BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN"

Transkript

1 BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Grunnlagsnotat Vurderinger knyttet til holdeplassplassering og passasjergrunnlag Vedlegg 3

2 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer: Oppdragsnummer "[Sett inn kontraktsnummer]" "[Sett inn saksnummer]" "[Sett inn oppdragsnummer]" Rev. Dato: Tekst: Laget av: Kontrollert av: Godkjent av: Signe Moland Mona Mortensen Justert versjon etter innspill BK Signe Moland Haakon Rasmussen Oppdatert Signe Moland Haakon Rasmussen Mats A. Mastervik Mats A. Mastervik Mats A. Mastervik Side 1 av 54

3 Forord Dette grunnlagsnotatet omhandler holdeplassvurderinger og passasjergrunnlag for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Grunnlagsnotatet er vedlegg til rapport «Oppsummering av skissefase og anbefalinger for videre detaljering». Underveis i prosessen har rapporten vært gjenstand for innspill fra Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Skyss, Bybanen Utbygging og Bybanen AS. Signe Moland Oslo, Side 2 av 54

4 Innhold Revisjonshistorie... 1 Forord Innledning Premisser for vurderinger av holdeplasser Bybanen Prinsipper for utforming og sikkerhet i reguleringsplanfasen (2015) Plassering av holdeplass Nasjonal gåstrategi (Statens vegvesen, 2012) Gangavstander i forbindelse med kollektivtrafikk Metode Byutvikling langs bybanetraseen Målpunkter og områder for byutvikling Fortetting transformasjon og utbyggingspotensial Nygårdstangen Holdeplasslokalisering Alternativ Alternativ Alternativ Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Avstand mellom holdeplasser og overgang til andre linjer Oppsummering Fløen/Møllendal Holdeplasslokalisering Alternativ 140-1a og b Alternativ og Alternativ Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Oppsummering Haukeland Holdeplasslokalisering Alternativ A Alternativ B Alternativ C (1-4) Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområdet Oppsummering Side 3 av 54

5 8. Kronstad Holdeplasslokalisering Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområde Minde syd Alternativ Alternativ Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Oppsummering Oasen Holdeplasslokalisering Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområde Alternativ plassering av holdeplass Spelhaugen Holdeplasslokalisering Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Dagens bosatte og ansatte Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Oppsummering Side 4 av 54

6 1. Innledning Det planlegges holdeplasser på følgende steder langs den nye Bybanen fra Sentrum til Fyllingsdalen: Nygårdstangen, Fløen/Møllendal, Haukeland, Kronstad, Mindemyren nord, Mindemyren syd, Oasen og Spelhaugen. På enkelte av stedene foreligger det ulike forslag til plassering av holdeplassene, mens det på andre steder kun er mindre justeringer. I dette notatet vurderes de ulike holdeplasslokaliseringene basert på dagens arealbruk, bosatte og ansatte i området, og med tanke på fremtidig utvikling (planer og potensial). ATP-modellen er brukt som et verktøy i arbeidet. Notatet er et innspill til silingsprosessen. Figur 1: Oversikt over aktuelle holdeplasser på strekningen Sentrum Fyllingsdalen Side 5 av 54

7 2. Premisser for vurderinger av holdeplasser 2.1 Bybanen Prinsipper for utforming og sikkerhet i reguleringsplanfasen (2015) Plassering av holdeplass I tillegg til å betjene viktige målpunkt vil også topografi, tunnelstrekninger og lokale forhold, samt hvor i bystrukturen holdeplassene ligger, bestemme plassering. Holdeplassene skal plasseres tydelig i bylandskapet og ha tilstrekkelig areal. Andre betraktninger for plassering av holdeplasser som bør vurderes i planarbeidet: Tilgjengelighet for banens brukere Veisituasjonen blant annet veibredde, ÅDT, nærheten til veikryss, sikker tilkomst til og fra holdeplassen Lokale reisestrømmer/fotgjengermønstre Mulighet for god forbindelse med buss Konsekvenser for Bybanens drift og hastighet Generelt bør det være meter mellom holdeplassene ved videre utbygging. Avstanden må likevel sees i forhold til områdets karakter: tettere i bystrøk, mer spredt utenfor bysentra. 2.2 Nasjonal gåstrategi (Statens vegvesen, 2012) Gangavstander i forbindelse med kollektivtrafikk Nasjonal gåstrategi (Statens vegvesen 2012) sier noe om forventede, akseptable og anbefalte gangavstander til og fra kollektivtransport basert på ulike studier (både norske og utenlandske). Noen hovedpunkter fra strategien: Det er på korte turer vi går mest. På reiser under 500 meter er 80 prosent gangturer. Figur 2: Reisemiddelandeler (prosent) ved forskjellige reiselengder (km) Kvaliteten og effektiviteten på reisene til fots til/fra kollektivtransport er ofte lite vektlagt, men kan ha avgjørende betydning for hvordan reisene foretas. Når trafikantene blir spurt, er de villige til å betale omtrent dobbelt så mye for å redusere gangtiden fra og til holdeplassen, som de er for å redusere reisetiden på selve transportmiddelet Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med en kollektivreise varierer med kollektivtransportmiddel og er i gjennomsnitt nærmere 700 m I gjennomsnitt innebærer en reise med buss, trikk, bane eller tog 670 meter gåing i hver ende til sammen, inkludert overgang til andre ruter. Side 6 av 54

8 Akseptabel gangavstand til holdeplass er for eksempel kortere i bysentra enn i utkantområdene, og folk er villig til å gå lengre fra bolig til kollektivtilbud enn mellom kollektivtilbud og arbeidsplass. Det viser seg også at man er villig til å gå lengre for å komme til et høykvalitets kollektivtilbud med høy frekvens, da ventetiden på holdeplassen er kortere og den totale reisetiden oppleves som akseptabel I følge EU-prosjektet HiTrans er den optimale avstanden mellom holdeplassene på hovedruter i byområder meter. Side 7 av 54

9 3. Metode Planprogrammet understreker at en i planarbeidet skal etterstrebe å finne best mulig plassering av holdeplasser i forhold til dagens og fremtidig behov, med spesiell betjening av Haukeland sykehus. Dette innebærer blant annet å vurdere ulike holdeplasslokaliseringer ut i fra følgende kriterier: Betjening av viktige målpunkter og sentrumsformål Plassering av holdeplasser i forhold til passasjergrunnlag byutviklingspotensiale I tillegg til disse kriteriene er det andre temaer knyttet til betjening av kollektivknutepunkt og overgang til buss, sikkerhet, geometri/utforming osv. som også spiller inn ved valg av holdeplass. Dette omtales i silingsrapporten. For vurderinger knyttet til betjening av kollektivknutepunkter og samspill med bussystemet vises det også til rapport om driftsopplegg. Målpunkter og sentrumsformål beskrives og vurderes overordnet for de ulike delområdene. Vurderingene tar utgangspunkt i kart vist på side 5. For vurderinger knyttet til passasjergrunnlag og byutviklingspotensiale er ATP-modellen (Areal- og transportplanleggingsmodellen) benyttet. ATP-modellen brukes for å nærmere på influensområdet til de nye holdeplassene langs bybanen og derav passasjergrunnlag. På steder der det foreligger flere forslag til lokaliseringer brukes analysene til å vurdere alternativene opp mot hverandre. Det skal gjøres analyser av tre ulike senarioer: dagens situasjon, fremtidig situasjon basert på vedtatte og igangsatte planer og potensial. Analysene er basert på følgene grunnlag: Dagens gangnett (fil opprettet av Asplan Viak i Indikatorprosjektet 2015) Befolkningsdata (per mottatt av Bergen kommune) Antall ansatte/sysselsatte i Bergen 2014 summert på 100m rutenett (mottatt av Bergen kommune) Byutvikling langs bybanelinjen vedtatte planer, igangsatte planer og potensial (Sweco notat ) På bakgrunn av erfaringene fra Nasjonal gåstrategi er 600 meter satt som øvre grense for gangavstand til holdeplass i sentrale områder. I analysene ses det på avstandene fra 0-200m, m og m. Influensområdet for holdeplassen er dermed innenfor 600m, men det ses også på hvilke alternativer som fanger opp mest på de kortere avstandene. I analysene av holdeplasser utenfor sentrumsområdene, Oasen og Spelhaugen, er grensen utvidet til 800 meter. Dette begrunnes med at det er større aksept for lengre gangavstander til holdeplass i områder utenfor sentrum. Side 8 av 54

