Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon

Transkript

1 Vedlegg 2: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon Innhold 1 Innledning Generelle prinsipper for økologisk kompensasjon Fylkesmannens oppdrag Vurdering av kompensasjonsbehov Kompensasjon for verneområder Kompensasjon for truede og nær truede naturtyper Kompensasjon for truede arter og deres økologiske funksjonsområder Kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Sammenstilling kompensasjonsbehov Referanser Innledning Dette vedlegget viser hvordan Fylkesmannen har vurdert behovet for økologisk kompensasjon jfr oppdraget fra Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet (se kapittel 3). Det totale kompensasjonsbehovet (se kapittel 4.5) er grunnlaget for forslag til verneplan. 2 Generelle prinsipper for økologisk kompensasjon Økologisk kompensasjon betyr at det gjennomføres tiltak for restaurering, etablering eller beskyttelse av natur som resulterer i positive konsekvenser for naturmangfoldet. Kompensasjonen gjennomføres primært utenfor området som en utbygging beslaglegger eller påvirker i stor grad. De positive konsekvensene skal oppveie, eller kompensere for, de negative konsekvensene. Før økologisk kompensasjon vurderes, skal tiltakshaver i dette tilfelle Bane NOR og Statens vegvesen - gjøre det som er mulig for å forhindre negative konsekvenser for naturmangfoldet. Det forutsettes at det såkalte tiltakshierarkiet (se figur nedenfor) er fulgt. Natur som forringes av et prosjekt vil på denne måten kompenseres. Kompensasjon skal være en siste utvei etter at man har gjort det som er mulig for å unngå, avbøte og restaurere påvirkede naturområder. 1

2 Tiltakshierarkiet tilsier at man først skal unngå (høyest prioritet), deretter avbøte, så restaurere og eventuelt, og som siste utvei, kompensere (lavest prioritet) (modifisert etter Meld. St. 14 ( ) Natur for livet, s. 87). Som kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 planlegges både vern og tiltak i form av f.eks. restaurering/nydanning av natur. Det har vært viktig å vurdere de potensielle kompensasjonsarealenes egnethet. Fylkesmannen viser til Fellesprosjektets plan for økologisk kompensasjon (Bane NOR 2018a) for mer informasjon om arbeidet med økologisk kompensasjon i forkant av verneprosessen og prinsipper for økologisk kompensasjon generelt. Avbøtende og restaurerende tiltak Et grunnprinsipp ved vurdering av økologisk kompensasjon er at man følger tiltakshierarkiet, dvs at man prøver å minimere kompensasjonsbehovet ved å unngå, avbøte og restaurere mest mulig negative påvirkninger. Konsekvensutredningen viser hvordan det har blitt jobbet med avbøtende og restaurerende tiltak underveis og konkret på enkeltstrekningene. I dette vedlegget viser Fylkesmannen til de avbøtende og restaurerende tiltak som har blitt lagt til grunn for vår vurdering av kompensasjonsbehovet og resulterende verneforslaget. 3 Fylkesmannens oppdrag Konsekvensutredningen (KU) for naturmangfold (Bane NOR 2018c) viser tydelig at tiltaket berører mange viktige naturverdier og andre såkalte ikke-prissatte temaer på en til dels omfattende negativ måte. Klima- og miljødepartementet har gitt føringer både geografisk og naturfaglig for hvilke naturverdier som skal vurderes kompensert (jfr brev datert 2. juni 2017). Basert på disse føringene har Fylkesmannen tolket oppdraget slik at følgende naturverdier som berøres med middels eller mer negativt omfang 1 langs delstrekning 4 (Bymoen-Styggedal) skal kompenseres. Målet er å unngå netto tap av verdifull natur. 1 Verneområder og foreslåtte verneområder kompenseres for uavhengig av inngrepets omfang. 2

3 Tabell 1: Oversikt over relevante naturverdier som skal kompenseres Eksisterende og foreslåtte verneområder, permanente og midlertidige tap Truede naturtyper (CR Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU-Sårbar), permanente og midlertidige tap Kompensasjonsfaktor Minst 1:5 Minst 1:5 Nær truede naturtyper, permanente tap Minst 1:3 Andre naturtypelokaliteter med verdi A (svært viktig naturtype), permanente og midlertidige tap Truede arter (CR Kritisk truet, EN-Sterkt truet og VU- Sårbar) og deres leveområder Intakte sammenhenger mellom store naturområder (viktige forflytnings- og spredningskorridorer for arter) landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A. Spesielt landskapsfragmenteringen som følge av tiltaket skal bli kompensert. kompenserende tiltak utredes for de økologiske våtmarksfunksjonene rundt Kroksund. Minst 1:3 Minst 1:5 Konkret vurdering Konkret vurdering (som differensieres ift valgt løsning for krysning av Storelvas elveslette ved Mælingen) Konkret vurdering Føringene er knyttet til delstrekning 4 (Bymoen Styggedalen). Kroksund skal utredes ift viktige våtmarksfunksjoner. I vurderingen har Fylkesmannen lagt vekt på følgende punkter: Prinsippene for økologisk kompensasjon og spesielt tiltakshierarkiet som tilsier at bruk av avbøtende og restaurerende tiltak skal være uttømt før evt resterende negativ påvirkning kompenseres. Fylkesmannen viser til de avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes for vår vurdering av kompensasjonsbehovet. Dersom disse avbøtende/ restaurerende tiltak faller bort kan det være grunnlag for større kompensasjonsbehov. Dersom det velges bort mange avbøtende og restaurerende tiltak kan det betyr at de grunnleggende kravene til økologisk kompensasjon ikke anses som oppfylt. Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak for alle de berørte naturverdiene, og de fleste andre ikke prissatte temaene. Samlet belastning av inngrepet og fragmentering av økosystemet med tanke på opprettholdelse av økologisk funksjon. Samlet belastning henger også tett sammen med konsekvensene av tiltaket over tid. Veg og bane er et infrastrukturtiltak som bygges for å vare i lang tid. Derfor må også kompensasjonstiltakene opprettholdes like lenge. Det er viktig at valgte kompensasjonstiltak styrker økosystemets robusthet mot forventede klimaendringer og andre påkjenninger som naturen vil utsettes for i økende grad i framtiden. Dette vil også være med å sikre økosystemtjenester, som f.eks. vannregulerende funksjoner av våtmarkssystemet. Hensyn til Ramsarkonvensjonens krav og anbefalinger fra befaringen i 2015 (se kapittel 2.2 i høringsdokumentet). 3

