STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Møtet starter med orienteringer kl : Om KLP v/wenche Westby Impulser fra New-Zealand om skoleutvikling v/ Sølvi og Brit-Olli SAKER TIL BEHANDLING: Sak 56/09 FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Sak 57/09 BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Sak 58/09 REGULERINGSENDRING "SKEIBO" I TIDLIGERE GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M. Sak 59/09 REVIDERTE VEDTEKTER ARKIVSAMARBEIDET IKA OPPLANDENE Sak 60/09 OMSORG STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Sak 61/09 VERDIVURDERING AV KOMMUNENS KRAFTAKSJER Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører

2 Gausdal kommune 2 Ark.: M64 Arkivsaksnr.: 09/1017 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 90/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Saksbehandler: Rolf Solberg FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Vedlegg: Forslag til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal kommune, Oppland SAMMENDRAG: Det foreslås å fastsette forskrift om forbud mot å åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Formålet er å unngå forurensning og helseproblemer som slik brenning måtte føre til. SAKSOPPLYSNINGER: Gjennom etablering og utvikling av det interkommunale renovasjonsselskapet GLØR er det etablert ordninger for mottak av avfall av forskjellige typer og mengder. I tillegg til dette har andre foretak ordninger for mottak av produksjonsavfall eller returordninger for mottak av spesielt avfall. Totalt sett er ordninger for å bli kvitt avfall godt utbygd. Tidligere var det en god del brenning av avfall noe som det er blitt mindre og mindre av. Fra tid til annen forekommer en del brenning som fører med seg kraftig røykutviking og forurensning. For allergikere kan selv brenning i beskjedent omfang medføre store helseproblemer. Åpen brenning representerer også en fare for at brenningen kan komme ut av kontroll med de konsekvenser det kan få. Det foreslås derfor å fastsette forskrift i medhold av forurensningsloven med forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Slik forskrift er fastsatt i Lillehammer og Øyer kommuner. Hvis Gausdal kommune vedtar tilsvarende forskrift vil vi få like bestemmelser innenfor dette området i de tre nabokommunene. Selv om det i forskriften foreslås generelt forbud mot brenning som nevnt, foreslås noen unntak fra forbudet. Det gjelder bl. a.grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. Ranke- og flatebrenning i skogbruket, vårbrenning av halm i landbruket og brenning av tørt rydningsvirke er også unntatt med noen begrensninger. I følge brannlovgivningen er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september uten særskilt tillatelse. Side 2 av 28

3 Sak 56/09 VURDERING: Selv om åpen brenning ikke lenger har noe stort omfang i Gausdal vil det være nyttig å ha bestemmelser som regulerer dette. Forurensning og helseplager som følge av dette kan da unngås. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 82/09 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune datert legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet på servicetorget i Gausdal kulturhus NY SAKSUTREDNING: Det har ikke kommet bemerkninger til forslaget til forskrift ved utlegging til offentlig ettersyn. NY VURDERING: Administrasjonen fastholder sin tidligere vurdering og fastholder denne. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Forslag til forskrift datert om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune vedtas. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 90/09 den Behandling: Stig Melbø foreslo at vårbrenning av halm i landbruket ikke unntas fra forbudet og fremmet slik endring av pkt. 6 under 5: Brenning av tørt ryddingsvirke, (greiner m.m) fra beiter og innmark og kantsoner rundt jorder, når avstanden til annen bebyggelse, offentlig veg og friareal er større enn 200 m.. Side 3 av 28

4 Sak 56/09 Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Stig Melbøs forslag ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Innstilling: Forslag til forskrift datert om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune vedtas. Side 4 av 28

5 Gausdal kommune 5 Ark.: M10 Arkivsaksnr.: 09/1226 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 92/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan SAMMENDRAG: Norconsult har i samarbeid med Teknisk drift i Gausdal kommune utarbeidet sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) samt beredskapsplan for vannforsyningen i Gausdal. I del 1 ROS-analysen er det foreslått forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for at uheldige hendelser skal finne sted. I del 2 Beredskapsplanen er det foreslått rutiner for varsling, innkalling og mobilisering samt aksjonsplaner for 9 utvalgte uønskede hendelser. Generelt framstår den kommunale vannforsyning i Gausdal som moderat sårbar overfor uønskede hendelser. Årsaken er godt vedlikehold med alternative løsninger for de fleste funksjoner og vannkilder med relativt god naturlig beskyttelse. I planen er det forutsatt at beredskapen skal utvikles videre med opplæring og regelmessige øvelser. SAKSOPPLYSNINGER: Offentlige og private vannverk er pålagt å gjennomføre nødvendige beredskapstiltak herunder å utarbeide beredskapsplaner iht. gjeldene lover og forskrifter. De mest sentrale lover og forskrifter er: - Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 herunder: o Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 o Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av 4. desember Dette sammen med pålegg/krav fra Mattilsynet er bakgrunnen for utarbeidelse av beredskapsplanverk for kommunal vannforsyning. Utarbeidelse av beredskapsplan skal være basert på en forutgående Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS - analyse) Side 5 av 28

6 Sak 57/09 Beredskapsplan vannforsyning er underlagt Plan for kommunal kriseledelse og inngår i de kommunale fagplaner for beredskap. Planarbeidet omfatter kommunal vannforsyning med samtlige kommunale vannverk. Det er lagt til grunn at Forset vannverk og Skei vannverk vil være kommunens 2 hovedvannverk. I tillegg finnes det 4 mindre vannverk som forsyner mindre boligområder, skoler etc. To vannverk forutsettes opprettholdt for krisevannforsyning: Hovedvannverk Mindre vannverk Krisevannforsyning Forset vannverk forsyner områdene Forset og Segalstad bru til Bruvang Bødal vannverk forsyner om lag 9 boliger og grendehus Skei vannverk forsyner områdene Skei og Svingvoll til Bruvang Olstad vannverk forsyner om lag 15 boliger samt grendehus og kirke Øvre Svatsum vannverk forsyner 3 boliger samt skole og barnehage Bennmoen vannverk forsyner om lag 8-10 boliger Segalstad bru vannverk som krisevannforsyning for områdene Segalstad bru opp til Bruvang samt Forset Svingvoll vannverk som krisevannforsyning for området Svingvoll ned til Bruvang Det er lagt mest vekt på kommunens 2 hovedvannverk i forbindelse med beredskapsarbeidet. De 4 mindre vannverkene er behandlet mer generelt. Arbeidene er gjennomført i nært samarbeid mellom Gausdal kommune og Norconsult AS. Både driftspersonell og administrativt personell ved Teknisk drift har deltatt i arbeidet med utviklingen av beredskapsplanverk. Det har vært benyttet arbeidsmøter som arbeidsform med totalt 7 arbeidsmøter. I 2006 utga Mattilsynet veiledningen Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Veiledningen legger opp til en inndeling av planarbeidet i 4 deler: A. Forberedende arbeider og fareidentifikasjon B. Gjennomføring av Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (ROS) C. Beredskapsanalyse og utvikling av beredskapsplan D. Drift og videre utvikling av beredskapen Mattilsynets veiledning er lagt til grunn for arbeidene. I tillegg gjelder følgende styrende dokumenter: - System for internkontroll (IK-system) for kommunal vannforsyning - Hovedplan vann Resultatdokumenter Det er utarbeidet to resultatdokumenter: Del 1 ROS-analyse med del A og B i Mattilsynets veiledning Del 2 Beredskapsplan med del C og D i Mattilsynets veiledning Side 6 av 28

