Føringer for økologisk kompensasjon i planprogram for Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet til Hønefoss, delstrekning 4

Transkript

1 Bane NOR SF Postboks HAMAR NORWAY Deres ref Vår ref 13/4640 Dato Føringer for økologisk kompensasjon i planprogram for Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet til Hønefoss, delstrekning 4 Klima og miljødepartementet (KLD) viser til møte om E16/Ringeriksbanen 7. februar 2017 i KMD der representanter for BaneNOR og Fellesprosjektet (FRE) presenterte utkast til planprogram og resultat av høring med vekt på særskilte problemstillinger av interesse for KLD. BaneNOR og Fellesprosjektet etterlyste klarere føringer for hva den økologiske kompensasjonen i utbyggingssaken skal inneholde. KLD utdyper og konkretiserer i dette brevet de kravene som etter vårt syn vil føre til en tilfredsstillende økologisk kompensasjon, og som bør legges til grunn for det videre arbeidet med å kartlegge mulige kompensasjonsarealer og lage utkast til reguleringsplan, jf. tidligere brev av 8. mars 2016 og 12.desesember 2016 til Miljødirektoratet. Krav om økologisk kompensasjon skal forankres juridisk i det planvedtaket som tillater det aktuelle inngrepet i de naturverdiene som skal kompenseres. I saken om Åkersvika naturreservat ble dette gjort i Miljøverndepartementet (som planmyndighet) sitt vedtak om godkjenning av kommunedelplanene for den aktuelle strekningen. I saken om Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet til Hønefoss, er det ikke truffet vedtak om kommunedelplan, men staten har valgt å gå rett på reguleringsplanprosess. Det statlige vedtaket om reguleringsplan vil derfor være det juridisk bindende grunnlaget for vilkår om økologisk kompensasjon. For å unngå at utredningene og prosessene som er nødvendige for å sikre kompensasjonsarealet først starter opp i etterkant av reguleringsplanvedtaket, og dermed medføre forsinkelse, beskrives føringene allerede nå. Tilfredsstillende Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo postmottak@kld.dep.no Kontoradresse Kongens gate 20 Telefon* Org no Avdeling Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Irene Lindblad

2 kompensasjonsarealer vil blant annet være en forutsetning for grensejustering av naturreservat i utbyggingsområdet. Formålet med økologisk kompensasjon er å unngå netto tap av verdifull natur. Når inngrep i verdifull natur ikke kan unngås, avbøtes eller restaureres skal kompensasjonsareal etableres slik at tapet av verdifull natur som følge av inngrepet oppveies av ivaretakelse og/eller etablering av tilsvarende verdifull natur Arbeidet med økologisk kompensasjon i FRE16 er et utviklingsarbeid og er avhengig av at miljø-, plan- og samferdselsmyndighetene og Bane NOR samarbeider tett om å finne de beste løsningene. 1. Bakgrunn Bygging av ny E16 Høgkastet Hønefoss og Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss er et stort samferdselsprosjekt som er høyt prioritert av regjeringen. Deler av utbyggingen går gjennom et område med store naturverdier. Regjeringen har besluttet at alternativ 4f, Helgelandsmolinja, skal legges til grunn for den videre planleggingen av Ringeriksbanen og E16 på strekningen Bymoen- Styggedalen. Fastsatt trasé gir store inngrep i naturmangfold og landskap. Det dreier seg om et naturområde som er av internasjonal, nasjonal og vesentlig regional verdi og unikt i sitt slag i Sør-Norge. Det er bestemt at det i det videre arbeid med reguleringsplan skal legges vekt på å finne relevante avbøtende og deretter kompenserende tiltak, med særlig vekt på naturmangfold, flomsikring og jordvern/jordbruk. Det skal legges avgjørende vekt på kost-/ nyttevurderinger. Slike kost-nytte vurderinger må gjøres når kostnadene ved de mulige kompenserende tiltakene er avklart. Vurderingen må være hvilke tiltakene som samlet sett reduserer tapet for naturmangfold mest mulig og til lavest mulig kostnad. KLD mener det er viktig å få erstattet tapet av naturmangfold og av områdenes økologiske funksjon som følge av tiltaket, med natur som har samme kvalitet og funksjon. KLD mener at det i dette arbeidet må vektlegges at et internasjonalt og nasjonalt verdifullt naturområde vil bli påført en stor ny belastning som er varig. Storelva består av et opprinnelig meandrerende elveløp og et aktivt elvedelta som i liten grad er påvirket av tekniske inngrep. Det meandrende elveløpet er stort sett intakt ved at elveløpet går der det opprinnelig har gått. Til tross for elveforbygninger, bolig- og næringsområder, dyrket mark og annen infrastruktur på Storelvas elveslette fremstår elveløpet som naturlig. Elveslettelandskapet til Storelva er unikt for Sør- Norge med store intakte kroksjøer i ulike suksesjonsstadier, intakte meandersvinger og et relativt intakt utløpsdelta. Naturtypen kroksjø, meandere og flomløp er i rødlista for naturtyper klassifisert som sterkt truet (EN). Store kroksjøer i ulike suksesjonsstadier er særdeles sjeldent i lavlandet i Norge. Området har altså viktig økologisk funksjon i behold. Verneområdene på stedet ble i Side 2

