BOK 0. Prosjektadministrative bestemmelser for entreprenør. Fagerborg skole-omstrukturering og ventilasjon. Prosjektnummer

Transkript

1 BOK 0 Prosjektadministrative bestemmelser for entreprenør Fagerborg skole-omstrukturering og ventilasjon Prosjektnummer Versjonshistorikk Ver. Endret dato Bakgrunn for revisjon Utarbeidet av Godkjent Dokumenter til Doffin R Skorstad

2 Innholdsfortegnelse 1 Generell orientering Bok Beskrivelse av prosjektet Resultatmål for prosjektet Definisjoner/forklaringer Fremdrift Byggherrens organisasjon Orientering om kontraktsinndeling/gjennomføringsmodell og entrepriseinndeling Status offentlig saksbehandling Lokalisering og tomteforhold Omtale av bygningsmessige arbeider Omtale av tekniske anlegg... Feil! Bokmerke er ikke definert Omtale av utomhusarbeidene Krav og bestemmelser i avtaleforholdet Kontraktsbestemmelser Kravspesifikasjon og omfangsskjema Entreprenørens bemanning Generelle krav til innlevering av søknader Ansvar og fullmakter Etiske retningslinjer Kommunikasjon Intern kommunikasjon i prosjektet Ekstern kommunikasjon Møtestruktur Overlevering av tegninger og annen dokumentasjon Arkivering Fremdriftsstyring Byggherrens hovedfremdriftsplan (nivå 1) Fremdriftsplan (nivå 2) Produksjonsplan (nivå 3) Bemanningsplan Byggherrens beslutningsplan Tegningsleveranseplan Plan for sluttfasen Oppfølging og oppdatering av fremdriftsplaner Økonomistyring og fakturering Faktureringsplan Fakturering Godkjente tilleggsarbeider Betalingsfrist Endringshåndtering Omfangsskjema og fravikshåndtering Avvikshåndtering Registrering og oppfølging av avvik Kvalitetssikring Generelt Prosjektspesifikk kvalitetsplan... 15

3 9.3 Entreprenørs kvalitetskontroll Byggherrens kontrollplan Uavhengig kontroll Rigg- og driftsbestemmelser Krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Rent tørt bygg Krav til sikring av ytre miljø Avslutningsfasen Generelt Tverrfaglig systemtest Prøvedriftsperiode og overtagelse Garantiperiode og reklamasjoner Krav til FDV-dokumentasjon og merking av bygg og anlegg Vedlegg... 22

4 1 Generell orientering 1.1 Bok 0 Bok 0 omfatter orienterende beskrivelse av prosjektet, samt kontraktskrav til prosjektstyring av SHA, fremdrift, kvalitet, økonomi og rapportering i prosjektet. I tillegg omfatter Bok 0 prosjektadministrative bestemmelser, rutiner, orienteringer, etc. mellom entreprenør og byggherre som skal bidra til et koordinert, forretningsmessig og godt gjennomført prosjekt. Alle krav som fremkommer i Bok 0 skal være inkludert i pristilbudet gitt av entreprenør. Alle impliserte parter forpliktes til å følge de til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer som fremkommer i Bok 0. Generalentreprenøren vil i det etterfølgende bli omtalt som ansvarlig entreprenør 1.2 Beskrivelse av prosjektet Ref. Tilbudsinnbydelsens vedlegg 2 «Orientering om prosjektet» 1.3 Resultatmål for prosjektet Ref. Tilbudsinnbydelsens vedlegg 2 «Orientering om prosjektet» 1.4 Definisjoner/forklaringer UBF UDE FKOK Bok 0 PA-bok SL PL PGL PG ARK BL PNS SID 1.5 Fremdrift Generelt Undervisningsbygg Oslo KF Utdanningsetaten Felles kravspesifikasjon Oslo kommune, se Prosjektadministrativ håndbok for entreprenører Prosjektadministrativ håndbok for prosjekterende og byggeledelse Seksjonsleder. Seksjonsleder er prosjektleders nærmeste leder og har ansvaret for seksjonens prosjektportefølje. Prosjektleder. Prosjektledelsen innehas av UBF ved prosjektleder. Prosjektleder er således den administrative leder av prosjektet. Prosjekteringsgruppeleder Prosjekteringsgruppe (rådgivere og arkitekt) Arkitekt Byggeledelse Prosjektnedbrytningsstruktur Skole i Drift Byggherren har utarbeidet en hovedfremdriftsplan, vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Entreprenørens fremdrift skal generelt underordnes byggherrens hovedfremdriftsplan. Se mer informasjon i kapittel 4 Fremdriftsstyring.

5 1.5.2 Dagmulktsbelagte og andre frister Frister for levering av dokumenter og gjennomføring av kontraktsarbeid, er beskrevet i kontrakten. 1.6 Byggherrens organisasjon Byggherrens organisasjon er vist i vedlegg 5.4: Prosjektets organisasjonskart. Byggherre er Undervisningsbygg Oslo KF (UBF). Leietaker for skoleanlegget er Utdanningsetaten (UDE). Byggeleder er Undervisningsbygg sin representant og kontaktledd mot entreprenører og prosjekterende med mindre annet er avtalt i prosjektet Prosjektets deltakere ved kontraktsinngåelse fremkommer av vedlegg 5.5 Adresseliste, som til en hver tid skal finnes oppdatert på byggeplassen. Prosjektleder er ansvarlig for at adresselisten er oppdatert og distribuert til alle kontraktspartnere. 1.7 Orientering om gjennomføringsmodell Prosjektet gjennomføres som en generalentreprise. I tillegg kan det komme arbeider/ leveranser som kontraheres eller kjøpes inn separat, og det vil komme egne leveranser knyttet til skolenes inventarprosjekt Inventar- og utstyrsleveransen Det gjennomføres et eget inventarprosjekt 1.8 Status offentlig saksbehandling Her vises det til kontrakt og byggherrens hovedfremdriftsplan. 1.9 Lokalisering og tomteforhold Konferer pkt Omtale av bygningsmessige arbeider Ref.Tilbudsinnbydelsens vedlegg 2 «Orientering om oppdraget» 1.11 Omtale av utomhusarbeidene Ref. Tilbudsinnbydelsens vedlegg 2 «Orientering om oppdraget» 2 Krav og bestemmelser i avtaleforholdet 2.1 Kontraktsbestemmelser Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8405 med de justeringer og suppleringer som fremgår av avtaledokumentet. 2.2 Kravspesifikasjon og omfangsskjema Prosjektet skal følge Oslo kommunes felles kravspesifikasjon med tilhørende overordnede krav i relevante fellesbøker og bøker for formålsbygg. Ved oppstart av prosjektet utarbeides det et prosjekttilpasset omfangsskjema som viser hvilke krav i kravspesifikasjonens bøker som er gjeldende.