7 Sak 57/09 ROS-analysen omfatter alle elementer som inngår i de kommunale vannverkene og har som formål å definere virksomhetens risiko for tap av verdier knyttet til avbrudd i vannforsyningen, helse (forringet vannkvalitet) og omdømme/økonomi. Aktuelle hendelser er vurdert og plassert inn i et diagram bestemt av sannsynlighet og konsekvens, der det finnes tre soner som representerer akseptkriterier for tiltak: Grønn sone Gul sone Rød sone - Lav risiko, akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er normalt ikke nødvendig - Middels risiko, akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak bør vurderes - Høy risiko, uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Liten 2. Middels 3. Stor 4. Svært stor 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Svært lite sannsynlig ROS-analysen identifiserer behov for risikoreduserende tiltak og inngår som en del av grunnlaget for å utarbeide beredskapsplan for kommunal vannforsyning. Totalt 58 hendelser er vurdert. For 3 hendelser er risikoen vurdert å være høy. Dette gjelder: - Innsug av forurensninger på det kommunale ledningsnettet - Akutt vannmangel Skei vannverk - Vannforbruket overstiger vannverkets kapasitet Skei vannverk Uønskede hendelser er nærmere utredet og lagt til grunn for utarbeidelse av beredskapsplanen. I ROS-analysen er det foreslått følgende sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende). FOREBYGGENDE TILTAK Øke kapasiteten for vannkilden ved Skei vannverk Systematisk oppfølging mht. hygienisk sikkerhet for vannkvalitet i ledningsnettet med bl.a. nærmere kartlegging av risikoabonnenter og evt. gjennomføre tiltak mot tilbakestrømning Etablere innbruddsalarm ved stasjoner samt foreta gjennomgang og evt. sikring av sårbare punkter Gjennomføre vurdering av brannberedskap bl.a.: o Avklare strategi for brannslokking o Etablere nettmodell og foreta beregning av brannvannskapasitet Kontroll/oppfølging av eksist. installasjoner og anlegg i tilsigsområde for grunnvannskilden (gjelder Forset og de mindre vannverkene) Foreta nærmere gjennomgang/vurdering av membranfilteranlegg ved Skei vannverk mht. å redusere risiko teknisk svikt/uhell og opplegg for å kontrollere funksjon av hygieniske barrierer. Aktuelle tiltak kan f.eks. være installasjon av online måling av klorrest og ledningsevne på rentvannet. Installere UV-anlegg ved Skei vannverk Økt hyppighet av råvannsprøver ved Skei vannverk i sommerhalvåret. Foreta nærmere vurdering av løsning for krisevannforsyning for Skei vannverk Side 7 av 28

8 Sak 57/09 Beredskapsplan Beredskapsplanen er delt i ulike deler; en operativ del og en administrativ del samt vedlegg. Den operative delen: - angir rutiner for varsling, innkalling og mobilisering - inneholder aksjonsplaner for 9 utvalgte uønskede hendelser Antall mulige uønskede hendelser, eller kombinasjonen av uønskede hendelser, er betydelig. Det er derfor foretatt et utvalg av hendelser etter bestemte kriterier iht. Mattilsynets veiledning fra Dette er begrunnet med at dersom et vannverk er i stand til å håndtere et gitt antall hendelser, vil de også være i stand til å håndtere andre liknende hendelser. Den administrative delen: - angir forutsetninger - beskriver overordnede målsettinger - beskriver ansvar og roller - gir bakgrunnsinformasjon for beredskapspersonellet Vedleggene angir oversikt over personell og materiell, sjekklister og maler, oversikt over sårbare abonnenter og risikoabonnenter etc. Oppsummering Generelt fremstår kommunal vannforsyning i Gausdal kommune som moderat sårbar overfor uønskede hendelser. Årsaken er et godt vedlikehold med redundante (minst 2 alternative) løsninger for de fleste funksjoner, forsyningssystemenes begrensede størrelse, vannkilder med relativt god naturlig beskyttelse/ lite forurensningspotensial i influensområdet. Det er installert nødstrømsaggregat ved Forset vannverk slik at vannforsyningen kan opprettholdes dersom kraftforsyningen svikter. Store deler av forsyningsområdet i den sørlige delen av kommunen kan forsynes ved gravitasjon. Det er anskaffet beredskapsutstyr slik som mobile vanntanker, mobile nødstrømsaggregater, tankbil med pumpeutrustning etc. Det er likevel viktig å holde fokus på de tiltakene som er foreslått for å redusere risiko for uønskede hendelser. I beredskapsplanen er det også angitt behov for utvikling av beredskapen med opplæring og regelmessige øvelser. Opplæring og øvelser skal sikre at beredskapen vedlikeholdes og videreutvikles. I tillegg er det behov for rutinemessig gjennomgang og revisjon av plandokumentene. Disse forholdene er viktig for å sikre at beredskapsplanen blir implementert i organisasjonen. Opplæring Det vil bl.a. være behov for opplæring ved nye deltagere i beredskapsorganisasjonen. I tillegg er det behov for at eksist. personell gjør seg godt kjent med plandokumentene og beredskapsutstyr for å være best mulig forberedt ved en evt. beredskapshendelse. Øvelser Side 8 av 28

