Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 4/13 Eiendomsskattevedtekter Flesberg kommune Jon Olav Berget PS 5/13 Årsrapport finansforvaltning 2012 Eilev Bekjorden PS 6/13 Startlån - videreutlånsmidler Oddvar Garås PS 7/13 Bygdetunnemnd fritak Bjørg Homelien

2 FLESBERG KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter Flesberg kommune Lampeland Arkiv 145 Saksmappe 2012/326 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Fra og med skatteåret 2014 utvides eiendomsskatten til å gjelde alle faste eiendommer i Flesberg kommune, og forslag til eiendomsskattevedtekter for Flesberg kommune sakkyndig nemnd (vedlegg), vedtas. Vedtektene erstatter eksisterende vedtekter for eiendomsskatt. 2. Til sakkyndig nemnd velges: a.. (leder) b...(nestleder) c...(medlem) 3. Til klagenemnd velges: a...(leder) b...(nestleder) c...(medlem) 4. Inntekter fra eiendomsskatten utover inntektsnivået for årsbudsjett 2013 disponeres f.o.m. budsjettåret 2014 ved at minimum 70 % øremerkes investeringsformål slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg: Utskrift av møtebok Flesberg kommunestyre 46/84 og 66/84. Forslag til eiendomsskattevedtekter sakkyndig nemnd. Lov nr. 29: Lov om eigedomsskatt til kommunane Sakspplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok innføring av eiendomsskatt, og vedtok regelverk for utskriving av eiendomsskatt. Den gang gjeldende for verker og bruk. I prosessen med utarbeidelse av økonomiplan og handlingsprogram for perioden våren 2012, var vurdering av inntektspotensialet et sentralt område for vurdering. Utgangspunktet for den grundige prosessen med rullering av økonomiplanen hadde bl.a. sin bakgrunn i at kommunen ville ha et omstillingsbehov på ca. 5,5 mill. kr. dersom det ikke ble foretatt større grep på utgifts- og inntektssiden.

3 Kommunestyret behandlet saken Økonomiplanprosess mål og rammer i sitt møte , under sak 41/12, og fattet følgende vedtak: 1. Mål og tiltak slik de fremgår i vedlegg Omstilling , samt i saksutredningen, vedtas som styrende for innhold i økonomiplanprosessen for perioden For å opprettholde tjenestenivå, nå målsettinger i kommuneplanen, samt møte fremtidige investeringsbehov innføres eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen fra Rådmannen bes fremme en sak som beskriver prosess, organisering og et foreløpig anslag på kostnader knyttet til innføringen. Saken skal også inneholde et forslag på disponering av inntektene av eiendomsskatt prosentvis fordelt på drift og investeringer. Saken om mål og rammer for økonomiplanprosessen ble førende for resterende del av budsjettarbeidet, og inneholder områder det skal arbeides videre med i Mål og tiltak er i all hovedsak innarbeidet i vedtatt økonomiplan og handlingsprogram for de neste 4 årene. Når det gjelder vedtaket om eiendomsskatt, så er dette omtalt i pkt. 6 i budsjettvedtaket av (sak 62/12): Rådmannen gis i oppdrag å gjennomføre prosessen med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen innenfor en ramme av 1,5 mill. kroner. Herunder organisering av prosessen, anskaffelse av prosjektledelse, opplegg for taksering, programvare m.v. Det fremmes egen sak om vedtekter, taksering, lokal handlingsregel m.v. tidlig i Forberedelser er igangsatt ved at engasjement som prosjektleder i 60% er lyst ut, og ansettelse blir foretatt i mars. Kommunestyret forelegges nå sak om vedtekter, samt lokal handlingsregel for bruk av inntektene av eiendomsskatten. I k.sak 41/12 ble det gitt en kort oversikt over noen forhold knyttet til eiendomsskatt. Disse gjengis for ordens skyld her: 1. Rollene Eiendomsskatteloven avklarer rollene til aktørene Kommunestyret: Kommunestyret bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt, og om det skal innføres for verk og bruk, for områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller for hele kommunen. Kommentar: Kommunestyret har fattet vedtak om at det skal innføres eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen. Kommunestyret trekker opp hovedrammene for takseringsarbeidet gjennom vedtekter. Kommunestyret bestemmer gjennom vedtektene om kommunen skal ha skattetakstnemnd som besiktiger selv, eller om en skal ha sakkyndig nemnd som engasjerer besiktigelsesmedarbeidere (befaringsmenn) til takseringsarbeidet. Kommunenes Sentralforbund Eiendomsskatteforum (KSE) har utarbeidet forslag til standardvedtekter for disse to situasjonene. Kommentar: Det fremmes forslag til vedtekter i denne sak. Kommunestyret kan gi helt eller delvis fritak for eiendommer som faller inn under 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til fritak etter 7 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommentar: Vurderes under budsjettbehandlingen. Kommunestyret skriver ut skatt på grunnlag av takstene som er satt på den enkelte eiendom. Kommunestyret har fokus på skatt, mens sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda har fokus på takst. Side 3 av 12

