Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Frode Pletten Medlem H Tor Henning Vestbøstad Medlem H Terje Træet Medlem H Arne Prestbø Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Torstein Grimen Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Annar Westerheim Medlem AP Thoralf Åge Røen Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Helga Nøtland Auestad Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Lars Ove Rimmereid Medlem SP Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Varamedlemar Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Varamedlem H Sigurd Johan Underhaug Varamedlem H Jostein Prestbø Varamedlem H Martin Nysæther Varamedlem H Gunn Marit Søreide Varamedlem AP Roger Nesbø Varamedlem AP Johannes Nesse Varamedlem KRF Solfrid Sandvik Bø Varamedlem KRF Karen Elisabet R. Sæbø Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Det vert gruppemøte på rådhuset tysdag 26. mai kl. 19:00. Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 12/15 PS 13/15 Godkjenning av protokoll Meldingar PS 14/15 Årsmelding 2014 frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport 2014 vedk. skattekrevjarfunksjonen - uttale PS 15/15 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015 PS 16/15 PS 17/15 Eigarmøte SIM IKS Avtalar om overdraging av areal mellom Fitjar Sokn og Fitjar kommune PS 18/15 Årsmelding og årsrekneskap 2014 PS 19/15 Finansforvaltningsrapport 2014 PS 20/15 Finansforvaltningsrapport 1. tertial 2015 PS 21/15 Fitjar kyrkjelege fellesråd - ny tenesteavtale frå 2015 PS 22/15 PS 23/15 PS 24/15 PS 25/15 PS 26/15 PS 27/15 PS 28/15 Høyring - endringar i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skilje Høyring - framlegg om endringar i helligdagsloven Fullmakt til rådmannen til å forlenge avdragstida på lån Mål og strategi for beredskapsarbeidet i Fitjar kommune Busetjing av fleire flyktningar med utgangspunkt i dagens flyktningekrise. Kommunereform i Sunnhordland - drøftingssak Ymse Interpellasjon frå Harald Rydland (KrF) vedk. «Norske mann i hus og hytte» sendt i eiga sending. Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 12/15 Kommunestyret Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå møte Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/6 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 13/15 Kommunestyret Vedlegg: Referat møte med tannhelsetenesta Brev til Sunnhordlandssambandet, dat Møtebok: PS 12/15 Utval for oppvekst og omsorg, Orienteringar frå ordførar Wenche Tislevoll (H) i formannskapet Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side16

17 NOTAT OFFENTLEG TANNHELSETENESTE I FITJAR KOMMUNE Møte på tannklinikken Stord. Wenche Tislevoll Fitjar kommune, Margareth Råen - klinikksjef, Diana Henriques tannklinikkleiar. God kvalitet og kompetanse. Eit robust fagmiljø. Ulike fagområder med brei kompetanse. Har Too-Team (tortur, overgrep, odontofobi (tannlegeskrekk)), og narkosetilbod på Stord sjukehus. Open heile året ikkje fellesferie. Nye og tenlege lokaler. Tannlegevakt i Bergen og Haugesund. Forebygging: Samarbeid med helsestasjonen informasjon frå før barnet er 1 år, undervisningstilbod til alle 5. klassar, samarbeid/opplæring personale (tannlegeansvarlig) på FBB, samarbeid RUS koordinator, opplæring personale og bebuarar på PU avdelinga. Innkalling: Alle blir kalla inn med 24 mnd. intervall til tannpleier. 3 år, 5 år, osv. Utfordrande ved flytting, innvandring og flyktningar. Pasientar med serskilte behov og/eller høg kariesaktivitet blir kalla inn individuelt. Det er få som ikkje møter opp til timen sin. Tilrettelegging: Har god dialog med pasientar og foresatte. Ynskje om time blir tilpassa, legg opp til offentlege transport viss ynskje. Søsken ilag viss praktisk mogleg. Fleire operasjonar pr. konsultasjon viss det er mogleg. (pasientomsyn og alvorsgrad) Tilstrebar at elevar i vdg. skule skal ha minst mogleg fråvær frå undervisninga. Samarbeid med FBB, PU, RUS for å samkjøre timar for pasientane slik at kjøreutgifter og fylgje blir minst mogleg krevande. Planar: Fylkestannlegen arbeider med eit opplegg for å kunne opne for utvida opningstid på kveldstid i Hordaland. Er uvisst om dette vil koma og om det vil gjelda for Stord. Fitjar Wenche Tislevoll Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Behandling i Formannskapet : Orienteringar frå ordførar Wenche Tislevoll (H): - Folketalsutvikling: auke på 10 innbyggjarar i 1. kvartal - Nye heller på strandpromenaden er på plass - Stiftingsmøte for kulturhistorisk formidlingssenter Kongsgarden o Harald Rydland representerer kommunen i styret o Ynskjer 1 person frå administrasjonen med i arbeidsgruppa E 39 Hordfast - Mogleghetsstudie for fylkesvegsamband knytt til ny E39 Bergen-Rogaland, høyringsfrist 2. juni - Planprogram for E39 Stord-Os, høyringsfrist 30. juni - Folkemøte Oseana 3. juni - Hordfastkonferanse 4. juni Side22

23 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/17 Sakshandsamar: Wenche Tislevoll Dato: SAKSFRAMLEGG Årsmelding 2014 frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport 2014 vedk. skattekrevjarfunksjonen - uttale Utval sak Utval Møtedato 14/15 Kommunestyret Vedlegg: Partsbrev m/saksframlegg, sak 21/15 Årsrapport for 2014 frå skatteoppkrevjar i Fitjar kommune Kontrollrapport 2014 vedk. skatteoppkrevjarfunksjonen Fitjar kommune Rapport frå stadleg kontroll, datert , med svar frå skatteoppkrevjar, datert Samandrag: Saka vert lalgt føre kommunestyret til orientering. Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek saka til vitande. Atle Tornes Rådmann Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 1 Årsrapport for 2014 Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side31

32 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Internkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Avregningsoppgjøret Margin Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse Ettergivelse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak...10 Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side32

33 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Skatteoppkreverens arbeids- og ansvarsområde følger av lov av 17. juni 2005 om betaling og innkreving av skatteog avgiftskrav, samt forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i lov. Skatteavdelingens arbeidsområde består i å innkreve skatter og avgifter for kommune, stat, fylke og folketrygd, føre skatteregnskap og foreta avregningsoppgjør etter gjeldende lover og forskrifter, foreta regnskapskontroll hos arbeidsgivere og fremlegge søknader om ettergivelse for skatteutvalget. Skatteoppkreveren har namsmannskompetanse for egne krav, og har derfor myndighet til å gjennomføre de fleste innfordringstiltak Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Skatteregnskap 0,30 42,6 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 0,20 28,6 % Arbeidsgiverkontroll 0,01 1,4,0% Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,05 7,1 % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0,04 5,7 % Administrasjon 0,10 14,3 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 0, % Organisering Kontorets bemanning består av en skatteoppkrever og to saksbehandlere, der en av saksbehandlerne er ansatt i en 70 % stilling for å utføre arbeidet ved kontoret i forhold til Fitjar kommune. Fullstendig bokettersyn er innleid fra Hordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen Ressurser og kompetanse Det er blitt gitt både intern opplæring og eksterne kurs, slik at kompetansen ved skatteoppkreverkontoret på hovedområdene skatteregnskap og innfordring er god. Ressurssituasjonen i forhold til Fitjar bra, og samarbeidet mellom kommunene Stord og Fitjar om felles skatteoppkrever gjør at kontoret ikke er sårbar ved sykdom og ferieavvikling. Det er alltid en på kontoret som kan utføre oppgavene og svare på spørsmål. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen må kontoret få tilført mer penger for å kunne nå måltallet på 5 %. 1.2 Internkontroll I henhold til Skatteoppkreverinstruksens 2-2 skal skatteoppkreveren sørge for at kontoret har en tilfredsstillende internkontroll. Kontoret har gode rutiner for internkontroll/kvalitetssikring i det daglige arbeidet, noe også revisjonen var enig i ved siste revisjonsbesøk. Men når det gjeld den overordna internkontrollen ved kontoret så er den bare så vidt komt i gang (dette skyldes ressurssituasjonen ved Stord skatteoppkreverkontor). Kontoret har rutinebeskrivelser for alle hovedarbeidsområdene, og sammen med brukerveiledningen som ligger i SOFIE gir dette en god oversikt over arbeidsoppgavene ved kontoret. Kontoret følger også jevnlig med på skatteinngang og innfordringsresultater og iverksetter nødvendige tiltak dersom det er nødvendig for å justere kursen. For øvrig prioriteres det også at de ansatte på kontoret deltar på kurs og samlinger slik at man får medarbeidere med høy kompetanse på sitt arbeidsfelt. Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side33