10 4. Byutvikling langs bybanetraseen 4.1 Målpunkter og områder for byutvikling Tidligere utredninger har pekt på bybanenes evne til å ha en positiv strukturerende effekt på byutviklingen og som bidragsyter til en betydelig vekstimpuls for utviklingen. I tillegg til å påvirke utbyggingsmønsteret gir bybanen økt tilgjengelighet til eksisterende målpunkt og senterområder, noe som er med på å intensivere aktiviteten. Figur 3 oppsummerer de viktigste målpunktene og områdene for byutvikling langs traseen fra sentrum til Fyllingsdalen. Det mest sentrale målpunktet langs banen er Haukeland universitetssykehus, med Haraldsplass diakonale sykehus lokalisert tett på. Figur 3: Målpunkter og byutvikling langs bybanetraseen Strekningen har for øvrig mange utdanningsinstitusjoner, der Høgskolen i Bergen er den største aktøren med 6500 studenter og ansatte på campusen på Kronstad. Blant områdene for byutvikling er det Mindemyren som utpeker seg som det området med størst potensial. Området er ventet å ta store deler av veksten i arbeidsplasser i kommunen. Side 9 av 54

11 4.2 Fortetting transformasjon og utbyggingspotensial Det er gjennomført en kartlegging av planlagt utbygging og potensial lang den aktuelle strekningen. Undersøkelsen viser at det er potensial for utvikling langs traseen som kan gi en samlet økning på om lag ansatte og bosatte. Potensialet i de ulike områdene gjennomgås i de følgende kapitlene Figur 4: Planer og potensial langs bybanetraseen Utbyggingspotensialet er basert på kartlegging av vedtatte planer, pågående planer og potensial utover dette. Med pågående planer menes planer som er i prosess, det vil si at oppstart av planarbeid er varslet, men som ikke er vedtatt ennå. Tabellen nedenfor viser resultatet av kartleggingen rundt aktuelle bybanestopp. Premisser for beregningene og planene som ligger til grunn er beskrevet i et eget notat (Byutvikling langs bybanelinjen, Sweco ). Side 10 av 54

12 Tabell 1: Oversikt over planlagte bosatte og ansatte langs bybanetraseen, samt potensial ut over dette Bybanestopp Ansatte og bosatte i vedtatte planer Ansatte og bosatte i pågående planer Potensiale ut over pågående planer Bosatte Ansatte Bosatte Ansatte Bosatte Ansatte Nygårdstangen Fløen/Møllendal Haukeland Kronstad Minde nord Minde sør Oasen Spelhaugen SUM I de påfølgende kapitlene vurderes de alternative holdeplasslokaliseringene med tanke på byutvikling, passasjergrunnlag og potensial. Side 11 av 54

13 5. Nygårdstangen 5.1 Holdeplasslokalisering På Nygårdstangen foreligger det 3 ulike forslag til lokalisering av ny holdeplass. To av disse ligger ved Bystasjonen, mens det tredje alternativet ligger utenfor Amalie Skram vgs./ado arena. Alternativene er vist i figuren nedenfor sammen med en oversikt over bosatte og ansatte i området. Bosatte er vist med et punkt per bolig, mens punktene for ansatte er summert på 100x100 meter rutenett og gir derfor ikke en nøyaktig geografisk plassering i kartet. Figur 5: Alternative lokaliseringer av holdeplass på Nygårdstangen og bosatte og ansatte i området Alternativ 1 Holdeplassen i alternativ 1 er foreslått i Lungegårdskaien, tett på eksisterende bane og holdeplass i Bystasjonen. I figur 6 vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativ 1. Slik figuren viser ligger Nonneseter stasjon innenfor ca 300 meter fra den foreslåtte holdeplassen. Eksisterende holdeplass på Bystasjonen er ca. 100 meter unna i gangavstand. Alternativet har derfor en svært god kobling til eksisterende bane og til bussterminalen. Den store graden av overlapp med Nonneseter stasjon er derimot ugunstig med tanke på passasjergrunnlag. Det er viktig at holdeplassen i området når viktige målpunkt og bidrar til å gi flest mulig god tilgang til bybanen. To holdeplasser så tett på hverandre vil i stor grad ha overlappende passasjergrunnlag. Amalie Skram vgs./ado arena, som er et viktig målpunkt med om lag 1000 elever i dagens situasjon, ligger helt i utkanten av influensområdet. Alternativ 1 og Nonneseter stasjon blir også liggende for tett på hverandre med tanke på effektiviteten på banen. Målet for den nye bybanen er at avstanden mellom holdeplasser skal være meter; noe kortere inne i byen og noe lengre utenfor sentrum. Side 12 av 54

14 Figur 6: Influensområde alternativ 1, Nygårdstangen Alternativ 2 I alternativ 2 ligger holdeplassen i Lungegårdskaien ved sørenden av Bystasjonen. Figur 7 viser plassering og influensområdet, fra meter gangavstand, til holdeplassen. Influensområdet for dette alternativet overlapper også med Nonneseter stasjon, men dekker noe større deler av Nygård. Det er om lag 400 meter mellom Nonneseter og alternativ 2. Fordelen med alternativet er at det ligger nærmere Amalie Skram vgs./ado arena samtidig som det gir en god kobling mot bussterminalen og eksisterende bybane. Avstanden til Nonneseter er likevel kortere enn det som er målsetningen. Side 13 av 54

15 Figur 7: Influensområde alternativ 2, Nygårdstangen Alternativ 3 Holdeplassen i alternativ 3 er foreslått utenfor Amalie Skram vgs./ado arena. Figur 7 viser influensområdet, fra m i gangavstand, til holdeplassen. Området dekker fortsatt deler av Nygård, Nonneseter og Bystasjonen, men dekker også større områder langs Store Lungegårdsvannet mot Kalfaret. Dette er områder som i dag har lite bosetting og arbeidsplasser. Dersom området utvikles vil holdeplassen ha en langt mer sentral plassering. Den største fordelen med å plassere holdeplassen i dette området i dag er at den ligger tett på Amalie Skram vgs./ado arena. Målpunktet har stor gangtrafikk i rushperiodene. Ulempen er at passasjerer som skal bytte til buss eller eksisterende bybane i Bystasjonen vil måtte krysse Lungegårdskaien. Holdeplassen ligger om lag 600 meter fra Nonneseter stasjon, noe som er en mer akseptabel avstand i forhold til målene enn i alternativ 1 og 2. Side 14 av 54

16 Figur 8: Influensområde alternativ 3, Nygårdstangen 5.2 Dagens bosatte og ansatte Antall bosatte og ansatte innenfor influensområde er oppsummert for de ulike alternativene. Tallene kan gi en indikasjon på hvor mange personer som har tilgang på holdeplassen, men er ikke et reelt passasjergrunnlag. Dette kommer blant annet av at holdeplassene, spesielt alternativ 1 og 2, overlapper med Nonneseter stasjon. Mange vil derfor velge å gå til denne stasjonen i stedet. Figur 9 illustrerer dette. I analysen er bosatte i området knyttet til sin nærmeste holdeplass, noe som kan indikere hvilke holdeplass de vil foretrekke å gå til selv om også flere faktorer kan spille inn på valget. Side 15 av 54

17 Figur 9: Bosatte knyttet til sin nærmeste holdeplass, Nygårdstangen Tabellene nedenfor viser antall bosatte og ansatte som faller innenfor influensområdene til de tre alternativene. Alle tre alternativer har få bosatte innenfor meter fra holdeplassen. Når det gjelder meter skiller alternativ 1 og 2 seg ut med om lag dobbelt så mange bosatte som alternativ 3. Også for den lengste avstanden har alternativ 1 klart flest bosatte (2666), mens alternativ 2 og 3 har betydelig færre (1565 og 1891). Tabell 2: Antall bosatte innenfor influensområde meter, alternativ 1 Holdeplassalternativ Totalt antall bosatte (0-600m) Antall bosatte innenfor avstand: 0-200m m m Når det gjelder antall ansatte i området er det alternativ 1 som har klart flest ansatte innenfor meter (4297). Når det gjelder meter er det alternativ 3 som har flest (4131) og alternativ 1 som har færrest (2018). Elevene ved Amalie Skram vgs. er tatt med som ansatte i denne sammenheng fordi det representerer et viktig målpunkt til holdeplassen. Side 16 av 54