4 Formannskapet: Formannskapet kan klage på takst. Formannskapet har her en ombudsfunksjon og kan kreve at takster fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda blir lagt fram for sakkyndig ankenemnd/overskattetakstnemnd for endelig behandling. 28 i eiendomsskatteloven gir formannskapet anledning til å frita eiendomsbesittere helt eller delvis for eiendomsskatt. Dette er en paragraf som blir lite brukt i kommunene. Sakkyndig nemnd/skattetakstnemnd: Nemndene skal fastsette takstene på eiendommene. Utgangspunktet skal være å sikre likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnd: Sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd/skattetakstnemnd. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda som kan endre feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd/skattetakstnemnda opprettholder sin beslutning skal saken behandles av sakkyndig klagenemnd/overskattetakstnemnd som gjør endelig beslutning. En overprøving av denne taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Administrasjonen: Administrasjonen skal legge til rette for behandlingen i kommunestyret, formannskapet og i nemndene/utvalgene. Dette er et omfattende arbeid som krever både kapasitet og kompetanse. Eiendomsbesitterne: Det er stadig mer vanlig at kommunene gjennomfører taksering som en åpen prosess der eiendomsbesitter får innsyn i takstgrunnlaget for sin eiendom. Innsyn bidrar også til kvalitetssikring av takseringen. 2. Rammer for taksering Utgangspunktet for taksering av eiendommene er referert i byskattelovens 5: Ved takseringen ansættes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunde avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Dette betyr at nemndene skal fram til en markedsverdi for eiendommene samtidig som en skal sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. 3. Rammer for beskatning Kommunestyret bestemmer innenfor lovens rammer hvilken skattesats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. I forbindelse med dette må kommunestyret ta stilling til: om kommunen skal innføre bunnfradrag for selvstendige boenheter i kommunen. Bunnfradraget skal være en fast sum (kronebeløp) for hver boenhet i den enkelte eiendom. Både fritidsboliger og vanlige boliger skal ha bunnfradrag dersom kommunestyret vedtar å benytte bunnfradrag. om kommunen skal gi fritak til eiendommer som er nevnt i 7 i eiendomsskatteloven. Dette må kommunen ta stilling til hvert år. om kommunen skal vedta differensierte skattesatser der en beslutter èn skattesats for boliger og fritidseiendommer, og èn skattesats for næringseiendommer. Side 4 av 12

