Økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen og E16 Våtmarksområder ved Storelva

Transkript

1 UTKAST Høring av verneforslag for: Økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen og E16 Våtmarksområder ved Storelva Foto: Frode Løset Landbruks- og miljøvernavdelingen xx. april 2018

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Verneforslag Føringer og prinsipper for økologisk kompensasjon Klima- og miljødepartementets føringer Ramsarkonvensjonen Generelle prinsipper for økologisk kompensasjon Verneplanprosessen Hjemmel for vern etter naturmangfoldloven Oppstartsmelding og endringer før høring Videre saksgang ved vern Forvaltning og oppsyn Erstatning Konsekvenser av Ringeriksbanen/ E Naturverdier som påvirkes Kompensasjonsbehov Forslag til verneplan Verneverdier i kompensasjonsarealene Brukerinteresser Oversikt over vurderte enkeltområder Vernekart Verneforskrift Litteratur Vedlegg Vedlegg 1: Sammendrag av merknader til oppstartsmeldingen og Fylkesmannens kommentarer. 17 Vedlegg 2: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon

3 1 Sammendrag [skrives til høring] 2 Innledning Fylkesmannen legger ut på høring forslag om vern av nye områder som økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/E Bakgrunn Regjeringen vedtok i august 2015 å bygge Ringeriksbanen og ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. Traseen med en fire felts motorvei og to spors jernbane beslaglegger et bredt belte i et landskap med store verdier knyttet til blant annet bebyggelse, natur, jordbruk og kulturminner. Tiltakshaver er Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 (Fellesprosjektet), et samarbeid mellom Bane NOR og Statens vegvesen. Da traseen ble vedtatt, ble det bestemt at det skal «legges vekt på å finne relevante avbøtende og kompenserende tiltak, med særlig vekt på naturmangfold, flomsikring og jordvern/jordbruk», jfr. brev fra Samferdselsdepartementet På bakgrunn av dette utarbeider Fellesprosjektet en rapport (kompensasjonsplan) som viser hvordan økologisk kompensasjon kan erstatte tapte naturverdier. Fylkesmannens oppgave er å utarbeide en verneplan som sikrer erstatningsarealene som ligger til grunn for kompensasjonen. Verneplanforslaget er Fylkesmannens svar på føringer gitt av Klima- og miljødepartementet i brev til Fellesprosjektet datert 2. juni Verneplanforslaget bygger så langt som mulig på Ringeriksbanens konsekvensutredning og kompensasjonsplanens faglige grunnlag. Gjennomføringen av denne verneplanen er en konsekvens av planprosessen for Ringeriksbanen og E16. Verneplanprosessen og reguleringsplanprosessen er derfor koblet sammen i forhold til fremdrift og innhold. Verneplanen presenterer et forslag til vern som skal sikre at viktige naturverdier langs deler av den planlagte Ringeriksbanen og ny E16 ikke forringes gjennom utbyggingen. Omfang og utforming av verneforslaget er en direkte følge av hvordan Ringeriksbanen og E16 skal bygges og driftes. Konsekvensene for naturmiljøet blir beskrevet i Fellesprosjektets temarapport naturmangfold (konsekvensutredning), som danner grunnlaget for kompensasjonsplanen og verneplanen. Økologisk kompensasjon innebærer at naturverdiene erstattes gjennom fysiske tiltak slik at naturmangfoldet totalt sett ikke blir redusert. Fysiske tiltak kan være vern av egnede erstatningsarealer, eller reetablering eller nydanning av natur, for eksempel våtmark. 2.2 Verneforslag Fylkesmannen foreslår vern av flere arealer som en utvidelse av eksisterende og tidligere foreslått våtmarksreservat. I tillegg foreslås vern av to nye reservater med kalkskog. Arealene som sendes på høring nå omfatter til sammen 999 dekar. Samferdselstraseen vil berøre noen få dekar naturreservat og foreslått naturreservat, og konsekvensen av disse direkte tapene isolert vil ikke være stor. Den alvorligste konsekvensen av tiltaket er imidlertid knyttet til at dette er et nytt stort inngrep i verdifulle landskapsrom med sammenhengende funksjonsområde for ulike arter, noe som ifølge konsekvensutredningen vil gi en stor negativ konsekvens og føre til fragmentering og forringelse av habitatene. Klima- og miljødepartementet sine føringer legger til grunn at «det skal kompenseres for landskapsøkologiske effekter knyttet til internasjonalt viktig våtmark». Fylkesmannens beregninger av kompensasjonsbehovet er forklart nærmere i vedlegg 2 og oppsummert i kapittel