18 Tabell 3: Antall ansatte innenfor influensområde meter, alternativ 1 Holdeplassalternativ Totalt antall ansatte (0-600m) Antall ansatte innenfor avstand: 0-200m m m Oppsummert har alternativ 1 totalt 3969 bosatte og ansatte innenfor 600 meter gangavstand til holdeplassen i dagens situasjon. Alternativ 2 har 3350 bosatte og 9763 ansatte innenfor 600 meter, mens alternativ 3 har totalt 2193 bosatte og 8681 ansatte. 5.3 Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Holdeplassen på Nygårdstangen skal tjene to hovedformål, sørge for tette og gode koblinger mellom buss og bane, og betjene målpunktet ved Amalie Skram videregående skole og ADO-arena. I fremtidsperspektiver ved utvikling av jernbanetomten og reprogrammering av Bygarasjen, vil holdeplassen også ha en viktig rolle i transformasjonen av området og betjening av de nye bolig- og næringsområdene. Alternativene har ulike fordeler med tanke på målpunkter. Alternativ 1 og 2 ligger tett på Bystasjonen og betjener på denne måte kollektivknutepunktet på best mulig måte. Alternativ 3 har en lengre gangavstand til eksisterende bane og busser. Amalie Skram vgs. som målepunkt betjenes best med en lokaliseringen i alternativ 3. Alternativ 1 gir lengst gangavstand til skolen. For å vurdere holdeplasslokaliseringene i en fremtidig situasjon er det sett på vedtatte planer og planer under arbeid i området. Det er benyttet samme influensområdene som i dagens situasjon. Det er vurdert at dagens gangnett også kan være gjeldende for vurderingene av fremtidig situasjon selv om utbyggene også vil innebære endringer i infrastruktur. På Nygårdstangen vil utbyggingene i stor grad bidra til en utvikling i gangnettet, men det er vurdert at dette ikke vil ha vesentlig betydning med tanke på å vurdere alternativene opp mot hverandre. Figuren nedenfor viser hvordan influensområdene for de tre alternativene dekker fremtidig utvikling i området. Side 17 av 54

19 Figur 10: Planer og potensial innenfor influensområder Med tanke på de konkrete planene som foreligger, er det ingen av store forskjeller på hvordan alternativene er tilpasset en fremtidig situasjon. Alternativ 1 har sitt influensområde mer sentrert rundt Bystasjonen, mens alternativ 2 og 3 er nærmere utbygging på Nygårdstangen, rundt AdO arena og området som i dag er buss og lastebilparkering. Alternativ 3 som har noe færre bosatte og ansatte i sitt influensområde i dagens situasjon vil få en mer sentral plassering i fremtidig situasjon. Alternativ 2 og 3 har en noe mer sentral plassering med tanke på utvikling av Godsterminalen. Alle alternativene dekker derimot utbyggingsområdet innenfor sitt influensområde. Tabell 4: Ansatte og bosatte i planer og potensial Ansatte Bosatte Stoppesteder Eksisterende Planlagt Potensial Sum ansatte Eksisterende Planlagt Potensial Sum bosatte Alternativ Alternativ Alternativ Side 18 av 54

20 5.4 Avstand mellom holdeplasser og overgang til andre linjer I tabellen nedenfor vises gangavstander fra de tre holdeplassalternativene til holdeplasser før og etter og til eksisterende holdeplass i Bystasjonen. Tabell 5: Gangavstander mellom holdeplassalternativer og tilgrensende holdeplasser (meter) Holdeplassalternativ Bystasjonen Nonneseter Fløen Som nevnt tidligere ligger alternativ 1 og 2 tett på Bystasjonen og tett på Nonneseter stasjon. Avstanden til Nonneseter er vurdert som for kort med tanke på effektiviteten på linjen. Koblingen til Bystasjonen er derimot positivt for eventuelle bytter mellom buss og bane og bane bane. Behovet for bytte bane bane er på dette stadiet vurdert å ha et begrenset omfang og det forventes at både Nonneseter og Kronstad tar en del av disse byttene. 5.5 Oppsummering Det anbefales å anlegge kun én holdeplass på Nygårdstangen. To holdeplasser vil bli liggende for tett på hverandre og for tett på Nonneseter stasjon. Holdeplassen på Nygårdstangen anbefales mellom Amalie Skram vgs./ado-arena og Lungegårdskaien grunnet: o Stor gangtrafikk til Amalie Skram vgs. (400 gående i største kvarter og ca. 800 i makstimen i morgenrush) o Tilstrekkelig avstand til Nonneseter (ca. 600 meter) o Fremtidig utvikling i området vil bidra til at holdeplassen blir liggende mer sentralt med tanke på passasjerer og målpunkt enn dagens situasjon tilsier. Side 19 av 54

21 6. Fløen/Møllendal 6.1 Holdeplasslokalisering I Fløen/Møllendal foreligger det 3 hovedalternativer for lokalisering av ny holdeplass. Alternativene ligger ved den nye kunsthøgskolen (140-1a/b), ved marinaen i Møllendalsveien (140-2/3) og lenger nord mot parken (140-4). Alternativene er vist i figuren nedenfor sammen med en oversikt over konsentrasjonen av bosatte og ansatte i området. Punktene for ansatte er summert på 100x100 meter rutenett og gir derfor ikke en nøyaktig geografisk plassering i kartet. Figur 11: Alternative lokaliseringer av holdeplass i Fløen/Møllendal Alternativ 140-1a og b Holdeplassen i alternativ 140-1a/b er foreslått utenfor den nye kunsthøgskolen (KiB). I figur 12 vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Slik figuren viser strekker området seg fra Haukelandsveien og Årstad i sør-øst til Kalfarveien i nord. Dagens bebyggelse i Møllensdalsbakken ligger innenfor meter fra holdeplassen. Side 20 av 54

22 Figur 12: Influensområde alternativ 140-1a/b, Fløen/Møllendal Alternativ og 3 I alternativ 140-2/3 ligger holdeplassen ved Møllendalsveien i nærheten av eksisterende bygg for marinaen. I figur 13 vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Figur 13: Influensområde alternativ 140-2/3, Fløen/Møllendal Slik figuren viser dekker dette alternativet større områder rundt Fløenbakken, Årstadgeilen, Kalfaret og Kalvedalsveien enn alternativet 140-1a/b. Området strekker seg også lenger langs Store Lungeårdsvannet. Bebyggelsen i Møllendalsbakken blir liggende i ytterkant av influensområdet (ca meter). Den nye kunsthøgskolen blir liggende om lag 500 meter fra holdeplassen. Side 21 av 54

23 6.1.3 Alternativ Holdeplassen i alternativ 140-2/3 ligger i sørenden av parken langs Store Lungegårdsvannet (ved Fløenstien/Nonnestien). I figuren nedenfor vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Alternativet ligger nært alternativ 140-2/3 og har derfor i stor grad sammenfallende influensområde. Området strekker seg ennå lenger mot Amalie Skram vgs. og Kalfaret i nord, samtidig som det dekker mindre av områdene rundt Møllendalsbakken og Møllendal for øvrig. Den nye kunsthøgskolen blir liggende om lag 500 meter fra holdeplassen. Figur 14: Influensområde alternativ 140-4, Fløen/Møllendal 6.2 Dagens bosatte og ansatte Influensområdet er benyttet for å oppsummere antall ansatte og bosatte som har gangavstand til holdeplassalternativene. Tallene kan gi en indikasjon på hvor mange personer som har tilgang på holdeplassen, men er ikke et reelt passasjergrunnlag fordi det ikke er tatt hensyn til reisemiddelfordeling og fordelingen mellom bane og lokalbusser. Tabellen nedenfor viser antall bosatte innenfor influensområdene for de tre alternativene. Alternativ 140-1a/b ved KiB har flest bosatte innenfor meter (725), om lag dobbelt så mange som de to alternativene lenger nord (375 og 367). For avstanden meter er det en jevnere fordeling, men alternativene 140-2/3 og har flest bosatte. Dersom en legger sammen meter er det alternativ 140-1a/b som har flest bosatte, men det er ingen store forskjeller. Innenfor meter er det alternativene 140-2/3 og som har om lag dobbelt så mange bosatte som alternativet ved KiB. Tabell 6: Antall bosatte innenfor influensområder, Fløen/Møllendal Holdeplassalternativ Totalt antall bosatte (0-600m) Antall bosatte innenfor avstand: 0-200m m m 140-1a/b / Side 22 av 54