5 4. Fritak fra eiendomsskatt Alle eiendommer skal betale eiendomsskatt med unntak av eiendommer som skal ha fritak i henhold til 5 i eiendomsskatteloven, og eiendommer som kommunestyret kan gi fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Det skal lages lister over alle enkelteiendommer som får fritak fra eiendomsskatt. 5. Valg av sakkyndig nemnd/sakkyndig klagenemnd eller skattetakstnemnd/overskattetakstnemnd Kommunestyret tar stilling til om kommunen skal ha sakkyndig nemnd/sakkyndig ankenemnd eller skattetakstnemnd/sakkyndig ankenemnd som skal ta stilling til takstene for hver enkelt eiendom og være ansvarlig for rett takstnivå og likebehandling av eiendomsbesitterne. Alle eiendommer skal besiktiges. Skattetakstnemnda/ankenemnda besiktiger selv. Sakkyndig nemnd/ankenemnd engasjerer besiktigelsesmedarbeidere (befaringsmenn) som besiktiger og legger fram forslag til takst for nemnda. Dette var, som nevnt, en kort oversikt over noen sentrale forhold som må avklares i prosessen videre med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer, og som er hensyntatt i foreliggende forslag til vedtekter. Vedtekter Eksisterende vedtekter fra 1984 gjeldende eiendomsskatt må i uansett fall endres når området for eiendomsskatt endres til å gjelde alle faste eiendommer i kommunen. Rådmannen har i saksforberedelsen benyttet KS` Eiendomsskatteforum sitt forslag til standardvedtekter. Forslag til standardvedtekter finnes i to forskjellig utgaver der hovedskillet består i om kommunen velger å benytte skattetakstnemnd (alternativ 1) eller sakkyndig nemnd (alternativ 2). Kommunen har i dag en skattetakstnemnd, og i de tilfeller der kommuner har skattetakstnemnd, så er det nemnda selv som samlet er ute og takserer alle eiendommer, jfr. eiendomsskattelovens 8 A-3, annet ledd. Alternativ 2 er å benytte sakkyndig nemnd. I det tilfelle nemnda selv ikke er ute på befaring i forbindelse med takstfastsettelsen, vil takseringen skje i medhold av 8 A-3, fjerde ledd: Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Det finnes som nevnt to sett med standardvedtekter avhengig av hvilket opplegg som velges for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd er anbefalt for store kommuner, d.v.s. kommuner med mange eiendommer som skal takseres, da dette ikke fordrer at det er èn takstnemnd som selv skal taksere alle eiendommer. I stedet legges arbeidet opp ved at det er flere befaringsmenn/besiktigere som er ute i feltet, og der sakkyndig nemnd har rollen med å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Sakkyndig nemnd fastsetter i møte takstene på bakgrunn av forslag utarbeidet av befaringsmennene. Rollag kommune har valgt modellen med sakkyndig nemnd, og vedtatt vedtekter i tråd med dette. Kommunestyret må i saken ta stilling til hvilken modell man ønsker i takseringsarbeidet; skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd. Herunder vedta vedtekter for valgt modell, og foreta valg av medlemmer til nemndene. Bruk av ligningstakst F.o.m kan kommunene benytte ligningstakst ved taksering av boligeiendommer i kommunen. Dette gjøres ved at man fra 2014 vil kunne få elektronisk tilgang til ligningstakst for boligeiendommer, og på den måten forenkle takseringsarbeidet for en del av eiendommene i kommunen blir første år denne muligheten for taksering kan benyttes, og kommunestyret må i saken ta stilling til om alle eiendommer skal takseres, eller om man for boligeiendommene skal nøye seg med ligningstakst. Side 5 av 12

6 Bruk av inntekter fra eiendomsskatten lokal handlingsregel Vedtaket om innføring av eiendomsskatt for alle faste eiendommer i kommunen har kommet etter en prosess der man har vurdert kommunens inntektsrammer opp i mot dagens tjenestenivå, og ikke minst, fremtidige utfordringer på både drifts- og investeringssiden. Vedtaket er direkte begrunnet i et politisk ønske om ikke å måtte redusere kraftig i tjenestenivået i årene fremover, samtidig som man har et ønske om økonomisk handlefrihet til å utvikle lokalsamfunnet for fremtidige generasjoner gjennom samfunnsviktige investeringer. Flere av de kommuner som innfører eiendomsskatt gjør det fordi de er avhengige av denne inntekten for i det hele tatt å balansere driften. Flesberg kommune har et relativt lavt inntektsgrunnlag, og kom for ikke lenge siden ut av ROBEK-registeret. Til tross for at en de to siste årene har drevet i balanse (overskudd på driften), så har en ikke et tilstrekkelig netto driftsresultat (minimum 3 %) til at en kan oppnå en økonomisk handlefrihet som gir rom for både å opprettholde tjenestenivået, samt foreta større og nødvendige investeringer. I vedtatt økonomiplan og handlingsprogram for er det anslått en inntektsøkning med å utvide eiendomsskatten på 7 mill. kr. fra I prosessen med økonomiplanen for , og når temaet eiendomsskatt har vært debattert, så har det vært tatt til orde for at man burde etablere en lokal handlingsregel for inntektene fra eiendomsskatt. De politiske signalene har vært tydelige på at man ikke ønsker at alle inntektene skal gå inn i ordinær drift. Dette delvis for å unngå at disse inntektene skal bli en hvilepute for fortsatt arbeid med effektivisering av tjenesteproduksjon og administrasjon i kommunen. Men, vel så viktig har begrunnelsen vært å skaffe det nødvendige økonomiske handlingsrom til å kunne løse de kommende investeringsbehovene på en god måte. Dette i tråd med kommuneplanens ambisjoner. På den bakgrunn må kommunestyret ta stilling til en lokal handlingsregel der en foretar en prosentvis fordeling på hvor mye av inntektene som kan benyttes til drift og hvor mye som kan benyttes til investeringer (fondsavsetning og/eller dekning av kapitalutgifter). Denne fordelingen kan selvsagt justeres gjennom nye vedtak, men skal en handlingsregel ha en mening, så kreves det lokalpolitisk disiplin m.h.t. å etterleve handlingsregelen. Vurdering: Rådmannen velger i sin vurdering å kommentere de tre hovedtemaene som er beskrevet i saksopplysningene. Vedtekter Rådmannen vil anbefale at eksisterende vedtekter erstattes, og at kommunestyret vedtar foreliggende forslag til eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd. Rådmannen foreslår med andre ord at Flesberg kommune benytter en modell med sakkyndig nemnd for å gjennomføre taksering av alle eiendommer i kommunen. Videre at det etableres en egen klagenemnd. Den åpenbare begrunnelse for denne anbefalingen er at det vil være en tilnærmet umulig oppgave at en takstnemnd selv skal taksere over 4000 enheter (boliger, fritidsboliger, næringseiendommer m.v.). Modellen med sakkyndig nemnd som fastsetter takstene på bakgrunn av forslag utarbeidet av befaringsmenn er både praktisk, rasjonell og er gjennomført på en god måte i andre kommuner. KS Eiendomsskatteforum`s standardvedtekter gir for øvrig en detaljert og god beskrivelse av roller og oppgaver i saksgangen. Til vedtektene kan det også tilføyes at i stedet for 1-2 kan kommunen velge å kun innta en henvisning til forvaltningsloven 6, men rådmannen har allikevel valgt å beholde hele teksten som gjelder valgbarhet, inhabilitet og møteplikt i selve vedtektene. Det er liten tvil om at saksmengde og møtefrekvens i både sakkyndig nemnd og klagenemnd vil være vesentlig høyere enn hva som er vanlig for andre komiteer og utvalg i kommunen. Spesielt vil dette gjelde det første året med taksering og klagebehandling. Rådmannen vil Side 6 av 12

