Handlingsprogram for fylkesveger

Transkript

1 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark Vedtatt av fylkestinget , sak 42/13 R A PP O R T E R J u n i

2

3 Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark

4 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 42/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/846 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsprogram for fylkesveger Behandling: Representanten Tor Andre Johnsen (FrP) fremmet slikt forslag: Fylkestinget vedtar framlagte forslag av mai 2013 som Handlingsprogram for fylkesveger med følgende endringer: Fv 289 i Sør-Odal må ses i sammenheng med Fv 290, og følgelig må Fv 289 også utbedres i Handlingsprogrammet. Utbedring og legging av fast dekke Fv 284 Sør-Odal. Midlene tas fra Ringgata sin forlengelse. Fv 21 Fylkestinget ber Statens vegvesen utarbeide et forslag vedrørende utbedring av Fv 21. Forslaget skal ta høyde for økt fremkommelighet og bedret trafikksikkerhet. Representanten Tor Andre Johnsen (FrP) fremmet slikt forslag på vegne av FrP, H, V, PP og KrF: Bygging av gang- og sykkelveg Fv 60 Gjerlu Røsett i Furnes. Midlene tas fra uspesifiserte stedsutviklingsmidler. Vedtak: Komiteens innstilling enstemmig bifalt. Forslag fra repr. Johnsen vedr. Fv 289 falt med 22 mot 11 stemmer Forslag fra repr. Johnsen vedr. Fv 284 falt med 30 mot 3 stemmer. Forslag fra repr. Johnsen vedr, Fv 21 falt med 30 mot 3 stemmer. Forslag fra repr. Johnsen på vegne av FrP, H, V, PP og KrF falt med 21 mot 12 stemmer. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , [email protected]

5 Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det framlagte forslag av mai 2013 som Handlingsprogram for fylkesveger Fylkestinget mener at handlingsprogrammet vil være godt egnet til å få gjennomført ulike samferdselstiltak som kan skape vekst og utvikling over hele fylket. 2. Fylkestinget viser til Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan om at det foreslås ekstraordinære midler til innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Når Nasjonal Transportplan er vedtatt av Stortinget, og fordeling av de ekstra midlene mellom fylkene er kjent, vil fylkestinget få seg forelagt egen sak om hvordan midlene skal disponeres. Fylkestinget vil eventuelt få seg forelagt egen sak om endringer i investeringsbudsjettet/innhenting av forfall. 3. Fylkestinget vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for skognæringen ved å utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet. Fylkestinget ber Statens vegvesen i samarbeid med tømmernæringen initiere et arbeid med å definere hvilke tømmerruter som er de viktigste. På disse rutene skal veger og bruer dimensjoneres slik at strekningene kan åpnes for 24 m lange tømmervogntog med 60 t totalvekt. 4. Fylkestinget ber om at fylkesrådet i framtidige budsjettforslag setter av midler til et beredskapsfond for veivedlikehold som skyldes ekstremvær og ekstraordinære flomskader. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet iverksette en prosess sammen med Stange kommune for å avklare muligheten for en omlegging av Fv 24 utenom Gata og en hensiktsmessig tilknytning til E6. 6. Som del av handlingsprogram for fylkesveger skal det vurderes prøveprosjekt der gang- og sykkelvei bygges uten grøft mellom vegbane og gang- og sykkelvei. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet Terje A. Hoffstad (A), Solveig Seem (H), Heidi Lundstedt (H), May-Liss Sæterdalen (A), Ragnhild Myklebust (A), Tor Andre Johnsen (FrP), Arnfinn Nergård (Sp), Gunn Randi Fjæstad (A), Trond Enemo (H), Ida Kristine Teien (Sp), Bjørn Jarle Røberg -Larsen (A), Mari Gjestvang (Sp), Tone Coucheron (FrP), Mirjam Engelsjord (V), Rune Øygarden (H), Reidar Åsgård (A), Christian Haugen (SV), Svein Borkhus (A) Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , [email protected]

6 Handlingsprogram for fylkesveger Oppsummering av høringsuttalelser og revisjon av programmet. Oppsummering av høringsuttalelser Forslag til handlingsprogram ble sendt på høring med uttalefrist Vi har pr. 2. mai mottatt 44 høringsuttalelser - 20 kommuner, 2 regionråd, fylkesmannen, velforeninger, politiske parti, interessegrupper og organisasjoner og enkeltpersoner. De fleste kommentarene knytter seg til programområdene «utbedringer» og «gang- og sykkelveger». Hovedinntrykket er at en i store trekk aksepterer den fordelingen som er, men at det skulle vært mer midler og at flere prosjekt i egen kommune/nærmiljø hadde blitt høyere prioritert. Store prosjekt Det er ikke mottatt innvendinger til foreslåtte prosjekter eller forslag til endringer innen dette programområdet. Utbedringer Flere av høringsaktørene tar opp problemet rundt tømmertransport og flaskehalser. Nasjonalt legges det opp til definerte ruter hvor en kan akseptere modulvogntog på 25,25 m. Dette gjelder hovedsaklig riksveg. Generelt ønsker staten å legge til rette for vogntog på 24 meter og 60 t totalvekt. Nye veger og utbedringsprosjekt dimensjoners for Bk10 og skal ved normal bruk tåle 60 t. For fylkesvegnettet er en større utfordring veger som er dimensjonert for Bk8 hvor forfallet vil akselerere med tyngre biler. Nye bruer dimensjoneres for 60 t. Det gjøres løpende vurdering av bruer som er 50 eller 56 t om de kan skrives opp til 60 t. Oppskriving gjøres av Vegdirektoratet. Gang- og sykkelveger Det er mye fokus på tilrettelegging for gående og syklende. Dette gjenspeiler seg i antall innspill på programområdet gang- og sykkelveger. Tiltak er prioritert etter en faglig vurdering og etter innspill fra kommunene. I tillegg til konkrete prosjekter gis det midler til sykkelbyene som mindre sekkeposter. Konseptet sykkelby er ikke foreslått utvidet i neste periode. Trafikksikkerhet Mange av høringsuttalelsene er opptatt av trafikksikkerhet og behov for (flere) tiltak. Alle programområdene har element av trafikksikkerhet i seg. Under programområdet trafikksikkerhet prioriteres hovedsakelig tiltak mot utforkjøringsulykker, kryss og lys. Miljø og service Flere av kommunene som har fått midler til stedsutvikling, tar opp størrelsen på beløpene. En vellykket stedsutviklingssatsing forutsetter at lokalsamfunnene er involvert og samarbeider på en helt annen måte enn et ordinært vegprosjekt. I slike prosjekt er det en forutsetning at det

7 foreligger et formalisert samarbeid i forhold til å definere prosjektets innhold, utforming og finansiering. Både kommune og næringsaktører må påregne å delta i et spleiselag. Kollektivtrafikk I Hedmark går mye av kollektivtrafikken på fylkesvegene og behovet for tiltak er stort. Tiltakene er prioritert ut fra faglige vurderinger og etter innspill fra kommunene. Flere av uttalelsene omhandler utvikling av knutepunkt. De viktigste knutepunkt er prioritert først. Størrelsen på midlene som settes av til dette formålet må ses i sammenheng med eventuelle kommunale og statlige midler. Videre prioriteres økt tilgjengelighet for reisende gjennom oppgradering av holdeplasser til universell utforming langs de viktigste busstraseene i fylket. Det er satt av midler i en sekkepost til mindre tiltak hvor behovet kan vurderes i perioden. Andre uttalelser/innspill Noen høringsinstanser omtaler krav til rekkefølgebestemmelser. Ansvar for å innfri rekkefølgekrav tilknyttet forvaltningsavgjørelser i konkrete planer, må avklares gjennom dialog mellom utbygger, kommune og vegeier. Hvis utbygger utløser behovet for tiltak, vil det normalt være dennes ansvar å iverksette og bekoste de nødvendige tiltak. En del av høringsuttalelsene gjelder problemstillinger som ikke direkte gjelder handlingsprogrammet som f.eks. salting, fartsgrenser, KID, sanntidsinformasjon m.v. Disse henvendelsene vil bli oversendt respektive fagmiljø/fagetater for ev. oppfølging. Flere understreker også behovet for å avklare eierskap til gang- og sykkelveger og veglys som er varslet som egen sak og ser fram til at dette kommer opp. Revisjon og endringer i handlingsprogrammet I forhold til høringsutkastet er det gjort mindre korrigeringer i teksten og i prosjektomtalene. Omtalen av rentekompensasjonsordningen er tatt ut (kap. 4) og vi har lagt til et nytt kapittel om ventede resultat (kap. 8). Vi har ikke funnet grunn til å endre på forslaget til investeringsprogram, men har flyttet noen av prosjektene fram/ut i tid på bakgrunn av mottatte innspill og faglige anbefalinger. Noen høringsaktører ønsker seg prosjekt i egen kommune byttet ut med andre prosjekt i kommunen men på andre programområder. Slik bytting ville forrykke rammebetingelsene som er satt. Hvis et prosjekt tas ut er det en rekke andre prosjekt «på vent» som i så fall vil rykke fram.

