Uttalelse til forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 i Ringerike og Hole kommuner

Transkript

1 Bane Nor SF Postboks HAMAR Vår dato: Vår referanse: 2014/7938 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Brede Kihle Miriam Geitz Innvalgstelefon: Uttalelse til forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 i Ringerike og Hole kommuner Statens vegvesen og Bane NOR har på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet lagt ut forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 med konsekvensutredning på høring. Planforslaget legger til rette for utbygging av 40 kilometer dobbeltsporet jernbane fra Sandvika til Hønefoss, samt 16 kilometer ny firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. Fylkesmannen viser til at valgt trase mellom kommunene Ringerike og Hole kommer i konflikt med internasjonalt og nasjonalt viktige natur- og landskapsområder. Slik vi vurderer saken er planforslaget i strid med nasjonal miljøpolitikk. En viktig forutsetning for valg av denne traseen var at dette ble kompensert og at de negative konsekvensene for naturmangfoldet ble begrenset i størst mulig grad. Samferdselsprosjektets rammer gjør at det på tross av avbøtende tekniske tilpasninger fortsatt er et omfattende behov for kompenserende tiltak for naturmangfold og jordbruk. Ut fra dette vil Fylkesmannen sterkt anbefale at kryssing over Mælingen gjennomføres med lang bru fremfor løsningen med bru og fylling som har en større negativ effekt på dette naturområdet og for dyrka mark. Ved Sundvollen anbefaler vi at utfyllingen begrenses til det som er nødvendig for å tilrettelegge for en togstasjon. Utfylling ut over dette anbefaler vi blir tatt ut av planen av hensyn til naturmangfold, landskap og verna vassdrag. Videre anbefaler vi at det ikke legges opp til kryss ved næringsområdet ved Helgelandsmoen som vil legge ytterligere press på viktige natur- og landbruksområder. For å sikre en god prosess, medvirkning og at det tas hensyn til viktige miljøverdier, anbefaler vi at det blir stilt krav om utarbeidelse av detaljregulering for flere områder, blant annet de største massedeponiene som det legges opp til i planen. Deponiet ved Nordlandsdalen anbefaler vi blir tatt ut av planen av hensyn til vassdrag og naturmangfold. Videre anbefaler vi krav i bestemmelsene som sikrer opparbeidelse av baneanlegget og at dette skal stå ferdig før den nye motorvegen kan tas i bruk. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 19. april 2018 med forslag til reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 for kommunene Ringerike, Hole og Bærum. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 18 Det er Statens vegvesen og Bane NOR som på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt ut planforslaget med tilhørende konsekvensutredning. Planforslaget legger til rette for utbygging av en 40 kilometer dobbeltsporet jernbane fra Sandvika til Hønefoss, samt en 16 kilometer ny firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. Fylkesmannen har deltatt på flere møter i forbindelse med planarbeidet og kjenner godt til prosjektet og aktuelle problemstillinger. Det er utarbeidet et omfattende dokumentasjonsunderlag som bakgrunn for forslag til detaljregulering. Vi mener likevel at det er enkelte tiltak i planen som er så omfattende at de bør utredes videre før endelig vedtak. Fylkesmannens kommentarer Vi har valgt ut fra nasjonale og viktige regionale interesser å konsentrere oss om sentrale problemstillinger som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt om i sitt brev til Bane Nor datert 13.april Dette sammenfaller for øvrig i stor grad med Fylkesmannens merknader ved varsel om oppstart av planarbeid, jf. vår uttalelse datert 10. januar Følgende tema og områder innenfor planområdet utpeker seg som spesielt viktige ut fra nasjonale og regionale interesser: Planalternativ for kryssing av Storelva og Mælingen veg og bane vil medføre arealbeslag og indirekte påvirkninger på arealer med viktig naturmangfold av nasjonal og internasjonal betydning. Planalternativer for kryss på E16 ved Helgelandsmoen veikryss ved næringsområdet på Helgelandsmoen vil legge press på tilgrensende natur- og jordbruksområder. Utfyllinger i Kroksund bygging av vei og bane, samt tilrettelegging for jernbanestasjon ved Sundvollen, vil medføre store inngrep i et vernet vassdrag og dens verdifulle ferskvanns- og våtmarksnatur. Jordvern og kompensasjon for dyrka mark - jordverninteresser berøres bl.a. ved kryssing av Mælingen og gjennom planlagt togparkeringsplass ved Tolpinrud. Forurensing og massehåndtering aktuell problemstilling for hele prosjektet, som gjelder både anleggs- og driftsfasen. Klimagassutslipp prosjektets bidrag til nasjonale klimamål. Planalternativ for kryssing av Storelva og Mælingen Reguleringsplanen har utredet og legger frem to alternative utforminger for vei og bane på strekningen mellom Helgelandsmoen og Prestmoen. Området er av svært høy verdi for både naturmangfold, jordbruk og flomsikring. Konsekvensutredningen viser at begge de foreslåtte alternativene er dårlige for dette området. Det er likevel betydelige forskjeller mellom alternativene, og alternativ A med gjennomgående bru fører til minst negative konsekvenser og risiko for naturmangfold, naturressurser og flom /hydrologi. Bare alternativ A oppfyller Bane Nors egne krav til stigning og fall på nye baner med både gods- og persontrafikk.

