Møteinnkalling. Namsos havnestyre. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos havnestyre Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post kristin.grindberg@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr PS 7/13 Innhold Videreføring av arbeidet med ny strategi for Namsos havnevesen Orientering om status vedrørende salg av lagerbygning til Nexans Norge AS Randi Dille Leder Kristin Nordgård Grindberg Møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 7/13 Innhold Videreføring av arbeidet med ny strategi for Namsos havnevesen Lukket

3 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Videreføring av arbeidet med ny strategi for Namsos havnevesen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre 7/ Rådmannens innstilling Styret i Namsos havnevesen arbeider videre med strategien iht. tidligere vedtatte prosjektplan. Hjemmel for vedtaket er:

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Videreføring av arbeidet med ny strategi for Namsos havnevesen Saksopplysninger Styret i Namsos havnevesen hadde befaring på Rørvik og Trondheim henholdsvis 27. og 28. februar i år. Befaringen ga god innsikt i hvordan Rørvik Havn og Trondheim Havn drives i dag. Vesentlig for Namsos havnevesen ifbm denne befaringen var å etablere nettverk mot de øvrige havnene i regionen, få nyttige innspill til vår egen strategiplan og se på mulig organisering osv. Erfaringene fra befaring hensyntas i den videre diskusjonen omkring strategi og mulig veivalg. Prosessen videre blir å enes omkring visjon/målsetting, avklare nåsituasjonen, både interne og eksterne styrker/svakheter og muligheter/trusler i forhold til omgivelsene. Sluttrapporten som Håvard Vannebo skal bistå oss med er kopiert inn i saksframlegget og skal brukes som grunnlag for diskusjonen i møtet den 9. april. Strategiplan for Namsos Havn Først kom havna og så kom byen Utarbeidet av.. i perioden fra februar 2013 til september 2013 Behandlet i Havnestyret, 27.februar 2013 i Havnestyret, 9. april 2013 i åpent møte i Namsos,.. april 2013 i Havnestyret, 28. mai 2013 i Havnestyret, 27. august 2013 i Havnestyret,.. september 2013 i kommunestyret i Namsos, oktober 2013 Bakgrunn Namsos kommunestyre vedtok i møte pr å opprette eget havnestyre med virkning fra Det nye havnestyret skal arbeide med følgende oppgaver: Være en bidragsyter i forhold til strategiske valg og prioritering av utviklingsområder. Sikre brukermedvirkning i havnespørsmål. Bedre kommunikasjon mellom næringsliv og Namsos kommune vedrørende disponering av areal og sikre dette for eksisterende og framtidig næringsaktivitet knyttet til havna.

5 Sikre Namsos havn et nettverk mot industri og næringsliv, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ivareta og sikre en forsvarlig økonomisk drift innenfor de rammer som havnevesenet har. I samme vedtaket fra kommunestyre skal havnestyret legge fram for kommunestyret forslag til strategisk plan for drift og utvikling av Namsos havn i løpet av Grunnlag: Havneplan 1994/95 Forskrift om orden i, og bruk av, havner og sjøområder i Namsos kommune (fastsatt av Namsos kommunestyre Avgiftsregulativ og forskriftsoversikt for Namsos Havn gjeldende fra Beskrivelse av nåsituasjonen 1.1. Namsos Havn ansvarsområde

6 1.2. Oversikt over kaiene Rutekaia, Dampskipskaia, Sandkaia (fra venstre mot høyre) (sammen med Jernbanekaia betegnes disse som sentrumskaiene )