9 Sak 57/09 Øvelser omfatter både varslingsøvelser, skrivebordsøvelser og praktiske øvelser. Det er lagt opp til årlige varslingsøvelser i tillegg til skrivebordsøvelse og praktiske annen hver gang med 2 års mellomrom. Øvelser kan enten gjennomføres innenfor vannforsyningens beredskap eller i samarbeid med kommunal kriseledelse og/eller Fylkesmannen. Hver øvelse forutsettes etterfulgt av en kritisk gjennomgang for å avdekke eventuelle behov for forbedringer innen planverk, materiell, kompetanse og øvelsesopplegg. Gjennomgang og revisjon Det skal foretas en gjennomgang av beredskapsplanen hvert år ROS-analysen bør revideres hvert 4. år. Det forutsettes gjennomført en øvelse i løpet av høsten 2009 der opplæring i bruk av beredskapsplanen og trening av beredskapsorganisasjonen inngår. VURDERING: Foreliggende plandokumenter gir en omfattende og detaljert oversikt over hvilke hendelser som kan føre til problemer med vannforsyningen. I ROS-analysen er det fremmet forslag til forebyggende tiltak for å unngå at svikt i forsyningen skal forekomme. I beredskapsplanen er det utarbeidet aksjonsplaner for bl a svikt i strømforsyningen og ved forurensing av drikkevannet. De tiltak som er foreslått burde være til god hjelp hvis problemer med forsyningen skulle oppstå. En forutsetning for å få best mulig nytte av planene er at det blir avholdt øvelser som angitt i planene og at planene blir revidert som forutsatt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og beredskapsplan for vannforsyningen i Gausdal godkjennes. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 92/09 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 9 av 28

10 Gausdal kommune 10 Ark.: L Arkivsaksnr.: 06/188 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 103/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING "SKEIBO" I TIDLIGERE GODKJENT REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M. Vedlegg: 1. Reguleringsplankart 2. Situasjonsplankart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Planutvalget, saknr. 21/ Fylkesmannen i Oppland, Brev datert Klage over Gausdal kommunes vedtak av 22. februar 2008 i sak 21/08 mindre vesentlig endring av Skeibo i reguleringsplan for Bokstad seter m.m. Klager: Hille Melbye Arkitekter AS 3. Reguleringsbestemmelser NYTT SAMMENDRAG: Reguleringsendringen foreslås godkjent. SAMMENDRAG: Planutvalget godkjente mindre vesentlig reguleringsendring for Skeibo i saknr. 21/08. Vedtaket ble senere påklaget og opphevet av Fylkesmannen som konkluderte med at planendringen er vesentlig og må sluttbehandles av kommunestyret. Kommunen tar Fylkesmannens avgjørelse til etterretning og starter planbehandlingen på nytt. Forslag til reguleringsendring foreslås lagt ut til nytt offentlig ettersyn og oversendt berørte parter på ny høring. SAKSOPPLYSNINGER: I møte , saknr. 21/08, godkjente planutvalget mindre vesentlig reguleringsendring for Skeibo. Vedtaket ble senere påklaget av Hille Melbye Arkitekter AS, på vegne av familien Sundt. Det vises til vedlagte kopi av Fylkesmannens brev av , der han opphever planutvalgets vedtak. Fylkesmannen konkluderer med at planendringen er å anse som vesentlig endring av plan som må sluttbehandles av kommunestyret. Administrasjonen finner det mest hensiktsmessig at planbehandlingen startes på nytt. Planprosessen nytt varsel om oppstart av planarbeid Side 10 av 28

11 Sak 58/09 Varsling om oppstart av arbeidet med endring av reguleringsplanen ble første gang kunngjort i lokalavisen GD I og med at det har gått så lang tid siden planarbeidet ble varslet har kommunen den på nytt varslet oppstart av planendringen som Skeikampen Vekst AS har fremmet. Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken på nytt varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det innen fristen kommet inn 4 skriftlige merknader eller innspill til planprosessen som gjengis i det påfølgende: Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til oppstartvarselet. Hille Melbye Arkitekter AS, På vegne av familien Sundt som eier av gnr 174 bnr 4 vil vi fremme de samme synspunkter som i brev av Vi vil gjenta følgende momenter: 1. Endring av bebyggelsesplan for område B7 er ikke ønskelig. Hus C3 kommer svært nær grensen til 179/4 og vil være dominerende og til sjenanse så nær det gamle tunet. 2. Vi vil videre be om at høyder for bebyggelsen ikke endres i forhold til gjeldende reguleringsbestemmelser. Når forslaget til reguleringsendring blir lagt ut til offentlig ettersyn, ber vi om å få tilsendt de aktuelle dokumenter. Svein Vier Simensen, Oslo, kopi av merknader fremsatt i brev datert i forbindelse med bygging på B7. Det vises til nabovarsel datert og mottatt Innledningsvis kommenteres at det synes å være en noe uklar merking av de ulike Skeibo-feltene med bokstaver. Vi legger til grunn at det dreier seg om det øverste feltet mot golfbanen. Vedrørende inntegnede parkeringsplasser til hus C3 anmoder vi vennligst om at disse plassene legges til østsiden av huset dvs til nåværende innkjøringsvei til hytte som er merket S4 Privat veg. Grunnen til dette er at det krever vesentlig mindre naturinngrep og det blir kortere og enklere kjørevei fram til C3. Veien fram til vår hytte tilhører oss og tåler ikke mye belastning. Vi har tidligere forsøkt utbedring av veien uten hell fordi det er løs grunn. Den inntegnede løsning betyr jo vesentlig lengre kjøredistanse og krav til fremkommelig vei, også på vinter med mye snø fordi veien lett blåser igjen. De totale anleggs- og vedlikeholdskostnader med å legge veien på østsiden ansees å være vesentlig mindre og som sagt med mindre naturinngrep enn på vestsiden. Videre anføres at det er en del forekomst av tiur og orrfugl som hekker og spiller om våren i akkurat dette området/skogsbelte samt ryper, særlig fra mars og utover. Derfor bør også utbygging skje så skånsomt som mulig og med så lite trafikk som mulig på vestsiden av hus C3. Vi anmoder vennligst om at denne protest og anmodning tas til følge. Svein Vier Simensen, Oslo, e-post datert Det vises til mottatt brev av 12 mai vedr reguleringsendring "Skeibo". Hvis jeg har oppfattet saksgangen riktig så startet det med at Kommunestyret den 25. sept 2003 vedtok reguleringsplan for Bogstad seter. "Skeibo" er del av Bogstad seter og omfatter feltene B6, B8 og B7. Det ble så utarbeidet og vedtatt en "Situasjonsplan" for bebyggelse av disse 3 feltene. Siden er det oppført 5 bygninger på felt B6 og 4 bygninger på B8. Deretter er det foretatt endringer både i antall bygg som ønskes oppført i B6 og B7 i forhold til "Situasjonsplan". Det er videre ønsket endringer vedr. parkeringsplasser, adkomstveier, grøntsone mm. i strid med "Situasjonsplanen". Fylkesmannen mener endringene er av vesentlig art om ber om at ny behandling i Kommunestyret. Er det over riktig oppfattet? Side 11 av 28