34 1.3 Vurdering av skatteinngangen År Antall innbyggere Antall arbeidsgivere Antall lønns/tr.oppgaver Skatteøre 12,8 11,3 11,6 11,6 11,4 Kommunens andel fra forsk. 33,92 29,75 30,19 30,25 30,28 Tabellen viser at det også i 2014 har vært vekst i befolkningen. Når det gjelder antall arbeidsgivere så har denne gått jevnlig opp de siste årene. Men utviklingen i antall innleverte lønns- og trekkoppgaver har gått ned de siste årene. Fastsatt skatteøre for kommunen ble 11,4 for 2014, mens den var 11,6 for Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Endring i kr 2013/2014 Endring i % 2013/2014 Arbeidsgiveravgift Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordringsutgifter ( ) ( ) ( ) ( ) (5 105) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (6 605) -15,89 % -2,57 % -19,80 % -58,27 % -440,33 Summ innkrevet ( ) ( ) ( ) -5,99 % Fordelt til Folketrygden arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt Plassering mellom kommuner (5 945) (2 521) (3 424) 15,89 % 8,03 % 4,54 % 3,34 % 1,64 % 0-135,82 % Sum fordelt ,99 % Tabellen over viser at det i 2014 har blitt innkrevd 331 mill. kr. Oppgangen i innkrevet skatt fra 2013 til 2014 er på 5,99 %. I 2013 hadde kontoret en økning på 11,47 % fra 2012 til Sum innkrevet. Ser vi på de enkelte innkrevde skatteartene så viser disse følgende: Arbeidsgiveravgift. Økningen i arbeidsgiveravgift er på 15,89 %. Økningen antas å ha sammenheng med økt lønnsnivå som utgjør ca. 3,3 %, befolkningsvekst på 1,0 %, samt innfordring av utestående krav. Personlige skatteytere. Denne skattegruppen består av forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt. Veksten her er på 2,6 %. Av dette antas det at befolkningsveksten står for ca. 1,0 %. Videre antar vi at lønnsøkninger står for ca. 3,3 %. Dette viser at vi ligger noe under antatt vekst på 4,3 %. Noe av bakgrunnen er blant annet at man har avventet innfordring i enkelte saker hvor skatteyter måtte ordne med finansiering, og at dette ikke var ordnet i tide til at utestående kunne innkreves før årsskiftet. Selskapsskatt. Selskapsskatten har gått opp med 19,8 % fra året før. En del av grunnen til dette kan vær at antall arbeidsgivere har gått opp. Renter/innfordringsutgifter. Endringer vesentlig knyttet til større innbetaling av forsinkelsesrenter i løpet av året. Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side34

35 5 Sum fordelt. Innkrevde skatter og avgifter er fordelt som følger: Fordelt til folketrygden arbeidsgiveravgift/medlemsavgift Det har i 2014 blitt fordelt 132 mill. kr til folketrygden. Dette er en økning på 11,7 % fra året før. Flere skatteytere samt lønnsøkning er en del av bakgrunnen for økningen. Fordelt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen fikk 15,6 mill. kr i inntekt i Dette er en økning fra året før med 4,5 %. Bakgrunnen for økningen er generell lønnsøkning, befolkningsøkning og høyere yrkesdeltakelse som medfører at fylkeskommunen har fått økt sin inntekt. Fordelt til kommunen. Kommunens skatteinntekter har økt med 3,34 % fra 2013 til Lønnsøkningen i 2013 antas å ha vært 3,3 %, mens vi har hatt en befolkningsøkning på ca. 1,0 %. Årsaken til kommunens inntekter har sammenheng med periodiseringen av skatteinntektene, marginoppgjøret og fordelingsoppgjøret. Fordelt til staten. Statens økning i skatteinntekter har foruten lønns og befolkningsøkning sammenheng med økning i innkrevd selskapsskatt Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Innbetalt skatt i Innbetalt skatt i Avvik inngang 2014/2013 Mnd Jan ,61 % Feb ,86 % Mar ,02 % Apr ,21 % Mai ,61 % Jun ,54 % Jul ,33 % Aug ,55 % Sep ,12 % Okt ,72 % Nov ,06 % Des ,47 % Sum ,34 % Tabellen over viser kommunens andel av skatteinntektene i 2014 sammenlignet med Vi ser at samlet skatteinngang ble på 74 mill. kr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjorde et anslag for Fitjar kommune 2014 på 74 mill. kr. Kommunens skatteinngang for 2014 har vært preget av følgende forhold: Skatteøre i 2013 var på 11,60, den ble endret i 2014 til 11,40 Befolkningsøkning med ca.1,0 % fra 2013 til 2014 har vært med å øke kommunens inntekter. Beregninger fra SSB anslår at lønnsøkningene i 2014 har vært ca. 3,3 % Ut over dette har det vært justeringer i skatteinntektene med bakgrunn i fordelings- og marginoppgjør, samt periodisering av skatteinntektene. Låg rente har ført til en økning i låneopptak i befolkningen, dette tilsier at de får mer i fratrekk og dermed betaler mindre i skatt. 1.4 Skatteutvalg Skatteoppkreverkontoret i Fitjar har ikke hatt noen saker til skatteutvalget i Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side35

36 6 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Fitjar kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er i 2014 ikke mottatt pålegg knyttet til regnskapsføring. Årsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Avregningsoppgjøret Antall personlige skatteytere Sum utlignet skatt i mill. kr Antall upersonlige Sum utlignet skatt i mill. kr Ved siste avregningsoppgjør ble det registrert skatteytere i Fitjar. Det ble ved skatteoppgjøret for 2013 utlignet 238 mill. kr i skatt. Når det gjelder upersonlige så er det foretatt skatteoppgjør for 145 i Fitjar. Til sammen ble det utlignet 20 mill. kr i skatt. Med unntak av juli ble det fra 25. juni lagt ut nye skatteoppgjør ukentlig frem til midten av oktober, hvor siste skatteoppgjør for inntektsåret 2013 ble foretatt. Deretter har det blitt sendt ut korrigerte skatteoppgjør etter klagebehandling og endringer ukentlig. Skatteoppgjørene følges opp løpende på en god måte, og det gis tilbakemelding til Skatt vest der hvor vi finner at det er åpenbare feil eller mangler. 2.3 Margin Margin for inntektsåret 2013 MARGINAVSETNING 2013 Beløp Avsatt margin for ligningsåret 2013 Overskytende forskudd For lite avsatt margin for Av tabellen over fremgår det at det for ligningsåret 2013 ble avsatt 19,9 mill. kr i marginavsetning. Marginavsetning gjøres slik at skatteoppkreveren kan møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp ved skatteoppgjøret. I Fitjar har man valgt å avsette 8 % av skatteinntektene fra personlige skatteytere for å møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp. Av tabellen fremgår det videre at det ble utbetalt 25,3 mill. kr i tilgodebeløp til kommunens skatteytere ved skatteoppgjøret for ligningsåret 2013 sommeren/høsten Som det fremgår av tabellen over var det avsatt 5,3 mill. kr for lite for å møte utbetalingene av tilgodebeløp. Dette har derfor blitt belastet skattekreditorene. Kommunens andel av dette utgjør ca. 1,6 mill. kr. Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 8 %. Prosentsatsen har ikke vært endret Kommentarer til marginavsetningen MARGINAVSETNING 2014 Beløp Avsatt margin for ligningsåret Brukt margin for ligningsåret Innestående margin pr Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side36

37 Oversikten over viser at pr. utgangen av 2014 var det avsatt 17,6 mill. kr for å møte utbetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjøret til sommeren/høsten På samme tid i fjor var det avsatt 16,9 mill. kr. De siste årene har Fitjar skatteoppkreverkontor satt av 8 % av innbetalingene fra forskuddspliktige i marginavsetning. Da tidligere års marginavsetning har gitt underskudd i marginoppgjøret anbefales det at marginavsetningen økes med 11 %. Dette er det også gitt beskjed om til kommunen senest Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav 7 Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Reduksjon (-) Økning (+) Økning (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Samlet utestående beløp ved utgangen av 2014 var på 3,2 mill. kr Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Samlet utestående restanse var ved årsskiftet på vel 3,2 mill. kr. Av dette er 54,-kr berostilte krav som man ikke regner med å kunne innkreve. Nedgangen i utestående krav fra i fjor er på ,- kr. Vel 1/3 del av samlet utestående krav er restskatt person. Utestående restskatt er på 1,1 mill.kr. Det er en nedgang fra i fjor på 1,3 mill. kr. Av andre større utestående krav finner vi forskuddsskatt person, hvor utestående er kr Her er det en økning fra i fjor på kr Arbeidsgiveravgiften har økt med kr. Det er avskrevet kr 414 fordelt på 1 person. 1 person har fått ettergivelse med kr Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt med kr ,- fordelt på 1 person. Summarisk avskriving med kr 9 794,- fordelt på 2 personer. Skatteoppkreverkontoret samarbeider med Skatt vest i forhold til konkurser. Kontoret hadde ingen konkurser i Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side37

38 Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person Tabellen viser samlede restanse for eldre år, samt hvor stor andel restskatten utgjør av den samlede restansen for det enkelte år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Antall krav som var foreldet pr : Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Kontorets resultat pr Skatteart Mål Oppnådde resultater pr Restskatt for personlige s/y 2012 Forskuddstrekk 2013 Forskuddsskatt for personlige s/y 2013 Forskuddsskatt for upersonlige s/y 2013 Restskatt for upersonlige s/y 2012 Arbeidsgiveravgift 2013 Innfordret restskatt, person ,0 % 99,9 % 99,0 % 99,8 % 99,0 % 99,8 % 75,0 % 99,6 % 99,9 % 98,6 % 100 % 100 % 99,9 % 84,6 % Kontorets resultat pr Skatteart Mål Oppnådde resultater pr Restskatt for personlige s/y 2011 Forskuddstrekk 2012 Forskuddsskatt for personlige s/y 2012 Forskuddsskatt for upersonlige s/y 2012 Restskatt for upersonlige s/y 2011 Arbeidsgiveravgift 2012 Innfordret restskatt, person av sum krav til innfordring ,1 % 99,9 % 99,9 % 99,9 % 99,9 % 99,6 % 65,0 % 99,6 % 99,8 % 99,8 % 100,0 % 100,0 % 99,6 % 95,7 % Skattedirektoratet og Skatt vest fastsetter hvert år innkrevingsmål for skatteoppkreverkontoret. Fra og med 2012 er måletidspunktet for resultatene lagt til 31.12, mens det tidligere ble satt krav til resultater pr Resultatene som oppnås er avhengig av innkrevingsaktivitet, skjønnsfastsettelser, endring av ligning og dekningsmuligheten hos skyldner. Av tabellen for 2014 ser vi at skatteoppkreverkontoret har nådd målene for alle typer skatter med unntak av forskuddsskatt for personlige skatteytere 2013, der det er et avvik på -0,4 %. Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side38

