MØTEINNKALLING. Formannskapet. Side1. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/162 Innhold Fylkesvegplan Steinkjer kommune sine innspill. Unntatt off. Bjørn Arild Gram ordfører Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /68 Formannskapet /162 FYLKESVEGPLAN STEINKJER KOMMUNE SINE INNSPILL. Trykte vedlegg: Kartskisse Ikke trykte vedlegg: Fylkesvegplan (se ntfk.no under planer og rapporter) Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune gir følgende innspill til Fylkesvegplan for : Arkivsaksnr: 2012/4844 Klassering: Q10 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk 1. Om funksjonsklasser og kriterier: a. Ansvaret for drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveg må rendyrkes. Nord- Trøndelag fylkeskommune må ha ansvar for drift og vedlikehold av alle gatelys langs fylkesvegene, uavhengig av kategori. b. Bygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveger, uavhengig av kategori, bekostes i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune, det vil si uten kommunal egenandel. 2. Om asfaltprogram og forsterking til 10 tonn bæreevne Steinkjer kommune peker på at kommunen har en stor andel av det fylkeskommunale vegnettet med en relativt liten andel av fast dekke og 10 tonn bæreevne. 106,3 kilometer fylkesveg må forsterkes og asfalteres innen Ut fra innspill fra grendene, ÅDT og rasjonell anleggsdrift gis de resterende 106,3 kilometer følgende prioritering: 1) fv. 253, fv. 258 og fv. 261 = resterende uasfalterte fylkesveger i Mære/Sparbu (20 kilometer) 2) fv. 274, fv. 275 og fv. 278 = fylkesveger mellom Ogndal, Følling, Stod og Kvam (23,1 kilometer) 3) fv. 289, fv. 290 fv. 291 og fv. 292 = resterende uasfalterte fylkesveger i Sør-Beitstad (19,3 kilometer) 4) fv. 293 og fv. 296 = resterende uasfalterte fylkesveger i Kvam (Beitstad) (17,4 kilometer) 5) fv.264, fv. 265 og fv.266 = resterende uasfalterende fylkesveger i Henning (Ogndal) (17,4 kilometer) 6) fv. 300 og fv. 301 = resterende uasfalterte fylkesveger i Sprova (9,1 kilometer) Side5

6 3. Om større prosjekt: Steinkjer kommune viser til tidligere vedtak og oversendelse til Nord-Trøndelag fylkeskommune hvor kommunen prioriterer en helhetlig utbygging av fv. 17 Steinkjer Namsos inkludert ny fv. 720 til Malm, alternativt utbygging av fv. 17 på strekningen Dyrstad Sprova inkludert ny fv.720 til Malm. 4. Om bruer: Gjeldende fylkesvegplan prioriterer bygging av ny bru over Byafossdammen. Om dette samarbeidsprosjektet med NTE ikke blir realisert i inneværende periode er det viktig at prosjektet innarbeides i fylkesvegplan for Om trafikksikkerhetsmidler: Steinkjer kommune uttrykker at ordningen med fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere "aksjon skoleveg") fungerer bra og gir insitament for kommunal satsing på trafikksikkerhet. Ordningen ønskes videreført. 6. Om gårdstun: Steinkjer kommune ser svært positivt på at Statens vegvesen har igangsatt et arbeid med å klassifisere gårdstunene hvor fylkesvegene fremdeles går gjennom. Dette arbeidet bør legges til grunn for en vurdering av om de mest trafikkerte og/eller farligste fylkesvegene som fremdeles går gjennom gårdstun med aktiv gårdsdrift skal prioriteres i fylkesvegplanen. Steinkjer kommune vil spesielt trekke fram gårdstunet på Røli med planlagt utvidelse med gårdsturisme på fv. 263 som et eksempel på en slik situasjon. 