Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Kommunestyret

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Kommunestyret Tilflyttertjenesten i Tana Rådmannens forslag til vedtak Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tana kommune avslutter bosetting av flyktninger i Tana kommune fra og med Tana kommune ønsker ikke å fortsette med å påta seg forpliktelsene med å bosette flyktninger fra Dersom Tana kommune skal videreføre med å ta i mot flyktninger fra 2017, så må kommunen få økt inntekten/tilskuddet med ca. 20 % og utbetalt tilskudd til transport/skyss av flyktninger til og fra Tana bru til bostedet utenfor Tana bru. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak PS 35/2013 å ta imot 15 flyktninger hvert år fra 2014 og tre år fram i tid. For å forberede mottak og bygge opp en tilflyttertjeneste ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av NAV-leder, assisterende rådmann, undervisningsleder, leder Tana kommunale eiendomsselskap, htv. Fagforbundet, htv. Delta, leder Tana idrettsråd og virksomhetsleder hjelpetjenesten. Sistnevnte er prosjektleder. Tilflyttertjenesten har inntil videre en prosjektorganisering. Tilflyttertjenesten startet med tre ansatte; en miljøterapeut ansatt i hjelpetjenesten, en pedagog ansatt i voksenopplæringen og en tilflytterkonsulent ansatt i NAV. På nyåret i 2015 var det nødvendig å styrke norskundervisningen med en midlertidig 50 % stilling. Fra høsten 2015 er det nødvendig å øke bemanningen i tilflyttertjenesten. I voksenopplæringen er det fra og med nødvendig for å øke med to ekstra lærerstillinger, fra og med nødvendig for å øke med enda to ekstra lærerstillinger og øke administrativstillingen (inspektør) med 30 %. I grunnskolen er det fra nødvendig å øke med en lærerstilling og en assistentstilling. For tilflyttertjenesten er det fra nødvendig for administrativstilling i 40 % stilling

2 (mellomleder). Fra 2016 er det nødvendig å styrke prosjektleder for anskaffelse/ prosjektering av bolig i kommunen for flyktninger. Kommunen har ikke tilstrekkelig intern kapasitet pga. andre prosjekter. Stillingene budsjetteres og regnskapsføres tilflyttertjenesten. Tilflyttertjenestens budsjett for beskrives mer utfyllende i budsjett kapitelet. Det vil også bli satt en utfyllende excel fil for budsjettet som kan lastes ned fra kommunens nettside. Tilflyttertjenesten må opparbeide overskudd for å drift av de to siste årene. Det anslås at det er utgifter på kr per 2015 for drift av to siste årene. Ved senere sluttdato så må det kalkuleres med prisstigning på 3 % per år. Det er utarbeidet to alternativ budsjett for tilflyttertjenesten, den ene er med barnefamilier og den andre er med få barn. Budsjett for 2015 med barnefamilier viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2016 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på For 2017 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2018 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr Budsjett for 2015 med få barn viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2016 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på For 2017 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2018 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr Budsjettet for tilflyttertjenesten viser at det økonomiske sett er mest gunstigs å bosette barnefamilier enn med få barn. Ved å bosette barnefamilier, så har tilflyttertjenesten for 2018 et reelt overskudd på kr , mens med få barn samme år et reelt overskudd på kr Budsjettene er med forbehold. Grunnlaget for budsjettet er ut i fra erfaringer vi har høstet siden oppstart av tilflyttertjenesten. Det er en del kostnader for tjenester vi ikke har beregnet eller gjort antakelser på, som kostnader i helsetjenesten, endringer i sosiale utgifter/ barnevern, barnehageutgifter, økte kostnader dersom noen ikke blir ferdig med introduksjonsprogrammet på to år. Det er som sagt en del usikkerhetsmomenter som kan øke kostnadene for tilflyttertjenesten. Bosetting Tana kommune har inngått en avtale med IMDi om å bosette flyktninger i året over en treårsperiode. I november 2014 ble det bosatt 14 enslige eritreiske flyktninger fra asylmottakene i Vadsø og Alta. I tillegg til disse har det kommet tre personer på familiegjenforening. Flyktningene som kom i 2014 ble bosatt i nybygde boliger i Tana Bru. Disse ble bygget med hjelp fra Husbanken med midler øremerket til flyktningeboliger. Det ble bygd 8 leiligheter, alle med 2 soverom. Av disse er 7 av 8 leid ut. På grunn av at det ble bosatt enslige høsten 2014, samt knapphet på boliger, ønskes det å bosette barnefamilier i Det er signalisert til IMDi at Tana er klare til å bosette barnefamilier i Det er imidlertid få barnefamilier på mottak per i dag, så det er usikkert når de som skal bosettes ankommer Tana. Det er en fordel at bosettingen fordeles utover året slik at de kommer puljevis og ikke alle samtidig. Det står nå klart en bolig som kan huse minst 2 flyktninger, helst en liten familie på 4-5 personer. En bolig er under ombygging. I denne blir det 3 boenheter. I hovedetasjen blir det en stor leilighet med 3 soverom. I underetasjen blir det 2 mindre leiligheter/hybler med et soverom i hver. Ideelt kan boligen huse 10 personer, om en større familie bosettes i hovedetasje og minst et par i en av de mindre leiligheter/hybler i underetasjen. Boligen beregnes å være innflyttingsklare fra Dagens leieboere i flykningsboligene har ett års leiekontrakt med mulighet å utvide til 2 år. Tilflyttertjenesten må jobbe aktivt for å få flyktningene videre til privat/ kommunalt leiemarked.

