Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 10:00 Verraparken, møterom: Flage Det vil bli gitt en orientering om budsjettjustering våren Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 24/14 RS 48/14 Innhold Referatsaker Søknad om disp. motorferdsel 5c - Stig Lunde / Kirsten Lunde Untatt off. PS 25/14 Årsmelding Rådet for funksjonshemmede 2013 PS 26/14 Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran fra 2014 PS 27/14 Skatteoppkreverfunksjonen 2013 PS 28/14 PS 29/14 PS 30/14 Motorferdsel 6 - transport av materialer i fbm hytterenovering, Jan Edgar Brennvall Motorferdsel 6 - transport av sand til utbedring av tursti Follaheia, Follafoss IL Endring av Vedtekter Strandveien barnehage PS 31/14 Høring om endring i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. PS 32/14 Reguleringsendring av området ved skolen plan ID

3 PS24/14Referatsaker

4 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /359-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Stig Lunde / Kirsten Lunde Strand 7170 ÅFJORD Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Stig Lunde / Kirsten Lunde innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/359. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

5 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/359 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

6 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/359 TURKORT 2013/ / / /2017 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

7 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/359 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

8 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

9 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/263-3 Saksbehandler: Liv Rita Landsem, Sekretær Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for funksjonshemmede 2/ Formannskapet 25/ Kommunestyret Årsmelding Rådet for funksjonshemmede 2013 Vedlegg: Årsmelding Rådet for funksjonshemmede 2013 Saksopplysninger Årsmelding er utarbeidet i samarbeid med Leder og legges fram for Rådet for godkjenning. Forslag til vedtak Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede vedtas og oversendes Formannskap og Kommunestyre for videre behandling. Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Årsmelding for 2013 godkjent. Oversendes Formannskap og Kommunestyre for videre behandling. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

10 Verran kommune Personalavdelingen Notat Til: Fra: Tore Kristiansen - Leder Liv Rita Landsem - Sekretær Sak nr: Dato: 2014/ Årsmelding for Rådet for funksjonshemmede 2013 Rådet for funksjonshemmede har bestått av følgende medlemmer: Leder: Tore Kristiansen Varamedlem: Olav Folden Medlem: Mary-Ann Mæhre Vold Varamedlem: Harry Skar Medlem: Bodil Karin Strøm Eilif Myre Liv Rita Landsem har vært sekretær fra administrasjonen. Rådet har hatt 3 møter hvor det er behandlet 21 saker hvorav 16 er referatsaker. Saker som har vært oppe er bl.a. Byggetrinn II og uteområdet ved Malm skole Fylkesvegplan Alkoholpolitisk handlingsplan Hørselshjelpemidler i kommunale bygg Tilrettelegging for funksjonshemmede ved fiskeplasser Forslag til reguleringsplan høring Serviceerklæringer Helse/rehabilitering og omsorg Malm Barnehage - høring Rådet har i tillegg deltatt på Møter angående byggetrinn II Malm skole Namd for Tilrettelagt Transport Møte Innherred Helsehus Møte Komite Helse og omsorg Rådet har i tillegg vært på befaring ved flere fjellvann, for å sjekke ut muligheter for å tilrettelegge fiskeplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

11 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/186-5 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/ Kommunestyret Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran fra 2014 Vedlegg 1 Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran kommune Utrykte vedlegg: 1 I Økning av festeavgift på gravsteder i Verran kommune Verran kirkelige råd 2 S Økning av festeavgift på gravsteder i Verran kommune. 3 U Økning av festeavgift på gravsteder i Verran kommune. Verran kirkelige råd 4 I Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran kommune Verran kirkelige råd 5 S Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran fra 2014 Saksopplysninger Verran kirkelige råd har i møte den vedtatt å øke festeavgiften på kirkegårdene i Verran. Det foreslås å øke festeavgiften fra kr 75 til kr 150 pr grav pr år fra og med Forrige økning var fra da festeavgiften økte fra kr 50 til kr 75. I henhold til gravferdslovens 21 skal festeavgiften fastsettes av kommunen etter innstilling fra kirkelig fellesråd. Innstilling fra Verran kirkelige råd: Festeavgiften på kirkegårdene i Verran økes fra kr 75 til kr 150 pr grav pr år fra og med

12

13 DENNORSKEKIRKE Verran kirkelige råd MOTTATT 2 7 FEd»114, rank mune Verran Kommune Liaveien Malm Malm, Økning av festeavgift på kirkegårdene i Verran kommune Verran kirkelige råd behandlet i møte den driftsbudsjettet for inneværende år, og det ble vedtatt å øke festeavgiften på kirkegårdene i Verran. Forrige endring i festeavgiften skjedde , med en økning fra kr. 50,- til kr. 75,-. I henhold til gravferdslovens 21 skal avgifter for feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra kirkelig fellesråd. Rådetsvedtak fra møte er å øke festeavgiften fra kr. 75,- til kr. 150,- pr. grav pr. år fra og med , og sendes med dette til kommunestyret i Verran for behandling. Lov om gravolasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 er crjengitt her: 21, Vedtekter og avgifter. Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet Vennlig hilsen Lk. ''CkÅk.L.(1\ VC/IL Torbjørn Millerjord Kirkeverge Verran kirkekontor, Liaveien 1, 7790 Malm Tlf fax: E-post: kirkekontoret@verran.kommune.no

14 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/ Kommunestyret Skatteoppkreverfunksjonen 2013 Vedlegg 1 Årsrapport for Saksprotokoll sak 5/14 - skatteoppkreverfunksjonen 2013 Utrykte vedlegg: 54 I Møteinnkalling KomSek Trøndelag IKS 55 I Ettersender saksdokumenter til møte KomSek Trøndelag IKS Sak 5/14 - skatteoppkreverfunksjonen I Møteprotokoll og saksprotokoll fra møte KomSek Trøndelag IKS S Skatteoppkreverfunksjonen 2013 Saksopplysninger Kontrollutvalget har i møte den behandlet skatteoppkreverfunksjonen Det vises til følgende vedlagte dokumenter: Skatteoppkreverens årsrapport for 2013 Skatteetatens kontrollrapport for 2013 Kontrollutvalgets behandling

15 Kontrollutvalget påser at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at den utøves i tråd med gjeldende regler og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2013 til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering.

16 Årsrapport for 2013 Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Verran kommune Årsrapport 2013/Verran Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

17 2 Innhold Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse lnternkontroll Skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Skatteutvalg 4 Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen 4 Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Innfordringsresultater pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen 7 42 Plahlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Årsrapport 2013/Verran Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

18 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i regnskapsåret 5,0 100 % Ressursbruk ved skatteoppkreverkontoret, fordeling av årsverk Skatteregnskap 1,2 24 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 1,6 32 % Arbeidsgiverkontroll 1,6 32 % Administrasjon 0,6 12 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 100 % Organisering Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontors arbeidsområde omfatter kommunene 1724 Verran, 1702 Steinkjer, 1736 Snåsa og 1756 Inderøy. I tillegg har kontoret ivaretatt arbeidsgiverkontrollen for 1740 Namsskogan og 1742 Grong. Arbeidet ved Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor er organisert på en måte som forsøker å balansere mest mulig spesialisering med nødvending overlapping. Det legges stor vekt på enhetlig opptreden utad og likebehandling av skattytere uavhengig av skattekommune. Virkemiddelbruken varieres for å sikre målrettet og mest mulig effektiv bruk av tilgjengelige ressurser Ressurser og kompetanse Sykefravær og vakanser har ført til at samlet ressurs for året 2013 er lavere enn forutsatt. 1.2 Internkontroll Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor er av en sånn størrelse at det lar seg gjøre å etabiere en viss funksjonsdeling og dermed sikre en tilstrekkelig intern kontroll. Det er i 2013 gjort et betydelig arbeid med å endre gjeldende rutiner slik at vi ivaretar nye retningslinjer for dokumentasjon og oppbevaring av manuelle bilag i skatteregnskapet. Arbeidet med å gjennomgå og dokumentere øvrige rutiner og intern kontroll er videreført i Årsrapport 2013/Verran Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