4 Verneforslaget omfatter følgende arealer: Sandbakken (19 daa) Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Odden (26 daa) Skog inntil Synneren naturreservat Indre Synneren (16 daa) Flomutsatt oppdyrket mark og kantsone mot vei Gomserud (13 daa) Evje, flommark langs Storelva Søndre Mælingen (42 daa) Løvdominert skog med viktige naturverdier Østre og vestre Mælingen (6 daa) Smal kantsone mot Synneren og mot Storelva Prestemoskrenten (33 daa) Bratt skogkledd sandskrent dannet av elvas graving Busundevja (122 daa) Våtmark og elvenær skog ved Storelva Busund sandtak (22 daa) Viktige verdier knyttet til insektliv Nordre Busund (57 daa) Verdifull gammel skog Sandsetertjernet (8 daa) Tjern, våtmark omgitt av dyrka mark Juveren vest (2 daa) Innløp/kanal inn til Juveren Bergerhaugen (58 daa) Verdifull kalkskog Mosmyra (95 daa) Rik myr, gjengrodd kroksjø Helgelandsmoen (184 daa) Skog, verdifull blandingsskog Domholtevja (61 daa) Våtmark, evje Helvetesmyra (88 daa) Rik sumpskog, gjengrodd elvesving Domholtevja sør (15 daa) Våtmark og flomutsatt eng Loreåsen (147 daa) Kalkskog 3 Føringer og prinsipper for økologisk kompensasjon Regjeringens beslutning om traseen for Ringeriksbanen innebar at det skulle utredes kompenserende tiltak for bl.a. naturmangfold (jfr brev fra Samferdselsdepartementet ). Klima- og miljødepartementet har gitt føringer ift hvilke naturverdier som skal utløse krav om økologisk kompensasjon i denne prosessen i sitt brev til Fellesprosjektet datert (se 3.1 nedenfor). Klima- og miljødepartementet har også gitt i oppdrag til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud å bidra i arbeidet med økologisk kompensasjon og å gjennomføre verneprosessen etter loven om naturens mangfold (naturmangfoldloven). Miljødirektoratets oppdrag til Fylkesmannen sier at verneprosessen skal gjennomføres med mål om «at det skal ikke være et netto tap av naturmangfold som følge av utbyggingen. Videre så må naturverdiene i foreslåtte verneområdene være av en slik karakter (eventuelt ha et restaureringspotensiale) at de kan bli en del av det eksisterende Ramsarområdet, Nordre Tyrifjorden våtmarksystem. I arbeidet med utvelgelse av forslag til verneområder, forutsettes det at relevante anbefalinger gitt i Ramsar Advisory Mission report 79 (2015) Nordre Tyrifjorden Wetland System legges til grunn for verneplanforslaget», jfr brev fra Fylkesmannens vurderinger i verneplanen bygger på føringene gitt fra Klima- og miljødepartementet (se kap. 3.1 ), anbefalingene fra Ramsar-konvensjonen, og generelle prinsipper for økologisk kompensasjon. Se nærmere om oppdraget i Fylkesmannens vurdering, vedlegg Klima- og miljødepartementets føringer I sitt brev til Fellesprosjektet datert 2. juni 2017 konkretiserer Klima- og miljødepartementet kravene som bør legges til grunn for det videre arbeidet i prosessen fram mot behandling og vedtak av reguleringsplanen for Ringeriksbanen/ E16. 4

5 Klima- og miljødepartementet understreker at hovedmålet for arbeidet med økologisk kompensasjon er å unngå tap av verdifull natur ( ingen netto tap prinsippet). De beskriver bl.a.: hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for arbeidet med økologisk kompensasjon hvor stor påvirkningen må være for å utløse kompensasjon hvilken type natur det skal kompenseres for og i hvilket omfang hvordan man kan kompensere hva som skal legges vekt på i valget av erstatningsarealer hvordan disse skal sikres Det legges spesielt vekt på at samferdselstiltaket føres gjennom et sammenhengende og relativt lite påvirket våtmarksområde av internasjonal verdi og status gjennom Ramsar-konvensjonen. Inngrep i Ramsar-tilknyttete verneområder utløser egne forpliktelser, og de legger vekt på Ramsarsekretariatets rapport fra befaring i Videre fremheves det momenter som skal vurderes særskilt i arbeidet for å ivareta en helhetlig tilnærming ift økologisk funksjon, fragmentering og samlet belastning. I brevet understrekes det at Klima- og miljødepartementet må kunne sluttbehandle verneplanen samtidig med at reguleringsplanen sluttbehandles. 3.2 Ramsarkonvensjonen Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en global avtale med formål å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom tiltak og internasjonalt samarbeid. Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte konvensjonen, som i dag har 169 medlemmer. Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Mer informasjon her: eller Utbygging ab Ringeriksbanen og E16 vil berøre et eksisterende og et foreslått verneområde der den krysser Storelvas elveslette. De eksisterende våtmarskreservatene i Nordre Tyrifjorden ble stadfestet som Ramsar-område i Som et ledd i en nasjonal oppfølging av Ramsar-konvensjonen fikk Fylkesmannen i 2007 i oppdrag fra Miljødirektoratet å fremme forslag om utvidet vern av våtmark i Nordre Tyrifjorden. Dette forslaget ligger nå i Klima- og miljødepartementet. Det foreslåtte verneområdet Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat er en del av denne planen, og det anses som likestilt med eksisterende naturreservat iht økologisk kompensasjon. Ramsarkonvensjonen har krav om økologisk kompensasjon dersom viktige nasjonale interesser fører til negativ påvirkning for våtmark med Ramsarstatus. Dette fastsettes i artikkel 4.2 av konvensjonen «Når en Kontraherende Part på grunn av presserende nasjonale interesser fjerner eller begrenser våtmarksområder inkludert i listen bør den så langt som mulig, kompensere ethvert tap av våtmarksressurser, og spesielt bør vedkommende Part skape nye naturreservater for vannfugl og verne en tilstrekkelig del av de opprinnelige tilholdssteder, enten i det samme område eller annetsteds.» Med bakgrunn i konvensjonen og dens føringer gjennomførte representanter fra Ramsarkonvensjonens sekretariat og eksperter en befaring i Nordre Tyrifjorden våtmarksområde i juli Befaringen, som omtales som Ramsar Advisory Mission, inneholdt også møter og samtaler mellom Ramsarkonvensjonens delegasjon og departementer, direktorater, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere og andre lokale interesser. Ramsarkonvensjonens rapport bekrefter verdien og viktigheten av Nordre Tyrifjordens våtmarksområde og dens kobling til et av landets mest produktive jordbruksområder. Rapporten kommenterer prioriteringer, prosessen og trasealternativene. De fremhever også kriteriene som har 5