3 Dersom flyktningene ikke klarer å få bolig/leilighet i privat/ kommunalt leiemarked, så vil det koste ca. kr. 15 millioner å dekke boligbehov for nye flyktninger per år om det skal være nok boenheter. Det er lite på privat marked for utleie. Etterspørselen av boliger i Tanabru/sentrum er allerede stor. Fra og med 2017 må det bygges minst et rekkehus med 6 hybelleiligheter til flyktninger som kom 2014 og som skal flytte ut fra «tilflytterleilighetene». Kostnader for å bygge 6 hybler er stipulert til ca. kr. 6 millioner. Dersom avtalen om å ta imot flyktninger avsluttes etter 3 år, er det ikke behov for nybygging av boliger, men behovet kan dekkes med planlagte tiltak. Arbeidskapasitet for prosjektplanlegger er begrenset. TKE eller Bygg og anlegg har ikke intern kapasitet til bolig prosjektering. Fra og med 2016 er det behov for prosjektleder for boligbygging. Det er også begrensninger på de økonomiske rammer med tanke på årlige låneopptak framover. Introduksjonsprogrammet Flyktningene startet introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det overordnede målet er at deltakerne skal gå over i jobb eller videreutdanning og bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet medfører aktivitetsplikt. Hoveddelen av introduksjonsprogrammet består av norsk, og i januar hadde tilflytterne 50 timers obligatorisk samfunnsfagskunnskap. Det jobbes med å få flyktningene ut i språkpraksis. Målet med språkpraksis er å lære norsk samt å få innsikt i norsk arbeidsliv. Bosetting av flyktninger og introduksjonsprogrammet er nye felt i Tana. Tilflyttertjenesten er blitt oppfordret til å knytte kontakter og samarbeide på tvers av kommunegrenser. Dette er viktig i fortsettelsen. Det er knyttet kontakter til flyktningetjenestene i Nesseby, Vadsø og Sør Varanger. Vellykket integrering er hele kommunen sitt ansvar, ikke bare Tilflyttertjenestens. Kommunen må forpliktes til å tilby et visst antall språkpraksisplasser for tilflytterne per år. Det er viktig for å lære både språk og hvordan norsk arbeidsliv fungerer. Kommunalt samarbeid Det er ønskelig med et tett samarbeid med NAV. NAV har kunnskap om arbeidsmarkedet lokalt, samt ulike kvalifiseringstiltak til jobb. NAV kan også orientere om hva som er realistiske planer i arbeidsmarkedet. Tilflytterkonsulentens ansettelse i NAV ses som en fordel for å få til dette samarbeidet. Kanskje det er et poeng å fortsette den tredelte organiseringen av Tilflyttertjenesten en stund til, men at tilflyttertjenesten har hovedansvaret for tjenesten og også det økonomisk ansvaret. Det er behov for tettere kontakt mellom Tilflyttertjenesten og helsetjenesten. Spesielt er det viktig å involvere helsesøstertjenesten i arbeidet med integrering av flyktningene, da denne tjenesten spiller en viktig rolle for helseoppfølgingen til nyankomne tilflyttere. Det er også behov for tettere samarbeid med psykiatriske sykepleiere/psykolog med fokus på psykisk helse. Det vurderes om Tana skal starte opp med jevnlige samarbeidsmøter med ulike aktører som er involvert i arbeidet med Tilflytterne, basert på hvordan Vadsø gjør det. Etableringsstøtte Det er ønskelig at det utarbeides faste retningslinjer for hva som skal gis av utstyr/klær etc. ved bosetning. Her er det store variasjoner fra kommune til kommune. Vellykket integrering og forberedelse til yrkeslivet krever et minimum av materielle goder, for eksempel klær/ vinterklær og grunnleggende PC-ferdigheter. Samtidig må det oppfordres til ansvarliggjøring rundt egen