19 4 1.3 Skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift kr kr Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift kr kr Fordelt til Fylkeskommunen kr kr Fordelt til Kommunen kr kr Fordelt til Staten kr kr Krav som er ufordelt kr kr -1 Vidersending plassering mellom kommuner kr kr-123 SUM r kr kr Skatteutvalg Det er i 2013 fremmet en sak for det regionale skatteutvalget. 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag bekrefter at skatteregnskapet for 2013 for Verran kommune er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapetfor 2013 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin 2.2.1Marginfor inntektsåret2012 Innestående margin for inntektsåret 2012, pr kr For lite avsatt margin for inntektsåret 2012 kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 12 % Marginfor inntektsåret2013 Marginavsetning for inntektsåret 2013, pr kr Marginprosent Gjeldende prosentsats marginavsetning: 12 % Kommentarer til marginavsetningen Kommunestyret i Verran vedtok i møte den at marginprosenten i skatteregnskapet for Verran kommune skal være 12 %. Årsrapport 2013/Verran Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

20 5 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totalerestanserog berostiltekrav Herav berostilit Skatteart Sum restanse pr. Restanse restanse skatteart kr kr Arbeidsgiveravgift kr kr- Artistskatt kr - kr- Endring i Herav Endring i berostift berostilit restanse restanse Restanse restanse Reduksjon (-) Reduksjon (-) økning (+) Økning (+) kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr 200 kr - kr - kr kr kr kr kr - kr kr Forsinkelsesrenter kr kr Forskuddsskatt kr kr- Forskuddsskatt, person kr kr Forskuddstrekk kr kr Gebyr kr kr- Innfordringsinntekter kr kr4 456 Inntekt av summarisk fellesoppgjør kr. - kr Kildeskatt kr - kr- Restskatt kr 400 kr Restskatt, person kr kr SUM restanse, diverse krav kr kr- Diverse krav kr kr- SUM restanse pr. skatteart inkl diverse krav kr kr kr kr kr kr kr - kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Kommentarertil restansesituasjonenog utviklingeni restanser Fra 2011 til 2012 var det en økning i restanser tilknyttet personlige skattytere. Nå har disse restansene gått noe tilbake igjen. Økningen i restskatt vedr selskaper skyldes i hovedsak en endringsligning som kom så sent at tvangsinnfordring først kunne iverksettes i januar Restansereldreår Inntektsår Sumrestanse Herav skatteart (debet) Restskatt, person 2011 kr kr kr kr kr kr kr kr Årsrapport2013/Verran Skatteoppkrevereni Inn-Trøndelag

21 3.1.4 Kommentarertil restanserog restanseoppfølgingenfor eldreår Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste forelda krav" dato t.o.m og gjennomført tiltak for å sikre at krav ikke foreldes. For enkelte krav har det ikke vært ansett som hensiktsmessig å iverksette fristavbrytende tiltak. Antall krav som var foreldet pr : 7 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Innfordringens effektivitet 3.2.1Innfordringsresultaterpr Totalt innbetalt skatt/ avgift av sum krav siste år Restskatt for personlige skattytere (2011) Resultat pr ,0 % Resultatkrav 93,0 % Differanse -5,0 % Arbeidsgiveravgift (2012) 99,9 % 99,9 % 0,0 % Forskuddstrekk (2012) 100,0 % 100,0 % 0,0 % Utskrevet forskuddsskatt, personlige skattytere (2012) Restskatt for upersonlige skattytere (2011) Utskrevet forskuddsskatt, upersonlige skattytere,(2012) 98,2 % 100,0 %.100,0 % 99,2 % 99,4 % 99,9 % -1,0 % 0,6 % '0,1 % Vurderingav sammenhengmellomaktivitetog resultat Oppnådde innfordringsresultater kommer som følge av variert og aktiv bruk av tilgjengelige virkemidler. Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag er ikke fornøyd med at resultatkravene vedrørende personlige skattytere ikke ble nådd. Avvikene skyldes at det er flere store enkeltrestanser relevante innfordringstiltak er forsøkt uten at det er oppnådd dekning for kravene. der 32.3 Omtaleav spesielleforhold Kontoretseventuelletiltakfor å bedreeffektiviteteni innfordringen 3.3 Særnamskompetanse Skatteoppkreverne kan i henhold til skattebetalingslovens 14-3 avholde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Inn- Trøndelag skatteoppkreverkontor benytter denne særnamskompetansen i stor grad. Dette anses å bidra både til gode innfordringsresultater og mer rettidig innbetaling. Årsrapport 2013/Verran Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

22 7 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen inngår i kontorets ordinære virksomhet. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2013: 4 Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2013: 6 Som utgjør: 4,6 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2012: 2 To kontroller som var planlagt gjennomført i 2012 ble ferdigstilt i Resultater fra arbeidsgiverkontrollen En av kontrollene har resultert i forslag om fastsettelse av avgiftsgrunnlag på i størrelsesorden Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreveren anser kontorets samlede aktivitet på kontrollområdet som akseptabel. Det er gjennomført til sammen 88 kontroller. Dette utgjør 5,4 % av arbeidsgiverne i de seks berørte kommunene. Mange av de gjennomførte kontrollene er enkle, avgrensede kontroller. Dette må sees i sammenheng med at kontrollene er gjennomført av nyansatte kontrollører. Det forventes at kompleksiteten øker igjen etter hvert som kontrollørene blir kjent med arbeidsområdet. Sted/dato: Malm, 20. januar 2014 Skatteoppkrevt signatur Vedlegg:Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport2013/Verran Skatteoppkrevereni Inn-Trøndelag

23 Årsregnskap - kommune - sammendrag Utvalgskriterier: Komm nr : '1724', Ar : '2013', Hovedbokstype : 'K' Valgt år Forrige år Likvider22 Skyldig skattekreditorene-3 Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat -1-2 Sum 0 0 Arbeidsgiveravgift Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt -1 0 Videresending plassering mellom kommuner Sum Sum totalt 0 0 Dato: Årsregnskap - kommune - sammendrag Side 1

24 Et Skatteetaten Saksbehandler Lisa Reinkind Deresdato Vår dato Telefon Deres referanse Vår referanse 2014/53067 Kommunestyret i Verran kommune Liavegen MALM Kontrollrapport 2013 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. januar Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekonto'renes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1.januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se Molde Org. nr: : Telefaks cle.1-1-potatøn nn/cpnrigmnd

25 2014/53067 Side 2 av 4 Om skatteoppkreverkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen iht. Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontors årsrapporter: 1_, Antall årsverk 2013 Antall årsverk 2012 Antall årsverk ,0 6,0 5,5 2.2 Organisering Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor består av kommunene Steinkjer, Verran, Snåsa og InderØy. I tillegg utfører skatteoppkreverkontoret arbeidsgiverkontrollen for Narnsskogan og Grong. Måloppnåelse 3.1 Skatte og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Verran kommune viser per 31. desember 2013 en skatte- og avgiftsinngarigl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr , herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever 20. januar Innki-evingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2013 for Verran kommune. Resultatene viser føl ende: Totalt innbetalt i MNOK Innbetalt av sum krav (i %) Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbetalt av sum krav (i %) -regionen Restskatt personligeskattytere ,0 88,0 % 93,0 % 88,0 % 95,0 % Arbeidsgiveravgift ,3 99,9 % 99,9 % 100,0 % 99,9 % Forskuddsskattpersonligeskattytere ,9 98,2 % 99,2 % 97,2 % 99,3 % Forskuddstrekk ,5 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Forskuddsskatt upersonligeskattytere ,1 100,0 % 99,9 % 99,8 % 100,0 % Restskatt upersonligeskattytere ,2 100,0 % 99,4 % 100,0 % 99,6 % Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag skriver i sin årsrapport at de ikke fornøyd med at resultatkravet vedrørende personlige skattytere ikke ble nådd. Avvikene skyldes at det er fiere store enkeltrestanser der relevante innfordringstiltak er forsøkt uten at det er oppnådd dekning for kravene. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav

26 2014/53067 Side 3 av Arbeidsgiverkontroll Resultater for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor per 31. desember 2013 viser følgende iht. skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall arbeidsgivere Minstekrav (5 %) Antallutførte kontroller 2013 Utført kontroll 2013(i %) Utført kontroll 2012(i %) Utført kontroll 2011(i %) Utført kontroll2013 i region(i %) ,5 % 4,9 % 5,0 % 4,3 % Skatteoppkreveren opplyser i sin årsrapport at mange av de gjennomførte kontrollene er enkle, avgrensede kontroller, og at dette må sees i sammenheng med at kontrollene er gjennomført av nytilsatte kontrollører. Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2013 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 13. og 14. november Skattekontoret har i 2013 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Resultat av utført kontroll Intern kontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, har vi ikke avdekket vesentlige svakheter i skatteoppkreverens overordnede interne kontroll. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gje1denderegeiverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang.

27 2014/53067 Side 4 av 4 6. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2013 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i rapport av 5. desember Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. VennIig hilsen Stein-Ove jort and fung. avdelingsdirektør Skatt Midt-Norge ldk1vdr4(\ Ida Moen Kopi til: Kontrollutvalget for Verran kommune Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Riksrevisjonen

28 VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget juiqdelac;1 -selrehariat forimtrollutualge9e 1:;;; SAKSPROTOKOLL SAK 005/14 SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Per Helge Genberg 005/ Kontrollutvalgetsvedtak: Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapportfor skatteregnskapet 2013 til orientering. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering. Saken oversendes kommunestyret. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapportfor skatteregnskapet 2013 til orientering. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering.

29 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlersforslagtil vedtak Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapportfor skatteregnskapet 2013 til orientering. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering. Saken oversendes kommunestyret. Behandling: Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Forslagi møtet Ingen Avstemming Enstemmig Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2013 til orientering. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering. Endeligvedtak Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapportfor skatteregnskapet 2013 til orientering. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering. Saken oversendes kommunestyret. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapportfor skatteregnskapet 2013 til orientering. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune til orientering. Saksopplysninger: Vedlegg: Skatteoppkreverens årsrapport om Verran kommunes skatteregnskap for 2013 Skatteetatens kontrollrapport 2013 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune Saksopplysninger Skatteoppkreverensårsrapportom Verrankommunesskatteregnskapfor 2013 Den totale skatteinngangen for 2013 utgjorde kr

30 Tilsvarende tall for 2012 er kr Tallmaterialet er nærmere forklart i skatteoppkreverens årsrapport. Skatteetatens kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Verran kommune Skatteetaten gjennomfører jevnlig kontroll med skatteoppkreveren, og utarbeider hvert år en kontrollrapport som sendes til kommunestyret, med gjenpart til kontrollutvalget. Grunnlaget er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av Rapporten skal avklare om skatteoppkreverfunksjonen blir utøvd tilfredsstillende i forhold til regelverket på disse områdene: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontroller som er gjennomført, finner Skatteetaten at internkontrollen er forsvarlig og at regnskapsføringen, avleggelsen av skatteregnskapet og innkrevingen "i det alt vesentlige" er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontrollen har vært gjennomført i tilstrekkelig omfang. Vurdering Det er ingen krav til kommunens formelle behandling av kontrollrapporten. Kontrollutvalget har likevel plikt til å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at den utøves i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Kontrollutvalget kan ta rapporten til orientering.

31 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/360-3 Saksbehandler: Grete Mari Sand,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 28/ Motorferdsel 6 - transport av materialer i fbm hytterenovering, Jan Edgar Brennvall Vedlegg 1 Kart 2 Materialekjøring med snøscooter på Holden. Utrykte vedlegg: 1 I Materialekjøring med snøscooter på Holden. Jan Edgar Brennvall 2 X Kart 3 S Motorferdsel 6 - transport av materialer i fbm hytterenovering, Jan Edgar Brennvall Saksopplysninger Jan Edgar Brennvall søker om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag for transport av byggematerialer i forbindelse med renovering av hytte ved Holden. Det søkes om et ikke definert antall turer i inneværende vintersesong. Søknaden blir å behandle etter nasjonal forskrift 6: 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

32 Kommunestyrets myndighet etter nasjonal forskrift 6 kan kun delegeres til annet politisk organ, og ikke til kommunal tjenestemann. Avgjørelsesmyndigheten etter 6 tilligger dermed formannskapet. Fra Rundskriv MD-T-1/96 siteres: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Naturmangfoldloven og motorferdsel Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven 7. For vedtak om tillatelse til motorferdsel i utmark eller på islagte vassdrag innebærer dette et krav til skriftlig begrunnelse. Det må fremgå av vedtaket hvordan forholdet til naturmangfoldlovens 8 til 12 er vurdert ved den konkrete skjønnsutøvelsen. På motorferdselsområdet vil følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven få direkte betydning: Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving, herunder tildeling av tilskudd og det offentliges forvaltning av fast eiendom, som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte, jf. Ot. prp. nr. 52 s I motorferdselssammenheng vil dette gjelde generelt, og ha betydning for tillatelser til kjøring på bar mark og snødekt mark. Kunnskapen kan f.eks. stamme fra kartlegginger, konkrete faglige utredninger mv. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelser etter nasjonal forskrift. Dette gjelder for alle kan regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel vil føre-var-prinsippet komme til anvendelse, se

33 naturmangfoldloven 9, videre Ot. prp. nr. 52 s. 380 flg. Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor en nær sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 og føre-var-prinsippet i 9. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det kan bety at det i slike tilfelle gis avslag på søknad om tillatelse, eventuelt at tillatelse gis på strenge vilkår. Der tillatelse er gitt og man i ettertid blir klar over uheldige skadevirkninger motorferdsel gjør på naturmangfoldet vil motorferdselsmyndigheten etter omstendighetene kunne ha en plikt til å tilbakekalle tillatelsen. Slik omgjøring (tilbakekall) hjemles i forvaltningsloven 35 femte ledd siste alternativ. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Bestemmelsen er en retningslinje for motorferdselsmyndighetene. Når motorferdselsmyndigheten treffer vedtak som tillater motorferdsel i utmark trenger ikke kommunen å velge den økonomisk beste løsningen for tiltakshaver hvis det er klare miljøgevinster med en litt dyrere løsning. For eksempel kan tiltakshaver søke om tillatelse til kjøring på bar mark for å frakte byggematerialer til hyttebygging. Kjøringen kan føre til skader på terrenget. I slike tilfelle kan motorferdselsmyndigheten i medhold av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og naturmangfoldloven 11 stille vilkår om at ferdsel skal skje vinterstid selv om dette fører til økte kostnader for tiltakshaver. Prinsippet kan også lede til at det kan stilles vilkår om at det benyttes helikoptertrafikk dersom skadepotensialet er stort. Naturmangfoldloven 11 kan ikke brukes som en direkte påleggshjemmel overfor private. Det konkrete ansvar for tiltakshavere vil derfor følge av andre generelle regler eller enkeltvedtak. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Bestemmelsen gjelder valg av driftsmetode, teknikk eller lokalisering for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, jf. 12. Det skal tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, se Ot. prp. nr. 52 s For motorferdselsmyndighetene innebærer dette at det må vurderes hvilken løsning med hensyn til f.eks. hva slags bruk av motorkjøretøy, tidspunkt for høsting, hvilken lokalisering som gir minst skade osv. som etter en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.