6 gitt Nordre Tyrifjorden våtmarksområde Ramsarstatus. Etter Nordre Øyeren er dette det viktigste området for trekkende og overvintrende fugl i Sør-Norge. Blant anbefalingene fra rapporten kan det trekkes frem: At helheten av våtmarksområdet som et fungerende økosystem skal vektlegges, og arealene som ligger inne som verneforslag skal anses som vedtatt i videre planleggingsprosessen. Dersom tiltaket gjennomføres, må prinsippene for økologisk kompensasjon følges, dvs. prioritering av å unngå og avbøte skader fremfor å restaurere og kompensere for dem. Traseen over Helgelandsmoen burde ikke velges, i så fall bør skadene avbøtes ved valg av bruløsning fremfor tiltak som forutsetter fylling. Videre bør det ses på forvaltningen av fremtidig erosjons og sedimentasjonsdynamikk i elven. Omfattende kompensasjonstiltak må settes i gang, som innebærer en restaurering av Mælingen området til våtmark med påfølgende vern og erstatning for berørte grunneiere. Ved valg av kryssing over Kroksund må økologisk kompensasjon utredes, spesielt med tanke på hydrologi, vannkvalitet, fisk og risiko for at fugl skal kollidere med ledninger. Det må gjøres tiltak for å redusere eutrofiering (næringsstoffoverskudd) i Steinsfjorden. Ramsarkonvensjonen legger til grunn at areal som skal kompensere for Ramsar-områder må ha kvalitet som tilsier at de kan meldes inn som nye Ramsar-områder. 3.3 Generelle prinsipper for økologisk kompensasjon Økologisk kompensasjon er forholdsvis nytt i Norge, men det har vært brukt i andre land i lengre tid. Gjennom erfaringer fra andre land er det utarbeidet noen prinsipper som er viktige for å unngå tap av naturmangfold. Prinsippene nedenfor er lagt til grunn i arbeidet med å finne gode kompensasjonsarealer for Ringeriksbanen/E16. Økologisk kompensasjon betyr at det gjennomføres tiltak for restaurering, etablering eller beskyttelse av natur som resulterer i positive konsekvenser for naturmangfoldet. Kompensasjonen gjennomføres primært utenfor området som en utbygging beslaglegger eller påvirker i stor grad. De positive konsekvensene skal oppveie, eller kompensere for, de negative konsekvensene. Før økologisk kompensasjon vurderes, skal tiltakshaver gjøre det som er mulig for å forhindre negative konsekvenser på naturmangfold. Det forutsettes at det såkalte tiltakshierarkiet (se figur nedenfor) er fulgt. Dette betyr at man først skal unngå negative konsekvenser så langt som mulig, deretter gjennomføre avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser som ikke kan unngås, og deretter restaurere anleggsområder og eventuelt andre områder påvirket i anleggsfasen tilbake til opprinnelig tilstand. Dersom det fortsatt gjenstår negative konsekvenser for viktig naturmangfold, bør det gjennomføres økologisk kompensasjon for å oppveie de gjenværende konsekvensene slik at et netto tap unngås. Natur som forringes av et prosjekt vil på denne måten kompenseres. Kompensasjon skal være en siste utvei etter at man har gjort det som er mulig for å unngå, avbøte og restaurere påvirkede naturområder. 6

7 Tiltakshierarkiet tilsier at man først skal unngå (høyest prioritet), deretter avbøte, så restaurere og eventuelt, og som siste utvei, kompensere (lavest prioritet) (modifisert etter Meld. St. 14 ( ) Natur for livet, s. 87). Som kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 planlegges både vern og tiltak i form av f.eks. restaurering/nydanning av natur. Det har vært viktig å vurdere de potensielle kompensasjonsarealenes egnethet. I dette arbeidet har de viktigste kriteriene vært: Addisjonalitet: Kompensasjon skal sikre positive konsekvenser for viktig naturmangfold ut over det som ville skjedd uten kompensasjon. Tiltak som er vedtatt eller allerede planlagt regnes normalt ikke som addisjonelle, og vern av områder som ikke er eller vil bli utsatt for trusler er normalt ikke addisjonelt. Derimot kan vern av et område som står i fare for å gå tapt normalt kunne kalles addisjonelt restaurering eller nyetablering av naturmangfold. Lik-for-lik eller bedre: Gjennom kompensasjon skal det sikres samme type naturmangfold som det går tapt, alternativt naturmangfold som vurderes mer verdifullt. For areal som krever opparbeiding, restaurering eller andre tiltak for å oppnå ønsket økologisk status, legges planlagte framtidige naturverdier til grunn. Tap av verneområder skal kompenseres med nye verneområder av tilsvarende verdi. Tap av Ramsar-områder forutsettes kompensert gjennom vern av områder som kvalifiserer til Ramsar-status. Langsiktighet: De positive effektene ved kompensasjon skal bestå minst like lenge som de negative konsekvensene det skal kompenseres for består. Kompensasjonsarealene skal bidra til å sikre at naturen opprettholder sine funksjoner og sin robusthet mot forventede klimaendringer og andre påkjenninger over tid. Ved kompensasjon i form av vern vurderes langsiktigheten som sikret. Langsiktig overlevelse for naturverdiene på et kompensasjonsareal avhenger også av størrelsen på arealet og påvirkningsfaktorer utenfor arealet. Avbøtende og restaurerende tiltak Et grunnprinsipp ved vurdering av økologisk kompensasjon er at man følger tiltakshierarkiet, dvs at man prøver å minimere kompensasjonsbehovet ved å unngå, avbøte og restaurere mest mulig negative påvirkninger, se mer om fremgangsmåten i KU eller Fellesprosjektets kompensasjonsplan. KU viser til hvordan det har blitt jobbet med avbøtende og restaurerende tiltak underveis og konkret på enkeltstrekningene. Kompensasjonsplanen viser til de tiltak som har blitt lagt til grunn for vurdering av kompensasjonsbehovet. I vedlegg 2 vises det til de avbøtende og restaurerende tiltak som har blitt lagt til grunn for Fylkesmannens vurdering av kompensasjonsbehovet og resulterende verneforslaget. 7