4 økonomi og det må gis et realistisk bilde på hva man kan forvente av det offentlige. Et standardvedtak vil være greit å forholde seg til både for tilflyttere og ansatte. Nesseby kommune har vedtatt at hver person får kroner til klær, og at overføringsflyktninger får noe mer. Flyktningene er som regel ubemidlede, og må starte fra «scratch» i Norge. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting. Dette er et tilskudd fra staten. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Det er behov for å tenke langsiktig i forbindelse med bosetting. Er kommunen forberedt på hva som vil kreves dersom tilflytterne velger å bosette seg i Tana etter introduksjonsprogrammet? Hva er arbeidsmarkedsbehovet? Er det boliger? Skal kommunen være behjelpelig med å skaffe førerkort til tilflytterne? Voksenopplæring og grunnskole I voksenopplæringen er det i dag 27 deltakere som får undervisning, og det ventes 10 nye flyktninger i løpet av våren. Ut i fra deltakernes behov og de rettigheter de har, burde disse ha vært inndelt i 3 nivå/grupper hvor hver av gruppene fikk 30 t/u (45 min enhet) undervisning. Dersom disse hadde fått 30 t/u undervisning regnes det som heldagstilbud, det vil si 37,5 t/u da tida utenom undervisning regnes som «leksetid». Behovet til deltakerne i forhold til nivå er følgende i dag: NIVÅ ANTALL DELTAKERE ANTALL TIMER RESSURSBEHOV 1 30 t/u 1,5 lærerstilling 2 30 t/u 1,5 lærerstilling 3 30 t/u 1,5 lærerstilling Grunnskole 30 t/u 1,5 lærerstilling SUM 4 grupper 120 t/u 6 lærerstilling Dette er behovet vi har for å gi et tilbud til tilflytterne etter Introduksjonsloven kap 4 og Opplæringsloven kap 4A. Oppsummert betyr dette at vi fra skoleåret oppstart er behovet 6 lærerstillinger hvis vi skal ha optimalt undervisning som oppfylle krav og rettigheter ut fra loven. Ut i fra budsjettet har vi 6 lærerstillinger i voksenopplæring fra høsten Med de lærerressursene som er lagt inn i budsjettet, så skal voksenopplæringen ha nok lærerressurser for at tilflytteren skal bli ferdig med introduksjonsprogrammet på to år. Det er i dag 2,5 lærerstillinger (0,5 midlertidig) i voksenopplæringa, fra høsten er det nødvendig med 4 lærerstillinger og 0,5 inspektør/ administrativ stilling, og fra høsten 2016 er det nødvendig å styrke med enda to lærerstillinger. Fra høsten 2016 er lærer situasjonen i voksenopplæringen på ideelt nivå for å oppfylle krav og rettigheter ut fra loven, jfr Introduksjonsloven kap 4 og Opplæringsloven kap 4A. Det betyr at når vi har 4 lærerne fra , så må voksenopplæringen slå sammen grupper og deltakerne får et mindre tilbud i uka. De får da 20 t/u. De som jobber der har et stort arbeidspress når de må undervise på mange ulike nivå i samme time, lite tid til oppfølging av hver enkelt. Det er en utfordrende situasjon både for lærere og deltakere. Fra høsten 2016 er etter budsjettet 6 lærere i voksenopplæringen. Introduksjonstilbudet inneholder også andre elementer enn ren undervisning. Språkpraksis og arbeidspraksis er en del av programmet. Men det viktigste for tilflytterne er å lære norsk slik at dette tilbudet må prioriteres. Det å beherske norsk er nøkkelen for å ta videreutdanning eller få seg jobb. Alle nye tilflyttere vil ha behov for utvidet timetall ut over de 600 timene med inntil

