-t)t(liptct t. kommune - klagene avvises. F4ylkesmannen i Nord-Trøndelag. Namsos kommune, byggesak, kart og oppmåling Postboks NAMSOS

Transkript

1 -t)t(liptct t F4ylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma Namsos kommune, byggesak, kart og oppmåling Postboks NAMSOS Vår dato:vår ref.: /5444 Arkivkode:421.4 Deres dato:deres ref.: Klager over reguleringsplan kommune - klagene avvises for g/s-veg fra Høknes til Ura i Namsos Sammendrag Fylkesmannen har til klagebehandling klager over formannskapet vedtak den , hvor klage fra Gunnar Robert Sellæg ble tatt til følge. Dette ble påklaget av en av dem som ble berørt av endringen, Lise Hanslien. I tillegg ble det satt fram klage på vegne av Grindberg/Sellæg, som anses å gjelde kommunestyrets vedtakelse av reguleringsplanen Begge klagene avvises, da Hanslien nå ikke lenger har rettslig klageinteresse, og Fylkesmannen mener det ikke kan gis oppreisning for fristoversittelse for Grindberg/SeIlæg. Fylkesmannen viser til Namsos kommunes oversendelse av , hvor ovennevnte klagesak ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pb1) 1-9, femte ledd og delegering fra overordnet departement. Vi beklager lang saksbehandlingstid. Sakens bakgrunn Kommunestyret i Namsos kommune egengodkjente den reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Høknes til Ura. Reguleringsplanen omfatter også noe utbedring av vegen på strekningen. Statens vegvesen (SVV) stod etter avtale med Namsos kommune for utarbeidelse av planen. SW er den som skal bygge prosjektet. Formålet med planarbeidet er å gi trygg gang- og sykkelveg fra boligfeltet på Ura og til barneskolen på Høknes. I kommuneplanens arealdel er det satt av et område for boligbygging bakenfor eksisterende felt Ura, B14. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, pkt. 2.2, er det sagt at det her er tenkt ca. 10 nye boligtomter. Området er nå under privat planlegging. Det er også vist et nytt område for boliger i tilknytning til den vestre delen av planområdet. Lise Hanslien uttalte seg den til planforslaget. Hun eier den vestligste boligeiendommen i boligfeltet Ura. Den nye avkjørselen til boligfeltet på Ura, som pr nå har 10 boliger, er planlagt å komme mellom hennes tomt og de øvrige boligtomtene i rekken mot Fv17. Hun foreslo alternativ løsning for avkjørsel bak alle boligene, og også at vegen kunne bygges som en samleveg med blandet trafikk, dvs, en kjøreveg uten egen gang- og sykkelbane. Bakgrunnen for forslagene var å minske behovet for grunnerverv samt trafikkmengde forbi de to boligene som ligger på hver side av den planlagte avkjørselen fra Fv17 til et nytt stort boligfelt. Hanslien mente antall boliger pr i dag ikke utløser krav til gangog sykkelsti, og at ev nye boliger ikke kan bruke denne avkjørselen. Hun mente også at sikten ved avkjørselen ikke er tilfredsstillende. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Ragnhild Torsdatter Grønvold 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntrgr@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 SVV kommenterte anførslene ved å vise til at det i gjeldende reguleringsplan for Namsos lufthavn er lagt opp til avkjørsel på dette stedet, og at plasseringen er vurdert som arealeffektiv og sparer dyrkamark. Det er også begrunnet hvorfor det ikke er lagt opp til gang- og sykkelveg også vest for elva, og uttalt at det er planlagt vegløsning ift maksimalt 10 nye boliger, jf. kommuneplanens arealdel. Et ev. større framtidig boligfelt forutsetter en annen atkomst. Siktforholdene er innenfor gjeldende krav og vurdert som gode, heter det. Rådmannen knyttet ytterligere kommentarer til Hansliens anførsler. En felles avkjørsel i vest for eksisterende bebyggelse gir redusert transportlengde, og flere av dagens avkjørsler til FV17 fjernes, noe som er positivt. Arealet er allerede planlagt til atkomstveg. Det er også uthevet at kommuneplanens arealdel legger opp til 10 nye boligtomter bakenfor dagens felt, og at dette antallet kan knyttes til den nye avkjørselen. På denne bakgrunn foreslås det et tillegg i bestemmelsen 5.1, som medfører at avkjørselen KV (kommunal veg) også kan brukes for inntil 10 nye boliger. Dette tillegget ble vedtatt. Også en presisering av at høydebegrensningen