6 2.3 Entreprenørens bemanning Det forutsettes at entreprenørs prosjektorganisasjon som beskrevet i tilbudet, skal gjennomføre prosjektet. Dersom tilbudt personell må erstattes skal dette være med personer med minst tilsvarende kompetanse og erfaring. Endringer skal godkjennes av prosjektleder. Kun personell tilbudt i anbudet anses som preaksepterte. Oversikt over entreprenørens bemanning oppdateres i prosjektets adresseliste, vedlegg 5.5 Adresseliste. Prosjektleder hos entreprenør er ansvarlig for å oppdatere egen organisasjon i denne adresselisten. 2.4 Generelle krav til innlevering av søknader Entreprenør må følge alle krav til innlevering av søknader i henhold til Plan- og bygningsloven og andre offentlige krav, og vil være kontraktsmessig ansvarlig overfor tiltakshaver for at søknad(er) om igangsettelse rettidig blir sendt Plan- og bygningsetaten. All kontakt med offentlig myndighet i forbindelse med rammesøknad, søknad om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest skal gå gjennom ansvarlig søker. Nødvendig dokumentasjon for igangsettingstillatelse må sendes snarest mulig etter kontrahering, jfr. frist i kontrakt. Nødvendig dokumentasjon for igangsettelsestillatelse for forberedende arbeid og riving må være godkjent innen (konf. fremdriftsplan) Dersom entreprenør under veis i prosjektet ønsker å overføre ansvarsretter til sine underentreprenører, skal kostnaden med dette dekkes av entreprenør som ønsker endringen. Byggherren skal varsles om eventuell overføring av ansvarsrett. 2.5 Ansvar og fullmakter Ansvar Rollefordelingen i forhold til Plan- og bygningsloven: Tiltakshaver/Byggherre: Ansvarlig søker (SØK): Ansvarlig prosjekterende, alle fag (PRO): Ansvarlig utførende (UTF): Undervisningsbygg Heggelund & Koxvold Viser til vedlegg 5 Adresseliste Undervisningsbyggs fullmakter ved endring i kontrakt Administrerende direktør, Rigmor Helene Hansen Ubegrenset Avdelingsdirektør, Ketil Asklien NOK Seksjonsleder NOK Prosjektleder NOK Byggeleder NOK Etiske retningslinjer Handlinger i strid med lover, regler og god forretningsskikk skal ikke forekomme. Byggherren aksepterer ikke trakassering, diskriminering eller annen adferd som andre kan oppfatte som støtende, truende eller nedverdigende.

7 3 Kommunikasjon 3.1 Intern kommunikasjon i prosjektet Generelt Med korrespondanse menes brev, e-post, månedsrapporter, møtereferater og tilsvarende administrative dokumenter som skal behandles i tråd med bestemmelsene i dette punkt. Krav vedrørende korrespondanse iht. aktuell kontraktsstandard skal også etterleves. Korrespondansen skal av hensyn til saksbehandling og arkivering kun omhandle én sak. Det skal angis hvor kopi er sendt. Kopier sendes i henhold til distribusjonsliste utarbeidet for vedkommende entreprise. Entreprenøren skal opprette og vedlikeholde et kronologisk register/logg for all utgående og innkommende korrespondanse og forsendelsesbrev. All korrespondanse mellom partene skal sendes til vedkommendes forretningsadresse dersom ikke annet er avtalt, iht. oppdatert adresseliste, se vedlegg 5.5 Adresseliste. All korrespondanse skal merkes med prosjektnummer og prosjektets navn. Deretter angis hva saken gjelder. Eks: Fagerborg skole ; Mengdekontroll Brev og signerte protokoller som skal sendes til byggherren, stiles til Undervisningsbygg v/prosjektleder. All elektronisk korrespondanse til og fra prosjektet skal sendes som kopi til postmottak@ubf.oslo.kommune.no, og blir dermed arkivert i UBFs elektroniske arkiv Løpenummer Løpenummer starter på 001 for hver kombinasjon av avsender mottager type korrespondanse Brev og signerte protokoller Brev, beslutningsnotater, protokoller og annet som normalt krever underskrift sendes som brev eller skannes og sendes som e-post. Dette gjelder også e-postkorrespondanse som inneholder beslutninger. Protokoll benyttes når det behandles saker eller tas beslutninger som må være skriftlig bekreftet. Protokoller underskrives av alle møtedeltakerne. Som eksempel kan nevnes overtakelsesprotokoller og reklamasjonsprotokoller E-post E-post skal kun benyttes til mer uformelle avklaringer hvor det ikke utarbeides notater, referater, rapporter eller lignende. Notater og referater kan sendes pr. e-post. Brev, protokoller og annet som normalt krever underskrift kan skannes inn og sendes med e-post, eventuelt med post. E-post merkes prosjektnummer og prosjektets navn og tema/sak i e-postens emnefelt, og stiles primært til én person eller til de personer som har oppfølgingsansvar, evt. med kopi til andre. Eks.

