Vefsn, Grane og Hattfjelldal har pr. i dag ikke kulturminneplaner. Det er mye felles i disse

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE «Styrket kommunal kulturminnekompetanse plan for kulturminnesamarbeid i Vefsn, Grane og Hattfjelldal i 2016, 2017, 2018 og 2019» Kulturkveld om den typiske elvebåten i Vefsna Innledning Vefsn, Grane og Hattfjelldal har pr. i dag ikke kulturminneplaner. Det er mye felles i disse kommunene som tilsier at man kan samarbeide om arbeid med kulturminner. Området var opprinnelig en kommune. I prosjekt Vefsna regionalpark for Vefsn, Grane og Hattfjelldal er det et mål å starte med systematisk arbeid med kulturminner. Om arbeidet vil resultere i en kulturminneplan for hver kommune, en felles plan for de tre kommunene eller et større område(indre Helgeland) er det ikke tatt stilling til ennå. Dette må drøftes og avklares i løpet av arbeidet, gjerne så tidlig som mulig (i planstrategiene). Gjennom et felles kulturminneregistreringsprosjekt er det gjort registrering av kulturminner etter fløting i Vefsna-vassdraget. Helgeland Museum og frivillige med skogfaglig kompetanse har gjort registreringsarbeid og personintervju og prosjekt Vefsna regionalpark har administrert prosjektet. Dette prosjektet var årsaken til at man søkte om midler til

2 arbeid med kulturminneplan første gang i Kommunene var positive til å samarbeide om dette planarbeidet. Det vil være mye å hente på samarbeid om kommuneovergripende tema, kunnskapsinnhenting, kunnskapsdeling i planprosessen og registreringsarbeid. Riksantikvarens veileder for kulturminneplan vil være retningsgivende for arbeidet. Fra Riksantikvarens nettsider om kulturminneplan: En kulturminneplan er kommunen sin oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer hvilke kulturminner en vil ta vare på i framtida. Det finnes ingen fasit for hvordan kommunene organiserer eller utformer kulturminneplanene sine. Utgangspunktet må være kommunenes egne behov og forutsetninger. Det er også kommunene selv som definerer hvilke kulturminner og kulturmiljø som er verneverdige i kommunen og som bør inngå i planen. Kommunalt verneverdige kulturminner er kulturminner som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering av kommunen, og som gjennom politisk vedtak er prioritert i kulturminneplanen. Innholdet i en kommunedelplan må tilpasses det tiltenkte bruksområdet for planen. Dersom planen kun er tiltenkt saksbehandlere i kommunen, kan et begrenset plandokument med et kart over de viktigste kulturminnene i kommunen og en plan for forvaltningen av dem, samt hvordan de skal integreres i øvrig kommunal planlegging og virksomhet være tilstrekkelig. Men i de fleste tilfeller vil målet med en kommunedelplan være videre enn dette og også inkludere for eksempel formidling til kommunens innbyggere. De viktigste elementene i en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er: Beskrivelse av og kart over de viktigste kulturminnene i kommunen Forslag til forvaltning og skjøtsel av disse kulturminnene Plan for hvordan hensynet til kulturminnene skal integreres i øvrig kommunal planlegging og virksomhet Handlingsdel med tiltak for gjennomføringen av planens målsettinger Planen bør rulleres årlig og eventuelt revideres samtidig med den årlige rulleringen av kommunens handlingsprogram og økonomiplan. All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens samfunnsdel, slik at kommunedelplaner utarbeides på grunnlag av denne. Kommuneplanens samfunnsdel skal samordne sektorenes planer. Den skal gi retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier, både i den kommunale virksomheten og ved