3 Side 3 av 18 Den valgte traseen går gjennom et av landets rikeste naturområder. Dette knytter seg til både kalknatur og våtmarksområder. I tidligere utredninger for ny E16 fikk de trasealternativene som krysset Storelvas elveslette størst negativ konsekvens for naturmiljøet. Samferdselsdepartementet har i brev 30. august 2015 og 28. april 2016 lagt vekt på at en gjennom planleggingen skal finne relevante avbøtende og kompenserende tiltak med særlig vekt på naturmangfold, jordbruk og flomsikring. Behovet for slike tiltak, særlig knyttet til Kroksund og kryssingen av Storelva og Mælingen understrekes gjennom reguleringsplanens konsekvensutredning og arbeidet med økologisk kompensasjon. Særlig viktig er elvelandskapet langs Storelva med kroksjøer og Kroksund som inngår i Northern Tyrifjord wetland system, et internasjonalt anerkjent våtmarksområde gjennom Ramsarkonvensjonen. Her er det opprettet flere verneområder. Reguleringsplanen forutsetter at vei og bane berører Synneren naturreservat og det foreslåtte naturreservatet Nordre Tyrifjorden og Storelva. Som forutsetning for et gyldig vedtak av reguleringsplan må grensa for Synneren naturreservat endres slik at vei/bane blir liggende utenfor vernegrensa. Grenseendring på Ramsarområder pga andre samfunnsinteresser er svært sjelden. Der hvor Ringeriksbanen og E16 krysser Storelva og føres videre over Mælingen til Prestmoen, er Fylkesmannens forventning at det velges en lang bru fremfor løsning med fylling. En lang bru vil på nesten alle områder avbøte de mest negative konsekvensene for ikke-prissatte verdier, spesielt naturmangfold, vassdrag og jordbruk. En bru vil ha en langt mindre barrierevirkning for naturlige hydrologiske og økologiske prosesser, naturmangfoldet og friluftslivet i området, samtidig som arealbeslaget av dyrka mark og på Prestmoen vil bli redusert. Fylkesmannen vurderer også løsning med bru som den mest robuste løsningen med hensyn til klimaendringer, flomfare og Storelva som en meandrerende elv og truet naturtype (sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper 2011). For å sikre en mest mulig robust og fremtidsrettet løsning for jernbane er det også uheldig med en stigning på 20 promille som er lagt til grunn for alternativ B. Reguleringsplanen viser til i omtale av korridorvalg (kap 3) for strekningen Sandvika Sundvollen at «en stigning på 20 promille ( ) ikke tilfredsstiller krav til stigning og fall på nye baner med både gods- og persontrafikk». Tiltakshaver begrunner anbefaling av alternativ B med at forskjellen i konsekvensutredningen er liten, mens kostnadsforskjellene mellom alternativene er store. Det vises derimot til store usikkerheter ifm kostnadsvurderingene. Fylkesmannen mener at forskjellen mellom stor og meget stor negativ konsekvens er betydelig når det gjelder et inngrep som på dette området er i strid med viktige nasjonale interesser. Kostnadsargumentet er vanskelig å vurdere slik det er lagt fram og burde derfor klargjøres før det blir brukt som argument. Dette innebærer også en nærmere vurdering av hvilken risiko og evt. følgekostnader storsamfunnet vil slippe på sikt ved å velge alternativ A i stedet. Utfallet av det planlagte fullskalaforsøket på Mælingen fra høsten 2018 vil også kunne redusere både tekniske og kostnadsmessige usikkerheter. Det er uheldig at resultatene fra forsøket ikke kommer tidsnok for å inngå i kunnskapsgrunnlaget før planvedtaket fattes. Fylkesmannen anbefaler sterkt at alternativ A med lang bru vedtas.

4 Side 4 av 18 Dersom det likevel velges alternativ B med fylling på Mælingen, forventer Fylkesmannen at økt risiko og negative konsekvenser for naturmangfold kompenseres i tråd med vurdert kompensasjonsbehov i Fylkesmannens verneforslag. Bruløsning for Storelva Traseen krysser Storelva som er et foreslått naturreservat. Plandokumentene sier lite om utformingen av bruløsningen over Storelva og om det vil kreves pilarer eller andre inngrep i elva. Fylkesmannen anbefaler sterk at elven krysses uten pilar i Storelva av hensyn til verdiene knyttet til et vernet vassdrag og foreslått verneområde. Dersom et brualternativ med pilarer i elva velges kan dette medføre mer omfattende inngrep i et foreslått naturreservat enn det som er lagt til grunn i arbeidet med økologisk kompensasjon og Fylkesmannens verneforslagt. Det er dermed sannsynlig at det som følge vil oppstå et økt behov for økologisk kompensasjon jfr føringene fra Klima- og miljødepartementet. Uansett må bruene utformes og sikres på best mulig måte mot kollisjon fra fugl. Det må også tilrettelegges for en høy og bred nok funksjonell kantsone langs elvekanten slik at den kan fortsette å fungere som en forflytningskorridor for dyrelivet. Planalternativ for kryss på E16 ved Helgelandsmoen Ved næringsområdet på Helgelandsmoen viser reguleringsplanen to alternative løsninger, med og uten kryss. Bolig- og næringsarealene her er under utvikling, og ligger tett på bl.a. verdifulle kulturlandskap på Røysehalvøya, dyrka mark, naturmangfold, et vernet vassdrag og skog. Allerede uten det planlagte samferdselsprosjektet er arealpresset i området økende og en utfordring for de ovennevnte verdiene. Etablering av kryss vil forsterke utbyggingspresset. All erfaring fra lignende prosjekter tilsier det og konfliktgraden vil derfor øke. Med utgangspunkt i at Helgelandsmoen er et bilbasert område, mener vi det blir feil å legge til rette for vekst av betydning til dette området. Vi viser i den sammenheng til Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av 26. september Et av målene med retningslinjen er at utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Videre er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi viser også til Regional plan for areal og transport i Buskerud, vedtatt i februar Her er Vik og Sundvollen definert som mindre tettsteder hvor bolig- og handelsutvikling først og fremst skal styres mot. Næringsområdet ved Helgelandsmoen vil kunne konkurrere med handelen i Vik og Sundvollen og bør derfor begrenses til virksomheter som ikke er besøkseller arbeidsplassintensive. Selv om handelen begrenses til plasskrevende varegrupper er det likevel i dag en utfordring å styre handelen med tanke på bransjeglidning og supplerende varegrupper. Vi mener derfor det er viktig at det ikke legges opp til tiltak som legger press på videre utvikling av dette næringsområdet. Kryss ved Helgelandsmoen vil utvilsomt forsterke utbyggingspresset.