4 Indirekte påvirkninger utover de utvalgte naturverdiene, økosystemet og dens tjenester som helhet underbygger behovet for kompensasjon i et større landskapsrom. Dette omfatter også en rekke naturverdier som er for «små» til å oppfylle kravet til økologisk kompensasjon. Egnethet og sammensetning av erstatningsarealer i verneforslaget jfr kriteriene gitt av Klimaog miljødepartementet og forvaltningsmessige hensyn, f.eks. arrondering av vernearealer. Usikkerheter i plangrunnlaget. Planbeskrivelsen, konsekvensutredningen og kompensasjonsplanen viser til tekniske behov og løsninger som fortsatt er uavklart, samt miljørisiko ifm anleggsfasen eller drift på sikt. Forholdstall som brukes for å erstatte direkte tap skal først og fremst ta høyde for økologiske usikkerheter, ikke usikkerheter i det planlagte inngrepet. I tilfeller hvor Fylkesmannen vurderer kunnskapsgrunnlaget som mangelfull eller usikkerheten stor, bør det vurderes økt kompensasjon i tråd med føre-var prinsippet. Midlertidige konsekvenser: Et samferdselsprosjekt av denne størrelsesorden medfører en lang og omfattende anleggsperiode, dvs forstyrrelser både i et stort geografisk område og over flere år. For våtmarkssystemet og dens beboere, spesielt fugl, er det særlig uheldig at byggingen vil foregå samtidig både ved Kroksund og Storelva/ Mælingen. For noen av naturverdiene skal også midlertidige tap kompenseres. Klimatilpasning: Betydningen av mest mulig intakte og velfungerende våtmarkssystemer har de siste årene fått mer oppmerksomhet ettersom kunnskap om økosystemet har økt. Det er spesielt fokus på våtmarknaturens bidrag av goder (økosystemtjenester) for samfunnet (NOU 2013:10, ten Brink m.fl. 2013) og rollen den spiller ifm klimagassutslipp og klimatilpasning (Meld. St. 33, ). Pågående og framtidige klimaendringer vil legge økt press på sårbare arter og verdifulle naturtyper. Det er viktig at enhver naturforvaltning, også vern, utformes slik at den styrker naturens evne til å takle fremtidige klimaendringer. Dette skjer for eksempel ved å legge vekt på å inkludere forskjellige gradienter av natur (f.eks. fra vått til tørt) og sikre forflytningskorridorer for arter. Dersom verneforslaget blir vedtatt vil den også styrke elveslettas flomdempende egenskaper ved å bevare/ restaurere våtmarksarealer som ellers står i fare for omdisponering til annen bruk. 4

5 4 Vurdering av kompensasjonsbehov 4.1 Kompensasjon for verneområder Figur 1: Verneområder i Nordre Tyrifjorden: Synneren naturreservat (grønn skravur) og Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat (rosa skravur) Tabell 2: Vurdering av kompensasjonsbehov for eksisterende og foreslåtte verneområder Eksisterende og foreslåtte verneområder Arealtap i eksisterende og foreslåtte verneområder kompenseres Føringer fra Klima- og med en faktor av minst 1:5 for permanente og midlertidige tap miljødepartementet Omfattes av kompensasjonskrav jfr Ramsarkonvensjonen Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Synneren naturreservat Kompensasjonsplanen oppsummerer KU for Synneren NR: «Nord på Mælingen vil jernbane- og vegbruer gå over en liten evje som er en del av NR11 Synneren naturreservat. Inngrepene i området vil være omfattende, og med permanente brupilarer innenfor vernegrensen er det overveiende sannsynlig at det vil gjennomføres en 5

6 Usikkerheter Avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes Eksisterende og foreslåtte verneområder grensejustering av verneområdet. I praksis vil dette si at man opphever vernet for en del av et særlig verdifullt område som også innehar status som Ramsar-område. Slike grensejusteringer er sjeldent forekommende og især i områder med Ramsar-status. ( ) I tillegg til de permanente inngrepene vil naturverdiene i de to verneområdene bli indirekte berørt ved at støy, forstyrrelser og lysforurensning både i anleggs- og driftsfase vil svekke naturverdiene vernet er opprettet for å ta vare på. Det er også pekt på negative konsekvenser knyttet til forurensningsrisiko ved etablering av en stor fylling på Mælingen i alternativ B. Konsekvensene for NR11 Synneren NR er vurdert som stor negativ på grunn av effekter knyttet til arealbeslag, støy og lysforurensning. Alternativ B (med fylling) vil i tillegg kunne gi en gjødseleffekt for Synneren NR på grunn av avrenning fra fyllingen. «Fylkesmannen ser følgende usikkerheter ift konsekvensvurderingen: Avrenning fra fylling 2 Oppnåelse av ønsket effekt fra flomkanal som planlegges hvis alternativ B blir valgt Forstyrrelsesomfang spesielt i anleggsfase for Synneren Omfang av lys- og annen forurensing i anleggs- og driftsfase Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Anleggsfase Areal som beslaglegges i anleggsfasen i evja i Synneren begrenses til et minimum. Påvirkning av Synnerens restareal forhindres gjennom tekniske tiltak, bl.a. spunting som beskrevet i miljøoppfølgingsplan. Evja restaureres til naturtilstand etter endt anleggsfase. Dette inkluderer reetablering av vannbillepopulasjonen Hydrochara caraboides og andre sjeldne arter, dersom det er mulig. Sikring av skrenten der vei/bane treffer Prestemoskrenten mot erosjon. Tilpasning av anleggsarbeidet ift sårbare perioder. Overvåking av miljøindikatorer for naturmangfold og vannkvalitet, bl. a. nitrogenpåvirkning. Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan. Drift Tiltak for å redusere nitrogenpåvirkning på Synneren fra evt fylling på Mælingen. Nitrogen i grunnvannet bør overvåkes i målebrønner mellom fyllingen og Synneren. Redusert/ tilpasset lyssetting. 2 «I alternativ B, der den store steinfyllingen i en periode skal ligge utildekket for å sette seg på Mælingen, vil avrenningen av sprengstoffrester (nitrogenforbindelser), partikler og suspendert stoff være betydelig. Dersom avrenningen ender opp i Synneren vil dette være svært negativt for kroksjøen.» (Bane NOR 2018c, s119) 6