5 2400 timer. Det tas sikte på at alle skal ha gjennomført introduksjonsprogrammet innen to år. Dette er viktig for at økonomien skal bli positiv for kommunen. Mange av flyktningene har ikke dokumentasjon for gjennomført grunnskole. De har derfor behov for å gjennomføre grunnskole for voksne, dette for å kunne kvalifiseres til opptak i videregående skole. For voksenopplæringen er det viktig å få tilfredsstillende undervisningslokaler slik at opplæringen kan gis på samme sted, det vil medføre bedre utnyttelse av pedagogressursene. Det er behov for flere undervisningsrom og kontorer fra høsten Detter er synliggjort i budsjettet. I grunnskolen er det fra nødvendig med en lærerstilling og en assistent stilling. Det er beregnet behov for spesialundervisning fra høsten Detter er synliggjort i budsjettet. Sakkyndig vurdering fra PPt er grunnlag for enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ikke medregnet morsmålsopplæring i andre språk enn norsk i lærerstillingene. I henhold til rettighet om morsmålsundervisning, så tilbys 4 undervisningstimer i uka i annen morsmål enn norsk. Dette utgjør en lærerstilling på 0,21 stilling i barnetrinn og 0,23 stilling i ungdomstrinnet. Dersom det er undervisning i flere språk, så øker behovet for enda 4 timer i uka. Dersom undervisning i to morsmål, så er det behov for inntil 0,5 lærerstillinger i tillegg. Dette er ikke tatt med i budsjettet. Regnskap 2014 Regnskap 2014 er ikke revidert. Budsjett Det er utarbeidet to alternative budsjett for tilflyttertjenesten. Det ene alternative med barnefamilier og det andre med få barn. Budsjett med barnfamilier: ALTERNATIV MED BARNEFAMILIER Antall barn hvorav elever Antall voksne gifte Antall voksne ugifte Antall nye tilflyttere SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Andre utgifter, uforutsett Stønader til tilflytterne SUM UTGIFTER NETTO INNTEKTER Samlet sparing til siste års drift Utgifter hvis vi avslutter tjenesten Reelt overskudd fra tjenesten Integreringstilskuddet beregnes ut fra stipuleringen. For følgende år stipuleres antall barn, gifte og ugifte: : 5 barn (hvorav 3 elever), 9 voksne gifte og 2 ugifte : 8 barn (hvorav 5 elever), 5 voksne gifte og 2 ugifte : 8 barn (hvorav 5 elever), 6 voksne gifte og 1 ugifte

