FORVALTNINGSREFORMEN - NASJONALE FØRINGER FOR STANDARDEN PÅ FYLKESVEG - HØRING

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. Q32 &58 Saksbehandler: Per Olav Bakken FORVALTNINGSREFORMEN - NASJONALE FØRINGER FOR STANDARDEN PÅ FYLKESVEG - HØRING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget mener prinsipielt at det er vegeier dvs. fylkeskommunen som skal fastsette standardkrav og ha fraviksmyndighet for fylkesvegnettet i forhold til forskrifter, instrukser, retningslinjer, ulike vegnormaler, håndbøker m.v. Fylkestinget mener det er uheldig at sentralt fastsatte føringer reduserer fylkeskommunens frihet til selv til å prioritere blant tiltak for å utvikle fylkesvegnettet. Fylkestinget gjør for øvrig følgende vedtak i forhold til temaene som er vurdert i prosjektrapporten: 1. Fylkestinget mener at det ikke er nødvendig med nasjonale føringer for fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid og anbefaler alternativ 2 i Statens vegvesens høringsutkast. 2. Fylkestinget mener at nasjonale føringer for standard for nyanlegg og utbedring utformes slik at vegeier gis fraviksmyndighet fra skal- og bør- kravene i vegnormalene etter veglovens 13 og at avvik fra skal kravene konsekvensvurderes slik alternativ 2 i Statens vegvesens høringsutkast skisserer. av 3. Fylkestinget mener at Statens vegvesens Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold veger og gater forblir retningslinje (ikke bindende) slik som det praktiseres i dag;- jfr. alternativ 3 i Statens vegvesens høringsutkast. 4. Fylkestinget går imot at det utarbeides nasjonale føringer for nasjonale turistveger og vernede veger og anbefaler at drifts- og vedlikeholdsrutiner for disse vegene vurderes i sammenheng med de øvrige fylkesvegene.

2 5. Fylkestinget går imot forslaget om at rapportering på utvalgte indikatorer skal gjøres gjennom rapporteringssystemet KOSTRA. Fylkestinget anbefaler at Statens vegvesen rapporterer på vegne av fylkeskommunen som del av felles vegadministrasjon. 6. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen i det videre arbeid med nasjonale føringer for fylkesvegnettet må utrede de økonomiske konsekvensene nærmere. Eventuelle merkostnader som følge av nasjonale føringer forutsettes kompensert fullt ut. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Rapport om nasjonale føringer datert januar 2011 Hamar, Svein Borkhus fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FORVALTNINGSREFORMEN - NASJONALE FØRINGER FOR STANDARDEN PÅ FYLKESVEG - HØRING Hedmark fylkeskommunen var før innføringen av forvaltningsreformen også en betydelig vegeier med ansvar for km fylkesveg. Dette eierskapet er utøvd uten at statlig myndighet har sett behovet for egne nasjonale føringer for mange områder som Vegdirektoratet nå foreslår nasjonale føringer for. Innføring av nasjonale føringer for fylkesvegnettet innebærer etter Fylkesrådets vurdering i realiteten en begrensning i fylkeskommunens utøvelse av eierskapet til vegene. Fylkeskommunens frihet til å prioritere mellom tiltak vil uvilkårlig til en viss grad bli påvirket bl.a. gjennom fastsetting av nasjonale mål. Men aller mest påvirkes friheten til å velge hvordan prioriterte tiltak skal gjennomføres. Når nasjonale føringer i stor grad foreslås nedfelt med hjemmel i forskrift, gir det grunnlag for å stille spørsmål ved om fylkeskommunene ikke anses tilliten verdig til å utøve eierskapet på en tilfredsstillende måte. En finner i denne sammenhengen grunn til å påpeke at staten har stilt sin kompetanse til fylkeskommunens rådighet gjennom felles vegadministrasjon, og det innebærer at fylkeskommunen benytter Statens vegvesen som rådgiver i sin eierskapsutøvelse. Fylkesrådet anbefaler at Hedmark fylkeskommune ikke aksepterer at staten innfører krav om minstestandard på fylkesvegnettet uten at dette fullt ut kompenseres