Bybanen. Planprogram. fra sentrum til Fyllingsdalen. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. via Haukeland sykehus og Mindemyren

Transkript

1 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren Planprogram Områdereguleringsplan med konsekvensutredning 1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Oppgaven Mål for Bybanen i Bergen Politisk forankring Planprogram og utredningsbehov 6 2 DAGENS SITUASJON OG PLANE Utredninger Kommuneplanens arealdel Andre vedtatte planer for området Pågående planer og utredninger 12 3 TASÉ MED VAIANTE Trasévarianter Områdebeskrivelse og viktige målpunkt Sentrum til Fløen/ Møllendal Betjening av området rundt Haukeland sykehus Kronstad Mindemyren Traséer fra Bergensdalen til Oasen Bydelssenteret Oasen Trasé fra Oasen til Spelhaugen 28 4 OM TILTAKET Mål for planleggingen Varslingsområde og planområde/reguleringsgrense Planinnhold 30 5 PLAN- OG UTEDNINGSTEMA Målsetting og fokus for reguleringsplanarbeidet Viktige utredningstema Konsekvensutredning KU Prosjektsepesifikk måloppnåelse 40 6 POSESS OG FEMDIFT Planprosess og fremdrift Organisering Opplegg for medvirkning Kommunedelplan for kollektivnett fra Bergen sentrum til Bergen vest - avhengigheter 43 2

3 Holdeplass Kaigaten 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Banen er nå etablert mellom Bergen sentrum og ådal. Byggingen videre til Bergen lufthavn Flesland er godt i gang, og forventes ferdig i For strekningen Bergen sentrum til Åsane har bystyret i møte fattet vedtak for trasé som skal legges til grunn for regulering. Både bystyret og fylkestinget har klare målsetninger om at bybanenettet skal bygges ut kontinuerlig. Det er derfor av avgjørende betydning at det etableres et tilstrekkelig plangrunnlag som gjør dette mulig, blant annet for å sikre at aktuelle traséer ikke bygges igjen. Ved behandling av trasévalg for Bybanen fra sentrum til Åsane vedtok bystyret at arbeidet med regulering mot vest skal iverksettes og intensiveres. For nærmere om politiske vedtak vises det til kapittel Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest 2. Områdereguleringsplaner for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen via haukeland sykehus Det foreliggende planprogrammet vil regulere en bybanetrasé fra sentrum, via Haukeland sykehus og Mindemyren til Fyllingsdalen. Denne hovedtraséen er avklart i tidligere utredninger og vedtak. I reguleringsplanen for traséen tar man utgangspunkt i en kobling til eksisterende bybanetrasé i sentrum, sør for Nonneseter. I kommunedelplanen for kollektivsystemet vestover skal drift av et samlet kollektiv- og banesystem utredes på et overordnet nivå. Det inkluderer å vurdere behovet for kapasitet, frekvens, vending av vogner og arealbehov i sentrum. I tillegg til å regulere traséen for bybane til Fyllingsdalen er det ønskelig å avklare hvordan det samlede kollektivsystemet i Bergen vest skal se ut. Dette skal avklares i en egen kommunedelplan. Med bakgrunn i de politiske vedtak som foreligger (se kapittel 1.4), er det valgt å starte to parallelle planprosesser: 3

4 Askøy Laksevåg Bergen sentrum Lillesotra Storavatnet Haukeland sykehus Loddefjord Kronstad Korridorer Bybane under planleggig Bybane mot sør Fyllingsdalen Temakart som viser korridorer for kollektivløsninger i Bergen vest som er grunnlaget for kommunedelplanen for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. I henhold til Plan og bygningslovens 12, 8 legges det frem et planprogram for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus som redegjør for: formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i fht grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert behov for utredninger Forslag til planprogram skal sendes på høring. Etter høringen skal endelig planprogram vedtas av Komite for miljø og byutvikling. 1.2 Oppgaven Dette planprogrammet beskriver prosess for områdereguleringsplaner for bybane mellom sentrum og Fyllingsdalen, via Haukeland sykehus. Traséen er delt inn i tre delstrekninger, der bane gjennom Mindemyren allerede er regulert: De to andre delstrekningene, fra Nonneseter til Kronstad og fra Mindemyren til Fyllingsdalen, skal reguleres og konsekvensutredes nå. I planprogrammet beskrives en aktuell trasé, med tre mulige varianter for betjening av Haukeland sykehus. Det er i tillegg beskrevet og vurdert mulige varianter fra Mindemyren til Oasen via Nebbestølen eller via Fjøsanger. Det anbefales at disse siles ut nå og ikke tas med i det videre planarbeidet, se omtale i kap 3. Utredningen Fremtidig bybanenett (2009) konkluderte med at den beste helhetsløsningen for vestkorridoren var en bybane fra sentrum via Haukeland og Mindemyren til Fyllingsdalen, og en bussløsning rett vest fra sentrum over Puddefjordsbroen til Loddefjord / Storavatnet. Hordaland fylkeskommune har nylig fått utarbeidet en utredning Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest ( 2013) som i høy grad støtter konklusjonene i Fremtidig bybanenett. Med bakgrunn i denne og vedtatte planer og politiske vedtak, er det grunnlag for å starte reguleringsplanlegging av en bybanetrasé fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren. Anbefalt trasé er 8,5-10 km lang og har 8 holdeplasser. 4

5 Holdeplass Skjold, august Mål for Bybanen i Bergen Gjennom planarbeidet er det tidligere etablert mål for Bybanen. Disse har ligget til grunn ved regulering av de tidligere byggetrinnene. Bybanen i Bergen introduserte et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen og bystrukturen, skal Bybanen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen. Bybanen skal styrke bymiljøet ved å: bygge opp under mål for byutviklingen bidra til miljøvennlig byutvikling være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet bidra til effektiv ressursbruk Bybanen skal videre gi en trygg og effektiv reise ved å: være trafikksikker gi forutsigbarhet mht reisemål og reisetid (regularitet) ha høy frekvens ha høy prioritet, og fremkommelighet og uhindret kjøring ha en linjeføring som gir høy fremføringshastighet (kort reisetid) gi gode overgangsmuligheter med andre kollektivreiser, fotgjengere, syklister og bilister ha holdeplasser med god tilgjengelighet være økonomisk å drive og vedlikeholde I tillegg til disse målene er det noen andre viktige kriterier som det blir lagt vekt på i planarbeidet: Egen trasé Egen trasé er viktig for å sikre banens plassbehov og prioritet. Løsninger hvor banen går i blandet trafikk med tunge trafikkstrømmer vil gi dårlig framkommelighet og er ikke forenelig med banens målsetting. De tilfellene hvor blandet trafikk kan tillates bør kun være gateløp/byrom med begrenset trafikk eller gater med kun kollektivtrafikk. Kapasitet Bybanen har som mål å være ryggraden i kollektivsystemet. Tilstrekkelig kapasitet er en viktig forutsetning for å nå dette målet. De viktigste faktorene for å gi banen kapasitet er frekvens, vognlengde og fleksibilitet til å utvikle et godt linjenett. Det betyr at det må planlegges vendespor der det kan være aktuelt å ende bybanelinjer. Prioritet og framkommelighet for banen er en forutsetning og fremtidig strekning bør i utgangspunktet være trafikkerbar med 2 minutters frekvens i begge retninger. Kapasitetsbehovet må vurderes konkret for den enkelte strekning. Det er særlig viktig der det kan være overlappende linjer og stort transportbehov. 5

