MØTEINNKALLING SAKLISTE 3/11 REFERATSAKER TIL HU-TEKNISK NÆRING OG MILJØS MØTE

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Saksnr. Tittel 3/11 REFERATSAKER TIL HU-TEKNISK NÆRING OG MILJØS MØTE /11 RETNINGSLINJER/KRITERIER VEDR. ETTERSØKSAVTALE SKADET VILT 5/11 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 63 BNR 7 6/11 SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL FRA GNR.61 BNR.7 SOM TILLEGGESAREAL TIL BEBYGD HYTTETOMT PÅ GNR 61 BNR 136 7/11 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOMMENS BOLIGMASSE OG EN NAUSTTOMT FRA GNR 61 BNR 35 I GRATANGEN 8/11 SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN 9/11 SØKNAD OM FRADELING AV EN TEIG FRA GNR 55 BNR 5 I GRATANGEN KNYTTET OPP MOT REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGGELSE PÅ GNR 55 10/11 HØRING -SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING TJUVSKJÆRELVA KRAFTVERK I GRATANGEN 11/11 HØRING - SØKNAD FRA FJELLKFRAT AS OM TILLATELSE TIL Å BYGGE BERITSLETTA KRAFTVERK I GRATANGEN

2 12/11 HØRING SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING HESJEBERG KRAFTVERK I & II I GRATANGEN 13/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK

3 Sak 3/11 REFERATSAKER TIL HU-TEKNISK NÆRING OG MILJØS MØTE Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/385 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Referatsaken tas til orientering. Saksopplysninger: Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Informasjon om planlagt utbygging av Sula pumpeverk i Grovfjord, Skånlandforhåndsmelding. Mer info. Kan hentes ved å gå inn på internettside: nve.no/konsesjonssaker Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann André Selnes kontormedarbeider Side 3 av 52

4 Sak 4/11 RETNINGSLINJER/KRITERIER VEDR. ETTERSØKSAVTALE SKADET VILT Saksbehandler: Kristian Jørgensen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 10/1018 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 Teknisk, næring - og miljø /11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: 1. Avtalen omfatter arbeid med ettersøk og eventuelt avliving av skadet vilt, både under og utenom jakt, (jfr. 29 i forskrift om utøvelse av jakt og fangst av ) og bearbeiding og partering. 2. Kommunen står selv for salg av fallviltet, og inntektene settes inn på det kommunale viltfondet. 3. Ved utkalling skal man hurtigst mulig rykke ut å gjøre de nødvendige vurderinger og tiltak i forhold til skadet vilt. 4. En ettersøksring/gruppe bør bestå av 5 personer. 2 personer rykker ut ved hvert søk. Gruppen vurderer videre antall ettersøksjegere i hht situasjonen, slik at gjeldende lover og forskrifter ikke brytes. I tillegg være så økonomisk svarende som mulig. 5. Ved hver utrykking skal minst en godkjent ekvipasje rykke ut. 6. De som skal gå på ettersøk må være tilgjengelig hele døgnet hele året, og telefonnumre skal stå i avtalen. 7. Dyrevernsloven og viltloven skal følges med tanke på at avlivingen skal foregå på en human måte. 8. Timeliste, reiseregning og rapportskjema (med blant annet nøyaktig stedsangivelse hvor fallviltet ble observert) leveres kommunen så snart som mulig etter utført oppdrag. 9. Spørsmålet om godtgjøring vil bli vurdert i forbindelse med anbudsinnhenting. 10. Deltakerne står selv ansvarlig for hund, våpen og personlig utstyr. 11. De som skal gå på ettersøk er forsikret under arbeid med ettersøk. 12. Avtalen gjelder for 4 år av gangen, og lyses ut på anbud hvert fjerde år. Saksopplysninger: I kommunestyresak 48/10 i møte den ble det fattet vedtak om å si opp ettersøksavtalen med Gratangen jeger og fiskerforening sin ettersøksring fra høsten I god tid før høsten 2011 vil kommunen lyse ut et nytt anbud. Det legges da opp til at en ny ettersøksavtale som inngås høsten 2011 skal vare i 4 år, og så lyses ut på nytt hvert fjerde år. I vedtaket ble det bestemt at hovedutvalget for teknisk, næring og miljø utarbeider retningslinjer/kriterier. Saken var opp til behandling i møte i teknisk, næring og miljø den Side 4 av 52

5 Sak 4/11 (saksnr. 28/10). Det ble fattet følgende vedtak: Saken utsettes, det skal utarbeides en retningslinje som skal høres av berørte parter, før den tas opp til ny behandling. Den ble det sendt ut et forslag til kriterier/retningslinjer vedrørende ettersøksavtale på skadet vilt til grunneierlag, utmarkslag, jaktledere der det ikke er noe lag, Ettersøksgruppen, Gratangen jeger og fiskerforening sin ettersøksring og Fjordbotn felleseie. Det ble bedt om innspill innen Innen fristen er det kommet det inn innspill i fra Ettersøksgruppen og Selnes/Belnes og Løvdal grunneierlag. Selnes/Belnes og Løvdal grunneierlag tilslutter seg forslaget slik det foreligger, i de opplistede 12 punkter som ble sendt ut til høring Fra Ettersøksgruppen kom det inn en del innspill som de mener bør være med i kriteriene/rettningslinjene. Se vedlegg. I forslaget til kriterier/rettningslinjer som her legges frem, så er en del av innspillene i fra Ettersøksgruppen tatt med. Følgende kriterier/retningslinjer bør være med i en ettersøksavtale på skadet vilt: 1. Avtalen omfatter arbeid med ettersøk og eventuelt avliving av skadet vilt, både under og utenom jakt, (jfr. 29 i forskrift om utøvelse av jakt og fangst av ), bearbeiding og partering. 2. Kommunen står selv for salg av fallviltet, og inntektene settes inn på det kommunale viltfondet. 3. Ved utkalling skal man hurtigst mulig rykke ut å gjøre de nødvendige vurderinger og tiltak i forhold til skadet vilt. 4. En ettersøksring/gruppe bør bestå av 5 personer. 2 personer rykker ut ved hvert søk. Gruppen vurderer videre antall ettersøksjegere i hht situasjonen, slik at gjeldende lover og forskrifter ikke brytes. I tillegg være så økonomisk svarende som mulig. 5. Ved hver utrykkning skal minst en godkjent ettersøksekvipasje rykke ut. 6. De som skal gå på ettersøk må være tilgjengelig hele døgnet hele året, og telefonnummere skal stå i avtalen. 7. Dyrevernloven og viltloven skal følges med tanke på at avlivingen skal foregå på en human måte. 8. Timeliste, reiseregning og rapportskjema (med blant annet nøyaktig stedsangivelse hvor fallviltet ble observert) leveres kommunen så snart som mulig etter utført oppdrag. 9. Spørsmålet om godtgjøring vil bli vurdert i forbindelse med anbudsinnhenting. 10. Deltakerne står selv ansvarlig for hund, våpen og personlig utstyr. 11. De som skal gå på ettersøk er forsikret under arbeid med ettersøk. 12. Avtalen gjelder for 4 år av gangen, og lyses ut på anbud hvert fjerde år. Side 5 av 52

6 Sak 4/11 Som vedlegg til saken følger: Vedl. - 2 høringsuttalelser Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Kristian Jørgensen fagkonsulent Side 6 av 52

7 Sak 5/11 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 63 BNR 7 Saksbehandler: Kristian Jørgensen Arkiv: G/BNR 63/7 Arkivsaksnr.: 10/1146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Gratangen kommune godkjenner fradeling av 1 daa (bestående av 40 m2 av et bebygd areal og 960 m2 dyrket mark) i fra eiendommen gnr. 63 bnr. 7. Området er et tilleggsareal til gnr. 63 bnr. 36 og skal benyttes til nausttomt. Jfr. jordlovens 12. Det gis dispensasjon fra arealplanen. Jfr. plan og bygningslovens 19-1 og 2. Søknaden godkjennes også etter plan- og bygningslovens 20-1 punkt m., 26-1 og matrikkelovens 6. Saksopplysninger: Søker: Ola Johansen, Borgundvn. 561, 6016 Ålesund. Kjøper/erverver: Dag Andreassen, Rabbevn. 1, 1484 Hakadal. Søknaden er datert , og registrert hos kommunen Eiendommen ligger i grenda Hilleshamn, ca. 18 km i fra Årsteinbrua etter kystriksveien 825 mot Harstad. Eiendommen består av en sammenhengende inn og utmarksteig (på begge sider av kystriksveien). På eiendommen står det 1 bolighus i middels god stand og 1 driftsbygning som står til nedfalls. Det har ikke vært drift på eiendommen i løpet av de siste 50 årene utover at plantefeltet har vært stelt noe.. I fylkeslandbruksstyresak 1113/86 ble det godkjent fradelt 1 daa med påstående bolighus. Etter del landbruksfaglige arealvurdering ligger eiendommen innenfor et område som er klassifisert som A;BC og D Eiendommen ligger i følge kommuneplanens arealdel innenfor et LNF område. Arealfordeling: 5 daa overflatedyrket mark 4 daa beite 19 daa produktiv skog 12 daa annet areal (vesentlig grunnlendt mark) 40 daa i alt Side 7 av 52

8 Sak 5/11 Av total arealet er det tilplantet 40 daa med diverse bartreslag. Hogstklassen er for det vesentligste II og III. Området som søkes fradelt utgjør 1 daa og består av 40 m2 av et bebygd areal og 960 m2 dyrket mark. Området er et tilleggsareal til gnr. 63 bnr. 36 og skal benyttes til nausttomt. Gratangen kommune har ingen merknader til omsøkte fradeling. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert l2010 Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Kristian Jørgensen fagkonsulent Side 8 av 52