7. Om gang- og sykkelveger: Steinkjer kommune peker på følgende fylkesvegstrekninger hvor det er behov for gang- og sykkelveg: fv. 762 Fagerheim Vibe fv. 763 Steinbrua Byaenget (ikke innarbeidet i arealdelen) fv. 763 Lein Binde Gusthaugen fv. 17 Kvarvingdalen Veldemelen fv. 285 Østbyvegen Elnanfeltet. fv. 263 fra Rv. 759 til skolen (Skarpnes fra riksvegen til skolen) fv. 269 Byafossen Helgesmarka (gjennom Byafossen). I tillegg pekes på følgende strekninger innenfor 4 kilometer fra skolen: Egge skole: fv. 285 mot Homnes Mære skole: fv. 258 mot Hesthaugen og fv. 260 fra Ålbergmyra Ogndal skole: fv. 274 i retning Gosen Skarpnes skole: fv. 263 fra Røli-korsen 8. Om trekkrør for breiband: Steinkjer kommune ønsker at praksisen med legging av trekkrør for breiband ved forsterkingsog asfalteringsarbeider på fylkesveger videreføres. 9. Mærekrysset: Steinkjer kommune peker på at en snarlig omlegging av fv. 258 nærmest E6 bak Prix vil kunne inngå i en senere permanent løsning for nytt Mærekryss samtidig som det lar seg bygge nå på en måte som gir en klar forbedring av dagens situasjon. Det er derfor svært viktig at denne omleggingen av fv. 258 prioriteres. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Side6

7 Side7 plansjef

8 Saksopplysninger: Nord-Trøndelag fylkeskommune har bedt om innspill til ny fylkesvegplan Gjeldende fylkesvegplan er behandlet i tre faser i kommune og i fylkeskommunen. Dette med bakgrunn i at forvaltningsreformen som medførte at tidligere riksveger ble overført fylkeskommunene fra og med Det forelå derfor to fylkesvegplaner; en for de vegene som var fylkesveger før 2010 (fylkestingsak 09/20 Fylkesvegplan ), og en for de tidligere riksvegene som ble fylkesveger fra og med (fylkestingsak 09/65 Handlingsprogram for nye fylkesveger). I perioden samordna fylkeskommunen de to planene i en ny plan; Fylkesvegplan (fylkestingsak 11/55). Steinkjer kommune ga innspill og uttalte seg til alle disse planene. Hovedinnholdet i fylkesvegplan av 2011 ble hentet fra de to andre planene. Prioriteringer av de ulike veganleggene ble ikke endret i den siste utgaven. Den nye planen delte inn det totale fylkesvegnettet i funksjonsklasser og beskriver kriterier for investering, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kommunene er nå invitert til å komme med innspill til Fylkesvegplan Innspillene vil bli vurdert av fylkeskommunen under utarbeidelse av planforslaget, som senere vil bli sendt kommunene til uttalelse før endelig plan vedtas av fylkestinget før sommeren Av praktiske årsaker er saksutredningen delt opp i ulike deler med saksvurdering knyttet til det enkelte punkt. Funksjonsklasser og kriterier Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag 3000 km fylkesveger i Nord-Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet fant man at det var hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å bidra til å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Fylkesvegene ble inndelt i fire hovedklasser. Funksjonsklasse A B C D Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon Veger mellom kommunesenter og veger som har regional funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked) Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative veger for veger med regional funksjon Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedfunksjon 5-15 % % % % Følgende kriterier ble lagt til grunn for inndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler 3. Trafikkmengde andel lange kjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt Side8