12 Sak 58/09 Så sier dere i brevet fra kommunen at Skeikampen Vekst AS har igangsatt arbeid med endring av reguleringsplan for felt B6. Jeg har mottatt Nabovarsel undertegnet Knut Byfuglien datert ifm søknad om nybygg på B7. Jeg har anført kommentarer til dette i brev av med kopi til kommunen. Det jeg indirekte sier er at forslag til bl.a. parkeringsplasser er i strid med "Situasjonsplan". Det er jo forsåvidt det samme som Fylkeskommunen anfører nå i tillegg til andre forhold. Som direkte nabo til B7 er jeg selvfølgelig interessert i særlig dette feltet. Betyr Fylkeskommunens pålegg at bygninger og parkering på B7 må gjøres på nytt og at jeg senere vil motta nytt Nabovarsel etc? Når kan dette forventes? Beskrivelse av forslaget til planendring og forslag til reguleringsbestemmelser. Endringene i planen omfatter flytting av atkomst til B6 fra Peer Gynt-vegen til Veslesetervegen. Begge disse vegene er private og det forutsettes at det gis vegrett for å benytte Veslesetervegen. De private atkomstvegene inn i feltet er utvidet fra variabel bredde, fra 2,5 til 5 meter, til en fast bredde på 6 meter. Traseen for grøntareal og skiløype er videreført i reguleringsendringen. Grøntareal/skiløype er justert til 5 meter bredde langs ved og 4 meter bredde langs nabogrense. Traseen er gjort noe smalere enn i gjeldende plan mellom felt B7 og B8. Etter felt B7 og B8 er den i gjeldene plan regulert til fire meter, slik at det vil være uproblematisk å redusere bredden på hele strekningen slik det er gjort i forslaget til endringer. Det er heller ikke her hovedskiløypa går. I vedtatt reguleringsplan er parkeringsområdene regulert til fellesområder felles parkeringsplass. I forslaget til reguleringsendring er privat parkering tatt inn i hovedformålet, men det er stilt samme krav til parkeringskapasitet som i gjeldende plan, det vil si 1,5 parkeringsplasser per leilighet. Videre er det foreslått å bygge parkeringskjeller under to av byggene ned mot Veslesetervegen. Parkeringskjelleren vil kunne romme 30 til 40 biler og vil ligge under bakken, slik at kun innkjøringa vil være synlig. Reguleringsplanen viser plassering og antall bygg som kan oppføres i området. Gjeldende plan har 4 bygg i felt B7 og B8, og 7 bygg i felt B6. Plasseringen av byggene er foreslått tatt ut av reguleringsplankartet og innarbeidet i en situasjonsplan. Den viser at i felt B7 er det foreslått oppført 3 bygg med en litt endret plassering. Felt B8 er uendret, mens i felt B6 er det tatt inn to nye bygg. Endringen medfører derfor ett bygg i tillegg til de som er i gjeldende reguleringsplan. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til byggeområde for utleieleiligheter. Dette formålet videreføres i forslaget til reguleringsendring. Reguleringsformålet er derfor uendret. Det samme gjelder byggegrensene mot veg. De er ikke forandret og går fortsatt 15 meter fra senterlinje. Når det gjelder utnyttingsgraden er den tilsvarende bestemmelsene i gjeldende plan, TU = 40 %. I henhold til Miljøverndepartementets veileder T-1459 vil dette bli BRA = 40 %. Administrasjonen er positiv til de endringene som er foreslått i planforslaget. Det at bilene plasseres i parkeringskjeller gjør at området vil framstå som ryddigere og gir en bedre estetisk løsning. Side 12 av 28

13 Sak 58/09 Innkjøringen til feltet er trukket så langt fra krysset mellom Veslesetervegen og Peer Gynt vegen, at det vil gi et ryddig og oversiktlig trafikkbilde. Når det gjelder den planlagte gangog sykkelvegen langs Peer Gynt vegen, er det ikke tatt stilling til hvilken side av vegen den skal plasseres. I planforslaget er det satt av areal til gang- og sykkelveg, slik at man kan ta stilling til plasseringen på et senere tidspunkt. I forbindelse med endringen av gjeldene reguleringsplan, er det nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder punkt 6.03 For området B7, har forslagstiller ønsket mønehøyde på 6,5 meter, gesimshøyde på 4,0 meter og at det ikke tillates ramloft. I gjeldende bestemmelse er mønehøyden 6,0 meter, gesimshøyden er 3,5 meter og ramloft er tillatt med en mønehøyde på 6,5 meter. Det er ikke utformet noe endelig forslag til bestemmelse på dette punktet og begge alternativene er tatt inn i forslaget til reguleringsbestemmelser under. I punkt 6.04 er det foreslått en helt ny bestemmelse som åpner for en annen vindusutforming enn tidligere. Forslagene til endring i reguleringsbestemmelsene blir som følger: 6 B6, B7 og B8. Byggeområde for utleieleiligheter 6.01 Innenfor områdene B6, B7 og B8 skal det oppføres utleieleiligheter. Maks prosent bruksareal (% BRA) = 40 %. Garasje skal ikke overstige 75 m 2. Carport er ikke tillatt Det skal tilstrebes en variasjon i størrelsen på bygningene. Landskapsmessige og estetiske hensyn skal vektlegges. Plassering av bygg og parkeringsplasser er illustrert i situasjonsplan for områdene B6, B7 og B8. Situasjonsplanen skal følge reguleringsplanen som vedlegg, og danne grunnlag for behandling av byggesaker innenfor om området Bygninger skal ha saltak med takvinkel Takvinkel på 1:2 (26,5 0 ) anbefales. Bygninger innenfor området skal ha mest mulig samme takvinkel. Hovedmøneretning skal være parallelt med kotene på kartet. Der det ligger til rette for flere bygninger i gruppe kan enkelte av bygningene ha møneretning på tvers av terrenghelningen. Høyden på grunnmur må ikke overstige 80 cm over ferdig planert terreng. For området B6 og B8: Mønehøyden må ikke overstige 8,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, må ikke overstige 5,7 meter. Dersom det bygges en tredje etasje skal bruksarealet for tredjeetasje ikke overstige 20 % av bruksarealet av førsteetasjen. Mønehøyden for tredjeetasjen må ikke overstige 9,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Innenfor område B6 tillates garasje under bakkenivå med plass til inntil 36 biler. For område B7(tiltakshavers forslag): Mønehøyden må ikke overstige 6,5 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom Side 13 av 28