34 Vurdering Foreliggende søknad gjelder transport av byggematerialer i forbindelse med renovering av hytte. Ved byggeprosjekter som er av en slik karakter at de fordrer byggetillatelse, gjelder byggetillatelsen som direktehjemmel for tilsvarende transport. Dette innenfor "normal" byggeperiode på 3 år. I de tilfeller renoveringen ikke er søknadspliktig jamfør plan- og bygningsloven, er det nødvendig å søke om dispensasjon for transporten. Slik dispensasjon blir å behandle etter nasjonal forskrift 6 - andre særlige formål. Formålet her synes kurant, og er et rent nytteformål. Rådmannens forslag til vedtak Jan Edgar Brennvall innvilges med hjemmel i nasjonal forskrift 6 dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av byggematerialer til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen forutsetter at grunneiertillatelse er innhentet. Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede e.l. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. Dispensasjonsvedtak og grunneiertillatelse skal medbringes og framvises på forlangende.

35 X 569 ';)3. Torshsenan Sendagsheia 460 Brentheia X 395 Esplingsetran 594 X $ ,E ) ) Tek;spatemte x5,8 Reinsjoheia 58) Torrisheia " Ternshmmen 465 X Cammelterme. 435/ Stuvågfjellet Holden 4. ea:/c, crut r - ( efi.146 x Seresplings.t.angen.:...., r Heivetettis,;,;<-- Crtelik 8~etta Fo fi a fo s s Ilm en. Rmrnatangen x 98, Olheisetran n ing Ramstadhln Olheia Hoven " Aeklinghela 2. 0 tt: )-$:/e Breidtjannhem Skardsenan Skar gce.. N runestangen ),.199 de(" It'afi% ' X 3$4 Halle tioldse n,,74 Spiidernyserran 434X Qaukha : ir.448, StOrhaugan.474 Pissbekksetran Svankturnpoo Kinnkjerrklumpen A54.1 Sinklumpen A 414 i evisilderen w.14» Sfiderklumpen a557 HyllVeesheie Heimholhatten Sandvassheia X Fremreheta Sehestu lordiallet Finnklumpen Malbuhe Fel4tran kmdtrehela 0475 Ne,(' Helveteseeen

36 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-verr-p/105115_fix.html Side 1 av Hei. Jeg referer til samtale på telefon ang. å få utvidet bruk av snøscooter til materialekjøring til hytta. Det ble oppdaget muggsoppi enkelte vegger på soverom dette er ikke bra for helsa å sove i. Håper på posetivt svar. Med hilsen jan.edgarbrennvall@ntebb.no

37 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/322-3 Saksbehandler: Grete Mari Sand,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Motorferdsel 6 - transport av sand til utbedring av tursti Follaheia, Follafoss IL Vedlegg 1 søknad motorferdsel utmark_follafoss IL kart scooter 2012 Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om motorferdsel i utmark - Follafoss IL Follafoss IL 3 S Motorferdsel 6 - transport av sand til utbedring av tursti Follaheia, Follafoss IL Saksopplysninger Follafoss IL søker om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for transport av sandsekker til utbedring av tursti opp til Follaheia. Det søkes om et ikke definert antall turer i inneværende vintersesong. Søknaden blir å behandle etter nasjonal forskrift 6: 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Kommunestyrets myndighet etter nasjonal forskrift 6 kan kun delegeres til annet politisk organ, og ikke til kommunal tjenestemann. Avgjørelsesmyndigheten etter 6 tilligger dermed formannskapet.

38 Fra Rundskriv MD-T-1/96 siteres: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Naturmangfoldloven og motorferdsel Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven 7. For vedtak om tillatelse til motorferdsel i utmark eller på islagte vassdrag innebærer dette et krav til skriftlig begrunnelse. Det må fremgå av vedtaket hvordan forholdet til naturmangfoldlovens 8 til 12 er vurdert ved den konkrete skjønnsutøvelsen. På motorferdselsområdet vil følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven få direkte betydning: Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving, herunder tildeling av tilskudd og det offentliges forvaltning av fast eiendom, som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte, jf. Ot. prp. nr. 52 s I motorferdselssammenheng vil dette gjelde generelt, og ha betydning for tillatelser til kjøring på bar mark og snødekt mark. Kunnskapen kan f.eks. stamme fra kartlegginger, konkrete faglige utredninger mv. Dersom motorferdselsmyndigheten og andre sitter inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at et økosystem i et område ikke vil tåle den motorferdsel som det søkes om, eller forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, skal det legges vekt på denne kunnskapen i avgjørelser etter nasjonal forskrift. Dette gjelder for alle kan regler i forskriften. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Dersom motorferdselsmyndigheten ikke har kunnskap eller tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet som følge av omsøkt motorferdsel vil føre-var-prinsippet komme til anvendelse, se

39 naturmangfoldloven 9, videre Ot. prp. nr. 52 s. 380 flg. Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor en nær sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 og føre-var-prinsippet i 9. Søkes det f.eks. om tillatelse til motorferdsel i et antatt sårbart område skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det kan bety at det i slike tilfelle gis avslag på søknad om tillatelse, eventuelt at tillatelse gis på strenge vilkår. Der tillatelse er gitt og man i ettertid blir klar over uheldige skadevirkninger motorferdsel gjør på naturmangfoldet vil motorferdselsmyndigheten etter omstendighetene kunne ha en plikt til å tilbakekalle tillatelsen. Slik omgjøring (tilbakekall) hjemles i forvaltningsloven 35 femte ledd siste alternativ. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Det innebærer for det første at prinsippet ikke skal ses isolert for en tillatelse til motorferdsel, men vurderes i sammenheng med den miljøbelastningen som allerede er skjedd gjennom tidligere tillatelser til motorferdsel og andre påvirkninger. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. For det andre vil prinsippet komme til anvendelse også på et første motorferdselstiltak i et område dersom det kan forventes mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i et område og antatt samlet motorferdsel vil kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. I slike tilfeller bør søknader om motorferdsel avslås. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Bestemmelsen er en retningslinje for motorferdselsmyndighetene. Når motorferdselsmyndigheten treffer vedtak som tillater motorferdsel i utmark trenger ikke kommunen å velge den økonomisk beste løsningen for tiltakshaver hvis det er klare miljøgevinster med en litt dyrere løsning. For eksempel kan tiltakshaver søke om tillatelse til kjøring på bar mark for å frakte byggematerialer til hyttebygging. Kjøringen kan føre til skader på terrenget. I slike tilfelle kan motorferdselsmyndigheten i medhold av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og naturmangfoldloven 11 stille vilkår om at ferdsel skal skje vinterstid selv om dette fører til økte kostnader for tiltakshaver. Prinsippet kan også lede til at det kan stilles vilkår om at det benyttes helikoptertrafikk dersom skadepotensialet er stort. Naturmangfoldloven 11 kan ikke brukes som en direkte påleggshjemmel overfor private. Det konkrete ansvar for tiltakshavere vil derfor følge av andre generelle regler eller enkeltvedtak. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Bestemmelsen gjelder valg av driftsmetode, teknikk eller lokalisering for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, jf. 12. Det skal tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater, se Ot. prp. nr. 52 s For motorferdselsmyndighetene innebærer dette at det må vurderes hvilken løsning med hensyn til f.eks. hva slags bruk av motorkjøretøy, tidspunkt for høsting, hvilken lokalisering som gir minst skade osv. som etter en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene.