7 Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Eksisterende og foreslåtte verneområder Støyskjerming over elven og elvesletten fra Helgelandsmoen til Prestemoen. Oppsamling av overvann fra veibrua med rensebasseng. Ved valg av alternativ B: Etablering av nedsenket areal fra Storelva til Synneren for å avbøte redusert innstrømming av flomvann til Synneren i alternativ B. Kanalen opparbeides til våtmarkshabitat. Direkte arealbeslag: 2,7 daa Kompenseres med faktor minst 1:5 Ved midlertidige eller permanente inngrep større enn planlagt øker kompensasjonsbehovet. Minst 13,5 daa Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra kompensasjonsplanen Storelva og Nordre Tyrifjorden (foreslått) NR «Ny veg og jernbane vil også krysse gjennom det foreslåtte verneområde Storelva. Verneplanen har vært utsatt i påvente av E16 og Ringeriksbanen, og de fremtidige grensene for verneområdet vil fastsettes når reguleringsplanen for tiltaket er vedtatt. I tillegg til de permanente inngrepene vil naturverdiene i verneområdene bli indirekte berørt ved at støy, forstyrrelser og lysforurensning både i anleggs- og driftsfase vil svekke naturverdiene vernet er opprettet for å ta vare på. Det er også pekt på negative konsekvenser knyttet til forurensningsrisiko ved etablering av en stor fylling på Mælingen i alternativ B. Storelva er viktig på grunn av storørretvandring fra Tyrifjorden, og har gyte- og oppvekstområder for storørret i øvre deler (ovenfor tiltaket). Det er også mulig leveområde for edelkreps (EN) og elvemusling (VU) oppstrøms tiltaket. Storelva er sannsynligvis også oppvekstområde for ål (VU), krøkle, sik, elve- og bekkeniøye. Usikkerheter Avbøtende og restaurerende tiltak som forutsettes Konsekvenser for NR14 Storelva er vurdert som hhv middels negativ for alternativ A og middels til stor negativ for alternativ B på grunn av arealbeslag i kantsone, trafikkstøy, lysforurensning og kollisjonsrisiko for fugl. Alternativ B vil medføre samlet sett større belastning, og har dermed en høyere konsekvensgrad. «Fylkesmannen ser følgende usikkerheter ift konsekvensvurderingen: Avrenning til Storelva fra evt fylling og rensebaseng på Mælingen ved alternativ B. Utforming av bru over Storelva, ift overbygg (kollisjonsfare) og om den krever pilarer i elven. Omfang av inngrep i kantsoner og tiltak i elven på grunn av brubygging og erosjonssikring. Omfang av lys- og annen forurensing i anleggs- og driftsfase. Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Anleggsfase 7

8 Eksisterende og foreslåtte verneområder Areal som beslaglegges eller påvirkes i anleggsfasen i Storelva begrenses til et minimum, også ifm erosjonssikring. Forurensing og annen påvirkning av Storelva nedstrøms forebygges. Ved evt inngrep i kantsonen langs elva skal disse reetableres. Tilpasning av anleggsarbeidet ift sårbare perioder for fugl og storørret. Overvåking av miljøindikatorer inkl vannkvalitet og naturmangfold. Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan. Drift Redusert/ tilpasset lyssetting. Støyskjerming over elven og elvesletten. Oppsamling og rensing av overvann fra vei. Kollisjonssikring kjøreledninger og AT-anlegg fugl. Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Direkte arealbeslag: 14,9 dekar Kompenseres med faktor minst 1:5 Planbeskrivelsen viser til usikkerheter rundt inngrep og bruløsning ved krysningspunktet. Dersom dette ikke er avklart innen vedtak fattes bør kompensasjonsvurdering tilpasses. Minst 74,5 daa Konsekvenser for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Avbøtende og restaurerende tiltak Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Averøya NR (midlertidig påvirkning) Fra KU, side 118: «Averøya naturreservat ligger ca. 1,5 km vest for planområdet. Det er ikke aktuelt med inngrep i verneområdet, men området kan påvirkes som følge av inngrep i elveleiet oppstrøms reservatet. Storelva har regelmessig svært stor sedimenttransport i forbindelse med flom og naturlige ras langs elvestrekningen, og økt sedimentering som følge av anleggsarbeidet vurderes ikke å medføre vesentlige negative virkninger. Utslipp av kjemikalier og andre forurensende stoffer fra anleggsområdene oppstrøms kan derimot få alvorlige konsekvenser ikke minst for de store ansamlingene med fugl som ofte ligger på elva ved Averøya.» Forurensing og annen påvirkning av Storelva nedstrøms forebygges. Dersom forebyggende og avbøtende tiltak blir forankret i tilstrekkelig grad i planbestemmelser og kontrakter med entreprenør ser FMBU ingen behov for kompensasjon. Ingen 8

9 4.2 Kompensasjon for truede og nær truede naturtyper Figur 2: Verdifulle naturtyper (grønn skravur), veg (rød linje), jernbane (blå linje), midlertidige anleggsområder (grå), atkomstveger (grå linje). (Kilde: KU naturmangfold, figur 3-43, s 99). Tabell 3: Vurdering kompensasjonsbehov for naturtyper Naturtyper Føringer fra Klima- og truede (CR- Kritisk truet, EN- Sterkt truet og VU-Sårbar) og nær miljødepartementet truede naturtyper (NT), eller andre naturtyper med verdi A kompenseres for permanente og midlertidige tap. Kompenseres med faktor minst 1:5 (truede naturtyper) eller minst 1:3 (nær truede naturtyper og andre naturtyper med verdi A). Konsekvens for Anbefalt kompensasjonsomfang Truet naturtype «kroksjø, meandere og flomløp» (EN) Ingen ekstra kompensasjonsbehov for direkte tap, siden dette allerede kompenseres for som eksisterende og foreslått naturreservat. 9

10 Naturtyper Påvirkningen utover direkte tap kompenseres gjennom landskapsøkologi. Konsekvens for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Nær truet naturtype: kalkskog Beskrivelse: Ved nordre portal for tunnelen mellom Kroksund og Kjellerberget finnes en urterik kalkfuruskog, lokalitet N20 Kjellerberget Steinsåsen sørvest, som i tillegg omfatter noe kalkgranskog, samt små arealer med åpen kalkmark. Her finnes en rik forekomst av kalkkrevende jordboende sopp, og mange sjeldne og rødlistede arter. Potensialet for flere interessante artsfunn vurderes som stort. Verdi: Stor Omfang: Etablering av tunnelpåhugg medfører tap av deler av lokaliteten. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvens: middels til stor negativt Usikkerheter Endelig omfang av inngrep kan bli større en planlagt. Negativ påvirkning fra nærheten til tiltaket, f.eks. gjennom luftforurensing. Påvirkning på trær i umiddelbart nærhet til inngrepet pga endret grunnvannstand (jfr KU, s88). Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Spesielle hensyn ved utførelse av vegetasjonsrensk jfr miljøoppølgingsplan. Forebygge at endringer i grunnvannstand fører til ringvirkninger for naturtypen utover selve inngrepssone. Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan. Direkte arealbeslag: 4,7 dekar Erstattes med lik naturtype og stort nok areal for å sikre langsiktig overlevelse. minst 14,1 daa Konsekvens for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Naturtype verdi A Fra KU: «Noen dekar skog kan gå tapt av N26 Gomserudtangen (stor verdi) og omfanget vurderes om lite til middels negativt.» På forespørsel bekrefter Fellesprosjektet at det bør være mulig å planlegge anleggsarbeidet slik at inngrep i naturtypen kan unngås. Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering av kompensasjonsbehov Anbefalt kompensasjonsomfang Anleggsarbeidet planlegges slikt at inngrep i naturtypen unngås. Ingen dersom inngrep unngås. Ingen. 10