9 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Plandokumentet sier at kategoriseringen ikke er en rangering av fylkesvegene. Rådmannen mener likevel at kategoriseringen kan oppfattes som en rangering ettersom det er nærliggende å tro at de ulike kategoriene vil ligge til grunn for prioriteringer i senere fylkesvegplaner. Rådmannen vil likevel ikke legge avgjørende vekt på dette ettersom det også i tidligere vegplaner har vært en rangering mellom vegene slik at de minst trafikkerte vegene med minst betydning for næringsliv og fritidstrafikk har vært lavest prioritert også tidligere. Rådmannen gjør også oppmerksom på at det ikke er et mål at flest mulig veger skal i den øverste kategorien (A). En høy kategori medfører den strengeste holdningen til avkjørsler, byggegrenser et cetera. Lav kategori gir altså større grad av lokalt sjølstyre vedrørende boligbygging, næringsutvikling et cetera. En fornuftig kategorisering vektet mellom vegens viktighet i vegnettet og fleksibilitet i forhold til lokale tilpasninger bør tilstrebes. Steinkjer kommune uttalte seg til denne planen i hovedutvalgssak 11/32 og formannskapssak 11/40. Kommunens uttalelse er gjengitt under: 1. Steinkjer kommune slutter seg til hovedprinsippene for inndeling i funksjonsklasser i forslaget til felles fylkesvegplan Følgende endringer i klassifisering av den enkelte fylkesvegene foreslås: a. Fv 762 fra Sannan via Grandkrysset til Risgropa (kryss med fv 269) plasseres i kategori B. Dette begrunnes med at det fra Sannan via Grandkrysset og forbi Steinkjer videregående skole på Guldbergaunet er det en ÅDT på I tillegg er det stor fotgjenger- og sykkeltrafikk. Det er også vesentlig nærings- og fritidstrafikk på vegen. b. Fv 266 som er forlengelsen av fv 762 fra Støa til Gaulstad plasseres i kategori C. Dette begrunnes med fylkesvegens viktige funksjon som innfallsport til nasjonalparken samt stor tetthet av fritidsboliger. c. Fv 285/fv290 fra Skevikkorsen og fram til fv 17 plasseres i kategori C. Dette begrunnes med at fv 285/fv 290 utgjør en sammenhengende rute mellom Steinkjer sentrum og fv 17 via Sør-Beitstad og bør ha samme kategorisering (Egge til Skevikkorsen i Sør-Beitstad er klassifisert i kategori C). Vegen utgjør en alternativ rute til fv Steinkjer kommune slutter seg til forslag til tilpasninger mellom gamle og nye fylkesveger med unntak av forslaget til tilpasningsforslaget som gjelder gatelys. Ansvaret for drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveg må rendyrkes. Samfunnet har nå en unik mulighet til å rydde opp. Fylkeskommunen må ha ansvar for drift og vedlikehold av alle gatelys langs fylkesvegene, uavhengig av kategori. Kommunen fikk gjennomslag for at fv. 762 fra Sannan via Grandkrysset til Risgropa ble plassert i kategori B. Kommunen fikk delvis gjennomslag for punkt 2 i vedtaket. Det ble foretatt en gjennomgang av aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen vedrørende gang og sykkelveger, rammeplan avkjørsler, byggegrenser, skilting, veglys, ferister, aksellast og fergekaier. I fylkestingets vedtak av fylkesvegplanen heter det blant annet (kursiv): Fylkeskommunen overtar eier- og driftsansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesveger. Ved bygging av gang- og sykkelveger langs C- og D-veger forutsettes 25 % kommunal medfinansiering. Fylkeskommunen ivaretar eier- og driftsansvar for veglysanlegg langs A- og B-veger. Det iverksettes en kartlegging og vurderinger for å avklare ansvarsfordeling for veglysanlegg langs C- og D-veger. Saken legges fram for fylkestinget til beslutning senest sommeren Side9

