Planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel Hemne kommune

Transkript

1 13/ Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel Hemne kommune Forslag lagt frem for formannskapet xx.xx.xx Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xx

2 Innhold Planbeskrivelse...1 Kommuneplanens arealdel Hemne kommune...1 Innledning...2 Planprosessen...3 Nasjonale og regionale føringer...3 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (2011)...3 Regional planstrategi Våre utfordringer...3 Befolkningsutvikling...3 Folkehelse og livskvalitet...4 Miljø og arealbruk...4 Samfunnssikkerhet og beredskap...4 Kompetanse og rekruttering...4 Lokaldemokrati...4 Langsiktig planlegging...4 Mål for planarbeidet...5 Planstrategi og planprogram...5 Mål for arealplanprosessen fra kommuneplanens samfunnsdel...6 Utredninger...9 Behovsanalyse næringsareal...9 Behovsanalyse boligareal Behovsanalyse areal til fritidsbebyggelse Barnetråkk Kyrksæterøra Kartlegging av 100-metersbeltet Overordnet ROS analyse Endring i kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer Planstruktur arealkart Konsekvensutredning av mottatte innspill Vurdering av virkninger ved samlet arealbruksendring Innledning Hemne kommune vedtok i sak 110/12 den at det skal foretas en helhetlig revidering av kommuneplanen for Hemne, innbefattet samfunnsdel og arealdel med delplaner. I planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel uttrykkes konkrete ønsker og behov for endring av arealdelen. Kommuneplanen gjelder for hele Hemne kommune, og i gjeldende revidering oppheves delplaner for Kyrksæterøra, Vinjeøra og Hellandsjøen. Videreføring av enkeltbestemmelser for områdene er innarbeidet i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer under Bestemmelsesområde lokalsenter. 2

3 Planprosessen Det er lagt opp til en prosess med vedtak av samfunnsdelen før igangsetting av arbeidet med arealdelen. Dette er vurdert som hensiktsmessig med hensyn til etablering av felles utgangspunkt for videre prosess med arealdelen. Slik har vi hatt en involvering av interessenter og gjennomføring av politiske prosesser i arbeidet med visjon og målsettinger for Hemne kommune. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i sak 2/14 den I Hemne kommune har vi valgt mestring som verdigrunnlag for vår organisasjon. Slik er det sentralt for planprosessen å tilrettelegge samfunnet i tråd med premisser for god folkehelse, stimulere til gode fellesskapsstrukturer og identitetsfølelse gjennom en helhetlig utvikling av lokalsamfunnene i Hemne. Oppstart av arealplanprosessen var varslet pr. juni 2014, med påfølgende folkemøter på Hellandsjøen, Vinjeøra og Kyrksæterøra. Det er mottatt innspill til arealendringer i forbindelse med folkemøter samt til postmottak. Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger og regional planstrategi er behandlet i prosessen knyttet til planstrategi og planprogram for revisjon av kommuneplanen. Hemne kommunes egne mål og strategiske grep er i stor grad utledet fra nasjonale og regionale satsningsområder. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (2011) Nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner presenteres av overordnede myndigheter hvert 4. år og skal brukes som grunnlag bl.a. ved utarbeidelse av kommunal planstrategi. I juni 2011, ble de nasjonale forventingene til planstrategiarbeidet, presentert. Bakgrunnen for forventingene, er at Norge som nasjon, trenger en samordnet og framtidsrettet planlegging for å håndtere befolkningsveksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. Regional planstrategi Hensikten med samtidig planstrategi for regionalt og kommunalt nivå er å samordne planleggingen innenfor de viktigste samfunnsområdene. Regional planstrategi for Sør-Trøndelag ble vedtatt den , og består av to deler. Sørog Nord-Trøndelag fylker sammen med Trondheim kommune har for andre gang utarbeidet en felles fylkesplan. Del I er felles for hele Trøndelag imens del II er en egen regional planstrategi for Sør-Trøndelag. Tema som er sentrale og gjennomgående i del I er grunnlag for tema i del II. Våre utfordringer I arbeidet med Hemne kommunes planstrategi identifiseres 7 områder som utfordrer Hemnesamfunnet, og gir oss et grunnlag for å stake ut riktig kurs for fremtiden. Befolkningsutvikling Det fremgår av SSBs prognoser for middels nasjonal vekst frem mot år 2030, at andelen eldre i Hemne vil øke betydelig (ca. 44 %). Vi vet også at gjennomsnittlig levealder vil øke. I sum vil demografiske endringer i befolkningen kreve at vi finner nye løsninger på et stigende behov for helsetjenester og eldreomsorg. Antall barn i alderen 0-12 år venter en økning med 3

