Forslag til endring av områderegulering for Kvalvikodden oppsummering og kommentarer til merknader ved høring/offentlig ettersyn.

Transkript

1 Forslag til endring av områderegulering for Kvalvikodden oppsummering og kommentarer til merknader ved høring/offentlig ettersyn. Høring/offentlig ettersyn var i tiden 27. oktober til 21. desember Nedenfor er uttalelser/ merknader referert og kommentert. I tillegg til de nevnte har fylkesmannen i Nordland ved e-post av bedt om kommunens vurdering av alternative kostnadsvurderinger fra Team Kvalvik og bedt om utsatt uttalefrist til Henvendelsen ble samme dag besvart av byplansjefen, der det ble meddelt at det ikke kunne gis utsatt frist til ønsket dato, og bedt om å ta kontakt med Byplans saksbehandler for nærmere diskusjon. Byplan har ikke mottatt noen oppfølgende henvendelse. 1. Statens vegvesen, region nord, datert Påpeker at boligfeltet i Kvalvika i dag er belastet med høy trafikk fra fylkesvegen som går gjennom Kvalvika, og i tillegg belastet med tungtrafikk til og fra dagens næringsområde. En forutsetning for planlagt utbygging av næringsvirksomhet/industri er at det etableres en ny og fremtidsrettet atkomst til området. Kommentar: Gjeldende reguleringsbestemmelse stiller følgende krav: «Tiltak innenfor N1- N5 i henhold til ny detaljreguleringsplan eller massetak (uavhengig av plan) kan ikke skje før det er etablert ny atkomst til Kvalvikodden.» Rekkefølgekravet videreføres i revidert plan. Vegvesenet vurderer ut fra samordnet areal- og transportplanlegging alternativ 1 ytre trase som det beste alternativet med tanke på full utnyttelse av næringsarealene på Kvalvikodden. Denne gir en lett atkomst videre til andre næringsvirksomheter på Rønvikleira, til jernbane og havn. Atkomsten har ingen konflikter verken med boligbebyggelse eller med myke trafikanter. Kommentar: Byplan er enig i at ytre trase ut fra disse kriterier er det beste alternativet. Når det gjelder alternativ 2 indre trase påpeker vegvesenet en del forhold: T-kryssløsning fra fv 834, som har en utfordrende kurvatur og sterk stigning fra Kvalvika mot Bratten, krever utbedring av lengere strekning av fylkesvegen. Vegvesenets krav til dimensjoneringsklasse er S1 med vegbredde 8,5 m, og krav om denne standard må framgå av planbestemmelsene og overholdes i utbyggingen. Kommentar: Det er dette som er lagt til grunn for planene. Kravet til standard tas inn i planbestemmelsene. 1

2 Midlertidig trafikkavvikling trafikken må kunne gå mest mulig normalt i anleggsperioden, og vegvesenet kan ikke tillate langvarig stenging. Mener dette ikke er hensyntatt i planforslaget, hverken avsetting av arealer eller kostnader. Krever at det medtas i bestemmelsene at det skal lages plan for midlertidig trafikkavvikling i anleggsperioden som skal godkjennes av Statens vegvesen før vegarbeidene kan starte. Kommentar: Det er mye planlegging som gjenstår før en kan gjennomføre vegprosjektet, og det er ikke vanlig at en går så langt i gjennomføringsplanlegging på reguleringsplannivå. Administrasjonen ser ikke at det vil være aktuelt å legge midlertidig trafikkavvikling inn på areal som er regulert til bolig, slik at både nye veger og midlertidig trafikkavvikling må løses innenfor areal regulert til vegformål. Det tas med i bestemmelsene at det skal lages en slik plan som skal godkjennes av Statens vegvesen. Administrasjonen er enig med Statens vegvesen at det i kostnadsoverslaget fra Rambøll er satt av for lite til midlertidig trafikkavvikling, og øker posten «Rigg og drift» fra 10 % til 20 % for å ivareta dette. Plankartet må endres