3 1996 innmeldt til Ramsarkonvensjonen og godkjent som internasjonalt viktig våtmarksområde. Ved Kroksund er det et område med viktig funksjon for overvintrende vannfugl og verdi for både hekkende vannfugl og rastende fugl på høst- og vårtrekket. I tillegg er det flere naturtyper med særlig viktig naturmangfold i området på grunn av den kalkrike grunnen. I juli 2015 ble det gjennomført en såkalt Ramsar Advisory Mission der Ramsarkonvensjonens sekretariat kom på befaring og ga råd om hvordan man burde gå fram for å ivareta Ramsarområdet og de internasjonale våtmarksverdiene best mulig. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge opp Ramsarkonvensjonen. I dette tilfellet er artikkel 2.5 og 4.2 i konvensjonen relevante. Artikkel 2.5 fastsetter: Enhver Kontraherende Part skal ha rett til å føye til listen ytterligere våtmarksområder beliggende innenfor dens territorium, til å utvide grensene for de våtmarksområder som den allerede har oppført i listen, eller, på grunn av presserende nasjonale interesser, å fjerne helt eller innsnevre grensene for våtmarksområder som det allerede har oppført i listen, og skal på tidligst mulig tidspunkt underrette den organisasjon eller regjering som er ansvarlig for de løpende sekretariatsplikter som er regnet opp i Artikkel 8, om enhver slik endring. Artikkel 4.2 fastsetter: Når en Kontraherende Part på grunn av presserende nasjonale interesser fjerner eller begrenser våtmarksområder inkludert i listen bør den så langt som mulig, kompensere ethvert tap av våtmarksressurser, og spesielt bør vedkommende Part skape nye naturreservater for vannfugl og verne en tilstrekkelig del av de opprinnelige tilholdssteder, enten i det samme område eller annetsteds. KLD har ved utforming av kravene til økologisk kompensasjon lagt vekt på sekretariatets anbefalinger, spesielt Recommendation 7: "The Mission supports the Environment Agency s view that to uphold Norway's Ramsar obligations, the Helgelandsmoen route should not be selected. If it goes ahead nevertheless (assuming the tests in Section 48 of the 2009 Act can be met), mitigation should be optimised by use of bridges rather than embankments, plans for future management of erosion and accretion changes in the river channel should be developed, and a major habitat compensation scheme should be developed based on re-wetting the Mælingen/Gomserud peninsula, extending conservation protection status in the area and compensating landowners for loss of farmland". De konkrete kravene i Ramsarkonvensjonen som gjelder dersom man skal endre grensene for et Ramsarområde på grunn av urgent national interests jf. artikkel 4.2 i konvensjonen er gjengitt i rapportens kapittel 13. Følgende er spesielt relevant for økologisk kompensasjon: Side 3