6 - 2018: 8 barn (hvorav 5 elever), 6 voksne gifte og 1 ugifte Det er følgende inntektsgrunnlag for tilflyttertjenesten: - Tilskudd for barn: kr./ barn + estimert økning på kr per barn/år - Tilskudd for gifte voksne: kr./ person gift + estimert økning på kr per voksen/år - Tilskudd for ugifte voksne: kr./ person ugift+ estimert økning på kr per voksen/år - Voksenopplæring kr kr./ år for flyktninger - Inntekter per person per år kr for første år, kr for andre år, kr for tredje år og kr for fjerde år - Tilskudd grunnskole kr. / elev - Fast grunntilskudd voksenopplæring fra IMDi kr./år - Rammetilskudd for voksne, i praksis kr. 0 pga. utjevning - Rammetilskudd for barn, ca kr./barn Etter stipulering med barnefamilier som flytter til Tana, har vi følgende inntekt for følgende år: sum inntekter kr sum inntekter kr sum inntekter kr sum inntekter kr Tilflyttertjenesten har budsjettert med følgende utgifter for følgende år: sum utgifter kr sum utgifter kr sum utgifter kr sum utgifter kr Lønnsutgifter utgjør kr. for 2015, kr. for 2016, kr. for 2017 og kr. for I lønnsutgiftene er følgende stillinger regnet med: - Tilflytterkonsulent lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - Miljøarbeider lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - 2 lærere i voksenopplæring lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år- for hele 2015 (dagens bemanning) - 1 hjelpelærere i voksenopplæring lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år- fra lærere i voksenopplæring lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år- fra og med lærere i voksenopplæring lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år- fra og med Lærer i grunnskolen for 2015 lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter og fra 2016 lærer i grunnskolen lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år

7 - Assistent i grunnskolen for 2015 lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter og fra 2016 assistent i grunnskolen lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - Spesialundervisning lærer i grunnskolen fra høsten 2016 lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter og fra 2017 spesialundervisning lærer i grunnskolen lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - Tilflytterkonsulent lønn kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - Administrativ stilling i voksenopplæring lønn kr. for 2015 inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter og fra % stilling med kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år - Administrativ stilling i tilflyttertjenesten (mellomleder) i 40 % stilling fra Lønn kr. for 2015 inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter og fra % stilling med kr./år inkl. 25 % sosial og pensjon utgifter + 2,5 % lønnsøkning/år Andre utgifter utgjør kr. for 2015, kr. for 2016, kr. for 2017 og kr. for For andre utgiftene er følgende utgifter beregnet: - Husleie Tanatorget kr. /år + 2,5 % prisstigning/år - Annen husleie kr for 2015 og fra kr. /år + 2,5 % prisstigning/år. Behov for flere undervisningsrom, kontorer - Møblering av leilighet kr. /år + 2,5 % prisstigning/år - Klær og utstyr startpakke (8 000 kr./ person) kr. /år + 2,5 % prisstigning/år - Undervisningsmateriell, lisenser med mer. Kr for 2015 og fra år kr. /år + 2,5 % prisstigning/år - Kursutgifter egne ansatte kr for 2015, kr for 2016, kr for 2017 og kr for Andre utgifter, uforutsett kr. /år + 2,5 % prisstigning/år - Skaffe boliger. Prosjektleder og prosess for 2016 kr , 2017 kr og 2018 kr Barnehageutgifter. Har ikke kapasitet fra høsten 2015 i sentrum. Må vurdere å etablere ny avdeling. Ikke beregnet. - Endring i helsetjenesten, helsesøster, psykiatri og PU. Vil ikke gjøre antakelser. - Endring i sosiale utgifter og barnevern. Vil ikke gjøre antakelser. Utgifter til stønader utgjør kr. for 2015, kr. for 2016, kr. for 2017 og kr. for Stønaden er 2G: kr per år. For personer under 25 år utbetales 2/3 stønad av 2G. Barn mottar ikke introduksjonsstønad. Tilflyttertjenesten har ut i fra budsjettet med barnefamilier følgende netto inntekt for følgende år: sum netto inntekt kr sum netto inntekt kr sum netto inntekt kr sum netto inntekt kr Tilflyttertjenesten må opparbeide overskudd for drift av de to siste årene. Det anslås at det er utgifter på NKR per 2015 for to siste årene da det er mindre inntekter etter at avtalen opphøres. Ved senere sluttdato så må det kalkuleres med prisstigning på 3 % per år. Budsjett for