økonomisk;- inkludert kompensasjon for mangelfull standard på det tidligere riksvegnettet som fylkeskommunene overtok fra Staten i forbindelse med forvaltningsreformen. Fylkesrådet forutsetter at vegeier har fraviksmyndighet for skal - og bør -krav i forhold til gjeldende vegnormaler. Fylkesrådet registerer at Staten nå vil heve standarden i form av minimumskrav og dermed pålegge fylkeskommunene en til dels høgere standard med tilhørende kostnader enn det Staten selv fulgte opp mens Staten hadde ansvar for vegnettet. Fylkesrådet er uenig i at det skal være Staten ved Vegdirektoratet som avgjør hvordan dette vegnettet skal utformes og driftes, da dette kan innebære at Statens krav vil kunne medføre at fylkeskommunen må overføre midler fra andre sektorer for å tilfredsstille de aktuelle kravene. Fylkesrådet oppsummerer at dersom forslaget gjennomføres, så vil dette medføre at: Standardkrav generelt økes i forhold til dagens situasjon Vegdirektoratet (og ikke fylkeskommunen som vegeier) skal ha ansvaret for å avgjøre standarden på fylkesvegnettet Fylkeskommunene kan av Staten bli påført nye kostnadskrevende krav uten at dette kompenseres økonomisk

4 K O R T U T G A V E FORVALTNINGSREFORMEN - NASJONALE FØRINGER FOR STANDARDEN PÅ FYLKESVEG - HØRING I tilknytning til Regionreformen hvor store deler av riksvegnettet i Norge ble overført til fylkeskommunene har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet utarbeide forslag til nasjonale føringer for standard på fylkesvegnettet og fylkenes trafikksikkerhetsarbeid. Vegdirektoratet har delt utredningsarbeidet i to trinn. Trinn 1 består i en overordnet vurdering av behovet for nasjonale føringer veid opp mot fylkeskommunal handlefrihet samt skisser til løsninger. Trinn 2 forutsetter at det skal utformes konkrete forslag til bestemmelser dersom behandlingen av foreliggende rapport gir grunnlag for det. Med standard menes tekniske og funksjonelle krav til utforming, drift og vedlikehold av vegnettet. Det hevdes i rapporten at nasjonale standarder vil bidra til at næringslivet og trafikantene får likverdige forhold uavhengig av sted. Det sies at dette vil sikre vegbrukernes behov bedre enn om det ikke fastlegges nasjonale standarder. Vegdirektoratet tar konkret stilling til og gir anbefalinger om hvorvidt nasjonale føringer skal innføres innenfor 7 ulike temaer: o Trafikksikkerhet o Standard for nyanlegg og utbedring o Standard for drift- og vedlikehold o Standard for ferjer o Samfunnssikkerhet og beredskap o Nasjonale turistveger og vernede veger o Nasjonale mål (rapportering) Prosjektgruppen i Vegdirektoratet foreslår at direktoratet skal fastsette standardkrav og nasjonale føringer når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid, drift og vedlikehold, nyanlegg og utbedring, vedlikehold av nasjonale turistveger og rapportering via KOSTRA. Når det gjelder nyanlegg og utbedring foreslår prosjektgruppen at Vegdirektoratet skal vurdere skal - og bør -krav i forhold til vegnormaler og at fraviksmyndighet fra skal - krav skal tillegges Vegdirektoratet. Dessuten skal Vegdirektoratet konsekvensvurdere eventuelle avvik fra skal -krav. Vegeier skal kunne vurdere fravik fra bør -krav. Når det gjelder drift og vedlikehold av fylkesvegene foreslår Vegdirektoratet at deler av Håndbok 111 skal fastsettes som enten skal -krav eller bør -krav og at også fraviksmyndighet fra skal -krav avgjøres av Vegdirektoratet. I dag er Håndbok 111 kun retningslinje for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i Hedmark. Prosjektgruppen foreslår også at det fastsettes nasjonale føringer for drift og vedlikehold av de fylkesveger som er nasjonale turistveger. Videre foreslås det rapporteringssystem med et sett av utvalgte indikatorer via fylkeskommunens KOSTRA system. Dette vil innebære en økt adminsitrativ belastning for fylkeskommunen.