slik at vegområdet for fv 834 og den kommunale atkomstvegen får egne benevnelser med tilhørende planbestemmelser. Kommentar: Plankart og bestemmelser endres i forhold til dette. Støyskjerming langs fv. 834: Det er nettopp bygd støyskjerm mellom Kvalvikveien og Steinrøysa. Denne er ikke tatt hensyn til i planforslaget. Vegen må heves i dette området for å tilfredsstille vegnormalene, og dette vil ha konsekvenser for eksisterende støyskjerm og sideterreng som det ikke er anvist løsning på. Vegvesenet ber om at det vurderes å justere vegtraseen inn mot fjellet for å unngå inngrep og endring i den nye støyskjermen. Kommentar: Endelig utforming må løses ved utarbeiding av byggeplan/ anbudsmateriale. Det tas inn en kostnad for dette i revidert kostnadsoverslag. Avkjørsel til eiendommene gnr. 32, bnr. 916 og 179 øst for fv 834. I gjeldende reguleringsplan var hus på eiendommen gnr. 34/916 forutsatt fjernet, og det var ikke vist avkjørsel til eiendommene, mens i revidert planforslag er huset ikke forutsatt revet. Vegvesenet krever at den reguleringen opprettholdes, og avkjørselen må entydig markeres som stengt på plankartet. Plankartet må endres i forhold til dette. Kommentar: Det var ikke forutsatt at denne utkjørselen skal stenges, men tvert om at den skulle kunne opprettholdes for dagens bruk. Dette kommer fram både i saksframlegget og selve vegplanen, men plankartet er utydelig på det punktet da det ikke er vist symbol for avkjørsel. Spørsmålet er tatt opp på nytt med vegvesenet, som har svart at de ikke vil fremme innsigelse dersom utforming og frisikt for avkjørselen kan overholde vegnormalenes krav og at den opprettholdes med dagens bruk. 2

3 Byplan vurderer det slik at utforming og siktkrav kan overholdes slik avkjørselen ligger, og går inn for å opprettholde denne med dagens bruk. Det tas inn i planbestemmelsene at det ikke tillates utvidet bruk. Vegvesenet ser helst at bygget, som brukes til lager, innløses og fjernes. Byplan ser ikke grunn til dette. Byggeplan: Før nytt T-kryss og tilhørende vegutbedring for rv 834 kan bygges må det utarbeides en byggeplan i henhold til Statens vegvesens sin håndbok 139: Tegningsgrunnlag, og dette må tas inn i planbestemmelsene som rekkefølgebestemmelse. Kommentar: Dette ansees som en selvfølge og tas inn som ny rekkefølgebestemmelse. Kostnader: Tiltakshaver/Bodø kommune må bære alle kostnader med utbygging av atkomstvegen uansett alternativ. Påpeker at noen kostnader ikke er kommet med for alternativ 2 relatert til å holde fylkesvegen åpen for trafikk i anleggsperioden/midlertidig trafikkavvikling, heving av veg og hensynet til ny støyskjerm, erstatning til eiendommene gnr. 32/916 og 32/179 samt eventuell innløsning av bolig i Kvalvikveien 7 som blir sterkt berørt. Viser også til at beboerne i Kvalvika har levert alternative kostnadstall. Kommentar: Kostnadsoverslaget revideres i henhold til de vurderingene som administrasjonen har gjort i forhold til de innkomne merknadene. Administrasjonen finner det svær spesielt at en statlig etat i sin uttalelse knytter kommentarer til andre interessers arbeidsmåter og høringsuttalelser. For øvrig er Bodø kommune innforstått med at vi må bære alle kostnadene for atkomstløsningen selv. Det kan synes som Statens vegvesen med det utgangspunkt ikke legger særlig vekt på investeringskostnad som kriterium for valg av alternativ. Konklusjonen i uttalelsen fra Statens vegvesen er at alternativ 1 ytre trase anbefales ut fra en at det er en stor utbygging av et industriområde der en ikke bare kan se isolert på dette planområdet, men må også se på influensområdet rundt og at det blir lett atkomst til øvrig vegnett. Kommentar: Konklusjonen tas til orientering. 2. Direktoratet for mineralforvaltning Har ingen merknader. 3. Kystverket, datert Har ingen merknader til reguleringsforslaget. Opplyser om at alle inngrep i sjøområder vil måtte gjennomgå særskilt behandling i forhold til havne- og farvannsloven. 3