4 ca. 20 % i samme periode. Det vil slik være nødvendig å se nærmere på ulike tiltak for å møte fremtidens behov for kapasitet og kompetanse i barnehage og skole. Folkehelse og livskvalitet Det ventes en økning av unge med sammensatte omsorgsbehov, og en økning av antall eldre. En slik utvikling vil kreve ny bruk av teknologi, et aktivt fokus på forebygging i folkehelsearbeidet og et åpent samarbeid mellom familie, kommune, næringsliv og frivilligheten. Miljø og arealbruk For videre arealutvikling forventes av nasjonale myndigheter en prioritering av miljøvennlige løsninger, spesielt innen samferdsel og infrastruktur. I Hemne har vi et godt utgangspunkt med tre konsentrerte tettsteder og stor grad av konsentrasjon for fritidsbebyggelsen. Det vil være naturlig og hovedsakelig bygge videre på den etablerte strukturen i vurderingen av nye områder for bebyggelse. Likeledes har vi viktige verdier som skal ivaretas, som jordvern og sammenhengende grønnstruktur i sentrumsområdene. Det foreligger klare nasjonale forventninger til at kommunene er restriktive i omdisponeringen av jordbruksareal til andre formål enn landbruk. Slike avveininger vil tas i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Samfunnssikkerhet og beredskap I forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I prosessen har enkelte risikoområder skilt seg ut; flomhendelser, forurensning / naturvern, trafikksikkerhet og livsstilssykdommer / vold / psykisk sykdom. Identifisering av nødvendige tiltak innenfor områdene vil følge av videre prosess for revidering av sektor- og beredskapsplaner. Kompetanse og rekruttering En sentral utfordring for rekruttering til private og offentlige stillinger i Hemne er mangelen på arbeidstakere med relevant kompetanse eller høyere utdanning. Slik er det nødvendig at Hemnesamfunnet i fellesskap søker å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere gjennom etablering av en langsiktig strategi for rekruttering. Lokaldemokrati Resultater fra gjennomføringen av Kommunekompasset i 2011 viser behov for en tydelig strategi for utvikling av lokaldemokratiet og politiske mål for utvikling. Innbyggerdialogen kan med fordel styrkes gjennom etablering av flere arenaer for debatt og medvirkning. Langsiktig planlegging Revideringen av kommuneplanens samfunnsdel har også igangsatt en omstrukturering av kommunens planstruktur i sin helhet. Enhetenes langsiktige mål og overordnete strategier ligger i samfunnsdelen, mens utredninger og tiltak knyttes til handlingsplan med årsbudsjett med årlig rullering. Med utgangspunkt i planstrategi for kommuneplanen er det igangsatt en revisjon av samtlige sektor- og temaplaner. Resultatet skal være et redusert antall planer, en felles grafisk profil og oppbygning og en tydelig forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Prosessen er sentral med hensyn til åpenhet mot innbyggerne, og legger et nødvendig fundament for strategisk planlegging, håndtering av budsjett og resultatmåling. 4

5 Mål for planarbeidet Formulerte mål for arealplanprosessen finner vi både i planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel (vedtatt ) samt kommuneplanens samfunnsdel for (vedtatt ). Nedenfor er målene listet opp og kommentert mht. konkret oppfølging i revideringsprosessen. Planstrategi og planprogram Bestemmelser og retningslinjer må være felles for hele kommuneplanens arealdel. Gjennomført i tråd med målsetting. Kommunale vedtekter/forskrifter med hjemmel i plan- og bygningsloven, må innarbeides i bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel innen Gjennomført i tråd med målsetting. En del reguleringsplaner, fortrinnsvis på Kyrksæterøra, bør oppheves. Kommuneplanens arealdel vil gjelde foran tidligere vedtatte reguleringsplaner. Se for øvrig i bestemmelser og retningslinjer 1. Vurdering av evt. oppheving av planer gjennomgås etter vedtak av kommuneplanens arealdel. Gamle strand- og disposisjonsplaner bør vurderes opphevet. Kommuneplanens arealdel vil gjelde foran. Se for øvrig i bestemmelser og retningslinjer 1. «Sammensying» av landdel med ny sjødel med tilhørende strandsone som det jobbes med i Interkommunal kystsoneplan. Interkommunal kystsoneplan er ikke endelig vedtatt og vil fungere som retningsgivende heller enn styrende for arealbruken. Ikke relevant. Differensiert strandsoneforvaltning Differensiert strandsonegrense er utviklet og innarbeidet i plankartet. Endret kommunegrense mot Rindal kommune Gjennomført i tråd med målsetting. Kunnskapsbehov Befolkningsstatistikk Analyse av bolig og fritidsboligmarkedet Næring og arbeidsplasser Utdanning og kompetanse Statistikk for befolkning, bolig og fritidsbolig er utarbeidet i prosessen. Se kapittel 4: Utredninger. Utredninger knyttet til næring, arbeidsplasser, utdanning og kompetanse bør tas i sammenheng med revidering av strategisk næringsplan for Hemne. 5

6 Overordnet ROS analyse Barnetråkk Kartfesting av kjerneområder for landbruk Oversikt over mineralressurser i kommunen Energibruk Overordnet ROS analyse er gjennomført i prosess med formannskapet samt fagpersoner i Hemne kommune vedrørende forslag til tiltak m.m. høsten Vedlegges saksfremlegget. Oppfølging av prosessen bør foregå i planlagt revidering av sektorplaner. Mål for arealplanprosessen fra kommuneplanens samfunnsdel Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv. DELMÅL 1.2: Fysisk aktivitet for alle Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder. Grønnstruktur er behandlet som eget tema i bestemmelser og retningslinjer samt avmerket i arealkartet. Omfanget av grønnstruktur er resultat av pågående prosess vedrørende friluftslivskartlegging. Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for etablering av aktivitetspark i Ånesøyan. I arbeidet med kommuneplanens arealdel avsettes arealet langs Søa på sørlig elvebredde med formål fremtidig turvei. Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging. DELMÅL 2.1: Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Avsette attraktive arealer til næringsformål. Se under utredninger - næringsareal Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord- og skogbruksnæring. I vurderingen av innkomne innspill er jordvernet lagt til grunn som et prioritert hensynsområde. Dyrket mark er attraktive områder for bebyggelse og slik utsatt for intensivt byggepress, spesielt i sentrumsområder og i tilknytning til eksisterende byggefelt. I tilknytning til Kyrksæterøra sentrum er det forslag til omdisponering av et begrenset utvalg av arealer med eksisterende dyrket mark til boligbebyggelse. Det er lagt til grunn en vurdering av bonitet samt helningsforhold. På Hellandsjøen er 6