8 Høringsuttalelser om forslag til handlingsprogram for fylkesveger Høringsnummer Høringsuttaler Kommune 1 Lovisenberg Vel og Ilseng Vel Hamar 2 Oppsittere fv. 289 v/ Morten Karlsen Sør-Odal 3 Grue kommune Grue 4 Øivind Gangnes Sør-Odal 5 Hyttevelet for Ryskdalen og Solberglia Trysil 6 Regionrådet for Fjellregionen 7 Kongsvinger kommune Kongsviner 8 Halvor Arne Lyngmo Ringsaker 9 Hamar kommune Hamar 10 Tolga kommune Tolga 11 Vegforum Innlandet Stange 12 Lovisenberg Vel Hamar 13 Os kommune Os 14 Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal 15 Grethe og Astrid Evjen Løten 16 Elverum kommune Elverum 17 Stange kommune Stange 18 Eidskog kommune Eidskog 19 Våler kommune Våler 20 Rendalen kommune Rendalen 21 Alvdal kommune Alvdal 22 Sør-Odal kommune Sør-Odal 23 Sæterholen Transport DA Sør-Odal 24 NAF avd. Solør, Vinger og Odal 25 Trysil kommune Trysil 26 Nord-Odal kommune Nord-Odal 27 Østby Utmarkslag Trysil 28 FAU Kylstad skole Ringsaker 29 Mjøsen skog Stor-Elvdal 30 Energikompaniet A/S Sør-Odal 31 Engerdal kommune Engerdal 32 Rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF) 33 Tynset kommune Tynset 34 Austri Raskiftet Vindkraftverk DA Trysil 35 Åmot kommune Åmot 36 Fylkesmannen i Hedmark 37 Sør-Odal Arbeiderparti Sør-Odal 38 Glåmdal regionråd 39 Ringsaker kommune Ringsaker 40 Maarud gaard v/thomas Stang Sør-Odal 41 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg 42 Hedmark trafikk 43 Bergesiden Vel Våler 44 Løten kommune Løten 45 ettersendt Ungdommens fylkesting 46 ettersendt Eidskog kommune Eidskog

9 Innhold 0 Innledning Handlingsprogram erfaringer Utgangspunktet for handlingsprogrammet (23) Fylkesrådets politiske plattform for perioden Fylkeskommunale plandokument Regional planstrategi (RPS) Regional Samferdselsplan (RSP) Orienterings- og drøftingsmøter med kommunene våren Kommunenes uttalelser Andre innspill Grunnlag og rammebetingelser Drift og vedlikehold Forfall Oppsummert behov drift, vedlikehold og forfall Bindinger overheng fra perioden Investeringsbehov grunnlag for prioritering Vegnettsplan for Hedmark Flaskehalser - framkommelighet Fylkesveger med grusdekke Investeringsprogram Standardkrav og fraviksbehandling av fylkesvegnettet Oppsummering av føringer og innspill Alternativ finansiering Alternative strategier og investeringsprofiler Investeringsprogram Store prosjekt Utbedringer Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet (TS) Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak Planlegging Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) Ventede resultat Investeringsprogram prioriterte prosjekt... 54

10 0 Innledning Handlingsprogram for fylkesveger utarbeides hvert fjerde år og følger samme programperiode som riksvegene. Handlingsprogram for fylkesveger bygger på målsettinger og strategier beskrevet i Regional samferdselsplan , vedtatt i Hedmark fylkesting juni 2012, sak 40/12, samt andre sentrale dokument som - fylkesrådets politiske plattform - regional planstrategi - innspill fra kommunene - faglige, tematiske utredninger og vedtak relevant for programmet - føringer i Nasjonal Transportplan - fylkeskommunens økonomiplan og årlige budsjetter - erfaringer med dagens program Vedtatt handlingsprogram legges til grunn for planlegging av investeringstiltak, drift og vedlikehold av fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Programmet følges opp gjennom årlig rullering av økonomiplan/årsbudsjett med tilhørende styringsdokumenter samt gjennom årlig revisjon av rammeavtale og leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. 1 Handlingsprogram erfaringer Gjennomføringsevne. Inneværende handlingsprogramperiode har vist at det er ressurs- og kostnadskrevende å gjennomføre en prosjektportefølje med et stort antall små prosjekter. Investeringsrammen i handlingsprogrammet var vesentlig større enn foregående periode. Tidlig i perioden ( ) var hovedproblemet ressursutfordringer og mangel på vedtatte reguleringsplaner. Plan- og bygningslovens prosedyrekrav setter rammer for hvor fort en plan kan behandles. God gjennomføringsevne betinger færre/større prosjekt og opparbeidelse av noe planreserve. I den grad det er mulig vil prosjekt som kan samordnes enten geografisk eller tematisk, bli gjort. Kostnadskontroll. Flere av investeringstiltakene i HP har fått en høyere kostnad enn opprinnelig forutsatt. Dette skyldes bl.a.: - Generell prisøkning - Få tilbydere/press i markedet - For optimistisk kostnadsoverslag som grunnlag for handlingsprogrammet - Vanskelige grunnforhold - Standardendring i reguleringsplanprosessene/endrede vegnormaler Tall på handlingsprogramnivå vil normalt ha en usikkerhet på ± 40 %. Usikkerheten reduseres til ca. ± 10 % når nye kostnadsanslag gjennomføres på ferdig reguleringsplan. Rimelig sikkerhet for korrekt kostnadsbilde oppnås først når tilbudsprosess for det enkelte 2

11 investeringstiltak er gjennomført. Prosjekter må kvalitetssikres og kostnadsberegnes på nytt når handlingsprogrammet rulleres gjennom de årlige økonomiplan-/budsjettprosessene. Gjennom behandlingen av sak 31/12 «Handlingsprogram Status og gjennomføring» vedtok Fylkestinget at tidligere vedtatte, men ikke realiserte prosjekt skulle vurderes på nytt i forbindelse med handlingsprogram Kommunene ble bedt om å vurdere og prioritere ikke realiserte tiltak opp mot eventuelle nye tiltak i sine innspill til handlingsprogram Forfall. I 2011 foretok Statens vegvesen en detaljert forfallskartlegging av fylkesvegnettet som ble presentert Fylkesrådet som egen sak. Nivået på samlet forfall er anslått til 1,91 milliarder 2012-kroner. 650 millioner kroner er relatert til nye fylkesveger, dvs. tidligere riksveger, og 1260 millioner kroner til gamle fylkesveger. Det har vært etterlyst et eget program for forfallsinnhenting. Handlingsprogrammet legger opp til at forfall i all hovedsak innhentes gjennom investeringer. Stedfestede forfallsprosjekter vil måtte gjennomføres som investeringstiltak under programposten «utbedringer», mens mindre vedlikeholdstiltak fortsatt skal gjennomføres over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet med sikte på å unngå ytterligere forfall. Kontraktsform. I 2012 ble det gjort forsøk med utlysing av større regionale kontrakter for legging av faste dekker. Dette gav lavere priser i 2012 Økonomisk ramme. I perioden har prisøkningen på entreprenørtjenester både innen bygging og drift/vedlikehold vist en langt sterkere stigning enn den kompensasjon som gis gjennom årlig justering av fylkeskommunens rammetilskudd. Over tid har de frie midlene til fylkesvegformål blitt redusert. Handlingsprogrammets økonomiske ramme har ligget fast i økonomiplanperioden (2009-tall) uten å bli indeksjustert. I realiteten er rammene for handlingsprogrammet redusert tilsvarende prisstigningen. Erfaringer - oppsummert: - Bedre gjennomføringsevne betinger færre/større prosjekt og opparbeidelse av noe planreserve. Vedtatt reguleringsplan må foreligge senest i juni året før bevilgningsåret. - Prosjekter må kostnadsvurderes på nytt når handlingsprogrammet rulleres gjennom de årlige økonomiplan- og budsjettprosessene. - Vedtatte, men ikke realiserte, investeringsprosjekt i foregående handlingsprogram må vurderes på nytt i forbindelse med neste hovedrullering. - Stedfestede vedlikeholdsprosjekter gjennomføres som investeringstiltak under programposten «utbedringer», mindre vedlikeholdstiltak gjennomføres over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. - Investeringstiltak forutsettes fullfinansiert på det programområdet som utløser behovet - Valgt standard for det enkelte investeringstiltak skal fremgå av prosjektomtale i handlingsprogrammet. 3

12 2 Utgangspunktet for handlingsprogrammet (23) 2.1 Fylkesrådets politiske plattform for perioden Hovedlinjene for fylkesrådet er å føre en politikk som sikrer en befolkningsutvikling som gir innbyggere i Hedmark innen Befolkningsvekst gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Fylkesrådet vil gjennom samarbeid bidra til en offensiv infrastrukturutbygging. Det skal utvikles miljøvennlig transport med fokus på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveger utgjør en viktig del av den infrastrukturen som er viktig for alles dagligliv og folkehelse. Gjennom samferdselspolitikken skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. Satsing på veg og bane vil være et viktig grunnlag for fylkets utvikling framover. Fylkesrådet vil at samferdselssatsingen skal ha et økt miljøfokus og være tuftet på økt trafikksikkerhet. Gode kollektive tilbud må utvikles og vaner endres, slik at disse tilbudene blir brukt av flere hedmarkinger i årene som kommer. Satsing på kollektivtilbudet i og rundt byer og tettsteder, er spesielt viktig for å nå denne målsettingen. 2.2 Fylkeskommunale plandokument Fylkeskommunen behandler politisk alle plan- og strategidokumenter som har betydning for utvikling av samferdselen i fylket. Dokumentstruktur fremgår av nedenstående figur. 4

13 2.3 Regional planstrategi (RPS) Regional planstrategi ble vedtatt i Hedmark fylkesting 18. september 2012, sak 66/12. For å nå det overordnede målet om vekst og utvikling skal det satses på følgende fire områder: - Kompetanse og næringsutvikling - Infrastruktur - Klima, energi og naturressurser - Attraktivitet For infrastruktursatsingen betyr det: - Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. - Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. - Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger. - Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier. - Tilrettelegge for og bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy. 2.4 Regional Samferdselsplan (RSP) Regional Samferdselsplan ble vedtatt av fylkestinget juni 2012, sak 40/12. I pkt. 2 står følgende: «Fylkestinget mener at Regional Samferdselsplan er et hensiktsmessig plandokument for å få til en helhetlig planlegging og utvikling av samferdselen i Hedmark. Fylkestinget forutsetter at mål og strategier med tiltaksområder legges til grunn i det videre arbeid med utvikling av samferdselens infrastruktur og tilrettelegging av kollektivtrafikken i fylket.» Regional Samferdselsplan synliggjør relevante samferdselsmål under følgende fokusområder: - hvordan tilgjengelighet skal kunne bedres for alle trafikantgrupper - hvordan bosetting kan sikres - hvordan samferdselen bør tilrettelegges for næringslivet - hvordan miljøpolitikken bør utformes - hvordan trafikksikkerhet bør ivaretas Konkrete målsettinger under de enkelte fokusområder framgår av samferdselsplanen. Strategier De ulike strategiene utfyller hverandre og må sees som hovedområder hvor både statlig, fylkeskommunal og kommunal ressursinnsats er nødvendig. Fylkeskommunens egne virkemidler i form av kollektivtrafikk- og fylkesvegtiltak finnes hovedsakelig innen by- og tettstedsstrategien og region/distriktsstrategien, mens statlige 5