3 medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling. Bakgrunn for samarbeid om kulturminneplan: Vefsn, Grane og Hattfjelldal har for tiden et felles prosjekt, «Vefsna regionalpark» med mål å etablere en regionalpark. Formålet med regionalpark er å ivareta og videreutvikle natur- og kulturressurser i et definert landskapsområde på en forpliktende, langsiktig og dynamisk måte. Vefsnavassdraget, som ble vernet i 2009 er den store fellesnevneren i denne parken. Det er også andre fellesnevnere for kommunene. Arbeidet med «Vefsna regionalpark» ble startet opp i forbindelse med fylkesdelplan for Vefsnavassdraget. Ingen av kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal har ansatte som arbeider spesifikt med kulturminner. Helgeland Museum har avdelinger i disse tre kommunene og arbeider med kulturminner og annet museumsfaglig arbeid. Museumsavdelingene i Grane og Hattfjelldal arbeider spesielt med å bringe landskapets kulturminner inn i museenes dokumentasjonsmateriale. I tillegg har avdelingen i Hattfjelldal et særskilt ansvar for samisk kultur og historie, og i den sammenhengen er nettopp kulturminner i utmark, skog og fjell et vesentlig moment. Vefsn kommune med kommunesentret Mosjøen, skal utarbeide kommunedelplan for Mosjøen, «Regionsenter Mosjøen 2040», og har derfor signalisert at kulturminner i byen vil ha 1. prioritet i kulturminneplan. Å samarbeide om utvikling av kulturminnearbeidet, med mål om en mer systematisk og planmessig tilnærming vil kunne være ressursbesparende og gi spennende synergier. Det er et ønske at kulturminnene i større grad kan brukes i pedagogisk sammenheng, for økt bolyst og i næringsutvikling. Status i gjeldende planstrategier og kommuneplaner Alle tre kommunen kommer til å revidere sine planstrategier i løpet av Arbeid med kulturminneplan vil bli forankret i planstrategiene. Dato for vedtak varierer for hver kommune, men rådmennene og fagansvarlig i kommunene har gitt tilbakemelding om at dette blir gjort. Vedtak om arbeid med kulturminneplan fra hver enkelt kommune kan ettersendes. -Hattfjelldal: Behandling i hovedutvalg for oppvekst og kultur i Hattfjelldal : den 6.6 -Grane : Behandling i komite for oppvekst og kultur i møte den Vefsn: Behandling i Planutvalget den

4 I kommuneplanene i Grane og Hattfjelldal er det lite spesifikk fokus på kulturminner. I kommunenes samfunnsdel er kulturminner ikke inne som et eget tema pr. i dag. Fokus på kulturminner er derfor i kommunal sammenheng først og fremst i tilknytning til reguleringsplanarbeid, landbrukssaker og byggesaker. En mer aktiv fokus på kulturminner som ressurs i kommunene er et mål. Hattfjelldal og Grane poengterer i kommuneplanene at de skal jobbe for næringsutvikling på basis av naturgitte forhold og premisser. Kultur og kulturminner er ikke eksplisitt nevnt. Sjøgata i Mosjøen og historien om «Engelskbruktida» er vesentlig i byens historie. I «Engelskbruktida» ble skogene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal hugget ut av engelskmenn i en Klondikelignende periode på 1860-tallet og bidro til etablering av Mosjøen som by. Vefsn har som reiselivsmål at Mosjøen skal bli Norges mest attraktive småby. Mosjøen er også regionsenter og innehar mange funksjoner som potensielt gir vekstgrunnlag. Med sterke føringer både statlig, regionalt og kommunalt om fortetting og bærekraftig utvikling kan kulturminner stå i fare for å forsvinne. Med en kulturminneplan vil bevisstgjøring og eierskap (forhåpentligvis) motvirke tendensen til å ofre det bestående, "i utviklingens tegn». I følge undersøkelser fra Danmark har verdien av bygningsarven stor betydning for verdiskapingen. Den er positiv for turismen, boligpriser og byggeindustrien. Dette er gode argumenter for nye vurderinger av bebyggelsen i byen, med sikte på å ta vare på og utvikle kulturminner og kulturmiljø. Den fredede byparken i Mosjøen.