6 1.4 Politisk forankring Vedtak om at bybane skal utgjøre ryggraden i kollektivsystemet i Bergen er nedfelt gjennom planer og planvedtak i Bergen kommune og i Hordaland fylkeskommune. Bergensprogrammet med bybane som et av hovedelementene er fulgt opp av samtlige bystyrer og fylkesting siden I overordnet plangrunnlag for transportpolitikken i Bergen er det lagt til grunn at bybanenettet skal utvikles også i transportkorridorene vestover og nordover. Dette er nedfelt både i kommuneplanen for Bergen og i kollektivstrategien for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Etablering av plangrunnlag for videre utbygging av Bybanen er nedfelt i tiltredelseserklæringen til Byrådet i Bergen. Dette er fulgt opp i vedtak om oppstart av arbeidet med å vurdere utbyggingsstrategien for et komplett bybanenett i byområdet. I desember 2009 ble utredningen av et framtidig samlet bybanenett i Bergensområdet lagt fram med forslag til etappevis utvikling av bybanenettet nordover, vestover og sørover. Anbefalingene var å bygge videre mot Flesland og dernest mot Åsane og Fyllingsdalen. I behandlingen av utredningen i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune ble det vedtatt å følge anbefalingene om utbyggingsrekkefølge i utredningen. Hordaland fylkeskommune vedtok i tillegg utbygging av Bybanen på strekningen Bergen Loddefjord - Straume. Byrådet behandlet sak om videre planlegging av Bybanen på møte I medhold av Plan- og bygningslovens 12-9 sendes forslag til planprogram datert for Bybanen fra Sentrum til Fyllingsdalen, ut på høring, jf. vedlegg A. 2. I medhold av Plan- og bygningslovens 12-8, jf. 12-2, vedtas oppstart av offentlig reguleringsplanarbeid for Bybanen på to delstrekninger, jf. varslingskart datert , vedlegg B: 1.5 Planprogram og utredningsbehov Bybane mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen vurderes å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og det utarbeides derfor et planprogram som ledd i varsling av planoppstart (jfr. Plan - og bygningslovens 4-1). Formålet med et planprogram er å forberede og sette rammer for videre planog utredningsarbeid. Planprogrammet vil være styrende for det videre planarbeidet. Av Forskrift om konsekvensutredninger (FO nr 855) 2 f) og vedlegg 1 punkt 30, framgår det at forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kroner alltid skal konsekvensutredes. Investeringskostnadene for Bybanen til Fyllingsdalen vil overstige dette. I henhold til forskriftens 2 andre ledd gjelder likevel ikke kravet om konsekvensutredning der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med denne. Traséen fra sentrum via Haukeland og til Kronstad er tidligere konsekvensutredet i kommunedelplanen. Det velges likevel å gjennomføre en full konsekvensutredning på hele strekningen da de tidligere utredningene ble utført for ca 15 år tilbake, og det er behov for å vurdere trasé med varianter for betjening av Haukeland sykehus. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av Komite for miljø og byutvikling. Innholdet i planprogrammet er utformet i tråd med krav gitt i gjeldende forskrifter, og i forhold til den konkrete situasjonen i planområdet. Planprogrammet er bygget opp slik: Kap 2. Dagens situasjon og planer Kap 3. Alternativer Kap 4. Om tiltaket Kap 5. Plan- og utredningstema Kap 6. Prosess og fremdrift a) Delstrekning 1: Områdereguleringsplan for Nonneseter Kronstad, planid b) Delstrekning 3: Områdereguleringsplan for Mindemyren Fyllingsdalen, planid Det legges opp til best mulig samordnet regulering og prosjektering av traseen, slik at denne strekningen kan bli realisert som 4.byggetrinn. Vedtaket er fattet med bakgrunn i vedtak i bystyret 17. juni 2014 og ønsket om å sikre en kontinuerlig utbygging av bybanenettet. 6

7 Illustrasjon fra reguleringsplanen for Mindemyren 2 DAGENS SITUASJON OG PLANE 2.1 Utredninger Utredningen "Fremtidig bybanenett" 2009 Utredningen «Fremtidig bybanenett» fra 2009 ga anbefalinger om utbyggingsrekkefølge for en videre utviklingen av Bybanen i Bergen. Etter Åsane er bane mot Fyllingsdalen neste aktuelle byggetrinn. Utredningen inneholdt en korridoranalyse der det ble sett på ulike korridorer for å betjene områdene vest for Bergen sentrum. Korridoren fra Bergen sentrum via Mindemyren og gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen ble anbefalt. Dette ble begrunnet både med en behovsvurdering ut fra antall bosatte og antall arbeidsplasser i dag og i prognoser for fremtidig utvikling (2040). Oppsummeringskart med anbefalt fremtidig bybanenett fram til 2040 (Fremtidig bybanenett, 2009) 7

8 Anbefalt konsept i konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet En ny kollektivkorridor som binder sammen Fyllingsdalen med Mindemyren, Kronstad, Haukeland sykehus og sentrum, er beregnet til å gi et stort antall reisende. Traséen er sjekket på et overordnet nivå og er teknisk gjennomførbar. Krysning av Puddefjorden ble også vurdert, men ikke anbefalt.. Korridoren hadde ikke tilsvarende passasjerpotensiale som anbefalt løsning. I tillegg ville krav til seilingshøyde gi store tekniske utfordringer for traséen og store konsekvenser for bebyggelse og landskap på hver side av fjorden. En kryssing vil trolig kreve godkjenning av en lavere seilingshøyde enn de krav som gjelder. En bybanetrasé over Laksevågneset ville ta lengre tid enn dagens buss fra Loddefjord. eisetiden med bane via Mindemyren og Haukeland fra Oasen vil bli omtrent som med dagens buss over Puddefjorden, avhengig av trafikk på det øvrige vegnettet. Bybaneutredningen foreslo endepunkt for banen i Fyllingsdalen. Dette ble begrunnet både med antall bosatte / ansatte i fremtidssituasjon (2040) og at buss (forutsatt akseptabel fremkommelighet i vegnettet) vil gi trafikantene i Bergen vest raskere reisetid til Bergen sentrum. Bergen bystyre behandlet saken i møtet og vedtok at utredningen med de anbefalingene om rekkefølge som inngår, skal legges til grunn for arbeidet med «egionpakke Bergen». I tillegg kom det en flertallsmerknad der det blant annet fremgår at det bør arbeides for at hovedstrekningene til Flesland, Åsane og Fyllingsdalen/ Mindemyren/Haukeland planlegges og ferdigstilles innen 2020, senest Hordaland fylkesting behandlet utredningen i møte og stadfestet samme utbyggingsprioriteringene og at planarbeidet for de prioriterte korridorene skulle startes opp. I tillegg vedtok fylkestinget bybane i korridoren Bergen- Loddefjord-Straume Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet Konseptvalgutredningen har som grunnleggende forutsetning en kollektivsatsing fremfor vegbygging. Kollektivsatsingen som anbefales i konseptvalgutredningen for transportsystemet i Bergensområdet er bybane til Flesland og Åsane. Bybanen mot vest er her i samsvar med bybanenettutredningen, lagt via Mindemyren til Fyllingsdalen. Storavatnet er valgt som foreløpig endepunkt i vest. Storavatnet er et naturlig knutepunkt der innfartsårene fra Askøy og Sotra møtes. Det er dermed mulig å tenke seg en evt. fremtidig videreføring vestover fra dette punktet. Det heter videre i konseptvalgutredningen at det ikke tas stilling til behov for eventuell videre utvidelse etter

9 kollektivvækst i Bergen Vest ligger derfor i at styrke tilbuddet, ikke mindst gennem et mere driftssikkert, regulært og hurtigt tilbud. K2 K1-3 K3 K1-2 K1-1 Grunnkonseptene for ulike bybaneløsninger med variasjoner, COWI 2013 Figur Mulige alternativer for Bybane til Bergen Vest Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget , og den legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Denne revideres hvert fjerde år. Planen legger opp til at trafikkveksten i de største byområdene må tas av de miljøvennlige transportformene. Dette er i tråd med de lokale vedtakene for Bergen Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (faglig utredning 2013) Konsulentfirmaet COWI har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune sett på fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest. Der konkluderes det med at Sentrum Haukeland sykehus - Kronstad Mindemyren Fyllingsdalen er den klart mest fordelaktige korridoren for en bybane. Traséen vil gi en helt ny transportmulighet mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen, noe som vi påvirke tilgjengelighet og reisemønster mellom byområdene. Konseptene ble vurdert med hensyn til 1. Dekning av reisemål og nåværende passasjerer 2. eisetid / direkte reisemuligheter 3. Frekvens 4. Sammenheng med øvrig kollektivnett og knutepunkter 5. Byutviklingsmuligheter 6. Potensiale for nye passasjerer 7. Investeringskostnad 8. Driftskostnad I utredningen oppsummerer COWI sine vurderinger med bl.a.: «Generelt taler vurderingen for å velge en av K1 variantene (dvs Sentrum-Minde-Oasen, red anm). På lang sikt vil K1-3 (Sentrum-Minde-Oasen-Loddefjord- Storavatnet) gi en sterk tverrgående betjening av Bergen vest og videre til Bergensdalen, men som en realistisk første del kunne K1 eller K1-2 (til Loddefjord) være et fornuftig tilbud. Det skaper og understøtter byutvikligen, dekker Vestlandets største arbeidsplass Haukeland sykehus samt høyskolen og gir en helt ny transportmulighet mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen.» O:\A030000\A031444\Bergen Fase 2+3\Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen Vest v6.docx For korridoren som kalles K2 fra sentrum via Puddefjorden og Lyngbø til Storavatnet og K3 fra sentrum direkte til Oasen via Puddefjordsbroen anbefaler utredningen å skape gode betingelser for bussdrift. Kommundelplanen for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest vil avklare hvordan hele dette området skal betjenes i fremtiden. I kommunedelplanen vil det bli avklart mulig videre utbygging av bybane og hvilke områder som skal betjenes med buss. 9

10 2.1.5 Optimaliseringsrapport Bybanen i Bergen Bergen sentrum Nesttun (2002) Arbeidet med å regulere bybanetraséen til Nesttun startet opp i november I forbindelse med dette arbeidet ble det meldt oppstart på planarbeid for delstrekningen 1a. Nygårdstangen Kronstad over Kronstadsporet ( ). Det ble meldt oppstart på to varianter fra sentrum til Kronstad, en via Danmarksplass til Kronstad og en via Fløen/Haukeland til Kronstad. Etter oppstartsmeldingen ble det laget en optimaliseringsrapport som hadde en anbefaling av hvilken trasé som skulle reguleres i første byggetrinn til Nesttun. Denne rapporten inneholder en del vurderinger av en mulig trasé på østsiden av Store Lungegårdsvann. To av variantene til Haukeland vurdert i denne utredningen er videreført i dette planprogrammet, variant a og b (se omtale i kap 3.4). Forslagene til holdeplasser på Nygårdstangen og i Fløen ble plassert i områder som er i utvikling. Dette gir gode muligheter for å utvikle funksjonelle holdeplasser med gode kvaliteter. 2.3 Andre vedtatte planer for området Kommunedelplan Bybane Bergen sentrum ådal - Flesland (2000) Arbeidet med kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning ble startet opp som en oppfølging av bystyrets vedtak om at «en bybane/et skinnegående kollektivsystem skal danne ryggraden i byens fremtidige kollektivsystem». Konsekvensutredningen ble delt i to faser der fase 1 var en siling av alternativer på korridornivå. Alternativet gjennom Fyllingsdalen ble her silt vekk, og de gjenværende alternativene i Bergensdalen skulle videreføres. Konsekvensutredningen anbefalte til slutt en trasé som gikk fra Bergen sentrum til Bergen lufthavn Flesland, via Kronstad og Nesttun, som et første ledd i et framtidig skinnebasert kollektivsystem. Etter en samlet vurdering av alternativene både øst og vest for Store Lungegårdsvann ble traséen via Danmarksplass tatt med i det videre reguleringsarbeidet for byggetrinn 1. Det var spesielt usikkerheten rundt frigiving av Kronstadsporet og at alternativene på vestsiden gav en enklere linjeføring og bedre passasjergrunnlag, som gjorde at man valgte å utsette reguleringen av en trasé via Haukeland sykehus til et senere byggetrinn. I utredningen er det vist til at en trasé om Haukeland som tillegg til en trasé om Danmarksplass har positive elementer i seg. Det er trukket frem fire forhold: God betjening av Haukeland sykehusområde God betjening av utviklingsområdene på Møllendal, ved østre del av Store Lungegårdsvann Mulighet for en effektiv, sikker og fleksibel bybanedrift med to helt separate traséer Naturlig påkobling til en eventuell framtidig løsning med bane mot Fyllingsdalen 2.2 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel vises det til de allerede omtalte målene for transportpolitikken. I saken om videreføring av Bergensprogrammet våren 2009, vedtok bystyret å forlenge Bergensprogrammet til Dette vedtaket innebærer også at Bergen kommune skal utarbeide konkrete planer for videreføring av helhetlig kollektivsystem med Bybanen som ryggrad og et fremtidsrettet veinett. Kommuneplanen forutsetter også at tettheten og byggehøydene langs Bybanen skal økes. Det er også presisert i behandlingen fra byrådet at det skal jobbes videre med bybanenett til alle bydeler i løpet av planperioden. Bybanen vil også være en viktig faktor når det gjelder utviklingen av senterområder langs traséen, som for eksempel på Kronstad og Oasen/Fyllingsdalen. Kommunedelplan for bybane i Bergen

11 Bybanetrasé Utsnitt kommunedelplan for bybane i Bergen 2000 Et av alternativene som ble vurdert og konsekvensutredet var en trasé som gikk fra Kaigaten, via Haukeland og ned til Kronstad, for å fange opp det tunge trafikkgrunnlaget ved Haukeland sykehus. Det ble i behandlingen av saken vedtatt ( ) at det skulle innarbeides en løsning med banetilknytning til Haukeland sykehus, og at det må utarbeides egne reguleringsplaner for de enkelte delstrekningene. Traséen fra sentrum, via Fløen og Haukeland til Kronstad er derfor konsekvensutredet på et kommunedelplannivå. Det vil likevel være nødvendig å se på denne traséen på nytt, og gjennomføre nye utredninger for å finne den beste løsningen for trasé og holdeplass. Denne delen av traséen vil bli konsekvensutredet på lik linje med resten av traséen Kommunedelplan Store Lungegårdsvann søndre del (2007) Kommunedelplanen for Store Lungegårdsvann søndre del (vedtatt ) setter de overordnete mål for arealbruk og byutvikling i områdene rundt Store Lungegårdsvann. Planen tilrettelegger for en økt bruk av arealene langs sjøfronten med vekt på allmenn tilgjengelighet. En eventuell utfylling i vann og fastsettelse av endelig strandlinje reguleres gjennom en egen områdereguleringsplan (se punkt 2.4.1). Det er satt krav om at det skal etableres en sammenhengende strandpromenade som skal knyttes sammen med et nettverk av offentlige plasser og parkanlegg. På plankart og i bestemmelsene er bybanetraséen lagt inn, bestemmelsen sier at en gjennomgående bybanetrasé skal sikres langs vannet til Fløen og videre opp mot Kronstad eguleringsplan for Møllendal øst (2010) eguleringsplanen for Møllendal øst omfatter østsiden av Møllendalselven sørøst for Store Lungegårdsvann. Formålet med planen er å tilrettelegge for utvikling av Møllendal som en ny og attraktiv bydel, med offentlige byrom og gater/gangveger, ny kunsthøgskole og bolig- og næringsbebyggelse. eguleringsplanen for Møllendal Øst viderefører hovedtrekkene i kommunedelplanen for Store Lungegårdsvann med Møllendalsvegen, bybane langs Kronstadsporet med tilhørende holdeplass og tilknytning mot øvrige byrom. Nåværende/ Fremtidig regulert Fremtidig TEGNFOKLAING regulert 20-4,1. LEDD N.1 BYGGEOMÅDE Boligområde 20-4,1. LEDD N.1 BYGGEOMÅDE TEGNFOKLAING N O N KA G O A KA G A O G A Næring Boligområde Offentlig bebyggelse Kommunalteknisk Næring anlegg O Grav- og urnelund Offentlig bebyggelse Allmennyttig formål Kommunalteknisk anlegg Annet byggeområde G Grav- og urnelund Friområde A Allmennyttig formål 20-4,1. LEDD N.5 Annet OMÅDE byggeområde FO SÆSKILT BUK ELLE VEN AV SJØ OG VASSDAG Friområde Småbåthavn Vannareal for allmenn friluftsliv Vannareal 20-4,1. for allmenn LEDD flerbruk N.5 OMÅDE FO SÆSKILT BUK ELLE VEN AV SJØ OG VASSDAG 20-4,1. LEDD N. 6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Småbåthavn Vegareal Parkering Vannareal for allmenn friluftsliv Store Lungegårdsvannet Annet trafikkareal Vannareal for allmenn flerbruk Plass, allmenning og områder der fotgjengere skal gies prioritet Jernbaneareal 20-4,1. LEDD N. 6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Planlagt bybanetrase Vegareal Planlagt bybanetrase, tunnel Parkering Jernbane Jernbane, tunnel Annet trafikkareal KA Småbåthavn A2 Store Lungegårdsvannet Småbåthavn Grønneviksøren KA A1 O Småbåthavn Grønneviksøren Møllendalsveien Klaus Hanssens vei Kronstadhøyden Småbåthavn Tonningsneset A4 G A1 Tonningsneset O G KA Møllendalsveien Klaus Hanssens vei KA Møllendal G A4 A2 O Tingveien O Bybanetrasé P A3 Møllendalsbakken Strandpromenade Plass, allmenning og områder der Gang/sykkelvegfotgjengere skal gies prioritet Gangveg Jernbaneareal Gangveg, bru Planlagt bybanetrase Gang/sykkelveg, bru Planlagt bybanetrase, tunnel 20-4,2. OVESIKTSPLANENS Jernbane ESTIKSJONE Områder der det skal taes spesielt hensyn til byform og kulturminner Jernbane, tunnel Krav om reguleringsplan (se eget kart) Strandpromenade LINJESYMBOLEGang/sykkelveg Grense for restriksjonsområde Gangveg Arealbruksgrense Gangveg, bru Planens avgrensning Gang/sykkelveg, bru 20-4,2. OVESIKTSPLANENS ESTIKSJONE Områder der det skal taes spesielt hensyn til byform og kulturminner Krav om reguleringsplan (se eget kart) LINJESYMBOLE Grense for restriksjonsområde M=1: Arealbruksgrense m Kommunedelplan med tilhørende bestemmelser Planens for: avgrensning Møllendal STOE LUNGEGÅDSVANN SØNDE DEL Kronstadhøyden G Tingveien P A3 Møllendalsbakken N Saksbehandling i følge Plan- og bygningsloven Saksgang Oppstart, vedtak Kunngjøring oppstart 1. gangsbehandling, vedtak Offentlig ettersyn, fra til 2. gangs behandling, vedtak Bergen bystyre, vedtak Kunngjøring vedtatt kommunedelplan Det bekreftes at planen er i samsvar med bystyrets vedtak Dato Plankart datert Bestemmelser datert Saksnummer: Plannummer: M=1: m Kommunedelplan Store Lungegårdsvann søndre del, plannummer Kommunedelplan med tilhørende bestemmelser for: STOE LUNGEGÅDSVANN SØNDE DEL Saksbehandling i følge Plan- og bygningsloven N Saksgang Oppstart, vedtak Kunngjøring oppstart 1. gangsbehandling, vedtak Offentlig ettersyn, fra til Planprogram - Områdereguleringsplan for bybane fra Bergen sentrum til 2. gangs Fyllingsdalen behandling, vedtak Bergen bystyre, vedtak Kunngjøring vedtatt kommunedelplan Dato Plankart datert Bestemmelser datert Saksnummer: Plannummer:

12 2.4 Pågående planer og utredninger eguleringsplan for Nygårdstangen Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest Det pågår reguleringsplanarbeid for Nygårdstangen. Planområdet er på 120 da og omfatter området mellom hovedveikrysset og godsterminalområdet på Nygårdstangen, samt Bygarasjen og Fjøsangerveien/Vestre Strømkai. Dette er en reguleringsendringsendring for en stor del av gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen med oppdatering i forhold til utbygging og samordning av ulike byutviklingsprosjekt mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann. Planforslaget legger føringer for en omfattende og bærekraftig utvidelse av bykjernen med urbane og attraktive byrom med gangareal, nye plasser og tilgang til sjøfronten Parallelt med områdereguleringsplan for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen vil det bli utarbeidet kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. I denne kommunedelplanen vil drift av et samlet kollektivsystem bli utredet på et overordnet nivå. Det inkluderer å vurdere behovet for kapasitet, frekvens, vending av vogner og arealbehov i sentrum. Planlegging for Bybanen i sentrum må legge til rette for flere linjer i et driftssystem, og mulighet for forbindelse mellom nye eller eksisterende holdeplasser med flere linjer. Dette vil gi føringer for arbeidet med reguleringsplanen for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. P-hus Lillesøsterplassen 4, Bergen Storsenter Ø sa Ve Fjø +2,5 re St rø m +37,5 ka i n ai mk trø eie es erv str ng +31 st , ,5 +37,5 Knutepunktskvartal +37,5 +37,5 +2, Knutepunkts+41 kvartal , Vannplassen Trekantnavet HP +34 pp ss to pp HP to Bu Kanalkvartal ss SP Bu SP 10 m Ska tin Videregående skole Svømmehall +30 g Gum be leggmi- San vo dlle y Bad ep Le k +2.5 len San ds Lungeplassen +3 tran d e eltras Sykk Brannstasjon Badeflytebrygge Luftambulansebase +5 Store Lungegårdsvannet Illustrasjonsplan, reguleringsplan Nygårdstangen, Plan ID , høringsutkast m

13 Fløenstien og godsterminalen Effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide KVU for nytt logistikknutepunkt for gods i Bergen. I følge strategidokumentet for KVU Logistikknutepunkt for Bergensregionen er det opprinnelig to utredningsbehov som ligger til grunn for oppstarten av KVU en: 1) Godsterminal for jernbane 2) Godshavn for Bergensområdet Med utgangspunkt i mandatet/bestillingen fra samferdselsdepartementet er det prosjektutløsende behovet for KVU en formulert: Bergensregionen er i sterk vekst. Godsterminalen på Nygårdstangen har i dag begrensede arealer og begrenset kapasitet til å møte den forventede og ønskede veksten i godstransport på jernbanen. Terminalene båndlegger sentrale arealer for byutvikling i Bergen. For å håndtere fremtidig vekst i godstransport er det behov for et logistikknutepunkt med tilstrekkelig kapasitet, som bidrar til bærekraftig areal- og transportutvikling i Bergensregionen. Konseptvalgutredningen er ventet ferdigstilt i løpet av høsten 2015 før den gjennomgår KS1 og regjeringen gjør vedtak. Kommuneplanens arealdel (2010) åpner for detaljreguleringsplan for effektiviseringstiltak på godsterminalområdet på Nygårdstangen. Det skal legges vekt på hva som er nødvendige tiltak i påvente av flytting av godsterminalen. Jernbaneverket er av den oppfatning at Mindemyren godsterminalområde skal bestå fram til effektiviseringstiltakene på Nygårdstangen er gjennomført. Behovet for arealer i ombyggingsperioden er særlig påpekt. Jernbaneverket har i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune igangsatt mulighetsstudie som skal vurdere om dagens kapasitet ved Mindemyren kan erstattes på eller ved Nygårdstangen terminal. Bergen kommune vil i samarbeid med Jernbaneverket avklare hva som videre må til for å kunne frigjøre Kronstadsporet og godsterminalområdet på Mindemyren. Det forutsettes tett dialog mellom partene når bybanesporet til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren nå skal reguleres Jernbanetunnel gjennom Ulriken Jernbaneverket bygger ny jernbanetunnel gjennom Ulriken fra Arna til Fløen. Prosjektet inkluderer også utbedring av i nfrastruktur mellom Fløen og Bergen stasjon. Planarbeidet for Bybanen vil vurdere hvilke tiltak som må gjøres for å sikre at bygging av bybane mot vest kan gjennomføres samtidig med bygging av tunnelen og tilhørende infrastruktur for Arnatunnelen Planarbeid for Bymiljøtunnelen/Skansentunelen Det er startet opp arbeid med planprogram for Bymiljøtunnel. Et alternativ kan være tunnel med innslagspunkt i området Nygårdstangen Områdereguleringsplan for Store Lungegårdsvannet Planarbeidet for en områdereguleringsplan for Store Lungegårdsvannet er under arbeid. Planområdet omfatter hele Store Lungegårdsvann, samt noe landareal på nord-, øst- og sørsiden av vannet. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utfylling av masser, å avklare arealbruk ved båtforeningene og eksisterende bilverksted, samt å vurdere løsninger for sammenhengende strandpromenade. Utfylling av masser kan benyttes til å dekke til forurensede bunnsedimenter og/eller til å utvide landarealet langs Fløenstien til sykkel, rekreasjon og bybane. Store Lungegårdsvann Områdereguleringsplan for Store Lungegårdsvannet 13

14 Områdereguleringsplan for Mindemyren Bystyret vedtok områdereguleringsplan for Mindemyren Det foreligger innsigelse til planen fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. Innsigelsen fra Jernbaneverket vil bli oversendt til departementet for videre behandling. Innsigelser fra Statens vegvesen skal løses i henhold til meglingsresultat og bystyrevedtak. Områdereguleringsplanen legger til rette for en transformasjon og fortetting av næringsområdet på Mindemyren til et urbant og intensivt næringsområde med boliger i en bymessig kvartalsstruktur. Det er lagt til rette for et samlet bygningsareal på m2. Dette kan gi plass til arbeidsplasser og boliger. Området grenser mot den allerede utbygde Bybanen i Inndalsveien. Den framtidige Bybanen til Fyllingsdalen er lagt inn i reguleringsplanen i en prioritert trasé. Den sterke fortettingen forutsetter at det blir en økt kollektivandel. Det er lagt inn to holdeplasser i planen, de vil være viktige tyngdepunkt for utvikling av attraktive og aktive offentlige byrom for omkringliggende boliger, service, og publikumstilbud. Bybanestopp Det er lagt inn en enveis sykkelveg på 2,5 meters bredde på hver side av gaten i det langsgående byrommet i Kanalveien / Conrad Mohrs veg. I tillegg har Bergen bystyre vedtatt en gjennomgående ekspress toveis sykkelveg med færrest mulig krysningspunkter vest for Kanalveien/ Conrad Mohrs veg. Dette løses delvis innenfor eksisterende samferdselskorridor sør for Minde allé og ved å integrere sykkelvegplan (planid ) som hovedsakelig dekker området nord for Minde allè Mulighetsanalyse for Arnatunnelen Selskapet Arnatunnelen AS har fått utarbeidet en mulighetsanalyse for Arnatunnelen som ble oversendt Bergen kommune Ulike løsninger for vegtunnel mellom Arnadalen og Bergensdalen har vært drøftet over flere tiår uten at det har blitt fattet vedtak om en langsiktig løsning. Byrådet vedtok at «Bergen kommune ønsker å videreutvikle Arnatunnelen som et ledd i et ytre ringvegsystem basert på prinsippene i den fremlagte mulighetsanalysen. Statens vegvesen bes om å starte formell planprosess i medhold av plan- og bygningsloven.». Bybanestopp Offentlige arealer Felles arealer Bygninger Bybane Grønnstruktur Vann Det har vært sett på mange alternative utløp for en slik tunnel på bergenssiden, fra sentrum/nygårdstangen til Minde/Fjøsanger i sør. Flere av prinsippene som blir presentert i mulighetsanalysen har Fjøsanger som et viktig knutepunkt for å lage en kobling mot ringveg vest, før tunnelen eventuelt fortsetter mot Fyllingsdalen. Statens vegvesen skal starte opp et forprosjekt/mulighetsstudie for ingveg øst/arnatunnelen. Veg Illustrasjonsplan Mindemyren 16 14

15 Områdereguleringsplan for sentrale deler av Fyllingsdalen Det er startet opp arbeid med en områdereguleringsplan for sentrale deler av Fyllingsdalen. Planen vil videreføre strategien fra kommuneplanen om videreutvikling og styrking av bydelssentrene. Fortetting og transformasjon skal skje nær kollektivknutepunkt og servicetilbud, og kommuneplanen har vist dette som senterområder og omformingsområder. Oasen i Fyllingsdalen er i dag fastsatt som bydelssenter i kommuneplanen, og skal videreutvikles som et urbant, aktivt og attraktivt møtested for bydelen. Videre heter det at boligandelen skal økes, det skal legges vekt på å utvikle bydelsparker og offentlige utearealer, redusere flateparkeringen og etablere kollektivterminal Kollektiv og sykkel i Fyllingdalen Det er igangsatt arbeid for å bedre fremkommeligheten for buss i Fyllingsdalen. Del 1: Allestadveien Skarphaugen, kollektivfelt retning Oasen med planlagt byggestart Del 2: Skarphaugen Oasen terminal Spektrumrundkjøringen. Kollektivfelt og ny inn- og utkjøring via Spektrumrundkjøringen. eguleringsplan for kollektivfelt og ny inn- og utkjøring via Spektrumrundkjøringen ble vedtatt i januar Del 3: Spektrum Løvstakktunnelen: : Planarbeid er startet opp og videreføres når trasé for Bybanen er avklart. Spelhaugen er i kommuneplanen avsatt til næringsområde underomforming/fortetting. Det er et overordnet mål å øke utnyttelsen av sentralt beliggende næringsområder ved de viktigste kollektivaksene. I disse områdene prioriteres næringer med høy tetthet. Arealbruk og fortetting av Spelhaugen skal vurderes. Spelhaugen Oasen Lyshovden Ortuvann Foreløpig planavgrensing, områdereguleringsplan for sentrale deler av Fyllingsdalen 15

16 eguleringsplan for kollektivfelt og sykkelveg på strekningen Allestadvegen Skarphaugen eguleringsplanen er vedtatt og legger til rette for et sammenhengende og nytt kollektivfelt langs Fyllingsdalsveien fra/gjennom rundkjøringen ved Allestadveien og videre nord mot Skarphaugen / Foto Knudsen, på totalt ca 1100 meter. Det er også foreslått å etablere 1 km sykkelveg med fortau på strekningen. Planforslag for kollektivterminal og kollektivfelt, gang- og sykkelveg med mer for strekningen Skarphaugen Ørnahaugen Det er utarbeidet reguleringsplan for ny kollektivterminal, kollektivfelt og gang- og sykkelveg for strekningen Hjalmar Brantings vei og Folke Bernadottes vei. Planforslaget legger til rette for å utvide og fornye Oasen kollektivterminal, øke fremkommeligheten for buss i området ved hjelp av gjennomgående kollektivfelt og sikre gode forbindelser for myke trafikanter på strekningen. Sykkelveg med fortau langs Folke Bernadottes vei er en del av planen. 2.5 Oppsummering av dagens situasjon med utredninger og planer Trasé for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren går gjennom et område der det planlegges store utbygginger. En del av utbyggings- og transformasjonsprosjektene er avklart i vedtatt planer, andre er under planlegging. Tidligere utredninger viser at samlet passasjertall for dagens situasjon, planlagt utbygging og byutviklingspotensiale legger grunnlag for bybanetrasé i korridoren. Denne korridoren anbefales betjent med bybane uavhengig av hvilken løsning som velges for resten av kollektivnettet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Traséen vil gi en helt ny transportmulighet mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen, noe som vi påvirke tilgjengelighet og reisemønster mellom byområdene. Følgende planer, politiske vedtak og utredninger legger grunnlag for oppstart for en reguleringsplaner for bybanetrasé mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen via Haukeland sykehus: Vedtatt kommunedelplan for strekningen fra Bergen sentrum til Kronstad (2000) Politiske vedtak (jfr kap. 1.5 og 2.1) for fremtidig bybanenett og konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet (2010 og 2012) Fagrapport Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest fra Hordaland Fylkeskommune (2013). Områdereguleringsplan for Mindemyren der trasé for bybane er regulert inn (2014) Bystyrets vedtak om trasé for Bybanen fra sentrum til Åsane i møte (pnkt 9). Kollektivnettet mellom Bergen sentrum og Bergen vest vil vurderes i et eget kommunedelplanarbeid. 16

17 Nesttun terminal, august TASÉ MED VAIANTE 3.1 Trasévarianter Dette kapitlet går gjennom traséen, med varianter. Det presenteres varianter via Haukeland sykehus og gjennom Løvstakken, og det anbefales at noen varianter siles ut nå. Traséen er 8,5-10 km lang og har 7-9 holdeplasser, avhengig av variant. Hvilke utredninger og grunnlag som skal utarbeides, gjengis i kapittel 6. I utredningen «Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest» fra COWI (2013) har man tatt utgangspunkt i en trasé (K1) som går fra sentrum, via Mindemyren og til Oasen. Denne linjen skaper en ny direkte transportforbindelse mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen som vil være vesentlig raskere enn dagens transportmuligheter. Linjen vil forbedre betjeningen av Haukeland sykehus og i tillegg dekke de to store byutviklingsprosjektene som er satt i gang på Mindemyren og i Fyllingsdalen. Det er i utredningen sett på varianter via Fjøsanger og Nebbestølen (like nord for Oasen). Variantene presenteres og vurderes i dette planprogrammet. Alternative bybanetraséer vist i utredningen for Fremtidig bybanenett (2009) Alternativ A (rød linje) er tegnet ut med vekt på raskest mulig kjøretid og alternativ B (blå linje) er tegnet ut med best mulig flatedekning. Alternativene er kun forslag til korridorer for banen, og endelig plasering av spor må skje gjennom reguleringsplanarbeidet. 17

18 Målpunkt og byutvikling/transformasjonsområder med alle vurderte varianter av trasé 3.2 Områdebeskrivelse og viktige målpunkt Sentrum og Møllendal Planarbeidet vil ta for seg en trasé fra Nonneseter og sørover mot Fløen. Sentrum er det viktigste knutepunktet i kolletivsystemet, og det er avgjørende med tette og gode løsninger mellom buss og bane. Bybanetraséen mot Fyllingsdalen må ha god kontakt med kollektivsystemet i sentrum. I Møllendal har det vært vedtatt flere reguleringsplaner som legger til rette for transformasjon av området. En del eiendommer er allerede endret fra tidligere næringsvirksomheter til bolig. Her kommer ny kunsthøyskole med 300 studenter og 100 ansatte, i tillegg til Grønneviksøren studentboliger som allerede er utbygd med 727 enheter. Det er også lagt mye arbeid i å oppgradere området rundt Møllendalselven og sikre gode byrom og grønnstruktur i området. Kalfaret er i stor grad ferdig utbygd og det planlegges ikke større utbyggingsprosjekter. Kommunedelplanen for Fjellsiden sør (vedtatt 2001) sier følgende: «Fortettingspotensialet i planområdet må derfor sies å være begrenset.» Dette begrunnes med bakgrunn i utfordrende forhold til grønnstruktur, antikvariske hensyn, samt begrensingen i kapasitet på samle- og adkomstveiene og manglende areal til parkering. Det er ingen store målpunkt langs veien opp mot Haraldsplass, og det er i tillegg en svært smal korridor som vil gi store utfordringer når det gjelder plass til en bybanetrasé. Banetraséen er derfor lagt langs Store Lungegårdsvann slik at man får fanget opp de store utviklingsområdene i Fløen og Møllendal. Nonneseter Møllendal 18

19 Haukeland universitetssykehus Haukeland sykehus er et av de viktigste reisemålene i Bergen og et viktig tema er hvordan man skal dekke sykehusområdet og målpunktene der. Det er ca ansatte ved Haukeland og 870 ansatte ved Haraldsplass, i tillegg til at de er lokalsykehus for til sammen ca innbyggere. Det må sikres at man får koordinert bybaneplanleggingen og utviklingsplanene til både Haraldsplass sykehus og Haukeland universitetssykehus. Begge sykehusene har pågående utbyggingsplaner som vil endre på dagens tilkomst for pasienter og besøkende. I tillegg til sykehusene er det flere andre målpunkt i området; Det medisinsk odontologiske fakultet, Statsarkivet og Haraldsplass Diakonale høgskole. Kronstad og Mindemyren På Kronstad er nybygget til Høgskolen i Bergen ferdigstilt og vil blir tatt i bruk av høsten Bygget vil være studiested for rundt 6000 studenter og ca 600 ansatte. Samtidig må det påregnes videre utbygging på tilstøtende områder. Det blir derfor viktig å legge til rette for god kollektivdekning i tillegg til god fremkommelighet for gående og syklende. I tillegg vil Kronstad bli et kollektivknutepunkt da bybanelinjene mellom sør og vest vil møtes her. Haukeland sykehus Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for Mindemyren som legger opp til en transformasjon av området og legger til rette for en fortetting av næringsområde til et urbant og intensivt næringsområde med boliger i en bymessig kvartalsstruktur. Det er lagt til rette for et samlet bygningsareal på m2. Dette kan gi plass til arbeidsplasser og boliger. Det er i planen lagt til rette for en bybanetrasé gjennom planområdet med to holdeplasser og det er regulert inn et tunnelinnslag nær dagens gang og sykkelundergang ved Kanalveien 117a. Fyllingsdalen, Oasen og Spelhaugen Fyllingsdalen bydel har i dag nærmere innbyggere. Fyllingsdalen ble hovedsakelig bygd ut i den store utbyggingsperioden på 60- og 70-tallet, for å skaffe boliger til den store befolkningsveksten etter krigen. Det ble i planleggingen av disse boligene lagt vekt på å ivareta dalens grønne preg. Hovedgrepet i planene var et bydelssenter midt i dalen, tydelig infrastruktur og andre offentlige tilbud, samt en sammenhengende grønnstruktur. Denne strukturen er opprettholdt i området i dag. Oasen er det dominerende målpunktet og møtestedet for befolkningen. Det er registrert 88 bedrifter og i overkant av 3000 ansatte, derav 340 butikkansatte, ved Oasen. Kronstad-Høyskolen Spelhaugen ligger ca 700 m fra Oasen. Området ble avsatt som industriområde ved planleggingen av Fyllingsdalen, men har etter hvert utviklet seg til et variert næringsområde med mange ulike virksomheter. Her ligger alt fra bensinstasjon og forretningsbygg til større kontorvirksomheter. Det er registrert 79 bedrifter og vel 1900 ansatte ved Spelhaugen. Det er igangsatt arbeid med en områdereguleringsplan som vil se på fortettingspotensialet i de sentrale delene av Fyllingsdalen, med utgangspunkt i Oasen bydelssenter. Denne vil gi viktige innspill til videre utvikling av området, og må tas hensyn til i arbeidet med Bybanen. Oasen-Fyllingsdalen 19

20 3.3 Sentrum til Fløen/ Møllendal I reguleringsplanen for bybanetrasé meldes oppstart på en trasé fra Nonneseter og sørover langs Store Lungegårdsvann mot Fløen og Møllendal. I sentrum er det et sentralt spørsmål hvordan Bybanen fra Fyllingsdalen skal kobles til øvrig bybane og bussnett. Kommunedelplan for kollektivsystemet mot vest vil si noe om fremtidig nett og dermed gi føringer for eventuelt behov for vending i sentrum/sandviken, frekvens og kapasitet, i tillegg til det totale driftssystemet. Bybanetraséen mot Fyllingsdalen vil kobles til eksisterende trasé sør for Nonneseter før den går mellom dagens godsterminal og Bystasjonen. Det må etableres en holdeplass ved Bystasjonen/Nygårdstangen før banen fortsetter videre langs Store Lungegårdsvann til Fløen. Det er svært trangt om plassen mellom Bygarasjen og godsterminalen, og mye skal løses i dette snittet i forhold til buss, bane, fotgjengere, syklister og tilkomst for trailere til godsterminalen. Utfordringer knyttet til trafikkavvikling i området må avklares. Det skal gå en sykkeltrasé fra Nonneseter og sørover langs Store Lungegårdsvannet. Det kan bli aktuelt med noe utfylling langs Store Lungegårdsvann for å få plass til banetraséen, sykkel- og fotgjengerareal. Dette vil avklares i planprosessen og konsekvenser utredes. Varslingsområdet til planoppstart går derfor noe ut i selve vannet. Løsninger koordineres med reguleringsplanarbeidet for utfylling i Store Lungegårdsvann (se pnkt 2.4.1). Det må sikres god koordinering av prosessen med effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen og det må finnes løsninger på arealkonflikter i forhold til jernbaneinteressene. Jernbaneverket er i oppstartsfasen av et reguleringsarbeid, og det er derfor viktig med tett dialog for å sikre gode løsninger. Bybaneholdeplassene i sentrum er viktige for det fremtidige kollektivsystemet. Det må derfor sees på kompakte løsninger, som samtidig gir tilstrekkelig areal for større folkemengder som vil oppholde seg på stoppene og bevege seg mellom disse. Det er viktig at passasjerene fra Fyllingsdalen kommer tett inn til kollektivknutepunktene i Olav Kyrres gate og Bystasjonen. Plassering av holdeplass i forhold til målpunkt,gangforbindelser og byromsutvikling må vurderes opp mot de nye regulerings-planene for Møllendal. Det er også ønskelig å få til et byttepunkt mellom buss og bane i området. Trasé med plassering av tunnelpåhugg må optimaliseres både i forhold til tekniske løsninger og konflikt med andre formål. Som varslingsområdet til planoppstart viser skal reguleringsplanarbeidet også vurdere ny linjeføring for dagens bybanetrasé mellom Agnes Mowinckelsgate og Bergen busstasjon. Bybane til Fyllingsdalen Stopp i dagen Stopp under bakken Bybane til Flesland Byttepunkt Bybane til Fyllingsdalen Bybane til Flesland Byttepunkt Illustrasjonene viser mulige løsninger for holdeplasser og byttepunkt i sentrum. Dette vil bli avklart i reguleringsplanen 20

21 Flyfoto av Haukeland Universitetssykehus, juli Betjening av området rundt Haukeland universitetssykehus Plassering av holdeplass for Bybanen må vurderes i forhold til en best mulig betjening av sykehusområdet og målpunktene i området rundt, samt reisetid. Gode og tette byttepunkt mellom buss og bane må også utredes og vurderes. Det skal i tillegg planlegges sykkelløsning mellom Kronstad og Møllendal. Trafikksystemet i området er i dag svært belastet, og påvirkning på det øvrige trafikksystemet må derfor være en del av vurderingen. Tilkomst for utrykningskjøretøy må vurderes spesielt. Sporgeometri og kjøretid for Bybanen må vurderes i forhold til gevinstene med en holdeplass tett opp til kjernen i sykehusområdet. Høydeforskjellene mellom Møllendalsområdet og Haukeland gir utfordringer i forhold til å nå målpunkt nord for Haukeland sykehus. Det må vurderes fordeler og ulemper ved å ha en lavtliggende linjeføring med stopp under bakken, kontra en høyere linjeføring som kan gi en holdeplass i dagen ved Haukeland. Konflikter i forhold til omgivelsene er et viktig tema ved sammenligning av løsninger. I sykehusområdet er universell utforming av holdeplassene og tilkomst til denne et særlig viktig tema, uavhengig av om holdeplassene plasseres over eller under bakken. Dersom holdeplassen blir liggende under bakken må det også sees på hvordan Haukeland kan fungere som byttepunkt for buss med tanke på avstand og høydeforflytning. Det er pr. dags dato ikke bygget bybaneholdeplass under bakken. På grunn av høydeforskjellen fra Fløen/Møllendal til Haukeland sykehus, kan det bli aktuelt med et stopp under bakken som skal betjene sykehusområdet. Det må kartlegges konsekvensene av å bygge og drifte holdeplass under bakken, med spesielt fokus på universell tilgjengelighet, sikkerhet og brannkrav, se kap 5. De faste målpunktene i området er Fløen/Møllendal og Haukeland sykehus. Under presenteres noen av de vurderte variantene for å nå disse målpunktene. Hovedhensikten er å få til en best mulig betjening av Haukeland sykehus, som er et av de viktigste reisemålene i Bergen. Lokalisering av banetrasé med holdeplass må ivareta både sykehusets og lokalmiljøets behov. I forbindelse med de mange utbyggingene i området de siste årene er det utarbeidet rapporter som dokumenterer kulturminner i området. I arbeidet med løsninger må forholdet til kulturminner vurderes. Konsekvenser for kirkegården på Møllendal og mulige løsninger vil være et viktig tema når varianter skal vurderes. 21