39 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Et utdrag av hovedaktivitetene hva gjelder innfordring viser følgende aktivitetsnivå de to siste årene: Innfordringsaktivitet Antall debitorer 2014 Antall aktiviteter 2014 Antall debitorer 2013 Antall aktiviteter 2013 Anmeldelse Betalingsavtale standard Gjeldsordning Konkurs Motregning Purring/varsling Telefoninkasso Utleggsforretning Standard Utleggsforretning Vurdering Utleggstrekk Standard SUM Endring antall debitorer 2014/2013 Endring antall aktiviteter 2014/2013 Tabellen over viser en oversikt over hovedaktivitetene som har blitt iverksatt for å innfordre utestående skatter og avgifter. Tabellen viser antall debitorer/krav som det har vært iverksatt tiltak mot, og antall aktiviteter som har blitt gjennomført knyttet til den enkelte innfordringsaktivitet. Tabellen for eksempel under konkurs viser alle aktivitetene som har blitt utført tilknyttet konkursområdet, slik som registrering av konkurs, melde krav i boet osv. Ut over det som fremkommer i tabellen over er det utført mange andre aktiviteter som ikke fremkommer. Det er her valgt å gi en oversikt over de mest sentrale innfordringstiltakene. Av tabellen ser vi at det har blitt utført 592 aktiviteter rettet mot 253krav. Tabellen viser at det har blitt utført færre aktiviteter i 2014 i forhold til I tillegg har kontoret har «nektet godskriving av forskuddstrekk» på 2 skatteytere Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Kontoret prøver hele tiden å holde seg oppdatert gjennom aktuelle kurs samt å følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder. 3.3 Særnamskompetanse Skatteoppkreveren i Fitjar har særnamskompetanse, dvs. kan pante for egne krav. Denne brukes utstrakt og det ble i 2013 berammet 24 utleggsforretninger med tanke på å innkreve og sikre krav. 3.4 Ettergivelse Skatteytere som har svak økonomi og tilstrekkelige rimelighetsårsaker kan søke om å få ettergitt skatt. Saker hvor det er søkt om ettergivelse av hovedstoler og renter og omkostninger ut over kr blir behandlet i skatteutvalget og Skatt vest. Resterende saker har vært behandlet av skatteoppkrever. Dette iht. gitte fullmakter. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreverkontoret i Fitjar kjøper tjenester fra Hordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen. Disse utfører bokettersyn på vegne av skatteoppkreverkontoret. De har utført 5 formalkontroll og 1 avdekkingskontroller på vegne av skatteoppkreverkontoret i Det var ingen avdekkinger ved disse kontrollene. Men det ble ilagt 1 gebyr på kr ved en formalkontroll. Da målkravet for skatteoppkreverkontoret i Fitjar er 5 %, noe som utgjør 7 kontroller, må Fitjar kommune løyve mer penger til kontrollarbeidet. Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side39

40 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2014: 7 kontroller Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2014: 6 Som utgjør: 4,7 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2013: Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Det er ikke avdekket noe beløp i kontrollene, men det ble ilagt et gebyr på kr ved en personallistekontroll. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Det er et avvik mellom utførte kontroller og målkravet. Fitjar kommune må løyve mer penger til arbeidsgiverkontrollen. I 2015 må vi ha 7 kontroller for å oppnå målkravet på 5 %. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Skatteoppkreveren har ikke deltatt i noen fellesaksjoner Gjennomførte informasjonstiltak Kontoret har svart på henvendelser fra arbeidsgivere pr. telefon, samt personlig fremmøte. Kontoret har ikke utført egne kollektive informasjonstiltak i Sted/dato: Stord/ _W. Sagvåg Skatteoppkreverens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 2014/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Side40

41 Skatteetaten SaLsbehandtar Dykkar dato Vår dato Oddmund Midtbø Dhjekte tif Dykkar referanse Vår referanse /99141 Kommunestyret i Fitjar kommune Postboks FITJAR bv C E at Qr kcnttc ;.:vai H20J Kontrolirapport 2014 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune 1. Generelt om fagleg styring og kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skatteoppkrevjaren sitt ansvar og mynde folgjer av Instruks for skafleoppkrevjamr av 8. april Skaftekontoret har fagleg ansvar og instruksjonsmakt overfor skatteoppkrevjarane i saker som vedkjem skatteoppkrevjarfunksjonen, og plikter å yte rettleiing og hjelp i faglege spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å leggje til rette for best mogeleg resultat for skatteoppkrevjarfunksjonen. Grunnlaget for skattekontoret sin styring av skatteoppkrevjarftmnksjonen er Instruks for skattekontorenes styring og oppfolging av skatteoppkreveme av 1.januar Side41 Grunnlaget for skattekontoret sin kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen er Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreveme av 1. februar Skallekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkrevjarftinksjonen vert utøvd tilfredsstillande i høve til gjeldande regelverk på folgjande områder: Intern kontroll Rekneskapsforing, rapportering og avlegging av skatterekneskapen Skatte- og avgiftsinnkrevjing Arbeidsgjevarkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppbevjarfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgåvene med kontroll av skafteoppkrevjarfunksjonen. 2. Om skatteoppkrevjarkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkrevjarfunksjonen iht. skatteoppkrevjaren sin årsrapport: Tel årsverk 2014 Tel årsverk 2013 Ta! årsverk ,7 0,7 0,7 Postad resse Besa ksad resse Se ntratbord Njasavegen 2 Sjå wwvi.skafteetaten.no elter ring gratis Leikanger

42 2014/90141 Side 2 av Organisering Skatteoppkrevjarffinksjonen for Fitjar kommune vert utført av skatteoppkrevjaren i Stord kommune. 3. Måloppnåing 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatterekneskapen for Fitjar kommune viser per 31. desember 2014 ein skatte- og avgifisinngang1 til fordeling mellom skattekreditorane (etter frådrag for avsetj ing til margin) på kr og uteståande restansar2 på kr , av dette krav stilla på vent kr 54. Skatterekneskapen er avlagt av kommunen sin skatteoppkrevjar 20. januar Innkrevjingsresultat Vi har gått gjennom innkrevjingsresultata per 31. desember 2014 for Fitjar kommune. Resultata viser folgjande: Totalt Innbetalt Resultat Innbetalt av Inubetalt av innbetalt av krav sum krav (i %) sum krav (i %) i MNOK sum krav (i %) forre år regiondn (i%) Rcstskatt personlege skattytarar ,9 99,6 98,0 99,6 95,6 Arbeidsgjevaravgift ,2 99,9 99,8 99,6 99,8 Forskotskatt personlege skattytarar ,2 98,6 99,0 99,8 99,4 Forskottrekk ,6 99,9 99,9 99,8 99,9 Forskotskaft upersonlege skaftytarar ,8 100,0 99,8 100,0 99,9 Rcstskatt upersonlege skattytarar ,6 100,0 99,0 100,0 99,1 Side Arbeidsgjevarkontroll Skatteoppkrevjaren for Fitjar kommune kjøper arbeidsgjevarkontrollar av Hordaland kommunale regnskapskontroll under Kemneren i Bergen. Resultat for kommunen per 31. desember 2014 viser i folgje skatteoppkrevjaren sin resultatrapportering: Tal Miustekrav tal Tal utførte Utførte Utførte Utførte Utført kontroll arbeidsgjevarar kontrollar kontrollar i kontrollar kontrollar kontrollar 2014 region (i (5 %) (i %) 2013 (i %) 2012 (i %) %) ,6 2,4 4,2 4,6 4. Kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skattekontoret har i 2014 gjennomført stadleg kontroll av skatteoppkrevjarkontoret for områda skatterekneskap, internkonfroll og innkrevjing. Siste stadlege kontroll vart halden 1. og 3. oktober Skaftekontoret har i 2014 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkrevjarkontoret for områda skatterekneskap og arbeidsgjevarkontroll. Skatteoppkrevjarkontoret har gjeve tilbakemelding på tilrådingar som er gjevne. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorane 2 Sum opne (ubetalte) forfalne debetkrav