14 Sak 58/09 ytterveggens ytre flate og takflaten (utvendig taktro), må ikke overstige 4,0 meter. Ramloftløsninger tillates ikke. For område B7 (gjeldende bestemmelse): Mønehøyden må ikke overstige 6 meter, målt fra overkant grunnmur. Gesimshøyden, målt fra overkant grunnmur til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, må ikke overstige 350 cm. Ramloftløsninger kan tillates, men mønehøyden må ikke overstige 6,5 meter fra overkant grunnmur. Bruksareal på ramloft kan maksimalt utgjøre 35% av bruksarealet på byggets første plan. Ramloft kan ikke plasseres på enden av hyttas hoveddel Dersom store vindusflater skal benyttes, forutsettes bruk av arkitektoniske virkemidler for å dempe inntrykk av størrelse og refleksjon. Dette kan være i form av oppdeling, relieffvirkning, foranliggende konstruksjon eller takutstikk. 10 Fellesområde Felles avkjørsel FA1 er felles for alle eiendommene innen områdene B1 og B2. Felles avkjørsel FA2 er felles for alle eiendommene innen område B3, B4, B9 og L I området FA4 FA10 skal det opparbeides parkeringsplasser. Parkeringsplass FA 4 er felles for eiendommene innen område B1 og B2. Parkeringsplass FA 5 er felles for eiendommene innen område B3, B4 og B9. VURDERING: Administrasjonen viser til saksopplysningene ovenfor og vurderinger som ble gjort i forbindelse med tidligere behandling av saken, jfr. vedlegg 1, saknr. 21/08. Forslaget til reguleringsendring anbefales lagt ut til nytt offentlig ettersyn og sendt berørte instanser på ny høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsendring for Skeibo, i tidligere godkjent reguleringsplan for Bokstad Seter m.m. ut til nytt offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på ny høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 61/09 den Behandling: Side 14 av 28

15 Sak 58/09 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsendring for Skeibo, i tidligere godkjent reguleringsplan for Bokstad Seter m.m. ut til nytt offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på ny høring. OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til SAMT BEGRENSET HØRING MED FRIST Etter offentlig ettersyn og høring har det framkommet ønske fra Skeikampen Pluss om å bygge gang- og sykkelveg langs Peer-Gyntvegen fra krysset Veslesetervegen/Fylkesvegen og at denne blir tatt med i reguleringsplanen. Endringen begrunnes med at en da får en sammenheng med g/s-vegen langs Veslesetervegen uten å måtte krysse Peer-Gyntvegen i krysset Veslesetervegen/Fylkesvegen, noe en ser på som en mer trafikksikker løsning. Det legges da til rette for at gangtrafikken kan krysse Peer-Gyntvegen i plan lenger opp, en løsning Vegvesenet ikke hadde innvendinger mot på befaringen. Berørte grunneiere har gitt muntlig samtykke til at tiltaket gjennomføres. I og med at dette er en endring i forhold til det som tidligere ble sendt på høring, har justeringen ut på begrenset høring med frist Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til endringsforslaget: Merknad Fylkesmannen i Oppland Formålet med planarbeidet er å endre plassering av bebyggelse og innkjøring til felt B6, og innebærer endring av gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til planforslaget. Oppland fylkeskommune, fagenhet for regional utvikling, e-post journalført Fagenhetene regional utvikling og kulturvern viser til tidligere uttalelser den og har ingen flere merknader i saken. Regional utvikling påpekte i uttalelsen at det er plassering av bygninger og økning i møne- og gesimshøyde som var utslagsgivende for påklaging av vedtaket og ber kommunen så langt som mulig ta hensyn til disse forhold i den videre behandlingen. Administrativ vurdering av merknaden Administrasjonen har ingen kommentarer til merknaden. Det vises til tidligere vurderinger i sak 21/08. Side 15 av 28

16 Sak 58/09 Fagenhet for kulturvern skriver blant annet at området er befart og at det ikke ble påvist automatisk freda kulturminner. Eidsiva Nett AS, datert Viser til henvendelse av vedrørende reguleringsendring ved Skeibo. Det ligger en høyspentkabel langs veien som må hensyntas ved opprettelse av gang/sykkelvei. Ved oppstart av gravearbeid må det foretas en kabelpåvisning på forhånd. Peer Gynt vegen, e-post datert Peer Gynt vegen har ikke noen innvendig på den foreslåtte endringen, men vil opplyse at det er en stor stikkrenne som krysser PGV på dette stedet som det må tas hensyn til. I denne stikkrenna kommer det tidvis mye vann. Administrasjonen forutsetter at utbygger ivaretar hensyn som Eidsiva Nett påpeker. Før utbygging igangsettes forutsetter kommunen at Peer Gynt vegen kontaktes for nærmere avklaring av forholdet som påpekes. NY VURDERING: I planendringen inngår også innregulering av gang- og sykkelvegen langs Peer-Gyntvegen fra krysset Veslesetervegen/Fylkesvegen i tråd med innspill fra Skeikampen Pluss. Denne endringen er sendt på begrenset høring med frist for merknader Av hensyn til den videre framdriften i behandlingen fremmes saken nå. Hvis det skulle komme flere merknader med hensyn til gang- og sykkelvegen vil de ble framlagt på møte. Administrasjonen viser for øvrig til tidligere vurderinger som ble gjort i forbindelse med behandling av sak 21/08, og mener det ikke er grunnlag for å gjøre ytterligere endringer med hensyn til plassering av bygninger, økning i møne- og gesimshøyde. På dette grunnlag anbefales at foreliggende forslag til reguleringsendring og tilhørende endringer i planbestemmelsene blir godkjent. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr. 1 og 28-1 godkjennes foreliggende endringer i plan og bestemmelser for SKEIBO i tidligere godkjent reguleringsplan for Bokstad seter m.m slik som vist på vedlagte plankart. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 103/09 den Behandling: Jan Erik Kristiansen ble kjent habil til å behandle saken. Side 16 av 28