8 4 Verneplanprosessen Bygging av Ringeriksbanen beslaglegger areal i et eksisterende og et foreslått naturreservat. For at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan fatte et gyldig planvedtak for Ringeriksbanen må grensen for verneområdet endres.klima- og miljødepartementet har bestemt at grenseendring av naturreservatet Synneren og nytt vern som følge av økologisk kompensasjon skal sluttbehandles samtidig med reguleringsplanen, derfor må verneplan og reguleringsplan kunne vurderes samtidig. Fellesprosjektets konsekvensutredning naturmangfold (Bane NOR 2018c) og kompensasjonsplan (Bane NOR 2018a) danner kunnskapsgrunnlaget for verneprosessen. Disse dokumentene kommer på høring sammen med Fellesprosjektets reguleringsplan våren Hjemmel for vern etter naturmangfoldloven Vern av verdifull natur skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier: naturreservat, nasjonalpark, landskapsvernområder, biotopvernområder og marine verneområder. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt der formålet er å bevare hele økosystemet. For naturverdiene som ønskes sikret gjennom økologisk kompensasjon anses naturreservat å være den mest hensiktsmessige verneformen. Naturmangfoldloven 37 lister opp noen kriterier for vern som naturreservat: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4.2 Oppstartsmelding og endringer før høring En verneprosess med hjemmel i naturmangfoldloven har til formål å informere om igangsatt vernearbeid og avklare de ulike interessene i området. Den skal legge til rette for medvirkning. Den starter med en kunngjøring om oppstart av verneprosess («oppstartsmelding») som viser hvilke områder som kan være aktuelle for vern. Oppstartsmeldingen for denne verneprosessen ble sendt 7. desember Arealene det ble meldt oppstart for var basert på naturfaglige kartlegginger og metodisk arbeid gjort i Arbeidet ble oppsummert og offentligjort som FRE rapport FRE-00-A «Potensielle arealer for økologisk kompensasjon» og kan lastes ned fra Bane NORs prosjektside. 8

9 Fylkesmannen mottok 33 innspill på høringen. Disse er oppsummert og vurdert, og de inngår i grunnlaget for dette høringsdokumentet, vedlegg 2. Oppstartsmeldingen omfattet et areal på til sammen dekar. Før høringen har Fylkesmannen gjort nærmere vurderinger av både kompensasjonsbehovet og de konkrete interessene som er knyttet til arealene. Flere områder er helt eller delvis tatt ut av verneforslaget. Arealet som sendes på høring er på 999 dekar. Endringer for det enkelte område er beskrevet under hvert område i kap 6.3. Større endringer i verneplanen Flere områder er tatt ut av verneplanen før høringen. Jordvernhensyn: Dette gjelder Hengslet, Juveren vest og Mælingen sørøst. Området som berøres av samferdselstiltaket er ikke bare av nasjonal og internasjonal betydning for naturmiljøet, men også blant landets beste jordbruksområder, og et verdifullt kulturlandskap. Fylkesmannens har i sin verneplanprosess lagt en helhetsvurdering i forhold til disse to interessene. Mange av arealene som har vært en del av kartleggingsprosessen i 2016 (Bane NOR 2016) ble vurdert og tatt ut av verneplanen før oppstart pga hensynet til dyrka mark. Før høringen er det meste av fulldyrket areal tatt ut av verneplanen for å redusere konflikten ytterligere. Av dyrka mark er kun noen mindre, flomutsatte arealer fortsatt med i verneplanen. Skogsbrukshensyn: Området Lamoen øst er tatt ut av verneplanen etter oppstartsmelding. Dette er et produktivt skogareal som ble sluttavvirket for få år siden, og det er uten særskilte naturkvaliteter. Også i Helvetesmyra er et produktivt skogareal tatt ut før høring. Andre brukerinteresser: En stor del av området Helgelandsmoen er tatt ut på bakgrunn av Forsvarets interesser. Det meste at dette er skogarealer med yngre skog uten spesielle naturverdier, men noen arealer langs Storelva har viktige naturkvaliteter. For flere av områdene som nå sendes på høring har er grensa justert i forhold til oppstartsmeldingen. Dette er gjort etter en vurdering av naturverdier i forhold til andre interesser. 4.3 Videre saksgang ved vern En verneplan etter naturmangfoldloven skal følge faste saksbehandlingsrutiner. Hensikten er å opplyse saken best mulig og legge til rette for medvirkning fra berørte og andre som kan ha interesse i saken. Fylkesmannen leder arbeidet, som består av følgende ledd: 1. Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner, samt kunngjøring i aviser. 2. Merknadsbehandling og utarbeiding av verneforslag. 3. Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre høringsinstanser samt kunngjøring i aviser. Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift. Frist for å komme med merknader skal være minst to måneder. 4. Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. 5. Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. 6. Klima- og miljødepartementet forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd. 7. Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. 8. Fylkesmannen informerer grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. Dette verneforslaget kommer som følge av utbyggingen av Ringeriksbanen og E16, derfor vil endelig vedtak bli vurdert opp imot hva som blir vedtatt i reguleringsplanen for vei og bane. 9

