Endelig vedtak - klage på vedtak om å anse gnr. 64 bnr.16 og gnr. 87 bnr.1 m.fl. i Kvinnherad kommune som en driftsenhet

Transkript

1 Kopimottaker: Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 ROSENDAL Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Endelig vedtak - klage på vedtak om å anse gnr. 64 bnr.16 og gnr. 87 bnr.1 m.fl. i Kvinnherad kommune som en driftsenhet Sammendrag: Klagen tas ikke til følge. Gnr. 64 bnr. 16 og gnr. 87 bnr. 1 m.fl. er etter en samlet vurdering å anse som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Dette innebærer at det må søkes delingssamtykke etter jordloven for å få delt eiendommen som omsøkt. Den Weis-Rosenkroneske stiftelse (heretter Baroniet) ønsker å selge registerenheten gnr. 64 bnr. 16 (heretter Skarsteigen) til Knut Galtung Døsvig. I forbindelse med salg av enheten har spørsmål om Skarsteigen anses som en del av driftsenheten til gnr. 87 bnr. 1 m. fl (heretter Baronieiendommen) kommet opp. Du har på vegne av selger Baroniet og kjøper av Skarsteigen Knut Galtung Døsvig bedt om behandling av spørsmålet om driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Dersom Skarsteigen regnes som en del av driftsenheten til Baroniet, er det nødvendig med delingstillatelse etter jordloven 12 første ledd. Om registerenhetene Skarsteigen har ifølge Gårdskart et totalareal på 2838,5 daa, herunder 1269,7 daa produktiv skog av varierende bonitet. Det øvrige arealet består av uproduktiv skog, myr, vann, jorddekt- og skrinn fastmark. Ca daa ligger innenfor Folgefonna Nasjonalpark. Det er ingen bygninger på eiendommen. Den Weis-Rosenkroneske stiftelse ble opprettet i 1927 av Universitet i Oslo. Siden 1990 har stiftelsen Baroniet Rosendal hatt driftsansvaret for Den Weis-Rosenkroneske stiftelse sine eiendommer. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 6 Virksomheten til stiftelsen er ifølge årsrapporten fra 2015 primært å forvalte og formidle Baroniets kulturhistorie. En av virksomhetsområdene til Baroniet er eiendomsforvaltning. Den Weis-Rosenkroneske stiftelse eier i alt 44 gårds- og bruksnummer i kommunene Kvinnherad, Fusa og Etne. Det følger av årsrapporten til Baroniet at av de 44 gårds- og bruksnummer stiftelsen eier, er 19 bruksnumre bygsla bort. Baronieiendommen har ifølge Gårdskart 9652 daa skog, hvorav rundt 4622 daa er produktiv skog. Driftssenteret er på gnr. 88 bnr. 1 og gnr. 87 bnr. 1. Baronieiendommen omfatter også Rosendal avlsgård som ifølge årsrapport for 2015 hadde 140 vinterfôra sauer, med fremdriftsplan for utvidet drift. I tillegg drives det hagebruk og vedlikehold av kulturlandskapet på Baronieiendommen. Kommunens saksbehandling Kvinnherad kommune mottok konsesjonssøknad fra deg på vegne av kjøper Knut Galtung Døsvig Saksbehandler i kommunen tok kontakt med deg og opplyste om at saken først måtte behandles som en delingssak etter jordloven før konsesjonssøknaden ble vurdert. Ved brev begrunnet du hvorfor delingsbehandling etter jordloven 12 ikke var nødvendig etter ditt syn. Kvinnherad kommune traff vedtak om å ikke tillate deling etter jordloven 12 i møte , i tråd med Rådmannens innstilling. Kommunen la til grunn at Skarsteigen hørte til driftsenheten til Baronieiendommen, og at det ikke var samfunnsinteresser av stor vekt som talte for deling. Du påklagde vedtaket Klagen ble begrunnet blant annet med feil lovanvendelse og faktum. Landbruksdirektoratet viser til din klage i sin helhet. I møte opprettholdt Kvinnherad kommune sitt vedtak av Vedtaket ble oversendt Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Du kom med supplerende merknader i forbindelse med oversendelse av klagen til Fylkesmannen Vi viser til dine merknader. Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak i saken Fylkesmannen var på befaring på Skarsteigen sammen med en representant fra Kvinnherad kommune og kjøper Knut G. Døsvig. Fylkesmannen i Hordaland traff sitt vedtak i saken Fylkesmannen opphevet Kvinnherad kommune sitt vedtak om driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd, ettersom kommunen manglet kompetanse til å fatte vedtak om driftsenhet. Ettersom kommunen manglet kompetanse, behandlet Fylkesmannen spørsmålet om driftsenhet på nytt. Fylkesmannen kom til at Skarsteigen hørte til driftsenheten til Baronieiendommen, og at enhetene dermed er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Fylkesmannen la til grunn at registerenhetene er egnet til å drives sammen. Fylkesmannen la også til grunn at enhetene har blitt drevet sammen, med sauedrift og skogdrift. Fylkesmannen viste til at avstanden mellom enhetene ville ha større betydning på vurderingen dersom det var tale om fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite, ikke for skog som i denne saken. Din klage i saken