7 Rutekaia Posisjon: OSY Namsos City " N " E Byggeår: Ukjent Kaifront: 49,5 meter. Dybder langs kai : 5 meter LAT (kontrollert av SeaScan 9/5-2008) Pullere: 5 stk. Maks. belastning 5 tonn. ( impregnerte stolper med stål trekkstenger. ) Bredde fra skur til kaikant: 7,9 meter. Areal kai: 440 m 2 Konstruksjon: Pelekai, impregnerte peler på puter og impregnert kaidekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: 350 kg. ( kg/m 2 ) Enkelt last: kg. ( 200 mm x 200 mm med avstand minst 2 meter mellom lastene på trekaier) El.forsyning, fremlagt til kaifront: Spenning / Strøm: 220 Volt, 3 fase 50 Hz 63 Ampere. Strømmåler for registrering av forbruk. Uttak: 1 stk. 63 Ampere ved kaifront, Støpsel: Flatstikk 80 Ampere Ferskvann / Brannvann: Ingen vannkum på kai, vann kan leveres med slangeutlegg fra Dampskipskaien. Annet utstyr: 6 stk. 2 slanger a 25 meter, totalt 150 meter. Ferskvannskobling NOR NO1 (83 mm) Overgang fra NOR NO1 (83 mm) til STORZ (66 mm ) Grenrør 2 stk. uttak. Ferskvannskapasitet: 240 m 3 pr. døgn med 1 stk. 2 slange. Transportabel vannmåler. Dampskipskaia Posisjon: OSY Namsos City " N " E Byggeår: 1966 Kaifront: 55,25 meter. Dybder langs kai: Dybder LAT fra Sørøst (5,0-4,6-4,1-4,6-5,0) [Snitt 6,1 m] Kontrollert SeaScan 22/ Pullere: 4stk. Maks. belastning 15 tonn. Areal kai: 880 m 2 Konstruksjon: Pelekai, betong søyler og betong dekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg. ( kg/m 2 ) Enkelt last: kg.(200 mm x 200 med avstand minst 3 meter mellom lastene på betongkaier) El.forsyning: Det er ikke strømuttak på kaia. Ferskvann / Brannvann: 1 stk. vannkum på kai. Ekspedisjonskai (dampskipskaia) Byggeår: 1943 Kaifront: 105 meter. Dybder langs kai: Dybder LAT fra SørØst (4,6-7,1-13,8-12,0-8,2-4,0-4,3) [Snitt 8,4 m] Kontrollert SeaScan, 22/ Pullere: 6 stk. Maks. belastning 15 tonn. Bredde fra skur til kaikant: 7,8 meter ved nordenden, 14,5 meter ved sydenden. Areal kai: 1680 m 2

8 Konstruksjon: Pelekai, betong søyler og betong dekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg. (kg/m 2 ) Enkelt last: kg. (200 mm x 200 mm med avstand minst 3 meter mellom lastene på betongkaier) El.forsyning: Spenning / Strøm: 220 Volt, 3 fase 50 Hz 63 Ampere. Strømmåler for registrering av forbruk. Uttak: 1 stk. 63 Ampere montert i Mellager innenfor port. Støpsel: Flatstikk 80 Ampere. Ferskvann / Brannvann: Vannforsyning, fremlagt til kaifront: 1 stk. vannkum på kai. Ferskvannskapasitet: 240 m 3 pr. døgn, 10 m 3 pr. time, med 1 stk. 2 slange. Lager for utleie: Utleieareal 580 m 2. Kontor/ leilighet: Utleieareal 150 m 2. Sandkaia Posisjon: OSY Namsos City " N " E Byggeår: Ca Kaifront: 60 meter. Dybder langs kai : Dybder LAT fra Øst(4,9-4,0-5,0-7,1) Kontrollert SeaScan 22/ Pullere: 3 stk. Maks. belastning 5 tonn. (impregnerte stolper med stål trekkstenger.) Areal kai: 1200 m 2 Konstruksjon: Pelekai, impregnerte peler på puter og impregnert kaidekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: 350 kg. ( kg/m 2 ) Enkelt last: kg. ( 200 mm x 200, med avstand minst 2 meter mellom lastene på trekaier) El.forsyning: Det er ikke strømuttak på kaien. Ferskvann / Brannvann: Ingen vannkum på kai, vann kan leveres med slangeutlegg fra Ekspedisjonskaia eller Jernbanekaia. Lager: Utleieareal 85 m 2. Kontor: Utleieareal 130 m 2.