5 Mål for arbeidet Hovedmål: Gjennom kulturminneplan å samle kunnskap, få et bevisst forhold til og engasjement for kulturminnene som ressurs og prioritere hvilke kulturminner man velger å satse på, gjennom tilrettelegging og vedlikehold. Delmål er: 1. Alle kommuner har kommunal kulturminneplan i sine planstrategier i løpet av Alle tre kommuner har vedtatt en kulturminneplan med handlingsplaner i løpet av tre til fire år (inneværende kommunestyreperiode) 2. Gjennomførte registreringer er lagt inn i de offisielle databasene, slik at kunnskapen er sikret og tilgjengelig. Det gir et godt grunnlag for å ivareta kulturminner i kommunenes planverk, og være et viktig verktøy i plan- og byggesaksbehandling. Registreringer som ikke er gjennomført er prioritert i handlingsplaner. 3. Det er gjennomført et kompetanseløft gjennom planprosessene, der kommunene, Helgeland Museum, andre faglige ressurspersoner og frivillige har delt erfaringer og faglig kunnskap og oppnådd synergier i planarbeidet. 4. Planarbeid og registreringer gjøres tilgjengelig for andre gjennom formidlingsopplegg, arrangement og tilrettelegging forankret i handlingsplaner. Organisering av arbeidet Arbeidet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal organiseres som et prosjekt med felles koordinering. Grane Næringsutvikling søker på vegne av kommunene om prosjektmidler og står som koordinator for arbeidet hvis ikke annet avtales mellom kommunene. Grane Næringsutvikling er et næringsutviklingsselskap der Grane kommune er majoritetseier. Grane næringsutvikling har prosjektledelse for «Vefsna regionalpark» og har hatt prosjekteierskap for de sluttførte prosjektene Registrering av kulturminner i Vefsnvassdragets nedslagsfelt og Elvebåten i Vefsna. Fylkeskommunen, Sametinget og Samisk kultursenter (Sijti Jarnge) er viktige faglig samarbeidspartnere. Det er dialog med Hemnes kommune som også arbeider med planer om en lokal- eller regionalpark. De er også med i det regionale arbeidet som Nordland Fylkeskommune har startet opp. Helgeland Museum som faginstans stiller seg bak denne søknaden. Samarbeidet mellom kommunene og Helgeland Museum er tett. I Grane og Hattfjelldal sitter museets medarbeider på kommunehuset og har tett kontakt med kommunen. I tillegg vil frivillig arbeid, eks.

6 registreringsarbeid av krigsminner og kulturminner etter tømmerfløting i Vefsnas nedslagsfelt bli knyttet opp mot arbeidet. Tømmerrenne ved Båtskardammen i Grane kommune Kontaktpersoner i kommunen: Hattfjelldal kommune: Alf Martinsen Vefsn Kommune: Irene Gustavsen Grane kommune: Halvard Botnen/Rune Stabbforsmo Kontaktpersoner i Helgeland Museum: Hattfjelldal: Ansgar Kleven Grane: Are Halse Vefsn: Kari Sommerseth Andre: Lokale samarbeidspartnere og ressurser som bygdebokforfattere, bygdeboknemda, lokal nasjonalparkforvaltning, historielag og enkeltpersoner med kompetanse på kulturminneregistrering. Eksisterende kunnskap i skriftlige kilder - Sefrak-registreringer i alle tre kommuner - Lomsdal-Visten Nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve, konsekvensanalyse - Børgefjell nasjonalpark/byrkije, konsekvensanalyse - Andre verneområder i kommunene, konsekvensanalyser - Regional plan for Vefsna-vassdraget * - Prosjekt registrering av kulturminner etter fløtning i Vefsna-vassdraget - E6 utbygging i Vefsn og Grane, konsekvensanalyser - Kulturminner i Nordskandinaviske gammelskoger(king-prosjektet) - Lokalhistoriske skrifter, gårdshistorien, bygdebøker m.fl.