10 Omtalte sak er ikke lagt fram for fylkestinget per dato. Dette gir dermed åpning for at kommunene kan komme med nye innspill. For gang- og sykkelveger ble det i fylkeskommunens vurderinger skrevet følgende (kursiv): Gang- og sykkelveger Historisk har kommunene hatt ansvaret for planlegging, drift og bygging av GS-veger langs riksveg og fylkesveg. Med årene har det skjedd en gradvis endring av ansvar. Særlig gjelder dette for det som før 2010 var riksveger, der statens retningslinjer fra 1994 la opp til at staten skulle ha det fulle og hele ansvaret for planlegging, grunnerverv, drift og bygging av GS-veger langs disse vegene. Fylkeskommunen har stått for utbygging av GS-veger langs gamle fylkesveger, med krav om kommunal egenandel, og krav om at kommune står for drift og vedlikehold. Det er vurdert to alternative tilpasninger for eieransvar til gang- og sykkelvegene langs fylkesveg: Alternativ 1: Fylkeskommunen tar initiativ til å overta GS-vegene langs alle fylkesveger. Alternativ 2: Fylkeskommunen går for en todeling der en tar utgangpunkt i dagens situasjon, der fylkeskommunen har ansvaret for GS-vegene langs en del av fylkesvegene, og kommunen har ansvaret langs de andre. Ansvaret for fortau vurderes spesielt i forhold til dette. Det foreslås i planen at fylkeskommunen overtar ansvaret for GS-vegene langs fylkesveg. Dette er i henhold til det som er beskrevet som alternativ 1 ovenfor. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal egenandel ved bygging av nye GSveger langs fylkesveg som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for GS-veger langs klasse C og D. Dette forventes å gi kommunene større sjanse til å nå fram med tiltak innen klasse C og D. Veglys Langs fylkesvegene i Nord-Trøndelag er det 246 km med veglysanlegg og om lag halvparten av disse anleggene er drevet av Fylkeskommunen, resten av kommunene. For å kunne foreta en mest mulig objektiv vurdering foreslås et sett av kriterier som anvendes for vurdering av driftsansvar for veglys: Kriterium 1: Skole => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B nærmere skole enn 2,0 km Kriterium 2: ÅDT => NTFK skal drifte veglys på Fv i funksjonsklasse A og B med ÅDT over 1000 Kriterium 3: NTFK skal ikke drifte veglys på Fv i funksjonsklasse C og D dersom ikke andre kriterier overstyrer dette. Kriterium 4: Tunnel => NTFK skal drifte lys i tunneler Kriterium 5: Fergekaier => NTFK skal drifte lys på fergekaier/oppstillingsplasser Kriterium 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg Kriterium 7: Bruer uten tilstøtende veglys => Det er ikke behov for veglys på bruer uten lys på tilstøtende veg. Det er gjennomført en vurdering av eksisterende anlegg med grunnlag i kriteriene ovenfor, og dette resulterer i følgende ansvarsfordeling for veglysanlegg langs fylkesvegnettet fordelt på funksjonsklasser: vegkategori A B C D Totalt NTFK kommunene sum Side10

11 Totalt sett vil NTFK etter forslaget få ansvaret for ca 18 km ekstra med veglysanlegg sammenlignet med tidligere. I forhold til den enkelte kommune vil dette få noe større betydning da enkelte anlegg er foreslått overdratt til kommunene, mens fylkeskommunen overtar andre anlegg fra kommunene. Forslaget innebærer at Nord-Trøndelag fylkeskommune overtar driftsansvaret for om lag 18 km ekstra med veglysanlegg. Dersom det legges til grunn at kostnadene ved å drifte 1 km veglys er kr/år, vil dette bety en merkostnad på kr