Etikk i profesjonell praksis (EtiPP)

Transkript

1 Etikk i profesjonell praksis (EtiPP) Studier av strategi, prioriteringer og ma loppna else knyttet til innføring av lærerprofesjonens etiske plattform Prosjektgruppe Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen i Østfold/Universitet i Oslo (Prosjektleder) Førstelektor Nina Johannesen, Høgskolen i Østfold Førsteamanuensis Espen Schjetne, Høgskolen i Østfold Førsteamanuensis Trine Anker, Det teologiske Menighetsfakultet Professor Geir Afdal, Det teologiske Menighetsfakultet/Høgskolen i Østfold Halden

2 Innhold Innhold... 1 Motivasjon for prosjektet... 2 Prosjektskisse: Etikk i profesjonell praksis (EtiPP). Studier av strategi, prioriteringer og måloppnåelse knyttet til innføring av lærerprofesjonens etiske plattform... 2 Innledning... 2 Forskningsdesign og delprosjekter... 3 Organisering av prosjektet og mulige delprosjekter... 5 Rapportering, publisering og formidling... 6 Budsjett... 7 Presentasjon av forskerne... Feil! Bokmerke er ikke definert. Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal... Feil! Bokmerke er ikke definert. Førstelektor Nina Johannesen... Feil! Bokmerke er ikke definert. Førsteamanuensis Espen Schjetne... Feil! Bokmerke er ikke definert. Førsteamanuensis Trine Anker... Feil! Bokmerke er ikke definert. Professor Geir Afdal... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 1: Aktivitetsplan... 9 Vedlegg 2: Curriculum Vitae Hilde Wågsås Afdal... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 3: Curriculum Vitae Nina Johannesen... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 4: Curriculum Vitae Espen Schjetne... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 5: Curriculum Vitae Trine Anker... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 6: Curriculum Vitae Geir Afdal... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1

3 Motivasjon for prosjektet Vi er en gruppe forskere som med stor interesse har fulgt Utdanningsforbundets prosess med å utvikle en spesifikk profesjonsetikk for lærere. Prosjektgruppen er sammensatt av forskere som er lærerutdannere. I tillegg har vi bakgrunn fra profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Som gruppe har vi interesse for og kompetanse på etikk og profesjonsforståelse knyttet til barnehage, grunnskole og videregående skole. Dette er et spennende forskningsfelt som vi ønsker å bidra til videreutvikling av. Tre av forskerne har doktorgrad i feltet etikk og pedagogikk, den fjerde er i ferd med å fullføre en avhandling om etiske perspektiver på barnehagepraksis og den femte forskeren har disputert på en avhandling om læreres profesjonskunnskap i Norge og Finland. Vi forstår etikk i vid forstand som spørsmål om det rette og det gode, og trekker veksler på to ressurser i vårt arbeid - filosofisk etikk og empiriske studier av etiske praksiser. Pedagogisk profesjonsetikk forstår vi i vid forstand som spørsmål om det gode og det rette i pedagogiske praksiser og utdanning. Profesjonsetikk dreier seg om læreres skjønn, men også om de pedagogiske og politiske vilkår for utøvelse av skjønn. To av forskerne arbeider ved Det teologiske Menighetsfakultet. De arbeider med etikk ut fra et filosofisk og empirisk grunnlag, som de andre i forskerteamet og profesjonsetikkfeltet. Bidraget til empirisk etikk er viktig, mener vi. Praktisk etikk er ofte mer kompleks enn filosofisk, teoretisk etikk kan forutse. Empirisk etikk kan bidra til å gjøre etikken mer praksisnær og nyansert. Forskerne i prosjektgruppen har jobbet sammen i mange år. Vi er nå, i samarbeid med en rekke andre forskere/lærerutdannere ved Høgskolen i Østfold, i ferd med å avslutte bokprosjektet «Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk etikk» som kommer ut på Universitetsforlaget i løpet av Boka består av en rekke bidrag som analyser etiske aspekter ved pedagogiske praksiser i og om barnehage, skole og politikk. Dette betyr at vi som forskningsgruppe har vært gjennom en lengre felles faglig prosess spesielt knyttet til profesjonsetikk som praksis og forskningsfelt. Vi vil spesielt trekke fram Hilde W. Afdals kapittel «Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen hvordan blir det til?» hvor hun har fulgt og analysert dokumenter knyttet til utviklingen av lærerprofesjonens etiske plattform. Grundig kjennskap til intensjonene med, prosessen med og utviklingen av plattformens innhold kan dermed betegnes som en del av gruppens spesialkompetanse. Prosjektskisse: Etikk i profesjonell praksis (EtiPP). Studier av strategi, prioriteringer og måloppnåelse knyttet til innføring av lærerprofesjonens etiske plattform Innledning Vi forstår oppdraget til følgegruppen slik: Utdanningsforbundet har etter en lengre og omfattende prosess vedtatt en profesjonsetisk plattform. Plattformen forstås ikke primært som en samling regler, men som et verktøy lærere og andre aktører i utdanningspraksiser oppfordres til å 2