4 Kommentar: Tas til orientering. 4. Forsvarsbygg, datert Kan ikke se at forsvarets eiendom eller virksomheter blir berørt. 5. Nordland fylkeskommune, datert Uttalelsen innkommet etter høringsfristens utløp dette beklages av fylkeskommunen. Har følgende planfaglige uttalelse/merknader: I valg av vegtrase må det være et fokus på sikring av områder der barn og unge ferdes, og forhold som kan utgjøre en særlig fare for liv og helse, med henvisning til fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer punkt Har tidligere påpekt at området er et viktig friluftsområde, og at allmennhetens tilgang og ferdsel sikres. Påpeker også at ny fylkesplan med nye arealpolitiske retningslinjer er ute til høring. Kulturfaglig uttalelse: Ingen av de to alternativene er så langt en kjenner til i konflikt med verneverdige kulturminner, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminneloven. Kommentar: De forhold som påpekes ansees som ivaretatt i begge trase-alternativene. 6. Eldrerådet Bodø kommune Har i møte tatt planforslaget til orientering. 7. Råd for funksjonshemmede Bodø kommune Har i møte tatt planforslaget til orientering. 8. Bodø næringsforum, datert Viser til tidligere uttalelser og fastholder at alternativ 1 ytre trase er det beste alternativet sett i et generasjons- og næringsperspektiv. Kommentar: Tas til orientering. 9. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS, datert Har vurdert planforslaget i forhold til Lov om folkehelsearbeid og forskrift om miljørettet helsevern. Dette gjøres i samråd med kommunelegen. Deres vurdering er følgende: Alt. 2 indre trase representerer en utfordring i forhold til helseulemper i nærmiljøet, og det nevnes særlig trafikkstøy. Det vises til punkt i bestemmelsene som sier at det er åpent for at støytiltak for atkomstveien ikke behøves inntil det er trafikk over ÅDT 500. Det advares mot at det ikke i forkant av prosjektet utredes grundig. Husrekken i område B3, adresse 7 9 B vil bli særlig 4

5 utsatt for potensielt kraftig veistøy. Sannsynligvis vil det bli stort innslag av tungtrafikk som genererer mye støy med lave lydfrekvenser, som det er vanskelig å skjerme seg mot i etterkant. Konkluderer med følgende uttalelse: «Valg av alternativ 2, indre trase, kan medføre trafikkstøy som overskrider fastsatte normer. Av hensyn til at det blir svært vanskelig å iverksette effektive avbøtende tiltak i ettertid, bør det være avklart på forhånd at støykrav gitt i arealretningslinjen T-1521 kan oppfylles både i nær fremtid etter utbygging og år fremover.» Kommentar: I forbindelse med utarbeiding av vedtatt reguleringsplan er det gjort konsekvensutredning av støy fra veg etter indre trase KU-tema 3, jfr. planbeskrivelsen. Veglinjen er beregnet med hastighet 50 km/t og en tungtrafikkandel på 30 %, og dette er så satt mot det trafikktallet som utløser krav til støytiltak. Dimensjonerende støynivå for mest utsatte bolig viser at støynivået passerer tiltaksgrensen på 55 db(a) ved ÅDT på ca I foreliggende planforslag forutsettes de to nærmeste boligene innløst, og etter høringen anbefales også Kvalvikveien 7 innløst. Dette gjør det enklere å gjennomføre støytiltak når det er påkrevd for de gjenværende boligene nært vegen. Det anbefales derfor at bestemmelsen i punkt opprettholdes. 