8 Fagerborg skole ; Fremdriftsplan. Hver e-post skal bare inneholde en begrenset sak av hensyn til arkivering Referater Det skal skrives referat fra alle møter og befaringer. Alle referater merkes iht. retningslinjene for merking av korrespondanse, og møtetype og møtenummer skal angis. Eksempel overskrift: Fagerborg skole ; Byggemøte 01 Alle referater skal inneholde opplysninger om: Tid og sted Referent Navn på deltakerne Formålet med møtet/befaringen Kommentarer til forrige referat Distribusjon av referatet Pålagte oppgaver: hvem - hva - når Vedtak/beslutninger Tid for neste møte/befaring Referatet skal angi konklusjoner vedrørende hvert punkt som behandles. Oppgaver skal følges opp og fjernes ikke fra referatet før saken er avklart/oppgave utført. Møtereferater skal sendes ut senest 2 arbeidsdager etter at møtet er avholdt. Møtereferater anses som godkjent såfremt kommentarer ikke har fremkommet senest syv dager etter møtet er avholdt eller senest i det følgende møte av samme art Rapportering fra Entreprenør Entreprenør rapporterer til prosjektleder via byggeleder. Rapporteringen skal skje innen den 5. i hver måned. Siste dag i måneden, med mindre annet avtales spesielt, skal være statusdato for innsamling av data. Månedsrapporten skal inneholde følgende: 1. Status i prosjektet mht. utførte oppgaver, fremdrift og økonomi. Rapportering iht. relevante punkter i denne Bok Status SHA og ytre miljø - bl.a. iht. prosjektets mål på SHA og miljø 3. Kvalitetssikring - gjennomført og planlagt kvalitetssikring og -kontroll. 4. Status bemanning. 5. Avvik - avvik i perioden og status for alle avvik. 6. Endringer - endringer i perioden og status for alle endringer. 7. Forhold til myndigheter. 8. Informasjon vedrørende avholdte møter, nødvendige beslutninger som mangler, samt korrespondanse som krever svar. 9. Vedlegg til månedsrapporten: Fremdriftsplan med aktuell fremdriftsfront angitt Dokument- og tegningsleveranseplan Endringslogg Avvikslogg Byggherrens beslutningsplan

9 3.1.7 Rapportering fra Prosjektleder Prosjektleder sammenstiller informasjon fra alle aktørers månedsrapporter og rapporterer dette videre til sin seksjonsleder. 3.2 Ekstern kommunikasjon Korrespondanse mot myndigheter og andre eksterne aktører All kontakt mot myndigheter og andre eksterne aktører skal gå gjennom prosjektleder hvis ikke annet er avtalt Mediekontakt Skoleprosjekter i regi av Undervisningsbygg har interesse for offentligheten og media. Det er fornuftig at byggherren koordinerer kontakt ved mediehenvendelser. Henvendelser fra media og publikum til rådgivere, leverandører, entreprenører og andre utenfor byggherrens prosjektledelse, skal derfor meldes fra til Undervisningsbyggs kommunikasjonsdirektør, som koordinerer eventuelle uttalelser. Alle mediehenvendelser skal tas i mot på en høflig måte med henvisning til kommunikasjonsdirektøren i Undervisningsbygg, samt informere PL Reklame Alle aktører i prosjektet må innhente forhåndsgodkjennelse fra byggherren dersom noen ønsker å gi offentligheten informasjon om avtalen/prosjektet. Dette gjelder også for byggeplasskilt. 3.3 Møtestruktur Følgende møtetyper er aktuelle i prosjektet Gjennomføringsfasen Oppstartsmøter med entreprenør Oppstartsmøte med skolen før byggestart Fremdriftsmøter SHA-møter Byggemøter Byggherremøter Evt. Prosjekteringsmøter Møter skal fortrinnsvis avholdes etter en avtalt møteplan. Deltakere og innhold for de forskjellige møtetypene fremgår av vedlegg 5.6 Møteoversikt Befaringer Byggherrens prosjektleder avtaler og innkaller til befaringer som byggherren ønsker. Øvrige befaringer koordineres av henholdsvis prosjekteringsgruppeleder eller Entreprenørs prosjektleder, samt den fagansvarlige som ønsker befaringen. Deltagelse avtales for hver befaring. Fagansvarlig leder og refererer befaringen innen sitt fagområde. Krav til møtereferater, se punkt Referater.

10 3.4 Overlevering av tegninger og annen dokumentasjon Som en del av kontraktsarbeidene, har entreprenøren ansvar for utarbeidelse av tegninger og andre tekniske dokumentasjoner, slik det fremgår av Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune: Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune DAK manual Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune FDV leveransekrav Prosjektet distribuerer tegninger ved at den som utarbeider en tegning sørger for forsendelse av tegningskopier i samsvar med gjeldende distribusjonsliste for tegninger. En tegningsforsendelse skal i tillegg til tegningskopiene alltid inneholde tegningsliste, distribusjonsliste og nødvendige adresseopplysninger. Ved Undervisningsbyggs overtagelse fra entreprenør skal alle tegninger være à jour og som bygget. Entreprenør er ansvarlig for dette. Alle tegninger skal påføres ny revisjon som bygget. Alle revisjonsskyer skal være fjernet. 3.5 Arkivering Entreprenør skal etablere og opprettholde et arkiv som dokumenterer saksforløpet gjennom hele prosjektperioden. Arkivet skal omfatte all inn- og utgående korrespondanse, møtereferater, notater, fakturaer, etc. Tegninger skal arkiveres i eget arkiv. Tegningsarkivet skal bestå av to separate deler. Den ene delen omhandler aktuelle, gyldige tegninger og skal fortløpende ajourføres med de sist reviderte tegninger. Den andre delen omhandler utgåtte tegninger og skal merkes med UTGÅTT, DATO <dato> og skal arkiveres adskilt fra de gyldige tegningene. Det vurderes eventuelt å benytte seg av web-hotell 4 Fremdriftsstyring Krav til tidsfrister skal fremgå av kontrakten og entreprenør er ansvarlig for at tidsfristene holdes. Entreprenør skal, som en del av sitt styringssystem, ha et system for fremdriftshåndtering som omfatter planlegging, styring, koordinering og kontroll av fremdrift. Systemet for fremdriftshåndtering skal sikre styring og kontroll av bemanning, samt dokumentere ivaretakelse av SHA hensyn og inkludere SHA aktiviteter. Entreprenørs fremdriftsplan skal kunne sorteres på fag, kontrollområde, faser, milepæler, spesielle aktiviteter, kritiske aktiviteter, etc. Godkjente endringer i kontraktsarbeidet skal fortløpende innarbeides i fremdriftsplanene. Som et minimum skal plansystemene tilfredsstille følgende krav: Avhengigheter mellom aktiviteter Entydig aktivitetskoding Sammenheng mellom planer på forskjellige nivå Frontlinje med angivelse av status i forhold til tidsaksen Angivelse av planlagte Sikker Jobb Analyse (SJA) Tekniske krav til utarbeidelse av Fremdriftsplan fremkommer i vedlegg 5.7 Tekniske krav til utarbeidelse av planer.