5 Side 5 av 18 Fylkesmannen støtter derfor konklusjonen i utredningen hvor det er anbefalt å ikke legge til rette for noe kryss ved Helgelandsmoen. Utfyllinger ved Elstangen og ved Sundvollen i Kroksund Elstangen Planen viser en utfylling i sjø ved Elstangen for å føre E16 fra land og over Kroksund. Forslaget som er lagt frem inkluderer etablering av ny strandlinje i tillegg til det som er teknisk nødvendig for tiltaket. Utfyllingen foreslås av hensyn til estetikk og som tilrettelegging for fremtidig friluftsbruk. Det argumenteres også med at en mer omfattende utfylling vil være positiv for naturmangfold, noe som vi ikke kan se er utredet tilstrekkelig i konsekvensutredningen om naturmangfold og utredningen om utfyllingene i Kroksund. Fylkesmannen mener argumentene ikke veier tungt nok for å støtte en utfylling i et vernet vassdrag utover det som er nødvendig for gjennomføringen av samferdselsprosjektet. Fylkesmannen anbefaler at utfyllingen ved Elstangen begrenses til det som er nødvendig for gjennomføringen av veganlegget. Dersom det likevel besluttes en større utfylling anbefaler vi at det blir stilt krav om detaljregulering slik at konsekvensene blir tilstrekkelig belyst og at nødvendige tiltak blir innarbeidet i planen. Sundvollen Samferdselstiltaket krever en utfylling ved Sundvollen for å legge til rette for den planlagte jernbanestasjonen. Det er også foreslått en omfattende utfylling i vann som skal danne nytt landareal og grunnlag for fremtidig tettstedsutvikling. Det er utredet tre varianter for utfylling. Minimumsvarianten resulterer at det etableres ca 44 daa med landareal, i mellomvarianten etableres det ca. 110 daa med landareal og i maksimalvarianten etableres det ca. 185 daa med nytt landareal ut i Kroksund, i tillegg kommer motfyllinger under vann. Det er maksimalvarianten som er lagt til grunn for høringsforslaget. I konsekvensutredningen går det frem at denne varianten er vurdert som den dårligste løsningen med hensyn til landskapsbildet i tillegg til å gi størst negative konskevenser for naturmangfold og friluftlsiv. Fylkesmannen vil vise til at Kroksund er en svært viktig del av våtsmarkssystemet i Nordre Tyrifjorden anerkjent gjennom Ramsarkonvensjonen. Som det går frem av konsekvensutredningen er Kroksund et svært viktig knutepunkt for landskapsøkologiske sammenhenger og funksjoner. Kroksund er et viktig hekke- og trekkområde for fugl, viktig for vandring og leveområde for fisk og andre ferskvannsarter. I verdivurderingen har Kroksund fått stor verdi både i forhold til naturverdier og som viktig landskapsøkologisk område. Videre regnes Steinsfjorden som den største lokaliteten for edelkreps (EN) i Norge. Kroksund utgjør også et viktig leveområde for arten. Prøvefiske i 2016 har dokumentert edelkreps flere steder i sundet med betydelige tettheter. Som overvintringsområde for vannfugl utgjør også råket i Kroksund et viktig område med stor tetthet av fugl. Særlig når råket utvider seg om våren, er tettheten av fugler i dette området stor, med flere hundre svaner, kvinand, lakseand og stokkender. Det ligger også mye fugl i de små buktene langs

6 Side 6 av 18 stranda på øst- og vestsiden av sundet med bløtbunnsområder. Her er det blant annet registert sothøne (VU) og toppdykker (NT). For den delen av Kroksund hvor utfyllingen er planlagt er konsekvensgraden av tiltaket satt til meget stor negativ konsekvens på grunn av arealbeslag, arealfragmentering, støy, lysforurensning og skyggeeffekter som vil medføre tap og reduksjon av viktige beite-, hekkeog overvinteringsområder for fugl, samt viktige funksjonsområder for ferskvannsorganismer. Avrenninger fra utfyllingen kan også ha negativ påvirkning på vannfugl og ferskvannsarter. Området er også en regionalt viktig korridor for vilttrekket mellom Nordmarka og Holleia, og inngrepet vil ha en negativ påvirkning også for dette. Bakgrunnen for ønsket om utfylling er å legge til rette for tettstedsutviklling og bygge opp under den nye stasjonen som et viktig knutepunkt i kommunen. Det er i dag i overkant av 1000 innbyggere ved tettstedet Sundvollen, og etablering av togstasjon kan neppe forsvares ut fra dagens kundegrunnlag. Utfylling i Kroksund vil kunne legge til rette for flere boliger, men vil ikke endre på dette i vesentlig grad. Ut fra nasjonale føringer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging og nasjonale mål om å redusere klimagassutlsippene ved å få flere reisende til å ta tog, er det riktig å legge til rette for boligvekst rundt viktige knutepunkt. Dette må likevel veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser. Ved Kroksund mener vi interessene knyttet til viktig naturmangfold, vernet vassdrag og landskap er så viktige at en utfylling utover det som er nødvendig for etablering av togstasjon ikke kan forsvares. Vi vil også vise til forslag til kommunedelplan for Sundvollen hvor vi har akseptert at betydelige arealer med dyrka mark blir omdisponert til boligformål for å bygge opp under Sundvollen som framtidig stasjonsområde. I planforslaget er det foreslått over 300 daa med nytt boligareal som kommer i tillegg til dagens fortettingspotensial og vedtatte byggeområder. Fylkesmannen anbefaler at utfyllingen i Kroksund begrenses til kun det som er nødvendig for å tilrettelegge for en ny togstasjon ved Sundvollen. Vannkvalitet og vannutskiftning I et ferskvanns- og våtmarksmiljø er vannkvalitet og hydrologi en avgjørende forutsetning for naturmangfold og dens langsiktige overlevelse. Tiltakshavers fagrapport om vannkvalitet i Steinsfjorden (FRE-30-A-25320) konkluderer med at den store vannutskiftningen mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden ikke vil påvirkes signifikant av den planlagte utfyllingen i Kroksund. Den slår imidlertidig også fast at utfyllingene av variant B og C vil ha lokale effekter på strømningsforhold, noe som Fylkesmannen mener reduserer verdien av Kroksund og det som ville være igjen av dens økologiske funksjon ytterlige. Fylkesmannen er bekymret for vannutvekslingen og vannkvaliteten i det berørte området og spesielt Steinsfjorden. Vannutvekslingen mellom Kroksundet og Steinsfjorden er allerede vesentlig negativt påvirket gjennom eksisterende bru og utfyllinger. Tiltakshavers fagrapport om vannkvalitet belyser de hydrologiske forhold, men tar lite hensyn til andre risikofaktorer fra utbyggingsprosjektet som kan påvirke vannkvaliteten. Forurensing fra utfyllingen gjennom plast fra sprengstoffrester, avrenning av nitrogen, økt sedimentering m.m. kan føre til en dårligere vannkvalitet i Kroksund. Sammen med andre påvirkninger på Steinfjordens vannmiljø vil en ytterligere utfylling og innsnevring i et allerede belastet område trolig forsterke eutroferingen ytterligere. Også Ramsar-konvensjonens ekspertrapport (Ramsar Advisory Mission 2015) understreker hensynet til Kroksund og viktigheten av å forbedre vannkvalitet gjennom bl.a. å øke