10. Naturvernforbundet, avd. Salten, datert Viser til at da kommunen i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit på fylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika, og dette ble vurdert som den eneste mulige og innvirket på prisen kommunen betalte for området. Hevder at fremtidige inntekter ved salg av tomter vil kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området herunder veien. Mener det derfor er uforståelig at kommunen fremmer en ny vegplan som innebærer drastisk forringelse av bomiljøet og også rammer alle som bruker stranda i Kvalvika. Viser til at det kun er de materielle kostnadene som er beregnet, ikke de immaterielle kostnadene som tap av strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. En annen tilnærming er å se på hva kommunen er villig til å investere i miljøverdier, som gang- /sykkelveier, kaipromenade og andre trivselstiltak. Kommentar: Synspunktet tas til orientering. 11. Advokat Terje Kvarsnes/Team Kvalvik (Kvalvika Velforening/Kvalvika Båtforening/Bodø Kajakklubb), datert Merknaden følger saken som trykt bilag. Kvarsnes representerer Team Kvalvik, se over. Uttalelsen er delt inn i punkter: 5

6 Punkt 1: Samrøre av plansaker Det vises til planprosessen knyttet til områderegulering for Lille Hjartøy, med to alternative atkomstløsninger, hvor ett var via Kvalvikodden. I et orienteringsmøte om denne plansaken ble det varslet at en kopling mellom i Hjartøya og Kvalvika var helt uakseptabel. «Team Kvalvika mener at denne samrøren fungerer som en trenering, og bidrar til at både Byplankontoret og Bystyret kan miste oversikten. Dette gjelder uavhengig av om Kvalvikodden etter det vi har forstått nå skal legges ut for salg.» Kommentar: Det har foregått to parallelle prosesser, der atkomst til Lille Hjartøy via Kvalvikodden, som alternativ til bru over Nyholmsundet, har vært oppe til ny vurdering i forbindelse med områderegulering for Lille Hjartøy. Den parallelle behandlingen har vært gjort for å spare tid. Atkomst til Lille Hjartøy via Kvalvikodden er nå forkastet, slik at områdereguleringen for Kvalvikodden kan sluttbehandles med dette som forutsetning. Det betyr at vegløsningen kun skal forsyne det regulerte industriområdet på Kvalvikodden. Punkt 2: Oppgaveforståelsen Oppfatter bystyrevedtaket i april 2012 dithen at det skulle utføres en ekstern gjennomgang av tallgrunnlaget. Dette er ikke levert da det er en oppdatering fra samme rådgiver, og er kritisk til argumentasjonen. Mener videre at mulig alternativ ikke er opplyst, nemlig ytre trase med «molo på stabil sjøbunn, lav pilarbru med bølgedemper og høyere fritt bruspenn over innseilingen», som er lansert av Team Kvalvika tidligere. Bru over hele bukta er heller ikke lagt fram som alternativ. «Team Kvalvika mener at dette saksframlegget er fundert på premisser som er i strid med opprinnelig marsordre fra posisjonen i Bystyret etter siste valg om en helt ny vurdering av foreliggende tallmateriale, og ikke en kontrollregning fra samme eksterne rådgiver. Sentrale momenter i alternativ-analysen er utelatt. Dette fortoner seg som jonglering med premisser.» Kommentar: Etter avklaring med politisk nivå var det indre trase med T-kryss som skulle utredes siden dette er nytt i forhold til vedtatt reguleringsplan, og videre kombinasjonen fylling/kort bru som antatt beste løsning for ytre trase og mest omstridt når det gjelder kostnader. Med fylling får man som ekstra gevinst en skjerming for eventuell småbåthavn. Det var dette som ble vedtatt i PNM-komiteens vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Lang bru ble lagt fram som alternativ ved ordinær behandling av områdereguleringen høsten Den ble også lagt fram til vurdering i behandlingen av klagesaken. Denne løsningen følger samme trase som planforslagets alternativ 1, slik at det innenfor planens rammer med mindre justering av ordlyden i reguleringsbestemmelsenes 6.2, kan velges som teknisk løsning for atkomst for ytre trase. Dette alternativet var i sak til bystyret ved behandling av klagesaken i april 2011 kostnadsvurdert til 89 mill. kr. Kostnadsmessig 6

7 har dette vært mindre omstridt enn alternativet med fylling og kort bru, men har vært sett på som en mindre bra løsning. Disse kostnadene er derfor ikke gjennomgått på nytt, og har derfor en betydelig større usikkerhet enn for de alternativene som er gjennomgått på nytt. Det må understrekes at saken per i dag gjelder reguleringsmessig løsning, og ikke detaljutforming/prosjektering. Kostnadsberegningene er primært grunnlag for valg av alternativ, men er nå - som orientert om i saken om utlegging til offentlig ettersyn - gjort på et svært detaljert nivå i forhold til det som er vanlig i reguleringssaker. Det er i saken om utlegging til offentlig ettersyn gitt begrunnelse for valg av Rambøll som rådgiver, og Rambøll står selvsagt inne for sine faglige vurderinger og integritet. Punkt 3: Stedlige betingelser Forurensede masser er omtalt i saksframlegget, men kan ikke finne dokumentasjon på forurensede masser i ytre trase er dokumentert mener de er rene. Viser til at Nordasfalt har tilbudt sprengstein til 50 kr/m3 løsmasse, og mener prising på 100 til 300 kr i prisoverslaget er å skyte over mål selv om utlegging i plastring vil utgjøre en kostnad. Saksframlegget viser dårlige havnetekniske løsninger med for bredt havneinnløp. Kostnad for kulvert for gjennomstrømming ikke medtatt i kostnadene. «Team Kvalvik er frustrert over at kommunen gjennom år verken kommenterer eller vurderer gode og rimelige løsninger basert på lokalkunnskap og fagkompetanse. Team Kvalvik har for egen regning bidratt med prosjektering, analyser og kalkyler med hjelp fra entreprenører, forskningsmiljøer og rådgivere, så langt til ingen nytte, ved at administrasjonen fullstendig synes å ha oversett de vurderinger Team Kvalvik har innhentet. Det er heller ikke første gang undertegnede som bilag til rettslig utregninger har vedlagt ulikt tallmateriale, uten at det synes nærmere vurdert av administrasjonen.» Kommentar: Multiconsult AS har gjort grunnundersøkelser i området. I Multiconsult AS sitt notat datert fastslås det at det må forventes at sjøbunnen er forurenset. Med bakgrunn i erfaringer fra andre områder i /nær Bodø havn, vil det være uansvarlig på dette planleggingsnivå ikke å legge til grunn at en må håndtere forurensede masser. Jfr. også Multiconsult AS sine rapporter datert og datert Når det gjelder steinmasser så er det gjort rede for i saksframlegget om utlegging til offentlig ettersyn at det er lagt til grunn for kostnadene at de kan sprenges ut på Kvalvikodden. Det må likevel tilføyes at Bodø kommune må legge til grunn for sine investeringsprosjekter at gjeldende regelverk for anskaffelser følges. Det gjelder selvsagt også i entreprise-konkurranser for vegbygging. Kommentaren antas å gjelde åpning under brua i alt. 1. Teoretisk bredde i innseiling under brua vil ved HAT (høyeste astronomiske tidevann) være 28 meter. Brulengde 50 meter. Behov for gjennomstrømingskulvert må vurderes i forbindelse med eventuell detaljprosjektering. Punkt 4: Tekniske løsninger 7