7 eksisterende dyrket mark i sentrum omdisponert fra fritidsbebyggelse til LNF, grunnet lavt byggepress. DELMÅL 2.2: Et levende sentrum det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum: Tilrettelegge for næring på gateplan og fortetting av eksisterende boligstruktur. Redusere biltrafikk og tilpasse til et velutviklet gatenett for fotgjengere. Ta vare på og videreutvikle grønn struktur i sentrum og rundt offentlige bygg. Vektlegge estetikk i vurderingen av ny bebyggelse og infrastruktur. Skape gode rammer for private aktører i utviklingen av et variert servicetilbud i sentrum og sentrumsnær boligutvikling. I forslag til bestemmelser og retningslinjer er det utformet bestemmelser som tar direkte for seg ovenfornevnte tema: Tilrettelegging for næring på gateplan og fortetting ( 15-3), grønnstruktur i sentrum ( 16), estetikk bebyggelse og infrastruktur ( 9-1). I vurderingen av innkomne innspill er det satt et tydelig fokus på fortetting og sentrumsnær bebyggelse. Videre prosess for Kyrksæterøra er planlagt igangsatt i kommende planperiode gjennom områderegulering av sentrumsområdet. DELMÅL 2.4: Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Viktige områder for friluftslivet skal bevares: Sentrumsnære turløyper og utfartsområder med høy grad av tilgjengelighet. Inngrepsfrie (INON) områder. Vedrørende grønnstruktur se bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 16. For bevaring av inngrepsfrie områder, se Hemne skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune: Ved etablering av ny fritidsbebyggelse vil vi i hovedsak foreta fortetting for å bevare kommunens inngrepsfrie soner og utnytte eksisterende infrastruktur. Ved etablering av nye hyttefelt skal vi ta særskilt hensyn til stedlig næring, natur og allmenn ferdsel. I vurderingen av innkomne innspill til nye områder for fritidsbebyggelse er det i hovedsak lagt til grunn en fortettingsstrategi. Videre er områder med nær tilknytning mellom fritidsbebyggelse og bolig og kombinasjonsformål gjennomgått med sikte på etablering av et tydelig skille mellom områdene. Områder for spredt fritidsbebyggelse under LNF formålet er redusert til to sammenhengende områder: Holbusetra og Langvatnet Ånavatnet. Vasslia omdisponeres til byggeområde fritidsbebyggelse. 7

8 Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø. DELMÅL 3.1: God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål. Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen. Tilrettelegging for nye gang- og sykkelstier: Strekning langs fv301 mellom Karlsneset og Sagneset Strekning langs fv680 fra Støa til Sersantstubekken Strekning langs Haugaelva fra Hellandsjøveien til området sør for Skogrand camping, samt gangvei med fotgjengerbro over Haugaelva fra Aquagen. Strekning langs fv315 fra Hellandsjøen småbåthavn til Svanem skole. Øvrig tilrettelegging i Kyrksæterøra sentrum vil følge av områderegulering. Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Sikringssone drikkevann Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering. Bestemmelser og retningslinjer 4-2. DELMÅL 3.3: En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder. Det er lagt til grunn et prinsipp om fortrinnsvis samlokalisering av småbåtanlegg og naustområder, samt minimumsavstand mellom anleggene. En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander. Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn til langsiktighet i planleggingen for gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv. I revideringen av areakartet er et større sammenhengende område avsatt til FFNF, i tråd med mål om attraktive gyte- og oppvekst- og friluftslivsområder. Etablering av akvakultur er ikke tillatt innenfor følgende områder (se arealkart): Hele Vinjefjorden Hemnfjorden t.o.m. Holla i øst og Grøtvågen i vest Kystsonen i varierende bredde fra Lernes til grensen mot Aure Hele Mistfjorden Hellandsjøen Røstøya bassenget Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag. 8

9 Det er gjennomført en kartlegging av 100-metersbeltet i planprosessen. Videre er byggeområdene for fritidsbebyggelse begrenset mot sjø, for å sikre ferdsel langs sjø for allmennheten samt fritidsboende i området. Byggeforbud langs vassdrag m/innsjøer er videreført med 50 meter. Utredninger Behovsanalyse næringsareal Etter ny norm for framstilling av kommuneplan har vi følgende arealformål for næringsarealer: Kjøpesenter, forretninger, fritids- og turistformål, næringsbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting og råstoffutvinning. I tillegg har vi sentrumsformål, som kan omfatte visse typer næring. Denne arealoversikten opererer med næring som en samlebetegnelse for alt dette. Videre følger en oversikt over plansituasjonen for næringsarealer, og innkomne forslag til nye næringsområder. For statistikk om arbeidsplasser, pendling og befolkning vises til tilsvarende boliganalyse. Det er avsatt følgende nye arealer til næringsbebyggelse: 3 daa ved avkjørsel til Storøya langs FV680 i tilknytning til eksisterende næringsareal 15 daa utenfor Byggern og Aqua-Gen til utfylling i sjø i tilknytning til eksisterende næringsareal 85 daa Holla i tilknytning til eksisterende næringsareal 6 daa Stormyrkrysset areal mellom eksisterende og nytt veiløp etter omlegging av E39 i Stormyrkrysset 50 daa masseuttak Å-gruva utvidelse av eksisterende næringsareal 17 daa masseuttak Oterneset omdisponering i henhold til eksisterende bruk m/utvidelse 416 daa idrettsanlegg / alpinanlegg Rapet langs E39 forslag fra arbeidsgruppa Totalt 176 daa daa alpinanlegg 9

10 Figur 1: Ledige eksisterende og forslag til nye områder for næring Taftøyan Hellandsjøen Figur 2: Ledige eksisterende og forslag til nye områder for næring Kyrksæterøra 10