4 "13.1- The Ramsar Convention anticipates that, in certain exceptionally rare circumstances, a Contracting Party may be legally justified in proceeding with a development that causes an irrevocable loss of habitat or deterioration of the values represented by a Ramsar Site to the extent that the boundaries of the designated area ought to be re-drawn (or even that the wholesite may need to be de-listed) According to Article 2.5 of the Convention this is only allowable where it can be demonstrated that the deletion or restriction of the boundaries of the Site is necessary in the Party s urgent national interests. Guidance on these issues has been adopted by the Conference of Parties, notably in Resolution VIII.20 (2002); and much has been written by legal advisers and others on interpretation of the concepts It is difficult to satisfy the test in Article 2.5, and it is a grave matter (in which the whole international community takes an interest) to consider restricting the boundaries of a site of globally-recognised importance. In Ramsar s 44 year history and with over 2,200 listed Sites, the whole process of formally justifying and proceeding with a boundary change according to the terms of Article 2.5 has only been fully followed on two occasions We are concerned to note that the Helgelandsmoen route option, discussed in chapter 9 above, would appear to involve some land-take from the Synneren part of the Ramsar Site and formal rescinding of the protection applied to this area by the Nature Diversity Act; so it would seem that if this option were to be selected, the Ramsar Article 2.5 process would need to be invoked in respect of that area Any case that becomes justified under Article 2.5 creates a liability for provision of habitat compensation under Article 4.2. (This is assumed to be ecologically feasible: where there are doubts on this score, the situation is more complicated). Some of the principles and guidance relating to this are discussed in chapter 7 above." 2. Arbeidet med økologisk kompensasjon Det finnes muligheter for å begrense påvirkningen innenfor valgt trasé, for eksempel ved detaljutforming av krysning over våtmarksområdene. Avbøtende tiltak som dette er likevel ikke nok til å begrense de samlede negative virkningene for naturmangfold. I tillegg vil kompenserende tiltak være avgjørende for å redusere de negative nettovirkningene av tiltaket. Etatene mente dette prosjektet egnet seg som et nasjonalt pilotprosjekt med tanke på økologisk kompensasjon som verktøy i større samferdselsprosjekter der det er påvist stor konflikt med ikke-prissatte konsekvenser. Dette innebærer at prosjektet følges opp for å høste erfaringer for fremtidige prosjekter. De anbefalte videre at arbeidet med kompenserende tiltak for viktige naturverdier og viktige nærmiljø- og friluftslivsfunksjoner videreføres i reguleringsplanarbeidet. Jernbaneverket besluttet i januar 2016 å igangsette et kartleggingsprosjekt av arealer for økologisk kompensasjon. Det ble tidlig i prosessen etablert en arbeidsgruppe med Side 4

5 representanter fra Fylkesmannen i Buskerud, Miljødirektoratet, landbrukskontoret for Ringerike og Hole kommuner, konsulenter. Statens vegvesen ledet prosjektet på vegne av FRE. Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Miljødirektoratet har også deltatt med ressurspersoner i flere møter. I forbindelse med dette fikk KLD spørsmål om hvilke forventninger departementet hadde til økologisk kompensasjon. KLD klargjorde forventningene i brev til Miljødirektoratet 8. mars Disse forventningene har ligget til grunn for kartleggingen. Det er tiltakshaver som har ansvar for utarbeidelse av en kompensasjonsplan. Arbeidet planlegges gjennomført parallelt med statlig reguleringsplan og konsekvensutredning. Fylkesmannens skal bidra aktivt inn i arbeidet med kompensasjonsplanen og samordne sitt arbeid med verneplanprosessen med prosessen med statlig plan og kompensasjonsplanen, og se til at føringene til økologisk kompensasjon fra Klima- og miljødepartementet oppfylles. Fylkesmannen har det overordnede koordineringsansvaret. Ved uenigheter som ikke raskt lar seg løse skal Klima- og miljødepartementet kontaktes for å søke å avklare uenigheten. 3. Krav til økologisk kompensasjon Tre prinsipielle spørsmål ble reist av BaneNOR og FRE på møtet 7. februar 2017: a) Hva slags natur er så viktig at tapet skal kompenseres for fysisk med annet areal som kan oppnå samme funksjon? Hva blir de konkrete kravene til økologisk kompensasjon? Økologisk kompensasjon er omtalt i rapport om fysisk kompensasjon for jordbruksog naturområder ved samferdselsutbygging avgitt til SD 3.juli 2013 og i Meld.St. 14 ( ) Natur for livet. Miljødirektoratet arbeider med en veileder om økologisk kompensasjon rettet mot Fylkesmannen. Denne er ventet å bli ferdig sommeren Det ble ikke fattet et konkret vedtak om nivået på naturverdiene som skal kompenseres da regjeringen fattet trasevalget for dobbeltspor jernbane og ny E16 i april Dette skiller denne utbyggingssaken fra Åkersvika-saken i KLD vil først påpeke at tiltakshierarkiet som omtalt i SDs rapport (2013) og i Meld.St.14 ( ) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold skal følges. Kompensasjon skal være siste utvei for å veie opp for gjenværende negative konsekvenser for verdifull natur. Først skal man forsøke å unngå potensiell negativ påvirkning (ved å velge trasé som unngår naturområdet, eller for eksempel ved å endre traséen slik at en unngår), deretter begrense og redusere omfanget av inngrepet i tid og utstrekning i planleggings- og konstruksjonsfasen med avbøtende tiltak, så restaurere direkte negative effekter i etterkant av tiltaket og til slutt motvirke resterende negativ påvirkning ved kompensasjon av økologiske funksjoner/kvaliteter. Økologisk kompensasjon er altså siste utvei for å motvirke resterende negativ påvirkning og skal kun settes i verk der omdisponering av verdifulle naturområder ikke kan unngås. Side 5

