SAKSFRAMLEGG. Saksgang

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /22 Hovedutvalg oppvekst og kultur /34 Formannskapet Kommunestyre BOSETTING AV FLYKTNINGER - RESSURSFORDELING Arkivsaksnr: 2016/2398 Klassering: Saksbehandlere: Trond Waldal Trykt vedlegg: Utredning "Introduksjonsordningen" jfr. Silkosetutvalget. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Følgende budsjettilpasninger innenfor kommunens arbeid med mottak og bosetting av flyktninger foretas i 2016: INNTEKTER: 2016 Helt år Budsjett udisponerte midler Tilskudd enslige mindreårige - ikke budsjettert SUM INNTEKTER UTGIFTER: Bemanningsøkning flyktningetjenesten inkl enhetsleder Bemanningsøkning migrasjonshelsetjeneste Base enslige mindreårige inkl engangsutgift, husleie, energi Prosjekt "sprek bosettingskommune" Bibliotek SUM UTGIFT RESERVE TIL SENERE FORDELING/UFORUTSATTE UTGIFTER Rådmannen gis fullmakt til å foreta detaljspesifisering.

2 2. Samlet økonomisk fordeling av ressurser til mottak og bosetting av flyktninger i 2016: INNTEKTER Integreringstilskudd (mottak av 50 flyktninger i oppr. budsjett) Tilskudd enslige mindreårige Sum inntekter UTGIFTER Opprinnelig fordeling: Grunnskole - lønnsutgifter Voksenopplæring NAV - økonomisk sosialhjelp NAV - saksbehandling Barn og familie - diverse helsetjenester Arbeidssentralen Barnevern - plassering mv Barnevern - saksbehandling Bibliotek Flyktningetjenesten - koordinering/integrering Flyktningetjenesten -introduksjonsordningen (mottak av 50 flyktninger i oppr. budsjett) Utgifter utover opprinnelig fordeling: Bemanningsøkning flyktningetjenesten inkl. enhetsleder Bemanningsøkning migrasjonshelsetjeneste Base enslige mindreårige inkl. engangsutg. husleie, energi Prosjekt "Sprek bosettingskommune" Bibliotek Sum utgifter Reserve til senere fordeling En eventuell merinntekt begrunnet i økt mottak av antall flyktninger i 2016 vil bli avsatt og fordelt til berørte enheter etter dokumentert behov. Torunn Austheim rådmann

3 SAKSOPPLYSNINGER: 1. Innledning Kommunestyret fattet følgende vedtak i møte i forbindelse med sak 5/16: "Bosetting av flyktninger i 2016 og 2017": 1. Steinkjer kommune erkjenner sitt samfunnsansvar i pågående nasjonale dugnad, og vil imøtekomme IMDI's anmodning om økt bosetting i 2016 og Steinkjer kommune bosetter 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl minst 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. 3. Steinkjerbygg KF får hovedansvar for å sikre boliger etter behov, jf Grensesnittavtalen. En del av boligbehovet må bygges nytt, ved hjelp av de tilskuddsordninger som nå er, og slik at Steinkjerbygg KF fortsatt kan ha som strategi å selge bygningsmasse som er mindre hensiktsmessige for kommunens boligbehov. Dette vil både underbygge vedlikeholdsprogrammet til Steinkjerbygg, samt bidra til flere boliger i Steinkjer. 4. Slik bosetting krever grundig gjennomgang av ressursbehovet ved de ulike enhetene som berøres og en fordeling tilpasset tilskudd og tjenestemessige behov. De økonomiske forholdene omkring bosetting forutsettes derfor framlagt som sak til politisk behandling i februar Foreliggende sak er en oppfølging av vedtakets pkt Finansiering av mottak av flyktninger integreringstilskuddet Hentet fra rundskriv 01/2016 Integreringstilskudd (IMDI):