7 derfor anbefale at man kommer tilbake med en egen sak om opplegget for godtgjøring til medlemmene av disse nemndene. Bruk av ligningstakst Muligheten for å kunne gjennomføre takseringsarbeidet mer rasjonelt for boligeiendommer gjennom bruk av ligningstakst vil bli tilgjengelig fra Rent praktisk vil det gjennomføres ved at kommunen kan få overført nødvendige data fra Skatteetaten vil være det første året dette er mulig, og det er således umulig å si hvordan dette vil fungere i praksis. Ei heller om dette vil oppfattes som likebehandling i forhold til de andre eiendommene som skal takseres etter befaring/besiktigelse. Flesberg kommune vil i uansett fall måtte etablere et apparat bestående av befaringsmenn for å utarbeide forslag til takst for alle de øvrige eiendommene som ikke er boligeiendommer. Kommunen bør derfor etter rådmannens vurdering tilstrebe den likebehandling det er at alle eiendommer befares. En prosess som dette medfører også en betydelig jobb med oppdatering av kommunens eiendomsregistre, matrikkel m.v., og av den grunn er det også tjenlig at samtlige eiendommer befares og takseres. Bruk av inntekter fra eiendomsskatten lokal handlingsregel Det er ikke umiddelbart enkelt å fastslå en fordelingsnøkkel på hvordan inntektene av eiendomsskatten skal benyttes. Hovedformålet med å utvide eiendomsskatten i kommunen til å gjelde alle eiendommer er todelt ved at man både skal sikre opprettholdelse av tjenestenivået, samt at man også skal etablere økonomisk handlefrihet til å kunne møte fremtidige investeringsbehov. Sistnevnte innebærer generasjonsinvesteringer som vil kreve tunge økonomiske løft for kommunen, og det er derfor naturlig at denne delen veier tyngst. Rådmannen vil på den bakgrunn foreslå at minimum 70 % av inntektene øremerkes investeringsbehov, mens inntil 30 % kan benyttes til driftsformål. For de 70 % av inntektene som øremerkes investeringsbehov, så vil rådmannen anbefale at disse kan benyttes til å dekke kapitalutgifter til større investeringer som lånefinansieres og/eller avsettes til investeringsfond. Sistnevnte formulering foreslås da det ikke er sannsynlig at de største investeringene vil la seg gjennomføre ved kun å bygge opp fondskapital. D.v.s. en må påregne lånefinansiering når større investeringer som skole, flerbrukshall, omsorgsboliger m.v. skal gjennomføres. Inntil disse investeringene skal gjennomføres vil man ut fra den foreslåtte handlingsregelen avsette til fond 70 % av inntektene fra eiendomsskatten. Side 7 av 12