4 bruke i sin yrkespraksis. Plattformen er ikke ment kun for Utdanningsforbundets medlemmer, men for hele lærerprofesjonen. Plattformen er tenkt å skulle være til hjelp på ulike profesjonsnivåer, fra barnehager og skoler til ledelse, lærerutdanning og Utdanningsforbundet selv. Det er laget en plan for implementering av den etiske plattformen, og forskningsgruppen skal følge denne prosessen for å analysere og vurdere den. Det krever et forskningsdesign som sørger for at tilstrekkelige og relevante data samles inn fra ulike steder og prosesser i implementeringsfasen. Videre kreves det et teoretisk grep som gjør det mulig å analysere hvordan etiske redskaper, her plattformen, brukes. For å kunne evaluere prosessen kreves det innsikt i forskning om profesjonsetikk og profesjonsetiske prosesser. Oppdraget vårt kan dermed oppsummeres i to overordnede forskningsspørsmål 1. Hvordan brukes Lærerprofesjonens etiske plattform og hvordan arbeides det med profesjonsetikk på de ulike pedagogiske nivåene som Utdanningsforbundets implementeringsplan identifiserer? 2. Hvordan kan implementeringsprosessen av Lærerprofesjonens etiske plattform vurderes; i hvilken grad har Utdanningsforbundet nådd de mål som er satt for implementeringsprosessen og for satsingen på økt oppmerksomhet på profesjonsetiske spørsmål? Til det første spørsmålet: Vi vil dermed studere den etiske plattformen i bruk. I en viss forstand er ikke teksten i en slik plattform avgjørende i seg selv. Men det er gjennom bruk at teksten får mening. I prosjektet vårt vil vi derfor både analysere hvordan plattformen tas i bruk i lærerutdanning, av de pedagogiske lederne, av profesjonsutøverne og i utdanningspolitikk på ulike nivåer. Videre vil vi analysere om og eventuelt på hvilken måte - plattformen utgjør et bindeledd mellom nivåene. Til sist vil vi analysere hvordan de ulike nivåene i Utdanningsforbundet bidrar til bruken av plattformen. Til det andre spørsmålet: Gruppens vurdering må være sammensatt. For det første må den basere seg på den egenvurdering lærere, ledere, tillitsvalgte og andre gjør av prosessen. For det andre må den basere seg på den analysen forskerne har gjort av implementeringens ulike deler og prosesser. For det tredje må vurderingen basere seg på forskning om profesjonsetiske implementeringsprosesser på den ene side og på empirisk og teoretisk etikkforskning på den andre. Vi tar sikte på å komme med forslag til hvordan bruken av plattformen kan bedres, men også innspill til hvordan plattformen kan utvikles slik at den fremstår som et best mulig verktøy i bruk. Forskningsdesign og delprosjekter Forskningsdesignet tar utgangspunkt i Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden Planen identifiseres fem hovedområder for implementering av plattformen: Lærerutdanningene, ledere, erfaringsdeling og kunnskapsutveksling, samarbeid og profesjonsetikk og Utdanningsforbundets politikkutvikling. Videre er det formulert tiltak lokallagene, fylkeslagene og Utdanningsforbundet sentralt har ansvar for. I vår analyse er det 3