6 Det er tre dimensjoner i et krav om økologisk kompensasjon: i) Hvor sterkt påvirket må arealet bli av utbyggingen for at økologisk kompensasjon kreves? ii) Hvilke naturverdier må et areal inneha i utgangspunktet for at det skal utløse krav om økologisk kompensasjon? iii) Hvor mye større skal kompensasjonsarealet være for å sikre samme funksjon (forholdstall mellom arealtap og kompensasjonsareal) Følgende føringer legges til grunn for kompenserende tiltak for Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet til Hønefoss: i) Areal som påvirkes slik at konsekvensutredningen viser omfang "middels negativt" eller mer negativt enn det ("stort negativt omfang ") jf. Statens vegvesen Håndbok V712, Konsekvensanalyser s 128. og samtidig innehar en eller flere av følgende naturverdier: ii) Områder vernet etter naturmangfoldloven jf. kap. V Områdevern Foreslåtte verneområder (som del av verneplan for Tyrifjorden). Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 53 Prioriterte arter etter naturmangfoldloven 23 med eventuelle økologiske funksjonsområder. Truede naturtyper (CR-Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar) i henhold til Norsk rødliste for naturtyper 2011 (blant annet aktuelt her er Kroksjøer, meandere og flomløp og Åpen kalkmark) Nær truede naturtyper (NT, blant annet Kalkskog og Aktivt delta) Andre naturtypelokaliteter med verdi A Skogområder med nasjonal eller regional verneverdi, vurdert etter Miljødirektoratets system for verdsetting av skog som kan være aktuelle for vern som naturreservat. Truede arter (CR-Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar) og deres leveområder, jf. gjeldende Norsk rødliste for arter. Arter som er særskilt fredet etter forskrift. Spesielle økologiske former av arter, jf. arter med nasjonal forvaltningsinteresse i naturbase. Viktige økologiske funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer (jf. lakse- og innlandsfiskloven 7, første ledd). Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter. Midlertidige tap knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, truede naturtyper, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A. Det er mulig at ikke alle disse naturverdiene finnes i planområdet. Men KLD legger til grunn at det er disse naturverdiene som er utgangspunkt for kompensasjon. Side 6

7 Det legges også til grunn at det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A. Spesielt er det viktig å kompensere den landskapsøkologiske effekten og økologisk funksjon som forringes fordi landskapet fragmenteres som følge av tiltaket. Føringene i dette brevet er knyttet til utbyggingen på delstrekning 4 (Bymoen Styggedalen). Det skal også utredes for avbøtende og deretter kompenserende tiltak for området ved Kroksund, som er viktig for den økologiske funksjonen til våtmarkene som blir berørt av utbyggingen på delstrekning 4 (funksjon overvintringsområde for vannfugl, rasteområde for fugl under vår- og høsttrekk). For de landskapsøkologiske effektene må det gjøres en konkret vurdering av forholdstallet i arbeidet fram til reguleringsplanen ferdigstilles, da dette blant annet avhenger av detaljløsninger som velges for krysning over våtmarksområdene. iii) For å oppnå at kompensasjonsarealet så langt det er mulig blir like bra for naturmangfold og økosystemfunksjon som det arealet som bygges ned og for å unngå usikkerhet og risiko knyttet til resultatet, må kompensasjonsarealet være større enn det som går tapt. Det arealmessige forholdstallet bør som en hovedregel være minst 1:5 for verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter, truede naturtyper og funksjonsområde for truede arter, og minst 1:3 for nær truede naturtyper og øvrige naturtypekvaliteter. Samlet økologisk effekt og opprettholdelse av økologisk funksjon skal vektlegges. For de landskapsøkologiske effektene må det gjøres en konkret vurdering i arbeidet fram til reguleringsplanen ferdigstilles, da dette blant annet avhenger av detaljløsninger som velges for krysning over våtmarksområdene. Følgende skal ligge til grunn for utvelgelse av kompensasjonsarealene: Lik for lik eller bedre (ekvivalens). Så langt som mulig skal en lokalitet av en naturtype erstattes/kompenseres med arealer av samme naturtype. Det kompenseres altså med de samme typer naturmangfold som går tapt. Dersom det ikke er mulig å kompensere lik-for-lik, bør tiltakshaver kompensere med naturmangfold som er enda viktigere, for eksempel mer truet eller sjeldnere naturmangfold. Areal som erstatter vernet eller foreslått vernet område skal også vernes. Kompensasjonsarealet bør skal så langt det er mulig bli like bra for naturmangfold og økosystemfunksjon som det arealet som bygges ned. Det er viktig at samlet økologisk effekt og opprettholdelse av økologisk funksjon vektlegges. Kompensasjonsarealer bør fortrinnsvis lokaliseres i nærområdet til tiltaket, dette for å redusere samlet belastning innenfor det området som påvirkes av tiltaket. I den grad dette ikke er mulig kan kompensasjonstiltak andre steder vurderes. Side 7