10 4.4 Forvaltning og oppsyn Det overordnede målet for forvaltningen er å ivareta verneverdiene i verneområdet, både ved å beskytte dem mot uønskete inngrep og iverksette skjøtselstiltak. Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Dette er i de fleste tilfellene Fylkesmannen, men forvaltningsmyndigheten er i noen tilfeller overført til kommunene. Fylkesmannen skal alltid ha forvaltningsmyndigheten for Ramsar-områder. Vern som naturreservat innebærer et forbud mot for eksempel motorferdsel, hogst og nye inngrep i området, mens vedlikehold av eksisterende bygninger eller anlegg samt bruk av området til beite eller friluftsliv normalt er tillatt. Naturmangfoldloven åpner også for å verne arealer som krever gjenopprettingstiltak eller som forutsetter bruk for å ivareta verneformålet. Betingelsen for dette er at det samtidig med vernevedtaket legges fram utkast til plan for skjøtsel som sikrer verneformålet. Forvaltningsmyndigheten kan, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Statens Naturoppsyn utfører også skjøtsel i verneområder. Forvaltning av verneområder omfatter: saksbehandling etter verneforskrifter og utarbeiding av forvaltningsplaner eller skjøtselsplaner praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registreringer og gjennomføring av fysiske skjøtselstiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien tilsyn med verneområder Der det er behov for omfattende skjøtselstiltak eller hvor det er mange brukerinteresser i et verneområde vil det bli utarbeidet forvaltningsplan. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for oppsyn med verneområder. De viktigste oppgavene er: Kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk Å forebygge miljøkriminalitet Rettledning og informasjon Praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art Registrering og dokumentasjon 4.5 Erstatning Naturmangfoldloven har bestemmelser om erstatning etter vernevedtak. Eier og rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som naturreservat har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når vernet medfører en vanskelig gjøring av igangværende bruk. Eier må selv fremme krav om erstatning etter at vedtak om vern er fattet, og innen fire måneder etter vernevedtaket. Staten dekker utgifter til advokat for grunneier. 5 Konsekvenser av Ringeriksbanen/ E16 Dette kapittelet gir en oversikt over naturverdiene som berøres av inngrepet og vurderingen av tiltakets konsekvenser som danner grunnlaget for å fastsette kompensasjonsbehovet og de nødvendige tiltak for å oppfylle det. 5.1 Naturverdier som påvirkes Kompensasjonsplanen sier følgende om naturverdiene i tiltakets plan- og influensområdet: 10

11 «Planområdet ligger i en region med store naturverdier som er en hot-spot region for biologisk mangfold i Norge. En lang rekke naturtypelokaliteter og truede arter av fugl, karplanter, sopp, moser, lav og ulike insektgrupper er registrert i plan- og influensområdet. Beskrivelsen nedenfor er hentet fra konsekvensutredningen. Sundvollen Kroksund I Kroksund er det store verdier knyttet til våtmarks- og gruntvannslokaliteter med hekke- og overvintringsområder for vannfugl. Viktig trekkrute for fugl over sundet. Leveområde for bl. a. edelkreps. Verdifulle naturtyper med mudderbanker, starrsumper og flomskog. Planlagt fylling på 200 dekar i Sundvollbukta fører til tap av strand- og gruntvannsarealer med viktige naturtyper og funksjonsområder for vannfugl, edelkreps og andre ferskvannsorganismer. Veg- og jernbanebruer vil krysse på ulike steder over Kroksund. Fragmentering, støy, forstyrrelser og lysforurensning og kollisjonsfare for fugl vil forringe områdenes verdi. Avrenninger under anleggsarbeid og drift kan redusere vannkvaliteten og skade fisk og ferskvannsorganismer. Helgelandsmoen Prestemoen Det er svært store naturverdier på Storelvas elveslette, med en rekke sjeldne og rødlistede arter og naturtyper. Området er svært verdifullt for fugl både som hekkeområde, raste- og beiteområde under trekket vår og høst og som overvintringsområde. Viktige landskapsøkologiske verdier. Den flomutsatte kulturmarka på Mælingen er et velkjent beite- og hekkeområde for flere rødlistede fuglearter. Her er eksisterende og foreslåtte naturreservater. Synneren naturreservat er et svært godt beiteområde for våtmarksfugler og utmerker seg både når det gjelder antall fugl og antall sjeldne og truede arter. Den sterkt truede vannbillen Hydrochara caraboides lever i evja ved Synneren som vil bli nedbygd av tiltaket. Veg og jernbane over elvesletta vil forårsake fragmentering, kollisjonsfare for fugl, støy og lysforurensning. Lysforurensningen vil bl. a. kunne endre konkurranseforhold mellom arter, forstyrre vandringsmønstre, hekketider og døgnrytme, mens støyen vil kunne føre til redusert bruk av områdene nær vegen/ jernbanen. Inngrepene vil kunne utgjøre en barriere og ha betydning for arter som forflytter seg mellom ulike deler av våtmarkssystemet. Det må gjøres en grenseendring av Synneren naturreservat der bruene spenner over en liten evje, og av det foreslåtte Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat der bruene går over Storelva. Tiltaket vil videre medføre tap av store deler av den verdifulle sandfuruskogen på Sandbakken/ Prestemoskrenten, og av kalkskog i Kjellerberget. Ulikhetene mellom alternativ A og B er først og fremst knyttet til arealbeslag og barrierevirkninger. En fylling gjennom Mælingen beslaglegger en større del av elvesletta og vil for en rekke arter gi sterkere barriereeffekter enn en bru. De negative virkningene vurderes som svært omfattende i begge alternativer og gir en høy negativ konsekvensgrad for strekningen samlet sett. Det er skjerpende for konsekvensgradene at tiltaket medfører store negative effekter for alle kategorier av naturverdier og at store deler av verdiene som blir berørt er omfattet av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Alternativ A vurderes å ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet, mens alternativ B vurderes å ha meget stor negativ konsekvens. KU naturmangfolds samlete vurdering er: «Ringeriksbanen og ny E16 medfører etablering av et stort samferdselsanlegg i et av Norges rikeste naturområder. Strekningen fra Sandvika til Sundvollen, og fra nordsiden av Kroksund til Bymoen vil gå i tunnel og medføre begrensede konsekvenser for naturverdier. I dagsonene over Kroksund og fra Bymoen til Hønefoss vil derimot konsekvensene bli betydelige, med store negative virkninger for både vegetasjon, dyreliv og vannmiljø. ( ) De største konsekvensene knyttet til tiltaket vurderes å være kryssingen av det unike våtmarksområdet på Storelvas elveslette, med naturverdier som omfattes av både nasjonale vernevedtak og internasjonale konvensjoner. Den betydelige påvirkningen på disse svært 11