14 virkemidler på jernbane- og riksvegnettet i hovedsak er å finne under interregional strategi og transittstrategien. Innenfor by- og tettstedsstrategien og region- og distriktsstrategien legges følgende til grunn: By- og tettstedsstrategi: Utvikle attraktivitet og vekstpotensial i byer og tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling. Dette skal gjøres bl.a. gjennom å: - Tilrettelegge for trafikkbegrensende tiltak i sentrumsområder - Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder ved å bygge sammenhengende sykkelvegnett - Universell utforming av kollektivtrafikken herunder knutepunkt, holdeplasser, fotgjengersoner, transportmateriell og informasjonssystemer for å øke den kollektive transportandelen - Etablere ladestasjoner for el- og hybridbiler Region- og distriktsstrategi: Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra. Dette skal gjøres bl.a. gjennom å: - ha et trygt og effektivt fylkesvegnett ved å øke andelen fast dekke og bedre framkommeligheten - gjennomføre vedlikehold/drift slik at vegkapitalen ivaretas - utarbeide en strategisk plan for innhenting av vedlikeholdsetterslep - bedre gjennomføringsevnen for investeringstiltak på fylkesvegnettet ved å se lengre strekninger i sammenheng - øke framkommeligheten og trafikksikkerheten ved å fjerne flaskehalser og utbedre ulykkespunkt - ha et godt kollektivtilbud i fylket, og legge til rette for å få flere kollektivreisende i og til og fra byer og tettsteder - etablere gode ordninger med bestillingsruter i distriktene 2.5 Orienterings- og drøftingsmøter med kommunene våren 2012 Våren 2012 hadde Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen møter med samtlige kommuner i fylket. I disse møtene presenterte fylkesrådet følgende forslag til betraktninger og føringer for handlingsprogram for fylkesveger: Generelle føringer - Gjennomføringsevne er et overordnet premiss - Prosjektmangfold og størrelse tilpasses plankapasitet - Gjeldende økonomiplanramme legges til grunn - Både drift/vedlikehold og investeringer skal inngå - Nåværende programinndeling beholdes 6

15 - Overheng fra inneværende periode vurderes lagt inn i første del av perioden Eventuelt behov for økning av planrammen synliggjøres ved å forlenge programperioden Vedlikehold - Program med stedfestede prosjekter for innhenting av forfall skal utarbeides. - Lengre strekninger ses i sammenheng. Småprosjekt samles i større pakker for å sikre rasjonell drift. - Vedlikehold ses i sammenheng med investeringer. Investeringer store prosjekt Definert som «større sammenhengende strekninger med kostnad over 30 mill. kroner» - Bedre forbindelser i og mellom fylkets byer prioriteres - Omkjøringsruter for riksveg bør ikke være primær begrunnelse for prioritering på fylkesvegnettet (NTP-signal). - Regulere kun det areal som er nødvendig for bygging og vedlikehold av vegsystemet Investeringer utbedringer Definert som «Utbedring av eksisterende veg med forsterkning og legging av fast dekke, strekningsvise tiltak samt rehabilitering av bruer.» - Næringslivets behov, samt å gi innbyggerne et godt vegtilbud er retningsgivende - Legging av fast dekke på grusveg økes - Ved utbedringstiltak sees lengre strekninger i sammenheng. Eksisterende veglinje beholdes i størst mulig grad Investeringer øvrige programområder - Gang- og sykkelveger; tiltak prioriteres der gang- og sykkelpotensialet er størst. - Trafikksikkerhetstiltak; ulykkesregistrering og risikovurderinger er retningsgivende for prioritering. - Miljøtiltak; Tettstedsutvikling prioriteres. - Kollektivtiltak og Universell Utforming; sentrale knutepunkter med stor trafikk prioriteres. 2.6 Kommunenes uttalelser I brev og møter er kommunene invitert til å gi innspill til handlingsprogrammet. Samtidig ble det orientert om at ikke alle prosjekter i inneværende program ville bli gjennomført som forutsatt. Det ble derfor bedt om en vurdering og prioritering av disse opp mot eventuelle nye prosjekt. På kommunemøtene ble det signalisert at kommunale prioriteringer for utbedringer/fast dekke og gang- og sykkelveger ville bli vektlagt men at trafikksikkerhetstiltak mer vil bli prioritert ut fra ulykkessituasjonen og faglige vurderinger av mulige tiltak. I tillegg til informasjon som framkom på møtene, er det mottatt skriftlige innspill fra alle kommuner med unntak av to. Sammen med andre innspill i 2012 til «Planprogram for 7

16 Regional Samferdselsplan», «Regional Samferdselsplan» og «Regional Planstrategi» er hovedinntrykket at kommunene er opptatt av - Varige og gode løsninger for gående og syklende - Økte rammer for å få sammenhengende fast dekke over lengre strekninger og omgjøring av større andel grusveger til veger med fast dekke - Bæreevnen, det vil si tillatt aksellast, må økes - Lokal kunnskap til forbedringsbehov må vektlegges tungt ved prioritering - Uheldig med forskjellige aktører på vinterdrift av veg og fortau - Ta igjen vedlikeholdsetterslep og utbedre flaskehalser - Redusert vegsalting - Ansvarsavklaring mht. vegbelysning - Universell utforming i sentrumsområder Fartsgrenser, fartsreduserende tiltak, m.v. Flere av kommunene har innspill på både konkrete og generelle tiltak i forhold til fartsgrenser og fartsreduserende tiltak. Fartsgrensespørsmål vurderes løpende og vil bli håndtert i forbindelse med dette. Fartshumper og andre tilsvarende innspill vil bli vurdert og ev. finansiert gjennom uspesifiserte TS-tiltak uten at disse er konkretisert i handlingsprogrammet. Eierskap til veg og gang- og sykkelveger - omklassifisering Flere kommuner er opptatt av å få en klarere og enklere forvaltning av gang- og sykkelveger. Som hovedregel bør gang- og sykkelveger langs fylkesveger driftes og vedlikeholdes som fylkesveg. I sak 16/11 vedtok Fylkestinget at spørsmålet om å ta opp alle eksisterende kommunale gangog sykkelveger langs fylkesveg burde vurderes samtidig med en eventuell gjennomgang av hvilke veger som skal bestå som fylkesveg. I denne prosessen vil det tilstrebes å få til et balansert oppgjør med kommunene. Tre typer omklassifisering kan være aktuelle: 1. Vurdere fylkesveger som bør omklassifiseres til kommunale veger. 2. Vurdere kommunale veger som bør omklassifiseres til fylkesveger. 3. Vurdere opptak av kommunale gang- og sykkelveger langs fylkesveg. Det vil bli fremmet som egen sak for fylkestinget etter prosess med kommunene i samsvar med veglovens 7. Eierskap til vegbelysning Flere kommuner har uttrykt ønske om å få ryddet opp i uklare eierforhold rundt veglys. Som hovedregel bør vegeier eie og ha ansvar for drift og vedlikehold av vegbelysningsanlegg langs sine veger. Alle nye veglysanlegg langs eksisterende eller nye fylkesveger bør etableres i regi av fylkeskommunen. En del eldre vegbelysningsanlegg på fylkesvegnettet er bygget av kommuner, netteiere eller velforeninger og eies og driftes av andre enn fylkeskommunen. Disse anleggene er ofte en del av større nett. For slike anlegg er det vanskelig å ha kontroll på energibruken og det kan være uklart hvem som har ansvar for drift og vedlikehold. 8

17 Det er et mål at anlegg langs fylkesveg i størst mulig grad skilles ut og overtas av vegeier. Håndbok 264 omhandler rehabilitering av belysningsanlegg og kriterier for overtakelse eller rehabilitering. Det anbefales at disse kriteriene legges til grunn for overtakelse av veglys langs fylkesveg og at det legges fram en framdriftsplan for hvordan overtakelse kan gjennomføres. Det vil bli fremmet egen sak for fylkestinget om dette. 2.8 Andre innspill I tillegg til kommunale innspill er det mottatt om lag 20 uttalelser fra enkeltpersoner, grupper og transportnæringen. Innspillene er både konkrete og generelle og spenner fra busslommer til gang- og sykkelveger, framkommelighet, flaskehalser, bæreevne, fast dekke m.v. Innspillene er systematisert i forhold til det programområdet de hører til og blir vurdert i forhold til andre ønsker. Innspill av forvaltningsmessig eller driftsteknisk karakter er oversendt de respektive fagmiljøene til vurdering. 3 Grunnlag og rammebetingelser På kommunemøtene ble det gitt signaler om at gjeldende økonomiplanramme i utgangspunkt ligger fast og at både drift, vedlikehold og investeringer skal inngå i handlingsprogrammet. Handlingsprogram vil derfor bygge på de økonomiske rammene som til enhver tid fastsettes i fylkeskommunens økonomiplan. Økonomiplanen rulleres årlig. Det første året i planen utgjør budsjettet for påfølgende år. Alle beløp i handlingsprogrammet er oppgitt i 2013-kroner. Beløpene vil bli indeksjustert i de årlige budsjettinnspillene. Drift og vedlikehold I økonomiplan er ramme for drift og vedlikehold 1251,2 millioner kroner brutto i 4- årsperioden, dvs. 312,8 millioner kroner per år. Investeringer I økonomiplan er ramme for investeringer 856 millioner kroner inkludert mva brutto i 4-årsperioden, dvs. 214 millioner kroner pr. år. Rammebetraktninger Fordelingen av den samlede rammen mellom investeringstiltak og drifts- og vedlikeholdstiltak bør ikke låses i en tidlig fase, men foretas samtidig med at handlingsprogrammet vedtas. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet vil det beste grunnlaget for å slå fast bindinger, behov og prioriteringer komme fram. Det er tatt som et utgangspunkt at all fornyelse (innhenting av etterslep/forfall) finansieres over investeringsbudsjettet og at drifts- og vedlikeholdsbudsjettet kun skal dekke daglig drift og et vedlikehold som er tilstrekkelig til at forfallet ikke øker. I den grad det er mulig vil utbedringer over investeringsbudsjettet og drift- og vedlikeholdsbudsjettet sees i sammenheng. 9