43 2014/99141 Side] av 3 5. Resultat av utført kontroll Intern kontroll Basert på del kontrollane som skattekontoret har gjennomført, tinn vi at skaneoppkrevjaren sin overordna interne kontroll i det alt vesentleg er i samsvar med gjeldande regelverk. o Rekneskapsforing, rapportering og avkgging av skatterekneskopen Basert på dei kontrollane som skallekontoret har gjennomført, tinn vi at rekneskapsforinga, rapporteringa og avlegginga av skatterekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk og gjev eit retivist uttrykk for skafteinngangen i rekneskapsåret. Skatte- og avgsinnkrevjing Basert på dci kontrollane som skattekontoret har gjennomført, tinn vi at ufføringa av innkrevjingsarbeidet og oppfølginga av restansane i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk. Arbeidsgjevarkontroll Basert pä dci kontrollane som vi har gjennomført, Enn skattekontoret at utføringa av arbeidsgjevarkontrollen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk, men ikkje heilt vert utført i tilstrekkeleg omfang då skatteoppkrevjarkontoret har utført 4,6% kontrollar mot eit krav på 5%. Side43 6. Ytterlegare informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlingar i skatteoppkrevjaren i rapport av 13. oktober gjeve tilrådingar som er meddelt Venleg helsing )ÅJAmljot von Mehren avdelingsdirektør Skatt vest Jan Kare Strøm underdirektor Kopi til: Kontrolluwalet for Fitjar kommune Skatteoppkrevjaren for Fitjar kommune Riksrevisjonen

44 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2014/29 Vår dato: Partsbrev vedr. årsrapport frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2014 Fitjar kommune Vedlagt følgjer partsbrev vedr. årsmelding frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport skatt for Partsbrevet viser uttale som kontrollutvalet har gjort i saka. Ber om at saka, årsrapport og kontrollrapport vert lagt fram for kommunestyret som orienteringssak, i førstkomande møte. Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Utvalsleiar Skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. Side44

45 Arkivsak: 232 Arkivnr: 2014/29-16 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 21/ Årsrapport frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2014 Fitjar kommune Bakgrunn: Viser til utdrag frå brev av , frå Skattedirektoratet: Kommunenes behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtatt av staten. Staten er nå gitt det totale ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølgingen av den interne kontroll hos skatteoppkrever, utføres av regionale kontrollenheter lokalisert ved fem skattefogdkontor. Det er i denne forbindelse stilt spørsmål vedrørende kommunens behandling av skatteregnskapet. Kommunestyret / kontrollutvalget skal etter det som er sagt over ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, men får ved kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Rapporten inneholder også eventuelle forslag til tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i kommunestyret/kontrollutvalget, men forutsetter at kommunen følger opp eventuelle tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet anser det likevel som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret/kontrollutvalget. Skattedirektoratet har vidare i brev dagsett svara dette på førespurnad når det gjeld kontrollutvalet sin innsynsrett og tilsynsrolle knytt til skatteoppkrevjarfunksjonen: Ut i fra en vurdering av de aktuelle hjemler mener Skattedirektoratet at kontrollutvalget kan kreve å få seg forelagt nøkkeltall som vist i vedlagte skjema fra skatteregnskapet. Til tross for at kontrollutvalget ikke har instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne bør kontrollutvalget ha adgang til å bemerke forhold vedrørende samlede restanser og arbeidsgiverkontroll så lenge dette er et ledd i utvalgets arbeid med kontroll av revisjon og den økonomiske forvaltning i kommunen og fylkeskommunen. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev dagsett kommentert skattedirektoratet sin uttale på denne måten: 2 Side45

46 Departementet har gått gjennom Skattedirektoratets vurdering av spørsmålene. Vi slutter oss til Skattedirektoratets vurdering og avklaring av de konkrete spørsmålene som er reist.» Drøfting: Med bakgrunn i desse utsegnene frå skattemyndigheitene vert rapportar vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune lagt fram til drøfting: Årsrapport for 2014 frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune, datert Kontrollrapport 2014 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune, frå Skatteetaten, datert Fitjar kommune kjøper tenester frå Stord kommune når det gjeld skatteoppkrevjarfunksjonen. Det er gjort avtale med Stord kommune om estimert tidsbruk 0,7 årsverk. I tillegg skal det setajst av midlar til arbeidsgjevarkontroll. Arbeid med arbeidsgjevarkontroll vert innleigd frå Hordaland Kommunale Rekneskapskontroll ved Kemnaren i Bergen. Det er såleis kommunen som set rammer for ressursbruk innanfor området skatteoppkrevjing gjennom budsjettvedtak. Det er gjennomført stadleg kontroll av skatteoppkrevjarkontoret i oktober 2014 for områda intern kontroll, skatterekneskap og innkrevjingsarbeid. Rapporten etter kontrollbesøket melder om at: Det ikkje er gjeve pålegg eller tilrådingar ved gjennomførte kontorkontrollar. Men det er avdekka tilhøve som Skatteetaten gjer tilråding om at må betrast. Dette gjeld innanfor områda overordna internkontroll, arbeid med tung innkrevjing, ajourhald av arbeidsoppgåver og arbeidslister, samt arbeidsgjevarkontroll. Rapport frå stadleg kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen i Stord og Fitjar kommune 2014, datert , ligg som vedlegg til denne saka. Tilsvaret som skatteoppkrevjaren har sendt til Skatt Vest, datert , viser at det vert arbeida aktivt med å betra alle tilrådingane. For Fitjar kommune sin del er det i 2014 gjennomført 6 arbeidsgjevarkontrollar, som utgjer 4,6 % av totalt tal leverandørar av LTO i kommunen. Det er krav om 5 % kontroll, og målsetjing for dette arbeidet er såleis ikkje oppfylt. Viser og til resultat frå arbeidsgivarkontrollen som vert gjort greie for i pkt. 4 i årsrapport frå skatteoppkrevjaren. Sidan målkravet ikkje er oppnådd når det gjeld gjennomførte arbeidsgjevarkontrollar, er det å merka at skatteoppkrevjar uttaler i årsrapporten sin at «Fitjar kommune må løyve mer penger til kontrollarbeidet». Kontrollrapport 2014 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune frå Skatteetaten konkluderer med at skatteoppkrevjar utfører oppgåver med intern kontroll, rekneskapsføring, rapportering, avlegging av skatterekneskap og skatte- og avgiftsinnkrevjinga på ein tilfredstillande måte. Når det gjeld arbeidsgjevarkontroll konkluderer Skatteetaten med at utføringa, i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk, men ikkje heilt vert utført i tilstrekkeleg omfang. Konklusjon: Kontrollrapporten frå Skatt Vest konkluderer med at Fitjar kommune totalt sett for 2014, har ein skatteoppkrevjarfunksjon som vert utført på ein tilfredsstillande måte. På bakgrunn av at måloppnåinga for arbeid med arbeidsgjevarkontrollar ikkje er innfridd, vert det tilrådd at kontrollutvalet ber Fitjar kommune om å vurdere å avsetje auka ressursar til dette arbeidet. Forslag til innstilling/vedtak 1. Kontrollutvalet merkar seg at Skatteetaten, Skatt Vest, konkluderer med at Fitjar kommune har ein skatteoppkrevjarfunksjon som vert i det alt vesentlege utført på ein tilfredstillande måte. 2. Kontrollutvalet merkar seg at rammene for kjøp av tenester for gjennomføring av arbeidsgjevarkontrollar ikkje er tilstrekkeleg for å oppnå målsetjing om å gjennomføra 3 Side46

47 kontroll av minst 5 % antal leverandørar av LTO i kommunen, og at det kun er oppnådd 4,6 %. Kontrollutvalet vil rå til at Fitjar kommune vurderer å auka rammene for dette arbeidet. 3. Årsrapport frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2014 vert teken til orientering og oversendt kommunestyret til orientering. Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Årsrapport frå skatteoppkrevjar og kontrollrapport frå Skatteetaten vart kort gjennomgått og kommentert. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet merkar seg at Skatteetaten, Skatt Vest, konkluderer med at Fitjar kommune har ein skatteoppkrevjarfunksjon som vert i det alt vesentlege utført på ein tilfredstillande måte. 2. Kontrollutvalet merkar seg at rammene for kjøp av tenester for gjennomføring av arbeidsgjevarkontrollar ikkje er tilstrekkeleg for å oppnå målsetjing om å gjennomføra kontroll av minst 5 % antal leverandørar av LTO i kommunen, og at det kun er oppnådd 4,6 %. Kontrollutvalet vil rå til at Fitjar kommune vurderer å auka rammene for dette arbeidet. 3. Årsrapport frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2014 vert teken til orientering og oversendt kommunestyret til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Årsrapport for 2014 frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune Kontrollrapport 2014 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune Rapport frå stadleg kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen i Stord og Fitjar kommune 2014, datert , med tilsvar frå skatteoppkrevjar, datert Side47