11 4.1 Byggherrens hovedfremdriftsplan (nivå 1) Byggherrens hovedfremdriftsplan omfatter alle arbeider for alle deler og faser av prosjektet og er vist i vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Tidsangivelsene mellom oppstart og teknisk ferdigstillelse er veiledende. Det vil bli utarbeidet en omforent fremdriftsplan som fastsetter oppstart av enkeltaktiviteter og milepæler, se under nivå 2. Entreprenør må være forberedt på tidligere eller senere oppstart uten at det gir rett til noen form for kompensasjon eller forskyvning av dato for teknisk ferdigstillelse. 4.2 Fremdriftsplan (nivå 2) Fremdriftsplan nivå 2, er den detaljerte fremdriftsplanen som skal vise entreprenørens totale ytelser og gjennomføring av prosjektet, tilpasset Byggherrens hovedfremdriftsplan. Planen utarbeides, justeres og vedlikeholdes av entreprenør. Fremdriftsplanen skal reflektere utviklingen av prosjektet. Den skal også vise hvorledes de bindende fristene skal overholdes, og skal fortløpende justeres for eventuelle fristforlengelse eller forseringer, så fremt ikke milepæler endres. Fremdriftsplan skal holdes innenfor de rammer for utvikling av prosjektet som var påregnelig ved inngåelse av kontrakten, og for øvrig innenfor de tidsfrister som er oppgitt i kontrakten. I prosjekter med koordineringsansvar, administrerte sideentrepriser og andre, skal de enkelte fremdriftsplanene inkorporeres til én samlet fremdriftsplan. Entreprenør skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom frister eller rimelig fremdrift ikke kan holdes. Med utgangspunkt i byggherrens hovedfremdriftsplan skal entreprenøren utarbeide en fremdriftsplan for sine arbeider. Planen skal omfatte det komplette arbeidsomfang for entreprisen. Planen fremstilles som Gantt-diagram og skal for hver aktivitet som et minimum vise: Milepæler gitt i kontrakt Aktivitetskode og -beskrivelse. Aktivitetskoden skal være entydig. Planlagt start-/sluttdato og varighet Avhengigheter mellom hovedaktiviteter Kritisk linje Fremdriftsplaner skal normalt detaljeres pr. bygning/kontrollareal ned til et nivå sammenlignbart med bygningsdelstabellen ned på 3 siffer. Det skal være innarbeidet nødvendig slakk i planene som sikrer at entreprenøren når de kontraktsfestede milepælene. Gjeldende fremdriftsplan (nivå 2) er bindende og tillates ikke endret uten etter særskilte krav fra eller etter avtale med byggherrens prosjektleder, og skal benyttes som grunnlag for entreprenørens rapportering. 4.3 Produksjonsplan (nivå 3) Med utgangspunkt i fremdriftsplan (nivå 2) skal entreprenøren utarbeide detaljerte planer for sine arbeider på hensiktsmessig detaljnivå. Disse planene skal settes sammen til koordinerte 4-, eller 8-ukersplaner av den ansvarlige for fremdriftskoordineringen. Planen skal omfatte alle aktiviteter innen kontraktsarbeidet i perioden den gjelder for. Planen skal gjennomgås og evt. justeres på fremdriftsmøter hver 14. dag.

12 Ved behov kan det være at byggherren stiller krav om at entreprenør skal lage detaljerte 2- ukersplaner. Krav til produksjonsplan (nivå 3): De samme krav til presentasjon som stilles til fremdriftsplan, skal også gjelde for produksjonsplan Planen skal være organisert slik at den gjenspeiler gjennomføringen i prosjektet. Det skal være full overensstemmelse mellom aktiviteter i fremdriftsplan (nivå 2) og tidsrammer for aktiviteter i produksjonsplan (nivå 3). Arbeidsrekkefølger, viktige avhengigheter mot ulike deler av arbeidet og kritiske aktiviteter skal fremstilles på en logisk måte Planene skal til enhver tid ha et detaljeringsnivå som gjør dem egnet som et hjelpemiddel til å planlegge, organisere, styre og kontrollere utviklingen av kontraktsarbeidet ved å sammenholde virkelig utført med planlagt utført 4.4 Bemanningsplan Med bakgrunn i produksjonsplan, skal entreprenør levere en bemanningsplan eller ressursplan. Virkelig bemanning iht. bemanningsplan, skal rapporteres månedlig til Byggherren v/prosjektleder. Byggherren v/prosjektleder skal informeres ved vesentlige endringer i bemanningsplanen. 4.5 Byggherrens beslutningsplan Entreprenør skal utarbeide Byggherrens beslutningsplan som synliggjør tidshorisont for alle nødvendige avklaringer som byggherren og hans representanter skal beslutte. Byggherrens beslutningsplan skal vise frist for fremleggelse av forslag fra entreprenør, nødvendig tid til avklaringer for byggherren, og frist for byggherrens beslutninger. 4.6 Tegningsleveranseplan Basert på de prosjekterendes tegningslister og planlagt fremdrift, skal entreprenør utarbeide en leveranseplan som viser ønsket tidspunkt for leveranse av arbeidstegninger, etc. Tegningsleveranseplan skal synliggjøre fremdrift i forhold til frister for eventuell kontrahering av underleverandører og bestillinger der dette utløser behov for tegninger eller kontroll/avklaringer fra prosjekteringsgruppen. Tegningsleveranseplan skal ivareta nødvendig tid for rådgivernes avklaringer og kontroll, samt frist for beslutninger. Behov for avklaringer evt. detaljering skal meldes slik at prosjekteringsgruppen får rimelig tid til å utføre disse. Tegningsleveranseplanen skal omforenes med de prosjekterende og signeres av begge parter. 4.7 Plan for sluttfasen For avsluttingsfasene skal det i god tid utarbeides egne detaljerte planer, jfr. kapittel 14 Avslutningsfasen. 4.8 Oppfølging og oppdatering av fremdriftsplaner Byggeleder skal på vegne av byggherren følge opp entreprenør, med tanke på etterlevelse av leveranseplan. Dersom arbeidet utvikler seg slik at de etablerte planer ikke lenger reflekterer den faktiske situasjonen på en tilfredsstillende måte, kan byggherren kreve at entreprenør utarbeider reviderte planer. Ved oppdatering skal entreprenør levere et underlag hvor det går klart frem hvilke deler av planen som er revidert og hvilke konsekvenser dette får mht. å nå prosjektets