24 Når det gjelder antall ansatte i området er det alternativ 140-1a/b og som har flest ansatte totalt. Innenfor meter skiller alternativet ved KiB seg ut som det alternativet med klart flest ansatte (878). Alternativet har også flest ansatte dersom en oppsummerer avstanden meter. Når det gjelder avstanden meter er det alternativ som har flest ansatte. Studenter og ansatte ved KiB er tatt med som ansatte i beregningene. Tabell 7: Antall bosatte innenfor influensområder, Fløen/Møllendal Totalt antall Antall ansatte innenfor avstand: Holdeplassalternativ ansatte (0-600m) 0-200m m m 140-1a/b / Oppsummert har alternativ 140-1a/b totalt 1652 bosatte og 1850 ansatte innenfor 600 meter gangavstand til holdeplassen i dagens situasjon. Alternativ 140-2/3 har 1986 bosatte og 1453 ansatte innenfor 600 meter, mens alternativ har totalt 2002 bosatte og 2067 ansatte. 6.3 Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Området i Møllendal er under transformasjon. Holdeplassen i området har som hovedoppgave å betjene den nye Kunsthøyskolen, Grønneviksøren studentboliger samt øvrig bolig- og næringsareal i området. I tillegg til den pågående byggingen av ny kunsthøgskole, er det flere boliger og næringsarealer som ligger inne i vedtatte planer og planer under arbeid. I figuren nedenfor vises disse planene sammen med influensområdene for de ulike holdeplassalternativene. Figuren kan gi en indikasjon på hvor godt holdeplassene er tilpasset en fremtidige utvikling, men gir ikke et nøyaktig bilde siden det også vil bygges ny infrastruktur i området som antagelig vil øke tilgjengeligheten. Spesielt gjelder dette alternativ 1a og b der en gangforbindelse til Fløenbakken vil utvide influensområdet i denne retningen. Tiltaket er likevel vurdert å ha mindre betydning for vurderingen av alternativene opp mot hverandre. Influensområdet for alternativ 140-1a/b dekker store deler av vedtatte planer og planer under arbeid i området. Møllendal øst, Møllendalsbakken, Møllendalsveien og Mølleneset blir alle liggende fra meter gangavstand fra holdeplassen. Også de mest sentrale delene av Møllendalselven blir liggende meter fra holdeplassen. Holdeplassen blir liggende rett utenfor KiB som blir et viktig målpunkt. Side 23 av 54

25 Figur 15: Planer og potensial innenfor influensområder Alternativet 140-2/3 har sitt influensområde sentrert rundt Fløenbakken og Kalfarveien nord for Møllendal. Det er ingen konkrete planer for utbygging i dette området. De nevnte planene i Møllendal blir liggende meter i gangavstand fra holdeplassen. Alternativet har nokså sammenfallende influensområde med alternativ 140-2/3. Også denne er sentrert rundt Fløenbakken og mot Kalfarveien nord for Møllendal. Alternativet dekker derimot en plan i Kalfarveien 75 med 20 bosatte som de to andre alternativene ikke dekker. Ellers er det ingen konkrete planer for utbygging i dette området. De nevnte planene i Møllendal blir liggende meter i gangavstand fra holdeplassen. Tabell 8: Bosatte og ansatte i planer og potensial Ansatte Bosatte Stoppesteder Eksisterende Planlagt Potensial Sum ansatte Eksisterende Planlagt Potensial Sum bosatte Alternativ 1a/b Alternativ 2/ Alternativ Side 24 av 54

26 6.4 Oppsummering Holdeplassen 140-1a/b ligger tett på KiB som blir et viktig målpunkt. Denne holdeplassen fanger også opp mange arbeidsplasser i dagens situasjon. Holdeplassen er også best tilpasset de planene som foreligger i Møllendal. Slik planene foreligger per dags dato kan en bybane og holdeplass ved KiB være med å bidra til en byutvikling i området. En stor andel av planene ligger innenfor meter gangavstand fra holdeplassen. Holdeplassen 140-2/3 når et større område mot Kalfaret og i Fløenbakken og Årstadveien. Holdeplassen er mindre sentral med tanke på planene i Møllendal enn alternativ 140-1a/b. Den nye kunsthøgskolen blir liggende om lag 500 meter fra holdeplassen. Alternativ dekker mer av Kalfaret i nord, samtidig som det dekker mindre av områdene rundt Møllendalsbakken og Møllendal øst. Holdeplassen er mindre sentral med tanke på planene i Møllendal enn alternativ 140-1a/b. Den nye kunsthøgskolen blir liggende om lag 500 meter fra holdeplassen. Side 25 av 54

27 7. Haukeland 7.1 Holdeplasslokalisering På Haukeland foreligger det 3 hovedalternativer for lokalisering av ny holdeplass. Alternativ A ligger ved kvinneklinikken, alternativ B i sykehusparken og Alternativ C ved Haukelandsbakken og det nye barnesykehuset. Alternativ C har tre varianter, slik figuren viser, men siden C3 betraktes som det mest aktuelle alternativet er beregninger og analyser gjennomført kun for dette alternativet. Alternativene er vist i figuren nedenfor sammen med en oversikt over bosatte og ansatte i området. Punktene for ansatte er summert på 100x100 meter rutenett og gir derfor ikke en nøyaktig geografisk plassering i kartet. Figur 16: Holdeplassalternativer på Haukeland og konsentrasjon av bosatte og ansatte i området Slik figuren viser, er området rundt Haukeland preget av eneboliger med få bosatte i hver bolig, i motsetning til Møllendal/Fløen der det er mer blokkbebyggelse. Haukeland har derimot mange ansatte fordelt på hele sykehusområdet i tillegg til ansatte på Haraldsplass. Side 26 av 54

28 7.1.1 Alternativ A Alternativ A er foreslått som en underjordisk holdeplass under Jonas Lies vei ved Årstad kirke og Kvinneklinikken. I figur 17 vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Slik figuren viser strekker området seg fra hovedbygning på Haukeland i øst til Kronstad og Møllendal i vest. Alternativet overlapper også med influensområdet for Kronstad holdeplass (se kapittel 8.1). Kvinneklinikken og pasienthotellet ligger innenfor 200 meter gangavstand fra holdeplassen. Hovedbygningen på Haukeland sykehus ligger i utkant av influensområdet ca meter unna. Influensområdet dekker ikke Haraldsplass. Figur 17: Influensområde for alternativ A, Haukeland Side 27 av 54

29 7.1.2 Alternativ B Alternativ B er foreslått som en underjordisk holdeplass under Sykehusparken. I figur 18 vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Influensområdet dekker i større grad hovedbygningen på Haukeland. For ansatte, som kan benytte gangkulverter og dører på Haukeland som ikke er definert som del av gangnettet, vil tilgangen være bedre enn influensområdet på figuren tilsier. Andre passasjerer må gå rundt bygget. Kvinneklinikken og pasienthotellet ligger fortsatt innenfor meter gangavstand fra holdeplassen. Influensområdet dekker ikke Haraldsplass. Figur 18: Forslag til holdeplass på Haukeland, alternativ B Side 28 av 54

30 7.1.3 Alternativ C (1-4) Alternativ C3 er foreslått som en «halvåpen» holdeplass ved Haukelandbakken og det planlagte barnesykehuset. I figuren nedenfor vises influensområdet, fra meter gangavstand, for alternativet. Influensområdet dekker hovedbygningen på Haukeland og Haraldsplass innenfor en gangavstand på ca For ansatte, som kan benytte gangkulverter og dører på Haukeland som ikke er definert som del av gangnettet, vil tilgangen være bedre enn influensområdet på figuren tilsier. Kvinneklinikken og pasienthotellet ligger i utkanten av området, ca. 600 meter i gangavstand fra holdeplassen. Influensområdet dekker også større områder mot Fløen og Møllendalsbakken. Figur 19: Influensområdet for alternativ C (1-4), Haukeland Side 29 av 54