5 S A K S U T R E D N I N G: FORVALTNINGSREFORMEN - NASJONALE FØRINGER FOR STANDARDEN PÅ FYLKESVEG - HØRING Innledning I tilknytning til Regionreformen hvor store deler av riksvegnettet i Norge ble overført til fylkeskommunene (for Hedmarks del km) har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet utarbeide forslag til nasjonale føringer for standard på fylkesvegnettet og fylkenes trafikksikkerhetsarbeid. Rapporten er utformet av en prosjektgruppe i Statens vegvesen. Under arbeidet er det gjennomført prosesser slik at fylkeskommuner, næringsliv, vegbrukere og ulike statlige organ har kunnet fremme synspunkter. Konklusjonen og forslagene i rapporten står imidlertid prosjektgruppen i Statens vegvesen ansvarlig for. Vegdirektoratet har delt utredningsarbeidet i to trinn: Trinn 1 består i en overordnet vurdering av behovet for nasjonale føringer veid opp mot fylkeskommunal handlefrihet samt skisser til løsninger. Vurderingen dreier seg om næringslivets og trafikantenes behov for nasjonale føringer for å få god standard og god trafikksikkerhet på fylkesvegene veid opp mot hensynet til fylkeskommunal handlefrihet Trinn 2 forutsetter at det skal utformes konkrete forslag til bestemmelser dersom behandlingen av foreliggende rapport gir grunnlag for det. Saken nå omfatter høring av rapport Nasjonale føringer for fylkesvegnettet Høringsutkast, januar Basert på beslutning om å gjennomføre Regionreformen har Stortinget vedtatt nødvendige lovendringer, bl.a lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg etter vegloven 62. I forarbeidene til denne lovendringen, er det angitt at det av hensyn til trafikantene med krav til et enhetlig vegnett og fullgod trafikksikkerhet i alle fylkeskommuner vil være aktuelt å gi nasjonale (statlige) føringer på enkelte områder. Utredning Utdrag fra prosjektgruppas rapport: Vegdirektoratet tar konkret stilling til og gir anbefalinger om hvorvidt nasjonale føringer skal innføres innenfor 7 ulike temaer: o Trafikksikkerhet o Standard for nyanlegg og utbedring o Standard for drift- og vedlikehold o Standard for ferjer o Samfunnssikkerhet og beredskap o Nasjonale turistveger og vernede veger o Nasjonale mål (rapportering)

6 Dessuten omtales de økonomiske og administrative konsekvenser av prosjektgruppas forslag i rapporten. Med standard menes tekniske og funksjonelle krav til utforming, drift og vedlikehold av vegnettet. Det hevdes i rapporten at nasjonale standarder vil bidra til at næringslivet og trafikantene får likverdige forhold uavhengig av sted. Det sies at dette vil sikre vegbrukernes behov bedre enn om det ikke fastlegges nasjonale standarder. Prosjektrapporten har følgende vurderinger innen de nevnte områdene slik det er beskrevet nedenfor. Fylkeskommunens vurdering av spørsmålene er omtalt under avsnittet Fylkesrådets vurdering. - Trafikksikkerhet Det skisseres to ulike alternativ: 1) Nasjonale føringer pålegges og det skal forskriftsfestes prosesskrav til fylkenes trafikksikkerhetsarbeid. Dette skal sikre at nasjonale mål ivaretas i de regionale planprosessene samtidig som fylkene bestemmer virkemiddelbruk og tiltak. Prosesskravene vil bidra til en nasjonal harmonisering av trafikksikkerhetsarbeidet.. Rapportering skal skje via KOSTRA. 