13 milepæler, samt hvordan det påvirker kritisk linje og slakk. Oppdateringen skal omforenes og deretter godkjennes av byggherren. Den godkjente reviderte planen vil bli ny gjeldende kontraktsplan. Byggherren kan også kreve at det gjøres oppdateringer av fremdrifts- og bemanningsplan innenfor gitte tidsintervall (planrevisjoner). 5 Økonomistyring og fakturering 5.1 Faktureringsplan Entreprenør skal utarbeide forslag til faktureringsplan. Faktureringsplan er å forstå som en periodisert oversikt over planlagt produksjon i henhold til vedtatt fremdriftsplan, hvor produksjonen for en måned settes med tidligste faktureringstidspunkt den 1. i påfølgende måned etter at arbeidene er utført. Planen skal godkjennes av byggherren som grunnlag for entreprenørs fakturering og byggherrens budsjettering. Ved oppdatering av fremdriftsplaner kan byggherren kreve at faktureringsplanen revideres slik at den gjenspeiler faktisk fremdrift/produksjon. Faktureringsplanen skal splittes på PNS i henhold til byggherrens Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). Innestående skal fordeles ut på det enkelte fag. Se eksempel på Faktureringsplan i vedlegg 5.14 «Mal for Oppsett av Faktureringsplan». 5.2 Fakturering Fakturering utføres månedlig med tidligste fakturadato den 1. i påfølgende måned etter at arbeidene er utført. Fakturaer skal adresseres og merkes i henhold til kontrakt. Fakturaunderlag sendes i forkant til byggeleder for kontroll og signering. Dette underlaget skal vedlegges faktura sammen med evt. annen dokumentasjon som er avtalt. Fakturaer som ikke oppfyller avtalt krav eller som omhandler ikke utførte arbeider, returneres. Faktura skal inneholde: Tidligere fakturert Nå fakturert Sum fakturert pr. dato Kontrakt inkl. godkjente endringsmeldinger Gjenstående iht. ramme Det skal sendes separate fakturaer for: Kontraktsbeløp (avdragsfaktura, sluttfaktura) Godkjente endrings- og tilleggsarbeid Prisstigning I tillegg skal faktura splittes i henhold til byggherrens oppsatte PNS struktur. Se punkt 5.1 Faktureringsplan for oversikt over PNS-koder. Som eksempel på oppsett av avdragsfaktura, se vedlegg 5.13 «Mal for Oppsett av avdragsfaktura» Kontraktsbeløp (avdragsfaktura, sluttfaktura) Avdragsfaktura skal ikke betales før det foreligger sikkerhetsstillelse. Opparbeidet beløp skal i avdragsfaktura reduseres i henhold til retningslinjer for valgte kontraktstandard (disse

14 satsene tilpasses gjeldende kontrakt). Avdragsfakturaer skal ikke fremsendes oftere enn 1 gang pr. måned Prisstigning Prisstigningsfakturaer skal ha vedlagt spesifisert beregning av prisstigningsbeløpet. Beregningen skal være basert på NS 3405, med mindre annet er avtalt i kontrakten. 5.3 Godkjente tilleggsarbeider Fakturaer for tilleggsarbeider skal ha vedlagt signert endringsordre fra Undervisningsbygg, samt nødvendig dokumentasjon for eventuelle regulerbare poster eller regningsarbeid (faktura fra UE/timelister/materiallister). Godkjente endringsordrer samles i samlefaktura som sendes ikke oftere enn 1 gang pr. måned. (PL må vurder om det er ønskelig med samlefaktura eller enkeltfaktura pr endringsordre). Ved fakturering av endringer skal fakturaen vise hvordan endringen fordeler seg på de angitte PNS-kodene fra Byggherren. Som et minimumskrav så skal en endring splittes på flere PNS-koder hvis en PNS i endringen utgjør mer enn kr eks. mva. Beløp under kr eks. mva. kan fordeles på det faget hvor hovedtyngden av endringer er. Alle underbilag til endringsordre skal være merket med Prosjektnummer og godkjent bestiller. Byggherren skal godkjenne de personer som har bestillingsmyndighet. 5.4 Betalingsfrist UBFs betalingsfrist er 30 dager etter mottak av korrekt faktura. 6 Endringshåndtering Byggherren skiller mellom 4 ulike endringssituasjoner: 1 Ordinære endringer (ønskede endringer fra byggherren) 2 Irregulære endringer (byggherren krever noe som entreprenøren mener er en endring) 3 Mangler/forsinkelser ved byggherrens leveranser m.m. (hvis byggherrens leveranser eller medvirkning er forsinket eller mangelfulle) 4 Entreprenørens endringer (ønskede endringer fra entreprenøren) De ulike endringssituasjonene er beskrevet i vedlegg 5. 8 Endringshåndtering veileder med flytskjema som illustrerer gangen i endringshåndteringen. Flytskjemaene angir hvilke type skjema som skal benyttes i de ulike endringssituasjonene. For mer informasjon om endringshåndtering og skjema, se vedlegg 5.8 Endringshåndtering veileder. 7 Omfangsskjema og fravikshåndtering Prosjektet skal etablere et omfangsskjema, se pkt. 2.2 Kravspesifikasjon og omfangsskjema, som beskriver hvilke krav i Felles Kravspesifikasjon Oslo kommune som gjelder for prosjektet. Prosjekterende vil ved behov søke om fravik iht. Felles Kravspesifikasjon Oslo kommune. Denne informasjon vil bli videreformidlet til entreprenør. Dersom entreprenør ser behov for å fravike kravspesifikasjonen, skal rutine for fravikshåndtering følges ved at entreprenør melder i fra til prosjektleder som vil iverksette nødvendige aktiviteter.