48 Fitjar kommune Arkivkode: B00 Saksmappe: 2009/105 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: SAKSFRAMLEGG Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015 Utval sak Utval Møtedato 13/15 Utval for Oppvekst og omsorg /15 Kommunestyret Vedlegg: «Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune 2015» Bakgrunn: Opplæringslova seier i 13 m.a.: Ansvarsomfang Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. 13 i Opplæringslova sikrar at styringsorgana i kommunen har eit informert tilhøve til kvaliteten i grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å fylgja opp utviklinga på sektoren på ein god måte. Dette krev at både fagutvalet og kommunestyret har denne rapporten til handsaming. Saman med annan informasjon, saker og dokument om grunnopplæringa vil denne rapporten vera viktig i det politiske arbeidet. Både fagutval og kommunestyre har interesse både av rammefaktorar og innhald i grunnopplæringa. Innhaldet i den rapporten som vert lagt fram her, er i all hovudsak henta frå opne opplysningar som er å finna I saka frå vart tilstandsrapporten døypt om til Kvalitetsmelding. Dette for å tydleggjera fokuset på kvifor ein årleg handsamar resultata frå Skoleporten. Fokuset skal vera å nytta resultata til å betra kvaliteten på opplæringa. Ein har no med resultat frå Elevundersøkinga og dei nasjonale prøvane som vart gjennomført i inneverande skuleår. Skulekontoret har i arbeidet med skulebruksplan hatt ei omfattande drøfting med skuleleiarane om målsetjingar for skulen i komande planperiode. Dette er omtala i kvalitetsmeldinga og vil danna grunnlag for dialogane med skulane om skuleutviklinga. Eit årshjul for plan, vurdering, dialog, korrigering m.v er under utprøving. Det er utarbeidd rutinar for korleis skulane skal gjennomføra og evaluera resultata i Skoleporten. Resultata i rapporten har vore drøfta i personala på skulane, samt i dialogmøte med skulekontoret og dei to grendaskulane. Rimbareid skule vil få skulebesøk til neste år. Vurdering: I kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Fitjar 2015, er teke med dei moment som Opplæringslova krev skal vera med. Rapporten skal omhandla læringsmiljø og læringsresultat ut frå gjennomførte undersøkingar og innhenta resultat. Det er viktig å hugsa at det ikkje berre er det som kan teljast som betyr noko i høve til ein god skule, men noko både kan og bør målast og talfestast. Fitjar kommune har framleis god lærartettleik og godt kvalifiserte lærarar. Det er framleis kvalifiserte søkjarar til lærarstillingar og ein får framleis tilsett lærarar med godkjent utdanning og relevant kompetanse. Dei elevane som ikkje har, eller kan få tilfredstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett på spesialundervisning etter opplæringslova 5.1 I Fitjar utgjer dette om lag 9,2% av elevmassen. Side48

49 Skoleporten har no utvikla eit målesystem som gjer at ein skal kunna samanlikna resultat frå år til år på ein meir rett måte. Det er såleis nye måletal. Det er framleis utfordringar knytt til analyser på så lågt talgrunnlag som ein har i Fitjar kommune. Nokre få elevar sine resultat kan slå veldig ut på målingane våre samanlikna med større kommunar. Samla sett er resultata på 5.trinnet ikkje så bra i år, medan dei er noko betre på 8.trinnet. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek «Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015» til vitande. 2. Fitjar kommune legg meldinga til grunn for vidare arbeid med utvikling av eit godt grunnskuletilbod i Fitjar kommune Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Skulekonsulent Kristin Skare orienterte om innhaldet i, og arbeidet med Kvalitetsmeldinga. Tilråding: (Samrøystes) Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek «Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar 2015» til vitande. 2. Fitjar kommune legg meldinga til grunn for vidare arbeid med utvikling av eit godt grunnskuletilbod i Fitjar kommune Atle Tornes Rådmann Side49

50 2015 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune krsk Fitjar kommune Side50

51 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Innleiing... 2 Hovudområde og indikatorar:... 3 Elevar og undervisningspersonale... 3 Lærartettleik... 3 Spesialundervisning... 4 Læringsmiljø... 6 Elevundersøkinga oversyn 7. trinn... 7 Meistring... 8 Motivasjon... 8 Støtte heimefrå... 9 Elevundersøkinga oversyn 10.trinn Meistring Støtte frå lærarane: Mobbing på skulen Læringsresultat og fagleg utvikling Oversyn over nasjonale prøvar 5.trinn oversyn nasjonale prøvar 8.trinn Lesing Leseplan for Fitjar kommune Rekning Engelsk Karakterar Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Kompetanseutvikling og rekruttering av personale Vidareutdanning Arbeid med å auke elevane sitt læringsutbyte Samandrag: Kjelder: Side51

52 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune INNLEIING Årets Kvalitetsmelding fortel oss at skulen i Fitjar arbeider godt med elevane på mange felt, men at ein har ein veg å gå på nokre område. Når ein skal lesa årets melding så bør ein ha med seg faktaboksen under i bakhovudet. Den omhandlar Sogn og Fjordane, som gjer det svært bra på nasjonale prøver over tid. På mange måtar liknar Fitjar på kommunar i Sogn og Fjordane; det er grisgrendt strok, ein ligg lågare på utdanningsnivå blant foreldre, ein har framleis skulesjef, men på ein del område har Sogn og Fjordane skilt seg frå landet. Kan ein ta lærdom frå Sogn og Fjordane på nokre område? Skulesjefen har, saman med dei andre kommunalsjefane i regionen vore på besøk i Sogn og Fjordane for å læra. Via kompetanseheving på skulekontoret har ein også fått oppdatert kunnskap om korleis ein kan arbeida på dette nivå, for å auka elevane sitt læringsutbyte. Dette er omtala i Kvalitetsplan for Fitjar kommune. Regionen gjer endringar i høve organisering av kompetanseheving av lærarar alt frå hausten. På ein del område har ein sett i verk tiltak, men ein vil ikkje sjå effekt av desse før om nokre år. Dette gjeld t.d. førebyggjande program mot mobbing. Kva er det med Sogn og Fjordane? På listetoppen for nasjonale prøver finn vi Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane. Ferdigheitene som blir testa er lesing, rekning og engelsk. Dei gode resultata i Oslo og Akershus er tidlegare sett i samband med foreldra sitt utdanningsnivå, sidan det er høgare enn i landet elles. Kva så med Sogn og Fjordane? Det er eit paradoks at dette fylket gjer det like bra. Og her har foreldra langt lågare inntekt og utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Det finnes ingen tradisjonell overklasse i dette fylket. Men det finnes lokale hierarkia. I Sogn og Fjordane høyrer ein framleis på patriarken. Og det er ofte skulelæraren. I tillegg har Sogn og Fjordane i over hundre år, vore det fylke med den desidert sterkaste rekrutteringa til læraryrket. Læraren har hatt og har fortsatt ei sterk stilling i fylket. Forskarane har også studert om det er samanheng mellom elevane sine prestasjonar på nasjonale prøvar og det at skuleleiarane har gode prosedyrarar for evaluering av resultata. Dei har også sett på om lærarane nyttar desse evalueringane. Sogn og Fjordane startet i tillegg tidligere og har jobbet hardere med profesjonell utvikling av skoler og barnehager, enn andre norske fylker. Studien viser at det er positiv samanheng mellom å ha talfestede målsetjingar for nasjonale prøver og elevresultat. Ein har også sturdert samarbeidet mellom elev og lærar, mellom elevar og mellom skule og heim. Altså tilhøva mellom læringsmiljøet og elevane sine resultat. Her er det små skilnader mellom fylka, men dette gjeld berre på dei to første områda, ikkje det siste: det som omhandlar foreldra si rolle og interesse for skulen og barnets skulearbeid. Foreldra i Sogn og Fjordane syner gjennomgåande større engasjement i skulen enn foreldre i dei andre fylka. Dei søkjer m.a. meir informasjon og har meir kontakt med skulen. Kort oppsummert: I Sogn og Fjordane er skolen viktig (Jackobsen, 2015) 2 Side52

53 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune HOVUDOMRÅDE OG INDIKATORAR: ELEVAR OG UNDERVISNINGSPERSONALE Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Fitjar kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 51,0 48,3 50,9 53,2 49,6 Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, LÆRARTETTLEIK Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. 3 Side53

54 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune Fitjar kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Fitjar kommune har framleis nokså høg tettleik av lærarar på barnetrinnet, men nærma seg nasjonalt nivå på ungdomstrinnet. Den høge tettleiken på barnetrinnet heng saman med dei to få-delte skulane i krinsane. SPESIALUNDERVISNING 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Det er ei målsetjing at talet på elevar som får spesialundervisning skal ned. (Skuleåret får 9,2 % av elevane spesialundervisning. Timar til spesialundervisning i % av det totale lærartimetalet ligg for høgt i høve til samanliknbare kommunar. I vår kostragruppe er talet 10,3 i Hordaland er talet 7,7 og nasjonalt 8,1 (landet utan Oslo). Det har kome nye presiseringar frå sentralt hald i høve til Opplæringslova som forsterkar denne føringa. Dette fører til at ein må betra kvaliteten i den tilpassa opplæringa. Når talet på elevar som får spesialundervisning går ned vil det bli frigjort ressursar som må bli verande i skulen som frie midlar. Her er det viktig å framheva behovet for tidleg innsats som vil vera 4 Side54

55 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune eit viktig førebyggjande tiltak for å hindra at elevane i framtida vil ha rett til spesialundervisning. Å nytta meir midlar til styrking på dei lågare trinna, vil vera langt betre økonomi enn spesialundervisning på eit seinare tidspunkt og er ei god investering. Dessverre kjem utgiftene før innsparinga. Forsking syner at norsk utdanning har vore prega av ei venteå-sjå-haldning. Trua på at problema løyser seg etter kvart viser seg i mange tilfelle å vera feil. Difor introduserte departementet «tidleg innsats» som strategi. Naudsynte tiltak skal setjast inn tidleg i utdanningssystemet og når utfordringar oppdagast. (Kunnskapsdepartementet, 2011) BILETE: ELEVAR PÅ SÆLEVIK LAGAR BOKSTAVEN F 5 Side55