7 *I planarbeidet er det innhentet kunnskap om kulturminner både av Nordland Fylkeskommune og Sametinget. Registreringen omfatter ikke (ikke-samiske) kulturminner av lokal verdi, og er ikke uttømmende. Viktige tema i kulturminneplaner - Kulturminner som er automatisk fredet og arkeologiske funn - Kulturminner knyttet til ressursbruk og bosetning. Bygninger og bygningsmiljøer, deriblant Sjøgata i Mosjøen, seteranlegg og fjellgårder, - Samiske kulturminner, sør-samisk område - Vassdragshistorie inkludert vasskraft, laksefiske, næringsfiske, elvebåten, fløteranlegg og skogstuer - Krigshistorie Krigsminnesmerke - Kulturminner og immaterielle kulturminner innen naturbruk, håndverkstradisjoner, musikk, sagn, fortellinger og hendelser knyttet til området - Ferdsel og ferdselsveger i området, inkludert vardeprosjekt i prosjekt «Mennesket og naturarven» i regi av Statens naturoppsyn Milepæler 1. Startmøte og etablering av arbeidsgruppe. Identifisering av ressurspersoner som kan bidra til arbeidet med sin kunnskap eller arbeidsinnsats. 1.kvartal 2016

8 2. Legge en felles fremdriftsplan for planprosessen i arbeidsgruppa, 15.mai Kartlegging og systematisering av eksisterende kunnskap innen 2.kvartal Verdisetting og verdivekting, 4.kvartal Prioritering av tiltak og virkemidler, 1.kvartal ferdigstillelse av plan, 2.kvartal Vedtak av kulturminneplan i den enkelte kommune, 2.kvartal 2019 Supplering av kunnskap og feltarbeid(befaringer og registrering) vil starte opp i løpet av planprosessen og deretter følges opp gjennom handlingsplan. Arbeidet startes opp når finansiering er klarlagt og da er det behov for en mer detaljert plan for arbeidet. Dersom en av kommunene får midler først må arbeidet legges opp deretter. Etablering av felles arbeidsgruppe vil bli gjort uansett fordi det også skal jobbes med en regional registrering av kulturminner av regional og nasjonal verdi i regi av Nordland Fylkeskommune. Kompetanseoverføring og samarbeid vil kunne lette planarbeidet. Arbeidets fremdrift skal rapporteres til kommunen minst en gang hvert år. Rådmennene vil bli særlig informert om fremdriften Bur fra Hattfjelldal, samisk tradisjonell måte å lagre mat m.m.

9 Økonomi Budsjett: 1.Prosjektledelse, prosjektadministrasjon, regnskap og rapportering ,- 2.Systematisering av eksisterende kunnskap, avdekking av mangler ,- 3.kompetanseutvikling kommuner, Helgeland Museum, frivillige ,- 4. registrering i felt, innlegging i databaser(timer, kjøreutgifter), innleie ,- 5.intervju, sikring av immatrielle verdier, ikke nedskreven kunnskap ,- 6.kartarbeid, bilder, presentasjon ,- 7.Planarbeid(planprogram, møter, plan. Forutsatt felles plan) ,- Sum kostnader: ,- Finansiering: -eget arbeid: Helgeland Museum i de tre kommunene ,- -Eget arbeid andre samarbeidspartner og frivillige ,- -Kulturminneregistrering i Vefsnas nedslagsfelt Finansiering Riksantikvaren ,- Sum Finansiering ,- Både fremdriftsplan og budsjett vil måtte tilpasses hva man får midler til og hvem som eventuelt prioriteres. Dersom en kommune får midler først vil jo dette påvirke hvordan arbeidet legges opp og fremdriftsplan må da justeres. Trofors den Ellen Schjølberg