18 Profilen i investeringsprogrammet vil kunne få en viss innvirkning på det framtidige vedlikeholdsbehovet. En sterk satsning på utbedringstiltak med sikte på økt bæreevne vil kunne redusere det framtidige vedlikeholdsbehovet for faste dekker noe, men vil ha liten betydning for den første planperioden. 3.1 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold skal sikre at vegnettet er egnet til bruk for trafikantene og at vegnettet opprettholder sin funksjon, samt at den fysiske infrastrukturen blir tatt vare på i henhold til de langsiktige målene for bruken av den. Drift og vedlikehold skal gjennomføres etter fastlagt strategi med hensyn til preventive eller korrektive tiltak for hvert objekt basert på vurdering av hva som er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk optimalt. Drifts- og vedlikeholdsrammen må sikre en vedlikeholdsstandard som er i henhold til håndbok 111 for å hindre at forfallet øker. Et anslag gir et behov på om lag 1,56 mrd. kroner for perioden Dette gir et gjennomsnittlig behov på 389 millioner kroner per år. Ved en eventuelle lavere ramme vil vedlikehold av faste dekker og øvrige vedlikeholdstiltak måtte reduseres. Konsekvensen vil være økt forfall og økte behov for fornyelser senere. Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 omfatter krav knyttet til drift og vedlikehold av veg, bru, tunnel, sideområde og sideanlegg med utstyr og installasjoner. Håndbok 111 gjelder for riksveg, og er i fylkesrådet sak 240/12 gjort gjeldene for fylkesvegnettet med fylkeskommunen som fraviksmyndighet. Målet for drift og vedlikehold er å tilby ensartede forhold med hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter. I tillegg skal behovene for å ta spesielle miljøhensyn på delstrekninger klarlegges og ivaretas. Kravene i håndbok 111 gjennomgås konkret i forhold til den enkelte vegrute for å fastlegge den operative standarden som gjelder for ruten. Operativ standard fastlegges ut fra vegens viktighet, trafikk, klima og miljø. Drift Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at vegen, vegutstyret og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt i det daglige. Dette omfatter bl.a. brøyting, strøing, vegetasjonspleie, renhold av vegbane og vegutstyr og trafikkstyring. Den generelle driften utføres for tiden gjennom 7 geografisk baserte driftskontrakter og gjennom noen fagspesifikke kontrakter for ulike spesialfelt, som for eksempel vegbelysning og kjøp av elektrisk kraft. I de geografisk baserte driftskontraktene er det pr. i dag 117 underentrepriser som i all hovedsak har tilknytning til Hedmark. Både driftskontraktene og fagkontraktene gir bundne kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Driftskontraktene har bundne kostnader på 171,5 millioner kroner per år, mens øvrige bundne kontrakter forventes å være på 5,4 millioner kroner fra Alternative kontraktsformer. Statens vegvesen er felles vegadministrasjon for riks- og fylkesvegnettet. I Vegvesenets byggherrestrategi for området drift og vedlikehold er det lagt opp til et kontinuerlig arbeid med å øke kompetansen og skaffe seg erfaring med alternative kontraktsformer. 10

19 Strategisk plan for fornyelse av driftskontraktene for årene er under utarbeidelse og vil bli lagt frem for fylkesrådet i løpet av 1. kvartal Vedlikehold Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på veg, bruer og vegutstyr på fastsatt nivå, dvs. de tiltak som er nødvendige for å sikre at vegnettet som helhet fungerer etter hensikten i forutsatt levetid. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Når levetiden er utløpt, eller manglende vedlikehold har ført til et omfattende forfall, må etterslepet tas igjen ved ekstraordinært vedlikehold, eller med investeringsmidler for å øke standarden opp til dagens krav. Vedlikehold av faste vegdekker og oppmerking. Den årlige slitasjen på faste dekker er beregnet til om lag 136 millioner kroner. Tilhørende vegoppmerking utgjør om lag 13 millioner kroner. Dersom levetiden for nye dekker skal være optimal, kreves det at vegfundament og drenering utbedres før nytt dekke legges. Flere av fylkesvegene som står for tur for dekkefornyelse, trenger grøfting, utskifting av stikkrenner og forsterking av bæreevnen. Dette kan medføre at noe av de ordinære dekkemidlene må brukes til forberedende arbeider. Bruvedlikehold. De rutinemessige inspeksjonene av bruene har over tid vist at tilstanden har hatt en negativ utvikling. På en del av de større fylkesvegbruene er det de siste årene gjort en forsterket innsats med investeringer der forfallet er reparert samtidig som det er foretatt standardforbedringer. Men, for et stort antall små og mellomstore bruer er etterslepet det samme eller større. På mange bruer er det av trafikksikkerhetsmessige årsaker behov for utbedring av rekkverk. Brumassen på fylkesvegnettet antas å være noenlunde den samme gjennom planperioden og behovet ventes uendret. Årlig vedlikeholdsbehov er 14 millioner kroner. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak. De løpende vedlikeholdsoppgavene for å holde tritt med slitasjen av vegnettet omfatter skiltfornying, signal- og belysningsanlegg, støyskjermer, tilførsel av banegrus på grusveger, rekkverk og øvrig vegutstyr. Periodevise vedlikeholdstiltak omfatter forsterkning av vegfundament, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner. Slike vedlikeholdstiltak utføres ofte som forarbeid for dekkelegging. I forvaltningsoppgavene inngår nødvendig grunnerverv, oppsetting av nye trafikkskilt, mindre trafikksikkerhetstiltak og Aksjon skoleveg. Årlig behov er beregnet til om lag 49 millioner kroner. Drift og vedlikehold Budsjett Behov (mill kr) Økonomiplan Aktivitetsområde Driftskontrakter Andre flerårskontrakter drift Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking Bruvedlikehold Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak Sum drift og vedlikehold Tabellen angir samlet behov til drift og ordinært vedlikehold og viser et gap på 76 millioner kroner mellom 2013-budsjettet og beregnet behov for å unngå ytterligere forfall basert på dagens kontrakter. 11

20 Kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger og veganlegg Kostnadsindeksen for drift, vedlikehold og bygging av veger har i perioden økt med om lag 45 %, mens konsumprisindeksen har økt med vel 16 % i samme periode. De viktigste innsatsfaktorene i indeksen for veger er arbeidskraft, maskiner, transport og materialer. Kostnadsindeksen for drift, vedlikehold og veganlegg har de siste 8 åra i gjennomsnitt økt med 4,8 %. Kilde: SSB. 3.2 Forfall Forfall oppstår når vedlikehold ikke utføres i tide. Forfall er knyttet til vegobjekter som ikke tilfredsstiller kravene gitt i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111). Forfallet er registrert som kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand til en tilstand hvor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. 12

21 Forfall fylkesveger i Hedmark fordelt på nye (primære = tidligere riksveger) og gamle fylkesveger. Figuren er basert på grunnlagsmaterialet for rapport nr. 65 fra Statens vegvesen, «Fornyelse av fylkesvegene i Region øst», og viser estimert forfall på fylkesvegnett slik det var per i millioner 2011-kroner. Beløpene er justert for nytt mva-regime, prisstigning og det er tatt høyde for administrative kostnader der dette ikke var inkludert. Forfallet på vegene er registrert i forhold til den standarden vegen eller enkeltobjekter hadde som nybygd. Nivået på samlet forfall er anslått til 1,91 milliarder i 2012-kroner. Forfallet på riksveger som ble fylkesveger etter 1. januar 2010 utgjør 650 millioner kroner, mens de gamle fylkesvegene 13

22 utgjør 1260 millioner kroner. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard som kurvatur og bredde. Forfallet utgjør i gjennomsnitt 500 kr. per meter fylkesveg. Det vil være god økonomi for vegholder i et langsiktig perspektiv å sørge for tilstrekkelig bæreevne før fornying av faste dekker. Fjerningen av forfall knyttet til vegfundament og drenering bør prioriteres og koordineres med vedlikeholdsprogrammene for dekkefornyelser. Mesteparten av forfallet på fylkesvegene må gjennomføres som investeringstiltak under programposten «Utbedringer». Avgrensning mellom vedlikehold og vegutbedring kan ikke alltid trekkes helt klart, men utbedringer har tradisjonelt omfattet heving av standard og kvalitet til dagens krav. Målet for tiltak i gruppene vedlikehold og vegutbedring kan være det samme, men prosessene ved planlegging og gjennomføring blir ofte noe forskjellige. For å få til en effektiv innhenting av forfallet, bør tiltakene i tid bli gjennomført områdevis gjennom et fåtall store kontrakter og ikke gjennom mange små kontrakter spredt jevnt utover hele fylket. 14