11 4.3 Kompensasjon for truede arter og deres økologiske funksjonsområder Området der vei og bane planlegges er et «hotspot» for artsmangfold og her finnes det mange rødlistede arter både fra dyre- og planteverden (se side 95 ff. i KU naturmangfold, Bane NOR 2018c). Mange av disse holder til i de eksisterende eller foreslåtte naturreservatene, men det er også en god del sjeldne arter andre steder i og langs traseen som vil bli negativt påvirket av byggingen. Det er ikke enkeltindividene man kan eller bør kompensere for, men leveområdene (økologiske funksjonsområder) deres som bygges ned eller forringes. Mange sjeldne arter har ukjente eller overlappende leveområder, noe som gjør en metodisk riktig kompensasjon for rødlistede arter krevende, spesielt når det gjelder mindre organismer, som insekter, eller planter (Moilanen, A. & Kotiaho, J. 2018). Ofte vil kompensasjon for naturtype omfatte mesteparten av leveområdene for de spesielle artene, men det kan også føre til at man utelater viktige funksjonsområder utenfor verdifulle naturtyper. I slike rike og produktive natur- og kulturlandskap med en høy andel av sjeldne arter vil det være naturlig å anta at sammensetningen av diverse naturtyper er et viktig grunnlag for artsrikdommen, og at de fleste arealer spiller en rolle i et slikt landskap. Utover de artene omtalt i tabellen under, viser KU til to arealer som huser en rekke rødlistede arter (N26 Gomserudtangen Ø, N28 Sandbakken) og som vil bli direkte påvirket av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget viser hovedsakelig til arter som er nær truet, men peker på at det er stor sannsynlighet for at det finnes flere, også sjeldnere arter i disse habitatene. Tiltaket vil medføre at betydelige deler av arealet N28 Sandbakken går tapt og konsekvensen dermed blir stort for disse verdier. Siden lokaliteten faller utenfor de naturverdiene som er fremhevet av Klima- og miljødepartementet og ingen truede arter har blitt påvist så langt, utløser inngrepet i N28 Sandbakken ikke kompensasjon. Inngrepet her bør dog minimeres så langt som mulig. Lokaliteten N26 Gomserudtangen er en boreal løvskog og flommarkskog av verdi svært viktig (verdi A) og bør vurderes kompensert som naturtype dersom inngrep ikke kan unngås som planlagt (se 4.2 ovenfor). En sterkt truet vannbille, Hydrochara caraboides, må trekkes frem i artssammenheng, da den i Norge kun er påvist ved Tyrifjorden. Den holder til bl.a. i evjen i Synneren naturreservat som skal bygges ned av brupilarer. Vannbillens habitat regnes som kompensert gjennom arealkompensasjon for naturreservatet, men det må tiltak til for å sikre at populasjonen reetableres etter endt anleggsarbeid. Rødlistede artene som knyttes til naturreservater, nær truede naturtyper og naturtyper med verdi A inngår i kompensasjonen for disse verdiene. KU omtaler en rekke rødlistede arter som holder til i eller nær planområdet. Av de artene utenfor naturreservat og foreslått naturreservat er det tre truede fuglearter knyttet til kulturlandskapet på Mælingen som et viktig økologisk funksjonsområde (ØF16) som skiller seg ut: Åkerrikse (Crex crex) kritisk truet Vipe (Vanellus vanellus) sterkt truet Sanglerke (Alauda arvensis) - sårbar I tillegg har jordene, spesielt når de er oversvømt, en viktig funksjon som rasteplass og beiteområde for trekkende gjess, vadefugl, andefugl og trane. Et av prinsippene i økologisk kompensasjon er å erstatte tapte naturverdier (i dette tilfelle habitat) med like naturverdier. Det er likevel ikke aktuelt å inkludere fulldyrket mark i et verneforslag. Et alternativ kunne være å erstatte habitattap med en annen type kulturlandskap, som f.eks. beiteareal. Dette vil være mulig på noen småarealer, men ikke i størrelsesorden som går tapt og påvirkes på Mælingen (se KU ang ØF16, s101). Siden inngrepet ikke kan unngås vil et avbøtende tiltak være å velge lang bru (alternativ A) for kryssing av Mælingen. Det resterende kompensasjonsbehovet kunne dekkes gjennom utarbeidelse av en tiltaksplan, som foreslått av tiltakshaver i kompensasjonsplanen. En slik kunnskapsbasert plan kan 11

12 være det mest effektive verktøy for å sikre vipebestandens fremtid i området. En slik utredning og plan burde omfatte også de andre truede fugleartene. Ifølge Klima- og miljødepartementets føringer skal rødlistede arters leveområder i Kroksund, som sothøne og edelkreps, ikke vurderes særskilt for kompensasjon. Tilstedeværelse av disse vil derimot understreke viktigheten av Kroksund i et større våtmarks- og landskapsøkologisk perspektiv. Figur 3: Verdifulle økologiske funksjonsområder (brun skravur), veg (rød linje), jernbane (blå linje), midlertidige anleggsområder (grå), atkomstveger (grå linje). (Kilde: KU naturmangfold, figur 3-45, s 102). Tabell 4: Vurdering kompensasjonsbehov for truede arter deres leveområder Truede arter og deres økologiske funksjonsområder Føringer fra Klima- og Truede arter (CR- Kritisk truet, EN- Sterkt truet og VU-Sårbar) miljødepartementet og deres leveområder. Kompenseres med faktor minst 1:5. Konsekvens for Vannbille (Hydrochara caraboides) sterkt truet (EN) 12

