Metode. Om intervjuundersøkelsen

Transkript

1 Torer F. Berg 97 endringen i plan- og bygningsloven og ansvarsrollene Hva med makt og styring? Seminar NFR 14. juni 2004 Fører endringer i plan- og bygningsloven til nye og/eller endrede roller for BAE-næringen i byggeprosessen? Fokus har startet gjennom ansvarlig søkerrollen, da vi gjennom studie av den vil se hvordan den er blitt formet og plassen søkeren har fått i prosjektene. Videre har vi sett på rolle- og ansvarsfordeling mellom aktørene i prosjektene Om tradisjonelle kontraktuelle forhold forsterkes eller svekkes Metode Litteraturstudium, studier av pågående arbeider, registrering av debatten, endringer i lov, forskrift og veiledninger m.m. Kvalitativ undersøkelse i 8 store prosjekter spredt over landet + 6 små prosjekter i Østlandsområdet Kvantitativ landsomfattende undersøkelse Samspill/samarbeid med andre evalueringsprosjekter både ved og utenfor Byggforsk De aktive medarbeiderne har vært Siv.ark. Kikkan Landstad, Cand.jur. Emilie Stang og MSc. Torer F. Berg Om intervjuundersøkelsen Lokalisering/Prosjekt Entrepriseform Byggherre Arkitektkontorets Entreprenør beliggenhet Oslo / Sykehjem Totalentreprise Kommune Oslo Riksentreprenør Landkommune Vestlandet / Sykehjem Hovedentreprise Kommune Småby Vestlandet Riksentreprenør Mindre bykommune Østlandet / Sykehjem Hovedentreprise Kommune By Østlandet Lokal entreprenør Bykommune Nord-Norge / Hotell Totalentreprise Privat/Flergangs. By Østlandet Riksentreprenør Mindre bykommune Nord-Norge / Bo og Byggherrestyrt delt Kommune By Nord-Norge Lokal entreprenør Servicesenter Mindre bykommune Østlandet / Forretning og Totalentreprise Privat/Flergangs. Landkommune Riksentreprenør bolig Østlandet Bykommune Vestlandet / Fabrikk og kontorbygg Hovedentreprise Privat/Engangs By Vestlandet Riksentreprenør Kommune ved storby / Forretningsbygg Totalentreprise Privat/Flergangs Oslo Riksentreprenør Kommune ved storby / Småhus Landkommune Østlandet / Småhus Bykommune Vestlandet / Småhus Kommene ved storby / Småhus Landkommune Østlandet / Småhus Landkommune Østlandet / Småhus

2 Om spørreskjemaundersøkelsen Organisasjon Samlet antall bedrifter Antall trukket ut NPA Ca RIF* EBA** Boligpr NRL NELFO NVEF Sum brutto utvalg 730 Returnert pga. feil adresse o.l. 8 Korrigert bruttoutvalg 722 Mottatte svar 137 Samlet svarandel 19% Hvorfor ansvars- og rollereform Ot.prp. Nr 39 ( ) De nye ansvarsregler er forutsatt å kunne samsvare med de privatrettslige kontraktsforhold. Ansvaret i seg selv foreslås lagt om til et forhold mellom myndigheter og de utøvende i prosessen, og i mindre grad gjennom tiltakshaver (som blir den nye betegnelsen på byggherren). De enkelte deler av prosjekteringen skal forestås av en ansvarlig prosjekterende. Ved delt ansvarsrett skal (ansvarlig) søker ha ansvaret for koordineringen Et hovedprinsipp som er lagt til grunn ved utformingen av de nye ansvarsreglene er at ansvar skal legges hos den som har reell mulighet til å påse at feil ikke oppstår. Hvordan ansvars- og rollereform (Plan- og bygningsloven) 93b. Ansvarlig søker og prosjekterende 1. Søknad for ethvert tiltak etter 93 skal forestås av en ansvarlig søker som skal være et bindeledd mellom de ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende, ansvarlig kontrollerende, tiltakshaver og kommunen. Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles, hvis ikke annet fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker. 2. Der ansvaret for prosjekteringen, utførelsen eller kontrollen er oppdelt, skal ansvarlig søker samordne søknaden og påse at alle oppgaver er dekket med ansvar og bekrefte dette skriftlig i søknaden. Hver enkelt har da ansvaret for innholdet av sin del. Ansvarsoppdelingen må gå tydelig frem av søknaden. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett 8. Tilleggskrav for de enkelte funksjonene 1. Ansvarlig søker skal ha system for: a. samordning av oppgaver innen prosjektering og tilrettelegging for prosjekteringskontroll b. å sikre at søknad inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltak oppfyller krav i plan- og bygningslovgivningen, herunder kontrollplan for prosjekteringen c. samordning av oppgaver innen utførelse og tilrettelegging for kontroll av utførelsen d. å sikre at krav til tiltak som er spesifisert i grunnlagsmaterialet for igangsettingstillatelse blir ivaretatt i de enkelte utførelsesoppgaver.