2) Ingen nasjonale føringer pålegges fylkeskommunen i trafikksikkerhetsarbeidet slik at den enkelte fylkeskommune har full frihet til selv å bestemme mål og virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. Disse to alternativene er vurdert ut fra fem kriterier: fullgod trafikksikkerhet, god standard på fylkesvegnettet, enhetlig og forutsigbart vegnett, ivareta nasjonale mål og fylkeskommunal handlefrihet. Prosjektgruppa foreslår alternativ 1) om at nasjonale føringer utformes. Etter prosjektgruppas mening vil ikke forslaget påføre fylkeskommunene økte økonomiske belastninger ut over det som allerede er kompensert gjennom overføringene fra Staten. - Standardkrav for nyanlegg og utbedring Prosjektgruppa mener det er behov for tekniske og funksjonelle standarder for fylkesvegene og foreslår at vegnormaler etter veglovens 13 for nyanlegg og utbedring fortsatt skal gjelde. Det anbefales en kritisk gjennomgang av skal -krav og bør -krav i vegnormalene. Fravik fra skal -kravene foreslås avgjort av Vegdirektoratet, mens aktuell vegmyndighet avgjør bør -kravene. Det kreves konsekvensvurdering dersom skal -kravene fravikes. Det skisseres tre alternativ: 1) Delt myndighet mellom Vegdirektoratet og fylkeskommunen. Vegdirektoratet skal ha fraviksmyndighet etter skal -krav og de skal eventuelt konsekvensutredes. Vegeier har fraviksmyndighet fra bør -krav. Alle fravik skal dokumenteres. Alle vegnormalene

7 gjennomgås for å kvalitetssikre skillet mellom skal -krav og bør -krav. Vegnormalene sendes på offentlig høring etter hvert som de er gjennomgått. 2) Vegeier har fraviksmyndighet for skal - og bør -krav. Konsekvensvurdering kreves for alle fravik fra skal -krav. Konsekvensvurderingen utføres av Statens vegvesen. Alle fravik skal dokumenteres. 3) Vegeier har fraviksmyndighet i henhold til dagens forskrift. Alternativet innebærer at vegeier har fraviksmyndighet for skal - og bør -krav. Prosjektgruppa foreslår alt 1. Etter Vegdirektoratets prosjektgruppes mening vil ikke forslaget påføre fylkeskommunene økte økonomiske belastinger ut over det som allerede er kompensert gjennom overføringene fra Staten. Dette gjelder også eventuelt merarbeid for fylkeskommunene knyttet til fraviksbehandling. - Standardkrav for drift og vedlikehold Prosjektgruppa anbefaler at deler av Håndbok 111 gjøres til vegnormal hjemlet i veglovens 16 jfr. 62. Dette omfatter operativ standard for vegruter, vinterdrift, krav til sikt og viktig skilting samt krav til vedlikehold og drift av oppmerking og trafikksignalanlegg. Det stilles også krav til jevne vegdekker og drift og vedlikehold av vegbelysning ved gangfelt, plankryss og holdeplasser. Det forutsettes en grundig gjennomgang av skal - og bør -krav. Vegvesenets Håndbok 111 er i dag gitt som retningslinje for riksveger, men ikke som vegnormal. Håndbok 111 omfatter ikke fylkesveger, men Hedmark fylkeskommune har valgt å legge Håndbok 111 til grunn for drift og vedlikehold av sitt vegnett. Prosjektgruppa skisserer tre alternativ: 1) Hele Håndbok 111 som vegnormal. Alternativet forutsetter at det foretas en nøye gjennomgang av skal -krav og bør -krav. Skal -krav benyttes bare der det anses nødvendig for at trafikanten skal tilbys et enhetlig og mest mulig sikkert, effektivt og forutsigbart vegnett. Forslaget går ut på at Vegdirektoratet er