9 Sak 6/11 SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL FRA GNR.61 BNR.7 SOM TILLEGGESAREAL TIL BEBYGD HYTTETOMT PÅ GNR 61 BNR 136 Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 61/7 Arkivsaksnr.: 10/1256 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Gratangen kommune godkjenner fradeling av en parsell på ca 2,0 daa skogsmark fra eiendommen gnr 61 bnr 7 i Gratangen som tilleggsareal til gnr 61 bnr 136, jfr. plan- og bygningsloven 20-1-M, 26-1 og matrikellovens 6. Med hjemmel i PBL 19 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Saken er også behandlet og godkjent etter jordlovens 12. Saksopplysninger: Søker: Hans-Erik Johansen, Tirilbakken 5, 9100 KVALØYSLETTA Erverver: Kjell Johansen, Alperoseveien 6, 4022 STAVANGER Søknaden er datert , mottatt Søknad om fradeling av en parsell fra gnr 61 bnr 7 som tileggsareal til bebygd hyttetomt på gnr 61 bnr 136 i Gratangen. Eiendommen ligger i grenda Foldvik på sørsiden av Gratangsfjorden. Den er bebygd med bolig, driftsbygning, uthus og naust. Det har ikke vært drift på eiendommen på flere tiår, men en del av den dyrkbare jord leies av andre gårdbrukere i kommune. Eiendommen består av 3 innmarksteiger og flere utmarksteiger, en del av utmarksteigene er vanskelig å beregne da deler av arealene er i sameie med bnr 24, i tillegg er noen grenser uklare opptil andre bruksnummer. Arealfordeling i følge skog og landskap sine beregninger som følgende: 12 daa fylldyrka jord 2 daa innmarksbeite 64 daa skogsmark av produktiv skog 9 daa annet areal Det er opparbeidet skogsvei i deler av utmarka, men for det meste går det gamle kjerreveier gjennom deler av skogen. Det meste av skogen ligger bratt og kupert til. Kun deler av skogen kan tas ut med maskinell drift. Etter den landbruksfaglige arealvurdering ligger eiendommen innefor et område som er klassifisert som A og D. Det vesentligste av lauvskogen på eiendommen består av bjørk, hogstklasse II-V. Side 9 av 52

10 Sak 6/11 Saken har ikke vært til høring. Det ble i landbruksnemndsak DEL 6/93 godkjent fradeling av parsell til hytteformål gnr 61 bnr 136. og i delegasjonssak ble det godkjent et tilleggsareal til bnr 136. Det søkes nå om fradeling av hele arealet på fra FV 825 og ned til bnr 136 og utgjør et areal på 2,0 daa, består av overflatedyrka jord som er tilvokst med skog. Avkjørsel og vei til bnr 136 går gjennom omsøkte parsell, noe som gjør at arealet er lite egnet til annet enn tilleggsareal til bnr 135 Saken har ikke vært til høring, det er lagt vekt på at det er et tilleggsareal som skal tilknyttes til bebygd hyttetomt. Eiendommen ligger i LNF-områder: Områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring og annen primærnæring, naturopplevelse og fritidsformål. Deling vil ikke skape drift og miljømessige ulemper for landbruket i området Det må gis dispensasjon fra plan- og bygnignslovens 19-1 og 2. Bnr 136 er godkjent fradelt og bebygd i strandsonen. Landbruket har ingen merknader til omsøkte søknad, fradeling vil ikke skape de stor miljø- og driftsmessig konflikter for landbruket i området. Teknsik/landbruk tilrår søknaden. Lovgrunnlaget: Saken skal behandles etter plan- og bygningslovens 20.1-m 26-1, matrikeloven 6 og jordlovens 12. Lovenes innhold er som følgende Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg Side 10 av 52

11 Sak 6/11 i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan Opprettelse og endring av eiendom Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 11 av 52

12 Sak 6/11 Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Matrikkelvoens 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a)ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b)umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c)registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d)opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e)eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Side 12 av 52

13 Sak 6/11 Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 13 av 52

14 Sak 7/11 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOMMENS BOLIGMASSE OG EN NAUSTTOMT FRA GNR 61 BNR 35 I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 61/35 Arkivsaksnr.: 10/1321 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Gratangen kommune godkjenner fradeling av våningshuset, driftsbygningen samt tun med et areal på ca 4 daa fulldyrka jord fra eiendommen 61 bnr 35 i Gratangen, jfr. plan- og bygningslovens 20.1 avsnitt m, 26-1 og matrikkellovens 6 Saken er også behandlet og godkjennes etter jordlovens 12. Det settes som vilkår at: - resteiendommen sammenføyes gnr 61 bnr 88 og kan ikke deles uten samtykke fra landbruksmyndighetene. - bakenforliggende arealer sikres adkomst til bakenforliggende arealet, slik at det ikke kommer i konflikt med framtid landbruksdrift. -det forutsettes at fradelt bolig blir brukt som til boligformål i framtiden. - dyrkajord sikres drift ved utleie på skriftlige kontrakt. Vedtaket kan påklages jfr. vedlagte orientering. Saksopplysninger: Søker: Steinar Myrvang, m/flere, Foldvik, 9470 GRATANGEN Kjøper: Trygve Myrvang, Midtre Solligård 6a, 9020 TROMSDALEN Søknaden er datert mottatt Søknad om fradeling av eiendommens boligmasse og en nausttomt fra eiendommen Myrvang gnr 61 bnr 35 i Gratangen. Eiendommen ligger på sørsiden av Gratangsfjorden i grenda Foldvik ca 7 km fra Årstein mot Foldvik. Både kommunal vei og FV 825 går gjennom eiendommen. Den er bebygd med eldre bolighus, eldre driftsbugning, stabbur, uthus og naust. Har vært bebodd fram til Søkeren fikk hjemmel til eiendommen i desember 2010 og eier den i sameie (1/4.del hver) Plan er å fradele eiendommen boligmasse til en av eierne, som ønsker og renover boligmassen og bosette seg der på sikt. Resteiendommen overføres en av eiere (Steinar Myrvang) som er bosatt på fradelt tomt på eiendommen gnr 61 bnr 88. Har ikke planer om drive jord, arbeider med å få den fulldyrka jord og innmarksbeite leid ut på kontrakt. Skogen skal drives i samsvar med kommune. Drifta er lagt ned for flere tiår siden og kun deler av den blir høstet i dag av gårdbrukere utenom grenda, eierne ønsker å leie ut arealet på langsiktig kontrakt. Side 14 av 52

15 Sak 7/11 Eiendommen omfattes av en sammenhengende en sammenhengende inn og utmarksteig og 4 utmarksteiger. Etter den landbruksfaglige arealvurdering ligger eiendommen innfor et område som er klassifisert som A og D. Deler av eiendommen ligger delvis bratt og kupert til, hvor kun deler av den kan drives maskinelt. Den produktive lauvskogen ligger i hogstklasse II-V. Deler av den produktive lauvskogen er tilplantet med gran, hogstklasse er II-III. Arealfordeling i følge skog og landskap sine beregninger er som følgende: 10 daa fulldyrka jord 6 daa innmarksbeite 243 daa skogsmark 334 daa annet areal I grend er det ingen bruk i drift, men deler av det fulldyrka arealet i grenda høstes av gårdbruker i andre områder av kommunen. Det er godkjent fradel to parseller til boligformål fra eiendommen (arealet mellom veien.) Eiendommen ligger i LNF-områder: Områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring og annen primærnæring, naturopplevelse og fritidsformål. Saken har ikke vært til høring da det ikke er behov for det. Det er uheldig og godkjenne fradeling av eiendommens boligmasse i tilknytting til landbruks eiendommer av en slik størrelse, medfører å redusere eiendommens verdi som egen enhet. Det forligger ikke samfunn interesser av stor vekt som taler for fradeling, da søker ikke har planer pr. i dag å bosette seg på den, men kun på sikt. Deling vil ikke skape drift og miljømessige ulemper for landbruket i området, men ved en evt. fradeling må de bakenforliggende arealer sikres adkomst. Det som taler for fradeling er at resteiendommen knyttes opp til gnr 61 bnr 88 som er bebygd og er bebodd, framtid drift vil bli ivaretatt med utleie og skogen holdes i hevd. Omsøkte fradelig kan sikre at eiendommen blir bebodd i framtiden. Eiendommen arealer og driftsbygninger av en slik stand at en gir ikke grunnlag som selvstendig enhet. Landbruk tilrår fradeling av eiendommen boligmasse, det er lagt vekt på at resteiendommen tilknyttes gnr 61 bnr 88 og kan ikke deles uten samtykke fra landbruksmyndigheten, noe som sikrer den økonomiske verdien av eiendommen ikke blir redusert, drift blir ivaretatt med utleie og skogen holdes i hevd. Erverver har planer om å renovere boligen og kan bli bebodd på sikt. Bruke av boligen sikres i forskriften om nedsatt konsesjon når den blir fradelt og ervervet overført søker. Lovgrunnlaget: Saken skal behandles etter plan- og bygningslovens 20.1-m 26-1, matrikkelovens 6 og jordlovens 12. Lovenes innhold er som følgende Side 15 av 52

16 Sak 7/ Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan Opprettelse og endring av eiendom Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. Matrikkelvoens 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a)ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b)umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, Side 16 av 52

17 Sak 7/11 c)registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d)opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e)eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Side 17 av 52

18 Sak 7/11 Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 18 av 52

19 Sak 8/11 SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 61/34 Arkivsaksnr.: 10/1358 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Gratangen kommune godkjenner fradeling våningshus, driftsbygning samt tun og 1 daa fulldyrka jord fra eiendommen gnr 61bnr 34 i Gratangen, jfr. plan- og bygningslovens 20.1 avsnitt m, 26-1 og matrikkelovens 6. Saken er også behandlet og godkjent etter jordlovens 12. Det settes som vilkår at eiendommen sikres adkomst til bakenforliggende arealer. Søker oppfordres til å selge restarealet som tilleggsjord til evt. bruk i drift eller andre med tilknytting til landbruket. Dyrkajord skal drives, dette kan gjøres med bortleie. Saksopplysninger: Søker: Paul Jenssen, Lyderhornslien 65, 5178 LODDEFJORD Søknaden er datert , mottatt Søknad om fradeling av eiendommen våningshus, garasje og en nausttomt fra eiendommen gnr 61 bnr 34 i Gratangen. Eiendommen ligger i grenda Foldvik, på sørsiden av Gratangsfjorden, ca 6 km etter FV 825 (kystriksveien) fra Årsteinbrua mot Foldvik. Den omfatter 3 teiger, hvor en av dem ligger i et veiløst område i Dudalen. Eiendommen er bebygd med våningshus, garasje av eldre årgang. Våningshuset er utleid. Det er ikke drift på eiendommen og den dyrkbare jorda har ikke vært høstet på flere år.. Arealfordeling i følge skog- og landskap sine beregninger er som følgende: 11 daa fulldyrka jord 69 daa skogsmark 35 daa annet areal. Etter den landbruksfaglige arealvurdering ligger eiendommen innefor et område som er klassifisert som A. I kommuneplanens arealdel for Gratangen er deler av eiendommen lagt ut boligområde og det er et privat planleggingsfirma som holder på med reguleringsplan for dette område. Eiendommens boligmasse ligger innenfor dette området. Resteiendommen ligger i LNF-området. Det er godkjent fradelt en parsell til boligformål, jfr. sak DEL. Både FV 825 og kommunal vei går gjennom teig som boligmassen står. Side 19 av 52

