MÅNEDSBREV. Glimt i fra januar 2017 og framtidsplaner for februar

Transkript

1 MÅNEDSBREV Glimt i fra januar 2017 og framtidsplaner for februar 1

2 februar 2017 ma ti on to fr 31 Dȏ bursdag! Møtedag. Lek inne og ute 1 Vettene; grupper på tvers Riding 2 Vi feire Hatice 6år! 3 Vinterfest! 6 samefolkets dag 7 Møtedag. Lek 8 Vettene; grupper 9 10 Riding Maria He- lena, Ture Møtedag. Lek 15 Vettene; grupper Karneval! Møtedag. Lek 22 Vettene; grupper Riding Maria Helena, Ture 27Bollemandag 28 Skolens vinterferie uke 9 Viktige datoer: 31. januar : Hipp hurra for Dȏ 3. februar; Hipp hurra for Hatice (vi feire Hatice 2. februar pga. vinter fest) 3. februar : Vinterfest! 17. februar: Karneval! 27. februar: Bolle mandag 2

3 Hva har vi gjort i januar? Vi har brukt mye tid på dialogisk lesning i januar og alle gruppene har jobbet godt med bøkene sine. Noen har sett på snøfnugg, noen har laget drage mens andre har bygget snømenn (ikke med ekte snø, dessverre!). Barn og voksne har fått god erfaring med metoden og vi gleder oss til å fortsette i februar. Bøkene som ble brukt i januar hadde tema «vinter» til felles, mens i februar skal bøkene handle om noen av egenskapene til bergartene: striper, prikker eller lagdelt (se side 5 for mer om februar!) Utenom bøkene har vi brukt eventyret «geitekillingen som kunne telle til ti». Vi har lest boken, dramatisert den, brukt konkreter og gått på tur for å fortelle eventyret. Vettene (førskolegruppen) fortalte eventyret i en samling for hele avdelingen, med hjelp av konkreter. Det ble en stor suksess vettene vokste mye på det og publikum satt fint og gledet seg til de kan ta en egen samling også! Ellers på avdelingen har vi hatt mange elefanter som har marsjert opp og ned (spesielt de minste), mens alle nå vet hva en bavian er og at de har en rød og blå nese (og rumpe!). Vi har også begynt å bruke tegn som en støtte til talespråket vårt. Vi synger «god morgen alle sammen» med bruk av tegn og barna lærer fort. Vi håper å bruke tegn mer aktivt i hverdagen som en støtte til de som ikke har så mye språk og som en morsom finmotorisk lek for de som snakker mye! Som vanlig har ungene vært veldig lekne, åpne for nye ideer og positiv til det meste. Vi har brukt mye tid på påkledning og vi ser at de aller fleste prøver så godt de kan å kle på seg når vi skal ut. De er enda flinkere å kle av seg når de er kalde og vil komme inn! Måltidene går også veldig bra alle barna prøver å smøre egne skiver og har blitt mye flinkere å spørre andre om å sende det pålegget de vil ha. Takk for en fin måned og ta kontakt dersom det er noe dere lurer på. Nærmiljø og samfunn: Lånt hest fra rideskole. Brukt nærmiljø for å fortelle eventyr, ha felles tur med Naturavdelingen. Etikk, religion, samfunn: Kunst, kultur og kreativitet: Laget drage, laget vinterkunst. Natur, miljø og teknikk: Vi har spikket, laget hytte i skogen med presenning og lekt «stjerneorientering» Kommunikasjon, språk og tekst: Lært månedsregel og månedsanger. Begynt å ta i bruk tegn-til-tale. Brukt skriftspråk aktivt i lek Kropp, bevegelse og helse: Dans. Gått på tur i ujevnt terreng. Gått på lengre turer. Antall, rom og form: Vi har telt til ti uendelig ganger! Telt mens vi gå opp trappene. Snakket om forskjell mellom kalv, ku og okse 3

