Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 11/15. Behandling av klage på vedtak om deling av eiendommen 11/15 i Hillagurra. Saksfremlegg

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 11/15 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ulrikke Ryen Haakonsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Behandling av klage på vedtak om deling av eiendommen 11/15 i Hillagurra Vedlegg 1 Klage på vedtak om deling av eiendommen 2025/11/15 i Tana kommune 2 Vedtak-11/15 i Hillagurra, søknad om fradeling 3 Klage - avslag på tomt Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune opprettholder sitt vedtak som ble fattet i formannskapsmøte den Det innvilges fradeling til boligformål og delvis næringsvirksomhet. 2. Vegetasjonsbelte ved elvebrinken må sikres. 3. Administrasjonen bes å gå i dialog med søker om plassering av bygning på eiendommen. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Begrunnelse: Tana kommune har et mål om å opprettholde desentralisert boligbygging. Dette er nedfelt i kommuneplanens arealdel som en retningslinje om en lempelig dispensasjonspraksis for boligbygging utenfor sentrumsområdet. I dette tilfelle gjelder det ungdom som vil videreføre familiens reindrift og bosette seg innenfor samme område. Det vil være mulig å oppføre bolig på omsøkte areal uten å komme i konflikt med 100-meters belte for vern av vassdraget.

2 Saksopplysninger Saken gjelder klage på formannskapets vedtak i sak 24/2016 vedrørende fradeling av gbnr. 11/15 i Hillagurra. Følgende saksopplysninger ble fremlagt til møtet i formannskapet den : Saken gjelder søknad om fradeling av parsell fra gbnr. 11/15 i Hillagurra, Tana Kommune. Hjemmelshaver er Marit Smuk Solbakk, og kjøper/ fester er Mai Synnøve Trosten og Ánde N. Utsi. Formålet med fradelingen er areal til boligformål. Omsøkte fradeling er på ca. 8,3 dekar. Store deler av eiendommen består av fulldyrka jord. Området er i kommuneplanens arealdel angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF område) hvor det tillates bygging eller fradeling dersom det skjer i tilknytning til stedbunden næring. Kommuneplanens arealdel har en bestemmelse om at det ikke kan settes i verk tiltak i 100 metersbeltet langs de verna vassdragene før det aktuelle området inngår i en reguleringsplan. I retningslinjene for saksbehandlingen er det presisert at: «Kommunen vil ( ) være svært restriktiv med å gi tillatelser til tiltak i vassdragsbelter generelt, og i de verna vassdragene spesielt. Når det gjelder Tanavassdraget, regnes vassdragsbeltet som partiene mellom elva og hovedveinettet (E6, RV 98, RV 890 og RV 895).» Søker har i brev datert til angitt følgende tilleggsopplysninger: Vårt ønske om å etablere oss i Hillagurra har først og fremst sammenheng med

3 næringstilknytningen til familiens næringsgrunnlag reindrift og dertil familie bedriften Davvi Siida AS som Ande Niillas er medeier i, som er etablert for å øke merverdien av reindriften gjennom turisme og videreforedling av reinkjøtt ( ). LNF- områder i kommuneplanens arealdel er ikke konsekvensutredet. Søknaden har derfor vært sendt på høring. Følgende er bemerket under høringen: Sametinget minner om aktsomhetsplikten jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven). Ut over dette hadde de ingen merknader til saken. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at byggegrensen langs riks- og fylkesveger er 50 meter målt fra midtlinjen av E6. Videre uttaler de at dersom det planlegges å bygge nærmere enn 50 meter må det søkes dispensasjon for bygging innenfor byggegrensen. Fylkesmannen i Finnmark fraråder at det gis samtykke til deling av eiendommen med bakgrunn i at sammenhengende jordbruksareal ikke bør brytes med boligbebyggelse. Videre bemerker fylkesmannen at et fremtidig salg av eiendommen til noen uten tilknytning til området eller landbruk kan føre til konflikter mellom huseier og landbruksvirksomhet (støy, lukt, støv osv.). Fylkesmannen uttaler videre at en fradeling i dette tilfellet vil kunne ha negativ påvirkning på Tanavassdraget. Det omsøkte arealet er også vurdert etter Naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget, jf. Naturmangfoldloven (NML) 8, er basert på informasjon hentet fra fylkesatlas for Finnmark (Nordatlas), Miljødirektoratets naturbasekart og artskart i Artsdatabanken. Det er ikke påvist prioriterte arter, rødlistearter eller spesielt verdifulle naturtyper på omsøkte areal. Arealene vest for omsøkte parsell høstes for jordbruksformål. Boligbebyggelsen som er etablert i området øst for omsøkt parsell inngår ikke i driftsenheter i jordbruket. Området bebos i hovedsak av reindiftsfamilier og arealene øst for omsøkte parsell høstes for reindriftsformål. Søkerne har familie- og yrkestilknytning til reindriften men har ikke siidaandel. Søknaden er innstilt for avslag ved saksbehandlingen etter jordloven. Det ble i 2004 gitt tillatelse til fradeling av den samme parsellen (Journalnr. 2004/ ). Det ble etter det ikke foretatt oppmåling og ikke realisert byggetiltak. Etter det er det reetablert et gårdsbruk i Hillagurra og etterspørselen etter produksjonsarealer er påtagende. De tilstøtende landbruksarealene på begge sider er etter det reetablert for forproduksjon.» I saksfremlegget ble det gjort følgende vurderinger: Den omsøkte delingen kan ikke begrunnes innenfor reglen om stedbunden næring fordi den omhandler bolig. Dersom det fra før var en bolig på parsellen og søknaden gjaldt oppføring av driftsbygning for reindriften så ville søknaden kunne tillates innvilget. Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og / eller anlegg som det av