fraviksmyndighet på skal - krav, mens aktuell vegmyndighet er fraviksmyndighet for bør -krav. i 2) Deler av Håndbok 111 som vegnormal. I dette alternativet er det valgt ut noen områder Håndbok 111 som foreslås gitt som vegnormal for riks- og fylkesveger med hjemmel i veglovens 16: * Operativ standard som tar hensyn til utfordringer på den enkelte rute. Vinterdrift med beskrivelse av krav og grenseverdier og krav til innsats ved ulike værforhold. * Siktkrav som skal sikre at trafikantene får synsinformasjon som de trenger for sikker kjøring eller annen ferdsel langs vegen. * Drift av skilt * Oppmerking * Trafikksignalanlegg * Vegdekke * Vegbelysning

8 for Vegdirektoratet foreslås som fraviksmyndighet for skal -krav og aktuell vegmyndighet bør -krav innen ovennevnte områder. 3) Håndbok 111 som retningslinje slik som det praktiseres i dag. Prosjektgruppa foreslår alt 2, men sier at det er liten forskjell på alt 1 og 2 bortsett fra at alt 1 har potensial for kostnadsøkninger både for Stat og fylkeskommune. Vegdirektoratets prosjektgruppe anfører at dersom en nasjonal føring vil påvirke fylkeskommunenes frihet til å prioritere mellom utbygging og drift/vedlikehold, utløser ikke dette nødvendigvis at fylkeskommunene skal gis kompensasjon for merutgift, jfr. Ot.prp. nr.68 ( ). Vegdirektoratets prosjektgruppes anfører videre at om og i tilfelle hvor omfattende utgiftsøkningen innen drift blir vil avhenge av hvilken operativ standard fylkeskommunen velger og hvordan de vil praktisere fravik fra bør -kravene. - Standard for ferjer. Prosjektgruppa anbefaler at det gis en forskrift som sikrer like minstestandarder for gjennomkjøringshøyde og aksellast for ferjemateriell i riks og fylkesvegnettet. - Samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjektgruppa vurderer at det ikke er behov for nasjonale føringer på området samfunnssikkerhet og beredskap. - Nasjonale turistveger og vernede veger. I St.prp. nr. 68 ( ) og Kommuneproposisjonen 2010 er det slått fast at midler til utvikling av Nasjonale turistveger fortsatt skal bevilges over Samferdselsdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har imidlertid ansvaret for drift og vedlikehold for fylkesveg som er definert og utviklet som Nasjonal turistveg. Prosjektgruppa vurderer at det vil være behov for nasjonale føringer som sikrer at nasjonale turistveger eller vernede veger, som er fylkesveger, opprettholder sin opprinnelige verdi. - Nasjonale mål (rapportering). Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene et betydelig økt ansvar for at nasjonale mål innenfor transportsektoren blir oppfylt. Innenfor områdene universell utforming, miljø og klima er det gitt flere lover, forskrifter og veiledere som stiller krav til standard, funksjon m.m.. Prosjektgruppa anbefaler at innrapportering av data på utvalgte indikatorer gjøres gjennom rapporteringssystemet KOSTRA. Det opplyses ellers at Statens vegvesen forutsettes å gi tilsvarende informasjon fra sitt ansvarsområde, og at det snarest settes i gang et arbeid med å utvikle indikatorrapportering gjennom KOSTRA.

9 må I følge Vegdirektoratets rapport vil rapportering i KOSTRA på nasjonale mål være en ny oppgave som kan innebære noen mindre økonomiske og administrative konsekvenser som vurderes i det videre arbeidet.