årlig for fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen skal overta ansvaret for alle kommunale og private veglysanlegg langs fylkesveg vil dette bety en årlig merkostnad på mer enn 3 millioner kroner. Rådmannen mener at det er klare fordeler med en rendyrking av ansvarsforholdet også når det gjelder gatelys slik det foreslås for gang- og sykkelveger. Eksempel 1: fylkesveg i kategori C, langsgående GSveg, veglys; her legges det i planforslaget opp til at vegen og GSvegen er fylkeskommunens ansvar, mens gatelysene er kommunens ansvar. Eksempel 2: samme forhold, men fylkesvegen er i kategori B; her er alt, inkludert gatelysene fylkeskommunes ansvar. Dette blir svært uoversiktlig både for kommune, fylkeskommune og trafikkant. Rådmannen mener at samfunnet nå har en unik mulighet til å rydde opp. Fylkeskommunen bør ha ansvar for drift og vedlikehold av alle gatelys langs fylkesvegene, uavhengig av kategori. Det bemerkes at Steinkjer kommune sine kostnader til drift og vedlikehold av gatelys langs fylkesveger i dag er på kroner (avhengig av om man regner målte eller ikke-målte anlegg). Rådmannen mener videre at det vil være rett å ikke kreve kommunal egenandel på bygging av gang- og sykkelveger langs kategori C- og D-veger. Rådmannen forstår at det vil være mer forpliktende også for kommunen når det er egenandel når kommunene ønsker gang- sykkelveg lang en C- eller D-veg. På den annen side kan det føre til at kommunen fremmer ønske om gang- og sykkelveg langs en B-veg framfor en C-veg fordi kommunen ikke forplikter seg til egenandel selv om trafikksituasjonen tilsier at det er C- vegen som har det største prosjektutløsende behovet. Asfaltprogram og 10 tonn bæreevne ("gamle" fylkesveger) Kommunen ga innspill til Fylkesvegplan gjennom formannskapssak 08/156 i møte , etter at hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning hadde saken til innstilling i sak 08/90 i sitt møte Kommunens innspill ble som følger: Steinkjer kommune peker på at kommunen har en relativt stor andel av det totale fylkesvegnettet i fylket med en relativt liten avdel med fast dekke og gjør følgende innspill til fylkesvegplanen i prioritert rekkefølge: 1. Fv 260 Sørlia xe6 Tuv xf Fv 285 Egge xe6 Østvik bru x17, Skjevik - Rv17 3. Fv 253 Hamrem nord xe6 Veimo x Fv 274 Røysing x762 Lein x Fv 277 Sem xe6 Sunnan xf Fv 263 Vibe x762 Heimstad x759 inkl gårdstun, samt deler av Fv Fv 258 Moen x759 Korsen xf Fv 255 Hafstad x759 Sem xf Fv 297 Vellamelen x17 Ulven xf293, strekningen Vellamelen - Hatlinghus 10. Fv 251 Ramberg xe6 - Hamrem xe6 11. Fv 267 Støa x762 Hyllbrua xf266 inkludert dårlig bru 12. Fv 278 Sunnan bru xf276 Østgård x763 Dette innspillet baserte seg på innspill på grendemøter hvor ordfører og administrasjonen representerte kommunen. Side11

12 Av disse ble følgende prioritert i fylkesvegplanen: 1, 2, 3, 7 og 8. Disse vegene er nå forsterket til 10 tonn bæreevne og ferdig asfaltert. På grunn av at flere store prosjekt på "nye" fylkesveger ikke kom i gang så tidlig som forutsatt (blant annet fv. 17) ble midlene overført til "gamle" fylkesveger. Fylkestinget vedtok hvilke veger som ble tatt inn i planperioden tom I Steinkjer ble følgende tatt med: 5, 6, 9, 10 og 11, som alle blir gjennomført i De to som gjenstår av de priorterte strekningene i Steinkjer er: Fv. Strekning ÅDT Lengde Lengde Hvor fastdekke i dag 274 Røysing x762 Lein x ,7 0,1 Ogndal/Stod 278 Sunnan bru xf276 Østgård x ,8 0,4 Kvam/Stod Sum 19,5 0,5 Sum uasfaltert 