4 hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. Administrasjonen anser det ikke nødvendig å plassere bolig på omsøkte areal for å utøve reindrift. I dialog med søker har administrasjonen anbefalt å vurdere å søke om fradeling av boligtomt på samme eiendom (gbnr 11/15) nord og øst for det omsøkte, nord for E6. Der er det tidligere tillatt fradelt boligtomt. En søknad der vil heller ikke være i strid med jordbruksbruksinteressene. En fradeling som omsøkt vil erfaringsmessig, dersom jordbruksvirksomheten i området blir mer intensiv, lett kunne føre til konflikter mellom formålene bolig og landbruksvirksomhet. Kommunen er i sin vurdering også bundet av kommuneplanens arealdel der det fremgår at: «Kommunen tillater i utgangspunktet ikke bygging eller fradeling i 100 metersbeltet langs vassdrag. I praksis vil dette i de fleste tilfeller innebære at det ikke tillates tiltak mellom E6/ riksveiene og Tanaelva». Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av området etter Naturmangfoldloven er rimelig godt, selv om det ikke er utført naturtypekartlegging på det konkrete arealet. Store deler av det er tidligere dyrket mark. Fradeling som omsøkt med etterfølgende utbygging, vil ikke påvirke økosystemet arealet er en del av, jf. NML 10». Rådmannens forslag til vedtak var følgende: «Tana kommune gir ikke tillatelse til fradeling som omsøkt. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommuneplanens arealdel jf. plan- og bygningsloven 1-6». Begrunnelse I henhold til kommuneplanens arealdel tillater kommunen i utgangspunktet ikke bygging eller fradeling i 100 metersbeltet langs vassdrag. I praksis vil dette i de fleste tilfeller innebære at det ikke tillates tiltak mellom E6/ riksveiene og Tanaelva. Det er ikke hensiktsmessig å dele fradele boligtomt på en landbrukseiendom. Boligtomt på landbrukseiendom vil på sikt lett kunne føre til konflikter mellom boligeier og landbruksvirksomheten med hensyn til støy, lukt, støv osv. Videre er det gjort en landbruksfaglig vurdering etter jordloven som har vist at det ikke er hensiktsmessig å tillate fradelingen.» Formannskapet vedtok følgende i møte : «1. Det innvilges fradeling til boligformål og delvis næringsvirksomhet. 2. Vegetasjonsbelte ved elvebrinken må sikres. 3. Administrasjonen bes å gå i dialog med søker om plassering av bygning på eiendommen».