10 - Økonomiske og administrative konsekvenser Prosjektgruppa legger opp til å opprettholde og ikke øke de tekniske og funksjonelle kravene som gjaldt da reformen trådte i kraft. Det innebærer at nasjonale føringer for standarder på fylkesveg og fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid i utgangspunktet ikke vil utløse merutgifter for fylkeskommunen da dette allerede ligger i rammetilskuddet. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vil nedenfor kommentere de enkelte temaer som er vurdert av Vegdirektoratet i den framlagte rapport. Trafikksikkerhet: Vegdirektoratets forslag innebærer at det forskriftsfestes prosesskrav til fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge utøves av mange aktører og på mange plan. Det kan nevnes at Staten har ansvar for føreropplæring, kampanjer av ulike slag, biltilsyn, godkjenning av verksteder, politi, fastsettelse av fartsgrenser og kriterier for dette, nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, Statens vegvesens sektoransvar, Statens havarikommisjon for transport m.fl. Dessuten bidrar interesseorganisasjoner som Trygg Trafikk, Norges Automobil- Forbund, Motorførernes avholdsforbund m.fl. Fylkeskommunen bidrar bl.a. gjennom bevilgninger til fysiske trafikksikkerhetstiltak og fylkets trafikksikkerhetsutvalg. fylkesfor og allerede til Fylkeskommunen er selvfølgelig opptatt av trafikksikkerheten i fylket generelt og på vegnettet spesielt. Fylkesrådet kan ikke se at en forskriftsfesting av prosesskrav til fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid vil bidra til endret holdning til og/eller innsats økt trafikksikkerhet i fylket. Trafikksikkerhet er en prioritert oppgave i fylkeskommunen, dette er fulgt opp i 4-årig handlingsprogram. Fylkeskommunen gjennomfører således prosesser hvor trafikksikkerhet er tema uten at dette er forskriftsfestet. På denne bakgrunn anbefaler Fylkesrådet at en går imot at det forskriftsfestes prosesskrav fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid. Standard for nyanlegg og utbedring: Vegdirektoratets forslag innebærer at forskrift til veglovens 13 endres ved at det tas inn krav om konsekvensvurdering av fravik fra skal -krav i vegnormalene og dokumentasjon av fraviksbehandlingen. Videre innebærer forslaget at avvik fra skal -krav i normalene avgjøres av Vegdirektoratet. Investeringer i nyanlegg og utbedringer i fylkesvegnettet innebærer store investeringer for fylkeskommunen. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har trygghet for at investeringsmidlene benyttes på en faglig godt forankret måte og gir tilsiktet resultatet. Fylkesrådet er derfor enig i at myndighet med best mulig fagkompetanse involveres i behandling av fravik fra de strengeste kravene i vegnormalene. Dette gir trygghet for at det ikke foretas feilinvesteringer. Fylkesrådet er imidlertid ikke enig i at den endelige avgjørelsen om fravik fra skal -krav skal tillegges andre enn vegeier. Alternativ 2 som er utredet i Vegdirektoratets høringsdokument gir etter Fylkesrådets syn tilstrekkelig trygghet for at fraviksbehandlingen sikrer at nyanlegg og utbedringer gjennomføres med tilstrekkelig faglig forankring. Dette sikres

11 ved krav om konsekvensvurdering av alle fravik fra skal - krav, og at slik konsekvensvurdering utføres av Statens vegvesen. Beslutning om fravik tilligges vegeier. Som grunnlag for slik beslutning vil det altså foreligge konsekvensvurdering fra statlig fagmyndighet. Statens vegvesen vil da, som en del av konsekvensutredningen, kunne gi faglig begrunnede råd om hvorvidt fravik bør innrømmes eller ikke. Dette innebærer at endelig avgjørelse ligger til vegeier samtidig som konsekvensene av fraviket er synliggjort og dokumentert. Det blir da opp til vegeier å beslutte om konsekvensene av fravik er av slikt omfang at fravik skal innrømmes eller ikke. På denne bakgrunn anbefaler