3 NS8401 Alminnelig bestemmelser for prosjekteringsoppdrag 1. Formål og anvendelse Standarden har til formål å regulere kontraktsforhold mellom en oppdragsgiver og arkitekt, rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag innenfor bygg og anlegg, herunder oppfølging av prosjekteringen i bygge- og reklamasjonsfasen. 8.1 Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak. Den prosjekterende skal utføre oppdraget i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og enkeltvedtak. Han skal i samråd med oppdragsgiver holde nødvendig kontakt med offentlige myndigheter og bistå med å hente inn nødvendige tillatelser 1995-reformen (iverksatt i 1997) begynner å finne sin form Ansvarlig søker er på plass De øvrige ansvarlig rollene er også på plass Ansvarlig samordner er ute Hvem styrer prosjektene Utrede behov Bruker / Marked Etablere brukerorganisasjon Definere programkrav Programprosess innredning/ følge opp byggeprogram Følge opp innredningsprogram Utarbeide Følge opp Utarbeide kravspesifikasjon Funksjon, estetikk, teknikk byggeprogram programkrav Planlegge og org. Planlegg og org. Planlegge og org. Prosess programmering forprosjekt detaljprosjekt Kontrahere evt. Kontrahere Kontrahere prosj./ Økonomi, kontrakt programkons. prosjekterende utførende K1 K1 K2 Byggeier / Prosjekteier Kontrakt K2 K3 K3 BYGGHERRENS PROSJEKTSTYRINGSFUNKSJONER Prosjektdefinisjoplaprogram Prosjekt- Bygge- PD PD PP PP BP BP Vurdere Programutvikling Skisse og Utrede behov og muligheter 1 gjennomføringsstrategi forprosjektering 5 Utførelse og avslutning 6 Bruk FDVU / FM Byggherren selv eller gjennom egen ansatte, prosjekt-/prosjekteringslederen? (Total-)entreprenøren? Arkitekten (Ansvarlig søker)? Programmering Rådgiving byggeprogram rammetillatelse Kontrollere og godkjenne utført kvalitet Planlegge og organisere utførelse Kontrahere utførende K4 K4 igangsettingstillatelse Overlevering Anmodning om ferdigattest Følge opp garantiarbeider As-built tegninger, tekniske løsninger Prosjektering Skisse-/forprosjektering Oppfølging utførelse FDVU-dokumentasjon av produkter og funksjonalitet Utførelse Produksjon / Utførelse Garantiarbeider Byggforsk des. 2003