på 4,5 m gjelder for mønehøyde ble vedtatt. Dette har ikke vært gjenstand for klage, og kommenteres ikke ytterligere av Fylkesmannen. Grunneier i området, og den som holder på å få utarbeidet privat regulerigngsplan for B14, Gunnar Robert Sellæg, klaget på planvedtaket Klagen var begrunnet i tre forhold, hvorav punkt 2 var begrensningen i bestemmelsen 5.1 om at bare 10 nye boliger kan bruke avkjørselen KV. Punkt 3 var at en mente felles veg KV1 ikke bare kan være for de eiendommene som den er vist som felles atkomstveg for i den foreliggende planen, men også må kunne bruks av ev. nye boliger overfor dagens bebyggelse. Det første punktet oppfatter Fylkesmannen ikke i det følgende. at er avklart og bortfalt, og det omtales derfor Når det gjelder begrensningen på 10 nye tomter, er klagen i all hovedsak begrunnet med at dette antallet klart er for lavt fordi byggeområdet som nå er under privat reguleringsplanlegging er på om lag 70 da. Klager mener derfor at begrensningen må tas ut av reguleringsplanen, samtidig som det anføres at den påklagede reguleringsplanens valg av avkjørsel mellom de to første boligene i rekka vil være bestemmende for avkjørsel også for majoriteten av boligene i det det planlagte feltet. I klagen er dette tallfestet til ca. 40 nye tomter. SVV og kommunen hadde et møte med klager angående anførslene i klagen den I referatet, utarbeidet/korrigert av Schjerves arkitektkontor AS, framgår det at en ved klagebehandlingen vil foreslå å fjerne begrensningen på 10 i reguleringsbestemmelsen og endre siktlinjene i krysset med Fv 17 slik at dette kan dekke det framtidige antall boliger B14 vil ende opp med. Videre skal veg KV1 tas med i den private reguleringsplanen for å kunne regulere avkjørsler til denne der hvor det er naturlig. Fylkesmannen kan ikke se at det ligger et annet referat fra dette møtet på saken. Møtereferatet ble sendt Hanslien for ev. uttalelse. Hun viser i sin uttalelse av bl.a. til at det var trafikksikkerhetsgrunner som var bakgrunnen for begrensningen, og det etterspørres en trafikkfaglig vurdering av økningen. Hun viser også til fall i verdien på eiendommen sin pga. trafikkmengden som ev. vil passere hennes tomt. Kommunestyret delegerte den myndighet til å avgjøre klagesaken til formannskapet. Det framkommer i melding om vedtak datert til SW at delegasjonsreglementet pkt 4.4. er hjemmel for delegeringen fra kommunestyret. I ekstraordinært møte vedtok formannskapet å ta ut tillegget om 10 nye boliger

3 Side 3 av 8 knyttet til KV. I tillegg lyder vedtaket : «Namsos formannskap opprettholder areal lagt inn i arealplan godkjent 2010 uten begrensninger av antall tomter.» Dette var ikke i samsvar med rådmannens forslag, som var å holde fast ved opprinnelig vedtak. I saksframlegget framgår det at rådmannen mener en må avvente et ev. planforslag for B14, og ikke ta stilling til behov for avkjørsel utover det reguleringsplanen for gang- og sykkelvegen krever. Området mellom B14 og eksisterende boligrekke har pr. i dag formålet landbruk i reguleringsplanen for Namsos lufthavn, heter det. Ev. ytterligere boligutbygging krever derfor ny reguleringsplan også for dette arealet. Videre vil ikke et privat forslag om regulering til boliger for sistnevnte område eller flere enn ca. 10 boliger for B14 være i samsvar med overordnet plan. Området i mellom B14 og foreliggende reguleringsplan er som nevnt omfattet av den gamle reguleringsplanen for Namsos lufthavn fra 1981, og er avmerket i kommuneplanens arealdel som omfattet av denne reguleringsplanen. Privat forslagstiller vil dermed heller ikke kunne kreve saken lagt fram for kommunestyret til behandling. Rådmannen mener en må ta stilling til adkomst til de nye boligområdene først når det foreligger planforslag for disse, og at både KV og KV1 kan tas med i den ev. nye planen, og det kan da ev. bestemmes noe annet enn det foreliggende plan hjemler. Det nye vedtaket ble påklaget av advokat Hustad ved brev av , adressert til Fylkesmannen og mottatt i kopi av kommunen. Klagen var framsatt på vegne av grunneierne Sellæg og Grindberg, som eier to boligtomter, hhv. gnr 18/bnr 184 og 185, med felles avkjørsel fra FV17 vest i planområde. I dette området er det også på sikt lagt opp til