Notat fra arbeidsgruppa for økologisk kompensasjon i fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret-Hønefoss

Transkript

1 Statens vegvesen Notat fra arbeidsgruppa for økologisk kompensasjon i fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret-Hønefoss Grunnlagsdokument før felt-sesong 2016 Dato: Sammendrag Det felles utbyggingsprosjektet Ringeriksbanen-E16, kalt Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret-Hønefoss, vil påvirke svært viktige naturverdier. Storelva med tilhørende kroksjøer og våtmarksnatur er et viktig område med den sterkt trua naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp. Deler av dette området er vernet og har Ramsar-status, eller er foreslått vernet. Det er også store verdier knyttet til kalknatur i området. Fellesprosjektet vil påvirke naturverdier der det vil være aktuelt å kreve fysisk kompensasjon (økologisk kompensasjon) for gjenværende negative konsekvenser etter at prosjekttilpasninger, avbøtende tiltak og restaurering av anleggsområder er gjennomført. Arbeidet med konsekvensutredning og reguleringsplan starter opp i andre halvdel av 2016 og er planlagt ferdigstilt våren Krav om økologisk kompensasjon forventes som en del av denne prosessen. På grunn av en stram tidsplan for fellesprosjektet er det ønskelig med kartlegging av potensielle kompensasjonsarealer allerede sommeren 2016 slik at kunnskap fra denne kartleggingen blir tilgjengelig for arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning på et tidligere tidspunkt. Arbeidet med kartlegging av økologisk kompensasjonsareal er dermed startet opp før arbeidet med reguleringsplan. For å identifisere og prioritere potensielle kartleggingsareal for felt-sesongen 2016 er det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud, Miljødirektoratet, Ringerike og Hole kommuner og konsulenter. I fraværet av retningslinjer for økologisk kompensasjon i Norge, og inntil det fattes et konkret vedtak om kompensasjon for fellesprosjektet, har arbeidsgruppa definert en rekke forutsetninger for å identifisere et gjennomførbart omfang av kartlegging sommeren Disse forutsetningene er ikke ment å legge føringer for framtidige vedtak, og arbeidsgruppa understreker også at det er knyttet betydelige usikkerheter til forutsetningene. Framtidig konsekvensutredning, reguleringsplan og etterfølgende vedtak vil avklare konsekvensgrad, hvor store arealer som påvirkes og hva det skal kompenseres for.

2 2 For å identifisere og prioritere kartleggingsareal har arbeidsgruppa lagt til grunn at følgende områder vurderes kompensert der disse går tapt eller i stor grad påvirkes negativt: Eksisterende verneområder (Synneren naturreservat). Foreslåtte verneområder (langs Storelva som del av verneplan for Tyrifjorden). Utvalgte naturtyper (UN) og prioriterte arter (PA). Kalkskog og åpen kalkmark som har særlig store naturverdier med en rekke arter kun knyttet til Oslo-feltets kambro-silur berggrunn Naturtypelokaliteter med verdi A og B som antas å bli vurdert til store og/eller meget store negative konsekvenser. Landskapsøkologiske effekter knyttet til verneområder, foreslåtte verneområder og naturtypelokaliteter. Midlertidige tap knyttet til verneområder, foreslåtte verneområder og naturtypelokaliteter. Dette er et bredere utvalg av naturverdier enn det finnes eksplisitte lovhjemler for å kreve kompensasjon for i dag. I dag kan man ved lovhjemmel kreve kompensasjon for eksisterende verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Basert på dagens utbyggingsplaner og kunnskap er det mindre enn ti dekar av slike områder som beslaglegges. I brev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) 8. mars 2016 (ref. 13/4640) antydes sprikende krav til kompensasjon, men potensielt et omfang som er enda bredere enn det som arbeidsgruppa har lagt til grunn. I brevet viser KLD blant annet til kompensasjon for områder med liten negativ konsekvens eller mer negativ konsekvens samt potensielt et ti ganger så stort kompensasjonsareal som beslaglagt areal. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at det i dag ikke foreligger en konsekvensutredning, det er usikkerheter vedrørende tiltakets arealbeslag, avbøtende tiltak og det er begrensede ressurser til kartlegging i Arbeidsgruppa har lagt til grunn at det bør kartlegges et areal 3-5 ganger større enn arealet som antas beslaglagt for naturverdiene listet opp over (eksisterende og foreslåtte verneområder, utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kalkskog/åpen kalkmark, naturtypelokaliteter med stor og meget stor negativ konsekvens). På denne bakgrunnen har arbeidsgruppa identifisert 27 områder med et samlet areal på ca dekar i nærområdet til Storelva som vil bli kartlagt sommeren Potensielle kompensasjonstiltak på de ulike arealene vil bli vurdert senere i prosessen. Det understrekes at et eventuelt bruk av jordbruksmark til økologisk kompensasjon ikke nødvendigvis betyr at arealene tas ut av landbruksdrift, men at produksjonen legges om til driftsformer som er mer i tråd med formålet med kompensasjonen for eksempel omlegging fra kornproduksjon til husdyrbeite. På flomutsatt mark vil det kunne være aktuelt å bygge ny våtmark. Arbeidsgruppa understreker at dette er et levende dokument som vil bli oppdatert etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig.

3 3 Innhold 1 Bakgrunn Beskrivelse av oppdraget Hva bør det kompenseres for? Lovhjemler Naturverdier Størrelse Beliggenhet Midlertidige konsekvenser Hovedmål for kompensasjonsarbeidet Metode Kilder og datagrunnlag Definisjon og avgrensning for beslaglagt areal Arealbeslag, GIS-øvelse Resultater før siling Delstrekning 1 Skaret Høgkastet Delstrekning 2 og 3 Høgkastet Bymoen (Over Kroksund) Delstrekning 4 og 5 Bymoen - Styggedalen Rødlista og prioriterte arter Oppsummering Siling av potensielle kartleggingsareal Metode og kriterier for siling Siling basert på verdisetting (C-verdier) Delstrekning Skaret Høgkastet Delstrekning Bymoen Styggedalen: Helgelandsmoen-alternativet Landskapsøkologiske vurderinger Oppsummering av prioritering og siling Kartlegging av potensielle kompensasjonsareal Mangelanalyse Kilder... 42

4 4 1 Bakgrunn Det felles utbyggingsprosjektet Ringeriksbanen-E16, kalt Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret-Hønefoss, vil påvirke svært viktige naturverdier, inkludert naturverdier der det vil være aktuelt å kreve fysisk kompensasjon (økologisk kompensasjon) for gjenværende negative konsekvenser etter at prosjekttilpasninger, avbøtende tiltak og restaurering av anleggsområder er gjennomført. Arbeidet med konsekvensutredning og reguleringsplan starter opp i andre halvdel av 2016 og er planlagt ferdigstilt våren Krav om økologisk kompensasjon ventes først etter dette. På grunn av en stram tidsplan for fellesprosjektet er det ønskelig med kartlegging av potensielle kompensasjonsarealer allerede sommeren 2016, slik at kunnskap fra denne kartleggingen blir tilgjengelig for arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning på et tidligere tidspunkt. Dersom kartlegging av slike arealer først gjennomføres sommeren 2017 kan det bli vanskelig å integrere informasjonen i konsekvensutredningen og reguleringsplanarbeidet tidlig nok. Notatet er utarbeidet av Rune Solvang (Asplan Viak) i nært samarbeid med arbeidsgruppa. Espen Rise Gregersen (Statens vegvesen) har utført alle beregninger av arealbeslag. Notatet vil være et grunnlagsdokument for videre arbeid med økologisk kompensasjon, men er i første omgang utarbeidet i forbindelse med kartlegging av potensielle kompensasjonsarealer sommeren Notatet har vært framlagt og diskutert i arbeidsgruppa våren I arbeidsgruppa sitter Rune Solvang og Oddmund Wold, Asplan Viak, Svein Erik Hårklau, NRM Services, Frode Nordang Bye og Tore Bjørkøyli, Statens Vegvesen, Eldfrid Engen, Fylkesmannen i Buskerud, Kjell Tore Hansen, Miljødirektoratet og Eiliv Kornkveen og Lisa Grenlund Helgesson, landbrukskontoret for Ringerike og Hole kommuner. Statens vegvesen har ledet arbeidet på oppdrag fra Jernbaneverket. 2 Beskrivelse av oppdraget Notatet gir en bakgrunn for arbeidet med økologisk kompensasjon så langt og presenterer beregnet arealbeslag av naturverdier for fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret- Hønefoss. Arealberegningene er utført for Helgelandsmolinja. Busundlinja er tatt ut av arealberegningene etter at Samferdselsdepartementet i brev av har besluttet at Helgelandsmolinja skal legges til grunn for videre planlegging. Det understrekes at beregnede arealbeslag er foreløpige og har som formål å bistå i identifisering og prioritering av potensielle kompensasjonsarealer som skal kartlegges sommeren Det er ennå ikke gjennomført konsekvensutredning (KU) av tiltaket på reguleringsplan, og det er ikke fattet noe vedtak om eventuell kompensasjon og hvilke verdier og arealer kompensasjon skal omfatte. Framtidige vedtak vedrørende KU og reguleringsplan vil avgjøre dette. For å identifisere og prioritere potensielle kartleggingsareal for økologisk kompensasjon har arbeidsgruppa definert en rekke forutsetninger vedrørende hva det potensielt bør kompenseres for og hvor mye. Det understrekes at forutsetningene ikke er ment å legge føringer for framtidige vedtak. Forutsetningene har vært nødvendige hjelpemidler for å