8 Det vises til strid om sjøbunnens bæreevne, og kan ikke se at Rambøll har oppdatert sine vurderinger om dette, noe som de mener synes slik at Rambøll er instruert om å begrense seg til å gjennomgå kostnadene. Det kommenteres at Rambøll har en viss omsorgsplikt overfor oppdragsgiver Bodø kommune, mens det påstås at de rådgivere Team Kvalvik benytter baserer sine løsninger på kompetanse og å finne de beste tverrfaglige løsningene. «Team Kvalvik stiller et lite spørsmål ved hvilken faglig tyngde plan-arkitekter og kommuneingeniører har til å sette seg til doms over spisskompetansen hva angår stabilitet og forurensing?» Det vises videre til bru over bukta ikke er tatt med som alternativ, og heller ikke et framlagt løsningsforslag fra Team Kvalvik med kort fylling, lav pilarbru kombinert med høyere bruspenn over innseilingen, og bølgedempere av betong. «Hva er motivet nok en gang å utelate den teknisk/økonomisk sikreste løsningen fra alternativvurderingen? Bystyret blir dermed ikke presentert for realitetene ved de ulike alternativene.» Videre trekkes frem at nybygd støyskjerm langs fylkesvegen må flyttes, og som ikke er tatt inn i kalkylen. Det er tidligere etterlyst tverrprofiler av landbasert løsning som viser sammenhengen til bebyggelsen og stiller spørsmålstegn med teknisk løsning av veg/støttemur i forhold til naust. Kommentar: Synspunktene registreres. Det vises til tidligere kommentarer. Støyskjerm er påpekt av Statens vegvesen, og kommentert der. Mur ovenfor naustene er med i kostnadsoverslaget, og administrasjonen ser ikke grunn til nå å diskutere konstruksjonen, ut over at det er kostnadsberegnet en tørrmur. Punk 5: Kostnadsbildet Mener at det er sannsynlig at prisen på mudring i Bodø kan være en misforståelse, og hevder at det er betydelig lavere med henvisning til maritime entreprenører Secora og Syltern, som i følge merknaden har befart og prisvurdert prosjektet. Hevder også at det er ferske eksempler på bygging av molo til om lag 60 kr/m3, og 50 kr/m3 med steinmasser fra Nordasfalt. Legger videre fram diverse kostnadstall for mololøsning og bruløsninger. Mener at det som er lagt ut til høring presenterer den dårligste og dyreste løsningen på ytre trase sammenholdt med en ufullstendig kalkyle på landbasert løsning. Det vises til Team Kvalviks kostnadsberegninger. Kommentar: Det vises til tidligere kommentarer. For øvrig mener administrasjonen at kostnadsoverslaget fra Rambøll gir et riktig bilde av Ytre trase. For Indre trase er det gjort korreksjoner på grunnlag av forhold som er framkommet i merknadene, og nye forutsetninger som er redegjort for. 8

9 Punkt 6: Innspill Viser til innspill og merknader fra mange instanser som går mot indre trase og anbefaler ytre: Kommunens barnerepresentant, fylkesmannens miljøvernavdeling, Statens vegvesen, Nordasfalt AS/Økonomistyring AS (grunneier), Bodø næringsforum, Kvalvika velforening, Kvalvika båtforening og Bodø kajakklubb. Bodø båtforening har både kapital og kompetanse til å samarbeide om småbåthavn, og Nordasfalt har gitt tilsagn om rimelig steinmasse. «Det er altså bred enighet blant myndigheter, innbyggere, næringsliv og foreninger om at ytre trase er riktig valg, mens indre trase er en trafikkfarlig, miljø-ødeleggende og i litt videre perspektiv uøkonomisk løsning.» Kommentar: Det vises til kommentarer til merknad fra Statens vegvesen. Uenighet gjelder vel først og fremst kostnadsvurderinger og vektlegging av investeringskostnad. Punkt 7: Team Kvalviks konklusjon «Team Kvalvik ber Bystyret gripe denne muligheten til å skjære gjennom og regulere atkomsten via