40 Vurdering Foreliggende søknad gjelder transport av sandsekker for utbedring av turstien fra rørgata i Folla og opp til Follaheia. Transporten vil foregå langs forsvarets trase fra Malbua og skjer på Statskogs eiendom. Det er ønskelig å kjøre sanda opp på vinterstid for å lette utbedringen av stien til sommeren. Dette vil også være positivt med tanke på å unngå barmarkskjøring. Tiltaket gjennomføres av idrettslaget og gjelder utbedringen av tursti for allmennheten. Formålet anses som meget kurant. Rådmannens forslag til vedtak Follafoss IL innvilges med hjemmel i nasjonal forskrift 6 dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av sandsekker til utbedring av tursti opp til Follaheia iht søknad og vedlagte kart. Innvilget periode: Fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede e.l. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. Dispensasjonsvedtak skal medbringes og framvises på forlangende.

41 Follafoss ldrettslag v/ Kristiån lem8en?796 Follafoss 7790 Malm Follafoss. 2ol4-o2-25 SøKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK rollafoss ldrettslag søker herved om tillat lse til å brule 2 snøscootere opp til Follafieia, fotsvarct trase fra Malbua. (cjelder kløring på statslog fanrfør vedlagte kart) D tte da vi ønsker å transportere sandsekker opp for uthtint av turstien opp til lrcia (En fo.t ettels på de siste års arbeid). Søker om llere turer, det er van*elig å anslå el«alt antall, men søker å kløre i tidsrommet 28. februar til 31. mars Håper på snarlig og positiv behandling. "L Med vennlig hilsen For Follafoss llz "i,." Tlf.: Mail: kfu.is!@edile.'rs t Vedlag ffl (kart)

42

43 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/367-3 Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret Endring av vedtekter Strandveien barnehage Vedlegg 1 Vedtekstsendringer Strandveien barnehage våren Ny vedtekter Strandveien barnehage, endret våren 2014 Saksopplysninger Styrer i Strandveien barnehage har fremmet forslag om endringer i vedtektene for Strandveien barnehage. De foreslåtte endringene er harmoniseringer av gjeldende vedtekter til gjeldende praksis, vedtak fattet av kommunestyret og barnehageloven. Vedtektsendringer skal behandles i barnehagens samarbeidsutvalg, og barnehagen er bedt om å ta forslagene opp til behandling i samarbeidsutvalget på ordinær måte. Det er imidlertid viktig å få på plass de foreslåtte endringene så fort som mulig, og derfor fremmes saken til behandling før samarbeidsutvalget formelt har behandlet saken. Samarbeidsutvalgets behandling vil foreligge før saken sluttbehandles i kommunestyret. Til de enkelte endringene:

44 Pkt. E Opptaksperiode og oppsigelsesfrist "Søknadsfrist for hovedopptak er 15. mars hvert år" foreslås endret til "Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år". Endringen begrunnes med at praksis de siste årene har vært at det ved annonsering av hovedopptak har vært satt en søknadsfrist til 1. mars. Under Oppsigelig plass foreslås følgende setning strøket: "Omgjøring fra helplass til halvplass kan innvilges hvis en får inn annet barn i den ledige halvplassen." I barnehagelovens 12a er retten til barnehageplass ikke begrenset til helplass. Retten til plass avgjøres av foreldrenes ønske innenfor barnehagens tilbud. Strandveien barnehage tilbyr hele og halve plasser. Formuleringene i någjeldende vedtekter er derfor en begrensning det ikke er hjemmel for i barnehageloven. Pkt. H Åpningstid og ferie Nytt 3. kulepunkt i 3. avsnitt: "Barnehagen holder sommerstengt de 2 siste påbegynte ukene i juli hvert år" Kommunestyret i Verran har vedtatt at Strandveien barnehage skal holde feriestengt i 2 uker. Barnehagen har forespurt foreldrene, og det er en liten overvekt for de 2 siste ukene i juli i svarene. I 2014 og 2015 vil dette falle på ukene 30 og 31. Vurdering Rådmannen finner de foreslåtte vedtektsendringene som rimelige harmoniseringer til gjeldene lov, politiske vedtak i Verran og vår praksis. Under forutsetning av at samarbeidsutvalget i Strandveien barnehage slutter seg til styrers endringsforslag, fremmes Rådmannens forslag til vedtak I vedtektene for Strandveien barnehage gjøres følgende endringer: 1. I Pkt. E Opptaksperiode og oppsigelsesfrist endres "Søknadsfrist for hovedopptak er 15. mars hvert år" til "Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år". Under Oppsigelig plass strykes følgende setning: "Omgjøring fra helplass til halvplass kan innvilges hvis en får inn annet barn i den ledige halvplassen." 2. I Pkt. H Åpningstid og ferie innføres nytt 3. kulepunkt i 3. avsnitt: "Barnehagen holder sommerstengt de 2 siste påbegynte ukene i juli hvert år" 3. De nye vedtektene, med endringene vedtatt under 1. og 2., publiseres på kommunens hjemmeside og sendes foresatte med barn i Strandveien barnehage.

45 VERRAN KOMMUNE VEDTEKTER FOR STRANDVEIEN BARNEHAGE UTGANGSPUNKT: LOV OM BARNEHAGER (LOB) 7. Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) barnehagens åpningstid A. Eierforhold 1. Strandveien barnehage er en kommunal barnehage og skal drives i samsvar med "Lov om barnehager" (LOB) og de til enhver tid gjeldende forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak og planer, samt barnehagens årsplan. Verran kommune er eier og ansvarlig for driften. Kommunestyret har ansvaret for forvaltningen og tilsynet, jf. LOB 16. Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommunen. Fylkesmannen kan på eget initiativ føre tilsvarende tilsyn som kommunen. Formålet med tilsynet er å sikre at driften er i samsvar med barnehagelovens bestemmelser. 2. Barnehagen skal ha et styre (samarbeidsutvalg) og et foreldreråd, jf. LOB 4 og forskriftenes Styret (Samarbeidsutvalget) i Strandveien barnehage skal ha 2 representanter fra eier som er valgt av kommunestyret. De er valgt for en periode på 4 år og 2 representanter fra personalet og foreldrene, valgt for en periode på 1 år. B. Formål (LOB 1). "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

46 VERRAN KOMMUNE Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering." En del aktivitet bør hver dag foregå i friluft. Det skal årlig avholdes minst 2 foreldremøter der barnehagens personale er tilstede, samt individuelle samtaler. C. Opptak av barn og klageadgang Hovedopptaket foretas administrativt etter innstilling fra styrer. Klage på opptak sendes rådmann innen 3 uker etter melding om opptaksresultat. Ved hver avdeling holdes 2 plasser ubesatt inntil eventuelle klager over opptak er behandlet. Eventuell videre klage rettes til sivilombudsmann, jf. Forvaltningsloven 28, 2. ledd. Opptak utover hovedopptaket foretas av styrer ut i fra venteliste dersom ikke særlig hensyn tilsier annen vurdering. D. Samordnet opptak, LOB 12, rett til plass, LOB 12a, og prioritet ved opptak, LOB 13 "Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres." "Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt." "Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage." E. Opptaksperiode og oppsigelsesfrist Søknad om opptak i barnehagen foretas på fastsatt skjema. Søknadsskjema kan hentes i barnehagen, hos helsesøster, offentlig servicekontor eller på kommunens hjemmeside.

