et traséforslag med tunnel under Steinsvikskrenten og bro over Steinsvikveien til Steinsvikåsen der tunnelutløpet kom ut på avsenders eiendom. Det blir kommentert som underlig at tilsvarende illustrasjon ikke ble vist på informasjonsmøte i Ytrebygda kultursenter, selv om dette er noe som berører Steinsvikområdet spesielt. Den aktuelle tegningen er heller ikke blant de offisielle tegningene som er tilgjengelige hos kommunen. Den anbefalte traseen vil medføre en meget dominerende brokonstruksjon over Steinsvikvegen og en tunnel gjennom Steinsvikskrenten i et område med dårlige grunnforhold og lite overdekning på grunn av løsmasser. En slik trasé vil med stor sannsynlighet gi vesentlige skader på avsenders eiendom. Det oppfattes som urimelig at et snart 100 år gammelt hus skal vike for Bybanen i et område hvor det er tillatt nybygging av boliger og anleggelse av golfbane etter at det var fattet en prinsippbeslutning om Bybane til Flesland. Det blir hevdet at, når det gjelder Steinsvikområdet, er fagnotatet om kulturminner og kulturmiljø svært mangelfullt i forhold til andre områder som Liland. På den bakgrunn er det grunn til å tro at kulturminner i Steinsvikområdet ikke er godt nok ivaretatt ved valg av trasé. Til slutt blir det påpekt at i elven nedenfor eiendommen har en hegrekoloni fast tilhold, noe den har hatt i lang tid. Gjennom det videre planarbeidet vil det bli utredet løsninger for banetrasé som så langt det er mulig tar hensyn til eksisterende bebyggelse, landskapsbilde og naturverdier i området. Grunnforhold og geoteknikk vil bli utredet for kritiske tunnelstrekninger