flere boliger i et nytt felt, gjennom kommuneplanens arealdel med krav om reguleringsplan. Det nye vedtaket endret ikke situasjonen for dem. Klagebehandlingen medførte altså ingen endring for deres del. De klaget likevel over den løsningen som var valgt ved kommunestyrets vedtak av , og som også var vedtatt i tråd med det som var lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Avkjørselen deres krysser den nye gang- og sykkelvegen. Avkjørselen ligger i en sving, med fartsgrense på 60 km/t. Klagen er begrunnet i manglende trafikksikkerhet ved den valgte løsning som krysser ny gang -og sykkelveg Når det gjelder klagefristen anføres det at de ikke var klar over den løsningen som ble valgt , men at det er klaget til kommunen før klagen fra Gunnar Robert Sellæg ble behandlet den Det er vist til en e-post den , dvs, før planen ble vedtatt første gang, til kommunens driftsutvalg, og en e-post den Klagen er basert på at pilen på kartet viser at de må kjøre langs den nye gang- og sykkelvegen. Det er også anført at de har forhandlet fram en alternativ atkomst med SW, men at SW ikke vil endre plankartet. Advokatfirmaet Bjerkan Stav ved advokat Gundersen klaget den på vegne av Lise Hanslien på det nye vedtaket. Klagen er begrunnet med at det ikke var anledning til å delegere myndigheten til å behandle klagen fra Gunnar Robert Sellæg til formannskapet og at begrunnelsen for å ta ut tillegget dessuten er mangelfull, jf. forvaltningsloven 25. I klagen er det vist til pbl 12-12, første og tredje ledd når det gjelder kompetanse til å behandle klage over reguleringsplan. Det argumenteres for at det av hensyn til støy for Hansliens eiendom og trafikksikkerhet må begrensningen på 10 nye tomter knyttet til KV tas inn igjen. Ellers legges det opp til et frislipp for den framtidige utnyttelsen av det bakenforliggende området, heter det. Det anføres at dette standpunktet samsvarer med det som SVV selv har anført/lagt til grunn i saken. Den behandlet kommunestyret klagene. Rådmannen hadde innstilt følgende: «Vedtak truffet av Namsos formannskap i sak nr. 47/13 oppheves. Namsos kommunestyre tar ikke klage fra Gunnar Robert Sellæg til følge.

4 Side 4 av 8 Namsos kommunestyre tar ikke klage fra adv. Sørvig på vegne av Claes Gøran Sellæg og Ståle Grindberg til følge. Reguleringsplan "FV 17 Høknes-Ura gang- og sykkelveg", stadfestet med bestemmelser opprettholdes. Som begrunnelse vises til saksutredning. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.» Kommunestyret fattet imidlertid følgende vedtak: «Vedtak i Namsos kommunestyre Namsos kommunestyre tar klagen fra Høknesnes gård til følge Som begrunnelse vises til at reguleringsplan gang- og sykkelvei Høkens-Ura ikke omfatter bygging av boliger på nærliggende areal avsatt til boliger i kommuneplanens arealdel. knytte bestemmelser til senere planarbeid og planbehandling på annet areal og til annet formål, anses i denne saken ikke å være relevant. Namsos kommunestyre Ståle Grindberg til følge. tar klage fra advokat Sørvig på vegne av Claes Gøran Sellæg og Begrunnelse: Ny adkomstvei til boligene fra Mølleveien vil være en langt bedre trafikal løsning, og inntas i reguleringsplanen. Namsos kommunestyre vedtar følgende bestemmelse for 5.1 reguleringsbestemmelsene: Veg (KV) Områdene skal benyttes som kjøreveg. Veg merket med KV1 er privat fellesavkjørsel for boliger i Ura. Dette gjelder gnr/bnr 18/2/176, 18/2/23, 18/2/146, 18/2/178, 18/2/352, 18/2/49, 18/2/197 og 18/180. Vegene for øvrig er offentlige kjøreveger.» Hansliens klage ble dermed ikke tatt til følge. Det er ikke gitt noen annen begrunnelse kommunestyrets vedtak enn det som ligger til grunn for administrasjonens innstilling. for Det framgår at det er gitt oppreisning for fristoversittelse for Sellæg og Grindberg, med henvisning til fvl ledd bokstav b) dvs, alternativet om at det av særlige grunner er rimelig å få prøvd klagen. Den særlige grunnen er trafikksikkerhet. Det framgår ellers at avkjørselspilen på kartet skulle gått helt til FV17, slik at g/s-vegen krysses, men det skal ikke kjøres langs denne. Videre heter det at sikten blir forbedret ved at g/s vegen etableres. I forbindelse med et ev. nytt boligfelt blir det muligheter for å legge avkjørselen fra