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 6 Du påklagde vedtaket Vedlagt klagen var også et notat fra professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen (UiB), Jørn Øyrehagen Sunde. Du anfører at Fylkesmannen feilaktig har lagt til grunn at Baroniet ervervet Skarsteigen i Det riktige er at som ledd i nedsalg av Baroniets eiendom, ble det besluttet å holde utskiftning av gnr. 64 i Utskifting ble gjennomført i 1921, hvor det ble oppført 16 nye bnr, inkludert Skarsteigen som fikk gnr. 64 bnr. 16. I 1934 ble øvrige bnr. tilhørende gnr. 64 solgt unna, unntatt Skarsteigen (gnr. 64 bnr. 16) som ble holdt igjen. Dette skyldtes ifølge opplysninger Baroniet Rosendal har gitt at eiendommen hadde lav verdi og ikke passet inn i jordskiftet som ble holdt. Når det gjelder lovanvendelsen hevder du at jordloven ikke fullt ut kan komme til anvendelse i denne saken. Du anfører at «Lov indeholdende særlige Bestemmelser angaaende Leilændingsgods tilhørende Stamhuse og visse Stiftelser» (leilendinggodsloven) har betydning i denne saken. Dette fordi salget gjennomfører lovens intensjon fra Du viser videre til notatet fra professor Øyrehagen Sunde. Til slutt hevder du at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet hos fylkesskogmester Terje Natland hos Fylkesmannen i Hordaland. Du anfører at han innehar en dobbeltrolle ettersom han også er ansatt i Kvinnherad kommune og at han har tatt en mer konkret saksbehandlende rolle som kan ha virket inn på Fylkesmannen sin vurdering av driftsenhetsspørsmålet. Du anfører også at en nabo til eiendommen som har meldt interesse for eiendommen via e-post til Fylkesmannen også jobber i Kvinnherad kommune. Du hevder at denne naboen har nære bånd til saksbehandlerapparatet i kommunen, og at henvendelsen fremstår heller som et forsøk på å hindre salg til Knut Galtung Døsvig enn en reell forespørsel. Landbruksdirektoratet viser til klagen i sin helhet. Fylkesmannen sin behandling av klagen Fylkesmannen tok ikke klagen til følge, og oversendte saken til Landbruksdirektoratet for endelig klagebehandling ved brev av Fylkesmannen skriver at det er tvil om klagen er sendt innen fristen, jf. fristene i forvaltningsloven (fvl.) 29 første ledd. Imidlertid mente Fylkesmannen at det foreligger «særlige grunner» som gjør det rimelig at klagen prøves, selv om den er fremsatt et par dager for sent jf. fvl. 31 første ledd bokstav b. Fylkesmannen vurderte at den feilaktige opplysningen i faktum angående skylddeling i matrikkelen, ikke hadde hatt betydning for utfallet i saken. Når det gjelder lovanvendelse, anfører Fylkesmannen at leilendinggodsloven ikke regulerer forholdet til annet regelverk. Jordloven gjelder dermed fullt ut i denne saken. Vedrørende habilitetsinnsigelsene mot fylkesskogmesteren, påpeker Fylkesmannen at han ikke har deltatt i saksbehandlingen, men kun kommet med skogfaglige vurdering av skogkvaliteten på Skarsteigen. Dette spørsmålet har det ikke vært uenighet mellom klager og Fylkesmannen om. Når det gjelder e-posten fra en nabo som er interessert i å kjøpe bruket, har dette uansett ikke betydning for driftsenhetsspørsmålet.

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 6 Landbruksdirektoratet viser til Fylkesmannen sine merknader. Landbruksdirektoratet sendte orientering om saksbehandlingstid , med beskjed om at vi tok sikte på å behandle saken innen Dette grunnet stor saksmengde. Landbruksdirektoratet bemerker Landbruksdirektoratet er klageinstans etter fvl. 28, og kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter jf. fvl. 34 andre ledd. Landbruksdirektoratet skal vurdere de synspunkter som du kommer med, og påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. 33 femte ledd. Som klageinstans kan Landbruksdirektoratet selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen (her Fylkesmannen) til helt eller delvis ny behandling, jf. 34 siste ledd. Om klagefristen Fristen for å påklage et vedtak etter fvl 29 første ledd er tre uker. I denne saken er det tvil om klagen ble fremsatt for sent. Vi mener i likhet med Fylkesmannen at det foreligger «særlige grunner» som gjør det rimelig at klagen prøves jf. fvl. 31 første ledd bokstav b. Landbruksdirektoratet tar derfor klagen til behandling. Habilitetsinnsigelser I forbindelse med klagen på Fylkesmannen sitt vedtak har det blitt reist to innsigelser om habilitet jf. fvl 6 annet ledd. Dersom en offentlig tjenestemann finnes inhabil, regnes dette som en saksbehandlingsfeil. Fylkesskogmester Terje Natland har vært med på befaring på Skarsteigen som fagmann og sjåfør, men har ikke hatt noen saksbehandlende rolle i saken. Han har vurdert skogens kvalitet. Det har ikke vært noen uenighet mellom partene om kvaliteten på skogen. Dette har det ikke vært noe uenighet om mellom partene. Vi er enig med Fylkesmannen sin konklusjon om at det ikke foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til fylkesskogmesteren sin upartiskhet jf. fvl 6 annet ledd. Når det gjelder naboen som er ansatt i Kvinnherad kommune og meldte sin interesse for eiendommen til Fylkesmannen, er vi enig med Fylkesmannen i at dette uansett ikke har betydning når det gjelder jordlovsbehandlingen. Innsigelsene om inhabilitet kan derfor ikke føre frem. Spørsmål om jordloven kommer til anvendelse Du har anført at jordloven ikke gjelder i denne saken, og at lov om leilendingsgods tilhørende stamhus får betydning for salg av Baroniets eiendom. I 2 i vedtektene til Baroniet står det at Baroniet utgjør en selvstendig stiftelse. Stiftelser kan ikke samtidig være stamhus, jf. Ot.prp. nr. 15 ( ) punkt 3.1, under kommentar til 6 i stiftelsesloven. Se også NOU 1998: 7 punkt 3.2.flg. Det anses som klart at leilendingsgodsloven ikke gjelder for Baroniet. Jordloven 12 kommer til anvendelse på eiendom som «kan nyttast til jord- eller skogbruk». Baronieiendommen har ifølge Gårdskart et totalareal på 12270,8 daa, hvorav