9 1.4. Jernbanekaia Jernbanekaia Posisjon: OSY Namsos City " N " E Byggeår: 1935 Kaifront: 106 meter. (Kaia er delt i 2 deler angående dybder og styrke ) Dybder langs kai : LAT 0,20 7,30 meter (kontrollert 2007 av SeaScan) Pullere : 5 stk. Maks. belastning 10 tonn. Areal kai: 1274 m2 totalt. Jernbanespor langs hele kailengden (jernbane ikke i bruk) Bredde skur-kaikant: 13 meter. Konstruksjon: Pelekai, betong søyler og betong dekke, belagt med brolegning. Indre kai : Kaifront: 53,6 meter. Dybder langs kai : LAT 0,20 5,20 meter (kontrollert 2007 av SeaScan) Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg. ( kg/m2 ) Enkelt last: kg. ( 200 mm x 200 mm med avstand minst 3 meter mellom lastene på betongkaier) Ytre kai: Kaifront: 52,4 meter. Dybder langs kai : LAT 5,20 7,30 meter (kontrollert 2007 av SeaScan) Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg. ( kg/m2 ) Enkelt last: kg. ( 200 mm x 200 mm med avstand minst 3 meter mellom lastene på betongkaie) El.forsyning: Spenning / Strøm: 220 Volt, 3 fase 50 Hz 80 Ampere. Strømmåler for registrering av forbruk. Uttak: 1 stk. 80 Ampere montert på lysmast kai. Støpsel: Flatstikk 80 ampere. Ferskvann / Brannvann: Vannkum på kaifront, i skille mellom indre og ytre kai. Ferskvannskapasitet: 192 m3 pr. døgn, 8 m3 pr. time med 1 stk. 2 slange.

10 Annet utstyr: 6 stk. 2 slanger a 25 meter, totalt 150 meter. Ferskvannskobling NOR NO1 (83 mm) Overgang fra NOR NO1 (83 mm) til STORZ (66 mm) Grenrør 2 stk. uttak. Transportabel vannmåler. Lager: Utleieareal 900 m Kiskaia Som følge av terroraksjonen mot World Trade Center i New York i 2001, fastsatte FN og IMO et regelverk (ISPS) for terrorsikring av havneterminaler. Norge ratifiserte regelverket i 2004, og utarbeidet forskrift om terrorsikring av havner med Kystverket som kontrollmyndighet. Namsos Havn har sikret Kiskaia og Spillum Nord i henhold til ISPS- regelverket Kiskaia Posisjon: OSY Kiskai " N " E ISPS: IMO NOOSY 0001 Norway Namsos Namsos Kiskai Byggeår: 1972 Kaifront: 56 meter. Dybder langs kai: LAT 8,0 meter (kontrollert 27/ SeaScan) Pullere : 4 stk. Maks. belastning 30 tonn. 2 stk. Maks. belastning 50 tonn. (Pullere er montert på området bak kai, og krever trosselengde på minimum 100 meter) Areal kai: 840 m2

11 Konstruksjon: Pelekai, betong søyler og betong dekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg. (kg/m2) Enkelt last: kg. (200 mm x 200 med avstand minst 3 meter mellom lastene på betong kaier) Mobilkran: Kaien kan belastes med maksimum labbtrykk på 90 tonn pr. kranlabb. Beregninger og plassering av kran er utført av Myklebust AS. El.forsyning: Det er ikke srtømuttak på kaia. Ferskvann / Brannvann: Ingen vannkum på kaia. Vann kan leveres av Namsos Brannvesen, med tankbil, 10 m3 pr. tur. Lager: Utleieareal 466 m Spillum Nord (med båtanløp) og Spillum Sør (nærmest) Spillum Nord Posisjon: OSY Spillum Nord " N " E ISPS: IMO NOOSY 0003 Norway Namsos Spillum Nord Byggeår: 1999 Kaifront: 65 meter Dybde ved kai: 10 meter LAT (Kontrollert SeaScan 25/2 2006) Belastning kai, jevnt fordelt: 4 tonn/m2. Pullerter: 8 stk. Maks. 50 tonn belastning Pullerter: 4 stk. Maks. 200 tonn belastning.

12 Areal kai: 819 m 2 Konstruksjon: Pelekai, stål/betong søyler og dekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg (kg/m 2 ) Enkel last: kg. ( 200 mm x 200 mm med avstand på minst 3 meter mellom lastene på betongkaia) Mobilkran: Etter avtale med havnevesenet. Spillum Sør Posisjon: OSY Spillum Sør " N " E Byggeår: 1999 Kaifront: 45 meter Dybde ved kai: 10 meter LAT (Kontrollert SeaScan 25/2 2006) Belastning kai, jevnt fordelt: 4 tonn/m 2. Pullerter: 6 stk. Maks. 50 tonn belastning Areal kai: 567 m 2 Konstruksjon: Pelekai, stål/betong søyler og dekke. Aksel/boggitrykk: kg. Jevnt fordelt last: kg (kg/m 2 ) Enkel last: kg. (200 mm x 200 mm med avstand på minst 3 meter mellom lastene på betongkaia) Mobilkran: Etter avtale med havnevesenet.