Møllevegen. Kommunen konkluderer med at den trafikale løsning ikke forverres ved en gjennomføring av den påklagede reguleringsplanen. Avtalen mellom SW og disse klagerne ble kommunen først kjent med den Kommunen skriver ellers at den kan ikke se at disse klagerne kom med innspill under planprosessen. E-post datert er sendt kommunens driftsutvalg, og Statens vegvesen den , da av advokat Sørvig. Administrasjonen har ikke mottatt den, heter det. Når det gjelder Hanslien og Gunnar Sellæg, så har disse direkte motstridende interesser i punktet i 5.1 om at KV kun kan brukes for ytterligere 10 boligtomter. Sellæg er ikke klager i denne runden, men dersom Hansliens klage tas til følge, fattes vedtak med samme innhold som Sellæg tidligere påklaget. Advokat Gundersen viser til at det er begått saksbehandlingsfeil ved at vedtaket den ikke er begrunnet. Det anføres også at

5 Side 5 av 8 kommunestyret ikke hadde anledning til å delegere behandlingen av klagen til formannskapet. Det vises ellers til klagene. Rådmannen skriver i saksframlegget at en ev. feil ved at det manglet hjemmelshenvisning for delegasjonen, ikke har hatt avgjørende betydning for vedtaket i saken. Rådmannen opplyser at innspill fra Hanslien var årsaken til at tillegget ble tatt inn, og at det ikke er gitt en etterprøvbar begrunnelse for hvorfor dette ble fjernet ved formannskapets klagebehandling den Det er også gjort en vurdering av betydningen av begrensningen på ytterligere 10 boliger knyttet til KV. Det har ingen avgjørende betydning om begrensningen er med eller ikke, da en ev. ny reguleringsplan kan bestemme noe annet, ut fra at nyere plan går foran eldre plan ved motstrid, heter det. Begrensningen på 10 følger opp begrensningen i kommuneplanens arealdel for framtidig byggeområde B14, som blir liggende bakom boligene i Ura. Rådmannen mener derfor begrensningen på 10 nye eneboliger knyttet til KV bør stå som først vedtatt, og så får en ta stilling til antall nye boliger og atkomst for det nye boligfeltet når konkrete planer for dette foreligger. Et ikke formelt mottatt privat reguleringsplanforslag for dette området er vedlagt denne saken som informasjon. Det konkluderes med at klagen tas til følge og at vedtaket fattet av formannskapet den oppheves som ugyldig. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for behandling. Fylkesmannen bemerker Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er således kommunestyret som, etter en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen, og hva disse arealene skal brukes til. Dette under forutsetning at det ikke foreligger innsigelser mot den vedtatte reguleringsplanen fra Fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet. Fylkesmannen er etter delegasjon fra overordnet departement tillagt oppgaven som klageinstans for reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret. Fylkesmannen kan prøve alle sider av reguleringsvedtaket, men i forvaltningsloven 34 annet ledd er det bestemt at statlige organ som klageinstans for vedtak fattet av en kommune, skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Fylkesmannen har imidlertid svært begrenset myndighet til å endre planen. Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at reguleringsplanens nærmere innhold innen lovens rammer er overlatt til kommunestyrets frie skjønnsmessige vurdering. Ingen kan sies å ha krav på at et område reguleres, eller ikke reguleres, til et bestemt formål. Her som ellers må vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, og vurderingene må bygge på en forsvarlig saksbehandling og riktig faktisk grunnlag. Innledningsvis presiserer Fylkesmannen at vår klagebehandling gjelder klage over formannskapets vedtak den for Hansliens del, mens klagen fra Grindberg/Sellæg anses som en klage på kommunestyrets vedtak den Videre avgrenses vår behandling til de forhold som ligger innenfor reguleringsplanens grenser, dvs, den arealbruken som er vist innenfor planens begrensning med tilhørende bestemmelser. Det framgår av sakens dokumenter at planen er utarbeidet og dimensjonert for å gi bedre trafikksikkerhet på strekningen Høknes Ura, hovedsakelig ved å anlegge gang- og sykkelveg og sanere flere avkjørsler ved å bygge et nytt kryss på Fv 17.