47 VERRAN KOMMUNE Opptaksområde er hele Verran kommune. Søknadsfrist for hovedopptaket er 1. mars hvert år. Oppsigelig plass Når plass er tildelt, disponeres denne plassen til den enten sies opp skriftlig, eller ut barnehageåret det året barnet begynner på skolen. Barnehageplassen kan sies opp skriftlig med minst en måneds varsel med virkning fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Ved oppsigelse av plass etter 1. mai, må det likevel betales for plassen resten av barnehageåret. Permisjon Permisjon fra barnehageplass kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. Det gis ikke betalingsfritak ved permisjon, unntatt ved lengre legitimert sykefravær, jf. nedenfor, eller når plassen kan benyttes av et annet barn i permisjonstiden. Søknad om permisjon sendes styrer. Søknaden avgjøres av rådmannen. F. Foreldrebetaling Kommunestyret fastsetter satsene for foreldrebetaling. Satsene reguleres hvert år per , før vedtak om kommunens budsjett. Betalingen skal skje forskuddsvis for en måned om gangen. Jf. K-sak 105/03. Endringer i foreldrebetalingen skal være forelagt samarbeidsutvalget i barnehagen til uttalelse før vedtak om dette blir fattet. Barnehageåret for det enkelte barn er 11 måneder. Foreldrebetalingen gjelder 11 måneder per år. En måned er betalingsfri. Betalingsfritaket er lagt til juli måned uavhengig av om ferien til barnet er lagt utenom juli. Barn som slutter i barnehagen må ha avviklet en måned ferie før for å ha rett på betalingsfri i juli. Barn som begynner i barnehagen i mai/juni må avvikle minst fire ukers ferie før for å ha rett til betalingsfri i juli. Det er mulighet for de som har halvplass å kjøpe seg ekstra barnehagedag (-er) hvis det er ledig kapasitet. Ved manglende foreldrebetaling for 2 måneder betraktes plassen som oppsagt. Det vil normalt ikke bli tildelt plass dersom det er restanse på foreldrebetaling på opptakstidspunktet. Tildelt plass vil normalt ikke kunne benyttes dersom det er restanse ved start av nytt barnehageår. Betalingsfri/-reduksjon Betalingsfri/eller redusert foreldrebetaling kan innvilges etter søknad ved lengre sykdomsperiode som medfører at plassen ikke blir benyttet. Sykefraværet må være legitimert med legeattest.

48 VERRAN KOMMUNE G. Leke- og oppholdsareal Barnehagen er godkjent med lekeareal inne på 4 kvadratmeter per barn over 3 år og 5,32 kvadratmeter for barn under 3 år. Barnehagens lekeareal ute skal være minst 6 ganger større enn barnehagens lekeareal inne. H. Åpningstid og ferie Barnehagens åpningstid er mellom klokken og Det er mulighet for å kunne søke om utvidet åpningstid opp til 20 minutter før og etter normaltid. Dette må begrunnes i skriftlig søknad til styrer i barnehagen. Barnehagen er åpen hverdager hele året, med følgende unntak: Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag Barnehagen holder stengt 5 dager i barnehageåret til planlegging for personalet Barnehagen holder sommerstengt de 2 siste påbegynte ukene i juli hvert år Oversikt over planleggingsdagene føres i årsplan for barnehagen. Barnehagen gir tilbud om hele- og halve plasser lagt opp som delt-plasser. Det er et krav at barna har minst en måned ferie hvorav 3 uker sammenhengende i sommerhalvåret. Styrer har myndighet til midlertidig å slå sammen avdelinger, eventuelt stenge avdelinger hvis det er få barn som benytter seg av tilbudet. Styrer kan også beordre stenging av en eller flere avdelinger hvis bemanningen ikke er tilstrekkelig for forsvarlig drift, eller av andre sikkerhetsmessige hensyn. ANDRE VEDTEKTSFESTEDE FORHOLD Barnehagens internkontrollsystem Barnehagen er underlagt forskrift om internkontroll fastsatt ved Kgl. Res., Denne forskriften er hjemlet i flere lover bl.a. brannvernloven, arbeidsmiljøloven, produktkontroll-loven. Forskrift om internkontroll gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i de ulike lovene nevnt ovenfor. Formålet er å fremme helse, miljø og sikkerhet. Barnehagens internkontrollsystem gjennomgås hvert år på foreldremøtet om høsten.

49 Vedtektsendringer i Strandveien barnehage. Strandveien, Med bakgrunn i at kommunestyret har vedtatt 2 ukers feriestengning av Strandveien barnehage, er det nødvendig å endre vedtektene til barnehagen. I tillegg til dette er det også behov for å endre noen andre bestemmelser som ikke lenger samsvarer med lov/forskrift og kommunens praksis i fbm hovedopptak. Forslag til endringer: Pukt E Opptaksperiode og oppsigelsesfrist Gjeldende tekst: Søknadsfrist for hovedopptaket er 15. mars hvert år. Forslag ny tekst: Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år. Begrunnelse: Praksis de siste årene ifbm annonsering av hovedopptak, har vært at søknadsfristen oppgis til å være 1. mars. Noe som da strider med dagens vedtekter. Gjeldende tekst: (Siste setning under overskriften Oppsigelig plass) Omgjøring fra helplass til halvplass kan innvilges hvis en får inn annet barn i den ledige halvplassen. Forslag til endring: Setning strykes. Begrunnelse: Retten til barnehageplass er ikke begrenset til helplass, men etter foreldrenes behov innenfor barnehagens tilbud. Strandveien barnehage tilbyr hele og halve plasser. Dette betyr at foreldrene kan si opp halve plassen av en helplass uten å måtte være avhengig av at ett annet barn fyller den ledige kapasiteten som oppstår. Punkt H Åpningstid og ferie Gjeldende tekst: Ingen Forslag til ny tekst: Barnehagen holder sommerstengt de 2 siste påbegynte ukene i juli hvert år. Begrunnelse: Kommunestyret i Verran har bestemt at Strandveien barnehage skal holde feriestengt i 2 uker. Foresatte er forespurt hvilke uker som det passer best å holde stengt. Valget var mellom ukene 29/30 og 30/31. Det er i denne perioden det erfaringsmessig er færrest barn i barnehagen. Resultat:

50 Flertallet, med 2 stemmers overvekt, ønsket stenging i ukene Når resultatet ikke var klarere enn dette foreslår barnehagen at barnehagen holder stengt de 2 siste påbegynte ukene i juli. Enkelte år blir barnehagen da stengt i uke 29 og 30 og andre år i ukene 30 og 31. For 2014 og 2015 stenges da barnehagen i ukene 30 og 31. En likelydende bestemmelse har fungert godt i de private barnehagene i flere år.

51 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Frank Christiansen,Planlegger Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Kommunestyret Høring om endring i alkoholloven - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. Vedlegg: Høringsnotat om endring i alkoholloven åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i Alkoholloven. I hovedsak omhandler forslaget følgende: Vinmonopolet kan holde åpent jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det åpnes for salg av alkoholholdige drikker i dagligvarebutikker samt på valgdager og dager for folkeavstemninger. Muligheten for at det kan skje endringer for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett eller telefon fra Vinmonopolet. Bevillingsordninger og statlige rammer for tidspunkt for omsetning av alkoholholdig drikk er sentrale virkemidler da begrensninger i tilgjengeligheten er en av de mest effektive virkemidlene for reduksjon av skader fra alkoholbruk. For et par år siden var det politisk flertall for fortsatt statlige normal- og maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk. Senere er det debattert behovet for endringer mht. salg på enkelte dager og om det er hensiktsmessig å innføre ulike regler for dagligvarebutikkene og Vinmonopolet. Dagens reglement bygger på Alkoholloven: Vinmonopolet: Salg av drikk over 4,7 volumprosent ( 3-4). Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedager og på folkeavstemning vedtatt med lov.