7 Side 7 av 18 vinddreven utveksling av overflatevann. Hvordan en eventuell fylling med formål som tettstedsutvikling og dens fremtidig bruk i sundet vil kunne påvirke vannkvaliteten og våtmarksøkologien på begge sider av dagens E16, bør derfor utredes nærmere ifm. med et plankrav for utfyllingen. Et tiltak for å avbøte noen av de negative effektene i Kroksundet kunne vært å fjerne eksisterende fyllinger og erstatte disse med bruer. Dette vil gi gruntområder og bidra til økt vannutskiftning av overflatevann. Vi mener dette burde vært utredet nærmere som en del av planforslaget. Kleivbekken/ Sundvollbekken Bygging av stasjon ved Sundvollen og utfyllingen her vil sterkt berøre Kleivbekken. Bekken er viktig i forhold til oppvekst av ørret og rekruttering til ørretbestanden i Tyrifjorden. I planforslaget er det foreslått å restaurere den nedre delen av bekken. Ved omlegging av bekken er det viktig at funksjonaliteten sikres gjennom anleggsfasen og at det nye bekkeleiet gjenskaper gode oppvekst- og gyteområder for ørreten. Det innebærer kulper, stryk, svinger, nes og egnet substrat. Det må også etableres kantsoner på begge sider av bekken. Fylkesmannen mener det er positivt at det er fokusert på Kleivbekken og at den nedre delen av bekken skal restaureres. Kleivbekken er planlagt som en viktig del av den blågrønne strukturen ved det nye stasjons- og parkområdet ved Sundvollen. I bestemmelsene er dette sikret og Fylkesmannen vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering og høringen av dette planforslaget. Vi minner om at tiltak i vassdrag er søknadspliktig etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Hvis det vedtas utfylling i Kroksund, mener vi det er viktig at plankravet for dette området også omfatter selve utfyllingen. Vi begrunner dette med at det er flere forhold som må avklares og sikres før utfyllingen kan gjennomføres, jf. våre kommentarer ovenfor. Forurensing og massehåndtering Det går frem av saken at prosjektet vil medføre uttak av ca. 11 mill pa m 3 (prosjektert anbragt) stein og at det er et samlet overskudd av masser på ca. 8 mill. pa m 3 med stein som ikke brukes til bygging av veg og bane. Av løsmasser er det et samlet netto overskudd på ca m 3. Innenfor planområdet er det avsatt flere områder til mellomlagring og permanente deponiområder. Det er imidlertid usikkert om det er behov for å benytte alle disse områdene til å deponere masser. Det største området er lagt til Avtjerna i Bærum kommune hvor det er lagt opp til deponering av ca 6,4 mill. m 3 fordelt på fire delområder som dekker et samlet areal på ca. 770 daa. I Buskerud er det foreslått et deponi ved Brakamyr utenfor Sollihøgda med en kapasitet på m 3. Dette er i tråd med vedtatt kommunedelplan for området. Videre er det foreslått et deponiområde ved Nordlandsdalen med et beregnet utfyllingsvolum på ca m 3 over et areal som omfatter ca. 65. daa.

8 Side 8 av 18 Deponiet ved Nordlandsdalen medfører at den øvre delen av Nordlandsbekken blir lukket under anleggsperioden, men planen er å legge om bekken og anlegge den over masselagringsområdet. Som det går frem av konsekvensutredningen er den nedre delen av bekken fiskeførende og utgjør en viktig gytebekk og oppvekstområde for ørret og røye. Bekken utgjør også et viktig funksjonsområde for bekkeniøye/elveniøye. Økologisk tilstand er antatt som god. Med utgangspunkt i at det er usikkert om det er behov for å benytte alle deponiområdene vil vi anbefale at deponiet som er planlagt her blir tatt ut av planforslaget av hensyn til Nordlandsbekken som fiskeførende vassdrag og som et viktig natur- og landskapsområde. For å sikre en god prosess, medvirkning og at det tas hensyn til viktige miljøverdier, mener vi det bør bli stilt krav om utarbeidelse av detaljregulering for de største massedeponiene som det legges opp til i planen. For Buskerud sin del gjelder dette spesielt for deponiet ved Nordlandsbekken og Brakamyra. Vi mener det er flere forhold som det er viktig å få avklart og sikret gjennomført blant annet gjennom juridiske bindende bestemmelser. For veg- og baneanlegg samlet sett vil vi gjøre oppmerksom på at flere forhold ved det planlagte tiltaket som kan være i strid med forbudet mot forurensning etter forurensningsloven 7 og dermed utløse behov for særskilt tillatelse fra forurensingsmyndighetene. Dette gjelder både tiltak i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Søknadene må sendes inn til rett forurensningsmyndighet og det må påregnes en saksbehandlingstid på minimum 6-9 måneder. Søknadene vil blant annet måtte omfatte; Utslipp til vassdrag og avrenning fra anleggsarbeid, utslipp til luft, støy Mudring og utfylling i vann Ved terrenginngrep eller graving i forurenset grunn (eksempelvis ved områder hvor det er mistanke om syredannede bergarter (svartskifer) Massehåndtering; o mellom- og permanent lagring av overskuddsmasser Fylkesmannen o annen disponering av masser (ikke nyttiggjøring) - Miljødirektoratet Driftsfasen: overvannshåndtering og avrenning av vann og miljøgifter fra veiene til sårbare resipienter. Melding om oppstart av steinbrudd, massetak og knuseverk for områder hvor det tas ut og bearbeides masser, jf. Forurensningsforskriften kapittel 30, eksempelvis område BSM10, Avtjernaområde, Nordlandsdalen, Bymoen, mv. Vannmiljø og forurensning Generelt vil vi vise til viktigheten av at det nye veg- og baneanlegget ikke fører til uheldig forurenset avrenning til vassdragene langs strekningen. Dette gjelder både under anleggsfasen og driftsfasen. Vi viser derfor til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 4 hvor det går frem at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand. Etter vannforskriften 12 kan ikke nye tiltak/ny aktivitet tillates i en vannforekomst som ikke vil nå miljømålet om god tilstand eller som vil forringe tilstanden, med mindre visse vilkår er oppfylt. Vannforskriften er fulgt opp gjennom regionale planer. Regional plan for Vest-Viken ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 4. juli 2016.