23 3.3 Oppsummert behov drift, vedlikehold og forfall Millioner 2013-kroner inklusive mva Budsjett Behov Aktivitetsområde Driftskontrakter Drift øvrig og "Andre flerårskontrakter" 4,4 5,4 5,5 5,5 5,5 Vedlikehold av faste vegdekker og oppmerking 82,5 149,0 149,0 149,0 149,0 Oppmerking 10 13,0 13,0 13,0 13,0 Ordinær dekkefornyelse (holde tritt med årlig slitasje) 72,5 136,0 136,0 136,0 136,0 Forfall dekkefornyelse over 15 år 26,0 26,0 26,0 26,0 Bruvedlikehold 13,9 14,0 14,0 14,0 14,0 Ordinært bruvedlikehold 13,9 14,0 14,0 14,0 14,0 Forfall bruvedlikehold over 15 år 3,5 3,5 3,5 3,5 Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak 40,6 49,4 49,4 49,4 49,4 Tiltak etter TS-inspeksjon fv. 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Aksjon skoleveg 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Mindre TS-tiltak 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Vedlikehold vegfundament 6,3 8,0 8,0 8,0 8,0 Dreneringstiltak (grøfter, kummer og rør) 16,9 18,0 18,0 18,0 18,0 Skiltfornying 0,5 2,1 2,1 2,1 2,1 Grusdekke 2,4 4,8 4,8 4,8 4,8 Vedlikehold av rasteplasser og toaletter 0,5 0,5 0,5 0,5 Vedlikehold av rekkverk 2,7 3,0 3,0 3,0 3,0 Vedlikehold av signalanlegg og installasjoner 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 Vedlikehold av belysningsanlegg 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Vedlikehold av støyskjermer 0,2 0,2 0,2 0,2 Løpende, uforutsatte vedlikeholdstiltak 7,1 7,9 7,9 7,9 7,9 Forfall vegobjekter over 15 år 100,0 100,0 100,0 100,0 Behov uten forfallsinnhenting Behov inkludert forfall over 15 år Tabellen viser årlig behov for midler til drift og ordinært vedlikehold i perioden , samt hva som skal til for å innhente kartlagt forfall over en periode på 15 år. Driftskontrakter og andre flerårige kontrakter er bundet i inngåtte avtaler. Fem av åtte driftskontrakter skal fornyes i handlingsprogramperioden. Erfaring fra fornyelsen av driftskontrakten i kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil i 2012 tilsier at kostnadsutviklingen i markedet har stabilisert seg. Prisen for denne nye kontrakten er lavere enn den gamle målt i 2013-kroner. Det er lagt til grunn for hele handlingsprogramperioden at kostnadsutviklingen kun følger utviklingen i kostnadsindeksen. De siste åtte årene har kostnadsindeksen økt med om lag 4,8 %. Behovet for periodisk vedlikehold av faste dekker, bruer og andre vegobjekter, samt løpende vedlikehold framgår av tabellen over. Behovet omfatter vedlikeholdstiltak for å holde tritt med slitasje og elde. Mindre trafikksikkerhetstiltak over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet er ført opp med et årlig behov på 2,8 millioner kroner, og er på samme nivå som tidligere år. 15

24 Kartlagt forfall på fylkesvegnettet i Hedmark er kostnadsberegnet til 1,95 mrd. kr. Innhenting av dette over 15 år tilsier en årlig kostnad på 129,5 mill. kr. fordelt på vegdekker 26,0 mill. kr, bruer 3,5 mill. kr og øvrige vegobjekter 100 mill. kr. 3.4 Bindinger overheng fra perioden I sak 31/12 behandlet Fylkestinget «Status og gjennomføring av handlingsprogrammet ». Omfang og kvalitet på tiltak med anleggsstart i 2012 og -13 ble vedtatt opprettholdt slik at de kunne gjennomføres som opprinnelig forutsatt. Tidligere vedtatte men ikke realiserte prosjekt i Handlingsprogrammet ble vedtatt vurdert på nytt som del av prosessen med utforming av nytt handlingsprogram for fylkesvegene. De ikke-bundne tiltakene er gitt en fornyet og oppdatert kostnadsberegning. De tiltakene som er prioritert inn igjen i perioden fremgår av den vedlagte handlingsprogramlisten. Midler til ferdigstillelse av pågående prosjekter gir et bundet beløp som foreløpig ligger på 127,6 millioner kroner i HP Årsak til økning i forhold til FT 31/12 skyldes følgende: - det er foretatt nye kostnadsberegninger av alle pågående tiltak - alle beløp er justert i henhold til nytt mva-regime - indeksregulering av beløp utbetalt til Hamar kommune i f.t. fv. 222 Strandgata - kostnadsøkninger som følge av dårlige grunnforhold, omprosjekteringer og endrede forutsetninger på fv. 24 og fv tilskuddsmidler til fv. 30 Trontun ble trukket inn i h.t. kriterier for tildeling av «Til disp.»-midler. Etter avtale med Hedmark fylkeskommune føres beløpet opp igjen som bundet i HP lovnad om tilskudd til fv. 222 Stangevegen x Brugata lå inne i HP og HP Beløpet føres opp igjen som bundet i HP Investeringstiltak Bundet Veg Nr Navn Kommune 2013-kr Fv 491 Lundbyvollen-Gravberget Våler/Åsnes 16,2 Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua Engerdal 25,0 Fv 290 Åkroken - Pålerudvegen (Skjuleng)* Sør-Odal 10,8 Fv 202 Austmarka X Fv345 - Solberg bru Kongsvinger 16,6 Fv 381 Øvre Langelandsveg, x rv. 2 - skolen Kongsvinger 6,7 Fv 222 Strandgata (indeksregulering) Hamar 2,0 Fv 24 Malungen - Sjøenden Stange 20,0 Fv 24 Bøssmyra - Borgen Sør-Odal 6,8 Fv 193 Gubberud (ny gs-veg) Stange 6,6 Fv 30 Trontun (ny rundkjøring) Tynset 6,0 Fv 222 Stangevegen x Brugata, kryssombygging (tilskudd) Hamar 8,3 Sum bundet 125,0 *) Fv. 290 Åkroken Skjuleng ble pga. kostnadsøkningen delt i to etapper. Etappe 1 er under bygging og bundet. Etappe 2 - reststrekningen på 3,6 km er trukket ut som eget prosjekt og er ikke bundet. 16

25 3.5 Investeringsbehov grunnlag for prioritering Vegnettsplan for Hedmark. Hedmark fylkesting vedtok saken «Klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark» (sak 3/12). Ved inndeling i funksjonsklasser var utgangspunktet hvilken type trafikk som er hovedbruker av vegen, med andre ord hvilken funksjon vegen har eller er prioritert for. ÅDT vil kunne være en indikasjon, men ikke avgjørende. En veg med stor andel lange reiser (fjerntrafikk) må ha høy funksjonsklasse, mens en veg med hovedsakelig lokal trafikk gjerne kan ha mye trafikk, men vil ha lav funksjonsklasse. En slik veg vil betinge valg av høy dimensjoneringsklasse primært med tanke på økt kapasitet men ikke nødvendigvis høyt fartsnivå. Hensikten med planen har vært å få et retningsgivende verktøy for utvikling av et tjenlig og funksjonsdyktig vegnett i Hedmark og gi nyttig informasjon i strategiske diskusjoner om prioritering og valg. Riks- og fylkesvegene i Hedmark ble i denne saken klassifisert i fem funksjonsklasser: Funksjonsklasse A nasjonale hovedveger 701 km Funksjonsklasse B regionale hovedveger 473 km Funksjonsklasse C lokale hovedveger 818 km Funksjonsklasse D lokale samleveger 1080 km Funksjonsklasse E lokale atkomstveger 1476 km Flaskehalser - framkommelighet I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av flaskehalser på fylkesvegnettet. Flaskehalsene er stort sett knyttet til tverrforbindelsene; over elvene og mellom dalførene, mellom fylkene og over riksgrensa til Sverige og kryssing av jernbane. Å fjerne flaskehalser er gjerne kostbart. Såfremt det ikke er kritiske behov for utbedring, vil prioritering av disse komme som et resultat av hvilken strategi og profil som velges for handlingsprogrammet. For bruer med lav ÅDT og hvor begrensning på totalvekt er et problem kan trafikkregulerende tiltak som innsnevring og sentrisk kjøring være et alternativ Fylkesveger med grusdekke Per august 2012 var det 882 km fylkesveg som ikke hadde fast dekke, fordelt på 197 strekninger, grovt kostnadsberegnet til 4,3 milliarder kroner. Tabellen viser kommunevis oversikt over gjenstående grusvegstrekninger med antatt kostnad pr. august Ved utgangen av 2013 forutsettes det å være ca. 855 km fylkesveg som ikke har fast dekke. På sikt må det tas stilling til om alle disse fylkesvegene skal ha fast dekke. Det årlige behovet for dekkefornyelse vil øke med om lag 40 millioner kroner dersom hele fylkesvegnettet får fast dekke. 17

26 Funksjonsklasse Kostnad Antall Lengde Kostnad D E D E Kommune parseller (km) (mill. kr) Lengde Lengde mill. kr mill. kr Kongsvinger 8 44, ,5 229 Hamar 9 19,6 96 6,2 13, Ringsaker , ,0 728 Løten 12 35, ,9 31, Stange 20 56, ,3 45, Nord Odal 4 12, ,3 49 Sør Odal 9 48, ,3 214 Eidskog 16 61, ,1 249 Grue 8 40, ,3 36, Åsnes 12 49, ,1 38, Våler 11 43, ,1 20, Elverum 7 26, ,4 17, Trysil , ,0 120, Åmot 10 54, ,8 41, Stor-Elvdal 1 12, ,3 0, Rendalen 3 11, ,2 1, Engerdal 5 41, ,7 22, Tolga 6 22, ,9 15, Tynset 1 1,3 8 1,3 8 Alvdal 5 3,3 16 3,3 16 Folldal 2 9,5 39 9,5 39 Os 5 19, ,4 92 Sum , Kommunevis oversikt gjenstående grusvegstrekninger, antall, samlet lengde og antatte kostnader. Kostnader er vurdert ut fra meterpris for 6,5 meter vegbredde med 6,0 m asfaltdekke, usikkerhet ± 40 % 18