52 Vinmonopolet kan inngå avtaler med transportører (pr i dag Posten) om utlevering av varer bestilt via nettbutikk eller telefon, og utlevering må skje innen Vinmonopolets åpningstider. Dagligvarehandelen: Salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent ( 3-7). Salg og utlevering skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai eller på stemmedager og på folkeavstemning vedtatt med lov. Departementets argumentasjon for endringer: Tiden er løpt fra forbudet mot salg på valgdager, da skjenkeforbudet på valgdager allerede er opphevet og at det uansett omsettes alkohol på disse dagene. En åpning av salg fra Vinmonopolet på høytidsdagene vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser, da salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene. Mht. tidspunkt for utlevering av bestilte varer fra Vinmonopolet i post i butikk, kan dette leveres ut i den åpningstiden butikkene leverer ut andre varer. Vurdering Høringen er sendt for uttalelse til saksbehandler for søknader om salg og skjenking av alkoholholdig drikk, driftsleder forebyggende enhet og leder NAV Verran. Førstnevnte ser ingen grunn til at de foreslåtte endringene kan vedtas, dvs. at både Vinmonopolet og dagligvarebutikkene kan holde åpent på de foreslåtte dagene. Forebyggende enhet har som utgangspunkt alkoholloven og dens forhold til folkehelsen, dvs. som et verktøy i det rusforebyggende arbeidet. Det vises til forskning som viser betydningen av tilgjengelighet til alkohol og alkoholskader. Forslaget om åpningstider på de foreslåtte dagene vurderes som begrenset og vil ha mindre betydning mht. alkoholkonsum totalt sett. Tidspunkt for utlevering av alkohol foreslås å følge dagens regler. NAV Verran viser også til forskning som viser at økt tilgjengelighet til alkoholholdige drikkevarer innebærer økt alkoholkonsum og derigjennom økte rusrelaterte problemer, både sosialt, helsemessig og i kriminalstatistikk. Det uttrykkes bekymring innenfor kommunens sosiale arbeid knyttet til økt tilgjengelighet, spesielt overfor den brukergruppen som har vanskeligheter med å planlegge, styre og begrense sitt alkoholinntak. Videre antas det at personer som har kontroll med eget forbruk fortsatt vil være i stand til å planlegge og legge innkjøp til tidspunkt som dagens lovverk angir, og at det dermed ikke er påkrevet med den foreslåtte endringen. Konklusjon: Forskning viser at økt tilgjengelighet til alkoholholdig drikke medfører økt alkoholkonsum og rusrelaterte problemer. Likevel må situasjonen sies å være at de som har vanskeligheter mht. alkoholinntak også ved dagens reglement har meget stor tilgang til alkoholholdig drikke. Videre er det slik at det også i dag omsettes alkohol på valgdager (jf. opphevet skjenkeforbud) og det faktum at salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Tidspunkt for utlevering av bestilte varer fra Vinmonopolet i post i butikk må kunne utleveres i den åpningstiden butikkene leverer ut andre varer. Rådmannens forslag til vedtak Verran kommunestyre er enig i Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i alkoholloven.

53

54 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. Høringsfrist 28. april

55 1 Oversikt over høringsnotatets forslag 3 2 Bakgrunn 3 3 Gjeldende rett 3 4 Departementets vurdering Åpningsdager Tidspunkt for utlevering 5 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5 6 Merknader til lovforslaget 6 7 Lovforslaget 7 2

56 2. Oversikt over høringsnotatets forslag I høringsnotatet her foreslås det å åpne for at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning. Høringsinstansene blir videre bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett eller telefon fra AS Vinmonopolet. 3. Bakgrunn Bevillingsordningene og statlige rammer for når omsetning av alkoholholdig drikk kan finne sted, er sentrale virkemidler i alkoholpolitikken, da begrensninger i tilgjengeligheten er av de mest effektive virkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk. Tilgjengelighetsbegrensninger i form av at salg krever bevilling og at bevillingshaver må forholde seg til statlige og kommunale rammer for utøvelse av bevillingen, er derfor viktige og nødvendige. Detaljene rundt hvordan disse rammene skal utformes, må imidlertid vurderes når det oppstår behov for det. For et par år tilbake var det en bred debatt om skjenketidene. Det ble da avklart at det var politisk flertall for at vi fortsatt skal ha statlige normal- og maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk, og at disse ikke skulle endres. Senere har vi fått en debatt om det er behov for å endre bestemmelsene som gir forbud mot salg på enkelte dager. Ikke minst er det reist spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha ulike regler for dagligvarebutikkene og Vinmonopolet. 4. Gjeldende rett De statlige rammene for når salg av alkoholholdig drikk kan skje, er gitt i alkoholloven 3-4 for salg av drikk over 4,7 volumprosent fra AS Vinmonopolet og i alkoholloven 3-7 for salg av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol i dagligvarehandelen. Bestemmelsene om hvilke dager det ikke er tillatt å selge alkoholholdig drikk, finner vi i bestemmelsenes tredje ledd. For salg av øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, gjelder følgende: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. For AS Vinmonopolet gjelder følgende bestemmelse: Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. 3

57 Reglene er sammenfallende, med det unntak at salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften er tillatt for øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent eller mindre, mens det er forbudt å selge sterkere drikker disse dagene. Tidligere hadde man også bestemmelser som forbød skjenking av brennevin på enkelte dager, men disse er nå opphevet, jf. Ot.prp. nr. 86 ( ). Vinmonopolet kan inngå avtale med transportører om å levere ut varer bestilt via telefon og nettbutikk. Vinmonopolet har i dag en distribusjonsavtale med Posten om levering av slik alkoholholdig drikk via postkontor, post i butikk og ved hjemkjøring. Utlevering må skje innenfor Vinmonopolets åpningsdager og -tider, som etter loven 3-4 kan være mellom klokken og på hverdager og klokken og på lørdager. Kravet til utleveringstider er tatt inn i distribusjonsavtalen. Alkoholloven 2-5 første ledd gir tidsbegrensninger for utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel. Begrensningene tilsvarer bestemmelsene for salg fra Vinmonopolet, slik at det er forbudt med salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt på valg- og folkeavstemningsdager, og slik at utlevering må skje innenfor tider som tilsvarer de maksimale åpningstider for AS Vinmonopolet. 5. Departementets vurdering 5.0 Åpningsdager Bakgrunnen for forbudene mot salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og forbud mot salg på valg- og folkeavstemningsdager er at tilgjengelighetsbegrensninger virker hemmende på forbruket som igjen påvirker skadeomfanget. At forbudene gjelder de nevnte dager har kulturelle og historiske begrunnelser. Etter departementets oppfatning har tiden løpt fra forbudet mot salg på valgdagene. Formålet med forbudet var å understreke det høytidelige ved valghandlingen og å forebygge at personer møter beruset opp for å avgi stemme. Imidlertid vil departementet peke på at skjenkeforbudet for brennevin på valgdager allerede er opphevet, og at det uansett omsettes alkohol på valgdagen. Videre skal det påpekes at dagens valgordning innebærer at svært mange forhåndsstemmer. Forbud mot alkoholsalg på valgdagen blir dermed en symbolregel uten særlig faktisk innhold. Når det gjelder jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften stiller saken seg noe annerledes. Dagene er knyttet til høytider og for mange til langfri, perioder hvor vi vet at det konsumeres mye alkohol og hvor behovet for beskyttelse kan være ekstra stort. På den annen side må det kunne legges til grunn at å åpne for salg fra Vinmonopolet på disse dagene, bare vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst fordi salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene. Flere åpningsdager vil påvirke kostnadene til Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. Flere åpningsdager vil også ha konsekvenser av personalpolitisk art, jf. blant annet at monopolets ansatte per i dag har tariffestet fri på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Se nærmere under administrative og økonomiske konsekvenser i punkt 5. Departementet skal bemerke at oppheving av forbudet mot salg disse dagene ikke automatisk vil føre til åpne butikker. Innenfor de rammene alkoholloven setter, er det opp til 4