5 Kommunen har senere mottatt klage fra Fylkesmannen i Finnmark i brev datert hvor Fylkesmannen ber kommunen omgjøre sitt vedtak. Klagen er mottatt rettidig. Anførslene i klagen gjengis nedenfor i forbindelse med vurderingene. Søker ble underrettet om den innkomne klagen i brev av og ble gitt anledning til å komme med merknader. Merknader ble innsendt Fylkesmannen gikk også imot en innvilgelse av søknaden i sin høringsuttalelse av 3. mars 2016 ved forrige behandling. Fylkesmannen skrev da at oppsplitting av sammenhengende jordbruksarealer ikke er ønskelig, i tillegg til av boligeiendommer tett inntil jordbruksarealer er en kjent kilde til nabokonflikter i Norge (mht til støv, støy og lukt). Vurdering Fylkesmannen i Finnmark anfører følgende i klagen: Rådmannen har ikke vurdert om vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt i sin saksutredning, men innstiller på avslag med hjemmel i kommuneplanens arealdel, jf. pbl 1-6. Formannskapet sitt vedtak av innstiller til en innvilgelse av søknaden. Formannskapet har ikke begrunnet sin avgjørelse, og heller ikke vurdert om vilkårene i pbl 19-2 er oppfylt. Fylkesmannen viser også til det nyeste jordvernbrevet fra Regjeringen, datert 8. mars 2016, hvor det står at Stortinget har fastsatt et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 dekar. Målet skal nås gradvis innen Det presiseres i samme brev at kommunen har et ansvar for å følge opp dette. Det settes krav til gode kommunale planer og kvalitet i arbeidet med saker etter plan- og bygningsloven og jordloven. Søker anfører følgende i sine merknader til klagen Vår familie har reindriftsnæringstilknytning, en næring hvor vi per i dag allerede er registrert som selvstendig næringsdrivende med reindrift som næringsgrunnlag, og vi vil satse på dette som vår fremtidige næring. Formannskapet gjorde sine vurderinger at arealet har ikke vært brukt til landbruksformål på 40 år, og vår viten er at området var i den tid Ande Niillas sin oldefar eide området til bruk som beite for hest, noe som ble avviklet på begynnelsen av 1960 årene. Siden da har det ikke vært høstet noe fra dette jordstykket til landbruksformål. Planutvalget gjennom sin helhetlig vurdering så ikke at fradeling vil utgjøre vesentlige ulemper for jordbruket i området. Fylkesmannen har også lagt til grunn den anbefaling rådmannen ved administrasjonen har vært i dialog med ved å anbefale fradeling, nord og øst for det omsøkte, nord for E6. Plasseringen der i dette området sør for foreldrene til Ande Niillas er ikke særlig godt egnet til boligformål pga mangel av vanntilgang, og alltid plage med overvann om våren. Dette er for foreldrene til Ande Niillas forebygget gjennom grøfting rundt tomta, men dette vil ikke etter anbefaling fra kyndige fungere for området rådmannen peker på som alternativ tomt.

6 Fylkesmannens klage er begrunnet med jordvern, og vi ber kommunen særlig vektlegge reindriftsmessige behov i saken, og gjøre vurderinger om det ikke gjennom reindriftsnæringens interesser skal foreligger særlige grunner til at man kan gjøre dispensasjonsvedtak fra de forelagte bestemmelser som legges som argument for avslag. Søker henviser videre til Reindriftslovens 21. Rett til husvære, buer o.l. En reindriftsutøver har adgang til mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette av jordskifteretten. I vårt tilfelle ligger begrepet rasjonell utøvelse nettopp det å kunne etablere oss nært tilgang til vinterområde, tilgang til etablert infrastruktur knyttet til familie bedriften Davvi Siida, og reindriften. (utdrag fra søkers brev datert ) Rådmannen bemerker følgende: Området er i kommuneplanens arealdel angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF område) hvor det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. Søker har i brev datert til angitt følgende tilleggsopplysninger: Vårt ønske om å etablere oss i Hillagurra har først og fremst sammenheng med næringstilknytningen til familiens næringsgrunnlag reindrift og dertil familie bedriften Davvi Siida AS som Ande Niillas er medeier i, som er etablert for å øke merverdien av reindriften gjennom turisme og videreforedling av reinkjøtt ( ). Rådmannen har tidligere vurdert søkers tilleggsopplysninger ditt hen at delingen ikke kan begrunnes innenfor regelen om stedbunden næring fordi den omhandler bolig. Dersom det fra før var en bolig på parsellen og søknaden gjaldt oppføring av driftsbygning for reindriften så ville søknaden kunne tillates innvilget. Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og / eller anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. Søknaden vil som Fylkesmannen anfører derfor være avhengig av en dispensasjon etter plan- og bygningslovens I loven fremgår det at Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden jf. pbl 19-2.