19 Fv. 274 har stor betydning som trafikkåre mellom to kommunedeler og grendesentra i Steinkjer kommune. Fylkesvegen bidrar til vesentlig mindre transportarbeid enn om trafikken skulle nytte riksvegene som transportårer. Fv. 274 har vesentlig næringstrafikk og er følgelig av stor betydning for næringslivet. De øvrige fylkesvegene som ikke vil være forsterket og asfaltert etter 2013 i Steinkjer kommune vil være: Fv. Strekning ÅDT Lengde Lengde Hvor fastdekke i dag 253 HamremxE6 x ,6 1,5 Mære/Sparbu 253 x171 Sem 350 7,3 3,4 258 xe6 Inderøy 360 3,2 1,6 261 Vonheim xe6 Bjørkreipa 150 5,9 0,5 264 Røli Årholt 70 4,8 Henning 265 St. Augla x762 - Bruem 110 6,1 0,6 266 Skillegrind Skjelstad ,4 10,3 Ogndal 275 Røysing x762 Fossem x ,1 289 Skjevik Tekset ,4 2,7 Beitstad 290 Østvik x17 Prestmarka 200 2,1 291 Benan Utviksmyra 40 3,3 292 Haltug x17 Benan m/arm 100 5,2 293 Følling xe6 Haltug x ,8 3 Beitstad/Kvam 296 Haug xe6 Hatlinghus m/arm ,6 Kvam 300 Melland x17 Namdalseid 80 5,9 1,5 Beitstad 300 Namdalseid Almli 80 4,2 301 Holtetrøa Vanebo 50 0,6 0,1 Sum 112,5 25,2 Sum uasfaltert 87,3 De to tabellene viser tilsammen at 106,3 kilometer fylkesveg fremdeles er uasfaltert i starten av planperioden Om alle vegene skal være ferdig innen 2020 (det vil si i løpet av 2019) må det asfalteres 17,7 kilometer fylkesveg i Steinkjer per år i 6 år. Dette gir 70,8 kilometer veg i planperioden Fylkestinget sa i 2007: Det gis følgende innspill fra fylkestinget til den kommende revisjon av fylkesvegplanarbeidet: Side12

13 Veger av vesentlig betydning for fylkets reiselivs- og næringslivssatsing, prioriteres mht utbedring og fastdekke. Registrert trafikkmengde (ÅDT) kvalitetssikres med nye tellinger samt at disse vurderes spesielt mht tungtrafikk og næringslivsbetydning. I tillegg har fylkeskommunen uttalt at følgende vil bli vektlagt: Ansiennitet (om vegen har stått på uprioritert liste i gjeldende plan og vært prioritert av kommunen tidligere) Nylig forsterket med grus (asfaltere før grusen knuses ned og bæreevnen reduseres) Bæreevne Realiserbarhet (der grunnerverv er vanskelig eller der det kreves reguleringsplaner prioriteres ikke første år i planperioden) Geografi (en viss geografisk (politisk) fordeling av prioriterte veger) Flere anlegg samtidig (rasjonell anleggsdrift kan gjøre at man tar med en fylkesveg som normalt ikke ville bli prioritert) Rådmannen har stor forståelse for å bygge flere anlegg samtidig. Med bakgrunn i innspill fra grendene i 2008, ÅDT (trafikkmengde) og rasjonell anleggsdrift tilrås følgende prioritering: 1. fv. 253, fv. 258 og fv. 261 = resterende uasfalterte fylkesveger i Mære/Sparbu (20 kilometer) 2. fv. 274, fv. 275 og fv. 278 = fylkesveger mellom Ogndal, Følling, Stod og Kvam (23,1 kilometer) 3. fv. 289, fv. 290 fv. 291 og fv. 292 = resterende uasfalterte fylkesveger i Sør-Beitstad (19,3 kilometer) 4. fv. 293 og fv. 296 = resterende uasfalterte fylkesveger i Kvam (Beitstad) (17,4 kilometer) 5. fv. 264, fv. 265 og fv.266 = resterende uasfalterende fylkesveger i Henning (Ogndal) (17,4 kilometer) 6. fv. 300 og fv. 301 = resterende uasfalterte fylkesveger i Sprova (9,1 kilometer) Alle fylkesveger skal altså ha 10 tonn bæreevne og fast dekke innen Det vil likevel bli en gruppering av standard vurdert først og fremst etter trafikkmengde ÅDT (årsdøgntrafikk). Grupperingen blir slik: ÅDT større enn 300: 6 meter bredde hvorav 5,5 asfalt. Horisontalkurver og vertikalkurver vil bli tilnærmet standardkrav i vegnormalene. ÅDT