15 8 Avvikshåndtering Et avvik er manglede samsvar mellom definerte krav og utført arbeid. Avvik kan gjelde ethvert krav i kontrakten, herunder kontraktens kvalitetskrav til sluttproduktet, produksjonsmetode, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), ytre miljø, forvaltning, drift og vedlikehold, dokumentasjon, etc. Entreprenør registrerer avvik i eget avvikssystem i de tilfellene entreprenør har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten eller det oppstår feil eller skader, og årsaken er forhold han selv svarer for. Avviksmelding innebærer således at entreprenør erkjenner ansvar for avviket. 8.1 Registrering og oppfølging av avvik Når det avdekkes avvik skal dette registreres, håndteres og loggføres fortløpende, av: Entreprenør er ansvarlig for loggføring og oppfølging av avvik i forbindelse med byggearbeider Byggeledelsen er ansvarlig for egen avvikslogg Ved alvorlige avvik, skal prosjektleder varsles umiddelbart. Status på håndtering av avvik skal legges ved månedsrapport. 9 Kvalitetssikring 9.1 Generelt Entreprenør skal ha et implementert og dokumentert system for kvalitetsstyring iht. ISO 9001:2008 for å sikre at eget arbeid utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter og aktuelle standarder, samt kontraktens krav. Prosjektspesifikk kvalitetsplan skal godkjennes av UBFs prosjektledelse før arbeidene påbegynnes. Entreprenør skal videreføre de krav som er satt av oppdragsgiver til utarbeidelse av en kvalitetsplan, kontrollplaner, etc. til sine evt. underleverandører, gjennomgå planene og godkjenne disse. 9.2 Prosjektspesifikk kvalitetsplan Entreprenør skal utarbeide en kvalitetsplan for kontrakten i samsvar med ISO 10005:2005 Retningslinjer for kvalitetsplaner. Kvalitetsplanen skal i detalj beskrive alle de aktivitetene, som entreprenør vil iverksette for å sikre at arbeidet blir utført og levert i henhold til kontrakten. Kvalitetsplanen skal minimum inneholde følgende informasjon: Kvalitetsmål Organisasjonsplan med stillingsbeskrivelser Aktiviteter, eller grupper av aktiviteter, som er nødvendige for å fylle generelle krav til kvalitetssikring for gjennomføring av kontraktsarbeidet Referanse til de kontraktsmessige eller andre krav som skal legges til grunn for aktiviteten Dokumenterte prosedyrer (eventuelt instrukser eller retningslinjer) som vil bli fulgt ved gjennomføring av aktivitetene. Eksempler på dokumenterte prosedyrer kan for eksempel være (NB! Listen er ikke uttømmende, og må prosjekttilpasses): Dokumentstyring (herunder beslutningsplaner og dokumentleveringsplaner) Innkjøp og kontrahering av underentreprenører/-leverandører Fremdriftsstyring (fremdriftsplanlegging, -kontroll og måling) Økonomistyring Kvalitetskontroll (dokumentert egenkontroll og/eller verifikasjonskontroll) Avvikshåndtering

16 Sluttbefaringer Kvalitetsplanen skal holdes løpende oppdatert og komplett. Enhver oppdatering av kvalitetsplanen skal oversendes byggherren. Ingen aktivitet skal starte opp før den er dekket av hensiktsmessige skriftlige prosedyrer, planer eller annen relevant informasjon. Entreprenør skal legge fram sine planer for intern revisjon av systemet, og gi byggherren adgang til og være tilstede under selve revisjonen, og å få kopi av rapporten fra denne. 9.3 Entreprenørs kvalitetskontroll Med bakgrunn i en dokumentert risikovurdering, skal entreprenør utarbeide prosjekttilpassede kontrollplaner og sjekklister. Kontrollplanene skal som et minimum vise hva som skal kontrolleres, av hvem (kontrollform), når (hvor ofte), metoden som skal benyttes og hvordan kontrollen skal dokumenteres for å sikre at aktiviteten er gjennomført i overensstemmelse med kontraktsgrunnlaget. Sjekklistene skal bl.a. gi henvisning til tegnings- og revisjonsnr., samt beskrivelsesposter og gitte toleranser. Kontrollplanene skal synliggjøre hvordan Byggherrens mulighet til kontroll kan gjennomføres, spesielt i de tilfeller der hvor arbeidene ikke lar seg inspisere i ettertid. Entreprenør skal utarbeide og vedlikeholde kontrollplaner for eget arbeid og sikre at underentreprenørene utarbeider og vedlikeholder kontrollplaner for arbeid de er ansvarlig for. Dokumentasjon for gjennomført egenkontroll skal fremlegges løpende i byggemøter eller egne særmøter. 9.4 Byggherrens kontrollplan Byggeleder skal på vegne av byggherren etablere byggherrens kontrollplan og gjennomføre kontroller av både de prosjekterende og utførende entreprenører. UBF forbeholder seg retten til å få utført kontroll med bl.a.: At kontraktene overholdes Fremdrift i forhold til avtalt tidsplan Resultat av utførte arbeider iht. krav Måling av regulerbare poster Gjennomføring av kvalitetssikring og kvalitetskontroll Gjennomføring av bestemmelser vedrørende SHA og miljømål Fakturering UBFs kontrolltiltak fritar ikke de prosjekterende eller entreprenørene det fulle ansvar for at utført arbeid er utført iht. krav. 9.5 Uavhengig kontroll Fra og med vil det bli gjennomført uavhengig kontroll i prosjektene iht. Plan og bygningslovens kapittel 24 og Byggesaksforskriftens (SAK 10) kapittel 14. Uavhengig kontroll blir gjennomført iht. Direktoratet for byggkvalitet sin veileder Uavhengig kontroll. 10 Rigg- og driftsbestemmelser Entreprenør er ansvarlig for alle felles rigg- og driftsytelser i prosjektet. Alle rigg-, drifts- og byggeplassarrangementer som er nødvendig for å gjennomføre egne arbeider rett-tidig og komplett, skal prises.