5 viktig å beskrive hva som gjøres fra Utdanningsforbundets side og hvilke yrkesetiske prosesser som videreutvikles og etableres i hovedområdene. Prosjektet brytes ned i fire analytiskbeskrivende delprosjektene som følges av et eget, femte evaluerende delprosjekt: Delprosjekt 1: Lærerutdanning Utdanningsforbundet skal selv samle inn materiale om alle lærerutdanningenes (barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning) arbeid med profesjonsetikk. Dette ønsker vi å supplere med en case-analyse av tre norske lærerutdanningers arbeid med profesjonsetikk i pedagogiske fag og i praksis. Materialet vil være lokalt og nasjonalt planverk, læremidler, samt fokusgruppeintervjuer med studenter, praksislærere og pedagogikklærere. Sentrale spørsmål vil være hvordan Lærerprofesjonens etiske plattform inkluderes i utdanningen, hvilke profesjonsetiske verktøy aktørene har behov for og hvordan studentene lærer å inkorporere etiske perspektiver i profesjonsrefleksjon. Delprosjekt 2: Ledelse Vi utarbeider en nettbasert nasjonal survey med spørsmål til pedagogiske ledere (styrere, rektorer etc) og lærere med sikte på å innhente kunnskap om deres erfaringer av og refleksjoner om bruk av Lærerprofesjonens etiske plattform, samt om profesjonsetiske situasjoner og utfordringer mer generelt. Hensikten med surveyen er blant annet å analysere hvordan de profesjonsetiske perspektiver innarbeides i strategisk og praktisk utdanningsledelse. Basert på analyser av den kvantitative undersøkelsen, velger vi ut et mindre antall ledere for semi-strukturerte intervjuer for å kunne gå dypere inn i flere av problemstillingene som analyser av surveyen frembringer. Sentrale spørsmål vil være hvilken betydning plattformen har fått på eier-, barnehage- og skoleplan, hvordan den settes i spill av ledere og hvordan arbeidet med profesjonsetikk koordineres mellom pedagogiske institusjoner. Delprosjekt 3: Profesjonelt arbeid og utvikling Dette delprosjektet dekker hovedområde 3 og 4 i Utdanningsforbundets strategiplan, erfaringsdeling og kunnskapsutveksling, samt samarbeid. Hensikten med delprosjektet er å få kunnskap om hvordan lærere i barnehage og skole bruker den profesjonsetiske plattformen som individuelle profesjonsutøvere, i samarbeid på arbeidsplassen og som en del av profesjonell refleksjon og utvikling. En økt bevissthet om profesjonsetiske aspekter krever ulike former for kunnskapsutvikling, primært erfaringsutveksling og etikk- og profesjonsfaglig utvikling. Sentrale spørsmål blir dermed om det gis rom for arbeid med og samtaler om profesjonsetiske spørsmål i barnehager og skoler, i fagforeningssammenhenger og hvordan Utdanningsforbundets profesjonsetiske nettside og andre digitale ressurser brukes. Videre er det viktig å analysere hvilke muligheter lærere har for faglig kunnskapsutvikling innen feltet etikk, pedagogikk og profesjon (utdanning, kurs, faglige artikler og nettressurser etc). 4