17 Sak 58/09 Administrasjonen fremmet forslag om at gang- og sykkelvegen langs Peer-Gyntvegen fra krysset Veslesetervegen/Fylkesvegen i tråd med innspill fra Skeikampen Pluss foreløpig tas ut av planen. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt med endring som foreslått av administrasjonen. Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr. 1 og 28-1 godkjennes foreliggende endringer i plan og bestemmelser for SKEIBO i tidligere godkjent reguleringsplan for Bokstad seter m.m slik som vist på vedlagte plankart. Gang- og sykkelvegen langs Peer-Gyntvegen fra krysset Veslesetervegen/Fylkesvegen som foreslått av Skeikampen Pluss tas foreløpig ut av planen. Side 17 av 28

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 063 Arkivsaksnr.: 06/603 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Resset REVIDERTE VEDTEKTER ARKIVSAMARBEIDET IKA OPPLANDENE Vedlegg: Forslag til nye vedtekter SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommune vedtar forslag til nye vedtekter for det interkommunale arkivsamarbeidet IKA Opplandene. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok at det mellom Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune ble etablert et interkommunalt arkivsamarbeid - IKA Opplandene - i medhold av kommunelovens 27. Kommunestyret vedtok også vedtektene ved etablering, på lik linje med alle medlemskommunene i samarbeidet. Etter innspill fra flere av kommunene har en arbeidsgruppe jobbet med revidering av gjeldende vedtekter. I brev datert ber Oppland fylkeskommune kommunene behandle forslaget til ny vedtekter innen IKA Opplandene ivaretar arkivfaglige oppgaver for flere kommuner i Oppland og Hedmark. Gausdal kommune har i flere år hatt avtale om kjøp av hylleplass og deponering av eldre arkiver med Oppland Fylkesarkiv. Hensikten har vært å sikre bevaring av arkiver i samsvar med arkivlovens bestemmelser. Den økonomiske andelen i IKA et tilsvarer leie av hylleplass og deponering, og dette er vedtektsfestet og er likt for alle medlemmene. Bakgrunnen for ønsket om revidering var signaler gitt fra enkelte kommuner i første fase av etableringen av samarbeidsorganet. Dette kom blant annet til uttrykk under enkelte kommunestyrers behandling av vedtektene høsten Først og fremst gjaldt dette uklarheter med hensyn til organisering, ansvars- og rollefordeling innad i samarbeidet, og mellom medlemskommunene og selskapets organer. Samarbeidsorganet IKA Opplandene har eget styre, hvor hver kommune er representert gjennom en regionsrepresentant. Lillehammer, Øyer og Gausdal har en felles representant oppnevnt av rådmennene i kommunene, etter delegasjon fra kommunestyret. I gjeldende vedtekter er ingen andre organ nevnt. Innspill til revidering av vedtektene ble fremmet av flere medlemskommuner under årsmøtet 4.mars Side 18 av 28

19 Sak 59/09 Årsmøtet vedtok å nedsette ei arbeidsgruppe bestående av: Reidar Åsgård, Engerdal kommune Morten Gausen, Gran kommune Sidsel Brath, Lillehammer kommune Anne Marit Mork, Nord-Fron kommune Svein Amblie, Oppland fylkeskommune Styret behandlet arbeidsgruppas forslag til vedtekter på styremøtet Vedtektsforslaget ble deretter sendt ut på høring til medlemskommunene med høringsfrist 28. september. Styret behandlet innkomne høringsuttalelser 4. oktober Samtlige kommuner som hadde avgitt høringsuttalelse sluttet seg til forslaget uten krav om endringer. Endringer av vedtekter er hjemlet i gjeldende vedtekters 4. Forslag til endringer Navn på medlemskommuner er fjernet fra vedtektene, da medlemmer til en hver tid er de som har inngått avtale med Oppland Fylkeskommune. De er medlemmer på samme vilkår som kommunene som vedtok medlemskap i forbindelse med etableringen. Selskapets organ i de nye vedtektene er; representantskapet bestående av alle medlemskommunene, og styret. Representantskapets og styrets sammensetning, mandat og oppgaver er utdypet i ny 5 og 6. Kommuneloven stiller krav om at det enkelte kommunestyre må vedta forslaget til nye vedtekter uten å foreta endringer, for at disse skal være gyldig. VURDERING: En endring av vedtektene slik de framkommer i forslaget til reviderte vedtekter, bidrar til å rydde opp i organisatoriske og ansvarsmessige forhold. Særlig gjelder det at medlemskommunene har et overordnet organ gjennom representantskapet, som også innehar den generelle styringskompetansen. Representantskapet skal behandle regnskap, budsjett og økonomiplan, noe som styrker medlemskommunenes innvirkning på kort- og langsiktige planer og økonomiske konsekvenser av dette. I henhold til kommuneloven må alle medlemskommuner vedta likelydende vedtekter, for at disse skal gjelde. Det er ikke anledning til å gjøre endringer i foreliggende forslag. Rådmannen er av den oppfatning at deltagelse i et interkommunalt arkivsamarbeid er hensiktsmessig både faglig og økonomiske, og anbefaler kommunestyret å gi sin tilslunting til reviderte vedtekter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Det framlagte forslag til reviderte vedtekter for arkivsamarbeidet IKA Opplandene vedtas. Side 19 av 28