12 verdifulle naturområdene er tillagt særlig stor vekt i den samlede vurderingen. Løsningen med fylling over elvesletta på Mælingen vurderes som spesielt uheldig, da større deler av hekke-/rasteområder for kulturmarkstilknyttet fugl går tapt, i tillegg til at de øvrige negative virkningene forsterkes. Tiltaket vil også medføre omfattende arealbeslag gjennom de rike sandfuruskogene på Prestemoen. Utbyggingspress har ført til en stor samlet belastning på denne sjeldne naturtypen, som har et av sine tre kjerneområder på Ringerike. I sum vurderes fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, til tross for flere gode justeringer og avbøtende tiltak, å medføre store negative konsekvenser for naturmangfoldet i berørte områder.» Midlertidige konsekvenser Et samferdselsprosjekt av denne størrelsesorden medfører en lang og omfattende anleggsperiode, dvs forstyrrelser i et stort geografisk område og over flere år. For våtmarkssystemet, og spesielt for fugl er det særlig uheldig at byggingen vil foregå samtidig i Kroksund og Storelva/ Mælingen. Konsekvensene er knyttet til midlertidig arealbeslag, forstyrrelser (støy, lys, bevegelse, m.m.), og forurensning, f.eks. avrenning av partikler, suspendert stoff og sprengstoffrester. Verneforslaget bygger på en samlet vurdering av de ulike konsekvensene. Det er viktig at kompensasjonsareal blir sikret og tiltak blir gjennomført så raskt som mulig for å redusere det midlertidige tapet. Langsiktige konsekvenser Utbyggingen av Ringeriksbanen/ E16 vil medføre en øket utbyggingspress i regionen i form av nærings- og boligutbygging og annen infrastruktur, spesielt knyttet til stasjonsområder og kryss. Dette kan på sikt være en av de største landskapsøkologiske konsekvensene av tiltaket. Disse konsekvensene har ikke blitt vurdert ift kompensasjon. 5.2 Kompensasjonsbehov Basert på innledende kapitler og vedlegget (navn) vurderer Fylkesmannen kompensasjonsbehovet som følgende: Tabell x: Oppsummering konsekvenser og kompensasjonsbehov Negativ konsekvens av Avbøtende tiltak som skal tiltak gjennomføres Valg av alternativ A (lang bru) for krysning over Mælingen er det viktigste avbøtende enkelttiltak for naturmangfold og landbruksinteressene i området. Redusert verneareal (2,7 Restaurere evjen daa) i Synneren Støyskjerming og redusert naturreservat som følge lyssetting av bruløsning og grenseendring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Kompensasjon Opprettelse av minst 13,5 daa verneareal Redusert verneareal (14,9 daa) i Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslått naturreservat som følge av tiltaket. Bruløsning uten pilarer Reetablere kantsoner Støyskjerming og redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Opprettelse av minst 74,5 daa verneareal 12

13 Negativ konsekvens av tiltak Redusert areal av nærtruet naturtype kalkskog (4,7 daa) Avbøtende tiltak som skal gjennomføres Spesielle hensyn ved vegetasjonsrensk Forebygge endringer i grunnvannstand Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Kompensasjon Opprettelse av minst 14,1 daa verneareal. Redusert leveområde for truede arter (~460 daa) Tap og redusert verdi av funksjonsområder og landskapsøkologi i Kroksund Tap og redusert verdi av funksjonsområder og landskapsøkologi på Storelvas elveslette Tilpasse anleggsarbeid mht hekketid Redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Reetablering Kleivbekken Reetablering av habitat for edelkreps Tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden Tilpasse anleggsarbeid i de mest sårbare periodene Rensing av overvann Støyskjerming og redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Reetablering av Kleivbekken på Sundvollen i nytt løp med egen plan for god økologisk utforming Valg av alternativ A (lang bru) Tilpasse anleggsarbeid mht hekketid Redusert lyssetting Kollisjonssikring Miljøovervåkning Prosjektering og finansiering av en utredning og tiltaksplan for de tre truede artene som bør bl.a. inkludere tilskuddsmidler for landbruket for beite/ vipevennlig drift dimensjonert ift forholdstallene. Dette må sikres i planbestemmelsene. Forholdstallene jfr KLDs føringer brukes som målestokk for å dimensjonere tiltaket. Gode tiltak for vipe vil også være positiv for sanglerke og åkerrikse. Opprettelse av 519 daa verneareal Opprettelse av 498 daa verneareal ved valg av alternativ A 831,5 daa verneareal ved valg av alternativ B 13