31 7.2 Dagens bosatte og ansatte Influensområdet er benyttet for å oppsummere antall ansatte og bosatte som har gangavstand til holdeplassalternativene. Tallene kan gi en indikasjon på hvor mange personer som har tilgang på holdeplassen, men er ikke et reelt passasjergrunnlag fordi det ikke er tatt hensyn til besøkende og pasienter, reisemiddelfordeling og fordelingen mellom holdeplasser (bane og lokalbusser). Eksempelvis har alternativ A og Kronstad holdeplass sammenfallende influensområder. Tabellen nedenfor viser antall bosatte innenfor influensområdene for de tre alternativene. Alternativ A har klart flest bosatte innenfor sitt influensområde. Dette kommer av at området strekkes seg mot Kronstad og Møllendal. Alternativet har betydelig flere bosatte innenfor meter, enn alternativ B og C. Alternativ C har flere bosatte innenfor meter enn alternativ B (996 mot 601). Tabell 9: Antall bosatte innenfor influensområder, Haukeland Totalt antall bosatte (0-600m) Antall bosatte innenfor avstand: 0-200m m m A B C Når det gjelder antall ansatte i området totalt er det alternativ C som dekker det største antallet. Hovedårsaken til dette er at influensområdet strekker seg til Haraldsplass med ca 1200 ansatte. Innenfor meter er det derimot alternativ A og B som har klart flest ansatte. Alternativ C har flest ansatte fra meter. Som nevnt er antall ansatte grovt fordelt i analysene, noe som bidrar til usikkerhet i tallene. Det er mer relevant å se på hvilke målpunkter holdeplassene dekker enn å sammenligne konkrete tall. Studentene ved UiB regnes som ansatte i beregningene. Tabell 10: Antall ansatte innenfor influensområder, Haukeland Holdeplassalternativ Holdeplassalternativ Totalt antall ansatte (0-600m) Antall ansatte innenfor avstand: 0-200m m m A B C Oppsummert har alternativ A totalt 3954 bosatte og ansatte innenfor 600 meter gangavstand til holdeplassen i dagens situasjon. Alternativ B har 1851 bosatte og ansatte innenfor 600 meter, mens alternativ C har totalt 2047 bosatte og ansatte. Side 30 av 54

32 7.3 Målpunkter og byutvikling innenfor influensområdet Holdeplassen på Haukeland har som hovedformål å betjene linjens viktigste målpunkt, Haukeland universitetssykehus. Holdeplassen skal i tillegg betjene Haraldsplass sykehus, Odontologen og øvrige bolig- og næringsområder. For å vurdere holdeplasslokaliseringene i en fremtidig situasjon er det sett på planer og potensial i området. Det er benyttet de samme influensområdene som i dagens situasjon. Det er vurdert at dagens gangnett også vil være gjeldende for fremtidig situasjon selv om enkelte utbygginger også vil innebære endringer i infrastruktur. Figuren nedenfor viser hvordan influensområdene for de tre alternativene dekker fremtidig utvikling i området. Figur 20: Planer og potensial innenfor influensområder Tabell 11: Bosatte og ansatte i planer og potensial Ansatte Bosatte Stoppesteder Eksisterende Planlagt Potensial Sum ansatte Eksisterende Planlagt Potensial Sum bosatte Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ A ligger svært sentralt med tanke på det planlagte pasienthotellet på Haukeland (0-200 meter gangavstand). Utbyggingene Haukeland nord og sengebygg sør blir liggende meter fra holdeplassen. Utvidelsen rundt Haraldsplass, med plant annet 105 nye ansatte og 70 bosatte, blir liggende om lag meter unna og dekkes derfor ikke av influensområdet til denne holdeplassen. Alternativ B har en mer sentral plassering når det gjelder planene Haukeland nord og sengebygg sør. Pasienthotellet ligger også innenfor en radius på meter. Haraldsplass er om lag meter i Side 31 av 54

33 gangavstand fra holdeplassen, noe som vurderes som for lang gangavstand. Alternativ C ligger sentralt med tanke på utbyggingen av Haukeland nord (0-200 meter gangavstand) og Haraldsplass. Haraldsplass ligger om lag meter fra holdeplassen, mens pasienthotellet og sengebygg sør blir liggende om lag 600 meter unna. Influensområdet dekker også øvre deler av Møllendalsbakken og Møllendalsveien. Det er ikke vurdert at området har potensial for stor utbygging og vekst i ansatte og bosatte utover pågående og vedtatte planer. Unntaket er området mellom Fløenbakken og Årstadveien der det er vurdert at bybanen kan bidra til økt fortetting. Her er det hovedsakelig tenkt nye bosatte. 7.4 Oppsummering Det er kun alternativ C som dekker både Haukeland og Haraldsplass på en god måte. Alternativ C fanger også opp øvre deler av Møllendal/Fløen (områder med vedtatte og igangsatte planer). Alternativ C når flest ansatte, mens A har flest bosatte i sitt influensområde (dagens situasjon). Behovet for bytte buss- bane taler også for en plassering nært busstoppet på Haukelandsveien. Dette er også beskrevet i driftsrapporten. Besøkende til Haukeland er ikke medregnet i disse vurderingene. Besøkende utgjør en stor målgruppe for holdeplassen på Haukeland. Besøkstall er derimot vurdert som mindre aktuelt med tanke på å vurdere alternativene opp mot hverandre i en silingsfase. Beregninger av besøkende på det endelige passasjergrunnlaget utarbeides i neste fase. Side 32 av 54

34 8. Kronstad 8.1 Holdeplasslokalisering På Kronstad er det kun en aktuell lokaliseringen av holdeplass med muligheter for mindre justeringer. Forslag til holdeplass og influensområde for denne er vist i figuren nedenfor. Figur 21: Holdeplass på Kronstad med influensområde Holdeplassen er foreslått på deler av det området som i dag brukes som oppstillingsplass for vogner. Influensområdet dekker Solheimsvannet, Finnbergåsen og områder langs Inndalsveien i sør og Fabrikkgaten, Kronstad og deler av Haukeland i nord. Vi ser at Haukeland hotell ligger ca 600 meter i gangavstand fra holdeplassen. Høgskolen i Bergen ligger kun meter fra holdeplassen. Side 33 av 54

35 8.2 Dagens bosatte og ansatte Figur 22 viser spredningen av bosatte og ansatte i området. Punktene for ansatte er summert på 100x100 meter rutenett og gir derfor ikke en nøyaktig geografisk plassering i kartet. Området nord for Bjørnsonsgate har størst konsentrasjon av bosatte, mens Fabrikkgaten og Mindemyren har flest ansatte. Figur 22: Antall bosatte og ansatte innenfor influensområdet til holdeplass, Kronstad Influensområdet er benyttet for å oppsummere antall ansatte og bosatte som har gangavstand til holdeplassen. Holdeplassen har totalt 3971 bosatte og ansatte innenfor 600 meter gangavstand. Studentene på HiB, om lag 6500, er regnet som ansatte. Tabell 12: Antall bosatte og ansatte innenfor influensområdet til holdeplass, Kronstad Totalt antall (0-600m) Antall innenfor avstand: 0-200m m m Bosatte Ansatte Tallene har enkelte feil og mangler. Dette gjelder spesielt den nye campusen til Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad, der det mangler data for antall ansatte. På hjemmesiden til HiB er det oppgitt at skolen har 750 ansatte totalt. Fordelt på de to campuser utgjør dette ca. 375 ansatte på Kronstad som ikke er med i beregningen. Tallene kan gi en indikasjon på hvor mange personer som har god tilgang på holdeplassen, men er ikke et reelt passasjergrunnlag fordi det ikke er tatt hensyn til for eksempel studenter og besøkende til HiB, reisemiddelfordeling og fordelingen mellom bane og lokalbusser. Personer i dette området kan også velge Nesttunbanen. 8.3 Målpunkter og byutvikling innenfor influensområde Holdeplassen på Kronstad vil ha en sentral funksjon knyttet til å binde bybanelinjene sammen. Overgang mellom banelinjene er en sentral funksjon ved denne Holdeplassen. Holdeplassen betjener i tillegg Høyskolen i Bergen som et viktig målpunkt. Holdeplassen blir liggende tett ved eksisterende holdeplass for linjen mot Flesland, avstand til Høyskolen i Bergen Side 34 av 54

36 blir ca. 250 meter. For å vurdere holdeplasslokaliseringen i en fremtidig situasjon er det sett på planer og potensial i området. Det er benyttet samme influensområdet som i dagens situasjon. Figuren kan gi en indikasjon på hvor godt holdeplassen er tilpasset en fremtidige utvikling, men gir ikke et nøyaktig bilde siden det også vil bygges ny infrastruktur i området som antagelig vil øke tilgjengeligheten. Figur 23: Planer og potensial innenfor influensområde Den planlagte utbyggingen i dette området vil hovedsakelig skje mellom Bjørnsons gate og Fjøsangerveien. En stor del av disse planene ligger innenfor meter gangavstand til den foreslåtte holdeplassen på Kronstad. Dersom holdeplassen hadde ligget på vestsiden av Bjørnsons gate ville den ligget mer sentralt med tanke på disse planene. Derimot ville det blitt en større overlapp mellom Kronstad holdeplass og holdeplassen som kommer ved Minde allé/kanalveien. Tabellen nedenfor viser antatt bosatte og ansatte i planer og potensiale innenfor 600 meter til holdeplassen. Tabell 13: Bosatte og ansatte innenfor planer og potensiale Ansatte Bosatte Stoppesteder Eksisterende Planlagt Potensial Sum ansatte Eksisterende Planlagt Potensial Sum bosatte Kronstad Potensialet utover planene i området ligger hovedsakelig i Statsbygg sin tomt mellom Høgskolen i Bergen og Bjørnsons gate 29. Her er det forventet nytt bygg for utdanningsformål. Nye studenter er også regnet med som ansatte i denne sammenheng. Det er også antatt at bybanen vil kunne generere en fortetting i områdene på vestog østsiden av banen, hovedsakelig med nye bosatte. Side 35 av 54