56 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LÆRINGSMILJØ Lokale mål: Frå skulebrukslpanen heiter det: Opplæringslova 9a. Nulltoleranse for krenkjande åtferd. Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) I Kvalitetsmelding for Fitjar vel ein å laga eit oversyn over alle indikatorane samanlikna med fjorårets tal. Grøne område er dei områda kommunen ligg på eller kun 0,1 poeng under nasjonalt snitt. Når ein har 0,2 poeng under nasjonalt snitt, så kan ein seia at ein har ein signifikant skilnad frå snittet og ein vel å farge desse gule. Det er område ein bør følgja med på. Oransje område er 0,3 under snitt. Og når det er farga raudt, så skil kommunen seg i negativ lei frå Hordaland og landet for øvrig. Ein bør setja inn tiltak. Metoden er henta frå PULS som er eit verktøy som gjer dette automatisk. Eit godt psykososialt miljø der elevar trivst og føler seg trygge, legg eit viktig grunnlag for læringa. Å bli utsett for erting, truslar eller vald av medelevar hindrar læring (Nakamoto og Schwartz 2010) og har ein langvarig negativ påverknad på helsa og velværet til elevane (Coggan mfl. 2003, Arseneault mfl. 2010). Alle elevar har rett på eit trygt og læringsfremmande skolemiljø. (Utdanningsdirektoratet, 2014) 6 Side56

57 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ELEVUNDERSØKINGA OVERSYN 7. TRINN Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Fitjar kommune skoleeier Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 7 Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Fitjar kommune Nasjonalt 2015 Trivsel 4,2 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,1 4,4 Støtte hjemmefra 4,1 4,4 4,4 Faglig utfordring 3,9 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,8 3,7 4,0 Læringskultur 4,2 3,6 4,1 Mestring 3,9 4,0 4,1 Motivasjon 3,6 3,7 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,8 Felles regler 4,2 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,2 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,3 11,1 4,7 I Fitjar tek ein elevundersøkinga på 7.trinn på Rimbareid, medan dei to grendaskulane har valt å ta med heile storskulen for å få eit større materiale. Ein veit at elevane si kjensle av tryggleik, støtte og motivasjon har direkte innverknad på elevane sine læringsresultat. I Kvalitetsmelding vel ein å sjå på heile kommunen sine resultat under eitt. I tillegg har skulekontoret vore på skulebesøk hjå dei ulike skulane og drøfta resultata for deira skule spesifikt. Grendaskulane kan ha svært ulike resultat enn på kommunenivå grunna lite talgrunnlag. Ein ser at trivselen på årets 7.trinn har gått noko ned, medan støtte frå lærarane og læringskultur har gått opp. Elevane rapporterer også mindre mobbing en i fjor, men sidan mobbing har gått ned på nasjonalt nivå, så ligg ein framleis over på dette. Mobbing vert omtala i eige avsnitt. I det vidare ser ein litt nærmare på dei områda der ein skil seg frå landssnitt. Meistring og motivasjon heng nær saman med læringsresultat og elevane skårar under landssnitt på dette for 2.år på rad. I tillegg skårar kommunen lågt på støtte heimafrå. 7 Side57

58 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune MEISTRING 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne Får du lekser som du går gjennom og greier å gjøre på egen forklarer nytt stoff på hånd? skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Elevane rapporterer at dei ikkje greier oppgåvene dei får på skulen, i same grad som andre og at dei har vanskar med å forstå når læraren forklarer. Men, det er særleg på leksesida Fitjar skil seg frå andre. Skulekontoret er i gong med ei høyring som omhandlar leksehjelpa, samt omfang og type lekser. Endringar i leksehjelpa kan koma som følgje av dette og ein bør i drøftingane ha med seg det elevane på 7.trinnet svarer her. MOTIVASJON 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeid? Jeg gleder meg til å gå på skolen Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Elevane i Fitjar rapporterer også lågare på motivasjon en nasjonalt, men også kommunegruppe 2 som er «like» kommunar i storleik som oss, skil ein seg frå. Motivasjon for å læra er eit felles ansvar for oss alle. Norge skårar også dårlegare en andre OECD-land på motivasjon og også dårlegare en dei andre nordiske landa. Ein har drøfta om dette kan ha samanheng med retten til vidaregåande opplæring? Manglande meistring er sjølvsagt også ein viktig faktor i høve til motivasjon. 8 Side58

59 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune STØTTE HEIMAFRÅ 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Dette er viktig informasjon for skulen og ein må sjå vidare på dette i samarbeid skule-heim. Dette årskullet rapporterer altså under nasjonalt snitt på fleire viktige faktorar som også er med å påverkar læringsresultata. For å sikra 7.klassane ei god tid på ungdomskulen bør fleire enn berre tilsette i skulen på bana. BILETE: TRIVSELSLEIARAR I FRIMINUTTA PÅ SÆLEVIK 9 Side59

60 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ELEVUNDERSØKINGA OVERSYN 10.TRINN Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Fitjar kommune skoleeier Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 1 Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Fitjar kommune Nasjonalt Trivsel 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,7 4,0 Støtte hjemmefra 3,9 3,7 3,9 Faglig utfordring 4,4 4,0 4,2 Vurdering for læring 3,4 3,1 3,2 Læringskultur 4,0 2,9 3,7 Mestring 3,7 3,7 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,1 3,2 Felles regler 3,9 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,4 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 4,2 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,2 3,6 4,7 Resultata frå 10.klasse er jamt over meir positive en for 7.trinnet. Ein ser t.d. at der ein skåra lågt på læringskultur i fjor, skårar ein over landssnittet i år. Læringskultur fortel noko om bråk og uro i klasserommet og det er gledleg at dette kullet opplever arbeidsro i timane. Det er også positivt at elevane rapporterer godt på vurdering for læring og fagleg utfordring. Her ligg ein over nasjonalt snitt. Ein ser også her at elevane rapporterer om mindre meistring en på landssnitt: MEISTRING 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt 10 Side60

61 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune 10.trinnet rapporterer også om manglande meistring i høve til skulearbeidet og rapporterte også dette i fjor. På Rimbareid skal ein i desse dagar i gong med ungdomstrinnsatsinga der Klassemiljø vil vera hovudtema. Her vil ein gå djupare inn i tema som også er med å styrkar faktoren i neste spørsmål: STØTTE FRÅ LÆRARANE: 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Det første spørsmålet er om elevane opplever at lærarane bryr seg om dei. Her svarer våre elevar over landssnittet, sameleis på neste spørsmål der ein spør «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?». Dette tyder på at lærarane har gode relasjonar med elevane og såleis er dei neste spørsmåla til å undra seg over: «Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?» Her er det tydleg at Fitjar-elevane opplever det annleis en større utval i undersøkinga.: «Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen får eg god hjelp av lærerne» og «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære.» Også på desse to siste spørsmåla skåra 10.klassingane våre annleis en både kommunegruppe 2 og landet for øvrig. BILETE: 8.KLASSE PÅ LEIRSKULE PÅ VOSS 11 Side61

62 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune MOBBING PÅ SKULEN Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. 7.trinnet rapporterer 0,1 over nasjonalt snitt på at dei har blitt mobba på skulen, medan 10.trinnet rapporterer 1,1 mot 1,3 nasjonalt. Altså er det over nasjonalt snitt på mobbing på 1.-7.trinnet og under på ungdomstrinnet. Når ein spør om hyppighet (2-3 gonger i månaden eller meir) så ser ein at det ikkje er så hyppig på 10.trinnet. Ein ser også at andelen som vert mobba 2-3 gonger i månaden eller oftare er langt under snitt på u- trinnet, men framleis over snitt på barnetrinnet. Her må ein vera varsom med tolking av tala, då ei mobbesak får store utslag på talmaterialet når ein har små elevgrupper. Også i år har ein kjennskap til kva som ligg bak tala og at det er sett inn tiltak. Også i år veit ein om mobbesaker på dei skulane der elevane rapporterer over landssnittet og det er sett inn tiltak i høve desse sakene. Arbeidet med programma ein nyttar for å styrka det sosiale samspelet er godt i gang. Status no: Tilbakemelding frå skulane i kortform: Øvrebygda: klasse har Zippy 1 gong i veka. Tilpassar til elevgruppa. Fornøyd klasse har Zippy. Byrja etter jul. Nokre av tekstane går ut. Ellers ok klasse har Det er mitt val. Legg det inn i bolkar. Gode erfaringar. Selevik: klasse har Zippy på fast på timeplanen. Fungerer fint klasse har Det er mitt val ein gong i veka. Fungerer fint. Rimbareid: klasse har Zippy 1 gong i veka trinn har Zippy. Er mykje nettbasert fungerer med elektroniske tavler trinn har Det er mitt val. Går fint trinn har MOT. Går fint. 12 Side62