9 Side 9 av 18 Som kjent går dette anlegget gjennom internasjonalt viktige våtmarksområder og det er derfor spesielt viktig at avrenning og belastning på vannområdene unngås. Avrenning fra anleggsarbeid og vegfyllinger forårsaker ofte forurensning i form partikulær forurensning, forurensning av ammoniakk og nitrat fra sprengstein og forurensning fra anleggsarbeid ved støping, sprøytebetong og tunnelinjeksjon. Videre er forurensning fra vegsalting en kjent problemstilling. Ved varsel om oppstart viste vi til muligheten for å innføre bestemmelser med krav om overvåking og oppfølging av dette med hensyn til vannmiljøet, jf. plan- og bygningsloven 12-7 pkt. 12. Fylkesmannen anbefaler at bestemmelsene blir supplert med krav om overvåking av vannmiljøet langs vegstrekningen. Avbøtende og kompenserende tiltak for naturmangfold, jordbruk og flomsikring Det har blitt bestemt at planarbeidet skal vektlegge avbøtende og kompenserende tiltak for tre viktige tema. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker innspill på hvordan dette er ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen har fått inntrykk av at Fellesprosjektet har jobbet gjennomgående med tilpasninger i prosjektet som skal redusere de negative effektene av tiltaket for naturverdier, jordbruk og flom. Det er i midlertid uklart hvor mye prosjektets overordnete kostnadskrav har bidratt til å påvirke dette arbeidet, jf. Samferdselsdepartementets brev av 28. april 2016 hvor det går frem at det skal legges avgjørende vekt på kost-/ nyttevurderinger for avbøtende og/eller kompenserende tiltak. Fylkesmannen støtter dette kravet forutsatt at det brukes for å identifisere de mest effektive tiltakene for måloppnåelse for naturmangfold, jordbruk og flomsikring og som er i tråd med tiltakshierarkiet. I motsetning til arbeidet med økologisk kompensasjon og jordbrukskompensasjon er arbeidet for å avbøte for økt flomfare ikke omtalt separat i plandokumentene. Økologisk kompensasjon Fylkesmannen har fått i oppdrag å gjennomføre en verneprosess for potensielle erstatningsarealer som følge av økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen og E16. Verneforslaget er på høring samtidig med reguleringsplanen og har høringsfrist 28. juni Verneforslaget bygger på føringene fra Klima- og miljødepartementet, samt konsekvensutredning og plan for økologisk kompensasjon fra Fellesprosjektet. Avbøtende og restaurerende tiltak som omtalt i konsekvensutredningen og planbeskrivelsen, er forutsetningen for Fylkesmannens vurdering av kompensasjonsbehovet og må sikres i planbestemmelsene, noe som mangler per idag. Totalt sett vurderer Fylkesmannen kompensasjonsbehovet til å være større enn hva Fellesprosjektet anslår. Dette gjør vi rede for i høringsdokumentene for verneplanen.

10 Flomsikring Side 10 av 18 Avbøtende og kompenserende tiltak for flomsikring er ikke særskilt omtalt i reguleringsplanen, men en lang bru over Storelva og Mælingen vil redusere risikoen for flomskader og være et viktig bidrag til klimatilpasning i området. Utover det viser vi til NVE sin høringsuttalelse som fagmyndighet på dette temaet. Landbruk og kompensasjon for dyrka mark Landbruksinteressene synes å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom tiltakene som er med i planforslaget. Matproduksjonen i området opprettholdes gjennom avbøtende, restaurerende og kompenserende tiltak. Kompenserende tiltak som etablering av dyrka mark ved jordflytting til ikke-dyrkbare arealer, nydyrking og jordforbedrende tiltak stimuleres gjennom den foreslåtte fondsløsningen. Med utgangspunkt i en nydyrkingskostnad på kr/daa og 600 daa dyrka mark omdisponert til samferdselsformål blir fondet i størrelsesorden 9 mill. kr. Det er av avgjørende betydning for anlegget og optimal håndtering av jordressursene at godkjente planer for nydyrking foreligger før anleggsarbeidene over dyrka mark påbegynnes. Fylkesmannen ber om at fondet opprettes innen anleggsarbeidene påbegynnes. Det er likevel flere områder hvor det er aktuelt med mer avbøtende tiltak. Det forventes at arealbruk til anleggsarbeidet og permanente tiltak i størst mulig grad legges utenom dyrket og dyrkbar mark. Derfor har vi ved tidligere anledninger spilt inn at vi ønsker at det vurderes muligheten for å flytte gårdsvegen ved Mælingen til under brua og omgjøre den eksisterende veien til dyrka mark. Dette gir også arronderingsmessige fordeler for den dyrka marka på Mælingen. Barriere-effektene av ny samferdselskorridor bør begrenses mest mulig ved at det gjennomføres samferdselsjordskifte, eller at det legges opp til kjøp/salg av landbruksarealer mellom eiendommer som ligger på begge sider av traseen, slik at mest mulig landbruksareal tilhører gårder som da slipper å krysse veg og bane ifm driften av arealene. Dette er særlig tydelig for Sørumjordet der ny vei og bane gir en voldsom oppstykking av dagens jorder. Det er samtidig viktig at det legges opp til kryssingsmuligheter av veg og bane der det er nødvendig for drift av landbruksarealene. Slike kryssingsmuligheter må være tilpasset moderne landbruksmaskiner som skurtreskere og tømmerbiler. Kjøreatkomsten til Hole bo- og rehabiliteringssenter (Rudsøgardsveien) brytes ved tunnelpåhugget for jernbanetunnelen. Til erstatning planlegges en ny veg på ca. 1,3 km fra Paddevika til Rudsøgarden for massetransport fra tunneldriving og permanent atkomst til Hole bo- og rehabiliteringssenter. I Paddevika planlegges det kryss på eksisterende E16 med rundkjøring. Fylkesmannen stiller fortsatt spørsmål ved at denne permanente adkomsten ikke planlegges fra Kroksund, slik at anleggsvegen fra Paddevika kun blir midlertidig. Den nye vegen åpner for vesentlig utbyggingspress på landbruksarealene i dette området. Dersom driftsvegen blir permanent adkomst vil det utløse press på nedbygging av landbruksarealer. Utbygging av omkringliggende utmarksarealer vil kunne resultere i en knipetangsmanøver rundt