27 3.6 Investeringsprogram I Økonomiplanen for er investeringsrammen satt til 856 millioner kroner (2013- kroner) dvs. 214 millioner kroner per år. Investeringsprogrammet har i store trekk samme programområdeinndeling som tidligere. Definisjon av tiltak på programområdene er beskrevet i kap. 6 og er i store trekk i samsvar med programområdebegrepene i NTP Endringer i forhold til handlingsprogram Programposten «Til disposisjon» avvikles. Posten ble etablert for å få realisert flere prosjekt med økonomisk bidrag fra kommuner og næringsliv. Programposten har vært arbeidskrevende for Statens vegvesen å følge opp. Som følge av lav gjennomføringsgrad har dette også bidratt til årlige mindreforbruk av investeringsmidler i årene 2010 og Muligheten for samfinansiering videreføres på programområdet «Miljø og service». På grunn av mange år med lavere bevilgninger til vedlikehold enn det faktiske behovet tilsier, er det akkumulert et vedlikeholdsmessig etterslep på vegnettet. Dette forfallet omfatter blant annet svikt og mangler ved vegkropp, drenering, bruer og vegutstyr. Forfallsinnhenting gjøres både gjennom vedlikehold og programområdene, da spesielt «store prosjekt» og «utbedringer«. Kostnadsoverslag - hvordan håndtere usikkerhet For å minske usikkerheten med kostnadene anses det fornuftig å legge seg på samme linje på fylkesveger som på riksveger: - Usikkerhet vil være ± 40 % på kommunedelplan, ± 25 % på reguleringsplannivå og ± 10 % for byggeplan. Godkjent reguleringsplan må foreligge i juni året før første bevilgningsår. - I teksten til handlingsprogrammet må det framgå hvilken nøyaktighet det er på det enkelte tiltak/prosjekt. - Overskridelser og behov for omdisponeringer som går ut over økonomisk fullmakt gitt i Rammeavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen skal legges fram for politisk behandling. 3.7 Standardkrav og fraviksbehandling av fylkesvegnettet Generelle standarder I utgangspunktet gjelder Statens vegvesens håndbøker. I det følgende er det foreslått minimums-standarder for de ulike programområdene som i noen grad avviker fra håndbøkene. De foreslåtte standardene vil være veiledende for investeringstiltak på fylkesveg. Valgt standard for det enkelte investeringstiltak vil framgå av prosjektomtalene. Gjennom politisk vedtak av handlingsprogrammet skjer også nødvendig fraviksbehandling av tiltak. Behov for fraviksbehandlinger ut over dette, legges frem for fylkesrådet på ordinær måte. Planbehov Reguleringsplaner skal utarbeides for å sikre gjennomføring av tiltak når areal må omreguleres til vegformål, når det er behov for grunnerverv eller endring av byggegrenser. 19

28 Omfang på reguleringsplanene må stå i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres og utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven (PBL). Utbedringer Det eksisterende vegnettet har over tid fått et betydelig forfall i forhold til sin opprinnelige standard. Prosjekter hvor utbedring av forfall for et eller flere elementer, inngår i dette programområdet. For disse prosjektene vil det utføres nødvendig vedlikehold for å bringe elementene tilbake til opprinnelig standard. Øvrige prosjekter utføres med sikte på en forbedret standard tilpasset vegens funksjon. Valg av standard vurderes i h.t. vegnettplanens klasseinndeling, vegens transportfunksjon, driftsmessige forhold og ÅDT. Minimumsstandard: < 500 ÅDT ÅDT > 1000 ÅDT Funksjonskl. D og E Øvr. funksjonskl. Alle funksjonsklasser Vegbredde eksisterende 5,5 m 6,0 m iht. Hb017 Vegdekke grus fast dekke (1.lag asfalt, vedl.hold: overfl.behandl.) fast dekke Bæreevne Bk10 Horisontal kurv. eksisterende Beholdes i størst mulig grad Farlig horisontal kurvatur skiltes Vertikal kurv. eksisterende Vurdere sikt i forhold til endret fartsnivå Stolper Alle innenfor sikkerhetssonen flyttes Avkjørsler eksisterende regulering Trafikkfarlige avkjørsler vurderes Gang- og sykkelveger - Gang- og sykkelveger skal ha minimumsbredde 3 meter inkl. skulder, 3 meter asfaltert. - Minsteavstand til veg bør være 3 meter. Grøft benyttes som skille mot veg. Avstand til veg er viktig av hensyn til vinterdrift og av hensyn til trafikksikkerhet for gående og syklende. - Belysning; håndbok 264 skal følges. - Avkjørselssanering tilstrebes der det ligger til rette for det. - Gamle vegfar eller gutuer kan rustes opp og fungere som alternative turstier. Trafikksikkerhetstiltak - Trafikksikkerhetstiltak må følge vegnormalene. Prosjektene konkretiseres og beskrives. 20

29 3.8 Oppsummering av føringer og innspill Programområde / Tema RSP og RPS og andre føringer fra Fk Kommuneinnspill og innspill fra andre NTP og andre nasjonale føringer Drift og vedlikehold Store prosjekt (Utbygging til vegnormalstandard) Ensartede tilbud i fylket. Hb 111 legges til grunn. Fk har fraviksmyndighet. Bedre forbindelse mellom fylkets byer og tettsteder. Se lengre strekninger i sammenheng. Uheldig med flere aktører innen vinterdrift på samme strekning (Bilveg/GS-veg). Redusere salting. Ansvarsavklaring veglys. Nasjonale føringer utredes, ikke avklart. Ny Hb 111 anbefales. Redusere reisekostnader for pendlere. Utbedringer (reparasjon av forfall og standardheving av veger og bruer, fast dekke på grusveg) Gang- og sykkelveg Trafikksikkerhet (basert på ulykkesregistrering, risikovurdering og TSinspeksjoner, utskilling av lysanlegg) Miljø og service (Stedsutvikling, støyskjerming, vannproblemer, biologi, rasteplasser) Kollektivtiltak (infrastruktur på terminaler, adkomst,holdeplasser ) Planlegging Innhente vedlikeholdsetterslep. Fast dekke på grusveg økes. Fjerne flaskehalser og utbedre ulykkespunkt. Bedre bæreevne og fremkommelighet. Tiltak prioriteres der potensialet er størst. Sammenhengende gang- og sykkelveger i byer og tettsteder prioriteres Ha et trygt og effektivt fylkesvegnett. Ulykkesregistrering og risikovurderinger legges til grunn. Antall drepte eller hardt skadde skal reduseres med minst en tredjedel innen Foregangsfylke i TS-arbeid rettet mot barn og ungdom. Tettstedsutvikling prioriteres, herunder miljøgater i tettsteder. Begrense inngrep i viktige naturområder og kulturminner Ladestasjoner for EL-biler. Begrense klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Sentrale knutepunkt med stor trafikk prioriteres. Universell utforming av hele reisekjeden. Legge til rette for overgang mellom bil, GS og kollektive transportmidler Gjennomføringsevne overordnet premiss. Regulering kun av nødvendig areal for bygging/ vedlikehold. Sammenhengende strekninger med fast dekke. God grusveg bedre enn dårlig asfalt. Bæreevne og tillatt aksellast bedres. Innhente vedlikeholdsetterslep og fjerne flaskehalser. Varige og gode løsninger for gående og syklende. Universell utforming. Ulykkessituasjonen vil styre prioriteringen. Ansvarsavklaring mht. vegbelysning Redusere vegsalting. Sentrumsområder prioriteres Redusere forfall Øke prosentandelen gående og syklende. Nasjonalt mål er 8 prosent sykkelandel og minst 20 prosent andel gående. Særskilt tilrettelegging av skoleveger i 2 km radius rundt skoler Nullvisjonen opprettholdes Antall drepte eller hardt skadde skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020 Prioritere tiltak som vil forhindre møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister Klima (CO 2) og lokal forurensning (NO 2 og partikler) er et felles anliggende. Utbygging av nye rasteplasser, hvileplasser og bedre drift av eksisterende anlegg. Tilfredsstille nasjonale mål og krav vedrørende støy. Sentrale knutepunkt med stor trafikk prioriteres. Universell utforming av hele reisekjeden 21

30 4 Alternativ finansiering Bompenger Helt eller delvis bompengefinansiering av veg er et alternativ dersom en ønsker å fremskynde prosjekter som ellers måttet ha ventet på ordinære bevilgninger over fylkeskommunalt budsjett. Spørsmålet er om taksten og innkrevingskostnadene forsvarer investeringen. En høy bomtakst vil som regel øke trafikkavvisningen og påvirke lønnsomheten av bompengeprosjektet. Nivået på trafikkavvisningen vil i første rekke bero på trafikklekkasje og endrede reisevaner. Er det ingen reelle omkjøringsmuligheter vil trafikkavvisningen kunne bli mindre. I andre fylker utredes bompengefinansiering som alternativ på veger med ÅDT mellom Flere strekninger i Hedmark har tilsvarende ÅDT. Stortingets vilkår for bompengefinansiering at det er et ønske fra kommuner og fylkeskommuner. Bompenger vurderes som lite aktuelt for fylkesvegnettet. Samfinansiering tilskudd fra eksterne Med samfinansiering forstås tiltak hvor fylkeskommunen inngår avtale med eksterne aktører som har stor interesse av at tiltaket blir gjennomført før det ellers ville komme til utførelse. Dersom spleiselag blir aktuelt, er det viktig å ha en avtale som entydig avklarer hvem som bærer risikoen med prosjektet og hvilke kvalitetskrav som stilles. Aktuelle samarbeidspartnere kan være kommuner og ulike kommersielle aktører. En avtale om samfinansiering vil bety at fylkeskommunen binder seg til å bidra med tilskudd til tiltaket. Samfinansieringstiltak gir raskere realisering av flere prosjekt men vil kunne medføre at andre tiltak forrykkes. 5 Alternative strategier og investeringsprofiler Rammebetraktninger Under forutsetning av at all fornyelse (innhenting av etterslep/forfall) finansieres over investeringsbudsjettet, at drifts- og vedlikeholdsbudsjettet kun skal dekke daglig drift og vedlikehold, tilstrekkelig til at forfallet ikke øker, bør fordelingen av rammen mellom investeringstiltak og drifts- og vedlikeholdstiltak ikke låses før handlingsprogrammet vedtas. Det er gjennom arbeidet med handlingsprogrammet en vil skaffe seg best mulig grunnlag for å fastslå bindinger, behov og prioriteringer. I den grad det er mulig, vil en søke å se utbedringer over investeringsbudsjettet og drift- og vedlikeholdsbudsjettet i sammenheng. Profilen i investeringsprogrammet vil kunne få en viss innvirkning på det framtidige vedlikeholdsbehovet. En sterk satsning på utbedringstiltak med sikte på økt bæreevne, vil kunne redusere det framtidige vedlikeholdsbehovet for faste dekker noe men vil ha liten betydning for den første planperioden. Kommentarer til alternative strategier og investeringsprofiler I tråd med regional samferdselsplans (RSP) strategier skal handlingsprogram for fylkesveger bygge opp under en RSP by- og tettstedsstrategi og en RSP regional- og distriktsstrategi. Hovedmålsettingen om økt befolkning og innbyggere i fylket i 2020 antas best å kunne oppfylles ved å gjennomføre tiltak som legger til rette for attraktive byer og tettsteder. 22