8 2015 med barnefamilier viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2016 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på For 2017 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2018 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr Budsjett med få barn: ALTERNATIV MED FÅ BARN Antall barn hvorav elever Antall voksne gifte Antall voksne ugifte Antall nye tilflyttere SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Andre utgifter, uforutsett Stønader til tilflytterne SUM UTGIFTER NETTO INNTEKTER Sparing til siste års drift Utgifter hvis vi avslutter tjenesten Reelt overskudd fra tjenesten Ved at Tana kommune får flyktninger med få barn, så blir det større underskudd. Inntektene for tjenesten blir lavere og kostnadene blir høyere. Budsjett for 2015 med få barn viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2016 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på For 2017 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr For 2018 viser en netto inntekt på kr og reelt overskudd på kr Budsjettet for tilflyttertjenesten viser at det økonomiske sett er mest gunstigs å bosette barnefamilier enn med få barn. Ved å bosette barnefamilier, så har tilflyttertjenesten for 2018 et reelt overskudd på kr , mens med få barn samme år et reelt overskudd på kr Vurdering Tilflyttertjenesten beskrives ut i fra dagens drift og de behovene tjenesten har for å oppfylle kravene til tjenesten. For at tjenesten skal være i henhold til kravene, så må tjenesten styrkes med flere ansatte og tiltak. Det er utarbeidet budsjett for tjenesten. Budsjettene er med forbehold og utarbeidet på grunnlag av erfaringer tilflyttertjenesten har til nå med tjenesten og antakelser. Det er utarbeidet to alternative budsjett, den ene med barnefamilier og den andre med få barnefamilier. Det er også en del kostnader for tjenester som ikke har beregnet eller gjort antakelser på, som kostnader i helsetjenesten, endringer i sosiale utgifter/ barnevern, barnehageutgifter, økte

9 kostnader dersom noen ikke blir ferdig med introduksjonsprogrammet på to år. Det er som sagt en del usikkerhetsmomenter som kan øke kostnadene for tilflyttertjenesten. Det bør også vurderes å dekke kostnader for bil førerkort til flyktningene, eller andre transport alternativer. Dette gjør mulighet til å bo utenfor sentrumsområder. Andre utfordringer som det ikke er gjort antakelse på i budsjettene er barnehageplasser i Tana bru. I dag er det ikke er ledige plasser i barnehagene i Tana bru. Det er heller ikke vurdert om det er behov for flere lærere i grunnskolen dersom flere en 10 flyktningbarn i skolen, og heller ikke om det er nok skolelokaler. Når er det behov for flere lærere, miljøarbeidere og andre ansatte i tilflyttertjenesten. Er budsjetterte kostnader realistiske? Er det noe utforutsatte kostnader som er blitt oversett?

10 Notat Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Kapittel 2. Introduksjonsprogram 2.Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller 1 d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. 3.Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunen sørger for introduksjonsprogram etter dette kapittel til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av 2. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram. Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som

11 nevnt i 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. 4.Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c) forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring, b) samfunnskunnskap, c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. 5.Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Kapittel 4. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap 17.Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd. 18.Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av 17 tredje ledd betaler for opplæringen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av 17 første og annet ledd innenfor rammen av timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for slik opplæring. Kommunenes plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. 17 femte ledd.

12 Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 4A. Opplæring spesielt organisert for vaksne 4A-1.Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.