4 Dialogisk lesning I 2017 skal vi jobbe med å fremme språkutviklingen. Dette gjør vi gjennom musiske aktiviteter, gode samtaler, samvær omkring tekst og allsidig lek. Vi skal bruke språket aktivt når vi er sammen med barna og lytte til barnets innspill. Vi skal bruke symboler og enkle tegnspråk for å kommunisere med barn som trenger dette. Hver måned vil vi jobbe med en bok/eventyr og ha denne som tema. Vi tar for oss barnas interesser og fordyper oss i dette. Temaet skal integreres i hele dagen, i samlingsstund, på turer, i leken både inne og ute, i aktiviteter og i rutinesituasjoner. Temaet vil også vise igjen i det fysiske miljøet på avdelingen. Hvordan skal vi jobbe med boken/eventyret? Vi skal begynne med dialogisk lesning. Dette er en utrolig gøy måte å jobbe på for både store og små! Dialogisk lesning er en metode som det har vært forsket på siden 1980-tallet i USA. I dansk sammenheng har metoden vært brukt i barnehager i de siste ti årene. De voksne har hovedansvaret for å legge forholdene til rette. Metoden bygger på Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssone. Teorien går ut på at de voksne må definere avstanden mellom de oppgaver som barnet kan løse selv, og det som de klarer i samarbeid med en mer kompetent partner. Barnet får muligheter til å utfolde sine språklige ferdigheter på en spontan og naturlig måte. Den voksne inviterer barnet til gradvis å overta historiefortellerrollen samt oppfordre dem til å fortelle flere detaljer om historien. Denne metoden støtter barnets kommunikative utvikling. Metoden tar utgangspunkt i kunnskaper om den tidlige språktilegnelse: Forstå hva du seier, Imitere det du sier, Anvende språket selv. Hvordan gjør vi det? Den voksne presenterer boken/eventyret for barna, vi ser på illustrasjoner, snakker om det vi ser. Så leses det. Vi snakker om nøkkelord (ord som kan være vanskelig å forstå), vi snakker om fortellingen (hva handlet den om), vi trekker ut elementer, vi dramatiserer, synger og former. Vi bruker konkreter, flanellograf og bilder. Vi jobber dypt med boken og snakker mye om det som fenger barna. Etter hvert så begynner den voksne på fortellingen og barna fortsetter. Vi lager quiz stiller åpne spørsmål om boken (hvorfor, hvordan og hva), og stiller spørsmål som lar barnet bruke egne erfaringer. Den voksne skal oppfordre barna om å fortelle om boka og reflektere over barnas svar. Vi skal utvide barnas svar ved å gjenta det og tilføye ny informasjon. Vi skal oppfordre barnet til å gjenta den voksnes utvidede svar. Kort sakt: Dette er en metode som bidrar til å oppøve barnas kommunikative ferdigheter på en morsom og lekende måte. Arbeidsplanen legges ut på hjemmesiden, her står det med om dialogisk lesing. Dette blir gøy, vi gleder oss! 4

5 Februar Vi fortsetter med de samme gruppene som i januar. Alle mente at vi hadde nettopp blitt kjent med den nye måten å jobbe på og at vi trengte mer tid sammen med barnegruppene for å dra det videre. Gruppene er følgende: Mark Michalina Åse Marie og Therese Dȏ og Julie Lise Ole Inger Piotr Mira Therese Albert Elly Alexander Sine Hatice Maximilian Anna Daniel Jeppe Emma Mira Y Oline Je-Ab Thomas Maria Helena Dim San Stephen Ture Hver gruppe finner seg en ny bok for å fortsette med dialogisk lesning. I tillegg skal vi begynne et ny tema som Therese har lært mye om på UiS. Det er stein! Det finnes tre typer bergarter; magmatiske, metamorfe og sedimentære. Magmatiske stein blir laget i vulkan (dvs. de har vært smeltet en gang) og de er «prikkete». Når vi snakker om magmatiske stein kan vi lage vulkan, blande ting sammen (lage kjeks?) og lese om prikker»prikk og flekk»bøker, marihøner osv Metamorte er stripete stein. De har blitt slått og presset av andre stein. Når vi snakker om metamorte stein kan vi lese historier om striper tiger og sebra har striper. Vi kan lage kolllage av stripete ting og vi kan male striper. Sedimentær stein er lagdelt og har vært sand og grus. Sedimentær stein er den bergarten hvor vi finner fossiler. Vi kan snakke om dinosaurer, gå på jakt etter ting som er lagdelt (bøker, bløtkake osv!) og lage våre egne fossiler! Vi tror at prosjektet kan fange opp barnas forskjellige interesser. Vi kan flette inn dyr (for å ha litt kontinuitet fra januar), dinosaurer (som mange barna er glad i) og mat. Vi kan gå på tur for å finne forskjellige stein og lære barna å se naturen som er rundt seg. Hovedmål; Å bli kjent med prikkete stein, stripete stein og lagdelt stein. Å se på steinene i nærmiljøet. Begreper: Prikkete, stripete, lagdelt. Månedssanger: «Steinen» og «Det satt 2 fugler på en stein» (sangene ligger på nettsiden: 5