8 FLESBERG KOMMUNE Årsrapport finansforvaltning 2012 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2013/39 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Årsrapport om finansforvaltning 2012 tas til orientering. Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene, og en særskilt rapport ved årets slutt. Dette er årsrapporten for Årsrapport Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plasseringer i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1 Buskerud og Vestfold, som er vår hovedbankforbindelse fra 27. august Pr stod det et mindre beløp igjen i Nes Prestegjeld Sparebank, som var vår forrige hovedbankforbindelse, samt DnB. Kapital pr : Nes Prestegjeld Sparebank DnB Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2012 da vi bare har bankinnskudd og ansvarlig lån. Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %.

9 I regnskapet for 2012 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner. Bankrente var budsjettert med kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen, og øvrige finansavtaler, er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune har langsiktig gjeld pr på ,- kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner: DnB KLP Kommunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Flesberg kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende Faste renter renter Sum lån Husbanken ,00 DnB ,00 KLP ,00 Kommunalbanken ,00 Sum ,00 Andel i % 77,87 % 22,13 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning holdes tilnærmet dette målet. Flytende rente har pr rentesats på ca. 2,25 %. Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Beløp Utløp Faste renter Rente fastrente Kommunalbanken ,60 % Kommunalbanken ,98 % Flesberg kommune har gjennomført låneopptak på 5,5 millioner kroner til investeringsformål i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Kommunalbanken vant konkurransen ved låneopptak på 5,5 millioner kroner til fast rente. Det er innbetalt 4,2 millioner kroner i avdrag i Side 9 av 12

10 Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Følgende rentesatser tilbys pr. 27. februar 2013: Fastrente, basert på et lån med 20 års avdragstid Renteregulering: 1 ÅR 3 ÅR 5 ÅR 7 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 2,24 % 2,66 % 3,17 % 3,55 % 3,91 % Effektiv rente: 2,25 % 2,68 % 3,19 % 3,58 % 3,94 % Vurdering: Rådmannen vil anbefale at årsrapport finansforvaltning 2012 tas til orientering. Side 10 av 12

11 FLESBERG KOMMUNE Startlån - videreutlånsmidler Lampeland Arkiv 251 Saksmappe 2013/73 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune tar opp kr i startlån til videre utlån i henhold til Husbankens tilsagn av Vedlegg: Saksopplysninger: Husbanken har bevilget kommunen kr i startlån for videre utlån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av KRD og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. Lånet gis med flytende rente som annuitetslån med totalt 25 års løpetid uten avdragsfri periode. Fra er den flytende renten fastsatt til 2,089 %. Den kan endres inntil seks ganger i året. Startlån er en behovsprøvd låneordning som kan tilbys unge i etableringsfasen / barnefamilier / enslige forsørgere / funksjonshemmede / flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag / økonomisk vanskeligstilte husstander Kommunestyret har i møte , sak 41 vedtatt felles retningslinjer for numedalskommunene for bruk av startlån bl.a. at maks lånebeløp til en låntaker er kr og at renten følger til en hver tid husbankens fastrente + 0,10%. Pr hadde kommunen igjen ca. kr i startlån til videre utlån. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Flesberg kommune tar opp kr i startlån til videre utlån.

12 FLESBERG KOMMUNE Bygdetunnemnd fritak Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2011/810 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /13 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Hellik Hvamb gis fritak fra vervet i bygdetunnemnda. 2. Som nytt medlem i bygdetunnemnda for resten av perioden velges Einar Garpestad. Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre valgte i møte følgende medlemmer til bygdetunnemnda for : Knut Holtan - leder Harald Vatnebryn Arvid Rugland Grethe Rudi Hellik Hvamb Lene Svendsrud Ingrid Bergan Hellik Hvamb søker ved brev av 2. februar 2013 av helsemessige årsaker fritak fra sitt verv i bygdetunnemnda. Bygdetunnemndas leder, Knut Holtan, har spurt Einar Garpestad om han vil være medlem i bygdetunnemnda. Garpestad har sagt ja til å stille. Kommunelovens bestemmelser om valg av nemnder herunder kjønnsrepresentasjon gjelder. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Hellik Hvamb innvilges fritak og at Einar Garpestad velges som nytt medlem i bygdetunnemnda.