8 Erstatningsareal for Ramsarområder må ha en kvalitet som tilsier at de også kan meldes inn som nye eller deler av eksisterende Ramsarområder. Addisjonalitet - kompensasjonen skal sikre positive konsekvenser for naturmangfold ut over det som ville skjedd dersom kompensasjonen ikke hadde blitt gjennomført. Tiltak som allerede er vedtatt gjennomført, planlagt eller foreslått, vil normalt ikke være addisjonelle fordi disse tiltakene trolig ville blitt gjennomført uavhengig av kompensasjonen. Erstatningsareal kan ikke ligge inne i eksisterende eller tidligere foreslått verneområde. Langsiktig overlevelse. De positive kompensasjonseffektene må forventes å bestå minst like lenge som de gjenværende negative konsekvensene av utbyggingen vedvarer, altså i praksis minst 100 år. Tiltakshaver betaler eventuell restaurering og erstatning ved nytt vern utover det som allerede ligger i verneforslag hos KLD. Vi viser til KLDs brev til Miljødirektoratet der de fikk i oppdrag å iverksette en verneplanprosess i samsvar med saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven og forvaltningsloven. Her heter det blant annet "Arbeidet skal både omfatte nytt vern av areal som er avsatt til kompenserende tiltak, altså en fysisk erstatning for den skade selve tiltaket medfører og som ikke kan unngås, avbøtes eller restaureres, samt eventuell grenseendring for å ta ut arealer av verneområdet dersom dette er nødvendig for å kunne gjennomføre den statlige planen. Det følger av prinsippet i naturmangfoldloven 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Klima- og miljødepartementet legger derfor til grunn at tiltakshaver dekker kostnader ved avbøtende tiltak og restaureringstiltak. Samt at både prosess- og erstatningskostnader tilknyttet økologisk kompensasjon (inkl. nytt verneareal) og tilknyttet eventuelle arealer som må tas ut av verneområdet, bæres av tiltakshaver." KLD viser for øvrig til Ramsar-konvensjonens retningslinjer for kompensasjon, som nedfelt i blant annet Ramsar Resolusjon VII.17, VII.24, VIII.16, VIII.20 og IX.9, og til Ramsar Advisory Mission No 79: Nordre Tyrifjord Wetland System, Norway: f b) Hvilken beskyttelse og juridisk status skal man gi areal som settes av til økologisk kompensasjon? Noe av arealet som er aktuelt til kompensasjon har naturkvaliteter tilsvarende de eksisterende og foreslåtte verneområdene i området, mens noe areal trenger restaurering og/eller langvarig skjøtsel for å få store naturverdier. I det følgende behandles spørsmål om juridisk beskyttelse av disse arealene. For at avsetting av areal til økologisk kompensasjon skal sikre at de negative virkningene av utbyggingen for naturmangfold og landskap på lang sikt blir minst mulig, mener KLD at erstatningsarealene må fortsette å være natur like lenge som utbyggingen påvirker de utbygde arealene. Kompensasjonseffektene må bestå like Side 8