4

5 3. Økonomi og tjenester knyttet til flyktningevirksomheten (opprinnelig budsjett 2016) Steinkjer kommune har i opprinnelig budsjett 2016, budsjettert med kr i introduksjonstilskudd fra staten basert på mottak av 50 flyktninger i 2016 dvs. antallet som var kjent på budsjetteringstidspunktet. Til orientering har kommunestyret i januar 2016 vedtatt mottak av 75 flyktninger i Bruken av disse midlene (introduksjonstilskuddet) er sammenfattet i tabellen nedenfor og er i hovedsak basert på historisk fordeling jfr. Silkosetutvalget (utgiftene gjenspeiler opprinnelig budsjett 2016 og kan avvike i noen grad fra oversikten ifm. Sikosetutvalget): Utgiftsområde Opprinnelig Kommentarer budsjett 2016 Barnehage 0 Ytes eget tilskudd til to-språklig assistent i bhg Grunnskole - lønnsutgifter ,3 årsverk samlet til morsmål, norsk II og to-språklig assistent. Anslår 25 % til målgruppen. Voksenopplæring Undervisning i hovedsak dekt av særtilskudd, men andel av integreringsmidler i tillegg (jfr 2011) NAV - økonomisk sosialhjelp NAV - saksbehandling Anslått bruk av saksbehandlerressurs er 2,5 årsverk Barn og familie - diverse helsetjenester Arbeidssentralen Barnevern - utgifter plassering etc Anslag Barnevern - saksbehandling Anslått bruk av saksbehandlerressurs er 1,5 årsverk inkl juridisk bistand etc Bibliotek I tillegg kommer personalressurs, men her benyttes ordinær ressurs ved bibliotek Flyktningetjenesten - koordinering/integrering Flyktningetjenesten - introduksjonsordningen Flyktningetjenesten - ekstra bhg/skole 0 Ekstra utgifter bhg/skole dekt av flyktningetjenesten i 2014 Sum utgifter I budsjett 2016 ble differansen mellom utgiftene i tabellen ovenfor og beregnet introduksjonstilskudd fra staten satt av på rådmannens budsjettområde til senere fordeling. Dette beløpet utgjør kr I tillegg kommer statstilskudd enslige mindreårige i størrelsesorden kr Med utgangspunkt i dette er det totalt kr i introduksjonstilskudd og tilskudd enslige mindreårige som ikke er fordelt i opprinnelig budsjett, men som skal fordeles gjennom egen politisk sak. 4. Kommunens flyktningetjeneste 4.1 Organisering Flyktningetjenesten er organisert i en egen tjenesteenhet. Flyktningetjenesten har ansvaret for bosetting av de flyktninger som kommunen har avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å bosette, og gi nye bosatte flyktninger et tilbud om introduksjonsordning. Flyktningetjenestens oppgaver: Boligtildeling - flyktninger som bosettes får et botilbud gjennom Bolig- og tildelingskontoret og Steinkjerbygg Bistår med etablering i bolig, både økonomisk og praktisk Gir nødvendig informasjon om norske forhold generelt og Steinkjer spesielt i ankomstfasen Samarbeider med/koordinerer informasjon til andre aktuelle instanser om nyankomne Tilbyr introduksjonsordning for nyankomne flyktninger i samarbeid med Steinkjer Voksenopplæring - obligatorisk for alle kommuner fra (introduksjonsloven) Oppfølging av den enkelte i introduksjonsprogram, i hjemmesituasjon etter behov, o.a. Utbetaling av introduksjonsstønad Arbeider for at flyktninger skal få arbeid etter kvalifiseringen, i samarbeid med NAV. 4.2 Vedtatt budsjett 2016 Flyktningetjenesten opprinnelig budsjett for 2016 kan oppsummeres slik: Lønn og sosiale utgifter Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp Boligtilskudd til etablering Tolketjenester