5 5 definere et gjennomførbart feltarbeid i 2016 som på samme tid prioriterer viktige naturområder. 3 Hva bør det kompenseres for og hvor mye? I Norge finnes det ingen etablerte retningslinjer for hvilket naturmangfold det kan eller bør kreves fysisk kompensasjon for. Derfor har arbeidsgruppa i stor grad tatt utgangspunkt i egne vurderinger og forutsetninger for å identifisere potensielle kartleggingsareal, men basert på erfaringer i Norge og erfaringer internasjonalt. Arbeidet er gjennomført blant annet på bakgrunn av anbefalinger fra en tidligere departements- og direktoratsgruppe om fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging (Samferdselsdepartementet, 2013), 1 og en eksisterende direktoratsgruppe som vurderer pilotprosjekter innen økologisk kompensasjon 2. Samferdselsdepartementets rapport fra 2013 har vært ute på høring, men det er ikke gjort politiske vedtak i forhold til rapportens innhold eller videre oppfølging som for eksempel veiledningsmateriale. Den eksisterende direktoratsgruppa jobber med erfaringsinnhenting fra pilotprosjekter. Se for øvrig detaljer om ulike krav til kompensasjon i notatet «hvilken natur skal det kompenseres for» (Hårklau 2016). For å definere forutsetningene (de potensielle kravene) for identifisering av kartleggingsareal har arbeidsgruppa vurdert aktuelle lovhjemler, naturverdier på berørte areal, størrelse på areal, beliggenhet og midlertidige konsekvenser. Vurderinger av disse fem forholdene beskrives under. Arbeidsgruppa understreker at vurderingene er gjennomført som grunnlag for å identifisere og prioritere kartleggingsareal, og for å kartlegge et areal som antas å være stort nok til å gi valgmuligheter og fleksibilitet. Dette er ikke ment å legge føringer for framtidige vedtak i forbindelse med reguleringsplan og konsekvensutredning. 3.1 Lovhjemler Arbeidsgruppa har ikke gjort noen selvstendige vurderinger av hjemmelsgrunnlaget for økologisk kompensasjon, men har lagt til grunn at naturmangfoldloven kan hjemle krav om kompensasjon for verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter (jfr. Samferdselsdepartementet, 2013). Gruppa har ikke konkret vurdert hva det eventuelt kan stilles krav om ut fra annet regelverk og alminnelig vilkårslære i denne typen saker (se også notat fra Hansen og Foss Digre, Miljødirektoratet. 27. april 2016). 1 «Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging. Rapport frå en arbeidsgruppe.» Avgitt til Samferdselsdepartementet 3. juli Tilgjengelig på: 2 På nyåret 2015 ble det etablert en arbeidsgruppe på direktoratsnivå for å jobbe videre med kompensasjon gjennom pilotprosjekter. Inntil videre fokuserer arbeidet på naturområder og ikke landbruksområder (SVV gjennomfører en pilot på kompensasjon av dyrket mark E18 Retvedt-Vinterbro)). Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Avinor og Miljødirektoratet deltar i arbeidsgruppa. Det ble avholdt møter i februar og desember 2015.

6 6 Arbeidsgruppa har videre valgt å likestille foreslåtte verneområder med etablerte verneområder. Foreslåtte verneområder antas vernet i nullalternativet, det vil si, antas vernet i framtiden uavhengig av prosjektet. På denne bakgrunn legger arbeidsgruppa til grunn at følgende areal bør vurderes for økologisk kompensasjon dersom de går tapt eller blir vesentlig påvirket av en utbygging: Eksisterende og foreslåtte verneområder; jfr hjemmel i naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper (UN) og prioriterte arter (PA); jfr hjemler i naturmangfoldloven 3.2 Naturverdier Eksisterende og foreslåtte verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter representerer svært viktige naturverdier, men likevel begrensede areal selv for utbyggingsalternativet med Helgelandsmolinja. Særlig i deltaet til Storelva og på kalknatur er det viktige naturverdier som ikke blir fanget opp av verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Arbeidsgruppa har derfor valgt å vurdere andre særlig viktige naturverdier, blant annet med tanke på at deltaet representerer en sterkt trua naturtype (kroksjøer, meandere og flomløp). Naturtyper som kalkbarskog, kalkedelløvskog og åpen kalkmark er vurdert som særlig verdifulle på bakgrunn av de store naturverdiene som finnes innenfor arealer på Oslo-feltets kambro-silur-grunn. Kalkområdene i Oslo-feltet har til dels internasjonale verdier, og inneholder mange arter som ikke opptrer utenfor Oslo-feltets kalkholdige berggrunn. Naturtypelokaliteter med antatt store negative og meget store negative konsekvenser 3 (for lokaliteter med verdi A og B 4 ) er også inkludert i vurderingene. Vurderingen av konsekvensgrad («stor negativ konsekvens» og «meget stor negativ konsekvens») stammer fra en grov foreløpig konsekvensvurdering som er gjennomført av konsulentene i arbeidsgruppa med formål å prioritere areal med de antatt største konsekvenser. Lokaliteter med antatt «middels negativ konsekvens», «liten negativ konsekvens» og «ubetydelig konsekvens» er silt ut og ikke vurdert når arbeidsgruppa prioriterte kartleggingsareal. I brevet fra Klima- og miljødepartementet (KLD) 8. mars 2016 (ref. 13/4640) vises det til sprikende krav for kompensasjon, men potensielt et omfang som er enda bredere enn det som arbeidsgruppa har lagt til grunn. I brevet viser KLD blant annet til kompensasjon for områder med liten negativ konsekvens eller mer negativ konsekvens. Å anvende et slikt kriterium synes ikke hensiktsmessig da det vil få et stort, uhåndterlig omfang. 3 Tiltakets konsekvenser for naturtypelokaliteter er og vil bli vurdert på bakgrunn av områdenes verdi for naturmangfold etter DN-håndbok 13 (Miljødirektoratet 2014) og graden av påvirkning etter metodene i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2015). 4 Naturtypelokaliteter inkluderer truede naturtyper som står på Norsk rødliste for naturtyper

7 7 For å kunne imøtekomme kravene til KLD i størst mulig grad har arbeidsgruppa lagt til grunn at følgende areal bør vurderes for kartleggingsareal for økologisk kompensasjon i dette prosjektet: Naturtypene kalkbarskog, kalkedelløvskog og åpen grunnlent kalkmark Naturtypelokaliteter med verdi A og B og antatt stor negativ konsekvens Naturtypelokaliteter med verdi A og B og antatt meget stor negativ konsekvens Beste praksis innen økologisk kompensasjon i andre land legger prinsippet om «lik-for-lik» (ekvivalens) til grunn. I tillegg legges det til grunn en "no-net-loss" tilnærming. Dette betyr at kompensasjonsareal bør inneholde naturverdier som er så like som mulig de tapte naturverdiene på ulike nivåer. Arbeidsgruppa mener disse prinsippene bør følges i prosjektet. 3.3 Størrelse Omfattende internasjonal erfaring med økologisk kompensasjon viser at det er utfordrende å etablere fungerende kompensasjonsareal, og det er en rekke usikkerheter som bør tas høyde for. Dette betyr blant annet at kompensasjonsarealet bør være større, potensielt vesentlig større, enn arealet som går tapt eller påvirkes vesentlig ved et utbyggingsprosjekt. Hvor stort kompensasjonsarealet er sammenlignet med tapt/påvirket areal varierer mye fra land til land og mellom ulike prosjekter i samme land. I Norge finnes det bare ett eksempel på myndighetskrav vedrørende størrelse på kompensasjonsareal. Dette er for utvidelse av eksisterende E6 gjennom Åkersvika naturreservat og Ramsarområde. Daværende Miljøverndepartementet bestemte at tapt reservatareal skulle erstattes med et tre ganger så stort kompensasjonsareal (i praksis ble dette noe mer). Andre naturverdier, som for eksempel naturtypelokaliteter utenfor verneområdet, ble ikke krevd kompensert i Åkersvika. Arbeidsgruppa har ikke tatt stilling til hvor store areal som bør kompenseres eller hvor store kompensasjonsarealene bør være. Her vil "lik for lik" og "no-net-loss" prinsippene legges til grunn. For å identifisere og prioritere kartleggingsareal måtte gruppa likevel definere noen forutsetninger om størrelsen på både antatt tapt/påvirket areal og kompensasjonsarealene. Gjennom de arealmessige forholdstallene har gruppa prøvd å ta høyde for usikkerhet knyttet til framtidige vedtak om kompensasjon for prosjektet, usikkerhet vedrørende framtidige konsekvensvurderinger, faktisk arealbeslag etter mer detaljert planlegging av veg og jernbane, avbøtende tiltak og at enkelte av de potensielle kompensasjonsarealene som kartlegges av ulike grunner trolig vil være uaktuelle som kompensasjonsareal (f.eks. begrensede naturverdier, eiendomsforhold eller andre foreslåtte tiltak på de aktuelle areal). Kapittel 4 (metode) gjør rede for hvordan arealbeslag er beregnet. Arbeidsgruppa har så langt brukt følgende arealmessige forholdstall for å identifisere kartleggingsareal: Eksisterende og foreslåtte verneområder, 1:5 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, inkludert naturtyper på kalkmark som i dette arbeidet er sidestilt med utvalgte naturtyper, 1:5 Naturtypelokaliteter med verdi A og B og antatt stor negativ eller meget stor negativ konsekvens, 1:3