13 Anbefalt kompensasjonsomfang Truede arter og deres økologiske funksjonsområder Ingen siden verdien allerede kompenseres gjennom kompensasjon for Synneren naturreservat. Konsekvens for Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Truede fuglearter med økologisk funksjonsområde o Åkerrikse (Crex crex) kritisk truet (CR) o Vipe (Vanellus vanellus) sterkt truet (EN) o Sanglerke (Alauda arvensis) sårbar (VU) Økologisk funksjonsområde ØF16 (jfr. KU): Beskrivelse: Viktig hekkeområde for vipe (EN) og sanglerke (VU). Kunnskap om åkerriksens (CR) bruk av området er mangelfull. Oversvømmet dyrket mark har en funksjon for gjess, andefugl og vadefugl i trekkperiodene. Rasteplass- og beiteområde for trane. Omfang Alternativ A: Tap av hekke- og beiteområder. Negative effekter knyttet til støy og lysforurensning. Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Alternativ B: Tap av hekke- og beiteområder er vesentlig større enn i alternativ A. Negative effekter knyttet til støy og lysforurensning. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvens Alternativ A: middels til stor negativ Alternativ B: stor negativ Usikkerhet Kunnskapsgrunnlaget ift konkret bruk av ØF16 av de respektive fugleartene Hvor stor populasjon? Alternative leveområder? Hvor sårbar ift forstyrrelser f.eks. støy og lyssetting? Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak, bl.a. fordi den vil redusere arealbeslaget av vipehabitat. Tilpasse anleggsarbeid mht sårbare perioder jfr miljøoppfølgingsplan. Redusert/ tilpasset lyssetting langs veien. Tiltak for å minimere kollisjonsfare. Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan. Vurdering av kompensasjonsbehov Leveområdene for de truede artene kan avgrenses som ØF16 (460 daa) i KU og skal ifølge Klima- og miljødepartementets brev kompenseres med faktor 1:5. Fordi disse truede artene er tilknyttet kulturlandskap vil arealvern bare ha begrenset effekt som kompensasjon. Det er mulig å verne areal som brukes til beite og dermed omdannes til nytt habitat, men mulighetene er begrenset. Fylkesmannen støtter derfor tiltakshavers forslag i kompensasjonsplanen om en utredning av artenes status og bruk av 13

14 Truede arter og deres økologiske funksjonsområder området med påfølgende utvikling og gjennomføring av tiltaksplan. For å kunne telle som kompensasjon må dette tiltaket konkretiseres, gjennomføringen og oppfølgingen forankres og finansieres. Viktigheten av det økologiske funksjonsområdet for truede og andre arter i kulturlandskapet understreker behovet for kompensasjon av arealene mellom naturreservatene kompenseres for som landskapsøkologi (se 4.4.2). Anbefalt kompensasjonsomfang Ingen direkte arealtall knyttet til de truede fugleartene vipe, sanglerke og åkerrikse, men: Verdiene i ØF16 understreker verdien av de økologiske sammenhengene i landskapet og kompensasjonsbehov for det. Tiltak: Det prosjekteres og finansieres en utredning og tiltaksplan for de tre artene som kan bl.a. inkludere tilskuddsmidler for landbruket for beite/ vipevennlig drift. Dette må sikres i planbestemmelsene. Forholdstallene jfr KLDs føringer sier noe av ambisjonsnivået det må siktes til. 4.4 Kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Klima- og miljødepartementet legger til grunn at «det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark (Ramsarområder) verneområder, foreslåtte verneområder, kalkskog og åpen kalkmark, og naturtypelokaliteter med verdi A». Det skal legges vekt på fragmenteringen av området og økologisk funksjon gjennom tiltaket både for våtmarkene langs Storelva og i Kroksund. Landskapsøkologi kan defineres fra forskjellige perspektiver. KU, f.eks., tar utgangspunkt i et artsperspektiv som beskriver samspillet og funksjonene for forskjellige typer areal for enkelte arter. Det som legges til grunn for Fylkesmannens vurdering er at påvirkningene tiltaket vil ha for naturverdiene langs traseen ikke begrenses til direkte tap av areal, fysiske inngrep og forurensing direkte fra vei og bane. Inngrepet medfører indirekte påvirkninger gjennom fysiske og visuelle barrierevirkninger, endringer i mikroklimaet og hydrologi, forstyrrelser og forurensing som reduserer de økologiske verdier og funksjoner i mye større arealer enn det som kan tegnes inn på et kart (se også kapittel 3.8 i KU om påvirkningsfaktorer på naturmangfoldet). Indirekte påvirkninger begrenses ikke til naturreservater og viktige naturtyper. Også områdende som ligger imellom og rundt som buffersoner og korridorer spiller en viktig rolle i økologiske sammenheng. Uavhengig av formell vernestatus, så anser Ramsarkonvensjonen hele Nordre Tyrifjorden og Storelvas elveslette samt Kroksund og Steinsfjorden som del av et sammenhengende våtmarkssystem av internasjonal betydning. Nødvendigheten av å kompensere negative påvirkninger for landskapsøkologi, har sitt utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til våtmarkssystemet i Nordre Tyrifjorden. Kroksund og Storelva med sin elveslette vil påvirkes mest av tiltaket. Inngrep i den planlagte størrelsesorden, både med tanke på omfang og tid, i to så sentrale deler av våtmarkssystemet må ses samlet, men for å tydeliggjøre vurderingene belyses Kroksund og Storelva/ Mælingen hver for seg. KU legges til grunn for de landskapsøkologiske vurderingene ifm inngrepene i Kroksund og for Storelvas elveslette. 14