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 144 Arkivsaksnr.: 09/345 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/09 Komite /09 Komite /09 Komite /09 Komite /09 Kommunestyret Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene til planen 3. Komiteens behandling av høringsuttalelsene SAMMENDRAG Omsorg 2020 som legges fram av Komité 1, er en overordnet plan som legger strategiene for omsorgstjenesten for de neste 10 til 20 årene. Den beskriver hvilke valg kommunen må ta for å løse de fem store utfordringene: 1) Nye brukergrupper: med Yngrebølgen og endret sykdomsbilde. 2) Medisinsk oppfølging: ved tidlig utskrivning fra sykehus og nytt og mer sammensatt sykdomsbilde. 3) Aldring og demens: som er en utfordring allerede, men som vil bli en enda større utfordring når Eldrebølgen kommer. 4) Knapphet på omsorgsytere: som vil bli et økende problem pga. befolkningsutviklingen. 5) Aktiv omsorg: som betyr at brukerne av omsorgstjenestene vil kreve helt andre og mer omfattende tjenester i framtiden. Omsorg 2020 foreslår få konkrete tiltak, men legge rammene for handlingsplaner som skal utarbeides på grunnlag av den strategiske planen. SAKSOPPLYSNINGER Om arbeidet med planen Arbeidet startet opp i 2008 ved at Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) gjorde en analyse av kommunens omsorgstjenester. ROs statusrapport ga et tallgrunnlag som kunne brukes til å sammenlikne Gausdal med andre kommuner. RO gjennomførte intervjuer av ledere, tillitsvalgte, lege, representanter for Råd for funksjonshemmede, Eldrerådet, Demensforeningen og brukerrepresentant. Rådgiveren fra RO var prosessleder på et fellesmøte hvor både kommunestyret og alle ansatte var inviterte. Komiteens leder og saksordfører har sammen med administrasjonens prosjektleder gjennomført informasjonsmøter på Forsettunet og Follebutunet. Prosjektlederen har gjennomført møter mellom forskjellige fagfolk innenfor omsorgstjenesten og med legene i kommunen. Komiteen har hatt møter med ledere/fagpersonell og har vært på befaring i egen kommune. Komiteen har sammen med ledere og tillitsvalgte vært på ekskursjon og studert omsorgsboliger i en kommune som har satset på dette og fått innføring i tjenesteproduksjonen Side 20 av 28

21 Sak 60/09 der. Saksordfører deltok på Demensdagene 2008 og både leder og saksordfører deltok på Helsekonferansen 2009 hvor man fikk førstehånds innføring i Samhandlingsreformen. Det er arrangert folkemøte med nærmere 80 frammøtte som fikk anledning til å komme med synspunkter på planutkastet. Planen var på høring i fire uker med frist 9. oktober. Det kom inn ni uttalelser fra sju personer/grupper/institusjoner. Saksordfører og prosjektleder har hatt møter med ledere og tillitsvalgte for å få nye faglige vurderinger av planutkastet. Komiteen behandlet høringsuttalelsene og innspillene fra fagfolkene på møtet den 5. november i år. Om planen Omsorg 2020 er en strategisk plan. Det er en rammeplan som angir retning. Planen skal være et verktøy for utvikling av omsorgssektoren i kommunen ved å legge føringene for utviklingen av tjenestene de neste årene. Det har ikke vært komiteens ambisjon å legge fram en liste med tiltak. Derimot skal det med denne planen som grunnlag, utarbeides handlingsplaner som beskriver konkrete mål og tiltak og økonomiske konsekvenser. De konkrete planene legges inn i kommende handlingsprogram og vedtas av kommunestyret. Formålet med planen er å sikre trygghet for innbyggerne ved at alle tiltaksplanene innenfor omsorgssektoren er basert på langsiktig tenkning og innrettet mot å nå felles mål. Utfordringene BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN OG KNAPPHETEN PÅ OMSORGSYTERE: Befolkningsutviklingen er slik at de store etterkrigskullene vil få behov for omsorgstjenester i samme periode som de små fødselskullene fra 70-tallet og framover skal yte tjenestene. Om 20 år vil det være så mange eldre og så få i yrkesaktiv alder, at det stilles spørsmål ved om utviklingen vil være bærekraftig. Dette blir altså både et økonomisk problem og et bemanningsproblem. Komiteen vil legge følgende strategier til grunn for å møte utfordringene: Kompetanseheving: Det lages strategiske rekrutterings- og kompetanseplaner som tar høyde for utviklingen i mange år framover. Kvalitetsutvikling, forskning og fagutvikling: Omsorgstjenesten bør delta i forskningsprosjekter som gir ny innsikt og bidrar til bedre tjenesteyting. Det må etableres faste rutiner for systematisk internkontroll og kvalitetsutvikling. Planlegging og organisering: Nivået på kommunens pleie- og omsorgstjenester må klargjøres og fastsettes gjennom politiske vedtak slik at innbyggernes forventninger kan stå i et realistisk forhold til hva kommunen faktisk kan yte. Det må også tydeliggjøres hvor grensene for kommunens ansvar går og hva kommunen forventer fortsatt skal være enkeltinnbyggernes og lokalsamfunnets ansvar. Internt i kommunen må det etableres en felles faglig basis for forståelsen av hva som er det riktige nivået på tjenesteytingen. Administrasjonen har startet et arbeid med å profesjonalisere tjenestetildelingen. Lederfunksjonene må tydeliggjøres og oppgavene ryddes slik at lederne kan bruke tid på å utøve lederskap. Ledergruppen gis veiledning i å kunne ta tak i de viktigste Side 21 av 28