4 :: Prosjektledelse Prosjektledelse er en administrativ byggherrefunksjon som bør etableres så tidlig som mulig, bl.a. for at byggherren/tiltakshaveren skal få profesjonelle råd om organisering av prosjektet og engasjement av andre rådgivere og entreprenører. Prosjektlederen er byggherrens representant og hans høyre hånd i prosjektet. Han ivaretar oppdragsgivers og prosjektets interesser, og er prosjektets øverste administrative leder overfor alle andre engasjerte aktører i prosjektet. Prosjektlederen må ha den faglige og administrative erfaring og kompetanse som kreves for å organisere og styre prosjektet gjennom alle faser, innenfor de avtalte rammeforutsetninger for økonomi, tid og kvalitet mv. Prosjektlederens hovedansvar og viktigste arbeidsoppgaver er følgende: Behovsanalyse Programutredning - Programmering Prosjektorganisering Gjennomføringsform Kontraktstrategier Anskaffelse av arkitekt, rådgivende ingeniører og entreprenører Finansiering Budsjettering Kostnadsstyring Offentlig byggesaksbehandling Administrative rutiner og retningslinjer Planlegging og prosjektering i henhold til avtalte forutsetninger Gjennomføring av prosjektet i henhold til avtalte forutsetninger Overtakelse og idriftsettelse mv Holde byggherren løpende orientert om utviklingen av prosjektet, og avklare evt avvik Ivareta ev. ønsker og behov fra byggherren om endringer i prosjektet, herunder avklare tilhørende økonomiske og tidsmessige konsekvenser mv. :: Prosjekteringsledelse Prosjekteringsledelse er en administrativ byggherrefunksjon med hovedvekt på ledelse, styring og kvalitetssikring av prosjekteringsoppdrag. Prosjekteringslederen er byggherrens representant overfor de prosjekterende (arkitekt og rådgivende ingeniører), i mindre prosjekter ofte kombinert med funksjonen som prosjektleder, i større og komplekse prosjekter en egen funksjon underlagt prosjektleder. Prosjekteringslederens ansvar og arbeidsoppgaver er å sørge for en tverrfaglig koordinering av prosjekteringen, og påse at de prosjekterende utfører prosjekteringsarbeidet i henhold til de programforutsetninger og øvrige forutsetninger for økonomi, omfang, tid og kvalitet som fremgår av kontrakten med byggherren. En svært viktig del i denne forbindelse er å sørge for koordinering av at brukernes behov og ønsker blir implementert i prosjektet av de prosjekterende. I tillegg er det naturlig at prosjekteringslederen ivaretar rollen som ansvarlig søker (SØK) i henhold til Plan- og bygningsloven samt rollen som HMS-koordinator for prosjekteringen i henhold til Byggherreforskriften. Endelig fastlegging og presisering av prosjekteringslederens ansvar og arbeidsoppgaver må tilpasses prosjektets avtalte forutsetninger for organisering og rollefordeling mv. :: Byggeledelse Byggeledelse er et administrativt oppdrag med hovedvekt på ledelse, styring og kvalitetssikring av utførende entreprenører og leverandører. Byggelederen skal ivareta byggherrens interesser under utførelsesprosessen på byggeplassen. Han kommer normalt inn i prosjektet etter at det meste av prosjekteringen er utført, og kontrahering av entreprenører er forestående. Byggelederen er underlagt prosjektleder og inngår i byggherrens organisasjon. Byggelederen er byggherrens representant på byggeplassen med ansvar for oppfølging og styring av tid, økonomi og kvalitet. Det er byggeleders oppgave å sørge for at byggearbeidet utføres i henhold til de forutsetninger som fremgår av prosjekteringsmaterialet og kontrakter. Byggelederen er bindeleddet mellom byggherreorganisasjonen og entreprenørene på byggeplassen. Byggelederens ytelser må tilpasses det enkelte prosjekt og den enkelte byggherres ønsker og behov. Hans hovedoppgaver er bl. a. følgende: Angi administrative rutiner i byggesaken (PA bok) Styre økonomi og rapportere status i henhold til vedtatt budsjett Kontrollere fremdrift Kontrollere teknisk og håndverksmessig utførelse (stikkprøvekontroll) Kontrollere og attestere fakturaer Rekvirere endrings- og tilleggsarbeider Lede og referere møter med entreprenørene Påse at entreprenørene har et fungerende system for HMS arbeid Lede og referere ferdigbefaringer Gjennomføre overtakelse Kontrollere sluttoppgjør med entreprenørene Følge opp reklamasjonsarbeider Styringen av (de større) prosjektene i de ulike fasene 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Byggherren og/eller hans prosjektleder Arkitekten (Total-)entreprenøren i tidlig fase før rammesøknad etter rammesøknad i utførelsesfase Styring av prosjektet i tidlig fase før rammesøknad etter rammesøknad i utførelsesfase Byggherren og/eller hans prosjektleder 74 % 48 % 64 % 66 % Arkitekten 19 % 41 % 14 % 3 % (Total-)entreprenøren 3 % 16 % 27 % 43 % 96 % 105 % 105 % 112 %