6 Side 6 av 8 Sellæg/Grindberg Fristoppreisning Endringsvedtaket den hadde ingen betydning for dem, deres klage gjelder forhold vedtatt av kommunestyret den I likhet med kommunen mener Fylkesmannen derfor at klagefristen for disse løper fra kunngjøring av kommunestyrets vedtak av , noe som ble gjort Klagen er framsatt først fem måneder senere. Det er ikke gitt andre opplysninger enn at en ikke var kjent med vedtaket som grunn for at det ikke ble klaget før. I og med at vedtaket er kunngjort, så regnes det som at de er gjort kjent med vedtaket på kunngjøringstidspunktet. Følgelig kan de lastes for å ha oversittet fristen, og oppreisning kan ikke gis etter fvl 31, 1. ledd bokstav a. Kommunen har vurdert spørsmålet om oppreisning for fristoversittelse, jf. forvaltningsloven 31, og gitt oppreisning med hjemmel i bestemmelsens 1. ledd, bokstav b, dvs, at det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Den særlige grunnen er etter kommunens syn trafikksikkerhet. Oppreisning for fristoversittelse etter bokstav b) er ikke kurant. Det kan likevel gis oppreisning for fristoversittelse hvis saken er av særlig stor betydning for klageren, at det dreier seg om et prinsippspørsmål, som fortrinnsvis gjelder rettsanvendelsen, og som forvaltingen også er tjent med at det blir tatt stilling til. Fylkesmannen kan ikke se at saken reiser et prinsippspørsmål, så en ev fristoppreisning må basere seg på at saken har særskilt stor betydning for klagerne. Klagen er begrunnet med at den atkomstvegen som planen hjemler, og som er eksisterende avkjørsel, er for farlig. Det ønskes en annen atkomst, utenfor planens grenser. I følge planen krysses nåværende atkomst av ny gang- og sykkelveg. For å få plass til gang- og sykkelvegen tas det ut masse i terrenget, noe som gir bedre sikt. Fylkesmannen har forståelse for at sikkerheten ved av- og påkjøring på Fv 17 oppleves som viktig. Vi kan imidlertid ikke se at planen medfører noen vesentlig endring for klagerne, og at den derfor ikke har særskilt stor betydning for dem. For øvrig kan eventuell annen atkomst utenfor reguleringsplanens grenser anlegges for disse eiendommene uten at denne reguleringsplanen hindrer det. Den er ingen plikt å anlegge eller bruke avkjørsel som vist i denne reguleringsplanen. Men dersom disse eiendommene skal ha direkte atkomst til/fra Fv17, så skal den være i samsvar med denne reguleringsplanen. Fylkesmannen gir derfor ikke oppreisning for fristoversittelsen. Dette medfører at klagen ikke tas til realitetsbehandling. Hanslien Rettslig klageinteresse forvaltningsloven 28 Etter at klagesaken ble oversendt til Fylkesmannen, har vi blitt kjent med at Hanslien har solgt eiendommen gnr 18/179. Overdragelsen er ifølge kommunen tinglyst Ny eier er forespurt om hun vil slutte seg til klagen. Vi har ikke fått noen tilbakemelding om at hun ønsker det. Ved telefonkontakt med Hanslien opplyste hun at salgsavtalen ikke er betinget av resultatet i klagesaken. For å bli ansett å ha rettslig klageinteresse må det etter praksis foreligge en aktuell interesse

7 Side 7 av 8 for vedkommende, samt at denne må ha en viss tilknytning til saken. Denne interessen må foreligge på ethvert trinn i saken. I dette legges det også at vedtaket må ha en rettslig eller praktisk direkte virkning for klager. Tradisjonelt legges det betydelig vekt på det man kaller nærhet i den interessen som klager har til klagegjenstanden. Dette innebærer for det første at klageren ikke kan kreve klagen behandlet dersom den er framsatt for å ivareta andres interesser. For det annet ligger det i dette at klageren må være nærmere til å klage enn folk flest. At man har en alminnelig interesse i å forfølge førsteinstansvedtaket