8 8 I tillegg har arbeidsgruppa diskutert hva det er rimelig å kompensere for av landskapsøkologiske effekter (se kapittel 7). Hvorvidt landskapsøkologiske effekter i tilstrekkelig grad tas høyde for gjennom de prioriterte kartleggingsarealene bør vurderes når kartleggingsarbeidet er gjennomført. Internasjonalt anvendes ulike metoder for å vurdere landskapsøkologiske effekter ved kompensasjon, fra enklere vurderinger knyttet til de lokale og stedspesifikke forhold, til mer kompliserte modelleringer av utvikling i større landskap og økosystemer over tid. Hvilke metoder som passer for Ringeriksbanen/E16 bør vurderes etter kartleggingsarbeidet. Arbeidsgruppa har så langt vurdert landskapsøkologiske forhold knyttet til våtmarksystemene i området som de mest sentrale. Dette kan i prinsippet også omfatte landskapsøkologiske forhold ved Kroksund. 3.4 Beliggenhet Beste praksis internasjonalt tilsier at kompensasjonsareal bør ligge nær inngrepet heller enn lenger borte. Arbeidsgruppa har derfor prioritert kartlegging av potensielle kompensasjonsareal i umiddelbar nærhet av prosjektområdet. Dette delvis fordi naturområdene i nærheten antas å være mer like de tapte eller påvirkede arealene enn andre areal lenger borte, og delvis fordi dette kan bidra til å sikre større sammenhengende områder i Storelvas delta, elveslette og kroksjøer. 3.5 Midlertidige konsekvenser Midlertidige konsekvenser og tap knyttet til eksisterende og foreslåtte verneområder og viktige naturtypelokaliteter tenkes kompensert. Dette kan for eksempel være effekter i byggeog anleggsfasen, eller effekter i perioden fra et tap inntreffer til kompensasjon oppnår ønsket effekt (tidsforsinkelse). Dette er ikke mulig å kvantifisere på nåværende tidspunkt da eksakt trasé, midlertidig arealbeslag, anleggstid, byggemetoder og tidsforsinkelse mellom skade og kompensasjon m.m. ikke er kjent. 3.6 Hovedmål for kompensasjonsarbeidet Hovedmålet for denne fasen av arbeidet med kompensasjon er å identifisere og prioritere potensielle kartleggingsareal. Omfanget av kartleggingsareal skal være så stort at det gir fleksibilitet i senere vurderinger og valg av kompensasjonsareal. Dette innebærer også at en rekke organismegrupper skal kartlegges for å gi tilstrekkelig naturfaglig grunnlag for å vurdere naturverdiene i de aktuelle areal. Resultatene fra kartleggingen skal rapporteres i 2016 og vil være en del av grunnlaget for videre prosjektplanlegging. Gjennom tilpasninger av prosjektet, avbøtende tiltak og restaurerende tiltak i anleggsområdene skal negative konsekvenser for naturmangfold reduseres så langt som mulig i reguleringsplanarbeidet og konsekvensutredning. Gjenværende negative konsekvenser for viktig naturmangfold bør kompenseres gjennom økologisk kompensasjon. Kompensasjon skal være siste utveg. Gjennom kompensasjon er målet å unngå netto tap av viktige naturverdier og viktig naturmangfold. I kompensasjonsarbeidet er det naturlig å legge

9 9 til grunn av vernet areal skal bli større enn eksisterende og foreslått vern, og kompensasjonstiltakene bør bidra til at landskapsøkologiske sammenhenger mellom ulike deler av våtmarksystemet og omkringliggende deler opprettholdes eller forbedres. Det understrekes at et eventuelt bruk av jordbruksmark til økologisk kompensasjon ikke nødvendigvis betyr at arealene tas ut av landbruksdrift, men at produksjonen legges om til driftsformer som er mer i tråd med formålet med kompensasjonen for eksempel omlegging fra kornproduksjon til husdyrbeite. Arbeidsgruppa legger til grunn at kompensasjonen bør ha en positiv effekt for naturmangfoldet ut over det som allerede er planlagt eller trolig skjer uavhengig av kompensasjonen (addisjonalitet). De kompensasjonsarealer som velges ut til slutt må sikres slik at de bevares for fremtiden, f.eks. gjennom vern etter naturmangfoldloven. Det ventes at det senere utarbeides en egen kompensasjonsplan som klargjør mål og delmål for kompensasjonsarbeidet, inkludert konkrete kompensasjonstiltak på ulike kompensasjonsareal.

10 10 4 Metode 4.1 Kilder og datagrunnlag Datamaterialet om naturmangfold er hentet fra henholdsvis Naturbase (naturtypelokaliteter og verneområder), naturtypekartlegging av delstrekning 4 fra 2015 (Solvang og Reiso 2015), datasett som ikke er rapportert i Naturbasen (åpen kalkmark, skogdata Hvalpåsen som vil rapporteres av Biofokus, opprinnelig 1.6 men foreløpig ikke levert), Artskart fra Artsdatabanken (rødlistearter) og datasett Fylkesmannen i Buskerud (foreslåtte verneområder for Verneplan for Tyrifjorden). Foreslåtte verneområder som vurderes i kompensasjonsarbeidet er verneområder inkludert i anbefalingen fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) til Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Datamaterialet vil bli oppdatert etter DN-håndbok 13 faktaark fra Definisjon og avgrensning for beslaglagt areal Beregningene av arealbeslag/ tapt areal inkl. buffer er utarbeidet på bakgrunn av vegnormalen og jernbanetekniske krav, jfr. forslag til tverrsnitt for veg og jernbane beskrevet i figur 1. Figur 1: Forslag til tverrsnitt for E16 og Ringeriksbanen. Fyllinger og skjæringer er her inkludert inkl 20 m buffer utenfor fyllingsfot. Tapt areal Definisjon 100 % tapt areal: Areal som direkte beslaglegges av veg/bane med skulder, fyllinger, skråningsutslag, kryssområder og anleggsbelte. Anleggsveger, deponier, riggområder og annet arealbeslag som ikke er kjent pr i dag inngår ikke i arealregnskapet. Avgrensning buffer: 20 meter eller mer 5 fra skråningsfoten til veg/bane på begge sider av inngrepet (Figur 1). I denne bufferen inngår areal som vil bli regulert til annet vegformål i reguleringsplanen inkl anleggsbelte og er å anse som 100% arealtap. Areal i sikkerhetssone mellom veg og bane fra tunnelutløp ved Bymoen og nordover defineres som tapt areal 5. Ved naturtypelokaliteter er det forutsatt at det reguleres smalt og at 20 m vil være maksimum reguleringsbredde. 5 Det er lagt inn minst 20 meter i arealberegningene, men noen steder kan det være m avhengig av hvordan skråningsutslaget er.

11 Arealbeslag, GIS-øvelse Det er utført en enkel GIS-øvelse i ArcMap (ESRI) for å identifisere og beregne arealbeslag av naturverdier. Buffer for tapt areal er digitalisert og manuelt avgrenset. Det skal gjøres en justering av bufferbredde i forbindelse med bru. Her vil arealet bli snevret inn slik at kun arealet direkte under brukonstruksjonen over vann er definert som tapt areal. Dette vil føre til noe mindre areal under bru, men dette er minimalt. GIS-øvelsen har følgende steg: 1. Beregne areal av alle naturverdier 2. Kjøre intersect-funksjonen (ArcMap, figur 2) for å identifisere naturverdiområder som overlapper med tapt-areal-buffer, og klippe bort deler av områdene som ikke faller inn under tapt-areal-buffer. 3. Beregne areal av nytt naturverdi-polygon, dette gir et tall for beslaglagt areal. 4. Beregne prosent beslaglagt areal. Prosent tapt areal = (( beslaglagt areal / totalt areal naturverdi ) * 100 ) Figur 2: Intersect-funksjonen i ArcMap beregner en geometrisk skjæringspunktet av to eller flere input datasett. Polygoner eller deler av polygoner som overlapper i alle datasettene vil bli identifisert og lagret i ett eget datasett. (Kilde: ESRI ArcMap).

12 12 5 Resultater før siling Kapittel 5 gir en oversikt over naturtypelokaliteter som kan bli berørt ifht foreløpig estimert arealbeslag. Kart som viser estimert arealbeslag er vist i figurene 3-7. Dette er kun ment som et resultatkapittel for arealbeslag, og ingen vurderinger eller tolking av resultatene er gjort. Resultatene er for hele strekningen fra Skaret til Styggedalen og inkludere alle naturtypelokaliteter uavhengig av verdi, samt eksisterende verneområder og foreslåtte verneområder. 5.1 Delstrekning 1 Skaret Høgkastet Tabell 1: Foreløpig estimert arealbeslag for delstrekning Skaret Høgkastet inkl 20 m buffer på hver side. ID Naturbase ID Navn Kategori Verdi Totalt areal Beslaglagt areal Beslaglagt areal (%) (daa) (daa) 1 BN Holmedalen Kalkskog B ,7 29,7 2 BN Sønsterudelva Rik B 26,9 1,7 6,5 edellauvskog 3 BN Sønsterudelva Rik A 11 4,7 42,6 edellauvskog 4 BN Sønsterudelva Rik A 32,6 4 12,5 blandingsskog i lavlandet 5 BN Nesseterdalen, Kalkskog A 74,4 2,5 3,4 nedre 6 BN Nesseterdalen, Kalkskog A 67,7 1 1,5 nedre 7 BN Skaret- Rik A ,7 Hvalpåsen- Mannaskaret blandingsskog i lavlandet Sum 437,6 Totalt 437 daa med naturtypelokaliteter er estimert beslaglagt på delstrekning 1. I forbindelse med ny kartlegging av den store lokaliteten Skaret-Hvalpåsen-Mannaskaret vil et nytt datasett for lokalitetene på denne strekningen bli ferdigstilt av Biofokus gjennom et annet prosjekt (opprinnelig innen , men rapportering foreløpig uvisst). Deler av de opprinnelige naturtypelokalitetene er med i arealbeslagsberegningene.