Ytre Trase. Beboerne lider under farlig tungtrafikk og oppholdende strid med Herredshuset. Bystyret kan ikke akseptere at administrasjonen jonglerer med premisser for å forsvare utdaterte konstruksjoner. Administrasjonens kostnadstall har variert voldsomt og er fremdeles ikke reelle/4/. Team Kvalvik fastholder standpunktene i innspill og medvirker gjerne med brukergrupper og kompetanse i detaljprosjekteringen av Ytre Trase.» Kommentar: Konklusjonen tas til orientering. For øvrig merker en seg at det fremsettes beskyldninger om at administrasjonen med overlegg feilinformerer. Dette er allvorlige og krenkende beskyldninger. 12. Familien Sture Pedersen, Kvalvikveien 3 B, dato Mener at forslagets beregninger inneholder mengder og erfaringstall fra prosjekter i Bodø kommune som ikke samsvarer med bransjens priser på sammenlignbare prosjekter andre steder. Hevder at beregninger viser at Ytre og Indre trase er så nær at reguleringsplanen ikke bør tvinges gjennom, og at det strider mot rikspolitiske retningslinjer og mål for byplanlegging. Mener at alternativene framstår slik at Indre trase ikke har så stor samfunnsmessig betydning at det skal være nødvendig å rasere et bolig- og fritidsområde opparbeidet gjennom generasjoner. Mener videre at industriområdet kan bli mer attraktivt med bru/molo med båthavn på innsiden, og dermed bidra til redusert tap/bedre lønnsomhet. 9

10 Vedlagt uttalelsen er en rapport med kostnadsvurdering av atkomstvei til Kvalvikodden fra Protex Nord AS/asplan viak, datert Denne er også vedlagt merknaden fra beboerne i Kvalvikveien 7. Rapporten følger som vedlegg til saken. Kommentar: Når det gjelder kostnadstallene slik det fremkommer i den vedlagte rapporten fra Protex Nord AS/asplan viak, datert , så er det forhold ved indre trase som har relevans. Administrasjonen finner grunn til å revidere anslaget for indre trase på grunnlag av innspill i høringen og nye forutsetninger som er redegjort for. Når det gjelder ytre trase, så avvises disse kostnadstallene. Avviket gjelder grunnarbeider; mudring, steinfylling og plastring, der både mengder og enhetskostnader er helt forskjellige og summen for disse arbeidene er nær 1/3 av Rambølls kostnader. Tallene fra Rambøll er grundige og administrasjonen mener de gir et riktig bilde av kostnadsnivået for dette alternativet. For øvrig tas synspunktene til orientering. 13. Kvalvikveien 7 (Line, Liv, Helge og Jan-Martin Dypfest), dato Viser til at veg etter indre trase vil ha fylling som går inn til husveggen til Kvalvikveien 7, og at høyden vil være et stykke opp over grunnmuren på huset. Hvis veien skal plasseres betydelig høyere enn dagens terreng og så nært huset ligger veien vil dette i aller høyeste grad forringe den økonomiske verdien av eiendommen (innvirkning på klima/innemiljø, mer støy, støv og vibrasjoner). Viser til at det allerede er slik at hvis tungtrafikk kjører på eksisterende vei, som er 20 m fra huset, merkes det godt, og den nye veien blir mye nærmere. Mener også at gjennomføring av veg vil gi en enorm belastning på deres grunnmur. Mener ut fra dette at hvis veien blir plassert etter Indre trase må huset deres saneres/løses ut. Mener videre at det vil være en tragedie for friluftsområdet som brukes av barnehager/skoler hele året Kommentar: Av de husene som ikke var forutsatt innløst er det dette som får de største ulempene på grunn av den korte avstanden til ny veg og høyden på denne. Kvaliteten på boligen blir så forringet at det tilrås innløsning. Kostnaden for innløsning tas med i kostnadsvurderingen for indre trase. Bodø Byplankontoret 10