11 dyrkaarealet. Her har det kommet innspill fra grunneiere om omregulering til bolig- og næringsformål. Side 11 av 18 Fylkesmannen anbefaler at permanent adkomst fra Paddevika ikke etableres og at adkomsten fra Kroksund opprettholdes. Selteveien legges om ved portalene i Kjellerberget. I dette området flyttes vegen ca. 30 meter nordover og senkes under E16 og bane. Øvrig del av Selteveien frem til eksisterende E16 ved Steinssletta utvides permanent med gang- og sykkelveg med total bredde 10,5 meter pluss grøfter. For å unngå unødig inngrep i Seltebekken og naboeiendommer må veglinja legges marginalt om. Det reguleres rundkjøring på eksisterende E16 med kryss ved Selteveien. I tillegg er det aktuelt å heve vegen noen steder for å unngå inngrep i grunnvann og sikre drenering av vegen. Turvei langs bekken er etterlyst av flere i forbindelse med UKL Steinssletta og vil være en kombinasjon av formål der man også oppnår større avstand mellom dyrka mark og bekken. Fylkesmannen ber om at turvei/gang-sykkelveg blir lagt på sørsiden av Seltebekken. Klimagassutslipp Norges klimamål for 2030 og 2050 er nå lovfestet i lov om klimamål (klimaloven) av 16. juni Her går det frem at målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 skal reduseres med minst 40 % fra referanseåret For 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn. Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret Tall for 2016 viser imidlertid at utslippene øker. Utslipp til luft av klimagasser var på 53,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter (ekv.). Dette tilsvarer en økning på 3 % i forhold til Det går frem av klimabudsjettet for prosjektet at utslippene fra utbygging av infrastruktur akkumulert i byggeperioden er beregnet til 1,2 millioner tonn CO2-ekv. Til sammenligning var det samlede klimagassutslippet for Buskerud i 2016 på 1,3 millioner tonn CO2-ekv. Sammenlignet med utslippstallene for Buskerud resulterer derfor denne utbyggingen i et betydelig klimagassutslipp. Fellesprosjektet har imidlertid en miljøambisjon om å redusere klimagassutslipp- og energiforbruk fra anlegget med minst 40 % sammenlignet med tradisjonelle løsninger. Dette tilsvarer en reduksjon på omtrent CO2-ekv. Det er spesielt bruk av betong, stål og dieseldrevne maskiner som resulterer i de høye klimagassutslippene. Fylkesmannen mener det er positivt at det er satt en ambisjon om å redusere klimagassutslippene under anleggsperioden og vi forutsetter at dette blir fulgt videre opp. Med tanke på nye stasjonsbygg vil vi anbefale at bruk av tre blir vurdert. Sammenlignet med bruk av stål og betong er dette et langt bedre alternativ som kan bidra til å redusere det samlede klimagassutslippet for anlegget. Når det gjelder driftsfasen og transportmønsteret med det nye veg- og baneanlegget er det estimert en total besparelse på rundt ton CO2-ekv for en beregningsperiode på 60 år.

12 Side 12 av 18 Dette er beregnet ut fra en forventning om redusert flytransport mellom Bergen og Oslo, samt en overføring av transport fra buss til tog. Utslippsberegningen så langt frem i tid innebærer imidlertid stor usikkerhet og resultatene må tolkes og brukes med forsiktighet som det står det i rapporten. All erfaring ved å øke kapasiteten på veg tilsier økt bilbruk og økte klimagassutslipp som følge av dette. Hvis utslippene i transportsektoren skal ned, så må andelen som benytter seg av tog økes betraktelig. For å sikre at jernbanen blir opparbeidet mener vi derfor det bør legges inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene som sikrer opparbeidelse og ferdigstillelse av jernbanen før det nye veganlegget kan tas i bruk. For å kunne nå målsettingen om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektive transportmetoder, sykkel og gange, er det svært viktig at Ringeriksbanen blir realisert. Øvrige kommentarer til planforslaget Støy og luftforurensning Det går frem av saken at den totale støybelastningen for vegtrafikk vil gå ned blant annet som følge av å legge ny motorveg utenom tettstedet Sundvollen og Vik. Samlet sett fører dette til at det blir ca. 330 færre støyfølsomme bygninger i rød og gul støysone. Områdene hvor det i dag ikke er bane og veg vil imidlertid få økt støybelastning. Det er spesielt langs strekningen fra Bymoen til Styggedal og ved Hønefoss hvor støybelastningen vil øke. I planforslaget er det regulert inn støyskjerm som avbøtende tiltak og det er bestemmelser om støy med rekkefølgekrav om støyskjerming. Der hvor støyskjerming ikke er tilstrekkelig er det viktig at huseiere får tilbud om lokale skjermingstiltak. Fylkesmannen forutsetter at dette blir fulgt opp. For nærmiljø- og friluftsområder går det frem av saken at området ved Sundvollen og Kroksund vil få mindre støy enn i dag. Dette skyldes at ny veg anlegges med støyskjermer og voll som skjermer mot fjorden. Ved å flytte vegtrafikken ut av Sundvollen vil også dette bidra positivt. Jernbanebrua over Kroksund vil kun gi et mindre bidrag. For Bymoen vil en større del av dette friluftsområdet få økt støybelastning. Det er vegtrafikkstøy som bidrar mest til dette til tross for skjermingstiltak. Det samme gjelder for strekningen fra Helgelandsmoen og over til Prestmoen og videre over til Styggedalen og inn til Hønefoss. Her vil det nye veg- og baneanlegget medføre at områder som i dag ikke er støyutsatte vil bli belastet med støy. Støy i anleggsfasen vil også bli en utfordring for støyfølsomme bygninger langs strekningen. Selv om dette er midlertidig er det viktig at det jobbes med å redusere denne belastningen. Det står at anleggsarbeidet skal overholde grenseverdiene i T-1442 så langt som det er mulig. Fylkesmannen vil vise til at det er viktig at driftstidene blir regulert. Det er større aksept for støy i normal arbeidstid. På ettermiddagen bør det være skjerpede krav og kveld/natt bør det ikke være støy fra anleggsarbeid. Det samme gjelder for søndager og helligdager. Vi ber om at det innføres krav om dette i bestemmelsene. Hvis det er behov for arbeid utover disse rammene bør det være krav til særskilt varsling av berørte beboere og institusjoner.