15 Det er metodisk utfordrende og komplekst å vurdere kompensasjonsbehovet for landskapsøkologi, og det er flere mulige måter å nærme seg problemstillingen på. Fellesprosjektet har valgt å basere seg på en metode som skal kvantifisere de indirekte påvirkningene fra inngrepet. I kapittel i kompensasjonsplanen (Bane NOR 2018a) introduseres tilnærmingen for redusert habitatkvalitet. Her tar Fellesprosjektet utgangspunkt i at arealene i nærheten av tiltaket blir mindre verdifulle som leveområder, i særlig grad for forstyrrelsessensitive arter. Arealene blir påvirket i forskjellig grad, avhengig av avstanden til tiltaket. Fylkesmannen anser tilnærmingen som Fellesprosjektet bruker som en mulig måte å kvantifisere noen av de direkte og indirekte påvirkningene av tiltaket. Fylkesmannen mener imidlertid at denne metoden bør brukes langs hele tiltaket i de to landskapsøkologiske kjerneområdene, Kroksund og Storelvas elvesletta, og ikke begrenses til habitatforringelse for verneområder som foreslått av tiltakshaver. I den brukte metoden beregnes arealtallet for kompensasjon ut ifra avstand fra tiltaket. Hver avstandskategori (sone) får en verdi tilsvarende en påvirkningsgrad, og som fastsetter hvor mye av det berørte arealet som legges til grunn for kompensasjonsbehovet: Tabell 5: Avstand fra tiltakets yttergrense Påvirkningsgrad Restverdi av arealet Direkte beslag fra vei/ bane/ fylling/ bru 100% 0% 0 50 m 80 % 20% m 50 % 50% m 20 % 80% Klima- og miljødepartementet ønsker at også de landskapsøkologiske påvirkningene på kalkskog vurderes. KU og kompensasjonsplanen omtaler ikke de landskapsøkologiske påvirkningene for denne typen natur utover det generelle. Fylkesmannen foreslår derfor at tilleggsbelastningen utover direkte arealtap for kalkskog gjenspeiles i utformingen av verneforslaget og omfang ifm kompensasjon for nær truet naturtype (se 4.2) Kroksund De to identifiserte økologiske funksjonsområdene i Kroksund, Kleivbekken (ØF07) og Kroksund (ØF08), se figur 4 nedenfor, vil begge bli meget sterkt påvirket gjennom tiltaket. Siden målsetningen er å restaurere Kleivbekken til en bedre tilstand enn før inngrepene vurderes konsekvensen som liten positiv. Det forutsetter i midlertidig at dette blir forankret i planbestemmelsene og at de verdifulle ferskvannsartene som mister sitt leveområde ivaretas i anleggsfasen, slik at restaureringen ikke anses som avsluttet før artene er reetablert. Det samme gjelder edelkreps, som er en rødlistet art. For det økologiske funksjonsområdet i Kroksund (ØF08) vil inngrepene ha en meget stor negativ konsekvens (jfr tabell 3-15 i KU naturmangfold). Kroksundets betydning i våtmarkssystemet ble spesielt fremhevet i rapporten fra Ramsar Advisory Mission (Ramsar Convention 2015). 15

16 Figur 4: Verdifulle økologiske funksjonsområder (brun skravur), utfyllingsområde (mørk grå), vegtunnel (rød linje), jernbanetunnel (blå linje) og midlertidige anleggsområder (grå). (Kilde: KU naturmangfold s61, figur 3-15) Figur 5: Verdikart hvor stor og middels naturverdi er angitt med henholdsvis rød og oransje farge. Landskapsøkologisk viktige områder angitt med rød skravur. (Kilde: KU naturmangfold, s64 figur 3-18) 16

17 I vurdering av behovet for økologisk kompensasjon danner det økologiske funksjonsområdet (ØF08), se figur 4, kjernen i det som utgjør det landskapsøkologiske rommet (LØ02) i Kroksund, se figur 5. Figur 5 over viser verdifulle økologiske sammenhenger ved Kroksund og legges til grunn for en tilnærming som tar utgangspunkt i inngrepssoner langs traseen som beskrevet ovenfor. For Kroksund vil inngrepssone ser slik ut (figur 6). Landskapsrommet mellom den nye veien, stasjonsfyllingen og jernbane anses som sterkt påvirket. Figur 6: Illustrasjon over inngrepssoner som grunnlag for beregning av arealtall for landskapsøkologisk kompensasjon i Kroksund. I reguleringsplanen fra 19. april 2018 omtales det forskjellige løsninger for utfyllingen ved Sundvollen stasjon. Fylkesmannens vurdering av kompensasjonsbehovet legger til grunn en utfylling på omtrent 200 dekar jfr reguleringsplanen sendt på høring. Det er også stor usikkerhet rundt hvor omfattende arbeidet blir under vann ift stabiliseringstiltak. Dersom det blir vedtatt et mye mindre inngrep kan kompensasjonsregnskapet justeres. Fylkesmannen anser vannkvaliteten i Kroksund og tilgrensende Steinsfjord som en viktig forutsetning for områdets økologiske funksjon, men den er ikke konkret vurdert utover å være en underbyggende faktor. 17

18 Tabell 6: Vurdering av kompensasjonsbehov for landskapsøkologi (Kroksund) Kroksund Beskrivelse av verdi, inngrepet (omfang) og konsekvens fra KU Beskrivelse: Kroksund (ØF08) er et viktig overvintrings- og hekkeområde for vannfugl (se KU, s 60). Kroksund (LØ02) er også et svært viktig knutepunkt for landskapsøkologiske sammenhenger og funksjoner. Det smale sundet forbinder fugleområder i Steinsfjorden (f. eks. Steinsvika, Viksbukta) og flere hekkeholmer for terner og måkefugl med de store våtmarksområdene i resten av Tyrifjorden våtmarkssystem. Over Kroksundet går det derfor en viktig trekkrute for svaner og annen vannfugl som flytter seg mellom fjordene. De lokale trekkbevegelsene gjennom sundet synes å være klart større om vinteren enn i resten av året. Under arbeidet med verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem ble Kroksundet flere ganger trukket frem som verdifullt og verneverdig. Kroksund har trolig også en viktig funksjon for vandring av fisk og andre ferskvannsarter mellom de to fjordene. Det smale sundet har i tillegg stor betydning for vannutskiftningen mellom den middels næringsrike Steinsfjorden og den næringsfattige Tyrifjorden. Omfang av inngrepet: Kroksund ØF08: Arealbeslag, arealfragmentering, støy, lysforurensning og skyggeeffekter vil medføre tap og reduksjon av viktige beite-, hekke- og overvintringsområder for fugl, samt viktige funksjonsområder for ferskvannsorganismer. Avrenninger fra utfyllingen kan også ha negativ påvirkning på vannfugl og ferskvannsarter. Omfanget vurderes som stort negativt. Kroksund LØ02: Veg- og særlig jernbanebruer kan utgjøre kollisjonshindre for fugl. Barrierevirkninger for vilt kompenseres noe ved planlagt faunaovergang ved Høgkastet. Utfylling og bruer vil ikke medføre betydelige endringer i vannstrømmer og vannutskiftning. Lysforurensing vil kunne påvirke fisk og ferskvannsarters vandring. Viktige landskapsøkologiske funksjoner vil i noen grad bli påvirket, og omfanget vurderes som lite/middels negativt. Konsekvens for ØF08 Kroksund - meget stor negativ LØ02 Kroksund - middels negativ Samlet vurdering i KU Anlegg av veg- og jernbanebruer over Kroksund vil spre inngrepene i området og stykke opp viktige beite- og overvintringsområder for fugl. Støy, forstyrrelser og lysforurensning vil i tillegg forringe disse områdenes verdi. Brukonstruksjonene, og særlig jernbanebrua med overhengende kontaktledninger, vil kunne medføre betydelig kollisjonsfare for fugl som trekker gjennom Kroksund. Avrenninger av partikler, suspendert stoff og sprengstoffrester fra utfyllingen kan redusere vannkvaliteten og skade fisk og ferskvannsorganismer. Utslipp av innlekkingsvann og vaskevann fra tunnelene vil kunne føre til en merbelastning på det lokale vannmiljøet. Usikkerheter Endelig størrelse og utforming av utfyllingen ved Sundvollen og de negative påvirkningene for vannmiljøet ift forurensingsfare, vannutskiftning, osv. både i anleggs- og driftsfasen. Utforming av bruløsningene. 18