6 Kjøp av tjenester andre/kommuner Andre utgifter SUM UTGIFTER Lønn og sosiale utgifter er beregnet ut fra følgende bemanning i opprinnelig budsjett 2016: Miljøterapeut Konsulent Konsulent Konsulent EM Konsulent EM Sekretær 50 % stilling 40 % stilling 50 % stilling 70 % stilling 60 % stilling 30 % stilling Dette utgjør en total stillingsressurs lik 3 årsverk inkl. enslige mindreårige (EM). Det var ved utarbeidelse av budsjett og detaljbudsjett 2016 for flyktningetjenesten et tydelig behov for økte ressurser. I tillegg var det fattet administrativt vedtak om flytting av tjenesten fra avdeling samfunnsutvikling til avdeling helse. Flyktningetjenesten ble opprettholdt som egen tjenesteenhet, og det var med utgangspunkt i dette også behov for tilsetting av ny enhetsleder etter som denne stillingen stod vakant. I rådmannens budsjettforslag ble det foreslått å se disse forholdene i sammenheng med disponering av udisponert introduksjonstilskudd, noe som skulle fremmes i egen politisk sak etter en bredere gjennomgang av tilbud og økonomi knyttet til flyktningtiltak i kommunen. 4.3 Økt behov flyktningetjenesten ift. vedtatt budsjett bemanning og økonomi Tjenesteenhetsleder flyktningetjenesten Med utgangspunkt i vedtaket om opprettholdelse av flyktningetjenesten var det behov for tilsetting av ny tjenesteenhetsleder. Stillingen hadde stått vakant en periode i påvente av den administrative prosessen rundt organisasjonstilpasning høsten Programrådgiver Programrådgiver i Flyktningetjenesten har ansvaret for veiledning og oppfølging av deltakerne i Introduksjonsprogrammet. Flyktningetjenesten har i dag en total programrådgiverressurs på 1,9 årsverk. For å imøtekomme dagens- og forventet bosetting, bør denne ressursen være på 4 årsverk. Dette er samme nivå som Stjørdal og Levanger kommune. Programrådgiver skal blant annet sørge for: Veilede: kartlegge deltakeren, utarbeide individuell plan(ip) sammen med deltakeren og følge opp deltakeren i overgang ordinær utdanning eller arbeid Koordinere: samordne tiltak og kontakt mellom involverte aktører, danne tverrfaglige team og møteplasser Saksbehandle: gi informasjon til deltakeren om ordningen, rettigheter og plikter, fatte vedtak og håndtere klager IMDi har tidligere anbefalt ca. 20 deltakere pr programrådgiver. Steinkjer kommune har i dag ansvaret for 113 deltakere i Introduksjonsprogram, i tillegg kommer familiegjenforening som gir økt arbeidsmengde rundt den enkelte familie. Man kan forvente en fordobling i antall deltakere de neste årene, dette på bakgrunn av kommunenes vedtak om å bosette 75 flyktninger i 2016 og 90 i 2017.

7 De fleste flyktningene som bosettes har jfr. Introduksjonsloven rett og plikt til deltakelse i Introduksjonsprogrammet. Levanger kommune har for eksempel vel 80 deltakere i introduksjonsprogram i dag, fordelt på 3 årsverk i programrådgiverstilling. I tillegg har de to heltidsansatte, samt 2 x 60 % miljøarbeidere knyttet til bosetting. Flyktningetjenesten har ansvaret for den delen av Introduksjonsprogrammet som omhandler samfunnsinformasjon. Det siste året har ikke Steinkjer kommune levert iht. Introduksjonsloven på dette området. Dette forklares med for liten kapasitet ved Flyktningetjenesten. Det foreligger allerede gode rutiner og samarbeidsavtaler i Steinkjer kommune i denne forbindelse, og kommunen har mye god erfaring og kompetanse. En gjenganger i dag er at avtaler og rutiner ikke har blitt fulgt opp rundt den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Flere av deltakerne har ikke oppdatert IP, og noen (bosatt senhøst 2015) har ikke fått utarbeidet IP i det hele tatt. Målet for hver enkelt deltaker og for kommunen er å få så mange som mulig gjennom introduksjonsprogrammet i løpet av to år, for så ut i jobb eller videre utdanning. I og med at vi i dag ikke leverer tett nok oppfølging av den enkelte deltaker, har vi en situasjon hvor flere innvilges et tredje år i program. Det betyr økte kostnader for kommunen. I tillegg har vi flere som må overføres til NAV, uten at det har vært tilstrekkelig samarbeid i forkant. Praksiskoordinator Nøkkelen til suksess er tett oppfølging av den enkelte deltaker, en IP med realistiske mål, god norskopplæring og en motiverende språk- / eller arbeidspraksis. Vi må ha stort fokus på å sørge for spennende, lærerike og engasjerte arbeidsplasser. Målsettingen med Introduksjonsloven er å få flyktningene til å komme ut i ordinært arbeid eller utdanning så raskt som mulig. Praksiskoordinator jobber i tett samhandling med Voksenopplæringen og NAV i praksisteam. Teamets oppgaver er å skaffe praksisplasser, lage kontrakter med praksisplass og vedlikeholde disse kontraktene. Dette skjer i tett samarbeid med programrådgiver. Økning i antallet bosettinger gjør det nødvendig med en økning i ressurs til oppfølging på praksisplasser og økning i ressurs til praksiskoordinator. Det siste halve året har oppgavene i tilknytning til praksiskoordinator vært lagt til bosettingsansvarlig. Dette har ikke vært en heldig løsning, da vi nå har en situasjon hvor vi mangler tilstrekkelig med praksisplasser, og kontrakter har ikke blitt fulgt opp. For og lykkes med å få våre deltakere raskest mulig ut i arbeid/utdanning er det utrolig viktig og riktig at vi har tilstrekkelig ressurs og kompetanse på dette området. Det er stort behov for et årsverk praksiskoordinator i flyktningetjenesten. Bosettingsansvarlig Flyktningetjenesten v/bosettingsansvarlig har pr. i dag ansvaret for kontakt mellom kommune og mottak, kontakt med boligkontor og etablering/klargjøring av boliger. Fra august 2015 har forberedelse av boliger og noe boveiledning for 35 bosatte flyktninger blitt løst gjennom 0,5 årsverk. Denne løsningen har vært basert på stor grad av innsats fra frivillige, i hovedsak tidligere bosatte flyktninger. I forbindelse med økt bosetting ble stillingsressursen økt til 100 %, jfr. vedtak i sak 15/126. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp, da det i budsjett 2016 ble innarbeidet en stillingsreduksjon i flyktningetjenesten. Det er vedtatt at kommunen skal bosette det doble antall flyktninger enn tidligere, noe som tilsier at denne stillingen må etableres. Innenfor tilgjengelig ressurs har det ikke vært mulig å gi tilstrekkelig boveiledning overfor denne gruppen, og denne situasjonen har vært særlig uttalt i Dette er en svært uheldig situasjon, siden deler av bosatte flyktninger kommer fra kulturer med vesentlig andre måter å bo på, enn det som anses som akseptabelt av norske huseiere. Økt innsats på området vil være viktig som bidrag til å skape vellykket integrering.