20 Sak 8/11 Eier overtok eiendommen etter sin bror for ca 2 år siden. Søker er oppvokst på eiendommen, men har vært bebodd av søker bror. Eiendommen har begrenset mulighet for framtidig landbruksdrift og kun deler av det dyrkbare arealet kan brukes ute betydelig opparbeidelse for nåtidens landbruksmaskiner. Det er ikke landbrukseiendommer i drift i Foldvik. Men en del arealer leies ut til andre gårdbrukere i kommunen. I området er det fradelt en del boligtomter mellom kommunal vei og FV 835. Søker ønsker å få fradelt boligmassen og en nausttomt og selge dette. Ønsker å beholde resteiendommen for å kunne avvente utfallet av som skjer fallrettigheten til Dudalen. Saken har ikke vært til høring da det ikke er behov for det. Det er uheldig og godkjenner fradeling av eiendommens boligmasse da det er med på å redusere eiendommens verdi. Det foreligger ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Deling vil ikke skape de store drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det som kan tale for fradeling er at arealet er lagt ut til boligområde i kommuneplanens arealplan og det også er under utarbeidelse en reguleringsplan. Det er ikke kjøper til eiendommen. Men det er en del som ønsker å kjøpe boliger i området. Teknisk/Næringskontoret tilrår fradeling, det er lagt vekt på at boligmassen ligger innenfor et område som i kommuneplan er regulert til boligformål og at det er under utarbeidelse en privat reguleringsplan. Bruk av boligen til boligformål sikres i forskriften om nedsatt konsesjonsgrense. Eiendommen har svært begrenser ressurser som egen enhet til framtidig landbruksdrift. Eiendommen restareal oppfordres solgt som tilleggsjord. Det settes som vilkår at eiendommen sikres adkomst til bakenforliggende areal. Lovgrunnlaget: Saken skal behandles etter plan- og bygninglovens 20.1-m 26-1, matrillelovens 6 og jordlovens 12. Lovenes innhold er som følgende Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a Side 20 av 52

21 Sak 8/11 f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan Opprettelse og endring av eiendom Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. Matrikkelvoens 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a)ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b)umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c)registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d)opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e)eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Side 21 av 52

22 Sak 8/11 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført. Jordlovens 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 22 av 52

23 Sak 9/11 SØKNAD OM FRADELING AV EN TEIG FRA GNR 55 BNR 5 I GRATANGEN KNYTTET OPP MOT REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGELSE PÅ GNR 55 Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: G/BNR 55/5 Arkivsaksnr.: 11/91 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Gratangen kommune godkjenner fradeling av en teig på 14 daa skogsmark fra eiendommen gnr 55 bnr 5 i Gratangen som skal knyttes opp mot reguleringsplan for fritidsbebyggelse på gnr 55, jfr. plan- og bygningsloven 20-1-M, 26-1 OG matrikkelovens 6. Med hjemmel i PBL 19 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Saken er også behandlet og godkjent etter jordlovens 12. Det settes krav om at når masseuttaket/steinbruddet avsluttes må det istandsettes til Landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen (LNF område). Det anbefales at det lages pallerhøgder på kratervegg på ca 8 meter, slik at vegetasjonen kan skjule inngrepet, jfr.( Handbok 178, Statens Vegvesen). Inngrepet er synlig over store avstander og hakk i silhuettlinjen må utjevnes for å få den naturlige terrengform. Vedtaket kan påklages jfr. vedlegg. Saksopplysninger: Søker: Aina Hellstedt, Rørvikveien 25, 3770 KRAGERØ Doreen Hellstedet, Ymergaten 15, UPPSALA, SVERIGE Håkon Hellstedt, skogmakerbakken 25, 2014 EIDSVOLL VERK Kjøper: Straumen Næringspark v/lars Berg, 9470 GRATANGEN Søknaden er ikke datert, mottatt Søknad om fradeling av en teig på 14 daa skogsmark og annet areal fra eiendommen gnr 55 bnr 5 i Gratangen, skal knyttes opp mot reguleringsplan for fritidsbebyggelse på gnr 55 bnr 1 og 5. Eiendommen ligger i grenda Strømsnes på sørsiden av Gratangsfjorden, ca 1 km fra brufoten av Årsteinbrua, på sørsiden av Gratangsfjorden mot Foldvik. Den er bebygd med bolighus, driftsbygning, garasje og uthus. Bygningsmassen er i middels stand. FV 825 går gjennom deler av eiendommen. Drifta er lagt ned for flere tiår siden og går har heller ikke vært bebodd. Brukes i dag som fritidseiendom. Eiendommen her begrenset muligheter som landbrukseiendom og skogen lar seg utnytte. Eiendommen omfatter tre skogsteiger som ligger spredt i grenda. Det går kjerreveier til deler av skogteigen. Men det er svært lite som kan tas ut med maskinell drift. Etter den landbruksfaglig arealvurdering ligger eiendommen innenfor et område av kommunen som er klassifisert som A og C. Det vesentligste av lauvskogen består av bjørk Arealfordeling i følge skog og landskap sine beregninger, er som følgende: 74 daa skogsmark 58 daa annet areal Side 23 av 52

24 Sak 9/11 Grenda Strømsnes har svært begrenset med arealer for framtidig landbruksdrift. Det er muligheter for begrenset dyrking av bær og grønnsaker og drift av skogarealet. I grenda er det delvis opparbeidet og regulert et område til fritidsbebyggelse og næringsutvikling, jfr. ksak 97/0029 den og reguleringsendring i ksak 67/08 den Det er i HU-sak 0031/06 den godkjent fradelt teig fra gnr 55 bnr 5 til regulert plan for området. Omsøkte teig ligger i Straumsneshammarn, det er i nedre det av teigen åpnet et steinbrudd for masseuttak til oppfylling langs brufoten. Bruddet er ikke avsluttet. Steinbruddet ligger utenfor regulert området. Masseuttaket er synlig over store avstander og er svært skjemmende for kulturlandskapet og innsyn. Omsøkte teig ligger både innenfor og utenfor regulert område, ca 5 daa skogmark ligger utenfor regulert område og ca 9 daa skogsmark regulert til vei, friområde og fritidsbebyggelse. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan eller driftsplan for masseuttaket, det ble ikke stilt krav om det ved søknadstidspunktet. Masseuttaket som har ikke vært i drift det siste året, ligger som et sår i landskapet. Det må settes krav om at når masseuttaket avslutte, må det istandsettes til Landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen (LNF område). Det anbefales at det lages pallehøyder på kratervegg på ca 8 meter, slik at vegetasjonen kan skjule inngrepet, jfr.( Handbok 178, Statens Vegvesen). Inngrepet er synlig over store avstander og hakk i silhuettlinjen må utjevnes for å få den naturlige terrengform. Saken har ikke vært til høring, det er lagt vekt på at reguleringsplan og reguleringsendringen har vært til høring. Deling vil ikke skape drift og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det må gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-1 og 2, for den del som ligger utenfor regulert område Lovgrunnlaget: Saken skal behandles etter plan- og bygningslovens 19-1 og 2, 20.1-m 26-1, matrikkelovens 6 og jordlovens 12. Lovenes innhold er som følgende Tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner Side 24 av 52

25 Sak 9/11 g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan Opprettelse og endring av eiendom Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Side 25 av 52

26 Sak 9/11 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Matrikkelvoens 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a)ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b)umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c)registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d)opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e)eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Side 26 av 52

27 Sak 9/11 Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Kart datert Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 27 av 52

28 Sak 10/11 HØRING -SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING TJUVSKJÆRELVA KRAFTVERK I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 11/221 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Saksopplysninger: Høringsinstans er: NVE, Konsesjonsavd. postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO E-POST- nve@nve.no Tiltakshaver: Fjellkraft AS Tiltakets navn: Tjuvskjærelva kraftverk Gratangen kommune Tiltakshaver for utbygging av er Fjellkraft AS. For ytterligere informasjon vises til og Fjellkraft AS legger med dette fram planer om utbygging av Tjuvskjærelva kraftverk i Gratangen kommune i Troms og søknad om nødvendige konsesjoner og tillatelser for utbygging av kraftverket. Det er lagt fram en planløsning som går ut på å utnytte fallet i Ytterelva og Tjuvskjærelva mellom kote ca. 250,0 og fjorden, alternativt til kote ca. 5,0, i et felles aggregat. Nedbørfeltene til inntakene er henholdsvis 4,55 og 2,00 km2 med midlere avløp på 2,6 mill. m3 til inntaket i Tjuvskjærelva og 6,6 mill. m3 pr. år til inntaket i Ytterelva. Installert ytelse er forutsatt å bli 1,4 MW. Årlig middelproduksjon er beregnet til 4,3 GWh under forutsetning av at det opprettholdes en minstevassføring i elva forbi inntakene tilsvarende 5 persentilverdien for vassføring ved inntakene. Hoveddata: Utbyggingskommune: Gratangen Utbygd vassdrag: Tjuvskjærelva og Ytterelva Overføringer fra vassdrag: - Tjuvskjærelva Ytterelva Felles Nedbørfelt, km2: 2,00 4,55 Middelavløp, mill. m3: 2,55 6,63, Inntak kote, m o.h.: 250,0 Slukeevne, m3/s: 0,73 Installert Side 28 av 52

29 Sak 10/11 Utbyggingskostnad, mill. kr: 16,9 - kr/kwh 3,93 Utbygging av kraftverkene vil gi ca. 4,3 GWh ny kraft. Av dette er ca. 1,7 GWh vinterkraft. (Perioden ). Selv om prosjektet er relativt lite, vil allikevel utbyggingen etter tiltakshavers mening å gi et verdifullt bidrag ny fornybar energi til den negative kraftbalansen i landet. Tiltaket er ikke tidligere vurdert etter vannressursloven. Hovedbegrunnelsen for at Fjellkraft nå søker om konsesjon for denne utbyggingen er å utnytte den lokale ressursen som ligger i vannkraftpotensialet i elva. Utbyggingen vil også gi et positivt bidrag til å redusere underdekningen i landets kraftforsyning. Prosjektet er økonomisk akseptabelt ut fra dagens kraftpriser og utsiktene framover. En del av konfliktene som er påpekt i konsekvensutredningen antas vil kunne dempes ved at utførelsen skjer på en skånsom måte hvor det blir tatt hensyn til flest mulige av de ulempene som er påpekt. Utbyggingen vil gi ekstra inntekter til Fjellkraft og grunneierne som eier fallrettighetene. Det forventes at en del av oppgavene i forbindelse med anleggsvirksomheten ved bygging av kraftverket vil kunne bli utført av lokale/regionale bedrifter. Noe av investeringen vil dermed også til falle Gratangen kommune gjennom skatteinntekter både i byggeog driftsfasen. Elvene har sannsynligvis vært utnyttet til ulike formål som naturlig er knyttet til vasskrafta tidligere, men ikke i særlig stort omfang. Det er få spor etter menneskelige aktiviteter som tyder på det. På nordsida av Ytterelva går en eksisterende skogsbilveg en snau kilometer oppover lia. Fra kloppa, se foto side 4, grenes av en enkel veg som i hovedsak følger elva oppover mot Tjuvskjærvatnet og som benyttes av hytteeierne ved vatnet. Rørgata vil så langt mulig følge denne veien så langt det ligger til rette for det. Utover vegen og noen hytter ved Tjuvskjærvatnet er dalen uten inngrep. Elvene faller i ca. 1:6 (Tjuvskjærelva) og 1:8 (Ytterelva) i gjennomsnitt på utbyggingsstrekningene og går stort sett i skogsterreng. Det er ingen kjente kulturminner langs traséene som kan medføre konflikter. Rørtraséene vil så vidt mulig følge naturlige linjer i terrenget. Elva er lite synlig fra fjorden. Ved inntakene blir det bare inntakskulper hvor vannstanden vil kunne variere maksimalt Side 29 av 52

30 Sak 10/11 ca. 1 m i flomperioder. Dette skyldes tilsigvariasjon og kan ikke regnes som effektkjøring / start - stopp kjøring eller som regulering av vannstand. Det etableres ingen ordinære reguleringsmagasin i forbindelse med utbyggingen. Inntakene i hver av elvene er planlagt bygd på nivå om lag kote 250. Dammen i Ytterelva er lagt like nedstrøms samløpet med bekk fra Småvasslia slik at avløpet fra bekken inngår. Det er også vurdert alternative inntakssteder lenger oppe. De foreslåtte inntaksstedene er valgt ut fra optimale økonomiske årsaker. Dammene forutsettes utført som massive betongterskler med fritt overløp, maksimal høyde 3-4 m og kronelengde m. Det planlagte tiltaket fører til at vassføringen i Tjuvskjærelva og Ytterelva på utbyggingsstrekningene blir vesentlig redusert store deler av året. Like før utløpet fra kraftstasjonen vil gjennomsnittlig vassføring inklusive overløp og minstetapping tilsvare ca. 31 % av naturlig vassføring i dag. Både inntaksdammene og kraftstasjonen representerer permanente inngrep i marka. Rørgatene med adkomstveger blir samlet ca. 2,6 km lange med en anslått byggebredde på m. Rørene vil bli nedgravd og overdekket. Arealet inklusive vegene langs grøftene kan derfor tilbakeføres til tidligere bruk. Det vil imidlertid være av interesse å beholde en kjørbar trasé langs grøftene av hensyn til adkomst til inntakene i driftsfasen. Detaljer omkring mindre massetak og deponier vil bli avklart i detaljeringsfasen. Rørtraséene vil bli tilpasset terrenget på en naturlig måte og vil mer eller mindre følge elveløpene. Rørtraséene møtes på om lag kote 150, og rørene legges videre i felles grøft ned til kraftstasjonen. Rørgatene forventes å bli revegetert i løpet av noen år. Tjuvskjærelva kraftverk er planlagt lagt i utkanten av bebyggelsen ved Tjuvskjær, på oversida av riksveg 825 som går langs Gratangen. Det kan bli nødvendig å fundamentere stasjonen på løsmasser, men dette er ikke endelig avklart. En kort avløpskanal eller kulvert vil føre vatnet under riksvegen og ut i fjorden. Alternativt vil stasjonen bli plassert ved elva på ca. kote 5,0. Det vil være behov av veg av enkel standard for å komme til rørtraséene og for nødvendig Side 30 av 52

31 Sak 10/11 transport av rør og materialer. Adkomst vil dels bli via eksisterende traktorveg, eventuelt med noe oppgradering, dels må det bygges noe ny veg. På de bratteste partiene må vegen gå i slynger for å komme til traséen. Til kraftstasjonen vil det bli en kort avgrening fra riksveg 825, alternativt kan tenkes at eksisterende avkjøring vil kunne benyttes. Det må bygges en knapt 300 m 22 kv forbindelse fra kraftstasjonen til et tilkoplingspunkt til eksisterende 22 kv-linje som forsyner Tjuvskjær, enten som luftstrekk eller som kabel som legges langs vegen. Det blir ingen nevneverdige behov for massetak eller deponier. Livet i og tilknyttet selve elva vil bli påvirket, det samme gjelder områdets preg av lite påvirket natur. Det finnes noen få hytter og en enkel skogsveg for traktor som går inn i området. Både reduksjonen i vassføringen og anlegg av rørgatene er i seg selv negative inngrep på naturmiljøet som reduserer det naturlige biologiske mangfoldet i området. De biologiske verdiene som er knyttet til de påvirkede miljøene er vurdert å ha middels verdi. Landskapet er typisk for regionen og har klare opplevelseskvaliteter på grunn av urørthet. Konsekvensene vurderes å være middels. Beregning av reduksjon i inngrepsfrie områder er basert på DNs INON-kart. Kartet er imidlertid ikke oppdatert med hensyn til traktorveien som går nesten opp til inntaket i Tjuvskjærelva. Hyttene rundt Tjuvskjærvatnet er heller ikke tatt hensyn til. Reduksjon av inngrepsfrie områder er derfor betydelig mindre enn hva som er angitt ovenfor og som er basert på INON-kartet. Et viktig avbøtende tiltak er tilpasning til landskapet ved anlegging av rørgata med nødvendig adkomstanlegg og alle tekniske installasjoner for øvrig, slik at naturlig revegetering kan skje. På nordsida av Ytterelva går en eksisterende skogsbilveg en snau kilometer oppover lia. Fra kloppa, grenes av en enkel veg som i hovedsak følger elva oppover mot Side 31 av 52

32 Sak 10/11 Tjuvskjærvatnet og som benyttes av hytteeierne ved vatnet. Rørgata vil så langt mulig følge denne vegene så langt det ligger til rette for det. Utover vegen og noen hytter ved Tjuvskjærvatnet er dalen uten inngrep. Ulempene ved tiltaket er først og fremst inngrepet i et stort sett urørt naturområde som medfører betydelig reduksjon av vassføringen store deler av året, dessuten inngrepene som anleggsarbeidet medfører, i særlig grad gravearbeidene i rørtraséen. Virkninger av tiltaket for ulike miljø- naturressurs- og samfunnsinteresser. Statusen for inngrepsfrie naturområder vil bli endret ved at areal 1-3 km fra inngrep reduseres med 1,8 km2. Ved angivelse av inngrepsfrie områder og reduksjonen på grunn av tiltaket er det ikke tatt hensyn til eksisterende hytter og traktorvegen som går inn i området, hvis dette er å betrakte som eksisterende inngrep, blir reduksjonen mindre. Det er foretatt bygging og oppgradering av skogsvei uten godkjenning, grunneieren er tilskrevet om dette. Det foreligger avtaler med alle berørte grunneiere som dokumenterer avtaler om overdragelse av alle rettigheter til fall og grunn som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.. Grensen for behandling i Samla plan er nå hevet til 10 MW. Kraftverket inngår derfor ikke lenger i Samla Plan. Vassdraget er ikke vernet mot kraftutbygging. Prosjektet berører heller ingen områder som er vernet etter Naturvernloven. Vassdraget inngår ikke blant de nasjonale laksevassdragene. Arealet har status som LNF-område i kommuneplanens arealdel. For øvrig framgår av kommuneplanen at det ikke finnes kommunale planer som berører utbyggingsområdet. Basert på opplysninger hentet fra Riksantikvarens database Askeladden finnes to kjente, kulturminner m fra fjord på nordsida av elva. Det ene har status som automatisk freda kulturminne. Ved bygging av kraftverket må rørtraséen legges slik at fredete kulturminner som er nevnt ikke blir berørt eller skadet. Side 32 av 52

33 Sak 10/11 Ingen spesielt verdifulle artsforekomster eller naturtyper ser ut til å bli berørt av tiltaket, men plasseringen av inntak og rørgater vil bety inngrep i et relativt uberørt og intakt naturområde Det drives ikke jordbruk i tiltaksområdet i dag eller i Tjuvskjær i dag. Det tas imidlertid ut noe skog til ved. Det er enkle skogsveger om lag en kilometer opp fra fjorden. Utbyggingen vil ikke ha negative konsekvenser for disse interessene. Adkomstvegene som forutsettes bygget, vil lette uttaket av skog. Reindriftsforvaltningen opplyser at tiltaksområdet er klassifisert som sent vinterbeite-, vårbeite- og kalvingsland for rein. Anleggsarbeidet må derfor spesielt tilpasses kalvingstiden for å unngå ulemper for reindriften. Utbyggingen forventes ikke å få direkte konsekvenser for friluftsaktivitetene annet enn i selve anleggsfasen og i den grad de reduserte landskapsverdiene som beskrevet og det visuelle inntrykket av inngrepene også reduserer naturopplevelsene. Vannkvaliteten i Tjuvskjærelva er etter all sannsynlighet god. Det er ikke breer i nedbørfeltet og ingen blakking av vannet av den grunn. Det er heller ikke registrert biologiske eller kjemiske belastninger av betydning. Elva blir ikke benyttet til vannforsyning eller som resipient for avløp. Administrasjons merknader: Gratangen kommune har ingen kommunale anlegg i området.. Kommune har godkjent kommuneplanens arealdel jfr. ksak sak 10/25- omsøkte utbygging ligger i LNF-omrdået ( Områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring og annen primærnæring, naturopplevelse og fritidsformål) I planbestemmelsen omtalt kraftutbygging som følgende Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Når planene foreligger og er godkjent vil de bli implementert i plankartet Side 33 av 52

34 Sak 10/11 Område er nedslagsfelt for private drikkevannskilde, noe det bør tas hensyn til. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning Tjuvskjærgrenda, da nedslagsfelt berører private vannforsyning Ved bygging av kraftverket må rørtraséen legges slik at fredete kulturminner som er nevnt ikke blir berørt eller skadet. Reindriftsforvaltningen opplyser at tiltaksområdet er klassifisert som sent vinterbeite-, vårbeite- og kalvingsland for rein. Anleggsarbeidet må derfor spesielt tilpasses kalvingstiden for å unngå ulemper for reindriften Det foreligger planer for utbygging av småkraftverk i de fleste vassdrag av nok store vassføringer. Hittil er det bare fremlagt plan for, og søkt konsesjon for, utbygging av Hilleshamnvassdraget med Småkraftverk. Det er meldt interesse for å bygge ut følgende elver med småkraftverk: Storelva i Foldvik,- Dudalselva i Foldvik, - Labergdalelva med Tverrelva på Laberg/Sortebekk,- Hesjebergelva og Ystelielva på Hesjeberg, - Løvdalselva, - Belneselva Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Ulempene ved utbygging av dette tiltaket og de andre utbyggingene er først og fremst inngrepet i et stort sett urørt naturområde som medfører betydelig reduksjon av vassføringen store deler av året, dessuten inngrepene som anleggsarbeidet medfører, i særlig grad gravearbeidene i rørtraséen. Virkninger av tiltaket for ulike miljø- naturressurs- og samfunnsinteresser. Skal Gratangen kommune tilrå utbygging av alle vassdragene Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning Tjuvskjærgrenda, da nedslagsfelt berører private vannforsyning. Det bør settes krav til minstevassføring og at denne vert vurdert auka i tråd med tilrådingene i fagrapporten for biologisk mangfold. Administrasjon er positivt til utbygging og vurderer de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempene, og det anbefales derfor at det gis tillatelse til utbygging Forslag til vedtak: Gratangen kommunes er positiv til utbygning og vurderer r de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempen.. Gratangen kommune følgende merknader til høringen vedr. utbygging av Tjuvskjærelva og Ytterelv i Side 34 av 52

35 Sak 10/11 Gratangen, jfr. brev fra NVE datert det bør settes krav til minstevassføring og at denne vert vurdert auka i tråd med tilrådingene i fagrapporten for biologisk mangfold. 2.område er nedslagsfelt for private drikkevannskilde, noe det bør tas hensyn til. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning Tjuvskjærgrenda, da nedslagsfelt berører private vannforsyning 3.Ved bygging av kraftverket må rørtraséen legges slik at fredete kulturminner som er nevnt ikke blir berørt eller skadet 4. tiltaket vil føre til en reduksjon av villmarkspregede naturområdet har, må bevares og tilbakeføres så god som mulig, når utbygging er ferdig 5. tett dialog med reindriftsutøveren forutsettes for å redusere eventuelle ulemper. 6. oppretthold godt samarbeid med grunneiere og grunneierlag i området i forhold til landbruk, jakt, fiske og friluft. 7. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning Tjuvskjærgrenda, da nedslagsfelt berører private vannforsyning. Mer info. Kan hentes ved å gå inn på internettside: nve.no/konsesjonssaker Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 35 av 52

36 Sak 11/11 HØRING - SØKNAD FRA FJELLKFRAT AS OM TILLATELSE TIL Å BYGGE BERITSLETTA KRAFTVERK I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 11/222 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Saksopplysninger: Høringsinstans er: NVE, Konsesjonsavd. postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO E-POST- nve@nve.no Tiltakshaver: Fjellkraft AS Tiltakets navn: Beritsletta kraftverk Gratangen kommune Tiltakshaver for utbygging av elva i Belvasskaret, Labergdalen i Gratangen, Troms fylke er Fjellkraft AS. Selskapet har på tidspunkt for søknaden 6 småkraftverk i produksjon, 2 under bygging, konsesjon på ytterligere 12 og over 100 nye småkraftverk under planlegging. Dersom hele selskapets utbyggingspotensial realiseres vil selskapet produsere ca 1,5 TWh per år. Fjellkrafts største aksjonær er Nordkraft Produksjon AS(organisasjonsnummer ). Nordkraft Produksjon eier og har disposisjonsrett over ca 1,2 TWh årlig kraftproduksjon, og har sitt hovedkontor i Narvik. Nordkraft. For ytterligere informasjon vises til og Elva i Belvasskaret søkes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Beritsletta kraftverk. Avløpet fra nedslagsfeltet på 7,3 km2 tas inn der den brede dalen smalner inn (kote 455) og elva går i ei steinur nedover mot Labergdalen. Kraftstasjonen vil bli lagt ved elva (kote 145), 250 m ovenfor der elva renner ut i Labergelva. Vannveien vil dels være rør i dagen (øverste del), klamret til fjell og dels nedgravd (nederste). Kraftledningen fra stasjon til 22 kv-linja ved fjorden vil bli lagt i varerør i anleggsveg/kommunal veg Rørgate, lengde/rørdiameter 1150 m/700 med mer. Prosjektet vil gi en årlig produksjon på 8,0 GWh i et midlere år. Dette fordeler seg med 6,45 GWh sommerkraft og 1,55 GWh vinterkraft. Kraftverkets maksimale slukeevne blir 1,4 m3/s (300 % av midlere avløp), og minste slukeevne 0,06 m3/s (4,5 % av Qmaks i turbinen). Det er planlagt en minstevannføring på 32 l/s for hele året. Kostnadsberegningen viser 31,3 mill. NOK. Dette gir en utbyggingspris på 3,90 NOK/kWh. Side 36 av 52

37 Sak 11/11 Grunneierne langs elva ønsker å utnytte vannfallet mellom kote 460 og kote 145. De har skrevet avtale med Fjellkraft AS om å utvikle dette potensialet i et småkraftverk. Bygging av Beritsletta kraftverk vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til grunneierne og til kommunen, samt yte bidrag til den nasjonale kraftoppdekning. Elva i Belvasskaret har et bratt øvre parti, men uten egentlige fosser, og en slakere nedre del hvor elva renner i raske stryk/kulper. Det er ingen spesiell vegetasjon knyttet til elva. Kun artsfattige, trivielle naturtyper grenser til elva både over og under skoggrensen. Fossekall hekker i området. Noen få kulper med mulighet for oppvandrende fisk fra hovedvassdraget kan bli berørt av tiltaket. Vassdraget er korte og bratte og nedbørsfeltet når opp i m, med innslag av små breer. Skogen består stort sett av bjørk og andre løvtresorter, med skoggrense rundt moh. Avrenningen er rask og dette påvirker valget av slukeevnens størrelse for å få benyttet mest mulig av vannressursen. Elva i Belvasskaret forutsettes utnyttet til kraftproduksjon gjennom bygging av Beritsletta kraftverk (se vedlegg 1 og 3 for planskisse over kraftverket) Inntaket er plassert med HRV kote 460. Det gir et utnyttbart nedslagsfelt på 7,3 km2. Med kraftstasjon på kote145 gir dette en fallhøyde på 315m. Det vil bli etablert en inntaksdam m/-arrangement ved elvas ca. kote 455. Inntaket vil bestå av en platedameller buedam med ca. 6m høyde og anslagsvis bredde 5 6m i botn og 15 20m i topp. Inntaket utstyres med inntaksrist, konus og stengeanordning. Inntaksdammen får fast overløp (HRV) på ca. kote 460. Dammen må ha tilstrekkelig høyde for å sikre gode strømningsforhold og nødvendig dykking av inntaket. Oppdemt areal anslås til 1,7 daa og et volum anslått til 4500m3. Flere alternative vannveier er vurdert. Det alternativet som er valgt som løsning går på østsiden av elva, delvis nedgravd og delvis klamret til fjell, lengde ca. 1100m, med skråtillegget vil rørgata bli ca.1145m. De første 400m fra stasjonen antas det tilstrekkelig løsmassedybde til at ledningen kan graves ned. Deretter 300m med vekslende løsmasser og delvis grunt til fjell til rett nedenfor blankt berg nesten opp til kanten midt på bildet. De siste 400m langs elva er det så å si blankt fjell/stor blokk. Langs denne strekningen vurderes rør i dagen, alternativt nedsprengt i grøft. Endelig avklaring om rørmaterialtype /grøft tas i detaljplanfasen. Det har vært vurdert å gå med langhullsboring de siste m opp til inntaket. Den kalkulerte kostnadsøkningen med dette avbøtende tiltaket ble imidlertid vurdert å gjøre prosjektet meget marginalt realiserbart. Kraftstasjonen lokaliseres til østsida av elva, ca. 250m oppstrøms Labergelva. Eksisterende kraftledning passerer gjennom Sortebekk og Laberg ca. 6,5km nord for påtenkt kraftstasjon. Side 37 av 52

38 Sak 11/11 Ledningen planlegges nedgravd langs kommunal veg. Dette vil også bli atkomsten under anleggsarbeidet og driftsatkomst når anlegget står ferdig. Behovet for skogrydding er de første 500m av rørtraceen. Videre er det bare kratt som går over i rein steinur. På strekningen med ren løsmassegrøft trengs en anleggsbredde på ca. 25m (8m bredde i grøftetopp, tilsvarende for mellomlagring av masser og 6-8m til parallell anleggsveg/skråning).på strekningen med fjellgrøft kan anleggsbredden reduseres til 15m, og 10m for strekningen med rør i dagen. Beritsletta er et tidligere bosettingsområde i dag kun hustufter uten bygninger. Det er kommunal veg fra Laberg ved Gratangsfjorden og opp Labergdalen frem til Beritsletta, en strekning på vel 6km. Langs vegen er det spredt hyttebebyggelse. Siste del av vegen er av dårligere standard og trenger noe opprustning. Ny atkomstveg opparbeides fra kommunal veg, krysser Labergelva og opp til kraftstasjonsområdet en strekning på ca. 450m i glissen bjørkeskog. Masser vil bli tilført fra eksternt massetak. En permanent atkomst til kraftstasjonen vil bli vurdert i detaljprosjekteringsfasen. Dette vil i så fall bli en bruløsning. Men først vil man høste erfaringer gjennom anleggsfasen med å krysse elva på betongsålen vedvarierende vannføringer. Transport til inntaket vil skje på den midlertidige anleggsvegen for rørgateleggingen. Når anleggsperioden er over vil vegen tilbakeføres til naturen. Kun en smal stripe kjørbar veg vil bli beholdt, bred nok (1,5 2.0m) til at ATV-er kan frakte driftspersonell opp til inntaket. Denne traceen vil også gi lettere atkomst til fjellet for de turgåere som velger dette alternativet. Det forutsettes inntransport av nødvendige masser til grøftefundament og betongkonstruksjoner. Omfyllingsmasser omkring den delen av rørgata som graves/sprenges vil bli produsert av tilgjengelig sprengt masse langs traceen med en knuseskuffe (ref. benyttet på anlegget Virakelva kraftverk 2008). Øvrige masser som produseres gjennom rørleggingen forutsettes anvendt i traceen som overfylling og for å forme terrenget tilbake til det opprinnelige. Følgelig anses det ikke behov for verken massetak eller deponi. Elvebunnen i Belvasskaret består stort sett av storstein, blokkstrukturer og lite finere masser. Det er derfor generelt lite erosjon og massetransport i elva. Langs vassdraget er det stort sett grunnlendt mark/fjell. På grunn av mye snaufjell i nedslagsfeltet er elva naturlig flompåvirket, og i et middels år starter flomperioden i første halvdel av mai og gir høy vannføring et par mndr. før den legger seg gradvis utover sommeren og høsten og når lavvannsføring i løpet av desember. Omfanget vurderes til lite/middels negativt, da knapt noe biologisk mangfold er truet av tiltaket, verken når det gjelder flora eller fauna. Fjellskrentene på vestsiden av elvas øvre løp, der det var registrert en del særegne planter, blir ikke berørt. Kulper i et meget begrenset område nederst vil bortfalle. Relativt stort tap av inngrepsfrie områder. Tiltaket Side 38 av 52

39 Sak 11/11 vil få ubetydelig negativ konsekvens for grunnvann, flom og erosjon Labergelva, som den vurderte sideelva renner ut i, har anadrom laksefisk i munningsområdet, men oppgangen er minimal. En brukbar bestand av stasjonær ørret fiskes på av grunneierne. Det aktuelle området for mulig utbygging av elva i Belvasskaret er i liten grad relevant for fisk siden strømhastighet og fosser hindrer oppgang av fisk nedenfra. Et lite unntak må gjøres for enkelte kulper i nederste del, på flaten ned mot samløpet med Labergelva. Her er det ørret, men som sagt er dette kun enkelte kulper. Elva vurderes å ha liten verdi for fisk og ferskvannsbiologi At elva blir nær tørrlagt om sommeren vil neppe ha særlige konsekvenser for det landskapsmessige bildet, idet elva renner i en tilnærmet steinur og uten synlige fossefall. I forbindelse med anleggsvirksomhet er det Beritsletta kraftverk - søknad om konsesjon Fjellkraft AS 36.imidlertid viktig å ikke etterlate dype kjørespor. Disse kan fungere som dreneringskanaler og blir heller verre etter som de eroderes dypere og dypere. Nedgraving av rør etterlater en meter bred trase med åpen mark. Så fremt den danderes etter terrenget vil den revegeteres og bli nærmest borte med årenes løp. Dette vil imidlertid ta svært lang tid. Det er ingen landbruksinteresser i prosjektområdet, med unntak av beitedyr i området. En godt synlig sti gjennom Belvasskaret tyder på en viss bruk av dette som friluftsområde. Det antas at anleggsdriften vil gjøre fremkommeligheten langs rørgata bedre enn i dag. Tiltaket vil gi liten negativ konsekvens for friluftslivet.. Samiske interesser Ca 500m nord for planlagt kraftstasjon Beritsletta ligger en del kulturminner som tilhører Sametingets ansvarsfelt. Det dreier seg om gammetufter, hustufter og teltboplass. Prosjektområdets influensområde har middels verdi for fagtemaet. Det anses ikke sannsynlig at det vil være konflikt med kjente kulturminner på strekningen fra inntak og ned til kraftstasjon. Fremføring av veg til kraftstasjonen derimot vil gå i området der de samiske kulturminnene er lokalisert. Vegen vil bli lagt slik at den tar hensyn til disse kulturminnene. Tiltaket forventes å gi liten negativ konsekvens for fagtemaet Omfang og konsekvens for reindrift Inntaksdammen er lokalisert til kanten av dalføret, der elva styrter seg nedover dalsiden mot Labergelva. Både inntaksdam og rørgata i det aktuelle området er dekket av snø frem til mai-juni og skal derfor ikke forstyrre reindriften vinterstid. Isen forventes å legge seg tidlig på inntaksdammen og være stabil gjennom vinteren ettersom kraftverket store deler av vintersesongen vil være stanset pga. lavt tilsig. Tiltakshaver har tatt kontakt med reindriftsutøveren for å presentere prosjektet og avklare i hvilken grad Side 39 av 52

40 Sak 11/11 reindriftsnæringen blir berørt av utbyggingen. Møtet vil være avholdt i god tid før sluttbefaringen. Den største ulempen vil være perioder under anleggsfasen. Tett dialog med reindriftsutøveren forutsettes for å redusere eventuelle ulemper. Tiltaket forventes å gi middels konsekvens for reindrift Kraftledningen fra stasjonen til hovednettet vil bli lagt i kabel i traceen for atkomstvegen og videre i kabel langs kommunal veg ned til eksisterende 22 kv-linje som går langs fjorden. Forbindelsen vil totalt bli ca 6,5 km og vil ha små konsekvenser for området. Samlet gir tiltaket en temmelig liten negativ konsekvens for biologisk mangfold. Et eventuelt brudd på inntaksdammen vil ikke berøre verken hytter eller boliger, infrastruktur eller annen eiendom, men vil kunne medføre noe graving og flomlignende skader fra damstedet og et stykke nedover. Trykkrørene er foreslått plassert i bruddkonsekvensklasse 1. Et brudd på nedre delen må forventes å gi visse skader i terrenget gjennom utgraving. Jo lengre fra stasjonen et eventuelt brudd skjer, jo mindre vil skadene bli. Røret vil dessuten bli utstyrt med rørbruddsventil som lukker ved brudd slik at trykket raskt reduseres. Opprydding og revegetering ved anlegg av rørledningen forutsettes en anleggsbredde på 20-30m der rørgaten skal graves ned, noe mindre der den legges i dagen, klamret til fjell. Dette skal gi plass til selve rørtraceen med midlertidig plassering av grøftemasser samt en midlertidig anleggsvei langs rørgaten. Øvre del av massene (jordlaget) i traceen legges tilbake over anleggsområdet. Biologisk sett er det en fordel at de stedegne artene får revegetere inngrepsområdet på en naturlig måte. Rørtraceen skal derfor ikke sås til med gressfrøblanding. En 1,5 2,0m smal trace av anleggsveien beholdes kjørbar for ATV-er for driftspersonell til inntaket Boret tunnel Deler av rørgata som boret tunnel har vært vurdert, men kostnadsøkningen med dette avbøtende tiltaketvurderes å gjøre prosjektet ulønnsomt å realisere. Det avbøtende tiltaket som ligger i søknadens løsning er at man holder rørgaten på søndre side av elva og dermed oppfyller oppfordringen i BM-rapporten (kap.6.3) om å unngå å berøre fjellskrentene på høyre side av den lille dalen som elva går i. Det er ikke skrevet avtale med konsesjonær ennå, men det pågår møter/forhandlinger for å løse dette Administrasjonens merknader. Side 40 av 52

41 Sak 11/11 Det er ikke kommunal vei fram til Beritsletta. Kommunal vei strekker seg kun til nedre del av Labergsdalen ca 1.5 km fra FV825 opp til eiendommen gnr 56 bnr 24 asfaltert del, resten av veien er overført grunneierne,jfr, kommunestyresak 66/08. Kommune har godkjent kommuneplanens arealdel jfr. ksak sak 10/25- omsøkte utbygging ligger i LNF-omrdået ( Områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring og annen primærnæring, naturopplevelse og fritidsformål) I planbestemmelsen omtales kraftutbygging som følgende Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Når planene foreligger og er godkjent vil de bli implementert i plankartet Det foreligger planer for utbygging av småkraftverk i de fleste vassdrag av nok store vassføringer. Hittil er det bare fremlagt plan for, og søkt konsesjon for, utbygging av Hilleshamnvassdraget med Småkraftverk. Det er meldt interesse for å bygge ut følgende elver med småkraftverk: Storelva i Foldvik,- Dudalselva i Foldvik, - Labergdalelva med Tverrelva på Laberg/Sortebekk,- Hesjebergelva og Ystelielva på Hesjeberg, - Løvdalselva, - Belneselva Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Ulempene ved utbygging av dette tiltaket og de andre utbyggingen er først og fremst inngrepet i et stort sett urørt naturområde som medfører betydelig reduksjon av vassføringen store deler av året, dessuten inngrepene som anleggsarbeidet medfører, i særlig grad gravearbeidene i rørtraséen. Virkninger av tiltaket for ulike miljø- naturressurs- og samfunnsinteresser. Skal Gratangen kommune tilrå utbygging av alle vassdragene Område er nedslagsfelt for private drikkevannskilde, for en del hustander i grenda Laberg. Beritsletta, Stor samisk boplass 1 km fra veislutt i Labergdalen, utbygging vil ikke komme i konflikt med området.. Utbygger må ta hensyn til område og bidra for å sikre framtidig bevaring av kulturminne som er knyttet il området., konsesjonssøker bør endre på byggekonstruksjon og bruke en mer samiske byggetradisjon på selve kraftstasjonen. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning vis noe blir berørt av utbyggingen i området Administrasjonen er positivt til utbygging og vurderer de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempene, og det anbefales derfor at det gis tillatelse til utbygging. Forslag til vedtak: Gratangen kommunes er positiv til utbygning og vurderer r de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempen.. Side 41 av 52

42 Sak 11/11 Gratangen kommune følgende merknader til hørings utbygging av elva i Belvasskaret, Labergdalen i Gratangen, jfr. brev fra NVE datert kulturminneinteressene må ivaretas i samsvar medbestemmelsene i Kulturminnelove." 2.kraftstasjon bør bygge i samiske byggetradisjon, slik at den ikke fungerer som et blikkfang i området. 3.kommunzal vei og privat vei må oppgraderes og evt. erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige og privat som måtte påføres skader under og etter utbyggingen. 4. tiltaket vil føre til en reduksjon av villmarkspregede naturområdet har, må bevares og tilbakeføres så god som mulig, når utbygging er ferdig. 6. tett dialog med reindriftsutøveren forutsettes for å redusere eventuelle ulemper. 7. oppretthold godt samarbeid med grunneiere og grunneierlag i området i forhold til landbruk, jakt, fiske og friluft. 8 Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning vis noe blir berørt av utbyggingen i området evt. bidra økonomisk slik at de kan tilknytes offentlig nett.. Mer info. Kan hentes ved å gå inn på internettside: nve.no/konsesjonssaker Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 42 av 52

43 Sak 12/11 HØRING SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING HESJEBERG KRAFTVERK I & II I GRATANGEN Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 11/223 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Saksopplysninger: Høringsinstans er: NVE, Konsesjonsavd. postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO E-POST- nve@nve.no Tiltakshaver: Fjellkraft AS Tiltakets navn: Hesjeberg kraftverk I og II Gratangen kommune Tiltakshaver for utbygging av er Fjellkraft AS. For ytterligere informasjon vises til og Fallrettseierne i Storelva og Ystelielva ønsker å utnytte fallet mellom kote 280 og kote 10 i Storelva i Gratangen kommune i Troms fylke, samt å overføre naboelva Ystelielva til Storelva. Fallet på overføringen mellom det planlagte inntaket på kote 430 i Ystelielva og inntaket i Storelva er planlagt utnyttet i et mindre kraftverk, med undervann ca. på kote 280. Fallrettseierne har gjennom avtale gitt Fjellkraft AS (organisasjonsnummer ) disposisjonsrett over fallrettene med det formål å søke konsesjon for bygging av Hesjeberg kraftverk I og II. Dersom det blir gitt konsesjon, vil Fjellkraft AS stifte et eget selskap, som vil få overført konsesjonen fra Fjellkraft AS. Bakgrunnen for utbygging av Hesjeberg Kraftverk er å utnytte de tilgjengelige naturressursene i området til produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Med bare utnyttelse av vannføringen i Storelv vil Hesjeberg Kraftverk tilføre det norske kraftsystemet gjennomsnittlig om lag 16 GWh miljøvennlig energi pr. år. I tillegg vil overføringen av Ystelielva til Storelva, samt utnyttelse av fallet på overføringen gi en årlig mer produksjon på gjennomsnittlig ca. 6,6 GWh, slik at den samlede årlige gjennomsnittsproduksjonen blir ca. 22,7 GWh. Utbyggingen av de to kraftverkene vil i tillegg til en effektiv utnyttelse av de tilgjengelige naturressursene i vassdraget bidrar til å gjøre regionen mer selvforsynt med elektrisk energi. Hesjebergvassdrag ligger midt i Gratangen kommune, og hele nedbørfeltet ligger innenfor kommunegrensen. Det er to elver som renner til Gratangfjorden ved Hesjeberg, Ystelielva som har sitt utspring i Ystelivatnet, og Storelva som kommer fra Rennelvvatnet og Resselvvatnet. Nedbørfeltet til Side 43 av 52

44 Sak 12/11 Ysteli- og Storelva er ved utløpet til fjorden hhv på 8,1 og 22,7 km² med en midlere uregulert vannføring på ca.0,43 og 1,22 m³/s. Ved planlagt inntak på kote 430 i Ystelielva dreneres et område på totalt 6,8 km², mens det ved inntaket på kote 280 i Storelva dreneres et område på 18,3 km2. Høyeste punktet i nedbørfeltet til Ystelielva er Ystelifjellet på 1089 moh., mens høyeste punkt i nedbørfeltet til Storelva er Langvasstinden 1266 moh. Det er en liten innsjø i feltet til Ystelielva og fem mindre innsjøer i nedbørfeltet til inntaket i Storelva. Alle innsjøene er 0,1 km² eller mindre. Inntak i Ystelielva ligger i et område med relativt grunn morene, mens inntaket i Storelva er i et område preget av en mektigere morene. Generelt er landskapet nokså slakt ved begge inntakene. Lenger nede blir terrenget brattere, og her skjærer begge elvene seg ned i den tykke morenen. Det er i dag ingen fysiske inngrep av betydning i vassdraget. Det tas ut drikkevann til bebyggelsen ved fjorden fra inntak både i Ystelielva (se Figur 3) og i Storelva, men kvaliteten på dette vannet er dårlig på grunn av bla.a. utslipp fra hytter i området. Det går en bilvei innover Hesjebergdalen fra sjøen,og det er spredt hyttebebyggelse fra det planlagte inntaket i Storelva og videre nordøstover. Områdene på snaufjellet på begge sider av Hesjebergdalen er definert som inngrepsfrie, sone 1-3 km. Inntaket i Storelva blir ca. på kote 280, umiddelbart nedstrøms samløpet mellom Storelva og Rasekoppelva og broen over Storelva. Det etableres en ca. 15 m lang og ca. 3-4 m høy betongterskel, som gir et beskjedent inntaksbasseng, anslagsvis 700 m³. Ca. 800 m nedstrøms inntaket kobles røret med produksjonsvannet fra Hesjeberg II på røret til Hesjeberg I kraftverk. Inntaket for Hesjeberg II kraftverk blir ca. på kote 430, i et sideløp/ en sideelv som går rett øst for hovedelven. Det kanaliseres ca. 100 m mellom hovedløpet i Ystelielva og sideløpet/ sideelven, dersom dette er nødvendig. Hvis naturlig elveleie har tilstrekkelig kapasitet, gjøres ingen kanalisering. Inngrepene i denne forbindelse vil bli små, ettersom det går et naturlig bekkefar her i dag. Der kanaliseringen starter, bygges det en liten sperre. Terskelen ved selve inntaket, blir utført i betong, og blir ca. 10 m lang og ca. 2 m høy. Bak terskelen blir det et lite inntaksbasseng, volum anslått til 200 m³. Fra inntaksdammen går rørtraséen gjennom jevnt skrånende terreng og fjellbjørkeskog ned mot kraftverket. Fra undervannet i kraftstasjonen føres vannet på nytt i rør ned mot tilknytningspunktet til tilløpsrøret for Hesjeberg I kraftverk Fra inntaket i Storelva legges det totalt ca m med GRP-rør Φ1000 i trykklasse PN6 til PN32 langs eksisterende traktorvei på nordsiden av elva og ned mot kraftstasjonen. Røret legges nedgravd i grøft som tilbakefylles. Fra inntaket i Ystelielva legges det ca m GRP-rør Φ600 PN6 til PN16 i jevnt skrånende terreng ned mot kraftstasjonen med turbinsenter ca. på kote 283. Røret legges i grøft som tilbakefylles. Fra kraftstasjonen og ned til tilknytningspunktet på røret fra inntaket i Storelva legges det ca. 400 m GRP-rør i trykklasse PN6. Rørtraséene blir totalt ca. 20 m brede. Terrenget som berøres i forbindelse med legging av rør, arronderes når arbeidene ferdigstilles. Side 44 av 52

45 Sak 12/11 Kraftstasjon Hesjeberg I Hesjeberg I blir liggende ca. på kote 10, like oppstrøms broen ved utløpet av Storelva. I kraftstasjonen settes det inn en vertikal Pelton-turbin, med et 4,9 MW (5,5 MVA) aggregat og en 5,5 MVA 6,6 kv/22 kv transformator. Selve kraftstasjonsbygningen blir på ca. 110 m2, og tilpasses loka bygningsmasse. Hesjeberg II Hesjeberg II kraftverk blir liggende i bjørkeskogen, med undervannet ca. på kote 280, ca. 400 m nordøst for rørtraséen fra inntaket i Storelva (se Figur 6). I kraftstasjonen settes det inn én vertikal Pelton-turbin, med et 0,88 MW (0,98 MVA) aggregat og en 0,98 MVA 690 V/22 kv transformator. Selve kraftstasjonsbygningen blir på ca. 70 m2, og tilpasses terrenget. Avløpet fra kraftverket ledes inn i en liten kum, hvor det etableres et enkelt inntak både for overføring til tilløpsrøret til Hesjeberg I og for uttak av drikkevann. Adkomst til inntak, vannvei og kraftstasjon i Storelva skjer via eksisterende veinett. Traktorveien langs rørtraséen må oppgraderes. For legging av rør opp til Hesjeberg II og videre opp mot inntaket, opparbeides det ny anleggsvei. Terrenget er i dette området jevnt skrånende, med kortvokst skog (Figur 8), slik at anleggsarbeidet er ukomplisert, og inngrepene blir derfor beskjedne. Anleggsveien opp til Hesjeberg II kraftverk blir permanent for fremtidig tilsyn og vedlikehold. Veien frakraftstasjonen og opp til inntaket i Ystelielva vil bli benyttet som adkomstveg for terrengkjøretøy eller snøscooter for tilsyn og vedlikehold i driftsfasen. Fra Hesjeberg II planlegges det ca m ny linje nedgravd parallelt med røret fra kraftverket og ned tilkraftstasjonen i Storelva. Hesjeberg I ligger ca. 100 m i luftlinje fra eksisterende 22 kv-linje, men linjetilknytningen er avhengig av kapasiteten i nettet som er under vurdering av netteier i området, Hålogaland kraft. Det er ikke behov for å åpne massetak eller etablere områder for deponering av masser. Til bygging av anleggsveier vil fortrinnsvis stedlige masser bli benyttet. Ved behov for masser ut over dette, vil det bli tilkjørt masser Bygging av Hesjeberg I og II med overføring av avløpet fra Hesjeberg II til I vil tilføre det norske kraftsystemet gjennomsnittlig om lag 22,7 GWh miljøvennlig energi årlig, som tilsvarer strømbruken til omlag husstander Området for kraftstasjonene og inntakene vil legge beslag på hver ca. 1-2 daa, totalt 5-10 daa. Rørgaten fra inntaket i Storelva og ned til kraftstasjonen vil i hovedsak følge eksisterende traktorveg, og båndlegger således ikke nye arealer av betydning, selv om en viss økning i bredden av traséen må påregnes. Med ca. 20 m båndlagt bredde langs rørtraséen blir beslaglagt areal totalt på daa. Kanalisering, legging av rør og etablering av anleggsvei i forbindelse med overføringen av Ystelielva, vil legge beslag på areal. Omfanget av kanaliseringen er ventet å være beskjedent, da den vil følge naturlig bekkefar, men totalt vil adkomst, terskel og evt. kanalisering båndlegge ca m bredde i en lengde av om lag 300 m, 2,5 daa. Rørgaten og veien vil båndlegge en bredde på ca. 20 m i en lengde av totalt ca.1500 m, 30 daa. De nederste 1,5 kilometerne av Ystelielva ligger i inngrepsnært område, mens det er inngrepsnært område langs Storelva helt opp til Rennelvvatnet. Inngrepet vil flytte grensen for inngrepsfri natur ca 1,5 Side 45 av 52

46 Sak 12/11 kilometerlenger opp langs Ystelielva, og reduserer det inngrepsfrie området i sone 2, med 1,6 km². Samtidig vil 2,9km² av inngrepsfritt område sone 1 omdefineres til sone 2. Bygging av Hesjeberg II kraftverk med inntak på kote 430 i Ystelielva, kombinert med nytt drikkevannsvannuttak for lokalbefolkningen i kummen nedstrøms kraftstasjonen, vil sannsynligvis bedre drikkevannskvaliteten for lokalbefolkningen ( redusert vannkvaltiet pga. tarmbakterier i vannet). Inntaket til kraftverket, og dermed til drikkevann-.forsyningen, blir liggende over tregrensen, hvor det ikke er hyttebebyggelse. Ulempene med utbyggingen knytter seg til de fysiske inngrepene i landskapet. Det vil også bli redusert vannføring på utbyggingsstrekningene, men med foreslåtte avbøtende tiltak med minstevannføring og bedret kvalitet på drikkevannet, vurderes ulempene å bli redusert til et minimum. Det er ikke ventet økt erosjon langs elvestrekningene som følge av utbyggingen. Det er ingen områder eller objekter innenfor influensområdet som er fredet etter naturvernloven eller kulturminneloven. Området med kraftstasjon, rørgatetrase og anleggsvei vil være relativt synlig for trafikk langs begge sider avfjorden. De som ferdes langs veien, får en noe redusert opplevelsesverdi. Etablering av anleggsvei, rørgatetrase og kraftstasjon, vil kunne virke skjemmende i landskapet og i noen grad redusere landskapsverdien. På sikt vil noe av arealene revegeteres, og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlig i landskapsrommet. En reduksjon i vannføringen vil pga elveløpets dype form være relativt lite synlig i det vide landskapsrommet. En samlet vurdering tilsier en liten negativ konsekvens (-) mht. landskap Landskapet har gode opplevelseskvaliteter. Elvene skjærer seg ned i landskapet, noe som gjør elveløpet tydelig i terrenget. Men selve elven er lite synlig, og vannføringen i elven har liten betydning for opplevelsen av landskapet, med unntak av når en kommer svært nær elven. Innenfor selve influensområdet er ikke variasjonen i vegetasjonslandskapet spesielt stor, men er preget av skogkledde morener. Det er allerede flere inngrep i den nedre delen av vassdraget, bla med vei, bro, kraftledning og bebyggelse, sandtak, jordbruksområder og her er også plantefelt med gran. Langs begge sider av Storelva går det kjørevei, som danner tydelige sår i landskapet. Det er ingen vesentlige landbruksinteresser i tiltaks- eller influensområdet. De samiske interessene i området er altså knyttet til beiteinteresser for tam rein. Bruksomfanget av området er relativt stort. Det er ikke ventet at tiltaket på sikt vil få noen virkning på området som beiteland. Anleggsarbeidet må derfor spesielt tilpasses for å unngå ulemper for reindriften Det er ikke ventet at tiltaket vil ha noe særlige konfliktpotensialet i forhold til biologisk mangfold og verneinteresser Tiltaket vil gi en noe redusert biologisk produksjon. Den lave verdien fører totalt sett til at utbygging Side 46 av 52

47 Sak 12/11 av Ysteli- og Storelva er vurdert å ha liten negativ konsekvens (-) for fisk og ferskvannsbiologi Administrasjons merknader: Det er innkommet en e-pos m. kart t fra Jan Jakobsen datert merknader vedr. utbygging og uttak av drikkevann. Gratangen kommune har ingen kommunale anlegg i området, men har ansvar og vedlikehold til noen kommunale veier i nærområdet.. Kommune har godkjent kommuneplanens arealdel jfr. KS sak 10/25 den omsøkte utbygging ligger i LNF-området ( Områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring og annen primærnæring, naturopplevelse og fritidsformål) I planbestemmelsen omtalt kraftutbygging som følgende Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Når planene foreligger og er godkjent vil de bli implementert i plankartet Det er konsekvensutredet et hytteområde ligger langs Storelva i Hesjeberg dalen og berører 15 grunneiendommer. Er bebygd med ca 20 hytter. Området består av 45 daa lauvskog M til L bonitet, 9.5 daa plantefelt, øvrig mark er myr, grunnlendt mark og uproduktiv mark. Det går skogsbilvei langs begge sider av elva. Ligger i nedslagsfelt for drikkevann. Det må tas hensyn til forurensningsfare. Ved utbygging kreves fullverdig rensning av utslipp. Ingen registrerte kulturminner. Området ligger innenfor vår-, sommer- og høstbeite område for rein. Arealet er omarbeidet i samråd med Reindrifts forvaltningen og Reinbeitedistriktet slik at de negative konsekvensene blir noe redusert. Det vil tillates oppført 10 nye hytter, 30 hytter totalt innenfor arealet. Fradeling skal fortrinnsvis skje i den nedre delen av området. Ved fradeling/regulering må det gis samtykke fra grunneier/utmarkslag jfr. jordskiftesak Område er nedslagsfelt og drikkevannskilder for private vannverk i Hesjeberg, noe det bør tas hensyn til. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning til hele Hesjebergområdet gnr 37, da de har redusert vannkvalitet pga. tarmbakterier i vannet. Det bør settes krav til minstevassføring og at denne vert vurdert auka i tråd med tilrådingene i fagrapporten for biologisk mangfold. Det foreligger planer for utbygging av småkraftverk i de fleste vassdrag av nok store vassføringer. Hittil er det bare fremlagt plan for, og søkt konsesjon for, utbygging av Hilleshamnvassdraget med Småkraftverk. Det er meldt interesse for å bygge ut følgende elver med småkraftverk: Storelva i Foldvik,- Dudalselva i Foldvik, - Labergdalelva med Tverrelva på Laberg/Sortebekk,- Hesjebergelva og Ystelielva på Hesjeberg, - Løvdalselva, - Belneselva Side 47 av 52

48 Sak 12/11 Inntil utbyggingsmulighetene er vurdert, vil disse elvene bare bli betraktet som interessante. Likevel må det fremlegges plan og søknad om utbygging med konsekvensutredning, før godkjenning blir gitt. Ulempene ved utbygging av dette tiltaket og de andre utbyggingen er først og fremst inngrepet i et stort sett urørt naturområde som medfører betydelig reduksjon av vassføringen store deler av året, dessuten inngrepene som anleggsarbeidet medfører, i særlig grad gravearbeidene i rørtraséen. Virkninger av tiltaket for ulike miljø- naturressurs- og samfunnsinteresser. Skal Gratangen kommune tilrå utbygging av alle vassdragene. Det bør settes krav til minstevassføring og at denne vert vurdert auka i tråd med tilrådingene i fagrapporten for biologisk mangfold. Administrasjon er positivt til utbygging og vurderer de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempene, og det anbefales derfor at det gis tillatelse til utbygging Forslag til vedtak: Gratangen kommunes er positiv til utbygning og vurderer de samfunnsmessige gevinstene ved prosjektet klart større enn ulempen.. Gratangen kommune har følgende merknader til utbygging av Hesjeberg Kraftverk i Storelva og Ystelielva i Gratangen, jfr. brev fra NVE datert det bør settes krav til minstevassføring og at denne vert vurdert auka i tråd med tilrådingene i fagrapporten for biologisk mangfold. 2.område er nedslagsfelt og drikkevannkilder for private anlegg, noe det bør tas hensyn til. Fjellkraft bør forpliktes å levere ny godkjent vannforsyning hele gnr 37. Da det berører private vannforsyning i området, som har dårlig vannkvalitet. 3.Ved bygging av kraftverket må rørtraséen legges slik at fredete kulturminner som er nevnt ikke blir berørt eller skadet 4. tiltaket vil føre til en reduksjon av villmarkspregede naturområdet har, må bevares og tilbakeføres så god som mulig, når utbygging er ferdig 5. tett dialog med reindriftsutøveren forutsettes for å redusere eventuelle ulemper. Side 48 av 52

49 Sak 12/11 6. oppretthold godt samarbeid med grunneiere og grunneierlag i området i forhold til landbruk, jakt, fiske og friluft. Mer info. Kan hentes ved å gå inn på internettside: nve.no/konsesjonssaker Som vedlegg til saken følger: Vedl. Gratangen kommune, Bjørnar Storeng rådmann Torbjørn Johnsen fagkonsulent Side 49 av 52

50 Sak 13/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK Saksbehandler: Kristian Jørgensen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 10/715 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/10 Teknisk, næring - og miljø /11 Teknisk, næring - og miljø Innstilling: Saksopplysninger: Klager: Jan Inge Hanssen, Østerdalsveien, 9360 Bardu Klagen datert: Mottatt: Klagen er som følger: Side 50 av 52