Fylkesrådet å legge det utredede Alternativ 2 til grunn for høringsuttalelsen. Standard for drift og vedlikehold: Vegdirektoratets forslag innebærer at deler av Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater gjøres til vegnormal, og at Vegdirektotatet skal ha fraviksmyndighet fra skal -krav. Fylkesrådet kan ikke se gode grunner for at forvaltningsreformens endring av eierskap til de tidligere øvrige riksvegene skal medføre at Håndbok 111 skal gis virkning som vegnormal med hjemmel i forskrift til vegloven. Håndboken har heller ikke tidligere hatt slik status uten at kvaliteten på drift- og vedlikehold har vært dårlig av den grunn. Fylkeskommunen vil selv uten vegnormalkrav selvfølgelig legge til grunn at fylkesvegnettet skal driftes og vedlikeholdes på en tilfredsstillende og god måte, og hensynta håndboken som et godt faglig grunnlag for dette. Vegeier må imidlertid kunne stilles fritt til å differensiere drifts- og vedlikeholdsstandarden på sitt vegnett for eksempelvis innenfor vinterdrift. På denne bakgrunn anbefaler Fylkesrådet å legge Alternativ 3 i Vegdirektoratets høringsdokument til grunn for sin uttalelse. Alternativet innebærer at Håndbok 111 forblir retningslinje (ikke bindende) slik som i det praktiseres i dag. Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesrådet slutter seg til Vegdirektoratets vurdering om at det ikke er behov for nasjonale føringer på området. sikrer Nasjonale turistveger og vernede veger: Vegdirektoratets forslag innebærer som nevnt at det utarbeides nasjonale føringer som at nasjonale turistveger eller vernede veger, som er fylkesveger, opprettholder sin opprinnelige verdi. Midler til utvikling av Nasjonale turistveger skal bevilges over Samferdselsdepartementets budsjett selv om disse er fylkesveger, mens fylkeskommunene får drifts- og vedlikeholdsansvaret. vil godt Det anses viktig at nasjonale turistveger og vernede veger blir driftet og vedlikeholdt på en slik måte at de opprettholder sin hensikt og opprinnelig verdi. Dårlig ivaretatte turistveger raskt kunne miste sin attraktivitet. Ivaretagelse av vernede veger anses å være av kulturhistorisk interesse. Som viktig aktør innen både turisme og kulturvern er det i fylkeskommunens interesse at nasjonale turistveger og vernede veger (vegobjekter) blir ivaretatt. Fylkesrådet anser at det ikke er behov for nasjonale føringer i forhold til dette.

12 Det anses å være i fylkeskommunenes egen interesse å ivareta dette ansvaret. Fylkeskommunen vil være fullt ut i stand til å ivareta dette uten at nasjonale føringer innføres. føringer På denne bakgrunn anbefaler Fylkesrådet at en går imot at det utarbeides nasjonale for disse områdene. Nasjonale mål (rapportering): Vegdirektoratets forslag innebærer at innrapportering av data på utvalgte indikatorer skal gjøres gjennom rapporteringssystemet KOSTRA (KOmmune STat RApportering). Forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet medfører endringer i mange ulike parametere som statlig myndighet ønsker rapportering på. Gjennom felles vegadminstrasjon er det Statens vegvesen som utfører nevnte oppgaver på vegne av fylkeskommunen. For det statlige vegnettet (riksvegene) er det samme krav til rapportering som for fylkesvegene, og denne rapporteringen foretas av Statens vegvesen. Samtlige av de parametere det skal rapporteres på innenfor fylkesvegområdet ligger innefor det området Statens vegvesen utfører på vegne av fylkeskommunen gjennom felles vegadmnistrasjon. For at fylkeskommunen skal kunne rapportere gjennom KOSTRA må data innhentes fra Statens vegvesen. Dette innebærer at data må innhentes fra statlig organ for så å rapportere til staten. Fylkesrådet finner dette ulogisk, ineffektivt og byråkratisk. Når Statens vegvesen skal rapportere de samme parametrene fra sitt ansvarsområde (riksvegene), er det naturlig at vegvesenet samtidig rapporterer