13 13 Figur 3: Naturtyper (gult) på strekningen Skaret - Høgkastet. Foreløpig estimert arealbeslag av naturtyper (ID 1-7) (rødt). Areal for beregninger av arealbeslag (blått).

14 Delstrekning 2 og 3 Høgkastet Bymoen (over Kroksund) Tabell 2: Foreløpig estimert arealbeslag for delstrekning Høgkastet Bymoen inkl 20 m buffer på hver side. ID Naturbase ID Navn Kategori Verdi Totalt areal (daa) Beslaglagt areal (daa) Beslaglagt areal (%) 8 BN Sundvollen Rik sumpskog B 14,1 13,1 97,7 og vannkantsamfunn 9 BN Sundøya øst Sørvendte berg C 0,8 0,7 90,7 og rasmark 10 BN Kroksund Andre viktige A 37,1 25,9 69,7 forekomster 11 BN Slettøya nord Sørvendte berg C 1,2 1,2 97,9 og rasmark 12 BN Tangen nord Rik sumpskog C 2,7 2,7 100 og vannkantsamfunn 13 Ny Rudstangen Kalkbarskog C 3,6 3, BN Tangen Gråorheggeskog C 2,0 2, Ny Rudsødegårdsåsen Kalkbarskog A 9,3 9,3 100 S 16 Ny Rudsødegårdsåsen Kalkbarskog B 11,6 11,6 100 S 17 Ny Rudsødegårdsåsen Kalkbarskog B 1,7 0,2 11,8 NØ 18 Ny Rudsødegården N Åpen kalkmark B 4,3 0,3 6,9 Sum 70,6 Det er foreløpig estimert et totalt arealbeslag på 70,6 daa av naturtypelokaliteter på delstrekning 2 og 3. Bruløsningen for E16-kryssing av Kroksund er ikke bestemt. Det er derfor gjort en vurdering av hver lokalitet i forhold til sannsynlighet for arealbeslag, og kun de lokalitetene vi med sikkerhet vet vil bli påvirket er tatt med videre. Intensjonen er å presentere en linje for kryssing av Kroksund i planprogrammet. Når det er avklart vil buffer for tapt areal over Kroksund beregnes på nytt. Jernbanekryssing (blå linje til høyre i figur 4) er bestemt, med stasjon helt i sør.

15 15 Figur 4: Naturtyper (gult) på strekningen Skaret Kroksund. Foreløpig estimert arealbeslag av naturtyper (ID 8-18) (rødt). Areal for beregninger av arealbeslag (blått).

16 Delstrekning 4 og 5 Bymoen - Styggedalen Tabell 3: Foreløpig estimert arealbeslag for delstrekning Bymoen Styggedalen; Helgelandsmoen-alternativet, inkl 20 m buffer på hver side. ID Naturbase ID Navn Kategori Verdi Vernestatus Totalt areal Beslaglagt areal Beslaglagt areal (%) (daa) (daa) 28 Ny Kjellerberget Kalkbarskog A 27,5 10,4 37,8 - Steinsåsen SV 29 BN Storelva Kroksjø, B Foreslått 1754,9 13,5 0,8 Averøya- flomdam og vern Busund meandrerende elveparti 30 BN Synneren Kroksjø, A Naturreservat 503 3,1 0,6 naturreservat flomdam og meandrerende elveparti 31 Ny Prestemoen Sandfuruskog B 477,9 61,3 12,8 32 Ny Sandbakken Sandfuruskog B 21,9 6,6 30,1 33 Ny Mælingen SØ Flommarksskog C 58,3 0,4 0,7 Sum 95,3 Det er foreløpig estimert et totalt arealbeslag på 95,3 daa av naturtypelokaliteter på delstrekning 4 og 5. Verneområder og foreslåtte verneområder inngår i denne oversikten (tabell 3) som naturtypelokaliteter i tillegg til verneområder, men dobbelt-telles ikke i arealregnskapet for hva det skal kompenseres for. Direkte beslag av eksisterende verneområder er avgrenset til Synneren naturreservat (estimert til 3,1 dekar). Direkte arealbeslag av foreslått verneområder er avgrenset til kryssing av Storelva (estimert til 13,5 dekar).

17 17 Figur 5. Naturtyper ID (gult) på strekningen Bymoen-Styggedalen. Foreløpig estimert arealbeslag av naturtyper (rødt). Areal for beregninger av arealbeslag (blått).

18 18 Figur 6: Foreløpig estimert arealbeslag ved kryssing av foreslått verneområde i Storelva (rødt). Areal for beregninger av arealbeslag (blått).

19 19 Figur 7. Foreløpig estimert arealbeslag Synneren NR (rødt). Areal for beregninger av arealbeslag (blått). 5.4 Rødlista og prioriterte arter Det er ikke kjente forekomster av prioriterte arter (jfr naturmangfoldloven) i området for arealbeslag. Øvrige funn av stedfestede rødlistearter er, eller vil bli, fanget opp av naturtypelokaliteter eller verneområder og inngår ikke i arealregnskapet som et eget kriterium for å unngå dobbeltvekting. Når kartlegging i 2016 er gjennomført vil det blitt tatt en gjennomgang om det er spesielt viktige rødlistearter som er registrert i området og som det bør kompenseres særskilt for (slik som prioriterte arter). Dette gjelder både terrestriske og akvatiske arter.

20 Oppsummering Tabell 4: Oppsummering av foreløpig estimert arealbeslag fordelt på hver delstrekning, deretter på naturverdi, inkl 20 m buffer på hver side. Strekning Beslaglagt areal (1000 m2) Delstrekning Skaret Høgkastet Naturtypelokaliteter verdi A 322 Naturtypelokaliteter verdi B 115 Naturtypelokaliteter verdi C 0 Totalt naturtypelokaliteter 437 Verneområde 0 Foreslått verneområde 0 Delstrekning Høgkastet - Bymoen Naturtypelokaliteter verdi A 35,2 Naturtypelokaliteter verdi B 25,2 Naturtypelokaliteter verdi C 10,2 Totalt naturtypelokaliteter 70,6 Verneområde 0 Foreslått verneområde 0 Delstrekning Bymoen - Styggedalen Helgelandsmoen Naturtypelokaliteter verdi A 13,5 Naturtypelokaliteter verdi B 81,4 Naturtypelokaliteter verdi C 0,4 Totalt naturtypelokaliteter 95,3 Verneområde 6 3,1 Foreslått verneområde 13,5 6 Arealtallene for verneområdene er også inkludert i arealtallene for naturtypelokaliteter

21 21 6 Siling av potensielle kartleggingsareal 6.1 Metode og kriterier for siling Som omtalt i kapittel 2 har arbeidsgruppa forutsatt at det skal finnes kompensasjonsareal for tap og vesentlig påvirkning av eksisterende og foreslåtte verneområder samt utvalgte naturtyper og prioriterte arter. I tillegg har arbeidsgruppa tatt høyde for krav om kompensasjon for ytterligere areal, og her har det vært nødvendig med en siling eller prioritering av naturtypelokaliteter. Som grunnlag for siling er det lagt opp til at naturtypelokaliteter som potensielt kan få store negative konsekvenser og meget store negative konsekvenser er tatt med i arealregnskapet som ligger til grunn for kartleggingen sommeren For å være på den sikre siden er også B-lokaliteter som har fått middels til store negative konsekvenser, men som potensielt kan få store negative konsekvenser når mer detaljert informasjon blir tilgjengelig, tatt med i arealregnskapet. Ingen lokaliteter med verdi C er tatt med videre, dvs. alle disse er silt ut. Det er gjort en foreløpig konsekvensvurdering for naturtypelokaliteter for å få en indikasjon på konsekvensgrad. Det er tatt utgangspunkt i trasé for veg og bane slik de foreligger pr Det er Asplan Viak som har gjort den foreløpige konsekvensvurderingen. 6.2 Siling basert på verdisetting (C-verdier) Følgende lokaliteter går ut på grunn av antatt C-verdi, se tabell 5. Tabell 5. Lokaliteter som ikke inngår i arealregnskapet på grunn av verdisetting (verdi C). Lokalitetsnr Lokalitetsnavn Foreløpig konsekvensgrad 9 Sundøya øst Ubetydelig 11 Slettøya nord Middels til stor 12 Tangen nord Middels til stor 21 Fetjaråsen SV Ubetydelig 25 Fekjærtangen Ubetydelig 26 Fekjærtangen Ubetydelig 33 Mælingen SV Ubetydelig 6.3 Siling basert på konsekvensgrad Følgende lokaliteter går ut på grunn av antatt lav konsekvensgrad i den foreløpige konsekvensutredningen, se tabell 5. Dette vil kvalitetssikres ved feltarbeid i forbindelse konsekvensutredningen for statlig reguleringsplan og når løsning for vegbru over Kroksund er kjent.