13 Side 13 av 18 Ved et så stort prosjekt hvor anleggsarbeidet vil pågå over lang tid er det viktig med forutsigbarhet og god informasjon til berørte huseiere langs strekningen. Virkemidlene for å nå ut med relevant og aktuell informasjon og innhenting av tilbakemeldinger fra befolkningen selv, må være systematiske, enkle, praktiske og lett tilgjengelige for alle grupper av befolkningen herunder barn og unge. Når det gjelder nasjonale føringer knyttet til luftforurensning er det retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 som gjelder. I forslag til bestemmelser er det vist til at denne retningslinjen gjelder for planen. I tabell 1 går det frem hvilke anbefalte grenser som gjelder for boliger, barnehager, helseinstitusjoner, lekeplasser o.l. For svevestøv er grensen for gul sone 35 µg/m 3 7 døgn per år og for nitrogendioksid er grensen 40 µg/m 3 vintermiddel i perioden fra 1. november til 30. april. Det går frem av planforslaget at antall boliger i rød og gul sone for både nitrogendioksid og svevestøv reduseres betydelig for tiltaksalternativet sammenliknet med nullalternativet. Dette skyldes at trafikken på dagens E16 reduseres, samt at ny E16 går gjennom områder som er mindre befolket. Vi mener det er positivt at ny veg vil resultere i en lavere totalbelastning av luftforurensning i bebygde områder. Vi vil likevel trekke frem som uheldig at både Helgelandsmoen barnehage og Hole Bo- og Rehabiliteringssenter vil få en forverret situasjon. Dette er spesielt sårbare grupper. Den anbefalte grensen for gul sone for luftforurensning vil sannsynligvis ikke ha effekt for friske personer, men personer med alvorlige luftveis- og hjertekarsykdom kan få økt risiko for forverring av sykdommen. Det bør derfor gjennomføres tiltak for å redusere denne belastningen. Aktuelle tiltak er hyppigere rengjøring av tunnelene og etablering av vegetasjonsbarrierer som vegetasjonsskjerm. Videre kan det etableres luftetårn i tunnelene for å skjerme bebyggelsen som ligger i nærføring med tunnelåpningen. Vi ber derfor om at dette vurderes og at dette sikres gjennomført med krav i bestemmelsene. Viltgjerde og faunapassasjer Trekkmuligheter for større pattedyr mellom Tyrifjorden i sør og Randsfjorden i nord er i stor grad avskåret av veier og bebyggelse. De viktigste vilttrekkene går i dag over Eggemoen, Hvervenkastet og over Sundvollen. Det er utarbeidet forslag til kommunedelplan for ny E16 på strekningen Eggemoen Nymoen hvor viltkryssingen er tatt med. Senere detaljregulering vil gi rammer for utformingen av denne. Videre har vi trukket frem som positivt ved reguleringsplan for E16 fra Skaret til Høgkastet hvor det er foreslått å etablere en 80 meter bred viltovergang nord for Høgkastet. Dette skal ivareta trekkruta mellom skogområdene i Nordmarka og de frodige lavlandsområdene i Hole og Ringerike. I planforslaget for Ringeriksbanen og E16 er det foreslått to viltunderganger/faunapassasjer med en bredde på 100 meter med en minimumshøyde på 5 meter over terreng. Dette er foreslått ved Jørgen Moes vei ved Bymoen og ved Korsdalen. Dette mener vi er positivt. Vi forutsetter at lokalisering av disse viltundergangene er valgt i samråd med lokale viltmyndigheter. Det går også frem av planbeskrivelsen at kulverter og bruer som krysser vassdrag skal legges til rette for passasje for småvilt. Sammen med faunapassasjene som det

14 legges opp til ved Eggemoen og Høgkastet vil tiltakene i denne planen være med på å redusere den store barrierevirkningen av samferdselsanlegget. Side 14 av 18 Videre er det viktig at faunapassasjene sees i sammenheng med oppføring av viltgjerde. Vi mener det er positivt at det er foreslått viltgjerde på strekningen mellom Bymoen til Hønefoss og at det er krav i bestemmelsene om oppføring av dette. Viltgjerde skal være satt opp og viltkryssinger skal være etablert før veg og bane åpnes for trafikk. Brukonstruksjoner og kryssing av fugl Ved varsel om oppstart viste vi til viktigheten av at brukonstruksjonene over Kroksund og Storelva ble utformet med hensyn til kryssende fugl for å unngå kollisjoner, både av hensyn til fugl og trafikksikkerhet. I konsekvensutredningen går det frem at det er få studier av fuglers atferd ved kryssing av brukonstruksjoner. En studie fra et våtmarksområde i Hong Kong viste imidlertid at fuglenes vilje til å fly over eller under bruene varierte gjennom døgnet. Mange fugler passerte under på dagtid og over på kveldstid. I tilfeller hvor fuglene fløy over var høyden 6-15 meter over vegbanen, og kun et fåtall fløy lavere enn 6 meter. Videre er det hentet erfaring fra Ypsilon-brua i Drammen som har medført en rekke kollisjoner med svaner, gjess og måker. Her er det konkludert med at det generelt er liten risiko for kollisjon med brukonstruksjonen på dagtid, men at det er risiko for dette ved dårlig vær og om natten. Fylkesmannen vil vise til viktigheten av at brukonstruksjonen får en tydelig kontrast til omgivelsene, slik at de blir synlige for kryssende fugl. Vi ber om at bestemmelsene suppleres med krav om at brukonstruksjonene blir utformet slik at hensynet til kryssende fugl blir ivaretatt. Ravineområder ved Sørumsmarka Vi har uttalt oss til varsel om utvidelse av planområdet i brev av 8. januar Her viste vil til at utvidelsen ved Sørumsmarka berørte flere interesseområder som det var spesielt viktig å få belyst og utredet i planforslaget. Området omfatter større arealer med dyrka mark og områder med naturtypen ravinedaler. Naturtypen ravinedal er som kjent oppført i rødlisten for naturtyper av 2011 som sårbar (VU) og har ofte et rikt mangfold av arter. Det er også flere bekkesystemer her med utløp til Sogna som er levested for elvemusling og edelkreps. Elvemusling er vektet som sårbar (VU) i norsk rødliste for arter 2015 og edelkreps er vektet som sterkt truet (EN). På grunn av sterke landbruks- og miljøinteresser i dette området, ba vi om at utfyllingen ble begrenset til kun det som var nødvendig for å stabilisere veg- og baneanlegg. Deponering av masser utover dette burde unngås. Planforslaget åpner opp for store utfyllinger for å stabilisere veg- og baneanlegg. Alternative måter for å stabilisere anlegget mener vi kunne vært bedre utredet for å se på løsninger som har et mindre arealbeslag og som ikke har så stor negativ virkning på ravinelandskapet. I konsekvensutredningen har lokaliteten med ravinedal ved Sørumsmarka øst fått middels/stor verdi med hensyn til naturverdier og inngår i et landskapsområde som er vektet til å ha