31 Det kan stimulere til økt innflytting, blant annet fra hovedstadsområdet. Dette må veies opp mot ønsket om å tilrettelegge for næringsvirksomhet og bosetting i områder med mer spredt bebyggelse. Investeringsrammen er relativt liten i forhold til at det er store behov både på investeringer og innhenting av forfall. En eventuell beslutning om å gjennomføre ett eller to store prosjekt vil derfor ha stor betydning. Fv. 24, Støa Gata i Stange kommune, vil ha stor betydning særlig for RSP region- og distriktsstrategien; utvikle en trygg, effektiv, region-forstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra. Fv. 77, Ringgatas forlengelse i Hamar kommune, vil ha størst betydning for RSP by- og tettstedsstrategien; utvikle attraktivitet og vekstpotensial i byer tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling. Med utgangspunkt i dagens plansituasjon, kan et stort prosjekt tidligst starte opp i Fv. 24 Støa Gata i Stange kommune vist på kart. 23

32 Fv. 77 Ringgatas forlengelse i Hamar kommune Alternative varianter 1) RSP by- og tettstedsprofil. Ringgata tas i første 4-årsperiode og Støa Gata etter ) RSP kombinert 1 med oppstart av to store prosjekt i første 4-årsperiode. 2.2) RSP kombinert 2 med oppstart av ett stort prosjekt sent i første periode. 2.3) RSP kombinert 3 der de store prosjektene utsettes til perioden xx. 3) RSP region- og distriktsprofil, oppstart av Støa Gata i første 4-årsperiode, Ringgata etter Alternativene er nærmere omtalt og illustrert med figurer i påfølgende avsnitt. Figurene viser prosentvis fordeling av programområdetiltak, basert på en samlet investeringsramme på 856 millioner kroner for første 4-årsperiode ( ) og 1284 for siste 6-årsperiode ( ). RSP kombinert er vist med utgangspunkt i variant 2. Dette er prosjekter med vegnormalstandard. I alle profilene vil det være aktuelt og nødvendig å gjennomføre tiltak på alle programområder og i hele fylket. RSP by- og tettstedsprofilen gir en noe sterkere satsning på gang- og sykkelveger, kollektivtiltak og miljø (stedsutvikling). RSP region- og distriktsprofilen gir i hovedsak en sterkere satsing på utbedringstiltak (blant annet innhenting av forfall og fast dekke på grusveg). Ressursbehovet til planlegging vurderes å være størst for en RSP by- og tettstedsprofil bl.a. fordi planene normalt berører flere interessenter. 24

33 RSP by- og tettstedsprofil Velges RSP by- og tettstedsprofilen vil det være naturlig, men ikke nødvendig, at rammen til store prosjekt innrettes mot å gjennomføre større fv-vegprosjekt i by- og tettsteder. Programområdet kollektivtiltak vil innebære viktige tiltak som vil gi mulighet for relativt sterkt satsing på utvikling av universelt utformete holdeplasser, effektive kollektivknutepunkter og etablering av parkeringsmuligheter for bil og sykkel på overgangssteder mellom personbil og kollektivtransport. Det samme vil programområdet gang- og sykkelveg og miljøtiltak gjøre, innenfor tiltak som sammenhengende sykkelvegnett i byområder, sykkelbyer, skoleveger og stedsutvikling. Samtidig vil det gjennom økt satsing på kollektiv- og miljøtiltak legges til rette for mer klima- og miljøvennlig transport i by- og tettstedene. Programområdet utbedringer vil ved by og tettstedstrategien få noe lavere ramme enn i inneværende program. Det vil føre til mindre til forfallsinnhenting og mindre utbedring av grusveg til veger med fast dekke. Målsettingen om en vesentlig økning av andelen fast dekke vil få lavere måloppnåelse. RSP kombinert profil RSP kombinert profil er lansert i tre ulike varianter hvis forskjell er tidspunktet når store prosjekt gjennomføres. I alle de tre «kombinertløsningene» er TS og Miljø holdt på samme bevilgningsmessige nivå som i inneværende handlingsprogram, for perioden Programområdet GS er økt i perioden Nivået på kollektiv er doblet, sammenlignet med snittet for perioden I RSP kombinert profil 1 forslås oppstart av ett stort prosjekt i første 4-årsperiode på bekostning av utbedringstiltak som skyves ut i tid. RSP kombinert profil 2 innebærer oppstart av ett fullverdig prosjekt i perioden samtidig som utbedringstiltak forseres sammenliknet med RSP kombinert profil 1. RSP kombinert profil 3 medfører utsatt oppstart av store prosjekt til etter første 4-årsperiode mens utbedringstiltak ytterligere vil kunne forseres. 25

34 I arbeidet med investeringsprogrammet er det tatt utgangspunkt i profilen RSP kombinert alternativ 2, som gir god balanse mellom by/tettsted og region/distrikt. Det legges opp til oppstart av ett stort prosjekt i perioden, satsing på miljøvennlig transportmiddelfordeling og profilen opprettholder dagens fokus på trafikksikkerhet. Da det er valgt å ta utgangspunkt i RSP kombinert alternativ 2, vises også gjennomsnittlig årlig kronebeløp for de ulike programområder i egen tabell. Gjennomsnittlig beløp i perioden er også vist. RSP kombinert 2 Programområde Store prosjekt MNOK I GJSNITT PR. ÅR Millioner kroner Snitt Utbedr G/S TS Miljø Koll Planl T disp SUM RSP regional- og distriktsprofil Velges RSP regional- og distriktsstrategien vil det være naturlig, men ikke nødvendig, at rammen til store prosjekt innrettes mot å gjennomføre større fylkesvegprosjekt på veger som knytter regionen nærmere sammen. Rammen til utbedring foreslås økt i forhold til en «RSP by- og tettstedsprofil» og vil i hovedsak fordeles mellom utbedring av grusveger til veger med fast dekke, tiltak for å 26

35 redusere forfall og til å sikre optimal levetid på faste dekker som fornyes. Midler kan også brukes til standardheving av veger og bruer. For næringslivets transporter er det viktig med god bæreevne og fremkommelighet, noe en god grusveg kan ivareta. Hvis størstedelen av midlene under utbedring nyttes til oppgradering av grusvegnettet til veger med fast dekke i regionene og distriktene, vil en i noen grad, men ikke fullt ut, kunne oppfylle tidligere målsettinger om økning av andelen fast dekke. Hvis tiltak som sikrer økt dekkelevetid prioriteres vil færre grusveger få fast dekke, men en vil få lavere framtidige kostnader til vedlikehold. Det er med andre ord et skille mellom prioritering av kapitalbevaring for å redusere framtidige vedlikeholdsoppgaver og å satse på fortløpende vedlikehold, som krever mindre omfattende tiltak. Sistnevnte vil medføre kortere dekkelevetid. 6 Investeringsprogram Under arbeidet med handlingsprogrammet er det meldt inn tiltak og prosjekt fra kommuner, næringsliv og fagetat. Disse er sortert på programområder og vurdert og rangert i forhold til - bindinger - kommunal prioritering - politiske føringer - forfallssituasjonen - faglige innspill - innspill fra næringslivet - plansituasjon. Vedtatt reguleringsplan må foreligge senest i juni året før aktuelt budsjettår - sannsynlig år for å kunne bli realisert - samordningsmuligheter - lengre strekninger/større prosjekt - tematisk/geografisk 27

36 På handlingsprogramnivå er usikkerhet satt til ± 10 % for byggeplan, ± 25 % for reguleringsplan og ± 40 % på kommunedelplan. Et prosjekt kan ikke starte før det er ført opp til bevilgning. Under hvert programområde er det ført opp marginalprosjekt som kan komme til utførelse dersom det er utfordringer med å få gjennomført prioriterte tiltak på det enkelte programområde eller økte rammer. Vedtatte prosjekt som ikke kommer til realisering inneværende periode, skal vurderes på nytt i handlingsprogrammet Et tiltak vil ofte kunne inneholde andre element som kollektivtiltak, gang- og sykkelveg, TS osv. Et prosjekt skal være fullfinansiert på ett programområde. Tiltak som kan skje uavhengig av hverandre men som kan ha samordningsgevinster ved at de gjennomføres samtidig er ført på sine respektive programområde men muligheter for samordning er kommentert. Planreserve. Tiltak som vil være tidkrevende å planlegge kan tas opp til planlegging i perioden selv om de ikke er inne på prioritert liste. 6.1 Store prosjekt Med store prosjekt forstås større, kostnadskrevende tiltak. Det er som regel prosjekter som har en viss utstrekning og som ikke kan deles opp i delparseller. De krever store beløp for å kunne bygges på kort tid. Store prosjekt bygges etter vegnormalstandard. Prioritering er gjort ut fra en vurdering av regional betydning for næringsutvikling, befolkningsvekst, boligutbygging, trafikkavvikling, framkommelighet, trafikkmengde, kollektivsatsing, miljø, trafikksikkerhet, bygger opp under strategier i regional samferdselsplan og plansituasjon. Prosjektomtaler: Fv.77 Hamar. Ringgatas forlengelse - ny veg Kostnadsoverslag 87,7 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse C, ÅDT stipulert til 6000, lengde 0,7 km. Ny veg som forlenger Ringgata fra Vangsvegen til Stangevegen, vegnormalstandard. Planstatus: Reguleringsplan utarbeidet, høring våren Hamar kommunens prioritet nr. 1 på dette programområdet. Fv. 24 Stange. Støa Gata sør vegomlegging Kostnadsoverslag 204 mill. kr, 9,3 mill i , resten i , usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 2100, lengde 4,4 km. Omlegging av eksisterende veg vest for dagens trase. Vegnormalstandard. Planstatus: Trase avklart i et forprosjekt, reguleringsplan må utarbeides. Stange kommunens prioritet nr. 1 på dette programområdet. 28