14 Negativ konsekvens av tiltak Avbøtende tiltak som skal gjennomføres Forholdsregler ift miljøoppfølgingsplan Kompensasjon Sum erstatningsareal Opprettelse av (minst) 1119 dekar verneareal ved valg av alternativ A 1453 dekar verneareal ved valg av alternativ B 6 Forslag til verneplan Formålet med økologisk kompensasjon er å unngå netto tap av særlig viktige naturverdier ved bygging av Ringeriksbanen og ny E16. Gjennom verneplanen skal disse kompensasjonsområdene sikres for fremtiden. De store og særegne verdiene i denne regionen var bakgrunnen for at kartleggingsområdene ble valgt nær tiltaket. Mange av de områdene som nå sendes på høring ligger i tilknytning til eksisterende og tidligere foreslåtte verneområder. De nye arealene kan bidra til større mangfold av naturtyper og arter, med nye habitater og trekkveier og som buffer mot forstyrrelser. Generelt kan områdets robusthet mot påvirkning økes. Fylkesmannen anbefaler vern som naturreservat for alle de foreslåtte områdene. Naturreservat er den verneformen som benyttes der formålet er å bevare økosystemet med både plante- og dyreliv. Områder som vernes som naturreservat må ha naturverdier som kvalifiserer for slikt vern, eller det må ligge til grunn en plan for restaurering slik at området på sikt vil få de kvalitetene som kreves. De fleste av arealene i denne høringen ligger inntil Storelva og kroksjøene og Fylkesmannen foreslår at de vernes som en del av det store Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Forskriften som foreslås er derfor ment å gjelde for hele dette verneområdet. Helvetesmyra ligger adskilt fra resten av verneforslaget av dyrka mark og vei. Den er likevel en naturlig del av elvesletta, og Fylkesmannen mener derfor at den bør innlemmes som en del av dette naturreservatet. De to kalkåsene Bergerhaugen og Loreåsen foreslår Fylkesmannen at vernes som selvstendige naturreservat med egne forskrifter. Verneverdier og formål er noe annerledes, og det er derfor hensiktsmessig at de skilles ut som separate verneområder. Siden Fylkesmannen vurderer kompensasjonsbehovet som større enn arealet som sendes på høring har vi ikke foretatt en prioritering av de foreslåtte områdene. 6.1 Verneverdier i kompensasjonsarealene De fleste av de foreslåtte vernearealene grenser inn til Synneren eller Lamyra naturreservat, eller til Nordre Tyrifjorden og Storelva foreslåtte naturreservat. De vil derfor fungere som en styrking av et stort og sammenhengende verneområde. Det har vært et bevisst valg i prosjektet å finne kompensasjonsarealer i nærhet til der tapet skjer for å kompensere for de spesielt rike naturverdiene som finnes her. Dette har imidlertid den ulempen at enkelte av arealene som foreslås vernet vil bli negativt påvirket ved utbyggingen, og verdien kan bli forringet. De fleste av erstatningsarealene foreslått for vern er relativt små, fra noen få dekar til ca. 150 dekar. Områdene i høringen har store og viktige naturverdier, med forekomst av en rekke sjeldne og truede arter og naturtyper. Noen av arealene omfatter verdifull våtmark som tjern, evjer, myr eller sumpskog, og vurderes som god kompensasjon for inngrep i våtmark. Mange av de foreslåtte skogarealene har også høy naturverdi, særlig arealene med kalkfuruskog, sandfuruskog, gammel barskog og gammel 14