11 Figur 3: Ledige eksisterende og forslag til nye områder for næring Vinjefjorden Behovsanalyse boligareal Ca. 60 % av befolkningen bor i dag på Kyrksæterøra. Antar vi at utbyggingen fordeler seg på samme måte har vi en gjennomsnittlig årlig utbygging på 11 boenheter i Kyrksæterøra, og 8 boenheter i resten av kommunen. Med dagens utbyggingstakt må vi ha plass til 132 nye boenheter i løpet av12-årsperioden fram til Planreserven for boligareal i Hemne er på ca. 300 daa samlet. Rent objektivt skal dette være rikelig til å dekke behovet for nye boliger i alle deler av kommunen i planperioden, både med dagens utbyggingstakt og ved en eventuell økt utbygging. Imidlertid mangler det tilstrekkelig dokumentasjon på hvilke områder som er mest attraktive og hvilke boligtyper som etterspørres i markedet. I revideringsprosessen omdisponeres følgende områder, som arbeidsgruppen har vurdert som attraktive, til boligbebyggelse: Totalt 120 daa Hellandsjøen mellom Kvernbukta og småbåthavna 18 daa Kyrksæterøra / Øvre Støllia 21 daa Kyrksæterøra / Kjørse - 67 daa Spjøtvollen / Hagan 14 daa 11

12 Behovsanalyse areal til fritidsbebyggelse Siden 2001 har vi i Hemne i gjennomsnitt gitt i underkant av 25 igangsettingstillatelser for fritidsbebyggelse pr. år. Gjeldende kommuneplan har store arealer avsatt til byggeområder for fritidsbebyggelse. I tillegg til rene byggeområder er det åpnet for spredt hyttebygging i enkelte LNF-områder, såkalte LNF-sone 2-områder. Byggeområdene for fritidsbebyggelse er kommet inn i kommuneplanen på forskjellige måter opp gjennom årene, og de eldste byggeområdene stammer fra strandplaner fra 1970-tallet. Disse strandplanene er opphav til store byggeområder i Heim-Gjengstø-området nord i kommunen. Hele strandplanområdene ligger som byggeområder i kommuneplanen, selv om kun mindre arealer i utgangspunktet var avsatt til utbygging i strandplanene. Dette er gjort ut fra et ønske om å utvikle og utvide eksisterende byggeområder, hvilket også er gjennomført gjennom nyere reguleringsplaner i disse områdene. De store byggeområdene inneholder i praksis både gode, mindre gode og uaktuelle arealer for utbygging. I øvrige deler av kommunen er byggeområder for fritidsbebyggelse i første rekke kommet til ved forslag fra grunneiere gjennom rulleringer av kommuneplanen og reguleringsplaner mellom kommuneplanrulleringene. Figurene nedenfor viser tilgjengelige ledige byggeområder for fritidsbebyggelse i kommunen. I strandplanområdene og regulerte områder er byggeområdene fra disse planene brukt som utgangspunkt for beregning av ledig areal, for ikke å få urealistisk store arealer. Denne noe konservative innfallsvinkelen gjør at vi i realiteten har mer ledig areal enn oppgitt i analysen. Gjennom kommuneplanprosessen er store byggeområder avgrenset på nytt, for å luke ut arealer som åpenbart ikke egner seg for utbygging av fritidsboliger. (Byggemodningsgrad og arealbehov til infrastruktur er ikke vurdert.) Figur 4: Ledige arealer for fritidsbebyggelse Heim - Bjørkneset, totalt ca. 180 daa 12

13 Figur 5: Ledige arealer for fritidsbebyggelse Hellandsjøen Belsvik vest, totalt ca. 270 daa, mye er sannsynligvis lite egnet pga. topografi. Figur 6: Ledige arealer for fritidsbebyggelse ytre Mistfjorden, totalt ca. 17 daa 13

14 Figur 7: Ledige arealer for fritidsbebyggelse Taftøyan, totalt ca 75 daa Figur 8: Ledige arealer for fritidsbebyggelse Hemnefjorden og Sengsdalen, totalt ca. 150 daa, men mye er sannsynligvis lite egnet pga. topografi. 14

15 Figur 9: Ledige arealer for fritidsbebyggelse vestlige fjellstrøk, totalt ca. 180 daa, men mye er sannsynligvis lite egnet pga. topografi. 15

16 Figur 10: Ledige arealer for fritidsbebyggelse sentrale fjellstrøk, totalt ca. 30 daa. Figur 11: Ledige arealer for fritidsbebyggelse østlige fjellstrøk, totalt 300 daa, men mye er sannsynligvis lite egnet pga. topografi 16

17 Figur 12: Ledige arealer for fritidsbebyggelse sørlige fjellstrøk, totalt ca. 630 daa, men mye er sannsynligvis lite egnet pga. topografi. Figur 13: Ledige arealer for fritidsbebyggelse Vinjefjorden, totalt ca. 60 daa. Barnetråkk Kyrksæterøra Prosessen vår innebar en kartlegging av barn og unges bevegelsesmønster på Kyrksæterøra, med hensikt å skaffe oss et bedre grunnlag for utarbeidelse av grønnstruktur i arealkart. Det ble holdt et innledende informasjonsmøte med involverte lærere på 9. og 5. trinn, der de fikk en innføring i registreringsverktøyet. Deretter ble klassene informert om prosjektet og bruk av verktøyet. En snau skoletime pr. klasse var rikelig med tid til dette. Etter en rask demonstrasjon gikk elevene i gang. Registreringsarbeidet foregikk over én dobbelttime med hver klasse, i datarommet på Sodin. Elevene fikk veiledning underveis. Prosjektet gav oss god innsikt i barnas bruk av arealer, som videre gir forvaltningen et bedre utgangspunkt for å vurdere grønnstruktur, friområder, gangstier og veisystemer med mer. Metoden er et positivt bidrag til arealforvaltningen når det gjelder medvirkning, og kan med fordel benyttes i fremtidige prosesser knyttet til sentrumsområdene våre. 17