13 2. Volum og inntekter GODS KISKAIA GODS SPILLUM NORD (i tonn) last loss totalt GODS SPILLUM NORD GODS SPILLUM NORD (i tonn) last loss totalt (merk at Y-aksene har forskjellige verdier)

14 GODS SPILLUM SØR. GODS SPILLUM SØR (i tonn) last loss totalt Skipsavgifter hele havneområdet År Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Totalt kr kr kr kr

15 3. Namsos; et logistikksenter 4. Målsettinger for Namsos havn 4.1. Kortsiktige mål Namsos havn etableres som et naturlig logistikk-knutepunkt for Midtre Namdal for transport på sjø og veg Langsiktige mål Sikre grunnlag/rammevilkår for utvikling, økt trafikk over Namsos havn. Legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet relatert til sjø/industri/offshore med basis i eksisterende havn. Samarbeid med eksisterende industri/næringsliv som bidrar til utvikling av Namsos havn og regionen i sin helhet.

16 5. Sterke og svake sider, SWOT-analyse Interne sterke sider Namsos havn et regionalt logistikknutepunkt Moderne kaianlegg på Spillum Nord og Sør. Eget havnestyre som gir Namsos havn større oppmerksomhet og muligheter til utvikling. Kan etter hvert skille politikk og forretningsdrift. Havnestyre kan tilføre økt kompetanse og nettverk Bakareal tilfredsstillende, unntatt på Spillum. Kan være en pådriver i forhold til areal- og eiendomsutvikling. Mulig å generere egen kjernevirksomhet uavhengig av øvrig kommunal drift. Deler av eiendomsmassen gir leieinntekter Kort avstand til skipsleia Gode isforhold Store bulkleveranser over havnene i dag Eksterne muligheter Interne svake sider Mangler finansiell styrke, drift og investeringer må inn i kommunens økonomiplan. Namsos havn har en uklar og liten organisasjon (havnekompetansen må forbedres, organisasjonen utvikles) Havnevesen endres til Havn (ny logo må vurderes) Etterslep på vedlikehold Stor anleggsaktiva som genererer driftskostnader Ikke økonomisk handlingsrom i dag mht drift og investeringer. Liten eller ingen markedsføring Ekstern kommunikasjon ikke prioriter. Mangler havneterminal /utleiebygg / lager på Spillum. Uavklart forhold til Siva Namsos Eiendom AS mht bakareal på Spillum Eksterne trusler Namsos havn, senter for mineralutskiping Aktivt næringsliv /industri lokalisert inntil KIS-kaia(Nexans, FK, Moelven Van Severen) Samarbeid med Overhalla og Grong Samordning drift med kaianlegg for Namdalseid, Fosnes og Flatanger. Myndighetene og NTP, prioritering av varetransport på sjø. Samarbeid med Siva Namsos Eiendom AS på Spillum, felles markedsføring, profilering mot potensiell bedriftsetablering Gods på sjø Miljøgevinst. Prioritering fra myndighetene Støre kundefokus, bygge sterkere relasjoner mot de største brukerne av havnene. Varestrømmene inn og ut av Midtre Ligger ikke midt i skipsleia Manglende logistikkunnskap om varestrømmene og potensialet som ligger i økt transport på sjø. Få og store kunder, sårbare for endringer. Konkurransen mot transport på veg, kostnader og fleksibilitet. Krav om ny hurtigbåtkai, vil gi økte driftskostnader som igjen gir større utfordringer på sikt mht inntjening Uavklart rolle i forhold til sentrumsplan for Namsos og regulering av Sjøfronten.

17 Namdal (Kartlegge potensialet for gods på sjø: Inn: Stykkgods, dagligvare, industrivarer, korn osv. Ut: Tømmer, trelast, sand, byggelement) Samarbeid opp imot transportutøvere, vareeiere, leietakere Samarbeid regionalt, mot Vikna og Trondheim Havn. Etablering av terminalvirksomhet (se på relasjon NTS/Folla Sjøtransport AS, Rørvik Havneterminal AS og Namsos havn). 6. Strategiske valg 6.1. Hvorfor 6.2. Hvordan 7. Analyse av risiko ved de strategiske valg 7.1. Kritiske faktorer, hva kan gå galt? 7.2. Kvalitetssikring, tiltak for å redusere risiko 8. Økonomiplan 8.1. Driftsbudsjett 8.2. Investeringsbudsjett 9. Fra strategi til handling, hva må gjøres? 9.1. Samarbeidsrelasjoner 9.2. Organisering