7 Søknaden har tidligere blitt behandlet etter jordloven. Administrasjonen anbefalte avslag på søknaden med hjemmel i Lov om jord (jordloven) 9. Begrunnelsen for vedtaket var som følger: Tiltaket vil føre til omdisponering av dyrkbar jord. Ved deling av eiendommen til boligformål vil det ikke være mulig å tilbakeføre arealet til landbruk. Selv om samfunnsinteresse taler for omdisponering med tanke på bosetting, vil dette være uheldig for de arealene som dyrkes rundt omsøkt deling. Etablering av boligtomt er til hinder for at arealene i fremtiden kan slås sammen og drives i ett med tanke på fremtidig generasjoners behov for landbruksarealer. Driften på landbruksarealene vil gi miljømessig ulempe for eiere av boligen, samt en driftsmessig ulempe for de som driver med landbruket i området. Det gis ikke tillatelse til omdisponering av landbruksjord. Ved en dispensasjon i dette tilfellet måtte bestemmelsene det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt. I PBL 1-1 står det følgende: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Området er avsatt til LNF- formål, og de generelle hensyn bak formålsbestemmelsen er å fremme og legge til rette for landbruksproduksjon. Tiltaket vil føre til omdisponering av dyrkbar jord, som i liten grad er ønskelig i et slikt omfang. Kommunen skal ikke gi dispensasjon for et tiltak der tiltaket medfører en vesentlig tilsidesettelse av de hensyn som kommuneplanens arealdel skal ivareta. Formannskapet vedtok den en tillatelse til fradeling etter jordloven. Dette vedtaket er ikke påklaget av Fylkesmannen. Søker opplyser i sitt brev datert at familien er registrert som selvstendig næringsdrivende, og at reindrifta er deres primære næringsgrunnlag. Til tross for at søker ikke har siidaandel har de sterk tilknytning til reindrifta. Søkes opplyser om at de ønsker å etablere seg i nærheten av vinterbeiteområde for rein, og i nærheten av sin familie for å kunne ta del i familiebedriften Davvi Siida. Søker har videre referert til Reindriftslovens 21- rett til husvære, buer o.l. Kommunen har vært i dialog med søker om alternativ tomt, og er positivt innstilt til at søker skal få bosette seg i område. Omsøkte tomt ansees som lite egnet, og vil stride mot kommuneplanens arealdel. På den annen side har ikke omsøkte tomt blitt benyttet til landbruk på om lag 40 år, med bakgrunn i kvaliteten på jordstykket. En fradeling vil ikke nødvendigvis føre til konsekvenser for nåværende landbruk, men vil beslaglegges for en eventuell framtidig landbruksdrift. Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Rådmannen kan ved hjelp av NVE sine kartløsninger ikke se at omsøkte område ligger innenfor fare- eller risikoområder for flom, skred, steinsprang eller kvikkleire. Det er ikke påvist prioriterte arter, rødlistearter eller spesielt verdifulle naturtyper på omsøkte areal jf. naturmangfoldloven (NML) 8. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget er godt og at det derfor ikke er nødvendig å legge NML 9 føre-var-prinsippet til grunn. Rådmannen konkluderer med at naturmangfoldloven ikke er til hinder for en tillatelse til fradeling i dette tilfellet. Når det gjelder tilgjengelighet så har søker vedlagt dokumentasjon på avkjørselstillatelse, rådmannen mener i denne saken at det likevel er en uheldig plassering av boligtomt. Med bakgrunn i søkers argumenter om å etablere seg i Hillagurra på grunn av tilknytning til reindrifta, mener kommunen det vil være mer hensiktsmessig med etablering av

8 boligtomt på motsatt av E6. Her vil søker kunne ha en tryggere adkomst med nyttekjøretøy for adkomst til sitt reinbeitedistrikt. Dersom formannskapet opprettholder sitt vedtak av vil klagen videresendes til Fylkesmannen i Finnmark for behandling. Med bakgrunn i klagen fra Fylkesmannen i Finnmark fremlegger rådmannen følgende alternativ til vedtak: Tana kommune omgjør sitt vedtak av , saksnr. 24/2016 og avslår søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt i Hillagurra på gbnr. 11/15. Begrunnelse: Den omsøkte fradelingen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF - område) der det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. Fradeling til boligformål vil føre til omdisponering av dyrbar jord, i tillegg vil fradeling i 100- meters belte til Tanavassdraget virke privatiserende og være negativt for eksisterende brukere av området, natur- og friluftslivsinteressene. Kommunen finner ingen særlige grunner etter plan- og bygningslovens 19-2 som kan gi grunnlag for å innvilge søknad om dispensasjon.