5 Arkitekten/Søkeren Sentral i fasen før rammesøknad (skisseprosjekt) Vanligvis er arkitekten ansvarlig søker (i 70% av de større prosjektene) Men alle har godkjenning som ansvarlig søker (kun 15% som ikke hadde godkjenning som ansvarlig søker i minst en av tiltaksklassene) Styringen av (de mindre) prosjektene i de ulike fasene 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Byggherren og/eller hans prosjektleder Arkitekten Andre (Entr., byggm., ferdigh., rådg.ing.) i tidlig fase før igangsetting i utførelsesfase Byggherrens prosjektstyringsnøkkel Startbilde Bruker / Marked Prosjektplan PP PP Vurdere gjennomføringsstrategier Prosjektdefinisjon PD PD Utrede behov og muligheter 1 Godkjenne Plan for organisering og gjennomføring av prosjektet (prosjektplanen). Som del av Byggeier / Prosjekteier beslutningen ta stilling til den mest hensiktsmessige gjennomføringsmodellen. BYGGHERRENS PROSJEKTSTYRINGSFUNKSJONER Beslutte gjennomføringsmodell Programmering 2 Prosjektering BYGGEIERS PRODUKT OG STYRINGSDOKUMENT / For PROSJEKTPLAN veiledning i bruk og for tilpassing til eget foretak, trykk her I prosjektplanen inngår bl.a.: - byggherrens prosjektdefinisjon - evt. byggeprogrammet etter hvert som dette utvikles, - budsjett og kostnadsoppfølging - overordnede og aktivitetstilknyttede framdriftsplaner. - prosjektorganisasjonen - retningslinjer og rutiner som gjelder i prosjektet Skisse og forprosjektering A A1 B rammetillatelse Programutvikling igangsettingstillatelse Utførelse og avslutning MILEPÆL / BYGGHERREBESLUTNING 2 Tradisjonell modell Anmodning om ferdigattest Overlevering FDVU / FM En hoved-/generalentreprise eller en modell der byggherren er ansvarlig for/styrer aktivitetene fram til og med detaljprosjektering, for deretter å overføre ansvaret for gjennomføringen til en hoved-/genererølentreprenør. Tradisjonell modell, forenklet I prinsippet samme modell som A, men med et enklere grafisk preg. Konseptutvikling fram til forhandlet-/totalentreprise En gjennomføringsmodell der byggherren sammen med eller som del av et utviklingsteam arbeider fram prosjektet fra konsept via skisser og nødvendig dokumentasjon fram til en totalentreprisekontrakt/-konkurranse Gjennomføringsform (Store prosjekter) 26 % Byggherrestyrt delt entreprise 25 % Hovedentreprise 4 % Generalentreprise 38 % Totalentreprise 5 % Forandlet entreprise/samarbeidsentreprise 2 % Annet/vet ikke Utførelse Byggforsk des. 2003

6 Byggherrens prosjektstyringsnøkkel Tradisjonell gjennomføringsmodell De klassiske konfliktene Effektivitet Økonomi Funksjon, estetikk, teknikk Utrede behov Bruker / Marked Etablere brukerorganisasjon Utarbeide kravspesifikasjon Planlegge og org. detaljprosjekt Kontrahere prosj./ utførende K3 K3 Prosjektdefinisjoplaprogram Prosjekt- Bygge- PD PD PP PP BP BP Vurdere Programutvikling Skisse og Utrede behov og muligheter 1 gjennomføringsstrategi forprosjektering 5 Utførelse og avslutning 6 Utarbeide Følge opp Funksjon, estetikk, teknikk byggeprogram programkrav Planlegge og org. Planlegg og org. Prosess programmering forprosjekt Kontrahere evt. Kontrahere Økonomi, kontrakt programkons. prosjekterende K1 K1 K2 Byggeier / Prosjekteier Kontrakt K2 BYGGHERRENS PROSJEKTSTYRINGSFUNKSJONER Programmering Definere programkrav Rådgiving byggeprogram Programprosess innredning/ følge opp byggeprogram rammetillatelse Kontrollere og godkjenne utført kvalitet igangsettingstillatelse Følge opp innredningsprogram Planlegge og organisere utførelse Kontrahere utførende K4 K4 Overlevering Anmodning om ferdigattest Bruk FDVU / FM Følge opp garantiarbeider As-built tegninger, tekniske løsninger TEGNFORKLARING Prosjektering Skisse-/forprosjektering Oppfølging utførelse Primæraktivitet byggherre Sekundæraktivitet byggherre FDVU-dokumentasjon av produkter og funksjonalitet Evt. forlengelse av tidligere aktivitet byggherre Utførelse Produksjon / Utførelse Garantiarbeider Milepæl/Byggherrebeslutning Byggforsk des Delt igangsetting 60% av de større prosjektene 77% svarte at det var benyttet på prosjekter de var eller hadde vært med i. 1 % alltid 14 % som oftest 18 % mer enn halvparten av prosjektene 34 % en gang i blant og 10 % svært sjelden Begrunnelser for delt igangsetting Pga. store sprengningsarbeider ønsket man å forsere bygget. Ønsket om raskere oppstart og parallell prosjektering og bygging Fordi vi da fikk rask oppstart Pga. tidspress i oppstarten Bygget var ikke ferdig prosjektert Ønsket igangsetting før all prosjektering var utført. Kort prosjekteringsfrist. Prosjektets fremdrift krevde dette. Tidsfaktoren og fremdrift på prosjektering. Man søkte om igangsetting etter hvert som prosjekteringen ble ferdig. da de forskjellige entreprenørene ble kontrahert under veis ikke var ferdig prosjektert da en måtte begynne å bygge