18 Kartlegging av 100-metersbeltet Utgangspunktet for kartleggingen var et uttrykt behov for å få oversikt over tilstanden langs Hemnes kystlinje. Med anledning til å etablere et «differensiert 100-metersbelte» har det vært nødvendig å vurdere relevante forhold som påvirker allmennhetens tilgjengelighet til kystsonen. Metoden som ble brukt er utarbeidelse av en kartanalyse for 100-metersbeltet med avstandskriterier fra vei, bebyggelse, dyrket mark, tettbygde områder og gårdstunbebyggelse. Analysen er bearbeidet i forvaltningsavdelingen og arbeidsgruppa for kommuneplanens arealdel. Strandsonegrensa erstatter 100-metergrensa i PBL 1-8. Resultatet har blitt en sammenhengende strandsonegrense gjennom hele kommunen, med unntak av strekninger som vist i kapittel Endring i kommuneplanens arealdel. Overordnet ROS analyse I forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. ROS analysen beskrives av FMST som en strukturert diskusjon mellom kreative pessimister med ulikt faglig ståsted. Hensikten med ROS analysen er å legge et godt grunnlag for forebyggende arbeid i arbeidet med å redusere risiko, sannsynlighet og/eller konsekvenser av uønskede hendelser. Prosessen har foregått i to deler: Idémyldring og kartlegging. I første fase har en tilfeldig valgt gruppe, som i vårt tilfelle var formannskapet og deler av sentraladministrasjonen (valgt utfra tilgjengelighet), bidratt med å skissere utfordringsbildet i Hemne. Under veiledning av Buaas fra FMST fikk vi til slutt en liste over uønskede hendelser som kan oppstå i Hemne. I neste fase er prosessen kjørt i grupper med tverrfaglig kompetanse innenfor det aktuelle fokusområdet. For hver hendelse er det fylt ut forslag til tiltak og ansvar for oppfølging. For å oppnå en ønskelig effekt av ROS analysen vil oppfølgingen av resultatene foregå i sammenheng med revideringen av kommunens øvrige plangrunnlag. ROS analysen vil fungere som et grunnlagsdokument for arbeidet med kommuneplanens arealdel og revisjon av sektorplanene, hvor ansvaret for oppfølging ligger hos den enkelte enhetsleder/ fagansvarlig. Kommuneplanlegger vil bidra i koordineringen av planrevisjonen. 18

19 Endring i kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer Det er gjennomført en helhetlig gjennomgang av eksisterende bestemmelser, retningslinjer og vedtekter med mål om å utarbeide et sammenfattet dokument, felles for hele kommunen. Følgende dokumenter er gjennomgått og skal erstattes med ett felles dokument: Bestemmelser og retningslinjer (hovedkart), vedtatt Bestemmelser og retningslinjer kommunedelplan Kyrksæterøra, vedtatt Regler for byggesaksbehandling kommunedelplan Kyrksæterøra, vedtatt Bestemmelser kommunedelplan Hellandsjøen (i plankartet), vedtatt Bestemmelser kommunedelplan Vinjeøra (i plankartet), vedtatt Campingvognvedtekt, vedtatt Vedtekter til Bygningsloven for Hemne kommune m/skiltforskrift, sist endret Endelig forslag til bestemmelser og retningslinjer innebærer en vesentlig endring fra tidligere situasjon. Bestemmelsene skal sikre forutsigbarhet for den enkelte utbygger, sikre gode rammer for forvaltningen samt fungere som et informativt verktøy i politiske prosesser og vedtak. Bestemmelsenes detaljeringsnivå gir tydelige signaler til forslagsstiller i utarbeidelse av reguleringsplan, og kan i enkelte tilfeller bidra til å begrense behovet for regulering der nødvendige forhold er behandlet i kommuneplanens arealdel med bestemmelser. Likeledes vil bestemmelsene fungere som retningsgivende i behandlingen av dispensasjoner. Planstruktur arealkart I oppstarten av arbeidet med revideringen av arealkart for Hemne er det gjennomført en evaluering av eksisterende planer. I tråd med gjennomgangen av plansystemet for øvrig har det vært fokusert på en forenkling av eksisterende struktur. Oppheving av kommunedelplan for Kyrksæterøra, kommunedelplan for Hellandsjøen og kommunedelplan for Vinjeøra - Med nye muligheter for detaljering og digitalisering som følger av ny plan- og bygningslov samt endret praksis synes ikke lenger behovet tilstede for delplaner for tettstedene våre. Sentrumsområdene på Kyrksæterøra, Hellandsjøen og Vinjeøra omfattes for øvrig av bestemmelsesområde med egne bestemmelser og retningslinjer. Sentrumskvaliteter søkes bevart og videreutviklet gjennom disse i kombinasjon med sentrumsformål for deler av bebyggelsen. Ajourføring i tråd med faktisk situasjon I enkelte tilfeller ser vi at arealbruk er endret for et område. Som regel er det ønskelig å tilpasse arealplanen til faktisk situasjon, såfremt det ikke vurderes som en negativ utvikling for området i sin helhet. 46/27 endret til bolig, i tråd med søknader om boligtomter Fritidsbebyggelse utvidet i Kobbsteinbukta øst Eksisterende boligområde utvidet Spjøtvollan Næringsområde Bjørkneset E39 Vinjefjorden Naturreservat Stormyra korrigert etter faktiske grenser Området v/meieriet endret fra forretning til sentrumsformål 19