19 Kroksund Valg av lyssetting. Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering kompensasjonsbehov Anlegg for oppsamling av forurenset overvann fra vegbrua over Kroksund med rensedammer på hver side av brua. Etablering av tosidige støyskjermer på både motorveg- og jernbanebru over Kroksund for å dempe effekter av støy og lysforurensning. Optimalisere oppheng av overhengende konstruksjoner over jernbanebrua over Kroksund for å redusere kollisjonsrisiko for fugl. Reetablering av Kleivbekken på Sundvollen. Etablering av habitat for edelkreps (truet art) langs kanten av fyllingene på Sundvollen og Elstangen. Redusert/ tilpasset lyssetting på bruene. Tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden inkl vinddreven vannutveksling (se også Ramsar Convention 2015). Generelle forholdsregler og rutiner ift miljøoppfølgingsplan. Arealberegning basert på metode presentert ovenfor: 200 dekar av dette landskapsrommet kan bli utfylt ifm stasjonsområdet og vil forsvinne som våtmarksområde. Omfattende stabiliseringstiltak kan øke omfanget av inngrepet under vann betraktelig. 25 dekar vil ligge direkte under bruene for vei og bane. Fyllingen ved Elstangen er ikke regnet inn som arealbeslag siden det finnes begrensede naturverdier der i dag. Påvirkning og forstyrrelsen spres ved at det kommer ei ny bru lenger ute i sundet, mens det ved Sundvollen skapes et nytt fysisk hinder i kort avstand fra land og dagens vei. Indirekte påvirkninger skyldes flere faktorer, bl.a. lys, lyd, kollisjonsrisiko fugl/bru, bevegelse, avrenning fra fyllmasser m.m. Anbefalt kompensasjonsomfang Kompensasjonsbehov i areal Et totalt areal på cirka 747 dekar i tillegg til 225 dekar direkte beslaglagt areal vil bli negativt påvirket. Etter en gradering i inngrepssonene vil det gjenstå et kompensasjonsbehov på 519 dekar. Siden tilnærmingen gjennom inngrepssonene allerede tar høyde for at tiltakets negative påvirkning reduseres med avstand anbefales det en kompensasjonsfaktor av 1: daa Storelva/ Mælingen Den enestående og varierte verdien som kjennetegner Storelvas elveslette er omfattende beskrevet i KU naturmangfold (se bl.a. Bane NOR 2018c, side 104,) og bekreftet gjennom Ramsar-status. Her ligger verneområder, foreslåtte verneområder, naturområder av regional eller nasjonal verdi tett, med varierte landbruksarealer som bidrar med leveområder og forflytningskorridorer for det rike artslivet. Rett i traseen ligger et viktig økologisk funksjonsområde (ØF16) for truede arter (se kapittel 0). Tiltaket ligger tett opp til eksisterende og foreslått naturreservat over nesten 2 kilometer noe som understreker at mye mer verdifull natur enn det som akkurat bygges ned blir påvirket. 19

20 Figur 7: Verdikart hvor stor og middels naturverdi er angitt med henholdsvis rød og oransje farge. Landskapsøkologisk viktige områder angitt med rød skravur. (Kilde: KU naturmangfold, s106 figur 3-49) 20

21 Figur 8: Illustrasjon over inngrepssoner for beregning av arealtall for landskapsøkologisk kompensasjon for Storelva og dens elveslette. Vi har bare tatt hensyn til inngrepssoner på elvesletta på nordsiden av elva. Alternativene for kryssløsning på Helgelandsmoen har ikke blitt vurdert ift økologisk kompensasjon. Blir veikrysset på Helgelandsmoen vedtatt vil det sannsynligvis føre til økt samlet belastning for verneverdiene på sikt. Tabell 7: Vurdering kompensasjonsbehov for landskapsøkologi (Storelva/ Mælingen) Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen Beskrivelse av verdi, Beskrivelse inngrepet (omfang) og Unikt elveslettelandskap med store naturverdier, som omfattes konsekvens fra KU av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Refugium for sårbare arter med strenge krav til livsmiljø. Sentral beliggenhet i hovedtrekkleden for fugl i Norge. Omfang og konsekvens Anleggelsen av veg og bane over Storelvas elveslette vil, avhengig av valg av løsning for brua, medføre en større eller mindre barriere for organismene som lever i området. Delområder og delpopulasjoner vil bli skilt fra hverandre og organismenes mulighet til å forflytte seg langs fritt langs gradientene på elvesletta vil nødvendigvis bli svekket. Med dette svekkes også områdets spesielle robusthet mot klimaendringer, nye inngrep og andre skifter i livsmiljøet. 21

22 Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen Veganlegget med støy, trafikal bevegelse og lysforurensning kan i sum føre til at næringssøkende og trekkende fugler som gjess, svaner og traner i mindre grad opplever beiteområdene på dyrket mark ved Mælingen som attraktive. Effekten av dette vil kunne være at fuglene leter etter andre attraktive beiteområder på dyrket mark på Ringerike. Synnerens funksjon for trekkende fugl vil også kunne bli redusert, spesielt i østre arm av kroksjøen. Veg- og jernbanebruene vil videre utgjøre mulige kollisjonshindre for fugl. I tillegg kommer barrierevirkninger for mindre mobile arter som amfibier, krypdyr og ulike insektgrupper som øyenstikkere, dag- og nattsommerfugler etc. Alternativ A I planleggingen av brualternativet har det blitt arbeidet for en størst mulig frihøyde under brua for å opprettholde muligheten for fugler til å krysse under den. Dette vurderes å være en tryggere kryssing enn over brua, hvor fuglene vil være utsatt for mulig kollisjon med kjøretøy og overliggende konstruksjoner på jernbane. Omfanget av kryssing under bru er imidlertid usikkert. Bruløsningen vil gi mindre barrierevirkning enn løsningen med fylling, og barrieren vil først og fremst bestå i skyggeeffekter og regnskjerming. Det er grunn til å tro at områdene under bruene vil få endrede vekstbetingelser for planter, og planter med begrenset frøspredningsevne, samt insekter og andre organismer som er knyttet til disse, vil følgelig få redusert mulighet for spredning. Hjortevilt vil kunne passere fritt under brua i hele dens lengde. Det vil i tillegg være mulig å opprettholde/etablere en god kantsone langs Storelva i det smaleste partiet av Mælingen. Alternativ B En fylling over Mælingen vil medføre sterkere barriereeffekter enn en bru. I praksis vil dette være en barriere i øst-vest-retning for mindre pattedyr, amfibier og insekter. Fyllingen vil også redusere spredning av frø og sporer fra karplanter, sopp, moser og lav. Hjortevilt har mulighet til å gå utenom strekningen med fylling. Alternativ B vil i tillegg kunne gi en gjødseleffekt for Synneren NR på grunn av avrenning fra fyllingen. Avbøtende/ restaurerende tiltak som forutsettes Vurdering kompensasjonsbehov Valg av alternativ A (lang bru) for kryssing av Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak. Avbøtende tiltak jfr KU kapittel Redusere faren for elektrokusjon Unngå tradisjonell vegbelysning på strekningen fra kryss Helgelandsmoen til Korsdalen bru på Prestemoen. I tillegg til det landskapsøkologiske funksjonsområdet LØ04 er det tre økologiske funksjonsområder som ligger i dette landskapet. Direkte arealbeslag i to av dem ØF14 (Storelva foreslått NR) og ØF15 (Synneren NR) har allerede blitt kompensert for, men ikke de indirekte påvirkningene fra bl.a. lys, lyd, kollisjonsrisiko fugl/bru, bevegelse, avrenning fra fyllmasser mm. Det økologiske funksjonsområde (ØF16) for truede arter (vipe, sanglerke, åkerrikse) er en del av dette landskapsøkologiske rommet og underbygger verdien av arealene også utenfor verneområdene. Arealberegning basert på metode presentert ovenfor: 22