37 9. Minde syd Gjeldene reguleringsplan på Mindemyren inneholder to holdeplasser for bybanen, en nord i Kanalveien og en sør i Kanalveien. I tillegg er det i arbeidet med bybanen kommet opp et nytt alternativ for holdeplassen i sør som ligger under Fjøsangerveien. Det er gjort en sammenligning av lokaliseringer for de to holdeplassene på Minde Syd ved bruk av ATP- modellen. På de påfølgende sidene viser vurderinger av de to alternativene. 9.1 Alternativ 1 ATP-modellen er brukt for å få opp influensområder for holdeplassalternativene. Figur 24 viser influensområdet til holdeplassen som foreligger i vedtatt reguleringsplan. Denne plasseringen ligger ca 100 meter (i luftlinje) fra bussholdeplass på Fjøsangervegen. Figur 24: Influensområde for holdeplass vedtatt i reguleringsplanen Side 36 av 54

38 9.2 Alternativ 2 Figuren nedenfor viser influensområdet ved en plassering av holdeplassen under Fjøsangerveien rett under bussholdeplassen. Figur 25: Influensområde for holdeplass under Fjøsangerveien 9.3 Dagens bosatte og ansatte Det er sett på spredningen av bosatte og ansatte i området i dagens situasjon opp mot influensområdene til holdeplassene. Punktene for ansatte er summert på 100x100 meter rutenett og gir derfor ikke en nøyaktig geografisk plassering i kartet. Området langs Kanalveien har størst konsentrasjon av ansatte, særlig i nord, mens Side 37 av 54

39 antall bosatte er nokså jevnt fordelt med noe høyere konsentrasjon rundt Wergeland. Figur 26: Alternativ 1, bosatte og ansatte innenfor influensområde for regulert løsning. Side 38 av 54

40 Figur 27: Alternativ 2 bosatte og ansatte innenfor influensområde for holdeplass under Fjøsangervegen. Influensområdene er benyttet for å oppsummere antall ansatte og bosatte som har gangavstand til holdeplassen. Holdeplassen i reguleringsplanen har totalt ca 2600 bosatte og 3500 ansatte innenfor 600 meter gangavstand. Holdeplass under Fjøsangerveien har totalt ca 2500 bosatte og 3400 ansatte innenfor sitt influensområde. Side 39 av 54

41 Tabell 14: Ansatte innenfor influensområde, dagens situasjon. Totalt antall Antall personer innenfor avstand: Holdeplassalternativ (0-600 m) m m m Under Fjøsangerveien Reguleringsplan Tabell 15: Bosatte innenfor influensområde, dagens situasjon. Totalt antall Antall personer innenfor avstand: Holdeplassalternativ (0-600 m) m m m Under Fjøsangerveien Reguleringsplan Figurene viser at begge holdeplassene dekker hovedtyngden av dagens arbeidsplasser i Minde syd innenfor sitt influensområde. Figurene viser også hvordan influensområdene overlapper med holdeplassen Minde nord og med holdeplassen på Wergeland. Holdeplassen i reguleringsplanen overlapper i større grad med holdeplassen i Minde nord enn holdeplassen under Fjøsangerveien. I overlappen dekker alternativet en del ansatte som antagelig vil velge å gå til holdeplassen Minde nord. Holdeplassen overlapper også i større grad med holdeplassen på Wergeland, noe som gir et bedre kollektivtilbud til et område som allerede er dekket av eksisterende bybane. Holdeplassen under Fjøsangerveien har mindre overlapp og dekker totalt sett et større samlet influensområde. Det er spesielt områder på vestsiden av Fjøsangerveien, blant annet Grønnestølen som dekkes i større grad. Dette er et område med mange bosatte. Områder i sør, rundt Fredsborgvannet, er også bedre dekket av denne holdeplassen. 9.4 Målpunkter og byutvikling innenfor influensområder Holdeplassen i Minde syd skal betjene sørlige delen av Mindemyren og være med på å binde kollektivsystemet sammen på tvers av Bergensdalen. Holdeplassen under Fjøsangerveien er plassert med tanke på best mulig kobling mellom buss og bane. For å vurdere holdeplasslokaliseringen i en fremtidig situasjon er det sett på planer og potensial i området. Det er benyttet samme influensområder som i dagens situasjon. Figuren kan gi en indikasjon på hvor godt holdeplassen er tilpasset en fremtidige utvikling, men gir ikke et nøyaktig bilde siden det også vil bygges ny infrastruktur i området som antagelig vil øke tilgjengeligheten. Det er lagt inn enkelte nye ganglenker for holdeplassen under Fjøsangerveien for å gjøre alternativet mer realistisk og sammenlignbart. Side 40 av 54

42 Figur 28: Planer og potensial innenfor influensområder Holdeplassen i reguleringsplanen ligger noe mer sentralt plassert med tanke på utbyggingen på Mindemyren, men som nevnt medfører dette også større overlapp med influensområder for holdeplass i Minde nord og på Wergeland. Det er for det meste områdeplanen Wergeland, Minde som dekkes i større grad av holdeplassen i reguleringsplanen enn under Fjøsangervegen. Denne ligger i overlappen med Wergeland holdeplass. Mindeporten som også er et stort utbyggingsprosjekt, med estimert 1300 ansatte og 425 bosatte, dekkes nokså likt av begge alternativene. Ansatte Bosatte Sum Eksistere Sum Stoppesteder Eksisterende Planlagt Potensial ansatte nde Planlagt Potensial bosatte Minde syd Fjøsanger Minde syd RP Tabell 16: Ansatte og bosatte i planer og potensial Eksisterende ansatte og bosatte er trukket fra i totalsummen fordi området er i transformasjon og en stor del av eksisterende bebyggelse vil erstattes av ny. Side 41 av 54

43 9.5 Oppsummering ATP- modellen gir små forskjeller i antall bosatte og ansatte som dekkes av de to holdeplassaltermativene. En viktig forskjell er likevel at markedsområdet til de to holdeplassene i Minde nord og Minde syd overlapper hverandre i større grad i alternativ 1 enn i alternativ 2. Alternativ 1 overlapper også i større grad med holdeplassen på Wergeland. Holdeplassen under Fjøsangerveien har mindre overlapp og dekker totalt sett et større samlet influensområde. Gangavstanden ved bytte mellom buss og bane er vesentlig kortere i alternativ 2 enn i alternativ 1. Begge alternativene medfører behov for å benytte trapper, rampe eller heis for å bytte mellom buss og bybane. Rapport om driftsopplegg sier mer om dette. Side 42 av 54

44 10. Oasen 10.1 Holdeplasslokalisering På Oasen er det kun en aktuell lokaliseringen av holdeplass med muligheter for mindre justeringer. Forslag til holdeplass og influensområde for denne er vist i figuren nedenfor. For denne holdeplassen er det valgt å utvide influensområdet til 800 meter. Dette begrunnes med at aksepten for lengre gangavstander er større i områder utenfor sentrum. Figur 29: Influensområde for holdeplass på Oasen Influensområdet dekker deler av Nebben og Løvåsen i nord, og Ortuflaten, Sælen barneskole og Ortu ungdomsskole i sør. Målpunkter som Oasen kjøpesenter, Fyllingsdalen videregående og Fyllingsdalen stadion ligger innenfor meter gangavstand fra holdeplassen. De sørlige delene av Spelhaugen ligger meter unna. Side 43 av 54