22 22 Tabell 6. Lokaliteter som ikke inngår i arealregnskapet på grunn av antatt lav konsekvensgrad, dvs. middels, liten og ubetydelig negativ konsekvens. Lokalitetsnr Lokalitetsnavn Foreløpig konsekvensgrad 13 Rudstangen (C) Lokaliteten blir beslaglagt. Middels til stor negativ konsekvens Ved arealminimerende tiltak vil trolig ikke lokaliteten bli nedbygd. 14 Tangen (C) Lokaliteten blir beslaglagt. Middels til stor negativ konsekvens Ved arealminimerende tiltak vil trolig ikke lokaliteten bli nedbygd. 18 Rudsødegården (B) Antatt liten til ubetydelig, men anleggsfase ikke kjent 19 Rudsødegården NØ Antatt liten til ubetydelig, men anleggsfase ikke kjent 20 Rudsødegårdåsen (B) Trolig ingen påvirkning 22 Fetjaråsen V (A) Antatt liten til ubetydelig, men anleggsfase ikke kjent 23 Hammeren, Fekjær SØ Berøres ikke (A) 27 Fetjaråsen Ø (B) Antatt liten til ubetydelig, men anleggsfase ikke kjent 31 Prestmoen (B) Liten til middels negativ 6.4 Delstrekning Skaret Høgkastet Skaret Høgkastet blir utskilt som et eget vegprosjekt og blir et reguleringsplanprosjekt i regi av Statens vegvesen. Denne strekningen tas derfor ut av vurderingene av kompensasjon i dette notatet, og ID 1-7 utgår. Lokaliteter som går videre etter siling Delstrekning Høgkastet-Bymoen (Kroksund) KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Antatt verdi 8 BN Sundvollen Rik sumpskog og B vannkantsamfunn Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet

23 23 KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Antatt verdi 10 BN Kroksund Viltområde B Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet Kommentar Kroksund-lokaliteten er kartlagt som en naturtypelokalitet med andre viktige naturforekomster. I realiteten er dette et viltområde med verdi for overvintrende vannfugl. Verdi B anses som mer riktig enn verdi A. Store deler av området vil bli nedbygd og resterende areal får redusert verdi. KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Verdi 15 Asplan 2016 Rudsødegårdsåsen Kalkbarskog A Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet Kommentar Foreløpig tegninger viser tunnelinntak i østre ende av lokaliteten. Hele lokaliteten er foreløpig beregnet til å bli nedbygd. Arealminimerende tiltak kan begrense arealtapet betydelig. KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Verdi 16 Asplan 2016 Rudsødegårdsåsen Kalkbarskog A S Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet Kommentar Foreløpige tegninger viser arealbeslag av tunnel på lokaliteten. Hele lokaliteten er foreløpig beregnet til å bli nedbygd. Arealminimerende tiltak kan begrense arealtapet betydelig. KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Verdi 28 Asplan 2015 Kjellerberget - Kalkbarskog A Steinsåsen SV Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet

24 Delstrekning Bymoen Styggedalen: Helgelandsmoen-alternativet KartID Naturbasen ID Lokalitetsnavn Kategori Verdi 32 Asplan 2016 Sandbakken V Sandfuruskog B Foreløpig konsekvensgrad Stor negativ Konklusjon Det kartlegges for potensiell kompensasjon for dette arealet Kommentar Soppundersøkelser til høsten vil gi nærmere opplysninger om konsekvensgrad. Arealene helt nord i Styggedalen er ikke naturtypekartlagt hverken i verdi og sårbarhetsanalysen eller kommunedelplan med KU for E16 Skaret-Hønefoss (Statens vegvesen 2013). Det kan være ikke-registrerte naturtypelokaliteter innenfor disse arealene, men potensialet er vurdert som lite. Dette vil sjekkes ifbm med feltarbeid i 2016.

25 25 7 Landskapsøkologiske vurderinger Planområdet ligger i en region med store naturmangfoldverdier og viktige økologiske funksjonsområder. Viktige naturverdier forekommer på relativt store arealer, både knyttet til våtmark og til kalknatur. Opprinnelig meandrerende elveløp i Storelva er stort sett intakt uten større inngrep, dvs. at elveløpet til tross for forbygninger, dyrket mark langs elvekanten etc. går der elveløpet opprinnelig har gått. Elveslettelandskapet til Storelva er unikt for Sør-Norge med store kroksjøer i ulike suksesjonsstadier. Dette er særdeles sjeldent i lavlandet i Norge. Det er også sjeldent med aktivt og lite nedbygd delta i utløpet av slike store elver i innlandet. Storelvas meandere med kroksjøer og intakt flommarksareal er totalt sett vurdert som en svært viktig landskapsøkologisk «enhet». Planområdet, inkl areal langs Storelva, er også betydelig påvirket av menneskelige inngrep gjennom lang tid med store arealer dyrket mark, bolig- og næringsområder og øvrig infrastruktur. Det er utfordrende å vurdere de landskapsøkologiske effektene i et slikt landskap. De landskapsøkologiske vurderingene skal ta for seg konsekvensene utover arealbeslag og utover konsekvenser på den enkelte lokaliteten. Vurderingene er foreløpige som grunnlag for en diskusjon om hvor mye av de landskapsøkologiske effektene det bør kompenseres for og hvordan dette kan kvantifiseres og konkretiseres. Hovedfokus for de landskapsøkologiske effektene er de vernede og foreslåtte vernede områdene i Tyrifjorden våtmarksystemer, se for øvrig fakta-boks effekter på økosystem-nivå i elvesystemet i teksten under. Det er gjort en foreløpig og grov konsekvensvurdering for de landskapsøkologiske effektene på økosystemnivå og ulike organismegrupper som et grunnlag for hva det er rimelig å kompensere for. Dette er gjengitt stikkordsmessig i fakta-bokser i dette kapitelet. Dette må utdypes nærmere, blant annet gjennom konsekvensutredningen når tiltaket er klarere definert, mer informasjon fra kartlegging er tilgjengelig og det er utarbeidet notater om fisk, vannmiljø/vannkvalitet, hydrologi med flere. Det kan også være andre landskapsøkologiske effekter som bør belyses, og dette må vurderes i det videre arbeidet.

26 26 Effekter på økosystem-nivå i elvesystemet ved Storelva Foreløpig konsekvensgrad Middels negativ Usikkerhet i vurderingene Stor Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Bro over Storelva og ulike alternativer med fylling eller bro over Mælingen. Eventuelt fylling ut i Storelva, men dette er trolig ikke aktuelt tiltak. Avbøtende tiltak: Lang bro. Naturfaglige forhold: Opprinnelig meandrerende elveløp er stort sett intakt ved at meandrerende elveløp går der det opprinnelig har gått. Unikt elveslettelandskap med store kroksjøer i ulike suksesjonsstadier. Store kroksjøer i ulike suksesjonsstadier er særdeles sjeldent i lavlandet i Norge. Sjeldent med et aktivt og lite nedbygd delta i utløpet av en så stor elv i lavlandet i Norge. Dagens aktive deltadannelse opptrer ved gruntvanns-området i utløpet av Storelva og i ytre del av Averøya (Miljødirektoratets elvedatabase). Betydelig nedbygd i randsonene til elvelandskapet oppstrøms. I dag er en del av prosessene i deltaområdet og på elvesletta stabilisert gjennom veifyllinger og forbygninger, men det er fortsatt mulig å se aktive prosesser bl.a. ved pågående avsnøring av en meanderbue ved Froksøya (Mælingen) og aktiv deltadannelse ved Averøya ved utløpet i Tyrifjorden (Østmo mfl. 1978). Kroksjøer, meandere og flomløp er en sterkt truet naturtype i Norge (EN). Kroksjøene som geo-morfologiske typer er intakte (bortsett fra Lamyra-Mosmyra). Området vurderes totalt sett å ha betydelige verdier mht. kvartærgeologi og geomorfologi, også pedagogiske verdier mht. kvartærgeologiske prosesser. En annen viktig naturfaglig premiss er også verdien av sammenhengende natur av ulike naturtyper som fanger opp økologiske gradienter fra ulike naturtyper. Eksempler på dette i er økologiske gradienter fra våtmark til tørre skogtyper som sandfuruskog eller kalkfuruskog. Spesielt viktige gradienter i våtmarksystemet er gradientem fra Synneren NR til Sandbakken sandfuruskog eller fra Mostjern (i Synneren NR) til Bergerhaugen kalkskog. Problemstillinger: Hvilke konsekvenser vil tiltaket ha for hydrologi (sammenheng grunnvann, elvevann og vann i kroksjøene), sedimentasjons- og erosjonsprosesser, elvas dynamikk og for Storelvas delta og elveslette? Hvilke konsekvenser vil oppstå ved en stor fylling ved Mælingen i forhold til oppstuving av vann i flomsituasjoner og hydrologisk sammenheng mellom Storelva og Synneren naturreservat. Hvilke konsekvenser vil dette få for en sterkt truet naturtype med kroksjøer, meandere og flomløp? Hvordan vil dette påvirke hydrologien til de eksisterende kroksjøene og vannkvalitet i kroksjøene? Hvilke konsekvenser har eksisterende manøvreringsregime på Tyrifjorden våtmarksystem? Videre arbeid: Et notat om tiltakets konsekvenser for hydrologi, erosjons- og sedimentasjonsprosesser og dynamikk basert på tiltakets utforming må på plass for å belyse dette. Konsekvenser på vannhusholdning og vannkvalitet av fylling og bru-løsninger ved Storelva og Mælingen må belyses. Dette må belyses grundigere i konsekvensutredningen. Kompenserende tiltak: Vurderes.