mindre enn 300 og større enn 150: 5,5 meter bredde hvorav 5 asfalt. Horisontalkurver og vertikalkurver vil bli tilnærmet slik de er i dag. ÅDT mindre enn 150: varierende bredde tilpasset dagens veg. Ved smale veger anlegges møteplasser. Ingen endring av kurvatur. Større prosjekt Steinkjer kommune har gjennom gjentatte vedtak utrykt at helhetlig utbygging av fv. 17 Steinkjer Namsos inkludert ny fv. 720 til Malm, alternativt utbygging av fv. 17 på strekningen Dyrstad Sprova inkludert ny veg til Malm. Rådmannen tilrår at Steinkjer kommune holder fokus om dette prosjektet, og foreslår ikke andre større fylkesvegprosjekt i planperioden Bruer Gjeldende fylkesvegplan prioriterer bygging av ny bru over Byafossdammen. Det signaliseres at denne byggingen, hvor Statens vegvesen er avhenging av koordinering med NTE (kraftproduksjon) ikke vil bli gjennomført i inneværende planperiode. Det er derfor viktig at dette prosjektet innarbeides i fylkesvegplan for Side13

14 Trafikksikkerhetstiltak Rådmannen mener at ordningen med fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere "aksjon skoleveg") fungerer bra og gir insitament for kommunal satsing på trafikksikkerhet. Det er derfor tilrådelig at denne ordningen videreføres. Gårdstun Fylkesvegene i Nord-Trøndelag går gjennom mellom et femti- til hundretalls gårdstun. I tidligere perioder er flere fylkesveger langt om slik at de går utenom gårdstun. Ut fra en relativt høy kostnad med flere av disse prosjektene er det nå relativt sjelden at fylkesvegene legges om. Asfaltprogrammet tar ikke høyde for slike kostnader. Statens vegvesen har nå igangsatt et arbeid med å klassifisere gårdstunene hvor fylkesvegene fremdeles går gjennom. Dette kan gjøre at de fylkesvegene med høyest trafikk som går igjennom gårdstun med aktiv gårdsdrift vil bli vurdert i fylkesvegplanen. I Steinkjer har vi noen gårdstun med gjennomgangstrafikk. Statens vegvesen og Steinkjer kommune har fått et konkret innspill fra eierne av Røli på fv Denne fylkesvegen skal asfalteres i 2013, men det er ikke tatt høyde for omlegging. Eierne har planer om å starte gårdsturisme og har små barn. Rådmannen tilrår at Steinkjer kommune gir positivt innspill på det klassifiseringsarbeidet som er igangsatt og samtidig peker spesielt på fv Gang- og sykkelveger Steinkjer kommune har tidligere gitt innspill og uttalelser til gang- og sykkelveger langs "gamle" fylkesveger og tidligere riksveger, nå "nye" fylkesveger. I foreliggende sak ses gang- og sykkelvegene langs samtlige fylkesveger under ett. Ingen gang- og sykkelveger langs "gamle" fylkesveger i Steinkjer er prioritert innen rammen i gjeldende fylkesvegplan På marginallisten er 2 prosjekt i Steinkjer prioritert: fv. 285 Museet-Østbyvegen (mye nyttet turveg) fv. 285 Moen skole Elnanfeltet (skoleveg) Begge gang- og sykkelvegstrekninger ble gjennom FT-sak 12/02 Fylkesveginvesteringer fra marginalliste i Fylkesvegplanen bestemt realisert i Reguleringsplan for fv. 285 Museet Østbyvegen skal godkjennes i kommunestyret (per skrivende stund, har formannskapet gitt positivt innstilling). For fv. 285 Moen skole Elnanfeltet er ikke reguleringsplanarbeidet startet opp. På dialogmøte mellom fylkeskommunen og kommunene ble fra fylkeskommunens side stilt spørsmål om dette prosjektet ut fra at Moen skole er vedtatt avviklet. Rådmannen mener at det er minst like viktig at det gis god gang- og sykkelvegforbindelse for Sør- Beitstad når elevene skal til Egge skole. Strekningen bør utvides