45 10.2 Dagens bosatte og ansatte Slik figuren viser er den største konsentrasjonen av ansatte rundt Oasen kjøpesenter. Det er flest bosatte på Nebben og Ortuflaten i tillegg til Løvåsveien som er utenfor influensområdet for holdeplassen. Figur 30: Dagens bosatte og ansatte i området rundt Oasen Influensområdet er benyttet for å oppsummere antall ansatte og bosatte som har gangavstand til holdeplassen. Tallene kan gi en indikasjon på hvor mange personer som har god tilgang til holdeplassen, men er ikke et reelt passasjergrunnlag fordi det eksempelvis ikke er tatt hensyn til besøkende til Oasen kjøpesenter, reisemiddelfordeling og fordelingen mellom bane og lokalbusser. Tabell 17: Bosatte og ansatte innenfor meter fra holdeplassen på Oasen Totalt antall personer (0-800m) Antall innenfor avstand: 0-200m m m m Bosatte Ansatte Slik figuren viser er det flest ansatte (1758) innenfor meter. Når det gjelder bosatte er det kun 420 personer innenfor meter, mens de fleste bosatte bor ca meter unna Målpunkter og byutvikling innenfor influensområde Holdeplassen ved Oasen har en todelt rolle. Den skal sammen med bussterminalen utgjøre et kollektivknutepunkt der bytte mellom buss og banen er sentralt, i tillegg skal holdeplassen betjene det sentrale Fyllingsdalen. I et fremtidsperspektiv skal det fortettes sentralt i Fyllingsdalen, holdeplassen vil ligge sentralt for en slik utvikling. Holdeplassen blir liggende drøye 100 meter fra eksisterende bussterminal og ca. 300 meter fra Fyllingsdalen videregående skole. For å vurdere holdeplasslokaliseringen i en fremtidig situasjon er det sett på planer og potensial i området. Det er benyttet samme influensområdet som i dagens situasjon. Det er vurdert at dagens gangnett også vil være gjeldende for fremtidig situasjon selv om enkelte utbygginger også vil innebære endringer i infrastruktur. Side 44 av 54

Byrådssak /16. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet ESARK

Byrådssak /16. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet ESARK Byrådssak /16 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet MASR ESARK-5120-201423440-91 Hva saken gjelder: Byrådet vil med dette orientere om status for planarbeidet for Bybanen fra

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN NOTAT Nonneseter - Kronstad Utført mellom 1. og 2. gangs behandling av reguleringsplan Filnavn D00_100_not_Led_Oppdaterte tekniske løsninger DS1_00001 Revisjonshistorie

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM FYLLINGSDALEN Plan og profil - anbefalt linje med varianter

BYBANEN BT4 SENTRUM FYLLINGSDALEN Plan og profil - anbefalt linje med varianter Byparken Nygårdstangen BYBANEN BT4 SENTRUM FYLLINGSDALEN Plan og profil - anbefalt linje med varianter Variant A Møllendal Variant B Haukeland (variant C) Vedlegg nr. 5 til rapport: Oppsummering av skissefase

Detaljer

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN EUROPAN 1 BERGEN GRØNNEVIKSØREN 1 HVOR ER VI Bergen har ca 268.000 innbyggere fordelt på 8 bydeler. Grønneviksøren inngår i Bergenhus bydel som i hovedsak omfatter Bergen sentrum. Bydelen har ca 0.000

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201423440/73 201427721/90 201508132/01 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TAGR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Presentasjon Byrådet 28.04.2016 Byutviklingskomitéen 04.05.2016

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Presentasjon Byrådet 28.04.2016 Byutviklingskomitéen 04.05.2016 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Presentasjon Byrådet 28.04.2016 Byutviklingskomitéen 04.05.2016 Status for planarbeidet Skissefase avsluttet april 2016 med en oppsummeringsrapport fra konsulent Viser

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Stedsanalyse Granveien

Stedsanalyse Granveien Stedsanalyse Granveien Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Lokalisering og planstatus... 3 1.3. Områdets historikk... 4 2. Fortetting... 6 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan...

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Notat Oppdragsnummer Dato Opprettet av Kontrollert av 15530106 Filnavn 03.03.2017 Oppdatert 07.04.2017 NORUHO D00_140_not_TvFa 00003 NOMAMA SELUNN NORUAN 1. Innledning

Detaljer

Saksnr.: / /95. Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Saksnr.: / /95. Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201423440/83 201427721/95 Emnekode: Saksbeh.: Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 28.04.2016

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering Filnavn D00_100_rap_VA_001 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer: Oppdragsnummer D00 201423440/201442427721

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Rapport Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering Filnavn D00_100_rap_VA_001 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer: Oppdragsnummer D00 201423440/201442427721

Detaljer

Bybanen. Forslag til planprogram. fra sentrum til Fyllingsdalen. via Haukeland sykehus og Mindemyren. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning

Bybanen. Forslag til planprogram. fra sentrum til Fyllingsdalen. via Haukeland sykehus og Mindemyren. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren Forslag til planprogram utkast 30.09. 2014 Områdereguleringsplan med konsekvensutredning 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL LAKSEVÅG ARBEIDERSAMFUND Anna Lisa Tryti Byråd for byutvikling Laksevåg 15.12.2017 MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 1. Innledning På vegne av styret i styret i Laksevåg Arbeidersamfund fremsettes følgende

Detaljer

TEST Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter- Kronstad Områdereguleringsplan PlanID:

TEST Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter- Kronstad Områdereguleringsplan PlanID: TEST07.11.20 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Delstrekning 1: Nonneseter- Kronstad Områdereguleringsplan PlanID: 64040000 Planbeskrivelse November 2016 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer:

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: / /69

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: / /69 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 20.02.2015 Saksnr.: 201423440/58 201427721/69

Detaljer

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007 Bybanen i Bergen - Universell utforming Vedtatt trase- 1. byggetrinn Bybanetraséen Sentrum Nesttun - 9,8 km dobbeltspor - 2 terminaler - 12 holdeplasser

Detaljer

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA: PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT Alternativ BA: Kartet viser at BA-linjen fanger opp mange arbeidsplasser og bosatte i Birkelandsskiftet, samt et stort potensial for e arbeidsplasser i Kokstad Vest/Flyplassvegen.

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN FRA SENTRUM TIL FYLLINGSDALEN DELSTREKNING 1: NONNESETER-KRONSTAD OMRÅDEREGULERINGSPLAN PLANID 64040000 Grunnlagsnotat Bybaneløsning, sykkelløsninger og uttrekksspor

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Oppstart av områdereguleringsplaner (PlanID og ), samt høring av planprogram.

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Oppstart av områdereguleringsplaner (PlanID og ), samt høring av planprogram. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 03.10.2014 Saksnr.: 201423440/1 201427721/1

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø Driftsopplegg og evnt vending i sentrum. Utredningene i kommuneplanarbeidet vil gi føringer for løsninger her. Sykkeltrasé fra sentrum til Kronstad og sykkeltilkomst

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN NOTAT Mindemyren Utført mellom 1. og 2. gangs behandling av reguleringsplan Filnavn D00_200_not_Led_Notat oppdaterte tekniske løsninger DS2_00001 Revisjonshistorie Kontraktsummer:

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger) NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Brødrene Ulveseth AS v/ Atle Ulveseth Dato: 28.5.2010 Tema: Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen Bakgrunn Oppdraget går ut på å foreta en analyse av fremtidig

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN DS1 Nonneseter-Kronstad - Overvannsberegninger Oppdragsnummer Dato Opprettet av Kontrollert av 15530105 16.09.2016 David T Frøystad Bengt Clausen Filnavn D00_100_not

Detaljer

Prosjektgruppen for Bybanen/ Partene i Bergensprogrammet

Prosjektgruppen for Bybanen/ Partene i Bergensprogrammet BERGEN KOMMUNE Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201423440 (delstr 1) 201508132 (delstr 2) Reguleringsplan for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Til: Fra: Prosjektgruppen for Bybanen/ Partene

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Saksnr.: 201427487/1 Emnekode: ESARK-5120

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201101320 : E: N20 : Eleanor Clark : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.03.11

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: 200819795-333 Saksbehandler: MASR Emnekode: SARK-5120 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Marte Holm Byråd Lisbeth

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER 00A Første utgivelse 23.6.2011 Øyvind Dalen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: HOVEDBANEN LILLESTRØM

Detaljer

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer

Detaljer

Bybanen. Planprogram. fra sentrum til Fyllingsdalen. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. via Haukeland sykehus og Mindemyren 20.02.