8 Enslige mindreårige I dag er Flyktningetjenesten bemannet med ca. 1,8 årsverk i arbeidet med enslige mindreårige (EM). Dette oppleves som lav bemanning, og det har ikke vært mulig å opprettholde bosetting i bolig med flere enn to enslige mindreårige med en slik bemanning. Konfliktnivået blir for høyt og muligheten for aktivitet som kan ta oppmerksomhet bort fra konfliktårsakene, eventuelt fjerne konfliktårsakene, blir for liten. Det er vedtatt at det skal bosettes EM, og med det bør miljøarbeidertjenesten styrkes, både mht. bemanning og mht. virkemidler for å hjelpe EM inn i aktivitet som sikrer integrering. Dette er en sårbar gruppe, som har stort behov for stabilitet og tett oppfølging av voksne. Det er stort veiledningsbehov både i forhold til utdanning og yrkesvalg, men oppfølging i forhold til fritidsaktiviteter og dagliglivets krav og forventninger. Det er et stort ønske fra både flyktningetjenesten, barnevernstjenesten og barn og familie at man får på plass en stabil voksenkontakt mot disse ungdommene på dag og kveldstid. En ser for seg en base for miljøarbeidet hvor alle EM kan komme på fritiden, og hvor de på dag og kveld kan få kontakt med en voksen. Dette er løsninger som er etablert i andre kommuner, for eksempel i Stjørdal kommune. Arbeidet med å få på plass organisering rundt disse ungdommene vil gjøres i tett samarbeid med barn og familietjenesten og barnevernstjenesten. I tillegg til økt bemanning vil det være behov for driftsmidler knyttet til etablering og drift av basen. Drift og areal for flyktningetjenesten Flyktningetjenesten er i dag samlokalisert med Steinkjer voksenopplæring på Campus, noe som gir klare fordeler. Det er imidlertid allerede i dag en svært presset arealsituasjon, og ved en utvidelse av antallet ansatte vil det være helt nødvendig med økt areal til flyktningetjeneste. Det arbeides med og finne løsninger på arealutfordringene, men så langt foreligger det ikke konkrete planer. Med utgangspunkt i at en pr i dag ikke har konkrete forslag til hvordan arealbehovet skal løses, innarbeides det ikke økte rammer til flyktningetjenesten til dette formålet nå. Dette har imidlertid svært høy prioritet når det gjelder fordeling av de midlene som i forslaget (se oppsummering) fortsatt ikke er disponert. Forslag til økte tiltak flyktningetjenesten: 1. Det opprettes totalt 5,8 nye årsverk ved flyktningetjenesten som fordeler seg slik: 100 % tjenesteenhetsleder 210 % programrådgivere 100 % boligansvarlig/praksiskoordinator 20 % programrådgiver EM 100 % miljøarbeider EM 50 % merkantil ressurs Totalt utgjør dette kr for et helt år inkl. sosiale utgifter, variabel lønn og driftsmidler knyttet til økt bemanning. Beløpet for 2016 settes til kr med virkning fra Det settes av et årlig beløp til base for enslige mindreårige flyktninger lik kr som skal dekke husleie, strøm og driftsmidler. I tillegg avsettes kr i oppstartsmidler til basen i Det settes av midler til deltakelse i samarbeidsprosjektet "Sprek bosettingskommune" med totalt kr fordelt over en fireårs periode fra 2016.

9 5. Øvrige tjenester overfor målgruppen økt behov bemanning og økonomi Tjenesteenhet barn og familie Enheten har i dag et årsverk helsesøster knyttet til arbeidet med flyktninger. Denne ressursen var tilmålt i forhold til det antallet flyktninger det tidligere var fattet vedtak om, og er en nøktern ressurs. De nye vedtakene om plassering gir en økt plassering på om lag 100 %, noe som tilsier at det vil være et ytterligere behov for helsesøsterressurs i størrelsesorden et årsverk. Tjenesten jobber i dag tett rundt personer og familier, og arbeidet foregår både individuelt og i samarbeid med andre instanser. Tjenesten har også økende behov knyttet til familiegjenforening, noe det ikke er satt av spesielle ressurser til, men som tas innenfor den tildelte ressurs. Det foreslås en økning av helsesøsterressursen med 1 årsverk knyttet til arbeidet med flyktninger. Årlig kostnad til økt helsesøsterressurs er kr inkl. sosiale utgifter. Tjenesteenhet barnevern Barnevernstjenesten har i sitt budsjett innarbeidet ressurser til arbeid med flyktningebarn tilsvarende 1,5 årsverk, samt midler knyttet til plasseringsutgifter/forebyggende tiltak. Det er ikke øremerkede ressurser som benyttes til formålet, men den totale rammen til drift av barnevernstjenesten er satt med dette utgangspunktet. Det vil naturligvis her som på mange andre områder innenfor barnevernstjenesten være varierende ressursbruk knyttet opp mot flyktninger. Det ytes øremerket tilskudd fra staten til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Pr. i dag har Steinkjer kommune ikke barn som utløser slikt tilskudd. Disse tilskuddene er kun rettet mot enslige mindreårige, men behovet for økte utgifter til barnevernet som følge av andre tiltak i målgruppen er også til stede. Det er dette behovet som er bakgrunnen for de midlene som allerede er lagt inn i barnevernstjenesten. Det foreslås ikke en økning av ressursene til barnevernstjenesten på dette tidspunkt, men dette er et område som må følges nøye i forhold til utvikling og ev nye plasseringer/tiltak innenfor målgruppen flyktninger. Tjenesteenhet NAV sosiale tjenester Innenfor NAV sosiale tjenester er det avsatt ressurser til økonomisk sosialhjelp flyktninger og arbeid med dette (jfr. kap. 3 ovenfor). Beløpet til dette formålet er økt betydelig de siste årene, og størrelsen på økonomisk sosialhjelp til denne målgruppen henger tett sammen med i hvor stor grad en lykkes med integrering, arbeid og skole for flyktningene. Med utgangspunkt i regnskapstallene pr. april 2016 er det ikke grunnlag for å øke disse ressursene, men dette er et bilde som kan snu raskt og må følges nøye. Det er en klar forventning om at foreslåtte ressursøkning innenfor flyktningetjenesten skal bidra til at disse utgiftene ikke økes, og kanskje på sikt reduseres med korrigering for svingninger i årlig mottak av flyktninger. Skoler og barnehager Det gis egne øremerkede tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I tillegg gis det øremerkede tilskudd til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

10 På tross av disse øremerkede midlene, har det vært behov for å bruke av integreringstilskuddet også innenfor skole og barnehage, jfr. kap. 3. Kommunen har tidligere hatt en organisering som er knyttet til at flyktninger og asylsøkere knyttes til definerte mottaksskoler i kommunen. Med det antallet barn som nå er i denne målgruppen, har en imidlertid sett nødvendigheten av og finne løsninger også utenfor disse mottaksskolene. Fortsatt er det imidlertid slik at de fleste flyktningebarn har sin skolegang ved mottaksskolene. Disse skolene ser et økende behov for ressurser knyttet til administrasjon/praktiske forhold knyttet til det å være mottaksskole. Dette er utgifter som ikke dekkes av det øremerkede tilskuddet. UDI har lyst ut anbud om etablering av asylmottak, og det er i Steinkjer tre aktører som har levert anbud inkl kommunen selv. Hvis det blir etablert ytterligere mottak i kommunen, vil dette ressursbehovet øke ytterligere både på mottaksskolene og øvrige skoler. Det foreslås ikke økte ressurser til dette formålet nå, men avventes til det er tatt avgjørelse om etablering av ytterligere asylmottak i kommunen. Det må da tas en samlet vurdering om bruk av ubenyttede integreringsmidler, samt vertskommunetilskudd asylmottak til en styrking av ressursene som her er omtalt. Bibliotek Flytninger og asylsøkere er en målgruppe som er flittige brukere av bibliotektjenestene. Dette gir et økende press på både bemanning og øvrige ressurser ved biblioteket. Det foreslås på dette tidspunktet ikke en økning av bemanningen ved biblioteket, men legges inn en årlig økning med kr til bøker etc. Budsjettering til flyktningeformål / uforutsette utgifter og inntektssvikt Det er flere av de kommunale tjenestene som har elementer av seg i driften som gjør at både inntekts- og utgiftsvurderinger i forbindelse med utarbeidelse av budsjett inneholder usikkerhetsmomenter. Dette gjelder også flyktningetjenesten. Ved budsjettering av integreringstilskudd og ikke minst introduksjonsstønad er det gjort kvalifiserte vurderinger i forhold til når mottak skjer i løpet av året, hvilke personer som kommer (familier, enslige etc.) og ikke minst alder. Dette er det imidlertid svært vanskelig og ha gode nok vurderinger av ettersom kommunen alene ikke rår over disse forholdene. Med utgangspunkt i dette er det ønskelig å beholde en form for reserve i første halvår av året slik at en er bedre rustet til og håndtere avvik. Det er imidlertid slik at denne usikkerheten kan slå ut andre vegen, ikke minst i forhold til sen plassering på året. Forslaget til økte budsjettrammer (inkl. bemanningsøkninger) for flyktningetjenesten gjør at tjenesten er dimensjonert til å håndtere mottak av flyktninger i årene framover av et større omfang enn det som er nivået i opprinnelig budsjett 2016 (opprinnelig budsjett 2016 mottak av 50 flyktninger, senere økt til 75 flyktninger i 2016 / 90 flyktninger i 2017). Mens utgiftene (f.eks. til bemanning) vil være tilnærmet uendret om mottaket av flyktninger i 2016 økes ut over opprinnelig ramme på 50 flyktninger (med unntak av variable kostnader som introduksjonsstønad og bosettingskostnader som varierer med antallet) vil de statlige overføringene til formålet øke ved økt mottak og bosetting. Dette er en faktor som har betydning når det skal avsettes økonomiske reserver innenfor budsjettområdet. I det utarbeidede forslaget til disponering av ubenyttede midler, er det fortsatt opprettholdt et ubenyttet beløp. En eventuell merinntekt begrunnet i økt mottak av antall flyktninger i 2016 vil bli avsatt og fordelt til berørte enheter etter dokumentert behov.

11 Kommunens utgifter og inntekter til mottak og bosetting av flyktninger må i større grad synliggjøres i kommende kommunale budsjetter gjennom egen oversikt. 6. Oppsummering Med utgangspunkt i vurderingene ovenfor kan følgende oppsummering gjøres rundt bruken av ubenyttede tilskuddsmidler til flyktningetjenester inkl. tilskudd enslige mindreårige: INNTEKTER: 2016 Helt år Budsjett udisponerte midler Tilskudd enslige mindreårige - ikke budsjettert SUM INNTEKTER UTGIFTER: Bemanningsøkning flyktningetjenesten inkl enhetsleder Bemanningsøkning migrasjonshelsetjeneste Base enslige mindreårige inkl engangsutgift, husleie, energi Prosjekt "sprek bosettingskommune" Bibliotek SUM UTGIFT RESERVE TIL SENERE FORDELING/UFORUTSATTE UTGIFTER