7 Kontrollerklæringer fra forskrift om Saksbehandling og kontroll 33 Avslutning av kontroll. Kontrollerklæring Hvert enkelt ansvarlig kontrollforetak skal i kontrollerklæring bekrefte at kontroll er foretatt i henhold til kontrollplan etter denne forskrift 29, og at de krav til tiltaket som følger av tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven er oppfylt. Kontrollerklæring skal sendes ansvarlig søker som grunnlag for søknad om igangsettingstillatelse (for prosjekteringen) eller anmodning om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest (for utførelsen). Om endringer Endringer i 10% av de større prosjektene etter rammetillatelsen I halvparten av disse før igangsettingen og den andre halvparten etter Endra frå einebustad til rekkehus Endringer i reguleringsplan og i detaljprosjekteringen i forhold til forprosjektet Endring av bruksarealer Utgraving for ekstra kjelleretasje Endring i størrelse og plassering på tom Om kvalitetssystemer Alle har kvalitetssystem (97%). Kun to respondenter har ikke 33% oppdaterte det for mindre enn 3 måneder siden 54% for 3 til 6 måneder siden 6% vet ikke Hvor ofte brukes rutiner/hjelpemidler fra systemet? 70% jevnlig 54% av og til 3% aldri Mer om systemer Bruker du rutiner/hjelpemidler utenfor systemet eller som du ev. har laget selv? 80% Ja 16% Nei Fra kommentarene: Sjekklister laget ut fra erfaring og innarbeidede rutiner Eg har laga noke sjølv som utfyller det eg har via kjedebedriften Svært avhengig av tiltakshaver Det gjør jeg alltid Kvalitets-/styringssystem virker bedre tilpasset større prosjekter enn det mitt foretak har

8 Om kontrollen i utførelsesfasen Hvem har kontrollert kvaliteten på arbeidet i de 3 5 siste prosjektene du har deltatt i? Total-/hovedentreprenøren 48 % Byggelederen 62 % Ansvarlig samordner 16 % Fagarbeiderne selv 31 % Andre/vet ikke 13 % Om byggherren og/eller hans styringsroller i forhold til ansvarlig søker 68 % svarte at rollen som ansvarlig søker har vært kombinert med rollen som prosjektleder, 28 % at den ikke har vært kombinert Ja-fordelingen var følgende: 7 % alltid 20 % som oftest 12 % mer enn halvparten av prosjektene 28 % en gang i blant og 7 % svært sjelden 83 % svarte at rollen som ansvarlig søker har vært kombinert med rollen som prosjekteringsleder, 10 % nei. Ja-fordelingen var følgende: 10 % alltid 28 % som oftest 16 % mer enn halvparten av prosjektene 26 % en gang i blant og 4 % svært sjelden Et par kommentarer som beskriver situasjonen Når byggeprosjektet er uklart organisert eller praktiseringen av rollene og styringen mindre god, ser det ut til at ansvarsrollene i forhold til de offentlige kravene brukes mer for å sikre egen lønnsomhet enn å bringe orden i ansvarsforholdene. Rådgiver Byggherren kan i praksis pålegge prosjekterende og i særlig grad utførende entreprenører utførelse i strid med godkjent utforming og utførelse uten at det får konsekvenser. Byggeleder fra byggherren er uten ansvar vis à vis PBL. Arkitekt Oppsummering Ansvarsrollene er stort sett falt på plass Byggherren styrer fortsatt direkte eller indirekte det meste Kombinasjon av styringsroller skjer, men ikke i det omfang som er optimalt Det som er viktigst i alle byggeprosjekter planlegging (i forhold til funksjoner, utforming og teknikk), organisering (valg av gjennomføringsmodell og hvem som faktisk styrer) og utførelse og kontroll, skjer i for stor grad på spor ved siden av den endring som kom med 97 reformen. Er fjerning av Ansvarlig samordner som egen ansvarlig rolle med på å bekrefte at det (kan) kjøres på to spor, et i forhold til prosjektet og et i forhold til de offentlige?