til å omfatte fv. 285 Østbyvegen Elnanfeltet. Trafikksikkerhetsplan for Steinkjer kommune er under revisjon. Forrige utgave, sist revidert i 2002, som ble utarbeidet i samråd med Statens vegvesen, viser stort behov for gang- og sykkelveg også på følgende strekninger: fv. 263 fra Rv. 759 til skolen (Skarpnes fra riksvegen til skolen) fv. 269 Byafossen Helgesmarka (gjennom Byafossen). Denne har stor trafikk (ÅDT=1800), mange avkjørsler og ikke noe tilbud til myke trafikkanter. Gjeldende fylkesvegplan peker på at Nord-Trøndelag fylkeskommune på samme måte som staten gjennom mange år har prioritert å bygge ut gang- og sykkelvegnettet ut fra følgende kriterier: skoleveg innenfor 2 kilometers avstand fra skolen skoleveg innenfor 4 kilometers avstand fra skolen Side14

15 sammenbinding av eksisterende gang- og sykkelveger Det har blitt prioritert å bygge gang- og sykkelveger der det er minst 50 gående/syklende per dag og ÅDT for kjøretøy er minst 500 i middels tett bebygde områder og 1000 kjøretøy i spredtbygde områder. I Steinkjer kommune er følgende strekninger innenfor 4 kilometer fra skolen og gir følgelig kommunen utgifter til skoleskyss: Egge skole: fv. 285 mot Homnes (i dag er det bygd vel 1 kilometer gang- og sykkelveg, med prosjektet museet Østbyvegen om lag 2,5 kilometer) Moen skole: fv. 285 mot Skjevik (forbi Homnes). Denne utgår når Moen skole avvikles. Mære skole: fv. 258 mot Hesthaugen og fv. 260 fra Ålbergmyra Ogndal skole: fv. 274 i retning Gosen Skarpnes skole: fv. 263 fra Røli-korsen Rådmannen tilrår å peke på disse strekningene (unntatt Moen som inngår i innspillet Østbyvegen Elnan) i sitt innspill til ny fylkesvegplan Langs de tidligere riksvegene ("nye" fylkesveger) er følgende gang- og sykkelveger innarbeidet i kommuneplanens arealdel uten at de er bygd: fv. 762 Fagerheim Vibe fv. 763 Steinbrua Byaenget (ikke innarbeidet i arealdelen) fv. 763 Lein Binde Gusthaugen fv. 17 Kvarvingdalen Veldemelen Rådmannen tilrår å peke på disse strekningene i sitt innspill til ny fylkesvegplan Breiband Ved forsterkings- og asfalteringsarbeider har fylkeskommunen hatt en ordning med å legge trekkrør for breiband i de aller fleste anleggene. Rådmannen anser dette som en framtidsretta ordning som gir muligheter for breibandsdekning i mange av kommunes deler for en vesentlig rimeligere pris enn om man skal legge trekkrør på et senere tidspunkt. Ordninga bør videreføres. Annet Foreliggende sak omhandler kun fylkesveger. Et riksvegprosjekt nevnes likevel: Nytt Mærekryss er sterkt ønskelig. Gjennom elektrifisering av Trønderbanen vil dette måtte løses. Inntil dette skjer må vi se etter midlertidige løsninger som bedrer dagens situasjon. Gjennom arbeidet med midtdeler på E6 Vist - Mære og gang- og sykkelveg Vist Mære Sparbu ble det utarbeidet et forprosjekt for nytt Mærekryss. En omlegging av fv. 258 nærmest E6 bak Prix vil kunne inngå i en permanent løsning for nytt Mærekryss samtidig som det lar seg bygge nå på en måte som gir en snarlig forbedring av dagens situasjon. Det er antydet at denne løsningen må være en del av et større anlegg som skal finansieres av staten, men rådmannen tilrår likevel at Steinkjer kommune gir innspill via fylkesvegplanen i og med at tiltaket er en del av en fylkesveg. Side15

16 latland 767 sos lf37. Funksjonskiasser 2011 Nord-Tnandelag Fun ksjonsklasse A E6/E14 Namdalsedd 296 TS3,- 278 c'.45 C I 251) Moore 1.<9 k sparbu o 266 Verdal Skogn Levanger 774 /5/ c.) tysti)a;sn Vuku.. Markabygd Side16