tilsvarende for fylkesvegnettet. Økonomiske konsekvenser: Fylkesrådet mener at utredningen fra Vegdirektoratet ikke tilstrekkelig dokumenterer at foreslåtte nasjonale føringer ikke medfører kostnadsøkning for fylkeskommunene. Argumentene som ligger til grunn for at direktoratet hevder dette er av generell karakter. Fylkeskommunen må kreve at dette utredes mer detaljert i det videre arbeidet med utformingen av nasjonale føringer, og fylkeskommunen må legge til grunn at eventuelle merutgifter blir kompensert fullt ut. Generelt og som oppsummering vil Fylkesrådet dessuten bemerke følgende: Iverksetting av Forvaltningsreformen fra innebar at en del oppgaver ble overført fra det statlige forvaltningsnivået til det regionale. Slik overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåer innebærer samtidig tilsvarende ansvarsoverføring. Oppgave- og ansvarsoverføring må forutsettes gjort under forutsetning om og i tillitt til at det nivået oppgavene og ansvaret overføres til er i stand til, eller settes i stand til, å utføre oppgavene på en tilfredsstillende og ansvarsfull måte. Innenfor samferdselssektoren innebar forvaltningsreformen for Hedmarks del at km km tidligere riksveg nå er fylkesveg. Fylkesrådet minner om at Hedmark fylkeskommunen før innføringen av forvaltningsreformen også var en betydelig vegeier med km fylkesveg. Dette eierskapet er utøvd uten at statlig myndighet har sett behovet for egne nasjonale føringer for mange

13 områder som Vegdirektoratet nå foreslår nasjonale føringer for. innenfor trafikksikkerhet, drift- og Eksempler på dette er bl.a. vedlikehold og rapportering. påvirket hvordan ikke Innføring av nasjonale føringer for fylkesvegnettet innebærer etter Fylkesrådets vurdering i realiteten en begrensning i fylkeskommunens utøvelse av eierskapet til vegene. Fylkeskommunens frihet til å prioritere mellom tiltak vil uvilkårlig til en viss grad bli bl.a. gjennom fastsetting av nasjonale mål. Men aller mest påvirkes friheten til å velge prioriterte tiltak som skal gjennomføres. Når nasjonale føringer i stor grad foreslås nedfelt med hjemmel i forskrift, gir det grunnlag for å stille spørsmål ved om fylkeskommunene anses tilliten verdig til å utøve eierskapet på en for staten tilfredsstillende måte. En finner i denne sammenhengen grunn til å påpeke at staten har stilt sin kompetanse til fylkeskommunens rådighet gjennom felles vegadministrasjon, og det innebærer at fylkeskommunen benytter Statens vegvesen som rådgiver i sin eierskapsutøvelse. Fylkesrådet anbefaler at Hedmark fylkeskommune ikke aksepterer at staten innfører krav om minstestandard på fylkesvegnettet uten at dette fullt ut kompenseres økonomisk inkludert kompensasjon for mangelfull standard på det tidligere riksvegnettet som fylkeskommunene overtok fra Staten i forbindelse med forvaltningsreformen. Fylkesrådet forutsetter at vegeier har fraviksmyndighet for skal - og bør -krav i forhold til gjeldende vegnormaler. Fylkesrådet konstaterer at Staten nå vil heve standarden i form av minimumskrav og dermed pålegge fylkeskommunene en til dels høgere standard med tilhørende kostnader enn det Staten selv fulgte opp mens Staten hadde ansvar for dette vegnettet. Fylkesrådet er videre uenig i at det skal være Staten ved Vegdirektoratet som avgjør hvordan dette vegnettet skal utformes, da dette kan innebære at Statens krav vil kunne medføre at fylkeskommunen må overføre midler fra andre sektorer for å tilfredsstille de aktuelle kravene. Fylkesrådet oppsummerer at dersom forslaget gjennomføres, så vil dette medføre at: Standardkrav generelt økes i forhold til dagens situasjon Vegdirektoratet (og ikke fylkeskommunen som vegeier) skal ha ansvaret for å avgjøre standarden på fylkesvegnettet Fylkeskommunene kan av Staten bli påført nye kostnadskrevende krav uten at dette kompenseres økonomisk... Sett inn saksutredningen over denne linja