20 Friområder og turveier lagt inn i Haugen, Skeiet, Støllia Skeisgrustaket legges inn som formål råstoffutvinning Bjørkøylia boligområde omdisponeres til fritidsbebyggelse, i tråd med dominerende bruk Ajourføring i tråd med gjeldende reguleringsplaner Byggeområder fra gjeldende reguleringsplaner er lagt inn i kommuneplanen. Se eksempel under. Reguleringsplan Tidligere kommuneplan Ny kommuneplan 20

21 Omlegging av områder med LNF spredt fritidsbebyggelse Områder avsatt til spredt fritidsbebyggelse er redusert fra 18 områder i eksisterende kommuneplan, til 3 områder. Videreførte områder er Ånavatnet og Langvatnet i et sammenhengende område og omkringliggende areal til Hollbusetra. Ny avgrensning av store områder for fritidsbebyggelse Tilpasses til byggegrense mot sjø, dyrket mark, topografi, etc. Arealkartet vil som et resultat vise et mer nyansert potensial for anvendelse av arealet. Taftøyan Lauvbukta Belsvikleiret Bjørkneset Snekkvikbugen Ålførskaget Kråka Gjengstø Stamnes Heim Aunseterknubben Storoddan Tevatnet Vessesetra Kårøyan Søvatnet 2 områder Rapet, bør avgrenses mer hvis slalåmbakke Tevatnet Dyrbendlivatnet Bjørkøylia 21

22 Omlegging av sjøarealene / FFNF og FFANF På bakgrunn av en vurdering av fiske-, frilufts- og akvakulturinteresser er følgende endringer foretatt: Vinjefjorden er omdisponert til FFNF av hensyn til registrerte fiskeriinteresser i store deler av fjorden. Hemnfjorden er i større grad enn tidligere omdisponert til FFNF av hensyn til registrerte fiskeriinteresser samt farleden midt i fjorden. Fjordbasseng innenfor Røstøya er i omdisponert til FFNF grunnet store fiskeriinteresser samt friluftsinteresser i området. Området vurderes som følsomt for inngrep, da dominerende bruk av området baseres på områdets estetiske verdier og naturmiljø. Presisering av sentrumsformål Det vurderes som formålstjenlig for sentrumsutviklingen på Kyrksæterøra å avgrense området som defineres med formål «blandet sentrumsformål» i eksisterende plankart. Slik konsentreres sentrumsstrukturen i tråd med faktiske forhold, og tilrettelegger for konsentrert boligbebyggelse i nær tilknytning til sentrum. Blandet sentrumsformål ved Falksenteret endret til forretning Blandet sentrumsformål ved hotellet endret til bolig Blandet sentrumsformål ved muséet endret til off. og privat tjenesteyting Blandet sentrumsformål sør for HOB tomta endret til bolig Blandet sentrumsformål sør for Hemne Kraftlag endret til bolig Blandet sentrumsformål i Bugen endret til friområde Før Nå Presisering av blandet / kombinert formål fra eksisterende kommuneplan Justering av byggeområder i tråd med dominerende arealbruk og prinsipper om ønsket arealutvikling. Kombinert område bolig/fritidsbebyggelse ved Kobbsteinbukta Hellandsjøen endret til fritidsbebyggelse Kombinert område bolig/fritidsbebyggelse i boligfeltet Hellandsjøen endret til bolig Kombinert område bolig/fritidsbebyggelse ved Storoddan endret til fritidsbebyggelse 22

23 Nye strekninger med gang/-sykkelvei Styrking av gang- og sykkelveisystemet tilknyttet Hellandsjøen og Kyrksæterøra, i stor grad presisering av eksisterende bruk. Mellom Støa og Sersjantstubekken Mellom Karlsneset og Sagneset Mellom Hellandsjøen sentrum og skolen Turvei i/langs Gamleveien mellom Hellandsjøen og Kyrksæterøra, der denne går utenom ny FV 680 Østsida av Søa, gjennom Ånesøyan til Kirkeveien Mellom skistadion og Vessesetra til preparering av skiløype To stikkveier til Sodin fra Elvegata Ny grønnstruktur lagt inn I stor grad presisering av eksisterende bruk, sikret gjennom eiendomskartet. Et viktig tiltak for å sikre tilgang til ettertraktede turområder samt «snarveier» for boligområdene i sentrum. Mange nye turdrag i Haugenområdet, både i og utenfor boligområdene Diverse nye turdrag på Skeiet Nye turdrag Spjøtvollan boligområde Nye turdrag i Stølliaområdet Nye turdrag i Bugenområdet Byggegrense 100-metersbeltet - Differensiert byggegrense i 100-metersbeltet langs sjø er lagt inn i arealkartet, avbrutt av følgende tettbygde områder: Taftøy næringspark Avlesbugen Bjellvikneset Mistfjorden Bekkabukta - Småbukta Hellandsjøen Belsvik Ålføret Aunbugen Kvervosen Stamnesbugen Heim Storoddan Grøtvågen Kyrksæterøra Spjøtvollen Holla Vinjeøra 23