58 kommunene å vurdere hvilke salgstider de vil tillate. Også butikkene og Vinmonopolet må vurdere hva slags åpningstider og -dager som er ønskelige når de søker om bevilling. Når det gjelder det statlig eide Vinmonopolet, bør de faktiske åpningsdagene besluttes av Vinmonopolet selv i samråd med eier. I vurderingene må blant annet personalpolitiske og bedriftsøkonomiske hensyn inngå. 5.1 Tidspunkt for utlevering Det er stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å holde på regelen om at Posten og eventuelle andre utleverere AS Vinmonopolet måtte inngå avtale med, må holde seg til Vinmonopolets åpningstider ved utlevering av alkoholholdig drikk. Dette gjelder både der varene hentes på postkontor/post i butikk og der varene leveres ut av Posten. Det kan hevdes at det er upraktisk at Posten ikke kan levere ut i den åpningstiden de leverer ut andre varer. Merk imidlertid at post i butikk uansett i en del tilfeller har andre åpningstider enn vertsbutikken. Ulike åpningstider for ulike serviceoppgaver under samme tak er derfor ikke unikt for utlevering av alkoholholdig drikk. Bakgrunnen for dagens ordning tilsvarer begrunnelsen for bestemmelsen om åpningstidene til Vinmonopolet: Begrensede åpningstider begrenser tilgjengeligheten, noe som påvirker konsum og skadeomfang i positiv retning. Ved utleveringer etter bestilling til Vinmonopolet per telefon eller internett, går det imidlertid noe tid mellom bestilling og utlevering. Dette innebærer at vi ikke i samme grad som ved kjøp i fysiske butikker vil snakke om impulskjøp. Slik sett slår begrunnelsen bak tidsbegrensningen ikke til i like stor grad som for fysiske utsalg. Dette taler for å endre ordningen slik at utlevering ikke begrenses av Vinmonopolets åpningstider. På den annen side skal det påpekes at utviklingen går i retning av stadig kortere utleveringstid for varer bestilt på nett, noe som svekker argumentasjonen over. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om ordningen for utlevering bør endres. Dersom utlevering ikke lenger skal begrenses av Vinmonopolets åpningstider, ber departementet om høringsinstansenes syn på om utleverer i prinsippet bør stilles fritt til å foreta utlevering hele døgnet eller om det bør settes andre tidsbegrensninger, for eksempel tilsvarende salgstidene for øl, slik at adgangen ble utvidet til kl på hverdager og til kl på lørdager. Det blir videre spørsmål om en ev. endring for AS Vinmonopolet bør følges av tilsvarende endring for adgangen til utlevering av privatimportert vare, jf. at det også her er en annen enn selger som utleverer varen. Departementet ber om høringsinstansenes syn også på dette. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Åpning for salg av alkohol på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt dager for valg og folkeavstemning, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for AS Vinmonopolet. Det må antas at flere åpningsdager vil føre til noe mersalg, men de ekstra dagene vil også ta salg fra øvrige salgsdager. Dette påvirker behovet for bemanning og de totale kostnadene til AS Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. 5

59 I tillegg er det slik at Vinmonopolets ansatte har tariffestet at de har fri jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Å åpne butikkene disse dagene, vil kreve forhandlinger og løsninger med fagforeningene, og vil uansett medføre konsekvenser for de ansatte i form av ugunstig arbeidstid. Dessuten er det slik at Vinmonopolet har utfordringer knyttet til ufrivillig deltid fordi mange handler i tilknytning til helgene. Åpning de aktuelle dagene vil kunne forsterke dette. I denne forbindelse minnes det imidlertid om at det i prinsippet vil være AS Vinmonopolet som, i samråd med eier, vurderer om utvidet adgang til salg skal utnyttes, jf. ovenfor under punkt 4.1. Åpning for salg av alkohol i dagligvarehandelen på valgdager vil imidlertid ikke antas å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for dagligvarehandelen. Butikkene er uansett åpne disse dagene, og det vil heller være slik at en lovending her vil føre til redusert behov for å informere om at alkohol ikke kan selges denne dagen. Eventuell endring av tidsinnskrenkningene for utlevering av alkoholholdig drikk vil være en forenkling for utleverere, og vil ikke innbære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. 7. Merknader til lovforslaget Merknader til forslagene om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv: Til 2-5 andre ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å utlevere alkoholholdig drikk ved privatimport. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at utlevering er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsene i 3-4 og 3-7 om salg av alkoholholdig drikk. Til 3-4 tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolets utsalg. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-7 om salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre. Til 3-7 tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre fra innehaver av kommunal salgsbevilling. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-4 om salg av sterkere alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet. 6

60 8. Lovforslaget I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: 2-5 andre ledd skal lyde: Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-4 tredje ledd skal lyde: Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-7 tredje ledd skal lyde: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 7

61 Høringsliste: Actis Akademikerne Anonyme alkoholikere Servicekontoret Arbeiderbevegelsens rus - og sosialpolitiske forbund (AEF) AS Vinmonopolet Av-og- til Barneombudet Blå Kors Bryggeri - og drikkevareforeningen Datatilsynet De norske lenker Den norske legeforening Departementene Det hvite bånd Det norske totalavholdsselskap Fagrådet innen rusfeltet i Norge Familieklubbene Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap Forbrukerombudet Forbundet mot rusgift Forut Frelsesarmeen Funksjonshemmedes fell esorganisasjon (FFO) Handelens ølsalgsråd Helsedirektoratet IOGT Norge Juba Juvente Kirkens bymisjon Kirkens sosialtjeneste Konkurransetilsynet KS Landets fylkesmenn/sysselmannen på Svalbard Landets kommuner Landets politidistrikt Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforeningen for utekontakter Landslaget for rusfri oppvekst Landsorganisasjonen i Norge (LO) MA - rusfri trafikk og livsstil Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges colonialgrossisters forbund Norges handikapforbund Norske vinklub bers forbund Norsk helse - og avholdsforbund Norsk narkotikapolitiforening Norske jernbaneavantgard Næringslivets hovedorganisasjon (N HO)

62 NHO reiseliv Pilsens venner Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) Samarbeidsforum for norske kollektiv Små alkoholprodusenters forening Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stortin gets ombudsmann for forvaltningen Ungdom mot narkotika Unio Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

63 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/365-1 Saksbehandler: Espen Høy,Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Reguleringsendring av området ved skolen plan ID Utrykte vedlegg: 1 S Reguleringsendring av området ved skolen plan ID Saksopplysninger I forbindelse med utbygging og gjennomføring av byggetrinn 2 ved Malm skole og oppvekstsenter er det behov for et større areal avsatt til skoleformål en det som ligger i plan som er vedtatt for området. For å kunne gjennomføre fremlagt forslag for utvidelse av Malm skole og oppvekstsenter er det behov for å utvide arealet med formål offentlige bygninger. Dette innebærer at boligeiendommen gnr. 7, bnr. 2, fnr. 22 som er regulert til bolig omreguleres til formål offentlige bygninger. I tillegg innebærer dette at påstående bygninger på boligeiendommen reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Tilførselsveg til boligeiendommene Bjørkanvegen 17, 19, 21 og 25 reguleres om og legges i eiendomsgrense mot gnr. 7, bnr Påstående bygninger på gnr. 7, bnr. 330 (Sentrert), tilhørende Verran kommune reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Området som omfattes av reguleringsendringen er vist på vedlagt kart med inntegnet planbegrensning.