23 Landskapsøkologi Storelva/ Mælingen 77,1 dekar (133,1 dekar for alternativ B) vil direkte forsvinne under vei og bane. (Direkte arealbeslag i foreslått og eksisterende naturreservat er trukket fra for å unngå dobbeltelling). Utover direkte arealbeslaget vil et 1143 dekar stort areal ligge innenfor inngrepssonene beskrevet innledningsvis. Etter en gradering av påvirkningen i inngrepssonene vil det gjenstå et kompensasjonsbehov på 498 dekar for alternativ A (inkl direkte beslag av traseen). For alternativ B må det legges til arealet som beslaglegges av fyllingen og motfyllinger, 56 dekar, dvs i sum 554 dekar. Anbefalt kompensasjonsomfang Siden tilnærmingen gjennom inngrepssonene allerede tar høyde for at tiltakets negative påvirkning reduseres med økende avstand anbefales det en kompensasjonsfaktor på minst 1:1 for alternativ A Et høyere forholdstall for alternativ B ses på som nødvendig for å kompensere for de gjennomgående større negative påvirkninger og usikkerheter ifm den planlagte fyllingen spesielt med tanke på forurensing, hydrologi og barrierevirkning. For å kompensere for de økte negative konsekvensene foreslår Fylkesmannen en kompensasjonsfaktor på 1:1,5 for alternativ B Kompensasjonsbehov i areal Alternativ A: 498 daa Alternativ B: 831,5 daa (= 554 daa * 1,5) Forskjellen mellom alternativene blir 333 dekar. 23

24 4.5 Sammenstilling kompensasjonsbehov Fylkesmannen har med utgangspunktet i oppdraget kommet frem til følgende kompensasjonsbehov Oversikt kompensasjonsbehov for direkte tap Tabell 8: Kompensasjon for Synneren naturreservat (1:5) Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat (1:5) Nær truet naturtype: Kalkskog (1:3) Direkte tap (daa) Kompensasjonsbehov (daa) 2,7 13,5 14,9 74,5 4,7 14,1 Kommentar Justeres ved større inngrep eller store usikkerheter. Justeres ved større inngrep eller store usikkerheter. Truede arter vipe, åkerrikse, sanglerke 14 (A) 29 (B) 0 Kompensasjon av truede arters leveområde gjennom tiltak og som del av landskapsøkologi. Sum kompensasjonsbehov direkte tap 102,1 Må evt justeres ift usikkerheter eller større planlagte inngrep i Storelva Oversikt kompensasjonsbehov for landskapsøkologi Tabell 9: Kompensasjon for Brutto påvirket areal (daa) Kompensasjonsbehov (daa) - A Kompensasjonsbehov (daa) - B Kroksund (1:1) Kommentar Fylling 200 daa for Sundvollen Nordre Tyrifjorden og Storelva elvesletta (1:1 for Alt A, 1:1,5 for Alt B) Kompensasjonsbehov landskapsøkologi/ indirekte tap Fylling 56 daa for Alt B Totalt kompensasjonsbehov Summen av kompensasjonsbehov for direkte tap og landskapsøkologi basert på reguleringsplan (per april 2018) blir etter Fylkesmannens vurdering som følgende: 1119 dekar dersom alternativ A velges for krysning av Mælingen 1452 dekar dersom alternativ B velges for krysning av Mælingen I tillegg kommer kompensasjon for truede arter gjennom tiltak (se 4.3), og et eventuelt merbehov for kompensasjon dersom det blir større direkte tap av verdifull natur enn planlagt. 24

25 5 Referanser Bane NOR Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE). Potensielle areal for økologisk kompensasjon. (FRE-00-A-25370). Bane NOR 2018a. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Økologisk kompensasjon. Dato (FRE-00-Q-00016). Bane NOR 2018b. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.Dyrka mark kompensasjon. Dato (FRE-00-A00026). Bane NOR 2018c. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Temarapport naturmangfold. Dato (FRE-00-A-26220) Bane NOR 2018d. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE). Miljøoppfølgingsplan (MOP) Anleggsfasen. Dato (FRE-00-A-25900) Miljødirektoratet Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsarområder og andre vernede områder. Rapport M47/ Miljødirektoratet Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ). Rapport M-644/ Moilanen, A. & Kotiaho, J Planning biodiversity offsets twelve operationally important decisions. Rapport TemaNord 2018:513. Nordic Council of Ministers. (Dato: ) NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. (Dato: ) Norsk Klimaservicesenter Klimaprofil for Buskerud. Fklimaprofil-buskerud (Dato: ) Ramsar Convention Integrated framework and guidelines for avoiding, mitigating and compensating for wetland losses. Resolution XI.9. (Dato: ) Ramsar Convention Ramsar Advisory Mission No. 79 for Nordre Tyrifjord Wetland System. Mission Report. (Dato: ) ten Brink P., Russi D., Farmer A., Badura T., Coates D., Förster J., Kumar R. and Davidson N The Economics of Ecosystems and Biodiversity for Water and Wetlands. Executive Summary. f (Dato: ) Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge dddpdfs.pdf (Dato: ) 25