6 For å svare på disse spørsmålene i dybde og bredde velges en mixed methods tilnærming, som i flere andre delprosjekter. I et utvalg case (barnehager og skoler) gjøres det fokusgruppeintervjuer for å få frem hvordan arbeidet med plattformen og profesjonsetiske spørsmål skjer mellom lærerne og mellom lærerne og ulike former for faglige ressurser. Samtidig inngår lærerne i den nasjonale surveyen som er beskrevet under delprosjekt 2, som vil kunne gi et materiale for å undersøke forskjeller mellom barnehager og skoler, ulike landsdeler, alder, kjønn etc. Delprosjekt 4: Politikkutvikling og implementeringstiltak I dette delprosjektet tenker vi oss to fokusområder. For det første ønsker vi å analysere Utdanningforbundets interne politiske arbeid gjennom analyse av sakspapirer, planer og andre dokumenter utviklet i ulike utvalg, råd og fora (for eksempel Sentralstyre, Utvalg for utdanningspolitikk, Lederråd og Pedagogikkstudentene, fylkeslag og lokallag). Spesielt interessant vil det være å følge utredningen av et mulig profesjonsetisk råd. For det andre ønsker vi å gjøre et utvalg intervjuer med Utdanningsforbundets aktører som arbeider med de implementeringstiltak som er beskrevet i den profesjonsetiske strategiplanen for å få kunnskap om hvilke tiltak som faktisk har vært gjort og hvilke erfaringer og refleksjoner de har knyttet til dette arbeidet. Delprosjekt 5: Vurdering og anbefalinger Det siste delprosjektet bygger på analysene i de fire foregående, men bringer diskusjonen videre gjennom å evaluere og vurdere. Her vil vi argumentere for hva vi mener har lyktes i arbeidet, hvilke utfordringer lærerprofesjonen står overfor i sitt etiske arbeid og hvilke tiltak vi mener Utdanningsforbundet bør vurdere i sitt videre arbeid. Det samles ikke noe eget materiale til dette delprosjektet, her brukes materialet og analysene i delprosjekt 1-4. Disse analysene vil vise hvordan ulike aktører selv vurderer bruken av den profesjonsetiske plattformen og arbeidet med profesjonsetikk mer generelt. Egenvurderingene vil være viktige i den forskningsmessige evalueringen. Samtidig vil vår egen vurdering dra veksel på flere andre kilder, spesielt empirisk og profesjonsetisk forskning. Vi vil også vurdere, avhengig av materiale og analyser, om vi skriver frem en eller flere best practices, for å gi konkrete eksempler på barnehager, skoler, ledelse og lærerudanninger som arbeider spesielt fruktbart med profesjonsetiske spørsmål og perpsektiver. I vurderingen vil vi gi konkrete innspill både til bruken av den profesjonsetiske plattformen i ulike sammenhenger og videreutvikling av selve plattformen. Organisering av prosjektet og mulige delprosjekter Prosjektet vil bli ledet av førsteamanuensis Hilde W. Afdal ved Høgskolen i Østfold, og vil bli organisert som et samarbeidsprosjekt på tvers av de to institusjonene. At prosjektgruppen består 5

7 av forskere fra to institusjoner ser vi på som en styrke. Dette betyr at vi har tilgang til et stort faglig nettverk innenfor både profesjonsfeltet og etikkfeltet. Det gir oss også mulighet til og knyttet til oss kollegaer med spesialkompetanse underveis i prosjektet både som med-forskere og som respondenter/faglige sparringspartnere, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektgruppen har fordelt hovedansvaret for delprosjektene slik: Delprosjekt Ansvarlig forsker 1. Lærerutdanning Professor Geir Afdal 2. Ledelse Førsteamanuensis Espen Schjetne 3. Profesjonelt arbeid og utvikling Førsteamanuensis Trine Anker Førstelektor Nina Johannesen 4. Politikkutvikling og Førsteamanuensis Hilde W. Afdal implementeringstiltak 5. Vurdering og anbefalinger Førsteamanuensis Trine Anker Førstelektor Nina Johannesen Vi ønsker likevel i stor grad å arbeide på tvers av delprosjektene og foreta mange av analysene i fellesskap. Det betyr at prosjektgruppen ønsker å prioritere en del ressurser til periodevis samlokalisering av forskerne. For å samarbeide tett med Utdanningsforbundet i prosjektperioden vil det være ønskelig med en intern men bredt sammensatt referansegruppe. Vi tenker oss jevnlige møter med en slik gruppe for å kvalitetssikre oppdraget, skape innsyn i forsknings- og evalueringsprosessen og opprettholde progresjonen på prosjektet. En slik referansegruppe kan også fungere som en «døråpner» inn til de ulike delene av organisasjonen. For å sikre forsknings- og evalueringskvaliteten ønsker vi også å opprette en ekstern referansegruppe av forskere på feltet, gjerne sammensatt av kollegaer også fra de nordiske landene. Her har prosjektgruppen et stort nettverk og vil selv kunne organisere en slik gruppe etter behov. Aktivitetsplan se vedlegg1 Aktivitetsplanen er kun et forslag, som må diskuteres med Utdanningsforbundet ved prosjektoppstart. Rapportering, publisering og formidling 6