63 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LÆRINGSRESULTAT OG FAGLEG UTVIKLING Frå og med hausten 2014 vert nasjonale prøvar publiser på ein ny skala. Den vil gjera det mogeleg å samanlikna resultat mellom prøvar alt i haust, og resultata mellom år frå og med hausten To prøvar vil aldri vera nøyaktig like vanskelege og ha det same faglege innhald. Ein reknar om elevane sine resultat i den nye skalaen, slik at same dugleik i t.d. rekning vert gjeve same verdi, uavhengig av kva for versjon av prøva eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen liggje på 50, med ei spreiing på 10 poeng. Snittet kan justera seg over tid, dersom elevane sine prestasjonar endra seg. Skulane har i år skriftleggjort sine analyser av nasjonale prøvar, samt at skulekontoret har vore på skulebesøk på krinsskulane. I tillegg har ein hatt tilsyn frå Fylkesmannen på Rimbareid, så ein har fått ein del gjennomgang på korleis me arbeider med elevane sitt læringsutbyte. Informasjonen frå skulane fortel om læreboksituasjon, vanskar i nokre elevgrupper, timeplantekniske utfordringar med meir. Dette kjem til nytte når me skal leggje planer for neste skuleår. Noko av informasjonen vil syna att i det følgjande. Dette ligg det føringar for i Kvalitetsplanen som vart handsama i utvalet tidlegare i vår og det samsvarer også med forskinga frå Sogn og Fjordane vist til i innleiinga. OVERSYN OVER NASJONALE PRØVAR 5.TRINN Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland fylke Nasjonalt Engelsk 46 (2,5) 48 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Lesing 47 (2,7) 48 (0,4) 50 (0,2) 50 (0,1) Regning 49 (2,4) 48 (0,4) 50 (0,2) 50 (0,1) Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn 2014, *Tala i parantes syner usikkerhet. Ein ser at Fitjar har høg usikkerhet i resultata. Dette er grunna lite elevgrunnlag. Nasjonalt Hordaland fylke Kommunegruppe 02 Regning Lesing Engelsk Fitjar kommune skoleeier Side63

64 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune Resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn er i år urovekkjande særleg i engelsk. Dette er eit fag ein har skåra lågt på år om anna også tidlegare. Rekning har ein som oftast hatt gode resultat på i Fitjar, men også her skåre ein under nasjonalt snitt i år. Når det gjeld lesing, så har ein i Fitjar for mange elevar som skåre på meistringsnivå 1. Meir om dette i kapittelet om lesing. OVERSYN NASJONALE PRØVAR 8.TRINN Indikator og nøkkeltall Fitjar kommune Kommunegruppe 2 Hordaland Nasjonalt Engelsk 50 (2,7) 48 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Lesing 50 (3,0) 49 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Regning 47 (2,4) 49 (0,4) 49 (0,3) 50 (0,1) Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014, I Fitjar har ein som regel løfta seg på resultata fram til 8.trinnet. Slik er det også i år, men det er urovekkjande at ein skåre såpass lågt i faget matematikk som ein gjer dette året. Ein såg i midlertid at dette kullet skåra lågt på matematikk også når dei gjekk på 5.trinnet. Det er nær korrelasjon mellom resultata på 5.trinnet og 8.trinnet på nasjonalt nivå, men slik har det ikkje vore i Fitjar. Her har ein oftast betra resultata på 8.trinnet. Det er viktig å ta med seg at ein del variasjon i våre resultat vil vera naturleg grunna små elevtal og at ein må vera varsam i tolkingane av resultata. Likevel er det viktig at ein nyttar informasjonen prøvane gjev oss til å auka elevane sitt læringsutbyte. Dette arbeidet føregår internt på skulane og det vert snakka om i klassane, på utviklingssamtalane og på trinnmøter. Det føreligg gode verktøy der lærarane får god hjelp til å analysere kva for oppgåvetypar som må trenast meir på, både på elev og gruppenivå. 14 Side64

65 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LESING Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Krafttak på trinnet LESING 5.TRINN: Tabellen under syner plassering på meistringsnivå i Fitjar kommune samanlikna med Figuren syner at Fitjar har fleire elevar på meistringsnivå 1 en kommunar det er naturleg å samanlikna seg med. I rapportane frå skulane finn ein at ein har svært mange på nivå 1, som ligg tett oppunder poenggrensa for å bikka til nivå 2. Såleis er det mogeleg å få fleire over på nivå 2 med meir målretta arbeid. I rapportane frå skulane reflekterer ein kring dette at elevane treng meir øving på å trekkje ut informasjon av tekst, lesa mellom «linjene», dei treng meir mengdelesing og det må arbeidast med lesestrategiar. 15 Side65

66 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune LESING 8.TRINN Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Resultata på 8.trinn viser en fordeling på 7,7% av elevane på nivå 1, 12,8% på nivå 2, 51,3% på nivå 3, 17,9% på nivå 4 og 10,3% på høgaste nivå. Me kan då konstatere at me har færre elevar på nivå 1 og 2 enn landsgjennomsnittet. Dette er bra. Fleirparten av elevane ligg på nivå 3, midt på skalaen. Det ville vore ynskjeleg å få nokre av desse opp på dei neste nivåa. LESEPLAN FOR FITJAR KOMMUNE Ei gruppe av leserettleiarar har i løpet av vinteren laga ein leseplan for Fitjar kommune. Denne vert lagt fram for politikarane i vår. I denne planen vert alle tilsette i skulen forplikta til å arbeide målretta og etter metodikk ein veit har god effekt. Planen skisserer praktisk metodikk, gjev forslag til undervisning og seier ein del om kartlegging. Meir systemisk bruk av leserettleiarane vil også vera bra i høve til å få fleire gode lesarar, samt førebyggja spesialundervisning ved tidleg innsats 16 Side66

67 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune REKNING REKNING 5.TRINN Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Dette året ligg Fitjar om lag på nivå med kommunegruppe 2 i rekning på 5.trinnet. Totalt er ein under nasjonalt snitt i rekning. Skulane drøftar i rapportane sine korleis dei kan arbeida med den 17 Side67

68 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune grunnleggjande dugleiken rekning. Det er også tankar om å sjå på læreverket for 1.-4.klasse, då lærarane rapporterer om for langsam progresjon. REKNING 8.TRINN Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning På 8.trinn ligg 5% av elevane på nivå 1, 42.5% på nivå 2, 42,5% på nivå 3, 2,5% på nivå 4 og 7,5% på nivå 5, noko som er jamt over svakare enn landsgjennomsnittet. Det er gledeleg at ein har lågt tal elevar på nivå 1, men i andre enden har ein også for få på nivå 4 og 5. Dette kullet skåra dårleg på nasjonale prøvar også på 5.trinnet. I rapportane frå skulane kom det fram at det er ønskeleg med ein heilskapleg plan for arbeidet med rekning som ein grunnleggjande dugleik. Det er også viktig at ein sikrar at lærarane har god kompetanse i matematikkfaget. Ein lærar har søkt vidareutdanning i faget. 18 Side68

69 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ENGELSK ENGELSK 5.TRINN Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. På 5.trinn fordeler elevane sine resultat seg slik: 32% på nivå 1 mot 25% på nasjonalt nivå, 50% på nivå 2 mot 50% på nasjonalt nivå og 18% på nivå 3 mot 25% på nasjonalt nivå. Eit noko svakt resultat. I samtale med skulane kjem det fram at elevane på 1.-4.trinn har eit leseverk som (til no) har mangla tilstrekkeleg lesestoff i engelsk. Forlaget har no kome med nye utgåver og ein vil fokusera meir på lesing i engelsk-faget framover. Dette vert vurdert. Det er også slik at elevar med spesialundervisning ikkje får dette godt nok vurdert i sakkunnige vurderingar frå PP-tenesta (dei har oftast ikkje noko om engelsk i vurderinga og skal dermed følgja ordinær undervisning i faget og tek dermed prøvane i engelsk). 19 Side69

70 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ENGELSK 8.TRINN Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. På 8.trinn ser me at 5,1% av elevresultata ligg på nivå 1 og 12,8% på nivå 2. Dette er bra. Vidare ser me at me har heile 61,5% på nivå 3. På nivå 4 er det 12,8% og på nivå 5 7,7% noko som viser at me burde hatt fleire elevar frå nivå 3 oppover mot nivå 4 og 5. Det er trong for å sjå også på Engelsk-faget og særleg korleis ein arbeider med å styrka lesedugleiken i faget. Dette vil henga samen med korleis ein får til utviklinga i lesing. 20 Side70

71 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune KARAKTERAR Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Årets karakterer syner at dette kullet hadde utfordringar i høve dei to føregåande. Særleg var det utfordringar knytt til matematikkfaget som gav utslag. 21 Side71

72 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Årets kull hadde lågare grunnskulepoeng en tidlegare år. Ser ein over tid ser ein likevel at Fitjar leverer elevar med høgt snitt på grunnskulepoeng. 22 Side72

73 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune GJENNOMFØRING Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO OVERGANG FRÅ GRUNNSKOLE TIL VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Fitjar kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Fitjar kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hordaland Nasjonalt fylke 100,0 98,5 97,9 Fitjar kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, BILETE: MOT TIL Å GLEDE-DAGEN PÅ RIMBAREID 23 Side73