24 Konsekvensutredning av mottatte innspill Nedenfor følger en oppsummering av innspillene som innarbeides i plankartet. Det gjøres oppmerksom på at innspillene er vurdert og faktisk omdisponert areal er avmerket i eget dokument Konsekvensutredning av mottatte innspill. Valg av temaer for konsekvensutredning er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 samt viktige målsettinger fra kommuneplanens samfunnsdel. Plan- og bygningsloven 4-3 pålegger planmyndigheten å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealer egnet til utbyggingsformål innenfor planområdet. ROS-analysen er en del av konsekvensutredningen. Innspill Foreslått arealbruk Arbeidsgruppas anbefaling Sørvågen Småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 45 bnr 2 Hellandsjøen Gnr 46 bnr 2 Småbåthavn Deler av området omdisponeres til formål Småbåthavn. Østlig del av området godkjennes ikke, da det er et viktig rekreasjonsområde som ønskes bevart. Oldervika Småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 40 Bnr 5 Snekkvikbugen Småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 38 bnr 1 Aunbugen Gnr 35 bnr 54 Småbåthavn Gjeldende formål havneområde opprettholdes. Småbåthavn kan tillates etablert. Dalabugen Gnr 35 bnr 18 Naust og småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn og naustområde Kvervosbukta Gnr 35 bnr 2 Naust og småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn og naustområde Stamnesbugen Gnr 35 bnr 1 og 21 Naust og småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn og naustområde Litlbugen Småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 70 bnr 2 Bergsneset Småbåthavn Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 65 bnr 5 Merkesneset Naust Området omdisponeres til formål Naustområde Gnr 101 bnr 45 Hagan Gnr 100 bnr 29 Bolig, naust og småbåthavn Området omdisponeres til formål Bolig, Småbåthavn og Naustområde Vinjeøra Naust Området omdisponeres til formål Naustområde Gnr 118 bnr 153 Fjelnset Småbåthavn og naust Området omdisponeres til formål Småbåthavn Gnr 135 bnr 1 Grønsetneset Gnr 138 bnr 1 Opsal Gnr 139 bnr 4 Hofsetneset Gnr 141 bnr 32 Småbåthavn og naust Naust Småbåthavn og naust og Naustområde Området omdisponeres til formål Småbåthavn og Naustområde. Eksisterende dyrkamark på Grønsetneset skal bevares. Området omdisponeres til formål naust. Eksisterende kulturminner og bygningsmiljø må hensyntas i reguleringsplan. Området omdisponeres til formål Småbåthavn og naust. Eksisterende kulturminner og bygningsmiljø må hensyntas i reguleringsplan. Hellandsjøen Gnr 46 bnr 2 Bolig Området omdisponeres til formål Bolig. Krav til bestemmelser om estetikk i reguleringsplan må tilpasses lokalt bygningsmiljø i sentrum. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. Kongleveien / Røsslyngveien Bolig Området omdisponeres til formål Bolig. 24

25 Gnr 61 bnr 16 Øvre Støllia Gnr 102 bnr 12, 16, 31, 29 og 33 Kjørse Gnr 102 bnr 25 og 31 Gml. Jarlen hotell og fritidsklubben Gnr 101 bnr 192, 234, 251 og 277 Musikkskolen og bak menighetshuset Gnr 101 bnr 163, 217 og 505 S-lagbygget Gnr 135 bnr 20 og 40 Fjelnsetøyan Gnr 135 bnr7 Butikken og stokkebrygga Hellandsjøen Gnr 46 bnr 5 og 144 Vesselekra Gnr 102 bnr 477 Vessøra Gnr 102 bnr 175 og 525 Holla Gnr 100 bnr 2 Stormyrkrysset Gnr 118 bnr 3 og 30 Grønset Gnr 138 bnr 1 Grønset Storøya Gnr 138 bnr 1 Grønset Grønsetsetra Gnr 138 bnr 1 Vågfjellet Gnr 45 bnr 4 Øvre Hellandsjøen Gnr 46 bnr 137 Snekkvikhaugen Gnr 38 bnr 3 Gjengstø Gnr 35 bnr 6 Bolig Bolig Bolig Bolig, Bolig/forretning eller sentrumsformål Bolig/fritid/forretning Bolig Sentrumsformål Bolig/Næring Næring Næring Næring Turistformål Turistformål Turistformål Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse (arbeidsgruppas forslag: Bolig) Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Østlig deler av området omdisponeres til bolig. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. Området på Stormyra tas ikke til følge. Området omdisponeres til formål Bolig. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. Begge områder omdisponeres til formål Bolig. Grøntkorridor bør etableres/opprettholdes for å sikre adkomst til friområde. Området omdisponeres til formål Bolig. Området omdisponeres til formål Bolig/Forretning Området omdisponeres til formål Bolig Området omdisponeres til Sentrumsformål Området omdisponeres til formål Bolig. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. Bør avsettes fri-/lekeområde langs Søa. Området omdisponeres til Næring. Krav om grunnundersøkelser i forhold til forurensning. Området omdisponeres til Næring. Areal på gnr/bnr 100/3 godkjennes ikke. Krav til forurensingsundersøkelser, sikring av skjæringer. Naturverdier/naturtypeverdier skal utredes. Området vest for stormyrkrysset tas ikke til følge. Området øst for krysset utvides østover til og med eksisterende rasteplass, og omdisponeres til rasteplass dersom veien flyttes i tråd med planforslag. Området omdisponeres til LNF m/spredt næring og får tilhørende bestemmelser. Området omdisponeres til LNF m/spredt næring og får tilhørende bestemmelser. Ny bebyggelse skal ikke ligge nærmere vannet enn eksisterende bebyggelse. Området omdisponeres til LNF m/spredt næring og får tilhørende bestemmelser. Skredfare må kartlegges. Naturtypekartlegging av slåttemark bør gjennomføres. Området omdisponeres til formål Fritidsbebyggelse. Avgrenses av byggegrense mot sjø. Området omdisponeres til Formål bolig. Deler av området omdisponeres til formål Bolig. Arealet avgrenses mot registrert flomskredområde og byggegrense mot sjø. Området omdisponeres til formål Bolig. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. 25