27 27 Figur 8. Evje ved Synneren NR som vil påvirkes ved bro over evja. Barrierevirkninger arealkrevende pattedyrarter (elg, hjort og store rovdyr) Foreløpig konsekvensgrad Middels negativ Usikkerhet i vurderingene Middels Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Tunnel Kroksund-Bymoen. Avbøtende tiltak: Viltpassasje Høgkastet. Naturfaglige forhold: Et viktig hovedtrekk, spesielt for elg, går gjennom området. Dette hovedtrekket benyttes også av store rovdyr. Problemstillinger: Antall dyr på vandring? (avventer notat fra Ringerike kommune). Kan trekket forskyve seg ved utbygging, eller vil utbyggingen kunne bli en absolutt barriere? Hvilken effekt vil tunnelene ha for å opprettholde trekket? Hva er konsekvensene i anleggsfasen? Videre arbeid: Ringerike kommune vil lage et notat om dette. Det må belyses grundigere i konsekvensutredningen, blant annet hvilke avbøtende og kompenserende tiltak som skal gjennomføres. Barrierevirkninger mindre arealkrevende pattedyrarter Grevling, rev, hare, rådyr, mårdyr, øvrig småvilt (smågnagere, flaggermus) Foreløpig konsekvensgrad Liten negativ Usikkerhet i vurderingene Liten Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Veg og jernbane i dagen med viltgjerde. Avbøtende tiltak: Tilrettelagte kulverter og andre tiltak for småvilt. Naturfaglige forhold: Planområdet er leveområde for mindre arealkrevende småvilt som grevling, rev, hare (NT), mår m.fl.

28 28 Problemstillinger: Konsekvenser avhenger av gjennomførte avbøtende tiltak som tilrettelagte kulverter, legge rør gjennom fyllinger og andre tiltak som reduserer barrierevirkninger. Videre arbeid: Det må belyses grundigere i konsekvensutredningen, blant annet hvilke avbøtende tiltak som skal gjennomføres. Barrierevirkninger for fisk spesielt stor-ørret, andre viktige fiskeforekomster og elvemusling, samt akvatiske invertebrater inkl rødlistede arter. Foreløpig konsekvensgrad Liten negativ Usikkerhet i vurderingene Middels Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Bro over Storelva og fylling eller bro Mælingen. (Også bro over Storsundet og Kroksund.) Nedbygging bekk Sundvoll-bukta. Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer forurensning og nedslamming i anleggsfasen. Problemstillinger: Forurensningsrisiko største risiko? Hva med nedslamming i anleggsfasen? Stor sedimentasjonstransport i vassdraget som totalt sett endres lite av tiltaket? Vassdraget som vandringsveg for fisk blir trolig ikke berørt? Viktige gyte- og leveområder bygges trolig ikke ned (notat fra fiskeforvalter Fylkesmannen i Buskerud). Hva med konsekvenser for bekk ved Sundvoll-bukta? Hvilken funksjon har denne bekken, for eksempel for stor-ørret? Er det andre bekker som blir negativt påvirket? Hva er samlet belastning for fisk og andre ferskvannsorganismer? Videre arbeid: Dette må belyses grundigere i konsekvensutredningen. Et foreløpig notat om Storelva og deltaområdets verdi for fisk spesielt storørret, samt andre viktige fiskeforekomster og elvemusling vil utarbeides i juni av Asplan Viak. Dette notatet vil kort vurdere de viktigste negative påvirkningsfaktorene. Øvrig må løses i konsekvensutredningen? Kompenserende tiltak: Aktuelt?

29 29 Barrierevirkninger for fugl, primært i våtmarksystemet Foreløpig konsekvensgrad Middels til stor negativ Usikkerhet i vurderingene Middels Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Veg og bane ved Storelva og Synneren. Bane og nedbygging Kroksund. Bro over Kroksund og Storsundet. Avbøtende tiltak: Støyskjermer mot Synneren NR. Utforming av kjøreledninger, jfr. Botniabanen. Naturfaglige forhold: Synneren NR er et viktig hekke- og rasteområde for vannfugl (verdi A). Kroksund er et viktig overvintringsområde for vannfugl (verdi B). Sunnvold-bukta er et viktig hekkeområde for vannfugl (verdi B). Mælingen er et viktig hekkeområde for vipe (ENsterkt truet). (Skogsmiljøene på strekningen har ordinære verdier for hekkende fugl (Skaret- Høgkastet har her større verdi).) Problemstillinger: Konsekvenser av nærføring i anleggs- og driftsfase, spesielt i anleggsfasen ved Synneren NR, for spesielt trekkende og rastende våtmarksfugl må belyses. De største negative konsekvenser ved Synneren NR innenfor m fra veg og bane. Trolig merkbar redusert forekomst av fugl nærmest tiltaket, spesielt ved Synnerens østre arm av kroksjøen. Mælingens funksjon for vannfugl i flomperioder, spesielt under trekket, bør belyses. Storelvas funksjon som korridor for trekkende vannfugl bør belyses. Hekkeområde vipe går ut av bruk? Trolig vil mye fugl bruke våtmarksystemet etter utbygging. Overvintringsområde for vannfugl Kroksund bygges delvis ned og resterende areal påvirkes betydelig negativt slik at dette områdets funksjon blir kraftig redusert. Hekkeområde vannfugl Sunnvold-bukta bygges ned. Videre arbeid: Dette må belyses grundigere i konsekvensutredningen. Program for for-, underveis- og etterundersøkelser ved Synneren NR bør initieres. Avbøtende tiltak for å redusere kollisjoner bør vurderes. Rådata fra NOF bør framskaffes og legges inn i Artsobservasjoner. Kompenserende tiltak: Vurderes.

30 30 Figur 9. Våtmarksområde ved Sundvoll-bukta som vil bli bygd ned av jernbane. Barrierevirkninger for flygende insekter (øyenstikkere, humler, bier etc.). Andre arter? (sjekke med kartleggerne) Foreløpig konsekvensgrad Middels negativ Usikkerhet i vurderingene Stor Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Veg og bane ved Storelva og Synneren. Bro over Kroksund og Storsundet. Avbøtende tiltak: Tilrettelegging for sandlevende insekter. Problemstillinger: Større barriereeffekter for insekter enn fugl? Insekter er mindre mobile enn fugl, men har også mindre arealkrav. Hvilke effekter vil fylling vs bruløsninger mellom Synneren og Storelva ha? Spesielt negative konsekvenser ved aksen Synneren-Storelva bør vurderes. Andre viktige barriere-effekter for viktige insekter/insektgrupper? Videre arbeid: Dette vil muligens belyses i konsekvensutredningen? Barriere-virkninger for insekter er trolig lite belyst i Norge. Landskapsøkologiske effekter for viktige naturtyper for naturmangfold, for eksempel for kalkbarskog Foreløpig konsekvensgrad av tiltaket isolert Liten negativ Foreløpig konsekvensgrad av tiltaket på lang sikt (50 år) Svært uvisst Usikkerhet i vurderingene Stor Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Tunnelinnslag i verdifulle kalkskoger i Rudsødegårdsåsen og Kjellerberget, Steinsåsen. Ytterligere inngrep av anleggsveger, tverrslag, rømningsveger og annen arealbruk?

31 31 Problemstillinger: Vil tiltaket medføre kritisk tap av viktige lokaliteter med kalkbarskog? Vil viktige kildepopulasjoner av arter knyttet til kalkbarskog bli nedbygd eller negativt påvirket? Og dermed kunne få konsekvenser for metapopulasjon-strukturer i landskapet? Vil tiltaket påvirke negativt et nettverk av verdifulle områder av naturtypen kalkbarskog eller øvrige naturforhold samlet sett? Tiltaket vil trolig ikke medføre at viktige arter forsvinner fra regionen (med forbehold kartleggingsarbeid i 2016). Hvor negativ vil samlet belastning være for naturtyper i regionen når andre arealinngrep tas i betraktning på kort og lang sikt? På lang sikt vil arealpresset øke betydelig som følge av utbyggingen, spesielt i forhold til nærings- og boligutbygging og annen infrastruktur som følger med. Vil kommunen styre arealbruken utenfor viktige naturtyper? Artstap på grunn av samlet belastning kan være konsekvens i worst-case. Videre arbeid: Samlet belastning for naturmangfold skal belyses i konsekvensutredningen. Kompenserende tiltak: Sikre verdifulle arealer av for eksempel kalkbarskog. Landskapsøkologiske effekter for viktige arter, primært truede arter (CR, EN, VU) Foreløpig konsekvensgrad Liten negativ Usikkerhet i vurderingene Stor Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Se øvrige faktabokser. Problemstillinger: Vil tiltaket medføre kritisk tap av enkelte truede arter? Tilsvarende vurderinger som over. Videre arbeid: Kartlegging ifbm med KU og kartlegging av kompensasjonsareal vil belyse om det er truede arter som blir spesielt sterkt belastet av tiltaket. Det vil være store usikkerheter ved vurdering av sårbarhet for arter i et lengre tidsperspektiv da man vil mangle kunnskap om arters populasjonsstørrelser, spredningsevne og evne til kolonisering og hvilke faktorer som påvirker artene i negativ retning. Innvandring og spredning av fremmede arter med høy risiko for spredning Foreløpig konsekvensgrad Middels negativ Usikkerhet i vurderingene Stor Foreløpig utbyggingstiltak/konstruksjoner: Gjennomføring av massetransport og anleggsfase vil være avgjørende for spredning av fremmede arter. Avbøtende tiltak: Utarbeide tiltaksplaner for å hindre spredning av fremmede arter. Dette krever høy aktsomhet i planleggings- og byggefase. Problemstillinger: Vil tiltaket og arbeidet med kompensasjon medføre spredning av fremmede arter med høy til svært høy risiko for skade, spesielt spredning av organismer i akvatisk miljø. Typiske arter som bør vurderes er vasspest, spirea, kjempespringfrø, kanadagullris, russekål, hagelupin med flere. Videre arbeid: Utvalgte fremmede arter må kartlegges før byggestart. Tiltaksplaner for å hindre innvandring og spredning må utarbeides før byggefasen.

32 32 Tilnærming 1 et større sammenhengende område Våtmarksområdene i nærheten av Helgelandsmo-linja ved Storelva-Synneren NR er avgrenset for å illustrere et mulig areal de landskapsøkologiske effektene kan inntreffe i større eller mindre grad, se figur 8 og tabell 6 7. Tilnærming 1 gir et stort areal, og trolig er arealet for stort til at det kan påregnes vesentlige landskapsøkologiske effekter for hele arealet. Tabell 6. Foreløpig estimert areal med potensielle landskapsøkologiske effekter basert på tilnærming 1 med et større sammenhengende område. Våtmarksområde Linje Areal Synneren-Storelva våtmark Helgelandsmo-linja 2125 daa (figur 8) Fratrekk 18 daa naturtypelokaliteter Totalt areal 2107 daa Tilnærming 2 en korridor med påvirkning Tilnærming 2 beregner et areal i en korridor som går 300 m ut fra tiltaket på hver side. For Helgelandsmoen er strekningen som berører våtmark 1,65 km. Dette gir et areal på 990 daa. Tilsvarende for 200 m er 660 daa og for 100 m er 330 daa. De største virkningene av tiltaket vil skje innenfor en sone på m fra inngrepet med gradvis avtagende effekt. De største effektene vil være de nærmeste 100 m. En amerikansk gjennomgang av kunnskapsstatus vedrørende menneskelig forstyrrelse på vannfugl anbefaler en «set-back distance» på 250 m for å minimalisere de negative effektene for vannfugl (Borgmann udatert). Et areal på 300 m til siden er vurdert til å være nivå som fanger opp det meste av de landskapsøkologiske effektene ved forstyrrelse av våtmarksfugl og trolig også andre organismegrupper siden enkelte fuglegrupper er spesielt sårbare ifht forstyrrelser. Fugl (gjess, svaner, traner, ender, rovfugl, vadefugl) og kanskje elg er de artene som antas å vise størst negativ respons på forstyrrelse i dette landskapet. Inkludert i dette arealregnskapet er ikke effekter for våtmarksmiljøene ved Kroksund da områdene ved Kroksund ikke er foreslått vernet og også har lavere verdi. Tabell 7. Foreløpig estimert areal med potensielle landskapsøkologiske effekter basert på tilnærming 2 med en korridor på 300 m på hver side av tiltaket. Våtmarksområde Linje Areal Synneren-våtmark (figur 8) Helgelandsmo-linja 990 daa 7 For å unngå å regne med arealet for estimert arealbeslag av naturtypelokaliteter er arealet av disse lokalitetene trukket fra. Dette gir et lite fratrekk, se tabell 6.

33 Figur 8: Arealavgrensning kjerneområde våtmark for landskapsøkologiske forhold. 33

34 34 8 Oppsummering av prioritering og siling På bakgrunn av siling er følgende lokaliteter og areal lagt til grunn for å identifisere potensielle kartleggingsareal. Her anvendes også de arealmessige forholdstall (tapt/påvirket areal: kompensasjonsareal) omtalt i kapittel 2. Helgelandsmo-linja. Tabell 7: Foreløpige estimat for arealbeslag og antatt kompensasjonsareal for naturtypelokaliteter ved Helgelandsmo-linja. Alle tall i dekar (daa). Kart ID Navn Naturtype Verdi Foreløpig konsekvensgrad Arealbeslag + 20m Forholdstall 1:3 og 1:5 8 Sundvollen Rik sumpskog og B Stor 23,0 69,0 vannkantsamfunn 10 Kroksund Overvintringsområde B Stor 25,9 77,7 vannfugl 15- Rudsødegårdåsen Kalkbarskog A Stor 20,9 104,5 16 S 28 Kjellerberget - Kalkbarskog A Stor 10,4 52,0 Steinsåsen SV Sandbakken V Sandfuruskog B Stor 6,6 19,8 SUM 86,8 323,0 Foreløpige estimat viser at det bør kartlegges for å finne ca. 323 daa som potensielle kompensasjonsareal for naturtypelokaliteter. Tabell 8: Foreløpige estimat for arealbeslag og antatt kompensasjonsareal for eksisterende og foreslåtte verneområder ved Helgelandsmo-linja. Alle tall i dekar (daa). Kart Navn Naturtype Arealbeslag + Forholdstall 1:5 ID 20m 22 Synneren Verneområde 3,1 18,5 23 Storelva Foreslått verneområde 13,5 71,0 SUM 16,6 83,0 Foreløpig estimat viser at det bør kartlegges for å finne 83 daa som potensielle kompensasjonsareal for eksisterende og foreslåtte verneområder.

35 35 Tabell 9: Oppsummering av foreløpige vurderinger av landskapsøkologiske effekter. Effekter på økosystem-nivå i elvesystemet ved Storelva Barrierevirkninger arealkrevende pattedyrarter Barrierevirkninger mindre arealkrevende pattedyrarter Barrierevirkninger for fisk og elvemusling, samt akvatiske invertebrater inkl rødlistede arter. Barrierevirkninger for fugl, primært i våtmarksystemet Barrierevirkninger for flygende insekter Landskapsøkologiske effekter for viktige naturtyper for naturmangfold, for eksempel for kalkbarskog Landskapsøkologiske effekter for viktige arter, primært truede arter (CR, EN, VU) Innvandring og spredning av fremmede arter med høy risiko for spredning Samlet konsekvensgrad (tiltaket) Samlet konsekvensgrad (på lang sikt) Foreløpig konsekvensgrad Middels negativ (lavere dersom fylling unngås i Storelva) Middels negativ Liten negativ Liten negativ Middels til stor negativ Middels negativ Liten negativ Liten negativ Middels negativ Middels til stor negativ Stor negativ Usikkerhet Stor Middels Liten Middels Middels Stor Stor Stor Stor Stor Meget stor Samlet sett er de landskapsøkologiske effektene vurdert som middels negative til middels/ store negative, men usikkerhetene knyttet til disse vurderingene er store. De landskapsøkologiske effektene kan vurderes mer presist når tiltaket er bedre kjent og manglende fagnotater er utarbeidet. Vurderingene forutsetter også at forurensningsrisiko i anleggs- og driftsfasen er liten ved at nødvendige avbøtende tiltak som skal redusere forurensning er etablert, inkludert oppsamlingsbassenger for tunnelvaskevann og sedimentasjonsbassenger for overvann fra veg.

36 36 Tabell 10: Foreløpige arealtall og kompensasjonsareal etter siling fordelt på naturtypekategori. Naturtyper Arealbeslag Komp 1:5/1:3 Kommentar Kalkbarskog 31,3 156,5 Rik sumpskog og 23,0 69,0 Våtmark vannkantsamfunn Andre viktige 25, 9 77,7 Våtmark forekomster Overvintringsområde vannfugl Sandfuruskog 6,6 19,8 86,8 daa 323,0 daa Tabell 11 viser at det kartlegges for å kompensere for 156 daa kalkbarskog, 20 daa sandfuruskog og 146,7 daa våtmarksnatur.