74 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING AV PERSONALE Opplæringslova: Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. I Fitjar kommune er det viktig å ha skuleleiarar med gode leiareigenskapar, god skulefagleg kompetanse og med god pedagogisk bakgrunn. Det vert også stilt høge kompetansekrav til pedagogar, assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar. Dette vil ein også i framtida kunna sikra gjennom gode tilsetjingsprosessar, god personalpolitikk og kontinuerleg kompetanseutvikling. Ved den enkelte skulen er kompetansen til personalet kartlagt slik at ein ved tilsetjingar veit kva for kompetanse ein søkjer etter. Lærarane er tilsett i Fitjar kommune med arbeidsstad ved. skule. Dette gir rom for å flytta på personale dersom det er manglande kompetanse innafor eit fagfelt på ein annan skule. I åra som kjem vil mange av dei eldre pedagogane gå av med pensjon. Om lag 20 % av lærarane er i dag over 60 år. Av den grunn vert det svært viktig å erstatta den kompetansen som no går ut med nye kompetente medarbeidarar. Lærande nettverk som arbeidsform handlar om å etablera strukturar og arbeidsformer som bidrar til å utvikla kompetanse og endra praksis, som igjen kan bidra til auka tolkningsfellesskap. For å understreka at føremålet er læring og endring av praksis, bruker vi omgrepet lærande nettverk. Knut Roald har sett opp 7 bod for at lærande nettverk skal fungera optimalt: 1 Alle må vera skriftleg førebudde 2 Leiarane for nettverka må ha reist førebuingsspørsmål på førehand 3 Ein må ikkje gå frå kvarandre før ein har avtalt konkret kva ein skal gjera til neste gong 4 Møteleiinga på omgang 5 Rekkeframlegging. Kvar deltakar legg fram sine synspunkt før diskusjonane tar til. 6 Diskuter det positive med eit forslag/tiltak før ein diskuterer det negative/utfordringane Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og 7 Ikkje avslutt nettverket utan å bli einige om milepælar og ansvarlege til neste møte/samling. (Kjelde: FOS-notat) å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Ungdomstrinnsatsinga har teke opp i seg at ein lyt ha felles kompetanseheving i personalet, der alle på skulen deltek. I Sogn og Fjordane nyttar ein også omgrepet lærande region og lærande kommune. Sentralt i dette ligg at alle aktørane som er del av skulesamfunnet, saman finn ny kunnskap og utviklar skulen vidare. 24 Side74

75 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune I FOS (forum for oppvekst i Sunnhordland) har ein samarbeidd svært godt om kompetanseheving dei seinare år. Likevel har det vore utfordrande når ein har to felles kursdagar i regionen, der ein tilbyr mange kurs. Enkeltståande kursdagar i enkeltståande tema er ikkje nok dersom ein har som mål å sjå endring i klasserommet. Då er det naudsynt med felles refleksjon på skulane, utprøving og felles forankring. Dette må føregå over tid. Det har synt seg at når ein arbeider i nettverk, så kan ein betre få til slike endringar. Difor har kommunalsjefane og skulesjefane i regionen vore på studietur til Sogn for å læra og i samarbeidet i regionen, forsøker ein no å gå over på meir nettverksbasert arbeid (sjå faktaboks). Dette er ei meir krevjande arbeidsform både reint organisatorisk og for den einskilde som deltek og ein vel difor å starte opp forsiktig, medan ein fortset å tilby einskilde kursdagar. VIDAREUTDANNING Fitjar kommune har hatt relativt høgt antal lærarar på vidareutdanning dei siste åra. Det har vore god søknad til vidareutdanning og ein har ikkje kunne prioritera alle som har hatt ønske. Skuleåret er det desse som har fullført og fullfører sine vidareutdanningar: Nasjonal skuleleiarutdanning Nasjonal skuleleiarutdanning Naturfag Matematikk Sakshandsaming i skule og barnehage Fleire? Inspektør Haugesund Inspektør fullfører hausten 2014 Skulefagleg rådgjevar Lærar ungdomstrinn Lærar ungdomstrinn Skulesjef, skulefagleg rådgjevar + 2 rektorer og 1 inspektør Haugesund Universitetet i Bergen Høyskolen i Bergen Høgskulen Stord Haugesund Skulefagleg rådgjevar fullfører hausten 2014 Oppstart haust 2014 Oppstart haust 2014 Fullfører våren 2015 Frå hausten 2015 er det ein lærar som har søkt vidareutdanning og vil få plass på dette. Framleis får ein kvalifiserte søkjarar til stillingane i kommunen og til årets ledige stillingar har ein fått inn heile 49 søkjarar. 25 Side75

76 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune ARBEID MED Å AUKE ELEVANE SITT LÆRINGSUTBYTE Frå hausten av kjem Rimbareid skule for alvor i gong med ungdomstrinnsatsinga (sjå faktaboks neste side). I tillegg vil ein ha ein leseplan som er godt forankra i forsking og som ein må arbeida godt med å få implementert. Så vil ein vonleg sjå resultat av dette året på noko sikt. Skulebasert vurdering I høve til målsetjingar Nasjonale prøvar Elevundersøkinga Ståstadsanalyse Kommunen som skuleeigar skal vera meir synleg ut mot skulane i form av «minitilsyn» der kommunen etterspør kvaliteten i det arbeidet som vert utført på den enkelte skulen. Rektorane på kvar av skulane skal syta for at det vert gjennomført skulebasert vurdering og det skal gjennomførast skulevandring på den enkelte skulen. (s 3-4 i Skulebruksplanen ) I løpet av året som har gått, har ein fått på plass ein plan for kvalitetsutvikling i skulen i Fitjar. Skulekontoret er i gong med eit meir systematisk arbeid opp mot skulane, der ein besøker skulen etter oppsett plan og har dialog kring: Resultat nasjonale prøvar basert på skulane si eiga analyse. Dette er ei oppfølging og etterspørjing for å sikra at ein får nytta informasjonen frå målingane til endringsarbeid. Resultat elevundersøkinga ein snakkar også med elevråda om dei har kjennskap til resultata her og har påverknad på betringsarbeid. Ein vil vidare variera tema i tråd med satsingane til skulane. I år har ein fokus på lesing og ein gjekk i djupna på leseresultata, samt at ein etterspurte korleis skulen arbeider med vurderingshandboka på barnetrinnet. Dette er dei omtalte «minitilsyna» i skulebruksplanen. I desse besøka er det sett av ein halv dag pr skule etter oppsett program og ein snakkar med rektor, elevråd og heile lærargruppa i fellesskap på dei små skulane. På sikt kan ein vurdera å trekkja fleire parter inn i dette besøket (t.d foreldrerepresentantar). Besøka var ei positiv oppleving og særleg var det interessant å få elevane sitt syn på korleis dei opplever kvardagen sin også i høve til det elevundersøkinga syner. Det at ein vert etterspurt på resultat på ein måte der ein i fellesskap søkjer ny informasjon og endring vonar me kan verka positivt på utviklingsarbeidet ved den einskilde skule. Tema som vert samtala om må i neste omgang syna att i utviklingsplanane til skulane, slik at ein får ei læringssløyfe. Rimbareid har ikkje fått besøk i år då dei hadde eit større tilsyn frå Fylkesmannen og fekk såleis ein del tilbakemelding i rapporten. Skulen var svært godt førebudd til tilsynet og opplevde tilsynet som lærerikt. Rektorane er i gong med skulevandring på skulane. 26 Side76

77 Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar kommune SAMANDRAG: Årets Kvalitetsmelding syner at elevane i Fitjar får eit godt opplæringstilbod. Ser ein utvikling over tid, så ser ein at resultata varierer noko år om anna. Noko kan forklarast ut frå at ein har lågt talmateriale, men meir kollektiv kompetanseheving vil kunna vera med å endra på sikt. Særleg har ein tru på at ein heilskapleg plan for leseopplæringa som er forankra i heile personalet vil ha ein effekt på leseresultata. På dei ulike skulane har ein vidareutdanna lærarar med særleg kompetanse innan lesing. Greier ein å nytta desse betre i opplæringa, vil dette hjelpa å implementere den felles lesestrategien. Det ligg i skulebruksplanen at ein må auka innsatsen på 1.-4.klassetrinn. Dette er også i tråd med forskinga til John Hattie, som uttrykkjer at ein må få på plass ein funksjonell lesedugleik før ein har fylt 9 år. Er ein seinare en dette er det eit parameter på nokon som vil få vanskar i vidare livsløp. Ein del av resultata i elevundersøkinga tyder på at dei vaksne rundt eleven har noko å gå på. Det er gode relasjonar mellom lærarar og elevar, men elevane strevar med motivasjon og opplever kanskje ikkje nok støtte i læringsarbeidet sitt. Ungdomstrinnsatsinga har klasseleiing som hovudfokus. Ein vil få sett av tid i personalet til å læra og prøva ut i fellesskap. Ei slik satsing må få gå over tid for at ein skal sjå effekt av det. Det interkommunale samarbeidet i FOS er svært bra og inne i utvikling. I åra som kjem vil ein vidareføra og spissa ein del av nettverka ein alt har, samt oppretta nokre nye. At ein får ein dreiing mot skulebasert og nettverksbasert kompetanseheving er i tråd med nyare forsking på korleis ein kan få til organisasjonar som lærer og fornyar seg. Det vert ei svært spennande tid frametter. Lokalt har ein fått på plass mykje dei seinare år, både når det gjeld elevane sitt læringsmiljø og på det faglege. MOT, Det er mitt val, Zippy går som planlagt. I tillegg arbeider ein med å få til eit betre tverrfagleg samarbeid kring dei borna som har utfordringar. La linea er eit system som ser heile oppveksten under eitt og forsøker å plassera ansvar for dei ulike «knekkpunkta» i eit ungt menneske sitt liv. Fitjar kommune er ein liten kommune og det ligg til rette for å enkelt få til nær dialog mellom alle aktørane i skuleverda. Greier ein å skapa gode arenaer for dialog og læring, som forpliktar alle engasjerte i skulesamfunnet, det vere seg lærarar, politikarar, foreldre, elevar og leiing, så vil ein truleg greie å heva ein del av resultata der det trengs. BILETE: BRODERKJEDA PÅ ØVREBYGDA SKULE 27 Side77