17 Det er opp til entreprenør å gjøre seg kjent på arbeidsstedet og å fremskaffe nødvendige opplysninger som har betydning for økonomi, fremdrift eller på annet vis har betydning for tilbudsgivningen. Byggherrens krav til rigg og drift finnes i vedlegg 5.3 Byggherrens krav til rigg og drift. Byggherrens forslag til riggplan er vist i vedlegg 5.2: Byggherrens forslag til riggplan. 11 Krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Byggherren stiller krav til systematisk arbeid for å ivareta hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) iht. Byggherreforskriften. Dette krever at entreprenør deltar aktivt i SHAarbeidet og vektlegger SHA i sitt arbeid. Det skal tidlig i prosjektet etableres en SHA-risikomatrise som skal følges opp og oppdateres gjennom hele prosjektet. SHA-risikomatrisen er vedlegg til SHA-plan. Byggherrens SHA-mål for prosjektet er beskrevet i byggherrens SHA-plan, se vedlegg Byggherrens SHA-mål skal implementeres i entreprenørens organisasjon og hos alle underentreprenører og underleverandører. Entreprenør skal gjennom signert HMS erklæring bekrefte at de arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det etterlever kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften). Byggherrens krav til SHA fremkommer av følgende vedlegg: Vedlegg 5.9 Krav til Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Vedlegg 5.10 Prosjektets SHA-plan 12 Rent tørt bygg For å sikre et godt inneklima i ferdig bygg er det i prosjektet krav om planlegging og gjennomføring av Rent tørt bygg (RTB) iht. Rent bygg håndboken, utgitt av RIF/NVEF. RTB skal bidra til et bedre arbeidsmiljø, samt en sikrere og mer effektiv arbeidsplass for de som arbeider i prosjektet. 13 Krav til sikring av ytre miljø Undervisningsbygg er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001:2004, og er i tillegg pålagt å ta miljøhensyn ved alle anskaffelser etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens eget regelverk. Vi stiller derfor store krav til oss selv og til våre kontraktspartnere om å foreta miljøvennlige valg innen varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid. Krav til ytre miljø, se Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Miljø og livssykluskostnader som finnes på De overordnede krav som stilles til sikring av ytre miljø fremkommer av følgende vedlegg: Vedlegg 5.11 Krav til sikring av ytre miljø Vedlegg 5.12 Prosjektets Miljøoppfølgingsplan

18 14 Avslutningsfasen 14.1 Generelt All produksjon (alle fag inkl. bygningsmessige arbeid) skal ferdigstilles ved dato for teknisk ferdigstillelse. Før datoen for teknisk ferdigstilles, skal entreprenør ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler, samt ha gjennomført entreprenørenes funksjonsog ytelsestest (innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Byggrengjøring skal også være ferdigstilt før omtalte dato. Detaljert framdriftsplan fra dag til dag for alle arbeider, skal utarbeides for sluttfasen, se kapittel 4.7 Plan for sluttfasen. Dette skal skje i nært samarbeid med byggeleder og prosjekteringsgruppen. Planlagte aktiviteter i sluttfasen er angitt i byggherrens hovedfremdriftsplan, se vedlegg 1 Byggherrens hovedfremdriftsplan. Endelig rekkefølge og varighet av de enkelte aktiviteter, vil bli endelig fastsatt i egen plan for sluttfasen. Overtagelse av anlegg med prøvedrift skjer først etter godkjent prøvedrift Tverrfaglig systemtest I sluttfasen skal det gjennomføres tverrfaglige systemtester av tekniske anlegg og brannalarmanlegg, slik dette er beskrevet i den spesielle beskrivelsen for de enkelte entrepriser. SD-anlegget må være etablert slik at man får en full tverrfaglig test og gjennomgang av SDanlegget. Til denne testen plikter entreprenør å stille med folk som har kompetanse på de anleggene som skal testes. Dersom den tverrfaglige systemtesten avdekker såpass vesentlige mangler at det er nødvendig med gjennomføring av ny test, skal den ansvarlige entreprenør dekke alle kostnader (både direkte kostnader og indirekte kostnader) forbundet med gjennomføring av en ny test Prøvedriftsperiode og overtagelse Generelt For de tekniske entreprisene skal det gjennomføres en prøvedriftsperiode før kontraktsarbeidene overtas. Hva som inngår i denne perioden, prøveperiodens varighet og hva som skal leveres framgår av spesiell beskrivelse for det enkelte fag. Prøvedriftsperioden starter som angitt i byggherrens hovedfremdriftsplan og etter at entreprisen er ferdigstilt og godkjent for oppstart prøvedrift (kontraktsarbeidene er montert, innregulert og testet, osv., og godkjent av Byggherren). Prøvedriftsperioden varer lenge som angitt i kontrakt eller inntil Byggherren har godkjent prøvedriften. Oppstart av prøvedrift innebærer følgende: Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i bruk