22 Sak 60/09 lederoppgavene for å bygge positive tjenestekulturer. Dette er viktig med tanke på de omstillingene vi står overfor både på kort og lang sikt. ALDRING OG DEMENS: En aldrende befolkning vil gi flere personer med demenslidelser. Mer enn 80 % av pasientene i sykehjemmene har en demenslidelse. Vi har alt for få tilrettelagte plasser i kommunen, så dette bør ha høy prioritet. Det må etableres tilrettelagte plasser både i sykehjem og i omsorgsboliger. For å gi best mulig tjenester legges det opp til differensiering og funksjonsinndeling. Kommunen har allerede i dag god kompetanse på demenssykdommer, men den kan utvikles videre. Gjennom en funksjonsfordeling mellom de to sykehjemmene får vi utnyttet kompetansen bedre og utført tjenestene på et høyere faglig nivå. Komiteen vil legge følgende strategier til grunn for å møte utfordringene: Kapasitetsvekst: Ved å tilby heldøgns omsorg i omsorgsboliger øker den totale kapasiteten på plasser med heldøgns omsorg. Komiteen går inn for å starte et arbeid med å vurdere om omsorgsboliger bygd som bofellesskap kan tilrettelegges for personer med demens. Demensplanen: Demensplanen fra 2007 viser hvordan plasser for personer med demens bør legges til rette. Prinsippet Smått er godt betyr at personer med demens bør bo i mindre enheter med fast personale. Kompetansesenter: Forsettunet skal utvikles til et kompetansesenter for demenssykdommer. Deler av Forsettunet må bygges om fysisk for å skape en best mulig tilrettelagt boform for personer med demens. Tjenestetildeling: Ved inntak i sykehjem og tildeling av boliger må de langsiktige strategiene vektlegges. Kommunale tjenester er en knapphetsressurs, så en må vektlegge anbefalingen i Stortingsmelding 25 som sier at det offentlige først og fremst skal sikre botilbud for personer som har behov for omfattende omsorgstjenester/døgntjeneste. NYE BRUKERGRUPPER OG ENDRET SYKDOMSBILDE Helse- og omsorgstjenestene har de siste årene hatt en betydelig økning av yngre brukere under 67 år. Dette er personer med ulike kroppslige lidelser, psykiske lidelser, utviklingshemming og rusproblemer. Det er også snakk om barn og ungdom med forskjellige former for atferdsvansker. Komiteen vil legge følgende strategier til grunn for å møte disse utfordringene: Det bør skje en kapasitetsvekst med tilpasning av boliger. Det må skje en kompetanseheving med spesialisering innenfor de nye fagområdene. En må vektlegge tverrfaglig samarbeide og samordning av ressursene. Side 22 av 28

23 Sak 60/09 MEDISINSK OPPFØLGING: Spesialisthelsetjenesten behandler pasienter med flere og mer sammensatte diagnoser enn før, og de skrives ut fra sykehusene tidligere i behandlingsforløpet. Dermed veltes en større del av behandlingen over på kommunene, noe som krever både økt kapasitet og kompetanse. Komiteen vil legge følgende strategier til grunn for å møte disse utfordringene: Forebygging: Kommunen må satse mer på forebyggende helsearbeid. Folkehelseplanen legger opp til å møte utsatte grupper som er sårbare for livsstilssykdommer og gi dem et tilbud om oppfølging og hjelp. Spesialisering: Follebutunet skal utvikles til et kompetansesenter for medisinsk oppfølging, palliativ behandling og rehabilitering. Samhandling: Medisinsk og tverrfaglig oppfølging internt i kommunen. Intermediærfunksjoner. Enten som intermediærsenger i sykehuset, i et sykehjem i regionen eller som et utvidet samarbeid i form av er distriktsmedisinsk senter. På denne måten kan de ressurs- og kompetansekrevende funksjonene samles ett sted i regionen. - Intermediærfunksjoner trenger ikke være senger, men fagteam som betjener hele regionen. Som eksempel kan demensteamet i Gausdal være en slik regional ressurs. Kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. AKTIV OMSORG Både yngre og eldre brukere krever å ta del i samfunnslivet. For omsorgstjenesten betyr det at det blir viktig å samarbeide på tvers av profesjoner. Kanskje må helt andre fagfolk inn i omsorgstjenesten. For brukeren betyr det at utviklingen med flere brukere og færre omsorgsytere vil kreve at den enkelte i større grad tar ansvar for egen helse og livssituasjon. På den bakgrunnen er ansvarliggjøring og mestring to av grunnpilarene for omsorgstjenesten i framtida. Komiteen vil legge følgende strategier til grunn for å møte disse utfordringene: Utvikle arbeidsformer som motiverer for økt partnerskap mellom omsorgstjenesten og pårørende og frivillige ressurser rundt brukeren. Ansvarliggjøring gjennom brukermedvirkning. Samarbeid på tvers av profesjoner. VURDERING Omsorgsplanen er svært omfattende. Den omhandler tjenester som legger beslag på ca. 40 % av kommunens budsjett og består av nesten halvparten av alle ansatte. Den strategiske omsorgsplanen har hovedfokus på å skape trygghet for innbyggerne i kommunen ved at endringene i tjenesten tilpasses endringene i samfunnet. Hensikten med planen er ikke å spare penger, men den må likevel ha fokus på effektiv drift for å sikre best mulig omsorg for pengene. Side 23 av 28

24 Sak 60/09 Kommunen står overfor store økonomiske utfordringer. Driftsnivået må reduseres med flere millioner de nærmeste årene. Sett i forhold til en slik dyster beskrivelse kan en stille spørsmål ved om det har noen hensikt å planlegge endringer i tjenesteytingen all den tid det ikke er økonomi til å gjennomføre dem. Men det er komiteens vurdering at mye kan gjøres uten å bruke mer ressurser. Eksempelvis er tiltak for å styrke samordningen mellom tjenestene like mye snakk om bevissthet og holdninger som bruk av ressurser. En god samordning vil effektivisere tjenesten og spare ressurser. Til tross for en vanskelig økonomi ser vi for oss at vi kan komme i gang med deler av planen gjennom mindre investeringer. Gjør vi ikke noe, vil ingen ting bli forandret. Ved å investere i moderate ombygginger vil vi kunne spare penger på sikt. Omlegging av tjenestene vil koste noe mer i en overgangsperiode, men gi mer effektiv drift etter hvert ( pukkeleffekten ). Komiteen foreslår å starte utredning av hvordan Forsettunet kan utvikles til et kompetansesenter innenfor demens. Dette støtter opp omkring hovedføringene i planen og har betydning for mange brukere. Det er også i tråd med anbefalingene i Demensplanen og fører den et steg videre. Komité 1 foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar omsorgsplanen med de fem hovedstrategiene som er beskrevet i planen. 2. For å støtte opp om hovedstrategiene i planen ber kommunestyret om å få utredet hvordan Forsettunet kan utvikles til et kompetansesenter innenfor demens. 3. For å støtte opp om hovedstrategiene i planen ber kommunestyret om å få utredet heldøgns omsorg i omsorgsboligene som er tilrettelagt som bofellesskap ved Forsettunet. Side 24 av 28