15 gråor-heggeskog. I rike områder som her vil også den yngre skogen relativt raskt kunne utvikle viktige naturverdier ved fri utvikling. Noen av arealene har betydning først og fremst som leveområde eller trekkvei for ulike arter. Kantsoner med vegetasjon langs vassdrag er viktige økologiske funksjonsområder og som buffer mot forstyrrelser. Det er også viktig å sikre sammenbindingsarealer mellom de ulike delene av våtmarkssystemet på Storelvas elveslette. Gode kantsoner vil redusere næringsavrenning fra dyrka mark og redusere erosjon i elvekanten. Disse arealene vurderes som egnet til kompensasjon for indirekte virkninger /habitatforringelse og landskapsøkologiske effekter. Den beste kompensasjonen for tap og fragmentering/forringelse av våtmarksområdene hadde vært å kunne verne eller nydanne et stort og sammenhengende våtmarksareal i nærområdet. Her finnes det imidlertid ikke større, sammenhengende våtmarksarealer som ikke allerede er vernet. Ved oppstart av kompensasjonsprosjektet ble det diskutert å benytte dyrka mark til å etablere ny våtmark, men disse planene er forlatt ut ifra hensynet til bevaring av landbruksarealer. Nydanning av verneverdier Som kompensasjon for tap av våtmark planlegges det nydanning av våtmark gjennom etablering av dammer, særlig på arealer som fra før er flompåvirket. Særlig vil dammer som planlegges rundt Synneren være en direkte kompensasjon for evja i Synneren som går tapt, og det vurderes som stor sannsynlighet for å lykkes med å skape verdifulle livsmiljø. Også i Domholtevja er det planlagt restaurering av evja ved å etablere dammer. 6.2 Brukerinteresser Jordbruk og skogbruk Dette verneforslaget ligger i et område med viktige jordbruksarealer og stor landbruksaktivitet. Ved kartleggingen av potensielle kompensasjonsarealer ble store arealer med dyrka mark inkludert, med tanke på mulig nydanning av våtmark. I løpet av prosessen har det blitt tydelig at slik omdisponering ikke er ønskelig. Landbruk og matproduksjon er en viktig interesse som mister viktige arealer ved utbyggingen av vei/bane, og ytterligere tap av arealer vil være svært uheldig. I verneplanen er derfor fulldyrket mark tatt ut, de eneste arealene med dyrket mark som fortsatt ligger inne i verneplanen er to små flomutsatte arealer der det tidvis høstes noe gras. Disse utgjør til sammen cirka 20 dekar. Mange av arealene som nå sendes på høring er dyrkbare, og kunne vært aktuelle for oppdyrking som kompensasjon for tapt jordbruksareal. Fylkesmannen har likevel valgt å vektlegge behovet for arealer til økologisk kompensasjon høyere for disse arealene. Jordbruksarealer som er tilgrensende til naturreservat kan få økt grad av skyggevirkning og redusert avling ved at skogen i reservat er fredet. Det legges opp til at selve kantsonen langs jordene skal kunne skjøttes slik at de ikke er til hinder for rasjonelle landbruksdrift. Beite er generelt tillatt i naturreservatene i Nordre Tyrifjorden. I flere tilfeller samarbeider Fylkesmannen med grunneiere om å etablere beite. Dette kan bidra til å skape fuktenger med rikt biologisk mangfold. Også i kalkskoger kan beite bidra til å sikre en ønsket økologisk tilstand. I flere av områdene i denne verneplanen vil etablering/gjenopptak av beite være positivt. Det er skogbruksinteresser knyttet til flere av områdene i verneplanen. Skog av dekker om lag 800 dekar av verneforslaget. Det er stor variasjon i skogtyper, med både stor granskog, kalkfuruskog, edelløvskog, blandingsskog og fukt-/sumpskog. Det er en viss skogsdrift i de fleste områdene, fra tømmerdrift til uttak av ved eller biobrensel. Friluftsliv Arealene langs vannkanten av Storelva og kroksjøene blir noe benyttet til friluftsliv, men det finnes ikke et sammenhengende stisystem. Enkelte av områdene benyttes jevnlig, mens andre blir lite brukt. Det er ingen restriksjoner på ferdsel til fots i de eksisterende naturreservatene. Området egner seg likevel dårlig for lengre turer fordi veier, bebyggelse, elver, sumpområder og dyrka mark virker som 15

16 effektive barrierer. Det er også lite tilrettelagt, f.eks. er det begrenset med opparbeidete parkeringsmuligheter og stier. Det foregår noe fiske fra land eller fra båt og noe fugletitting. VI er ikke kjent med at det foregår organisert aktivitet i noen særlig grad, men enkelte av skogområdene brukes til orienteringsaktivitet. Bebyggelse og næringsinteresser Det er ingen bygninger innenfor de foreslåtte arealene. Noen steder er det bilvei innenfor grensa, det vil være tillatt å bruke og vedlikeholde veien i tråd med dagens bruk og standard. En tydelig konflikt i forhold til eksisterende bebyggelse er at nydanning av våtmark og fremvekst av kratt og skog vil gi gode forhold for mygg. Med så mye våtmark, oppleves myggen som et stort problem, det er derfor svært stor motstand lokalt mot å etablere ny våtmark, særlig nær bebyggelse. Helgelandsmoen er viktig for Hole kommune. Både landbruk og naturmangfold legger begrensninger på utbygging, men kommunen ønsker at det kan legges til rette for nye næringsarealer her. Kraftlinjer Det går kraftlinjer både i lufta og nedgravd i jorda innenfor flere av de foreslåtte områdene. Det er åpnet for vedlikehold og eventuell oppgradering av disse i tråd med standard mal fra Miljødirektoratet. 6.3 Oversikt over vurderte enkeltområder (Limes inn fra separat dokument.) 6.4 Vernekart (kommer) 6.5 Verneforskrift (kommer) 7 Litteratur Bane NOR Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE). Potensielle areal for økologisk kompensasjon. (FRE-00-A-25370). Bane NOR 2018a. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Økologisk kompensasjon. Dato (FRE-00-Q-00016). Bane NOR 2018b. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.Dyrka mark kompensasjon. Dato (FRE-00-A00026). Bane NOR 2018c. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Temarapport naturmangfold. Dato (FRE-00-A-26220) Bane NOR 2018d. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE). Miljøoppfølgingsplan (MOP) Anleggsfasen. Dato (FRE-00-A-25900) 16

17 Miljødirektoratet Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berører Ramsarområder og andre vernede områder. Rapport M47/ Miljødirektoratet Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ). Rapport M-644/ Ramsar Convention Integrated framework and guidelines for avoiding, mitigating and compensating for wetland losses. Ramsar Convention Ramsar Advisory Mission No. 79 for Nordre Tyrifjord Wetland System. Mission Report. (Dato: ) 8 Vedlegg Vedlegg 1: Sammendrag av merknader til oppstartsmeldingen og Fylkesmannens kommentarer Vedlegg 2: Fylkesmannens vurdering av økologisk kompensasjon 17