9 lenge som det er forventet at de negative effektene fra tiltaket vil påvirke naturen, antatt å være minimum 100 år. KLD legger til grunn at de aktuelle arealene bør vernes etter naturmangfoldloven, dersom kriteriene for vern er oppfylt. Departementet mener videre at erstatningsarealer som ikke kvalifiserer for vern bør ivaretas langsiktig ved regulering med arealformål naturvern etter plan- og bygningsloven 12-5 nr. 5 i den statlige planen. Arealer som ikke kan ivaretas langsiktig gjennom vern etter naturmangfoldloven eller gjennom reguleringsplanen, vil eventuelt kunne ivaretas gjennom privatrettslige rådighetsreguleringer, nærmere bestemt ved tinglysing av negative servitutter som setter begrensninger på omdisponering av arealet. I den grad dette viser seg nødvendig vil KLD komme tilbake med nærmere føringer for dette. Ved vern etter naturmangfoldloven vil verneform avhenge av graden av restriksjoner som er påkrevet for å ivareta naturverdiene. Naturreservat vil i mange tilfeller være det mest aktuelle. Naturmangfoldloven 37 første og andre ledd lyder: "Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd." Spesielt 37 annet ledd er relevant for denne sammenhengen. Forarbeidene til naturmangfoldloven nevner blant annet følgende: "Vilkårene i første ledd bokstav a til e er først og fremst knyttet til områdets funksjon for det biologiske mangfoldet. Dette innebærer at også områder som tidligere har vært utsatt for inngrep, kan vernes som reservat hvis den aktuelle funksjonen fremdeles er til stede eller kan restaureres, jf. annet ledd. Restaureringen kan skje ved at naturen får utvikle seg fritt etter vernet og selv klarer å «avbøte» tidligere inngrep, jf. formuleringen «fri utvikling». F.eks. kan det være områder der vegetasjonen er slitt etter omfattende ferdsel, men der den tar seg opp igjen når ferdselen avtar eller stanses helt. Ofte kan det imidlertid være nødvendig med aktive gjenopprettingstiltak (jf. tredje ledd første punktum), f.eks. opprensking i vannforekomster eller fjerning av veier eller andre tekniske inngrep. Det kan videre være tale om å skape helt nye biotoper, f.eks. en ny dam. Formuleringene i første ledd bokstav a til e innebærer at også kulturbetinget biologisk mangfold kan gi grunnlag for reservatvern." Som vist over er det mulig å verne som naturreservat også områder som i dag ikke innehar store naturverdier, men der man på sikt kan forvente å få verneverdier nevnt i 37 første ledd. Vi antar derfor at de fleste arealene som er aktuelle som erstatningsareal vil kunne vernes etter denne bestemmelsen. Nye verneområder som etableres bør ha en arrondering som hindrer uheldige kanteffekter og de bør kunne Side 9

10 fungere som del av et økologisk nettverk. Dette må det tas hensyn til ved etablering av verneområdene. c) Hvem skal betale for langvarig skjøtsel av kompensasjonsareal og hvordan skal dette organiseres? Som nevnt vil noe areal trenge restaurering og/eller langvarig skjøtsel for å oppnå naturverdier tilsvarende de som tapes ved utbygging. Spørsmålet her gjelder skjøtsel som bør skje over en del år for å ha effekt og gi naturverdier som kan virke som kompensasjon for naturverdier som tapes i utbyggingen. Departementene viser til 37 fjerde ledd: "Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel." Forarbeidene til naturmangfoldloven nevner blant annet følgende: "Opprettes det naturreservater som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det på vernetidspunktet foreligge et utkast til plan for områdets skjøtsel, jf. fjerde ledd første punktum. Det er altså ikke noe krav at det foreligger et utkast til fullstendig forvaltningsplan, men til en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten tenker å gjennomføre den skjøtselen som er nødvendig for å oppnå verneformålet. En endelig plan for skjøtsel kan fastsettes av forvaltningsmyndigheten etter at vernet er vedtatt ved kongelig resolusjon. " For økologisk kompensasjon gjelder prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jf. naturmangfoldloven 11. Dette inkluderer nødvendige utredninger, oppfølgings- og overvåkingsprogrammer, avbøtende tiltak, økonomisk kompensasjon for erstatningsarealer, mv. Det vil bli avklart nærmere hva som er den forvaltningsmessig mest hensiktsmessige løsningen for å sikre ansvarsforhold og dekning av kostnader til skjøtsel og restaurering i et langsiktig perspektiv. Med hilsen Gudrun Schneider (e.f.) fagdirektør Irene Lindblad seniorrådgiver Side 10

11 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Fylkesmannen i Buskerud Kommunal- og moderniseringsdepartementet Miljødirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Samferdselsdepartementet Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Side 11