8 Vi anser som nevnt oppdraget i denne utlysingen som todelt: (1) følgeforskning og (2) vurdering/evaluering av implementeringen av læreprofesjonens etiske plattform. Prosjektgruppen tenker seg derfor publiseringer av forskningsarbeider både nasjonalt og internasjonalt, så vel som evalueringsrapporter med ulike deler hvor det vil inngå anbefalinger til rettet mot Utdanningsforbundet som organisasjon. Prosjektgruppens deltakere er også innstilt på å delta på ulike konferanser og seminarer nasjonal og internasjonalt knyttet til arbeidet. Vi deltar også gjerne på arbeidet med og ytterligere utvikling av web baserte ressurser knyttet til det profesjonsetiske arbeidet. Budsjett Følgeforskningen slik den er beskrevet ovenfor, er omfattende. Den involverer fem forskere og krever dekking av utgifter til lønn og driftsutgifter til individuelt arbeid, samt utgifter knyttet til samarbeid mellom forskerne og en eventuell referansegruppe. Hovedpostene i budsjettet er som følger: Utgift pr forsker Samlet Frikjøp av forskere Tjenester Forskningsutstyr Feltarbeid Analyseseminarer Forskningskonferanser Skriveseminarer Forskningsledelse Sum (inkl. MVA.) Utgiftene er her jevnt fordelt på de fem forskerne. Den faktiske fordelingen vil avhenge av de enkeltes arbeidsoppgaver, og styres av prosjektleder. Frikjøp av forskere: De fem forskerne må frikjøpes fra deler av sin ordinære stilling for å utføre følgeforskningen. I budsjettet ligger det en stillingsandel på ca. 25% årsverk pr forsker, til bruk for planlegging, feltarbeid, analyser, skriving, møter og så videre. Tjenester: Det vil være behov for å kjøpe tjenester til transkribering, språkvask, statistiske analyser etc. Forskningsutstyr: Det er behov for å kjøpe inn programvare for nettbasert survey, analyseprogrammer, opptaksutstyr, bærbare enheter etc. Feltarbeid: Det vil bli gjort feltarbeid i hele landet, som medfører utgifter til reise og opphold. 7

9 Analyseseminarer (3 seminarer): Det er avgjørende at forskergruppe samles jevnlig og har lengre felles seminarer der analyser gjøres på tvers av materialet som er samlet inn av de enkelte forskerne. Forskningskonferanser (2 konferanser pr forsker): Resultatene av arbeidet er tenkt presentert på forskningskonferanser for dermed å gjøre analysene av Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk kjent for internasjonale forskere i feltet, og samtidig få input fra disse på analysene. Skriveseminarer (3 seminarer): Rapporter og forskningsartikler skrives av forskerne i fellesskap, og det er viktig at forskningsgruppen jobber fysisk sammen over tid. Forskningsledelse: Dette dekker utgifter til ledelse av prosjektet (frikjøp og drift). 8

10 Vedlegg 1: Aktivitetsplan Prosjektperiode Aktiviteter Vår 2014 Oppstart/planlegging Begynnende innsamling av empirisk materiale Høst 2014 Hovedinnsamling av empirisk materiale Midtveisrapportering Vår 2015 Analysearbeid Skriveperiode Rapportering Detaljer Februar Oppstartsseminar prosjektgruppa Samarbeidsmøte med referansegruppe i UF Utforme detaljert plan og prosjektkalender Mars/april/mai Intervjuer knyttet til lærerutdanningene og ledere Juni Bearbeiding av innsamlede data Forberedende arbeid med survey Hele høsten Feltarbeid i skole og barnehage Analyse av UF dokumenter Intervjuer av interne aktører i UF September Utsending av survey November Midtveisrapportering til UF Analysearbeid survey Januar/februar Analysearbeid survey Analysearbeid feltarbeid Mars/april/mai Skrivearbeid Arbeid med delprosjekt 5 vurdering Rapporteringsarbeid Juni Rapportering UF 9