Bybanen. Planprogram. fra sentrum til Fyllingsdalen. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. via Haukeland sykehus og Mindemyren 20.02. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren Planprogram 20.02. 2015 Områdereguleringsplan med konsekvensutredning 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Oppgaven 4 1.3

Detaljer

Vedlegg 5: Prosjektomtale Bybanen

Vedlegg 5: Prosjektomtale Bybanen Vedlegg 5: Prosjektomtale Bybanen 19.04. 2017 Innledning Byvekstavtalen for Bergen vil i første omgang være avgrenset til perioden 2018-2023, i samsvar med tidsperioden for gjeldende Nasjonal transportplan

Detaljer

1 DEKNINGSGRAD I DAGENS SITUASJON TRASE NORDOVER TRASE SØR TRASE VEST... 7

1 DEKNINGSGRAD I DAGENS SITUASJON TRASE NORDOVER TRASE SØR TRASE VEST... 7 Side: 1 av 8 Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 7-0 Til: Fra: Bergen kommune Norconsult v Celine Blanc og Solveig Mathiesen Dato: 30.09.2009. Rev 12.11.2009 TRASEVURDERINGER DEKNINGSGRAD

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Kollektivforums årskonferanse 2016 Samspill og effektivitet i transportsystemet 1.-2. februar 2016, Oslo Kongressenter, Youngs

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging

Detaljer

Delstrekning 1 har fire nye holdeplasser: Lungegårdskaien, Møllendal, Haukeland og Kronstad, i samsvar med vedtatt planprogram.

Delstrekning 1 har fire nye holdeplasser: Lungegårdskaien, Møllendal, Haukeland og Kronstad, i samsvar med vedtatt planprogram. Byrådssak 1006/17 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter-Kronstad. Områdereguleringsplan. PlanID 64040000. Forslag til 1. gangs behandling for offentlig ettersyn OHST ESARK-5120-201423440-221

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter-Kronstad. PlanID Områdereguleringsplan, forslag til 2.

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter-Kronstad. PlanID Områdereguleringsplan, forslag til 2. Byrådssak 224/17 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1: Nonneseter-Kronstad. PlanID 64040000. Områdereguleringsplan, forslag til 2. gangs behandling OHST ESARK-5120-201423440-386 Hva saken

Detaljer

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14 BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Hvorfor ønsket vi bybane? 1. Befolkningsvekst i Bergen 2. Miljø. Vi kan ikke kjøre mer bil 3. Vi trenger en annen form for transport. Kapasitet (tid, frekvens, antall).

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund. Oppdragsgiver: Oppdrag: 612538-01 Trafikkanalyse Borgundvegen i Ålesund Dato: 22.02.2017 Skrevet av: Jenny Persson Kvalitetskontroll: Torbjørn Birkeland TRAFIKKSIMULERING BORGUNDVEGEN I ÅLESUND INNHOLD

Detaljer

INFO OM ARBEID. Inndalsveien Nord

INFO OM ARBEID. Inndalsveien Nord INFO OM ARBEID Inndalsveien Nord Kronstad holdeplass Byggetrinn 1 Inndeling i 8 entrepriser Byparken Fjøsangerveien Byparken Jernbanen 1 2 3 4 Bussstasjon Fjøsangerveien Strømmen Nygård Strømmen Strømmen

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 2, Mindemyren. PlanID Forslag til detaljreguleringsplan, 1. gangs behandling.

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 2, Mindemyren. PlanID Forslag til detaljreguleringsplan, 1. gangs behandling. Byrådssak 1007 /17 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 2, Mindemyren. PlanID 61140000. Forslag til detaljreguleringsplan, 1. gangs behandling. OHST ESARK-5120-201508132-39 Hva saken gjelder:

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 Oppdragsnavn: Høringsuttalelse kommuneplan Nannestad Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Dato: 24.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 1.

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015

TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015 TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015 Innhold Dagens trafikksituasjon... 2 Kollektivdekning... 4 Vegstandard... 6 Fremtidig trafikk som følge av nytt tiltak i Åstveitvegen...

Detaljer

BYBANEN BT 4 SENTRUM FYLLINGSDALEN OPPSUMMERING AV SKISSEFASE OG ANBEFALINGER FOR VIDERE DETALJERING

BYBANEN BT 4 SENTRUM FYLLINGSDALEN OPPSUMMERING AV SKISSEFASE OG ANBEFALINGER FOR VIDERE DETALJERING BYBANEN BT 4 SENTRUM FYLLINGSDALEN OPPSUMMERING AV SKISSEFASE OG ANBEFALINGER FOR VIDERE DETALJERING Revisjonshistorie Kontraktsnummer: Saksnummer: Oppdragsnummer D00 15530001 Rev. Dato: Tekst: Laget av:

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram.

Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201427487-33 Emnekode: ESARK-1130 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 3, Mindemyren-Fyllingsdalen. PlanID Områdereguleringsplan. 1.

Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 3, Mindemyren-Fyllingsdalen. PlanID Områdereguleringsplan. 1. Byrådssak 1008 /17 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 3, Mindemyren-Fyllingsdalen. PlanID 64050000. Områdereguleringsplan. 1. gangs behandling OHST ESARK-5120-201427721-116 Hva saken gjelder:

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /74

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /74 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.06.2011 Saksnr.: 200902380/74 Emnekode:

Detaljer

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10 Roger Skoglie Prosjektdirektør CV Roger Skoglie 2012-dd Prosjektdirektør, Bybanen Utbygging (HFK) 2010-2012 Utbyggingssjef,

Detaljer

BYARENA I BERGEN Mulighetsstudie

BYARENA I BERGEN Mulighetsstudie BYARENA I BERGEN 30.08.2018 Mulighetsstudie Oppdraget - bestillingen Bystyret 21.06.2017 sak 185-17. Punkt 2 «Det legges til grunn at en byarena med dette konseptet realiseres i privat regi, med kommunen

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN NOTAT Kristianborg - Spelhaugen Utført mellom 1. gangs til 2. gangs behandling av reguleringsplan Filnavn D00_300_not_Led_Notat oppdaterte tekniske løsninger DS3_00001

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

BYBANEN BT4. Grunnlagsnotat. Trafikk. Vedlegg 2 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

BYBANEN BT4. Grunnlagsnotat. Trafikk. Vedlegg 2 SENTRUM - FYLLINGSDALEN BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN Grunnlagsnotat Trafikk Vedlegg 2 Revisjonshistorie Kontraktsummer: Saksnummer: Oppdragsnummer D00 15530001 Rev. Dato: Tekst: Laget av: Kontrollert av: Godkjent av: 04

Detaljer

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 Opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Deres ref.: 201418880 Vår ref. P14104 Dato: 12. januar 2018 Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 På vegne av

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/18571-2 Bybanen fra sentrum til Åsane, delstrekning 1, Kaigaten - Sandbrogaten Hva saken gjelder: Denne byrådssaken gjelder oppstart av reguleringsplaner

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3

Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, seksjon byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.08.2012 Saksnr.: 200902380/90

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

Holdeplasstilgjengelighet Trondheim

Holdeplasstilgjengelighet Trondheim Holdeplasstilgjengelighet Trondheim ATP-beregninger av gangavstander til superbussholdeplasser i dagens situasjon og fremtidige alternative situasjoner Trondheim kommune 24. februar 2017 Revidert 20. april

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Delstrekning 1 har fire nye holdeplasser: Lungegårdskaien, Møllendal, Haukeland og Kronstad, i samsvar med vedtatt planprogram.

Delstrekning 1 har fire nye holdeplasser: Lungegårdskaien, Møllendal, Haukeland og Kronstad, i samsvar med vedtatt planprogram. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 28.04.2017 Saksnr.: 201423440/377 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TAGR

Detaljer

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Notat fra Statens vegvesen Region vest, datert 22.11.2012 Innledning Det planlegges for tiden en snuplass og bussholdeplass for

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn NOTAT Oppdrag 1131314 Kunde Fornebuporten 1 Notat nr. Til Fornebuporten næring BTI Kopi Fra Jon Gullbrekken og Magne Fjeld Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Dato 2014-01-08 1. Bakgrunn

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Byrådssak 78/16. Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg ESARK

Byrådssak 78/16. Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg ESARK Byrådssak 78/16 Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg OHST ESARK-5120-201125114-546 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok trasé for bybanen fra sentrum til Åsane/Vågsbotn i juni 2014 (sak 137/14).

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /37

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /37 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 05.12.2016 Saksnr.: 201508132/37 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TAGR Bybanen

Detaljer

Beskrivelse av områder for utarbeidelse av gangnettkart

Beskrivelse av områder for utarbeidelse av gangnettkart Beskrivelse av områder for utarbeidelse av gangnettkart Vedlegg til Gåstrategi for Bergen 2019-2030 Innledning Dette vedlegget viser de ulike geografiske satsingsområdene med nøkkeltall, sentrale problemstillinger,

Detaljer

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201125114-538 Emnekode: ESARK-5120 Saksbeh: RHER Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer