BOK 0. Prosjekt: Hellerud videregående skole Balansert ventilasjonsanlegg Bygg G Prosjektnummer

Transkript

1 BOK 0 Prosjektadministrative bestemmelser for entreprenør Prosjekt: Hellerud videregående skole Prosjektnummer Versjonshistorikk Ver. Endret dato Bakgrunn for revisjon Utarbeidet av Godkjent 01. februar 2013, knut gule

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELL ORIENTERING BOK BESKRIVELSE AV PROSJEKTET RESULTATMÅL FOR PROSJEKTET DEFINISJONER/FORKLARINGER FREMDRIFT BYGGHERRENS ORGANISASJON ORIENTERING OM ENTREPRISEINNDELING STATUS OFFENTLIG SAKSBEHANDLING LOKALISERING OG TOMTEFORHOLD OMTALE AV BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OMTALE AV TEKNISKE ANLEGG OMTALE AV UTOMHUSARBEIDENE RADON KONTRAKTSBESTEMMELSER KRAVSPESIFIKASJON ENTREPRENØRENS BEMANNING GENERELLE KRAV TIL INNLEVERING AV SØKNADER ANSVAR OG FULLMAKTER ETISKE RETNINGSLINJER KOMMUNIKASJON INTERN KOMMUNIKASJON I PROSJEKTET EKSTERN KOMMUNIKASJON MØTESTRUKTUR OVERLEVERING AV TEGNINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON ARKIVERING FREMDRIFTSSTYRING BYGGHERRENS HOVEDFREMDRIFTSPLAN (NIVÅ 1) FREMDRIFTSPLAN (NIVÅ 2) PRODUKSJONSPLAN (NIVÅ 3) BEMANNINGSPLAN (NIVÅ 3) BYGGHERRENS BESLUTNINGSPLAN TEGNINGSLEVERANSEPLANER PLAN FOR SLUTTFASEN OPPFØLGING OG OPPDATERING AV FREMDRIFTSPLANER ØKONOMISTYRING OG FAKTURERING BETALINGSPLAN/FAKTURERINGSPLAN FAKTURERING GODKJENTE TILLEGGSARBEIDER BETALINGSFRIST ENDRINGSHÅNDTERING FRAVIKSHÅNDTERING AVVIKSHÅNDTERING REGISTRERING OG OPPFØLGING AV AVVIK KVALITETSSIKRING

3 8.1 GENERELT PROSJEKTSPESIFIKK KVALITETSPLAN ENTREPRENØRS KVALITETSKONTROLL BYGGHERRENS KONTROLLPLANER RIGG- OG DRIFTSBESTEMMELSER RENT TØRT BYGG PLANLEGGING OG ORGANISERING KRAV TIL SIKRING AV YTRE MILJØ AVSLUTNINGSFASEN GENERELT TVERRFAGLIG SYSTEMTEST PRØVEDRIFTSPERIODE OG OVERTAGELSE GARANTIPERIODE OG REKLAMASJONER KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON OG MERKING AV BYGG OG ANLEGG VEDLEGG

4 1 Generell orientering 1.1 Bok 0 Bok 0 omfatter orienterende beskrivelse av prosjektet samt kontraktskrav til prosjektstyring av SHA, fremdrift, kvalitet, økonomi og rapportering i prosjektet. I tillegg omfatter Bok 0 prosjektadministrative bestemmelser, rutiner, orienteringer etc. mellom entreprenør og byggherre som skal bidra til et koordinert, forretningsmessig og godt gjennomført prosjekt. Alle krav som fremkommer i Bok 0 skal være inkludert i pristilbudet gitt av entreprenør. Alle impliserte parter forpliktes til å følge de til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer som fremkommer i Bok 0. Generalentreprenøren vil i det etterfølgende bli omtalt som entreprenør for alle bygg- og tekniske fag, samt felles rigg og utomhusarbeider. 1.2 Beskrivelse av prosjektet Perspektiv av skolen med bygg G i forkant Skolen ligger i Wilhelm Stenersens vei 6, Oslo, og like ved Tveita senteret. Hellerud videregående skole består av 2 bygninger (til sammen 8 avdelinger) oppført i Bygning G er i 4 plan og oppført med vegger, søyler og dekker i plass støpt betong, og fasader i betong og Leca. Skolen har 26 klasser i klassetrinnene skole (videregående skole) og det er ca. 110 ansatte ved skolen. Prosjektet omfatter følgende: Det skal etableres nytt ventilasjonsanlegg med nye himlinger i bygg G. Det er tidligere gjennomført prosjekter i 1. etasje Spes. Ped avdeling, i 2. etasje Medier og kommunikasjon og toaletter i underetasjen. Dette prosjektet omfatter resterende arealer i bygg G og viderefører prinsippene fra det som allerede er utarbeidet. Prosjekteringen er basert på Felles Kravspesifikasjon for Oslo Kommune med tilhørende fravik. 4

5 Det etableres nytt ventilasjonsrom i underetasjen med luftetårn mot byggavdelingen og lufterørene legges i bakken. 1.3 Resultatmål for prosjektet Prosjektet har som mål å ferdigstille følgende arealer innen utgangen av desember 2014: Resterende arealer som skal ha ny ventilasjon i 1. og 2. etasje Ventilasjon i aula og kantine i underetasjen Ventilasjon i garderober i underetasjen Gymsalen i 1. etasje 1.4 Definisjoner/forklaringer UBF UDE FKOK Bok 0 PA-bok SL PL PGL PG ARK BL PNS Undervisningsbygg Oslo KF Utdanningsetaten Felles kravspesifikasjon Oslo kommune 2012, se Prosjektadministrativ håndbok for entreprenører Prosjektadministrativ håndbok for prosjekterende og byggeledelse Seksjonsleder. Seksjonsleder er prosjektleders nærmeste leder og har ansvaret for seksjonens prosjektportefølje. Prosjektleder. Prosjektledelsen innehas av UBF ved prosjektleder. Prosjektleder er således den administrative leder av prosjektet. Prosjekteringsgruppeleder Prosjekteringsgruppe (rådgivere og arkitekt) Arkitekt Byggeledelse Prosjektnedbrytningsstruktur 1.5 Fremdrift Generelt Byggherren har utarbeidet en hovedfremdriftsplan, vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Entreprenørens fremdrift skal generelt underordnes byggherrens hovedfremdriftsplan. Se mer informasjon i kapittel 4 Fremdriftsstyring. Oppstart av byggearbeider: Tilrigging etter kontraktsinngåelse uke Ferdigstillelse alle arbeider desember 2014 Oppstart prøveperiode uke Ferdig prøvedriftsperioden uke Etter ferdigstillelse av arbeidene vil det bli en seks måneders prøveperiode fra 01. januar I forbindelse med arbeider på skolen er det viktig å ta hensyn til at skolen vil være i drift i hele byggeperioden. Dagmulktsbelagte og andre frister Frister for levering av dokumenter og utføring av kontraktsarbeider er beskrevet i kontrakten. 5

6 1.6 Byggherrens organisasjon Byggherrens organisasjon er vist i vedlegg 4: Prosjektets organisasjonskart. Undervisningsbygg Oslo KF er byggherre. Leietager for skoleanlegget er Utdanningsetaten Hellerud videregående skole Byggeleder er Undervisningsbygg sin representant og kontaktledd mot entreprenører og prosjektleder med mindre annet er avtalt i prosjektet. Prosjektets deltakere ved kontraktsinngåelse fremkommer av vedlegg 5 Adresseliste, som til enhver tid skal finnes oppdatert på byggeplassen. Prosjektleder er ansvarlig for at adresselisten er oppdatert og distribuert til alle kontraktspartnere. 1.7 Orientering om entrepriseinndeling Prosjektet gjennomføres med en Generalentreprise (alle bygg- og tekniske fag, samt felles rigg og utomhusarbeider). Kontrakt for entreprisene blir NS Etter tilbudsfrist og evaluering av tilbudene tildeles det kontrakt til det beste tilbudet i anbudskonkurransen. Når entreprenøren er valgt og klagefristen utløpt, vil det bli avholdt kontraktsmøte slik at man snarest mulig kan begynne selve gjennomføringen av kontraktsarbeidene. Byggetid på prosjektet vil være fra primo oktober 2013 til 23. desember Inventar -og utstyrsleveransen Det er ikke medtatt noe nytt inventar i prosjektet, men rom og utstyr må ryddes bort før arbeidene kan starte og må settes på plass igjen når områdene er ferdig til bruk. 1.8 Status offentlig saksbehandling Rammetillatelsen er sendt inn og søknader til Arbeidstilsynet og Bydelsoverlegen sendes inn høsten Lokalisering og tomteforhold Skolen ligger i Wilhelm Stenersens vei 6, Oslo, og like ved Tveita senteret Omtale av bygningsmessige arbeider Det etableres et nytt teknisk rom i kjeller ved å støpe opp gulv på grunn med forbindende trapper og sette opp en avskillende vegg. Hovedføringer bygges inn i en hovedføringskasse over korridorarealer. Det må graves i området hvor kanaler føres ut gjennom yttervegg, samt noe vestover mot nabobygg. Det blir ingen store inngrep i eksisterende bæresystemer. Eksisterende undervisnings- og arbeidslokaler får nye himlinger, samt enkelte akustiske tiltak. I underetasje blir det en del føringskasser fra gulv til tak for føringer som distribueres i underliggende krypkjeller. Det etableres ny trapp mellom gulv i nytt teknisk rom i kjeller og gulv i underetasje, samt trapper mellom sprang i gulv på nytt teknisk rom. 6

7 Det skal etableres luker med tilhørende stiger for rømning mellom underetasjen og kjeller. Det vil bli lagt radonsperre og isolert under dekke i hele krypkjelleren og det legges radonsperre under dekke i nytt ventilasjonstom i underetasjen Omtale av tekniske anlegg VVS-tekniske anlegg Det skal installeres nytt VVS-anlegg. Dimensjonering av de nye ventilasjonsanleggene er basert på slik lokalene fremstår i dag, samt at det skal legges opp til en fleksibilitet med hensyn til luftmengder, slik at man skal kunne etablere undervisningsrom hvor som helst. Sanitæranlegg I forbindelse med installasjon av ventilasjonsanlegg vil man komme opp i situasjoner hvor det blir nødvendig med omlegging av eksisterende sanitæranlegg. I tillegg skal det utføres arbeider i teknisk rom på tak over gymsal, samt etablering av nytt teknisk rom i u.etg. Nytt sanitærutstyr er medtatt i det omfang som er nødvendig for å dekke rommenes behov. Varmeanlegg Skolens oppvarming består i dag av elektrisk oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann. Kontakt med Hafslund Fjernvarme AS bekrefter at det ikke finnes planer, eller er sannsynlig at det vil bli fremført fjernvarme til området i overskuelig fremtid. Slokkeanlegg Det monteres slangeskap med maksimalt 30 meter brannslange i tekniske rom. Det suppleres i tillegg med håndslukkeapparat i teknisk rom. Det skal ikke installeres sprinkleranlegg. Kjøleanlegg Det medtas kjøleanlegg for serverrom i 2.etg. Luftbehandlingsanlegg Det plasseres et ekstra ventilasjonsaggregat i det tekniske rommet over gymsalen, og etableres et nytt teknisk rom i u.etg. for ventilasjon av resten av skolen. Ved etablering av teknisk rom i u.etg. vil kanaler for friskluftinntak og avkast føres ut under terreng og deretter opp langs fasade ved Bygghallen. Det benyttes egnet system for kanaler i grunnen og som prefabrikkerte tårn. Automatisering VVS Det er medtatt komplett automatikk for alle VVS-anlegg generelt montert i egne fordelinger plassert i tekniske rom. Alle undersentralene skal være digitale, autonome og fritt programmerbare. Alle funksjoner skal ligge i undersentralen, slik at anlegget kan fungere uavhengig av sentralenheten (operatørsentralen). I fordelingenes front skal det være driftsvendere, flytskjema og signallamper (dioder) for alle systemer. For å holde energiforbruket nede, får de fleste soner behovsstyring og det vil bli individuell temperaturregulering i hvert enkelt rom. Alle nye VVS-tekniske anlegg vil bli tilknyttet eksisterende anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg). 7

8 EL-tekniske anlegg Fordelingstavler i de områder som nå berøres skiftes for å bringe de opp til gjeldende forskriftsstandard. Fordelingsanlegget skiftes frem til første punkt inne i lokalene. I korridorer monteres ny belysning og i undervisningsrommene monteres innfelt belysning der det kommer ny nedsenket himling. Basisinstallasjoner for elkraft. Trace for fremføring av nye stigeledninger til ventilasjonsrom på takplan ble lagt i krypekjeller under underetasje. Denne føringsvei kan også benyttes ved fremføring til nytt ventilasjonsrom i underetasje og til varmepumpe/kjølemaskin på tak. Det monteres nye broer over himling i korridorsoner i de områder som skal ombygges i 2 etasje, 1. etasje og underetasje. I undervisningsrommene beholdes kabelkanaler. Eksisterende jordingsanlegg beholdes. Jordingsanlegg kontrolleres og eventuelt suppleres. Det medtas nødvendige branntettinger i alle gjennomføringer for elektro der dette er påkrevet. Strømtilførsel/trafo/omlegging tilførsel til paviljong. Eksisterende trafo har nok kapasitet til de utvidelser prosjektet omhandler. Det er ca. 50 % ledig kapasitet. Derfor skal det ikke gjøres noe med tilførselskabler og trafo. Hovedfordeling/underfordelinger/fordelingsanlegg. Da eksisterende hovedfordeling har kapasitet nok, utvides denne kun med nye stigere (kursavganger) til nye fordelinger i byggene, VVS-fordelinger og ny heis. Til disse legges også nye tilførselskabler. I de nye tilbyggene installeres nye underfordelinger og nytt kursopplegg til lys og tekniske anlegg. Lys/nødlys. Der det himles ned skal det benyttes innfelte armaturer i himling. I korridorer monteres ny belysning. Belysningen i undervisningsrom, kontorer og underordnede rom skal styres av bevegelsesdetektor. Nødvendig komplettering av nødlysanlegg medtas. Det medtas enkel belysning, nødlysanlegg og brannalarmanlegg i krypkjeller. Elvarme De gamle panelovner skiftes mens gjennomstrømningsovnene beholdes. Styring av ovner skal foretas over SD-anlegget. IKT/tele/data. Spredenett for tele og IKT må demonteres og legges opp på nytt der kabelopplegget ligger i korridorsonen. Aktivt og passivt nettverksutstyr beholdes og eksisterende telefonanlegg forutsettes beholdt. Alarm- og signalanlegg Eksisterende brannalarmanlegg suppleres med tilstrekkelige detektorer og sløyfer slik at brannalarmanlegget blir etter brannalarmkategori 2. Innbruddsalarmanlegget tilpasses nye senkede himlinger. Eksisterende skoleringeanlegg beholdes. Lyd og bilde Eksisterende lydanlegg i diverse rom beholdes. Kursopplegg for smartboard og projektorer beholdes. Projektorer må mulig justeres i forhold til ny himling. 8

9 1.12 Omtale av utomhusarbeidene Det skal kun graves i området hvor kanaler føres ut gjennom yttervegg, samt noe vestover mot nabobygg (Bygghall). Det forutsettes tørrskorpeleire. Det graves til dybde maks. 3m. Graving må utføres med forsiktighet og slik at eksisterende fundamentering ikke undergraves eller forstyrres. Det forutsettes at eksisterende Bygghall med grunn fundamentering sikres vha. spunting. Der det ikke er spunt eller kjellervegg, forutsettes slake graveskråninger. Tekniske føringer i grunnen skal fundamenteres iht. anvisninger fra respektive fagrådgiver. Det skal for øvrig tilbakefylles med grov kult eller sprengstein som legges ut og komprimeres godt lagvis. Sprengningsarbeider forutsettes å være uaktuelt Radon Det ble gjennomført radonmålinger i krypkjelleren januar 2011 og målingene viser at radonkonsentrasjonen ligger mellom 499 og 700Bq/m3. Det vil bli lagt radonsperre opp under dekke i krypkjeller, samt under gulv i nytt teknisk rom Kontraktsbestemmelser Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8405 med de justeringer og suppleringer som fremgår av avtaledokumentet Kravspesifikasjon Prosjektet skal følge felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012 og de bøker som er spesielle for skoleanlegg. I tillegg skal følgene bøker fra Oslo kommunes felles kravspesifikasjon følges: Miljø og Livssykluskostnader 2012 Merkesystem 2012 FDV leveransekrav 2012 DAK manual Entreprenørens bemanning Det forutsettes at entreprenørs prosjektorganisasjon som beskrevet i tilbudet skal gjennomføre prosjektet. Dersom tilbudt personell må erstattes skal dette være med personer med minst tilsvarende kompetanse og erfaring. Endringer skal godkjennes av prosjektleder. Kun personell tilbudt i tilbudet anses som preaksepterte. Oversikt over entreprenørens bemanning oppdateres i prosjektets adresseliste, vedlegg 5 Adresseliste. Prosjektleder hos entreprenør er ansvarlig for å oppdatere egen organisasjon i denne adresselisten Generelle krav til innlevering av søknader All kontakt med offentlig myndighet i forbindelse med rammesøknad, søknad om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest skal gå gjennom ansvarlig søker. Ansvarlig søker er HWR Arkitekter AS, v/ Øystein Kjelland Olsen. Nødvendige dokumenter i forbindelse med igangsettingstillatelse må sendes ansvarlig søker så snart som mulig etter kontrahering. Dette for å komme raskest i gang med byggearbeidene. Viser til krav og tidsfrister i kontrakten. Dersom entreprenør underveis i prosjektet ønsker å overføre ansvarsretter til sine underentreprenører, skal kostnaden med dette dekkes av entreprenør som ønsker endringen. Byggherren skal varsles om eventuell overføring av ansvarsrett. 9

10 1.18 Ansvar og fullmakter Ansvar Rollefordelingen i forhold til plan- og bygningsloven: Tiltakshaver/Byggherre: Undervisningsbygg Ansvarlig søker (SØK): HWR arkitekter AS Arkitekt: HWR arkitekter AS Rådg. ing. byggeteknikk Bjørnstad Prosjektering as Rådg. ing. VVS-teknikk UnionConsult VVS- og Klimarådgivning as Rådg. ing. elektroteknikk Siv. ing. Sv. Bolkesjø ans Rådg. ing. brannteknikk Roar Jørgensen AS Rådg. ing. akustikk Berg Knutsen as Rådg. ing. Miljø(miljøsanering) UnionConsult BA8 AS Rådg. ing. Geoteknikk Løvlien Georåd AS Uavhengig kontroll (prosjektering) SWECO Norge AS Ansvarlig utførende Generalentreprenør (GENE): ikke valgt Se vedlegg 5 Adresseliste Undervisningsbyggs fullmakter ved endring i kontrakt Administrerende direktør, Rigmor Helene Hansen Ubegrenset Avdelingsdirektør, Ketil Asklien NOK Seksjonsleder NOK Prosjektleder NOK Byggeleder NOK Etiske retningslinjer Handlinger i strid med lover, regler og god forretningsskikk skal ikke forekomme. Byggherren aksepterer ikke trakassering, diskriminering eller annen adferd som andre kan oppfatte som støtende, truende eller nedverdigende. 2 Kommunikasjon 2.1 Intern kommunikasjon i prosjektet Generelt Med korrespondanse menes brev, e-post, månedsrapporter, møtereferater og tilsvarende administrative dokumenter som skal behandles i tråd med bestemmelsene i dette punkt. Krav vedrørende korrespondanse iht. aktuell kontraktsstandard skal også etterleves. Korrespondansen skal av hensyn til saksbehandling og arkivering kun omhandle én sak. Det skal angis hvor kopi er sendt. Kopier sendes i henhold til distribusjonsliste utarbeidet for vedkommende entreprise. Entreprenøren skal opprette og vedlikeholde et kronologisk register/logg for all utgående og innkommende korrespondanse og forsendelsesbrev. All korrespondanse mellom partene skal sendes til vedkommendes forretningsadresse dersom ikke annet er avtalt, iht. oppdatert adresseliste, se vedlegg 5 Adresseliste. 10

11 All korrespondanse skal merkes med prosjektnummer og prosjektets navn. Deretter angis hva saken gjelder. Eks.: Hellerud videregående skole; Mengdekontroll Brev og signerte protokoller som skal sendes til byggherren stiles til Undervisningsbygg v/prosjektleder. All elektronisk korrespondanse til og fra prosjektet skal sendes som kopi til og blir dermed arkivert i UBF s elektroniske arkiv WebSak Merking av korrespondanse Nummerering av korrespondanse: All korrespondanse skal nummereres som følger: XXXX-YYYY-ZZ-nnn XXXX = Kode for avsender YYYY = Kode for mottaker ZZ = Kode for type korrespondanse nnn = Løpenummer Kode for avsender/mottaker: Følgende koder skal brukes for avsender-/mottaker: For Generalentreprenøren: GENT Koder for type korrespondanse: Brev: BR Byggemøtereferat: BM Fremdrifts-/koordineringsmøter: FM Kontraktsmøter: KM Prosjekteringsmøter: PM Brukermøter: BU Månedsrapporter: MR Koder for andre typer kan opprettes av Byggherren etter behov. Løpenummer, nnn, starter på 001 for hver kombinasjon av avsender mottaker type korrespondanse. Korrespondanse til Byggherren Brev og signerte protokoller Brev, beslutningsnotater, protokoller og annet som normalt krever underskrift sendes som brev eller skannes og sendes som e-post. Dette gjelder også e-postkorrespondanse som inneholder beslutninger. Protokoll benyttes når det behandles saker eller tas beslutninger som må være skriftlig bekreftet. Protokoller underskrives av alle møtedeltakerne. Som eksempel kan nevnes overtakelsesprotokoller og reklamasjonsprotokoller E-post E-post skal kun benyttes til mer uformelle avklaringer hvor det ikke utarbeides notater, referater, rapporter eller lignende. Notater og referater kan sendes pr. e-post. Brev, protokoller og annet som normalt krever underskrift kan skannes inn og sendes med e-post, eventuelt med post. E-post merkes prosjektnummer og prosjektets navn og tema/sak i e-postens emnefelt og stiles primært til én person eller til de personer som har oppfølgingsansvar, ev. med kopi til andre. Eks.: Hellerud videregående skole; Fremdriftsplan 11

12 Hver e-post skal bare inneholde en begrenset sak av hensyn til arkivering Referater Det skal skrives referat fra alle møter og befaringer. Alle referater merkes i henhold til retningslinjene for merking av korrespondanse og møtetype og møtenummer skal angis. Eksempel overskrift: Hellerud videregående skole; Byggemøte 01 Alle referater skal inneholde opplysninger om: Tid og sted Referent Navn på deltakerne Formålet med møtet/befaringen Kommentarer til forrige referat Distribusjon av referatet Pålagte oppgaver: hvem - hva når Vedtak/beslutninger Tid for neste møte/befaring Referatet skal angi konklusjoner vedrørende hvert punkt som behandles. Oppgaver skal følges opp og fjernes ikke fra referatet før saken er avklart/oppgave utført. Møtereferater skal sendes ut senest 2 arbeidsdager etter at møtet er avholdt. Møtereferater anses som godkjent såfremt kommentarer ikke har fremkommet senest syv dager etter møtet er avholdt eller senest i det følgende møte av samme art Notater Utredninger og innstillinger nummereres fortløpende som notater av de enkelte deltakere i prosjektorganisasjonen. Alle notater merkes som for korrespondanse, men i tillegg angis forfatter, løpenummer og hva notatet gjelder. Eksempel overskrift: Hellerud videregående skole ; Notat PGL 10 - Kostnadsoverslag Rapportering fra Entreprenør Entreprenør rapporterer til prosjektleder via byggeleder. Rapporteringen skal skje innen den 5. i hver måned. Siste dag i måneden, med mindre annet avtales spesielt, skal være statusdato for innsamling av data. Månedsrapporten skal inneholde følgende: 1. Status i prosjektet mht. utførte oppgaver, fremdrift og økonomi. Rapportering iht. krav relevante punkter i denne Bok Status SHA og ytre miljø bl.a. iht. prosjektets mål på SHA og miljø. 3. Kvalitetssikring - gjennomført og planlagt kvalitetssikring og -kontroll. 4. Status bemanning. 5. Avvik: avvik i perioden og status for alle avvik. 6. Endringer: endringer i perioden og status for alle endringer. 7. Forhold til myndigheter. 8. Informasjon vedrørende avholdte møter, nødvendige beslutninger som mangler, samt korrespondanse som krever svar. 9. Vedlegg til månedsrapporten: 12

13 o o o o o Fremdriftsplan med aktuell fremdriftsfront angitt Dokument- og tegningsleveranseplan Endringslogg Avvikslogg Byggherrens beslutningsplan Rapportering fra Byggeleder Byggeleder rapporterer til prosjektleder månedlig i henhold til avtaler i rammeavtale og krav i prosjektets PA-bok. Byggeleders månedsrapport skal bl.a. omhandle vurdering/kommentarer av entreprenørens månedsrapport Rapportering fra Prosjektleder Prosjektleder sammenstiller informasjon fra alle aktørers månedsrapporter og rapporterer dette videre til sin seksjonsleder Distribusjonslister Prosjekteringsgruppeleder skal utarbeide en generell distribusjonsliste og en dokument- og tegningsleveranseplan som angir hvem som skal ha hvilke type tegninger og dokumenter og når de skal motta disse. Entreprenør må gi tilbakemelding hvis ikke dette ikke er iht. til entreprenørens egen fremdriftsplan. Hvert dokument og tegning skal følges av en distribusjonsliste som angir: Dokument/tegning nr. Utarbeidet av Revisjonsdato/-indeks for tegning Tegningsnavn Adresser på mottakere Antall kopier som utsendes til den enkelte Ved endring, en endringsmelding. Ved hver utsendelse skal det vedlegges en oppdatert dokument- og tegningsliste som viser når tidligere utgaver er distribuert. Ekstern kopiering og distribusjon skal skje via det kopieringsfirma som UBF til enhver tid har rammeavtale med. 2.2 Ekstern kommunikasjon Korrespondanse mot myndigheter og andre eksterne aktører All kontakt mot myndigheter og andre eksterne aktører skal gå gjennom prosjektleder hvis ikke annet er avtalt Mediakontakt Skoleprosjekter i regi av Undervisningsbygg har interesse for offentligheten og media. Det er fornuftig at byggherren koordinerer kontakt ved mediehenvendelser. Henvendelser fra media og publikum til rådgivere, leverandører, entreprenører og andre utenfor byggherrens prosjektledelse, skal derfor meldes fra til Undervisningsbyggs kommunikasjonsdirektør som koordinerer eventuelle uttalelser. Alle mediehenvendelser skal tas i mot på en høflig måte med henvisning til kommunikasjonsdirektøren i Undervisningsbygg, samt informere PL. 13

14 2.2.3 Reklame Alle aktører i prosjektet må innhente forhåndsgodkjennelse fra byggherren dersom noen ønsker å gi offentligheten informasjon om avtalen/prosjektet. Dette gjelder også for byggeplasskilt. 2.3 Møtestruktur Følgende møtetyper er aktuelle i prosjektet: Generelt Prosjektmøter Særmøter Arbeidsmøter Detaljprosjekteringsfasen Prosjekteringsmøter Gjennomføringsfasen Oppstartsmøter med entreprenører Oppstartsmøte med skolen før byggestart Fremdriftsmøter SHA-møter Byggemøter Byggherremøter Ev. prosjekteringsmøter Møter skal fortrinnsvis avholdes etter en avtalt møteplan. Deltakere og innhold for de forskjellige møtetypene fremgår av vedlegg 6 Møteoversikt Befaringer Byggherrens prosjektleder avtaler og innkaller til befaringer som byggherren ønsker. Øvrige befaringer koordineres av henholdsvis prosjekteringsgruppeleder eller entreprenørs prosjektleder samt den fagansvarlige som ønsker befaringen. Deltakelse avtales for hver befaring. Fagansvarlig leder og refererer befaringen innen sitt fagområde. Krav til møtereferater, se punkt Referater. 2.4 Overlevering av tegninger og annen dokumentasjon Rådgiverne utarbeider tegninger og sørger for forsendelse av tegningskopier i samsvar med omforent distribusjonsliste for tegninger. En tegningsforsendelse skal i tillegg til tegningskopiene alltid inneholde tegningsliste, distribusjonsliste og nødvendige adresseopplysninger. Ved overtakelse fra entreprenør skal alle tegninger være à jour med revisjon "som bygget. Entreprenøren skal i byggeperioden registrere avvik i forhold til arbeidstegninger. Underlag oversendes ansvarlig rådgiver for utarbeidelse av "som bygget" tegninger minimum tre uker før planlagt tidspunkt for overtakelse. Det vil bli benyttet prosjekthotell i prosjektet, hvor tegninger, referater vil bli distribuert. 2.5 Arkivering Entreprenør skal etablere og opprettholde et arkiv som dokumenterer saksforløpet gjennom hele prosjektperioden. Arkivet skal omfatte all inn- og utgående korrespondanse, møtereferater, notater, fakturaer etc. 14

15 Tegninger skal arkiveres i eget arkiv. Tegningsarkivet skal bestå av to separate deler. Den ene delen omhandler aktuelle, gyldige tegninger og skal fortløpende ajourføres med de sist reviderte tegninger. Den andre delen omhandler utgåtte tegninger og skal merkes med UTGÅTT, DATO og skal arkiveres atskilt fra de gjeldende tegningene. 3 Fremdriftsstyring Krav til tidsfrister skal fremgå av kontrakten og entreprenør er ansvarlig for at tidsfristene holdes. Entreprenør skal som en del av sitt styringssystem ha et system for fremdriftshåndtering som omfatter planlegging, styring, koordinering og kontroll av fremdrift. Systemet for fremdriftshåndtering skal sikre styring og kontroll av bemanning, samt dokumentere ivaretakelse av SHA-hensyn og inkludere SHAaktiviteter. Entreprenørs fremdriftsplan skal kunne sorteres på fag, kontrollområde, faser, milepæler, spesielle aktiviteter, kritiske aktiviteter etc. Godkjente endringer i kontraktsarbeidet skal fortløpende innarbeides i fremdriftsplanene. Som et minimum skal plansystemene tilfredsstille følgende krav: Avhengigheter mellom aktiviteter Entydig aktivitetskoding Sammenheng mellom planer på forskjellige nivå Frontlinje med angivelse av status i forhold til tidsaksen Angivelse av planlagte Sikker Jobb Analyse (SJA) Tekniske krav til utarbeidelse av Fremdriftsplan fremkommer i vedlegg 7 Tekniske krav til utarbeidelse av planer. 3.1 Byggherrens hovedfremdriftsplan (nivå 1) Byggherrens hovedfremdriftsplan omfatter alle arbeider for alle deler og faser av prosjektet og er vist i vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Tidsangivelsene mellom oppstart og teknisk ferdigstillelse er veiledende. Det vil bli utarbeidet en omforent fremdriftsplan som fastsetter oppstart av enkeltaktiviteter og milepæler, se under nivå 2. Entreprenør må være forberedt på tidligere eller senere oppstart uten at det gir rett til noen form for kompensasjon eller forskyvning av dato for teknisk ferdigstillelse. 3.2 Fremdriftsplan (nivå 2) Fremdriftsplan Nivå 2, er den detaljerte fremdriftsplanen som skal vise entreprenørens totale ytelser og gjennomføring av prosjektet, tilpasset byggherrens hovedfremdriftsplan. Planen utarbeides, justeres og vedlikeholdes av entreprenør. Fremdriftsplanen skal reflektere utviklingen av prosjektet. Den skal også vise hvorledes de bindende fristene skal overholdes, og skal fortløpende justeres for eventuelle fristforlengelse eller forseringer, så fremt ikke milepæler endres. Fremdriftsplan skal holdes innenfor de rammer for utvikling av prosjektet som var påregnelig ved inngåelse av kontrakten, og for øvrig innenfor de tidsfrister som er oppgitt i kontrakten. I prosjekter med koordineringsansvar, administrerte sideentrepriser oa., skal de enkelte fremdriftsplanene inkorporeres til én samlet fremdriftsplan. 15

16 Entreprenør skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom frister eller rimelig fremdrift ikke kan holdes. Med utgangspunkt i byggherrens hovedfremdriftsplan skal entreprenøren utarbeide en fremdriftsplan for sine arbeider. Planen skal omfatte det komplette arbeidsomfang for entreprisen. Planen fremstilles som Gant-diagram og skal for hver aktivitet som et minimum vise: Milepæler gitt i kontrakt Aktivitetskode og -beskrivelse. Aktivitetskoden skal være entydig. Planlagt start-/sluttdato og varighet Avhengigheter mellom hovedaktiviteter Kritisk linje Fremdriftsplaner skal normalt detaljeres pr. bygning/kontrollareal ned til et nivå sammenlignbart med bygningsdelstabellen ned på 3 siffer. Det skal være innarbeidet nødvendig slakk i planene som sikrer at entreprenøren når de kontraktsfestede milepælene. Gjeldende fremdriftsplan (nivå 2) er bindende og tillates ikke endret uten etter særskilte krav fra- eller etter avtale med byggherrens prosjektleder og skal benyttes som grunnlag for entreprenørens rapportering. 3.3 Produksjonsplan (nivå 3) Med utgangspunkt i fremdriftsplan (nivå 2) skal entreprenøren utarbeide detaljerte planer for sine arbeider på hensiktsmessig detaljnivå. Disse planene skal settes sammen til koordinerte 4-, eller 8-ukers planer av den ansvarlige for fremdriftskoordineringen. Planen skal omfatte alle aktiviteter innen kontraktsarbeidet i perioden den gjelder for. Planen skal gjennomgås og ev. justeres på fremdriftsmøter hver 14. dag. Ved behov kan det være at byggherren stiller krav om at entreprenør skal lage detaljerte 2-ukers planer. Krav til produksjonsplan (nivå 3): De samme krav til presentasjon som stilles til fremdriftsplan skal oppfylles for produksjon. Planen skal være organisert slik at den gjenspeiler gjennomføringen i prosjektet. Det skal være full overensstemmelse mellom aktiviteter i fremdriftsplan (nivå 2) og tidsrammer for aktiviteter i produksjonsplan (nivå 3). Arbeidsrekkefølger, viktige avhengigheter mot ulike deler av arbeidet og kritiske aktiviteter skal fremstilles på en logisk måte. Planene skal til enhver tid ha et detaljeringsnivå som gjør dem egnet som et hjelpemiddel til å planlegge, organisere, styre og kontrollere utviklingen av kontraktsarbeidet ved å sammenholde virkelig utført med planlagt utført. 3.4 Bemanningsplan (nivå 3) Entreprenør skal levere en bemanningsplan/ressursplan. Virkelig bemanning i henhold til bemanningsplan skal rapporteres månedlig til byggherren. Byggherren skal informeres ved vesentlige endringer i bemanningsplanen. 3.5 Byggherrens beslutningsplan Entreprenør skal utarbeide Byggherrens beslutningsplan som synliggjør tidshorisont for alle nødvendige avklaringer som byggherren og hans representanter skal beslutte. Byggherrens beslutningsplan skal vise 16

17 frist for fremleggelse av forslag fra entreprenør, nødvendig tid til avklaringer for byggherren og frist for byggherrens beslutninger. 3.6 Tegningsleveranseplaner Basert på de prosjekterendes tegningslister og planlagt fremdrift, skal entreprenør utarbeide en leveranseplan som viser ønsket tidspunkt for leveranse av arbeidstegninger etc. Tegningsleveranseplan skal synliggjøre fremdrift i forhold til frister for eventuell kontrahering av underleverandører og bestillinger der dette utløser behov for tegninger eller kontroll/avklaringer fra prosjekteringsgruppen. Tegningsleveranseplan skal ivareta nødvendig tid for rådgivernes avklaringer og kontroll, samt frist for beslutninger. Behov for avklaringer evt. detaljering skal meldes slik at prosjekteringsgruppen får rimelig tid til å utføre disse. Tegningsleveranseplanene skal omforenes med de prosjekterende og signeres av begge parter. 3.7 Plan for sluttfasen For avslutningsfasene skal det i god tid utarbeides egne detaljerte planer, jf. kapittel Avslutningsfasen. 3.8 Oppfølging og oppdatering av fremdriftsplaner Byggeledelsen skal på vegne av byggherren følge opp entreprenør med tanke på etterlevelse av leveranseplan. Dersom arbeidet utvikler seg slik at de etablerte planer ikke lenger reflekterer den faktiske situasjonen på en tilfredsstillende måte, kan byggherren kreve at entreprenør utarbeider reviderte planer. Ved oppdatering skal entreprenør levere et underlag hvor det går klart frem hvilke deler av planen som er revidert og hvilke konsekvenser dette får mht. å nå prosjektets milepæler, samt hvordan det påvirker kritisk linje og slakk. Oppdateringen skal omforenes og deretter godkjennes av byggherren. Den godkjente reviderte planen vil bli ny gjeldende kontraktsplan. Byggherren kan også kreve at det gjøres oppdateringer av fremdrifts- og bemanningsplan innenfor gitte tidsintervaller (planrevisjoner). 4 Økonomistyring og fakturering 4.1 Betalingsplan/Faktureringsplan Entreprenør skal utarbeide forslag til betalingsplan basert på vedtatt fremdriftsplan. Denne skal godkjennes av byggherren som grunnlag for entreprenørs fakturering og byggherrens likviditetsbudsjettering. Ved oppdatering av fremdriftsplaner kan byggherren kreve at betalingsplanen revideres slik at den gjenspeiler faktisk fremdrift/produksjon. 4.2 Fakturering Fakturering utføres månedlig med tidligste fakturadato den 1. i påfølgende måned etter at arbeidene er utført. Fakturaer skal adresseres og merkes iht. kontrakt. Underlag, for eksempel timelister, sendes i forkant til byggeleder for kontroll og signering. Dette underlaget skal vedlegges faktura sammen med ev. annen dokumentasjon som er avtalt. Av timelisten skal det fremgå dato, beskrivelser av utført arbeid og timer pr. dag. Fakturaer som ikke oppfyller avtalt krav eller som omhandler ikke utførte arbeider, returneres. Faktura skal inneholde: Tidligere fakturert 17

18 Nå fakturert Sum fakturert pr. dato Kontrakt inkl. godkjente endringsmeldinger Gjenstående iht. ramme Det skal sendes separate fakturaer for: Kontraktsbeløp (Avdragsfaktura, sluttfaktura) Godkjente endrings- og tilleggsarbeider Prisstigning Kontraktsbeløp (avdragsfaktura, sluttfaktura). Avdragsnota skal ikke betales før det foreligger sikkerhetsstillelse. Opparbeidet beløp skal i avdragsnotaer reduseres med 10 % inntil innestående beløp utgjør 5 % av den totale kontraktsummen. Avdragsnotaer skal ikke fremsendes oftere enn 1 gang pr. måned. Beløpet i avdragsnota skal splittes som følger: PNS 1 PNS 2 PNS 31 PNS 32 PNS 4 PNS 5 PNS 6 PNS 7 RIGG OG DRIFT BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER RØRLEGGER VENTILASJON ELEKTROARBEIDER TELE, DATA OG AUTOMATISERING ANDRE TEKNISKE INSTALLASJONER (INKL. HEIS) UTOMHUS Prisstigning. Prisstigningsfakturaer skal ha vedlagt spesifisert beregning av prisstigningsbeløpet. Beregningen skal være basert på NS 3405, med mindre annet er avtalt i kontrakten. Som eksempel på oppsett av avdragsfaktura, se vedlegg 11 Mal for Oppsett av avdragsfaktura. 4.3 Godkjente tilleggsarbeider. Fakturaer for tilleggsarbeider skal ha vedlagt signert endringsordre fra Undervisningsbygg samt nødvendig dokumentasjon for eventuelle regulerbare poster eller regningsarbeider (faktura fra UE/ timelister/ materiallister). Godkjente endringsordrer samles i samlefaktura som sendes ikke oftere enn 1 gang pr. måned. Alle underbilag skal være merket med prosjektnummer og bestillingskode. Bestillingskode består av de 3 første bokstaver i etternavn og de 3 første i fornavn til de som har bestillingsmyndighet hos entreprenøren. Byggherren skal godkjenne de personer som har bestillingsmyndighet. 4.4 Betalingsfrist UBF s betalingsfrist er 30 dager etter mottak av korrekt faktura. 5 Endringshåndtering Byggherren skiller mellom 4 ulike endringssituasjoner: 1 Ordinære endringer (ønskede endringer fra byggherren) 18

19 2 Irregulære endringer (byggherren krever noe som entreprenøren mener er en endring) 3 Mangler/forsinkelser ved byggherrens leveranser m.m. (hvis byggherrens leveranser eller medvirkning er forsinket eller mangelfulle) 4 Entreprenørens endringer (ønskede endringer fra entreprenøren) De ulike endringssituasjonene er beskrevet i vedlegg 8 Endringshåndtering i Undervisningsbyggs prosjekter veileder. Veilederen inneholder kopi av skjema som Undervisningsbygg benytter. Entreprenør kan benytte egne skjema så fremt de inneholder den informasjon som Undervisningsbygg krever. 6 Fravikshåndtering Prosjekterende vil ved behov søke om fravik iht. kravspesifikasjon, og prosjektere iht. godkjente fravik. Denne informasjon vil bli videreformidlet til entreprenør. Dersom entreprenør ser behov for å fravike kravspesifikasjonen, skal rutine for fravikshåndtering følges ved at entreprenør melder i fra til prosjektleder som vil iverksette nødvendige aktiviteter. 7 Avvikshåndtering Et avvik er manglede samsvar mellom definerte krav og utført arbeid. Avvik kan gjelde ethvert krav i kontrakten, herunder kontraktens kvalitetskrav til sluttproduktet, produksjonsmetode, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), ytre miljø, forvaltning, drift og vedlikehold, dokumentasjon, etc. Entreprenør registrerer avvik i eget avvikssystem der entreprenør har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten eller det oppstår feil eller skader, og årsaken er forhold han selv svarer for. Avviksmelding innebærer således at entreprenør erkjenner ansvar for avviket. 7.1 Registrering og oppfølging av avvik Når det avdekkes avvik skal dette registreres, håndteres og loggføres fortløpende. Entreprenør er ansvarlig for loggføring av avvik i forbindelse med byggearbeider. Byggeledelsen er ansvarlig for egen avvikslogg. Ved alvorlige feil eller avvik skal prosjektleder varsles umiddelbart. Status på håndtering av feil/avvik skal legges ved månedsrapport. 8 Kvalitetssikring 8.1 Generelt Entreprenør skal ha et implementert og dokumentert system for kvalitetsstyring iht. ISO 9001:2008 for å sikre at eget arbeid utføres iht. gjeldende lover, forskrifter og aktuelle standarder samt kontraktens krav. Prosjektspesifikk kvalitetsplanen skal godkjennes av UBF s prosjektledelse før arbeidene påbegynnes. Entreprenør skal videreføre de krav som er satt av oppdragsgiver til utarbeidelse av en kvalitetsplan, kontrollplaner etc. til sine eventuelle underleverandører, gjennomgå planene og godkjenne disse. 8.2 Prosjektspesifikk kvalitetsplan Entreprenør skal utarbeide en kvalitetsplan for kontrakten i samsvar med NS-ISO 10005:2005 Retningslinjer for kvalitetsplaner. Kvalitetsplanen skal i detalj beskrive alle de aktiviteter som entreprenør vil iverksette for å sikre at arbeidet blir utført og levert iht. kontrakten. Kvalitetsplanen skal minimum inneholde følgende informasjon: Kvalitetsmål. 19

20 Organisasjonsplan med stillingsbeskrivelser. Aktiviteter, eller grupper av aktiviteter, som er nødvendige for å fylle generelle krav til kvalitetskontroll for gjennomførelse av kontraktsarbeidet. Referanse til de kontraktsmessige krav eller andre krav som skal legges til grunn for aktiviteten. Dokumenterte prosedyrer (ev. instrukser eller retningslinjer) som vil bli fulgt ved gjennomføring av aktivitetene. Eksempler på dokumenterte prosedyrer kan f.eks. være (NB! Listen er ikke uttømmende, og må prosjekttilpasses): o Dokumentstyring (herunder beslutningsplaner og dokumentleveringsplaner) o Innkjøp og kontrahering av underentreprenører/-leverandører o Fremdriftsstyring (fremdriftsplanlegging, -kontroll og -måling) o Økonomistyring o Kvalitetskontroll (dokumentert egenkontroll og/eller verifikasjonskontroll) o Avvikshåndtering o Sluttbefaringer Kvalitetsplanen skal holdes løpende oppdatert og komplett. Enhver oppdatering av kvalitetsplanen skal oversendes oppdragsgiver. Ingen aktivitet skal starte opp før den er dekket av hensiktsmessige skriftlige prosedyrer, planer eller annen relevant informasjon. Entreprenør skal legge fram sine planer for intern revisjon av systemet, og gi oppdragsgiver adgang til og være tilstede under selve revisjonen og å få kopi av rapporten fra denne. 8.3 Entreprenørs kvalitetskontroll Med bakgrunn i en dokumentert risikovurdering skal entreprenør utarbeide prosjekttilpassede kontrollplaner og sjekklister. Kontrollplanene skal som et minimum vise hva som skal kontrolleres, av hvem (kontrollform), når (hvor ofte), metoden som skal benyttes og hvordan kontrollen skal dokumenteres for å sikre at aktiviteten er gjennomført i overensstemmelse med kontraktsgrunnlaget. Sjekklistene skal bl.a. gi henvisning til tegnings- og revisjonsnummer samt beskrivelsesposter og gitte toleranseklasser. Kontrollplanene skal synliggjøre hvordan byggherrens mulighet til kontroll kan gjennomføres, spesielt i de tilfeller der hvor arbeidene ikke lar seg inspisere i ettertid. Entreprenør skal utarbeide og vedlikeholde kontrollplaner for eget arbeid og sikre at underentreprenørene utarbeider og vedlikeholder kontrollplaner for arbeid de er ansvarlig for. Dokumentasjon for gjennomført egenkontroll skal fremlegges løpende i byggemøter eller egne særmøter. 8.4 Byggherrens kontrollplaner Byggeledelsen skal på vegne av byggherren etabler kontrollplaner og gjennomføre kontroller av både de prosjekterende og utførende entreprenør. UBF forbeholder seg retten til å få utført kontroll med bl.a.: At kontraktene overholdes Fremdrift i forhold til avtalt tidsplan Kvalitet av utførte arbeider Måling av regulerbare poster Gjennomføring av kvalitetssikring og kvalitetskontroll Gjennomføring av bestemmelser vedrørende SHA og miljømål Fakturering UBF sine kontrolltiltak fritar ikke de prosjekterende eller byggeledelsen det fulle ansvar for riktigheten av utført arbeid. 9 Rigg- og driftsbestemmelser 20

21 Entreprenør er ansvarlig for alle felles rigg- og driftsytelser i prosjektet. Alle rigg-, drifts- og byggeplassarrangementer som er nødvendig for å gjennomføre egne arbeider rettidig og komplett, skal prises. Det er opp til entreprenør å gjøre seg kjent på arbeidsstedet og å fremskaffe nødvendige opplysninger som har betydning for økonomi, fremdrift eller på annet vis har betydning for tilbudsgivningen. Byggherrens krav til rigg og drift finnes i vedlegg 3 Byggherrens krav til rigg og drift Byggherrens forslag til riggplan er vist i vedlegg 2: Byggherrens forslag til riggplan. Krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Byggherren stiller krav til systematisk arbeid for å ivareta hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) iht. byggherreforskriften. Dette krever at entreprenør deltar aktivt i SHA-arbeidet og vektlegger SHA i sitt arbeid. Det skal tidlig i prosjektet etableres en SHA-risikomatrise som skal følges opp og oppdateres gjennom hele prosjektet. SHA-risikomatrisen er vedlegg til SHA-plan. Byggherrens SHA-mål for prosjektet er beskrevet i prosjektets SHA-plan, se vedlegg 10. Byggherrens SHAmål skal implementeres i entreprenørens organisasjon og hos alle underentreprenører og underleverandører. Entreprenør skal gjennom signert HMS-erklæring bekrefte at de arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det etterlever kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften) Byggherrens krav til SHA fremkommer av følgende vedlegg: Vedlegg 9 Krav til Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Vedlegg 10 Prosjektets SHA-plan 10 Rent tørt bygg For å sikre et godt inneklima i ferdig bygg er det i prosjektet krav om planlegging og gjennomføring av Rent Tørt Bygg (RTB) iht. Rent Bygg håndboken, utgitt av RIF/NVEF. RTB skal bidra til et bedre arbeidsmiljø samt en sikrere og mer effektiv arbeidsplass for de som arbeider i prosjektet. Dette betyr bl.a. følgende: Entreprenøren skal holde god orden og ha det ryddig under hele byggetiden. Det skal ryddes jevnlig under arbeidets gang. Avfall skal transporteres ut av bygget og opp i avfallscontainere på utsiden av bygget. Dette utføres kontinuerlig. Støv og avfall skal ikke bygges inn; bunnsviller og losholter skal støvsuges før vegger/innkassinger og lignende lukkes. Spikerslag, installasjoner og lignende over nedforet himlinger skal støvsuges før himlinger lukkes. Det er ikke tillatt å bruke feiekost innvendig, dvs. at det skal fortrinnsvis støvsuges (eller benyttes svaber). Det aksepteres ingen åpne ventilasjonskanaler/-deler. Ventilasjonsutstyr skal oppbevares plugget/forseglet før montasje og åpne ender skal plugges umiddelbart etter montasje. Byggherren kan når som helst pålegge entreprenøren å rydde utvendig og innvendig dersom dette ikke er tilfredsstillende utført. Det er ikke tillatt å røyke innvendig i bygget eller på skolens område. Det må påregnes etablering av midlertidige vegger og dører som støvreduserende tiltak mot eksisterende bygg. Disse skal tettes ordentlig og fuges. Det må påregnes kostnader til vifter / avsug fra produksjonsrom. 21

22 10.1 Planlegging og organisering Det skal tidlig i prosjektet velges hvilket nivå RTB-arbeidet skal legges på iht. kontrakt. Nivå for RTB skal avklares i samarbeid med byggherren for å vurdere RTB-tiltakenes kost og nytte. Tidlig i prosjekteringsfasen skal de prosjekterende starte arbeidet med planlegging av RTB-tiltak. Prosjekteringsgruppeleder er ansvarlig for utarbeidelse av et dokument som angir RTB-regimet med RTBinstruks som skal gjennomføres i hele prosjektet. Når prosjektet kommer over i byggefasen skal alle entreprenører og leverandører etterleve prosjektets RTB-regime. RTB- instruksen skal inneholde: Organisering og ansvarsfordeling av Rent Bygg-arbeidet, rutiner for orden, renhold, bruk av støvende verktøy etc. RTB-instruksen skal inneholde en beskrivelse av RTB-soner som bygget skal deles inn i etter hvert som prosessen skrider fram - grønn, gul og rød sone. 11 Krav til sikring av ytre miljø Undervisningsbygg er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001, og er i tillegg pålagt å ta miljøhensyn ved alle anskaffelser etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens eget regelverk. Vi stiller derfor store krav til oss selv og til våre kontraktspartnere om å foreta miljøvennlige valg innen varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid. Krav til ytre miljø, se Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Miljø og livssykluskostnader 2012 som finnes på De overordnede krav som stilles til sikring av ytre miljø fremkommer av følgende vedlegg: Vedlegg 12 Krav til sikring av ytre miljø Vedlegg 13 Miljøsaneringsrapport 12 Avslutningsfasen 12.1 Generelt. All den fysiske produksjonen (alle fag inkl. bygningsmessige arbeider) skal ferdigstilles ved dato for teknisk ferdigstillelse. Før datoen for teknisk ferdigstilles, skal entreprenør ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler samt ha gjennomført entreprenørenes funksjons- og ytelsestest (innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Byggrengjøring skal også være ferdigstilt før omtalte dato. Detaljert framdriftsplan, fra dag til dag for alle arbeider, skal utarbeides for sluttfasen, se kapittel 4.7 Plan for sluttfasen. Dette skal skje i nært samarbeid med byggeleder og prosjekteringsgruppen. Planlagte aktiviteter i sluttfasen er angitt i byggherrens hovedfremdriftsplan, se vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Endelig rekkefølge og utstrekning av de enkelte aktiviteter vil bli endelig fastsatt i egen plan for sluttfasen. Overtakelse av anlegg med prøvedrift skjer først etter godkjent prøvedrift Tverrfaglig systemtest I sluttfasen skal det gjennomføres tverrfaglige systemtester av tekniske anlegg og brannalarmanlegg, slik dette er beskrevet i den spesielle beskrivelsen for de enkelte entrepriser. SD-anlegget må være etablert slik at man får en full tverrfaglig test og gjennomgang av SD-anlegget. 22

23 Til denne testen plikter entreprenør å stille med folk som har kompetanse på de anleggene som skal testes. Dersom den tverrfaglige systemtesten avdekker såpass vesentlige mangler at det er nødvendig med gjennomføring av ny test, skal den ansvarlige entreprenør dekke alle kostnader (både direkte kostnader og indirekte kostnader) forbundet med gjennomføring av en ny test Prøvedriftsperiode og overtagelse Generelt For de tekniske entreprisene skal det gjennomføres en prøvedriftsperiode før kontraktsarbeidene overtas. Hva som inngår i denne perioden, prøveperiodens varighet og hva som skal leveres framgår av spesiell beskrivelse for det enkelte fag. Prøvedriftsperioden starter som angitt i byggherrens hovedfremdriftsplan og etter at entreprisen er ferdigstilt og godkjent for oppstart prøvedrift (kontraktsarbeidene er montert/innregulert/testet osv. og godkjent av byggherren). Prøvedriftsperioden varer frem så lenge som angitt i kontrakt eller inntil byggherren har godkjent prøvedriften. Oppstart av prøvedrift innebærer følgende: Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i bruk. Risikoen for kontraktsarbeidet, med unntak av de tekniske anlegg som underlegges prøvedrift, går over til byggherren. Entreprenørs plikt til å holde kontraktsarbeidet forsikret opphører, med unntak av forsikring av de anlegg som underlegges prøvedrift Byggherren skal i samsvar med NS 8405 pkt 32.5 ha rett til å nekte å starte prøvedriftsperioden dersom det påvises vesentlige mangler. Rettslige virkninger som inntrer ved delovertakelse og overtakelse er regulert i NS 8405 pkt og pkt Dersom de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Etter godkjent prøvedriftsperiode overtas kontraktsarbeidene med mindre overtakelsen kan nektes i henhold til NS 8405 pkt Perioden skal ha følgende hensikt: Kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende og oppfyller kontraktens krav. Vise at reguleringsfunksjonen er stabil over tid. Etterkontrollere og justere reguleringsfunksjoner basert på driftserfaring. Gi personalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren. Rette feil og mangler. Prøveperioden omfatter hele entreprisen dersom ikke annet er spesifisert i kontrakten. 23