som ikke utmerker seg fra hva andre borgere har, er ikke tilstrekkelig for å gi klagekompetanse. Det vises i den forbindelse til Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer, 4. utgave, side 465. I Frihagens forvaltningsrett, bind 1, 2010, uttales det at klage fra en aktør som hevder rettslig klageinteresse i saken, vil medføre en utsettelse og usikkerhet for de andre involverte i saken. Dette kan tilsi at man er tilbakeholden med å utvide kretsen av klageberettigede til personer med en mer perifer tilknytning til saken, hvis det er en eller flere parter i saken som vil bli sterkere berørt av vedtaket. For øvrig bemerkes det at vurderingen i all hovedsak samsvarer med vurderingen av hvem som har søksmålsinteresse etter tvisteloven 1-3. Spørsmålet om klageren skal anses å ha rettslig klageinteresse i saken må bygge på en bred og konkret vurdering av de faktiske forholdene i saken. I praksis er det imidlertid antatt at klageretten over avgjørelser i byggesaker kan ha et videre innhold enn det som normalt følger av fvl. 28. Dette må særlig gjelde overfor naboer og gjenboere i plan- og bygningslovens forstand. I denne saken er det ikke tvil om at Hanslien på klagetidspunktet hadde rettslig klageinteresse som eier av en direkte berørt eiendom. Fra det tidspunkt eiendommen ble solgt, og råderetten gikk over til kjøper mener Fylkesmannen at den rettslige klageinteressen bortfalt. Som nevnt er det opplyst at det ikke er noen forbehold i avtalen mellom kjøper og selger knyttet til resultatet av klagebehandlingen. Videre kan vi heller ikke se at det kan være erstatningsrettslige forhold som tilsier at den rettslige klageinteressen fortsatt foreligger. Etter overdragelsen hadde Hanslien verken den påkrevde tilknytningen til saken, eller noen aktuell interesse i avgjørelsen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dekning av ev. saksomkostninger etter fvl. 36 forutsetter en realitetsbehandling som medfører en endring til gunst for klager. Ev. dekning av utgifter til bruk av advokat i klagesaken er ikke relevant for vurderingen av om det foreligger rettslig klageinteresse. Fylkesmannen mener derfor at Hanslien ikke lenger har den nødvendige rettslige klageinteresse. Klagen blir derfor å avvise. Konklusjon Klagen på vegne av Grindberg/Sellæg avvises fordi den var for sent framsatt og det ikke gis oppreisning for fristoversittelse, jf. fvl. 29 og 31. Klagen på vegne av Hanslien avvises, da det ikke lenger foreligger rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28.

8 Side 8 av 8 På bakgrunn av ovenstående og sakens opplysninger fattes Fylkesmannen følgende vedtak: Namsos kommunes vedtak i formannskapet den blir stående som rettslig bindende, da Fylkesmannen ikke realitetsbehandler klagene. Klagene avvises med hjemmel som nevnt ovenfor under «Konklusjon». Dette avvisningsvedtaket kan Hanslien påklage til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. En ev. klage sendes Fylkesmannen. Når det gjelder Grindberg/Sellæg mener Fylkesmannen at disse ikke har klagerett på avvisningsvedtaket, jf. fvl. 28, 3. ledd, bokstav b): underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling var til stede. Det vises til kommunens vurdering av spørsmålet om oppreisning for fristoversittelse, hvor Fylkesmannen har konkludert annerledes enn kommunen. Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Ragnhild Torsdatter Grønvold Assisterende kommunaldirektør Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Namsos kommune, byggesak, kart og oppmåling Postboks NAMSOS Advokatfirma Bjerkan Stav ANS v/gundersen Fjordgt TRONDHEIM Gunnar Robert Sellæg Vækerøåsen 5A 0282 OSLO Advokatene Hustad og Sørvig v/sørvig Postboks NAMSOS