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 6 119,1 daa er fulldyrka jord, 54,1 daa overflatedyrka jord, 283,8 daa innmarksbeite og 9652 daa skog hvorav rundt 4622 daa er produktiv skog. Det er dermed klart at 12 i jordloven kommer derfor til anvendelse ettersom enhetene «kan nyttast til jord- eller skogbruk». Delingstillatelse er kun nødvendig dersom flere registerenheter på samme eierhånd etter departementets skjønn må regnes som en driftsenhet jf. jordlova 12 sjette ledd. Fylkesmannen har fått delegert kompetanse til å avgjøre spørsmålet i første instans. Landbruksdirektoratet er klageorgan. Vurdering om enhetene utgjør en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd I Landbruk- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling» punkt sies følgende om vurderingen etter sjette ledd: Selv om flere eiendommer er på «same eigarhand», kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment ved vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene har vært drevet sammen en viss tid. For det første er det klart at eiendommene er på samme eierhånd. Skarsteigen er en av flere andre enheter som eies av Baroniet. Videre er det et spørsmål om eiendommen kan sies å komme på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Skylddelingsforretningen av viser at Skarsteigen var på Baroniet Rosendal sin eierhånd på dette tidspunktet, og ble holdt tilbake ved skylddelingen. Skarsteigen har tidligere utgjort en del av Baroniet Rosendal sitt bundne jordgods. Landbruksdirektoratet legger til grunn at eiendommene ikke har kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Om enhetene er egnet til å drives sammen vil være av betydning for spørsmålet om driftsenhet. Skarsteigen ligger ca. 15 km unna driftssenteret Baroniet gnr. 87 bnr. 1. Ressursgrunnlaget på Skarsteigen er hovedsakelig skog, hvor ca. 1269,7 daa er produktiv skog. Avstanden mellom enhetene er ikke spesielt stor i forhold til at det er tale om skogeiendom. Enhetene er dermed egnet til å drives sammen. Tidligere samdrift har betydning for driftsenhetsspørsmålet. Fra vedlagte takstpapirer fra Vestskog datert for Skarsteigen står det i punkt 2.5 «Skogforhold og Bonitet» at skogen er i god hevd, samt at det har vært en del hogst, men lite skogkultur på eiendommen. En betydelig del av arealet ligger innenfor Folgefonna nasjonalpark, og hører til driftsenhetens utmarksressurser. Det følger av tilsendt informasjon at fire skogfelt ble plantet med furu i 1991, og at det i2001 ble søkt om midler til å rydde skogen, uten at dette ble gjennomført. Det fremgår både av årsrapporten til Baroniet og tilsendt dokumentasjon at drift av skogeiendommene inngår i eiendomsforvaltningen til Baroniet. På Baronieiendommen er

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 6 det sauedrift. Skogen og jorda har vært på samme eierhånd i lang tid. Landbruksdirektoratet legger til grunn at jorda og skogen har blitt drevet samtidig. Etter en samlet vurdering har Landbruksdirektoratet kommet til at Skarsteigen må anses som en del av driftsenheten til Baroniet jf. jordloven 12 sjette ledd. Dette betyr at det kreves delingstillatelse fra kommunen etter jordloven 12 første ledd før et salg kan gjennomføres. Klagen tas ikke til følge. Dette betyr at Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak av blir stående, og at gnr. 64 bnr. 14 og gnr.87 bnr.1 i Kvinnherad kommune er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Du har rett til innsyn i sakens dokumenter jf. fvl. 18 og 19. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Maja Sandvik Schartum førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Advokatfirmaet Thommesen v/advokat Endre Grande Vestre Strømkaien BERGEN Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 ROSENDAL