15 Side 15 av 18 verdifulle landskapsøkologiske sammenhenger. Konsekvensen av fyllingen er vurdert til å være middels negativ. Det er også lagt opp til flere fyllinger på strekningen mellom Prestemoen til Hønefoss som har negativ virkning for blant annet vassdrag, landskap og naturmangfold. Vi ber derfor om at det sees på andre løsninger som har et mindre arealbeslag for å oppnå tilstrekkelig sikring av anlegget. Barn og unge De fysiske forholdene der barn oppholder seg i dagliglivet er med på å prege deres helse og utvikling. Muligheter for fri lek, tilstrekkelig søvn og rekreasjon, motoriske utfordringer, trygg ferdsel mellom skole-hjem og fritidsaktiviteter samt at de kan møte andre barn uten hindringer, er grunnleggende forutsetninger for trivsel og et godt oppvekstmiljø. Omfattende og støyende anleggsvirksomhet over flere år vil kunne prege hverdagen, og en stor del av oppveksten, til mange barn i planområdet. Vi vil vise til at barn er mer følsomme for negative miljøpåvirkninger enn voksne. Trafikkrelaterte luftforurensninger forverrer astma- og allergisykdom, og kan føre til økt innleggelse på sykehus eller tettere legebesøk. Eldre barn angir å være plaget av veitrafikkstøy og nabostøy. Kronisk støyeksponering, herunder også i form av forstyrret søvn og hvile, påvirker barn negativt ift. trivsel, fungering, læring og skoleprestasjoner. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene skal foregå sammenhengende i hele tidsrommet mellom kl fra mandag til fredag, samt også i visse faser på natt. Det er derfor viktig at det legges opp til løpende og tett dialog mellom utbygger, kommunen, kommunehelsetjenesten/kommuneoverlegen og de berørte husstandene om hvordan dette kan muliggjøres. Det må spesielt tas med i planleggingen at barn må sikres nattero langt tidligere på kvelden enn ved det angitte tidspunktet for stopp av anleggsvirksomheten kl. 23, dersom deres behov for søvn og hvile skal ivaretas, særlig når det er tale om støyende anleggsvirksomhet som er planlagt å strekke seg over flere år. Vi viser for øvrig til våre kommentarer under avsnittet om støy. Dersom arealer av betydning for barns lekemuligheter blir negativt berørt av planforslaget, må det redegjøres for at det finnes tilfredsstillende erstatningsarealer i nærområdet som dekker behovet for lek og fysisk aktivitet. Vi legger til grunn at prosjektet har hatt dialog med barn og unge i kommunene og at de har fått anledning til å delta i prosessene. Plan- og bygningsloven, Folkehelseloven, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og FN`s Barnekonvensjon m.m., stiller en rekke krav til barn og unges rett til medvirkning, også når det gjelder organisering av planarbeid. Synspunkter og forhold som gjelder barn og unge skal fremkomme i saker som er relatert til deres helse, miljø og oppvekstvilkår. Det skal også fremkomme på hvilken måte de har blitt hørt i prosessen, og i hvilken grad deres innspill er tatt til følge. Vi vil trekke frem som positivt at gjennomføringen av gang- og sykkelveger som planforslaget legger opp til er sikret gjennom rekkefølgekrav i bestemmelsene. Det er viktig at det legges vekt på trafikksikre løsninger og trygg skolevei. Vi vil spesielt vise til viktigheten av at hensynet til myke trafikanter blir ivaretatt under anleggsarbeidet hvor det er mye tungtrafikk.

16 Side 16 av 18 Videre legger vi til grunn at nye stasjonsbygg, gangveier, parkområder etc. blir dimensjonert etter prinsippene om universell utforming. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, jf. PBL 4-3. I ROS-analysen er det identifisert flere tiltak som det ut fra et samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre og vurdere videre. Vi kan imidlertid ikke se at anbefalte tiltak er innarbeidet i plankart og bestemmelser. Fareområder må blant annet vises i plankartet med tilhørende bestemmelser som sikrer oppfølging i tråd med kravene i TEK17. Det er dokumentert områder med ustabile masser, for eksempel kvikkleire ved Sørumsmarka. Fylkesmannen anbefaler at de områdene som er vurdert som fareområder og hvor det er anbefalt tiltak mot ras, vises som fareområder i plankartet med tilhørende bestemmelser som sikrer gjennomføring av anbefalte tiltak. Vi viser for øvrig til uttalelsen fra NVE på dette området. Videre går det frem at for sårbare samfunnsfunksjoner kan anleggsfasen være kritisk. Det er blant annet fremhevet risikoen for å påvirke Holsfjorden som vannforsyningskilde. Her er risikoreduserende tiltak imidlertid identifisert. Det er blant annet anbefalt etablering av rensebasseng for overflatevann ved bruanlegget over Storelva og at det etableres oppsamling- /renseløsning for drensvann i jernbanetunnelen mellom Jong og Sundvollen. Det er også risiko for ulempe for helseinstitusjoner nær anlegget. Risikoreduserende tiltak er her under vurdering. Det vil også være vesentlig å sikre tilgjengelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen. For nødetatene er fremkommelighet under anleggsarbeidet viktig. God dialog med nødetatene i den videre planleggingen for å sikre at omkjøringsveiene og endret kjøremønster blir så optimalt som mulig er derfor avgjørende. Med en anleggsperiode på flere år er det viktig å få på plass gode løsninger. Fylkesmannen forutsetter at dette blir fulgt opp og at det jobbes videre med å fine gode løsninger på dette. Forøvrig forventes det at utbygger har en tett kontakt med kommunen, ved kommunehelsetjenesten, i de tre berørte kommunene gjennom hele byggeprosessen. Dette for å sikre kommunene tilstrekkelig og løpende informasjon om hvilke forhold som kan gi grunnlag for strakstiltak, nødvendige målinger og/eller andre former for «føre-var-innsatser» overfor kommunens innbyggere og lokalmiljø. Reguleringsbestemmelser Det er plankart med bestemmelser som blir juridisk bindende etter endelig vedtak av detaljreguleringen etter plan- og bygningsloven. Vi anbefaler derfor at bestemmelsene blir supplert med flere krav på miljøområdet. Miljøoppfølgingsplanen er et dynamisk dokument som kan endres under prosjektets varighet. Her er det tatt inn flere tiltak som vi mener hører naturlig i bestemmelsene slik at disse tiltakene blir juridisk bindende. Videre anbefaler vi plankrav for flere områder, jf. våre kommentarer og anbefalinger.