26 Heimsvågen Gnr 31 bnr 2 Storodddan Gnr 70 bnr 3 Vessesetra Skjerlia Gnr 102 bnr 10 Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Området omdisponeres til fritidsbolig. Øst for veg opprettholdes formål LNF. Arealet avgrenses av byggegrense mot sjø. Området omdisponeres til formål Fritidsbebyggelse. Krav om geologisk vurdering/geotekniske undersøkelser. Området omdisponeres til formål Fritidsbebyggelse. Trase for skiløype sikres som turdrag. Området omdisponeres til formål Bolig Fjelnset Bolig/Fritidsbebyggelse Gnr 135 bnr 2 Vasslia Fritidsbebyggelse Området omdisponeres til formål Fritidsbebyggelse. Krav til geotekniske undersøkelser. Hensyn til naturtype bør hensyntas og vegetasjonen skal i størst mulig grad ivaretas. Hollbusetra Ånavatnet og Langvatnet Å-gruva Gnr 47 bnr 1, 2, 4 og 5 Oterneset Gnr 34 bnr 1 Rapet Gnr 124 bnr 1 Stormyra Vollan Gnr 118 bnr 1 LNF m/ spredt fritidsbebyggelse LNF m/spredt fritidsbebyggelse Masseuttak Masseuttak Idrettsanlegg - alpinanlegg Idrettsanlegg luftsport Området omdisponeres til LNF m/spredt fritidsbebyggelse. Egne bestemmelser og retningslinjer. Området omdisponeres til LNF m/spredt fritidsbebyggelse. Egne bestemmelser og retningslinjer. Området omdisponeres til formål Masseuttak. Krav/bestemmelser i forhold til forurensing/støv/støy. Fangdam som avbøtende tiltak mot avrenning skal vurderes i reguleringsplan. Området omdisponeres til formål Masseuttak. Området omdisponeres til idrettsanlegg. Området omdisponeres til idrettsanlegg. 26

27 Vurdering av virkninger ved samlet arealbruksendring Endringer som er gjort i kommuneplanens arealdel bygger på vedtatte mål for samfunnsutviklingen i kommuneplanens samfunnsdel. Prinsippene livskvalitet, attraktivitet og arealutvikling er lagt til grunn for vurderingene i prosessen. Prinsippet om livskvalitet er høyst relevant i arealforvaltningen, og fungerer som en god retningslinje for konkrete vurderinger i planleggingen av bostedene våre. For sentrumsområdene, hovedsakelig Kyrksæterøra, er det gjort endringer i grønnstruktur, gang- /sykkelveisystem og stier med hensikt å tilrettelegge for ferdsel der folk trives. Barnetråkk har gitt en nyttig pekepinn i vurderingene. Det er også videreført grønnstruktur/turdrag ut av Kyrksæterøra sentrum, med hensikt å knytte sammen boligbebyggelsen med nærturterreng. Det er et mål at grønnstruktur i tilknytning til boligområdene omkring Kyrksæterøra skal prioriteres for tilrettelegging i henhold til universell utforming, jfr. kommuneplanbestemmelsene 16. God livskvalitet og mestring handler også om muligheter i lokalsamfunnet. For stimulering til næringsutvikling og etablering av forutsigbare rammer for næringslivet er kommuneplanens arealdel et sentralt verktøy. Det er foretatt en gjennomgang av arealer for industri og næringsbebyggelse, med tilpasninger til eksisterende forhold, omdisponering av områder og presisering av arealformål. Vedrørende landbruksnæringen er muligheter og begrensninger tydeliggjort i kommuneplanbestemmelsene 17, med særlig vektlegging av muligheter for tilleggsnæring og infrastruktur. Endringene vurderes som positive for næringsutvikling i Hemne, med tilgjengelige egnete arealer til fremtidig næringsutvikling og tydelige rammer for utvikling. Attraktivitet og omdømme er sentrale tema for samfunnsplanleggingen. I planprosessen er relevante premisser vurdert og vektlagt i prioriteringer; attraktive boligområder, sentrumsutvikling, næringsbebyggelse, grønnstruktur for trivsel, muligheter for friluftsliv med mer. Videreutvikling av Kyrksæterøra som tettsted vurderes som svært viktig for å gjøre kommunen attraktiv for eksisterende og fremtidige innbyggere. Som en videreføring av arbeidet som er gjort i revideringen av kommuneplanens arealdel foreslås igangsetting av områderegulering av Kyrksæterøra sentrum tidlig i kommende planperiode. En fornuftig arealutvikling er en sentral forutsetning for samtlige ovenfornevnte premisser. For prioriteringer vedrørende transport og energi er det en viktig målsetting å etablere gode strukturer for sentrumsnær boligbebyggelse med gangavstand til nødvendige funksjoner. Videre er det lagt vekt på fortetting av eksisterende bebyggelse ved utlegging av nye områder. Bevaring av landbruksarealer er prioritert i stor grad, og omdisponeringer er kun foretatt på arealer som vurderes som svært attraktive for boligbebyggelse, fortrinnsvis i tilknytning til Kyrksæterøra sentrum. Det er samtidig foretatt omdisponeringer fra bebyggelse til LNF, der dyrket mark er lagt ut til bebyggelse utenfor pressområder i eksisterende arealplan. Det er gjort vurderinger av samfunnssikkerhet i konsekvensutredning av nye byggeområder. Imidlertid ser vi et økende behov for utredning av potensielle områder for ras og utglidning av masser, særlig i tilknytning til vassdrag. I oppfølgingen av vedtatt arealdel bør det prioriteres en ROS analyse for utsatte områder. For bevaring av naturmangfold er det vesentlig med bevaring av større, sammenhengende områder uten menneskelig påvirkning. I Hemne har vi utstrakte fjellområder uten inngrep, markert med hensynssone naturmiljø for å sikre områdene mot fremtidig fragmentering. 27