19 Risikoen for kontraktsarbeidet, med unntak av de tekniske anlegg som underlegges prøvedrift, går over til byggherren Entreprenørs plikt til å holde kontraktsarbeidet forsikret opphører, med unntak av forsikring av de anlegg som underlegges prøvedrift Byggherren skal i samsvar med NS 8405 pkt ha rett til å nekte å starte prøvedriftsperioden dersom det påvises vesentlige mangler. Rettslige virkninger som inntrer ved delovertagelse og overtagelse er regulert i Dersom de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Etter godkjent prøvedriftsperiode overtas kontraktsarbeidene med mindre overtakelsen kan nektes i henhold til NS 8405 pkt Perioden skal ha følgende hensikt: Kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende og oppfyller kontraktens krav Vise at reguleringsfunksjonen er stabil over tid Etterkontrollere og justere reguleringsfunksjoner basert på driftserfaring Gi personalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren Rette feil og mangler Prøveperioden omfatter hele entreprisen dersom ikke annet er spesifisert i kontrakten. Kontrollere energiforbruket i de 3 ulike kretsene (tappevann, ventilasjon og varmepumpe). Resultatene skal dokumenteres måned for måned og sammenlignes mot beregnet energiforbruk. Kontrollere SFP-faktor for alle vifter, samt dokumentere målingene. Sikre at SD-anlegget inkludert alle undersystemer, fungerer iht. kravspesifikasjon og funksjon. Det skal utføres en fullstendig systemtest av anlegget, og undersystemer (lysstyring, adgangskontroll, innbruddsalarm, romkontroll, brannalarm, røykluker, m.m.). Avdekke uheldige løsninger knyttet til tekniske løsninger, løst og fast inventar. For eksempel at lysnivået og lysstyringen i rom er tilfredsstillende i henhold til krav og romtype Gjennomføring av prøvedrift Ansvarlig entreprenør plikter å delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter, herunder feilsøking, tester og møter. I prøvedriftsperioden skal ansvarlig entreprenør utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene. For anlegg der flere entrepriser er involvert (for å oppnå en funksjon) skal tester, registreringer og kontroller utføres ved felles befaringer. Det skal føres testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, hvem som har ansvar for tiltak, feil og mangler, registreres. Retting av feil og mangler, samt justering av settpunkt som fremkommer i testprotokoll, skal skje umiddelbart. Deltakende person fra entreprenør må kjenne bygget, anlegget og systemene godt. Det foretas minst ett besøk på anlegget hver annen uke, og ellers etter behov og nødvendighet

20 for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Alle faste besøk på anlegget i disse perioder skal ha en varighet av minimum 4 timer (arbeidstid på anlegget). Ansvarlig entreprenør sender rapport til byggherren og rådgivende ingeniør etter hvert besøk på anlegget. Rapporten skal være en utførlig beskrivelse av hva entreprenøren har utført. Dersom kravene i kontrakten ikke oppfylles, gis ansvarlig entreprenør anledning til å foreta de endringer av program- og maskinvare som anses som nødvendige for å oppfylle kravene. Dette skal foretas uten ekstra kostnad for byggherren. Etter at de nødvendige forbedringer er gjennomført, skal det foretas test og dokumentasjon overleveres. Ansvarlig entreprenør skal besørge at dokumentasjon fra prøvedriften blir utarbeidet og overlevert i henhold til byggherrens nærmere fastlagte spesifikasjon og prosedyrer. All dokumentasjon skal ved slutten av prøvedriftsperioden være oppdatert. Ansvarlig entreprenør skal holde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden Drift og vedlikehold i prøvedriftsperioden I prøvedriftsperioden har den ansvarlige entreprenør det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anlegget. Han skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Hver ansvarlige entreprenør har ansvar for sin installasjon. Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke den ansvarlige entreprenøren fra noen av hans plikter, jf. beskrevne punkter ovenfor. Den ansvarlige entreprenør skal ha ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet skal delta i dette vedlikeholdsarbeidet Opplæring av teknisk personell ved skolen Entreprenør skal gjennomføre opplæring og veiledning av teknisk personell ved skolen for å sikre riktig drift av teknisk anlegg. Opplæring skal gjennomføres iht. krav i Felles kravspesifikasjon Oslo kommune FDV leveransekrav 2012 kapittel 3.6 Opplæring/opplæringsplan Garantiperiode og reklamasjoner Garantiperioden starter etter at kontraktsarbeidene er overtatt. Reklamasjonsarbeider skal utføres etter avtale og i full forståelse med byggherren og brukerinstitusjonen. Dersom hensynet til brukeren gjør det nødvendig å utføre arbeidet utenfor ordinær arbeidstid, skal dette ikke medføre krav på overtidsgodtgjørelse og lignende. Entreprenøren skal selv foreta dokumentert egenkontroll av arbeidene før byggherrens kontroll foretas. Det er medregnet en befaring etter at alle mangler er utbedret. Dersom det blir nødvendig med ytterligere befaringer pga. manglende eller mangelfullt utført reklamasjonsarbeid, vil entreprenøren bli belastet kostnader for dette. Kostnad pr. befaring er satt til kr ,- eks. mva. pr. deltaker fra byggherresiden. Fremsatte reklamasjoner skal utbedres fortløpende i perioden med mindre byggherren gir aksept for annet.

21 Byggherren innkaller til årlige garantibefaringer i garantiperioden. Det føres referater fra befaringene med frist for utbedring av eventuelle feil og mangler. Entreprenør skal melde byggherren skriftlig når feilene/manglene er ferdig utbedret. 15 Krav til FDV-dokumentasjon og merking av bygg og anlegg Entreprenøren er ansvarlig for å overlevere FDV-dokumentasjon i henhold til Undervisningsbyggs krav. FDV-dokumentasjon, merkesystem og tegninger skal bygges opp etter NS 3451:2009- Bygningsdelstabell. DAK manualen skal følges fordi den er tilpasset Undervisningsbygg sine interne systemer. Det skal innføres et Top-system på sentralt driftsanlegg (SD-anlegg) for skolene. Dette Top-systemet skal styres sentralt i Undervisningsbygg. Krav til FDV-dokumentasjon, se Felles kravspesifikasjon Oslo kommune FDV leveransekrav og Felles kravspesifikasjon Oslo kommune DAK manual. Krav vedrørende merking av bygg og anlegg, se Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Merkesystem. For å sikre god og riktig bruk av bygget, skal entreprenøren foreta opplæring av personell, se Felles kravspesifikasjon Oslo kommune FDV leveransekrav. Felles kravspesifikasjon Oslo kommune med maler og verktøy finnes på

22 Vedlegg 5.1. Byggherrens hovedfremdriftsplan 5.2. Byggherrens forslag til riggplan 5.3. Byggherrens krav til rigg og drift 5.4. Prosjektets organisasjonskart 5.5. Adresseliste 5.6. Møteoversikt 5.7. Tekniske krav til utarbeidelse av planer 5.8. Endringshåndtering veileder 5.9. Krav til Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Byggherrens SHA-plan Krav til sikring av ytre miljø Prosjektets Miljøoppfølgingsplan Mal for oppsett av avdragsfaktura Mal for oppsett av faktureringsplan

23