37 37 9 Kartlegging av potensielle kompensasjonsareal Figur 10 viser identifiserte kartleggingsareal for sommeren Disse arealene antas å være tilstrekkelige for å vurdere potensielle kompensasjonsareal ut fra forutsetningene i kapittel 2, men det understrekes at det per i dag er en rekke usikkerheter knyttet både til hva som skal kompenseres og hvor godt egnet de potensielle kompensasjonsarealene er. Det er her ikke tatt høyde for kompensasjonsareal for landskapsøkologiske effekter dersom disse medfører behov for kompensasjon ut over arealene i figur 10. Ytterligere usikkerhet er knyttet til mulig kompensasjon for landbruksarealer da det kan være interesse for samme areal til begge typer kompensasjon. Areal nr 1-20 i figur 10 stammer fra forprosjektrapporten for delstrekning 4 (Statens vegvesen 2016). Noen av disse arealene er utvidet i forhold til forprosjektet (nr 8 og 18) for å få en bedre arrondering av kartleggingsareal og inkludere viktige naturverdier. Areal nr 17 er foreslått redusert på grunn av at arealet var stort, uten særlig naturfaglig interesse og viktig skogbruksareal. Ytterligere areal er foreslått av arbeidsgruppa siden disse arealene representerer viktige potensielle kompensasjonsareal med våtmark og kalkskog i og ved våtmarksystemet. Det foreligger flere interessante areal i nærheten av eksisterende verneområder, men disse er mer konfliktfylte (som Onsakervika, Steinsvika) og er per i dag ikke inkludert i kartleggingsarealene. I forprosjektrapporten utgjorde kompensasjonsarealene 1-20 ca daa. Utvidelsen med gir et samlet areal på 2464 daa. Dagens naturverdier på disse arealene varierer betydelig. Det er blant annet flere hundre dekar med dyrket mark innenfor disse arealene. Når en senere skal vurdere hvilke og hvor store arealer som eventuelt skal inngå i økologisk kompensasjon vil egnethet og behov for tilrettelegging, restaurering og framtidig skjøtsel også være avgjørende faktorer. Kravet om addisjonalitet er også viktig, det vil si, at kompensasjonen bør ha en positiv effekt for naturmangfoldet ut over det som allerede er planlagt eller trolig skjer uavhengig av kompensasjonen. Hensikten med økologisk kompensasjon er å unngå et netto tap av viktige naturverdier. Områder som «verner seg selv» bør ikke inngå i kompensasjon siden disse neppe sikrer en gevinst for naturmangfold som skal kompensere for et tap forårsaket av et utbyggingsprosjekt. Addisjonalitet må vurderes senere.

38 Figur 10. Foreslåtte kartleggingsareal for sommeren Se vedlegg i liggende positur. 38

39 39 Tabell 11: Foreslåtte kartleggingsareal for sommeren NR Lokalitetsnavn Beskrivelse av naturforhold Areal (daa) 2 Sandbakken Sandbakke - kroksjø 14 3 Odden 1 Skog - Kroksjø 82 4 Odden 2 Dyrka mark - Beite Hengslet Dyrka mark - Beite 44 6 Indre Synneren Våtmark 20 7 Gomserud Dyrka mark - flommark Mælingen sør Kantskog 62 9 Mælingen vest Dyrka mark - Beite Mælingen øst Dyrka mark - Beite Prestmoskrenten Sandfuruskog A-verdi Busundevja Flommarksskog og våtmark Busund sandtak Erstatningsbiotoper på berg og 94 åpen jord. Hotspot for insekter. A-verdi 14 Sandsætra Våtmark/beite 8 15 Juvern vest Dyrka mark - flommark Frokøya Dyrka mark - Beite Lamoen øst Skog innenfor kroksjø Berger Kalkskog A-verdi Mosmyra Lavlandsmyr, kroksjø. B-verdi Helgelandsmoen Skog og åpen mark Domholtevja N Våtmark - forlengelse evje Helvetesmyra Rik sumpskog Domholtevja S Våtmark/gammel beitemark Averøya NR Dyrka mark - beite 127 utvidelse 25 Synneren NR øst Kroksjø Mælingen øst Dyrket mark - skog Loreåsen Skog kalkskog

40 40 10 Mangelanalyse Når det gjelder kompensasjon av våtmark er det først og fremst restaurering av våtmark eller opparbeidelse av ny våtmark på sterkt påvirket areal (for eksempel dyrket mark) som er aktuelt. Dette fordi intakte våtmarksarealer i nærområdet stort sett er vernet allerede eller foreslått vernet. Når det gjelder kompensasjon av andre naturtyper som i praksis ikke lar seg gjenskape innen en rimelig tidshorisont er det i første rekke vern etter Naturmangfoldloven eller annen avtale om sikring som er aktuell kompensasjonsform, primært der slik sikring gir en positiv effekt ut over det som allerede er planlagt eller trolig skjer uavhengig av kompensasjonen (addisjonalitet). Dette gjelder naturtyper som kalkbarskog, kalkedelløvskog, åpen kalkmark, rik sumpskog med flere. Den foreløpige analysen viser at det er tilstrekkelig areal for mulig kompensasjon av våtmark når overvintringsområder for fugl (ved Kroksund) og strandeng- og strandsump samlet vurderes under betegnelsen våtmark. Det er tilstrekkelig areal med kalkskog i Bergerhaugen og Loreåsen for kompensasjon av tap av kalkbarskog i Rudsødegårdsåsen og Kjellerberget/Steinsåsen, se tabell 13. Det er også tilstrekkelig areal for kompensasjon av tap av naturtypen erstatnings-biotoper på berg og åpen jord ved enten ved at Busund grustak restaureres (kompensasjonsareal 13) eller at tilsvarende naturtypelokalitet på Helgelandsmoen restaureres dersom lokaliteten Sandbakken Ø vil bli negativt påvirket (mer detaljerte anleggstegninger er her nødvendig). Det mangler areal dersom det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter ved tilnærming 1. Tabell 12: Mangelanalyse for naturtypelokaliteter med store negative konsekvenser til meget store negative konsekvenser. Naturtyper Forholdstall 1:5/1:3 Kommentar arealbeslagsregnskapet Kalkbarskog 156,5 Beregningene viser at 157 daa kalkbarskog vil beslaglegges. Med 108 daa kalkskog/kalkedelløvskog Berger (kompareal 18) og 144 daa kalkbarskog Loreåsen (kompareal 27) er det tilstrekkelig areal for kompensasjon for kalkskog med faktor 1:5. Det er usikkerhet knyttet til arealbeslag og konsekvensgrad for kalkskogen i Rudsødegårdsåsen. Sandfuruskog 19,8 Beregningene viser at 19,8 daa med sandfuruskog vil beslaglegges. Med 32 daa med omtrent tilsvarende rik sandfuruskog (kompareal 11) er det tilstrekkelig areal for

41 41 Våtmark naturtypelokaliteter Våtmark verneområder Totalt kompensasjon for sandfuruskog med faktor 1:3. 146,7 Beregningene viser at 230 daa våtmark vil beslaglegges på grunn av store negative konsekvenser. Dette arealet inneholder også 83,0 noe flommarksskog. Det er tilstrekkelig areal for våtmark dersom man antar at noe dyrket mark og annen flomnær våtmark kan restaureres eller skapes for å dekke opp for tapt areal. Dersom dette skal kompenseres mer enn 1000 daa for landskapsøkologiske effekter har vi trolig ikke tilstrekkelig areal (grov beregning). 406,0 daa Ingen våtmarksystem i Sør-Norge kan fullt ut erstatte Tyrifjorden våtmarksystem med sine store meandersvinger og store kroksjøer i ulike gjengroingsfaser. Dersom kartleggingsareal i oversikten i kapittel 7 ikke er tilstrekkelig for identifisering av kompensasjonsareal er følgende areal foreløpig vurdert i prosessen som mulige ytterligere kartleggingsareal: Nes camping kalkedelløvskoger (A-verdi) Steinsvika våtmarksmiljø som ligger i tilknytning til Loreåsen (A-verdi) Onsakervika- våtmarksmiljø Rytteråker beitet kalkskog og åpen kalkmark Prestmoen, Kilemoen, Eggemoen eller Hensmoen for sandfuruskog Av øvrige arealer med våtmarksmiljø i Hole og Ringerike er følgende potensielle kartleggingsareal vurdert Skollerudevja, Begna Folafoss ved Høneføss Sogna ved Nordfjorden, Tyrifjorden Elsvika, Steinsfjorden I nærområdene utenfor Buskerud er de sørlige deler av Randsfjorden pekt på som aktuelle kartleggingsareal dersom det ikke er tilstrekkelig areal ved Tyrifjorden. Det er så langt i prosessen ikke gjort noe større søk etter andre aktuelle kartleggingsareal utover dette. Miljødirektoratet nevner i sitt notat av om vurderinger knyttet til kompensasjonsareal E16 Skaret-Hønefoss og Ringeriksbanen følgende elvesystemer som potensiell erstatning for Storelva Søgneelva, Søgne kommune, Vest-Agder Schieselva, Rakkestad kommune, Østfold

42 42 Dersom man skal kompensere for flommarksskog er de internasjonalt viktige ravinedalssystemene i nordre deler av Lier påpekt som potensielt kompensasjonsareal av stor naturfaglig verdi (innspill fra kartleggermøte). 11 Kilder Hårklau, S. E Hvilken natur skal det kompenseres for. Notat til arbeidsgruppa økologisk kompensasjon E16/RRB. Miljødirektoratet Naturtypekartlegging. Nye faktaark basert på NIN DN-håndbok 13. Lindegaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Solvang, R. & Reiso, S Naturtypekartlegging delstrekning 4 E16/RRB. Statens vegvesen E16 Skaret-Hønefoss. Temarapport naturmiljø. Konsekvensutredning. Statens vegvesen Håndbok konsekvensutredninger V712. Statens vegvesen Forprosjekt delstrekning 4: Bymoen Styggedalen. Avbøtende og kompenserende tiltak. 121 s.

43 43 Vedlegg. Oversiktskart som viser alle naturtypelokaliteter og verneområder/foreslåtte verneområder

44 Kart som viser naturtypelokaliteter som ligger i sone for arealbeslag 44