37 Marginalprosjekt: Fv. 166 Løten. Søndre jernbaneundergang Løten sentrum ny undergang Kostnadsoverslag 41,2 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 5000, lengde 0,29 km. Ny undergang til erstatning for dagens, utvides i høyde og bredde samt anleggelse av fortau/gangveg. Vegnormalstandard. Planstatus: Vedtatt reguleringsplan fra Løten kommunens prioritet nr. 1 på dette programområdet. 6.2 Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg for å løse spesielle utfordringer i forhold til den tekniske tilstanden på eller i tilknytning til vegen. Programområdet omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretakelse av vegkapital (innhente forfall). Forskjellen mellom forfallsinnhenting og utbedring i investeringsprogrammet Forfall: Det eksisterende vegnettet har over tid fått et betydelig forfall i forhold til sin opprinnelige standard. For «forfallsprosjektene» vil det utføres nærmere beskrevet vedlikehold for å bringe elementene tilbake til den opprinnelige standard. Utbedring: Øvrige prosjekter innen dette programområdet utføres med sikte på en forbedret standard tilpasset vegens funksjon og dagens standardkrav. Det kan utbedres til fortsatt grusveg og til fast dekke. Prioritering av tiltak og valg av standard er gjort ut fra: regional samferdselsplan, funksjonsklasse, ÅDT, forfall, framkommelighet og plansituasjon. Fast dekke på grusveg er vurdert i forhold til vegens funksjon (vegnettsplan, vegens transportfunksjon, driftsmessige forhold og ÅDT) og kommunal prioritering. Det anbefales at det settes av et mindre, årlig beløp til usikkerhet/uforutsette hendelser og rehabilitering av brurekkverk. Prosjektomtaler: Fv. 24 Stange. Malungen Sjøenden, vegutbedring. Bundet. Kostnadsoverslag 61,0 mill. kr, tidl bev. 41,0 mill kr, rest 20,0 mill. kr, usikkerhet 0 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1475, lengde 4,0 km. Vegutbedring 7,5 m, Bk 10, oppgradering til ensartet standard. Ferdigstilt prosjekt i HP Behov for sluttfinansiering. Planstatus: planavklart Fv. 290 Sør-Odal. Åkroken Pålerudvegen - (Skjuleng), vegutbedring. Bundet. Kostnadsoverslag 36,0 mill. kr. tidl bev. 25,2 mill. kr, rest 10,8 mill. kr, usikkerhet 10%. Funksjonsklasse E, ÅDT 170, lengde 7,88 km. Vegutbedring, forsterkning og fast dekke. Vegbredde 6,0 m, Bk 10, dagens kurvatur beholdes i all hovedsak. Vedtatt i HP Anleggsstart Ferdigstilles i

38 Prosjektet ble vesentlig dyrere enn først antatt og er derfor delt i 2 delstrekninger. Dette gjelder 1. etappe. Planstatus: planavklart. Fv. 491 Våler/Åsnes. Lundbyvollen Gravberget, vegutbedring. Bundet. Kostnadsoverslag 44,5 mill. kr, tidl bev 24,3 mill. kr, rest 16,2 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 120, lengde 15,3 km. Vegutbedring, forsterkning og legging av fast dekke. Vedtatt i HP Anleggsstart 2012, sluttføres i Planstatus: planavklart Vegstandard: Vegbredde 6,5 m og Bk 10. Fv. 653 Engerdal Engerdalssetra Sølenstua, vegutbedring. Bundet. Kostnadsoverslag 55,7 mill. kr. tidl bev 30,7 mill. kr, rest 25 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 370, lengde 11,6 km. Vegutbedring, utvikling av eksisterende veg. Vegbredde 6,5 m og Bk 10. Forsterking og legging av fast dekke. Vedtatt i HP Anleggsstart Sluttføres i Planstatus: planavklart Fv. 202 Kongsvinger. Austmarka x fv. 345 Solberg bru, vegutbedring. Bundet. Kostnadsoverslag 18,2 mill. kr, tidl bev. 1,6 mill. kr, rest 16,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 770, lengde 2,340 km. Vegutbedring, forsterkning og legging av fast dekke. Vegbredde 6,0 m og Bk 10. Vedtatt i HP Planstatus: planavklart Kongsvinger kommunes prioritet 1 på dette programområdet Fv. 290 Sør -Odal. (Åkroken) Pålerudvegen - Skjuleng, vegutbedring. Kostnadsoverslag 14,7 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse E, ÅDT 170, lengde 3,5 km. Vegutbedring, forsterkning, vegbredde 6,0 m, fast dekke, Bk 10. Dagens kurvatur beholdes i all hovedsak. Vedtatt i HP Prosjektet ble vesentlig dyrere enn først antatt og er derfor delt opp i 2 delstrekninger. Etappe 1 er under bygging (se over), dette gjelder 2. etappe. Kontrakt for etappe 2 er inngått med forbehold om økonomisk dekning. Planstatus: planavklart Sør-Odal kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 26 Trysil. Lysegga Kolos, utskifting av rekkverk. Kostnadsoverslag 0,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 475, lengde 0,72 km. Forfall. Utskifting av rekkverk Planstatus: Ikke planbehov. 30

39 Fv. 24 Stange. Sjøenden - Støa, vegutbedring. Kostnadsoverslag 54,0 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1500, lengde 6,9 km. Vegutbedring. Fullføre utbedring av nåværende fv. 24 fram til Støa. Vegutbedring 7,5 m, Bk 10, forfall, ensartet standard på fv. 24. Planstatus: Byggeplan foreligger Fv. 404 Grue. Grøset Ingelsrud, vegutbedring Kostnadsoverslag. 4,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse E, ÅDT 360, lengde 1,1 km. Vegutbedring, fast dekke, Bk 10, vegbredde 5,5 m Marginalprosjekt i HP (14) (med fast dekke). Planstatus: Teknisk plan under arbeid (2013) Grue kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Strekningen kan utbedres for 0,75 mill. kr, usikkerhet 25 %. Vegstandard: Bk T8, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. Alternativt kostnadsoverslag som utbedringsprosjekt med grusdekke: Stekningen kan utbedres for ca. 3,8 mill. kr (10 20 % under kostnadene for «vegutbedring - fast dekke»), usikkerhet 25 %. Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde/5,5 m, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Vegen kan dekkelegges i ettertid uten større tilleggskostnader ut over dekket. Fv. 175 Sør-Odal. Mellan bru. Kostnadsoverslag. 8,0 mill. kr, usikkerhet 25 % Funksjonsklasse C, ÅDT 775, lengde 0,02 km. Rehabilitering av eksisterende bru. Vegstandard: Bk 10. Ingen vegomlegging. Tungtransport må fortsatt kjøre omkjøringsveg på grunn av lav jernbaneundergang. Planstatus: Antas ikke behov for reguleringsplan. Fv. 29 Folldal. Grimsbu utbedring av støttemur Kostnadsoverslag 1,2 mill. kr. Usikkerhet 25 % Funksjonsklasse C, ÅDT 675. Forfall, utbedring av støttemur. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan 31

40 Fv. 73 Hamar. Aluvegen - utbedring av støttemur Kostnadsoverslag 1,3 mill. kr. Usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse D, ÅDT Forfall, utbedring av støttemur. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan Fv. 30 Rendalen. Burua Flaskodden, utbedring av forfall Kostnadsoverslag 21,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 1225, lengde 8,6 km. Forfall, forsterking av bæreevne inkl. dekkeforsterking, kantforsterking sikring mot ras/utglidning, utskifting av stikkrenner med setningsskader, rekkverk, fundament. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan. Fv. 564 Trysil. Østby Skjærholvegdele - vegutbedring. Kostnadsoverslag 28,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 300, lengde 6,34 km. Vegstandard: Oppgradere til Bk 10, fast dekke, bredde 6,0 m. Marginalprosjekt i HP (14), fast dekke på grusveg. Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Trysil kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Første parsell (Østby Skjærholvegdele) kan utbedres som forfallsprosjekt for 4,7 mill. kr, usikkerhet 25 %. Hele strekningen fra Østby til Ljørdalen, tilsammen 18,3 km, kan utføres som forfallsprosjekt for til sammen 13,7 mill. kr, usikkerhet 25 %. Vegstandard: Bk T8, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. Alternativt kostnadsoverslag som utbedringsprosjekt med grusdekke: Stekningen kan utbedres for ca. 24 mill. kr (10 20 % under kostnadene for «vegutbedring - fast dekke»), usikkerhet 40 %. Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde/5,5 m, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Vegen kan dekkelegges i ettertid uten større tilleggskostnader ut over dekket. Fv. 29 Folldal. Foldshaugen - Folldal utbedring forfall Kostnadsoverslag 4,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1100, lengde 7,5 km. Forfall, kantforsterking, utbedring av bæreevne på flere steder, gjøres før reasfalterting i Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 493 Elverum. Våler grense Kynnberget, utbedring forfall Kostnadsoverslag 4,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. 32

41 Funksjonsklasse D, ÅDT 175, lengde 11,63 km. Forfall. Bæreevne, gjøres før reasfalterting i Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 345 Eidskog. Pramhus Langemyr, utbedring forfall Kostnadsoverslag 10,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 325, lengde 6,5 km. Forfall. Forsterking, bæreevne, kantforsterking Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan Fv. 664 Rendalen. Hotellet Utsikten, vegutbedring Kostnadsoverslag 18 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 110, lengde 4,2 km. Vegstandard: Fast dekke på grus. Bk 10, bredde eksisterende/6,0 m Planstatus: Reguleringsplan på høring (2013), anslag foretatt. Marginalprosjekt i HP (fast dekke) Rendalen kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Strekningen kan utbedres for 4,0 mill. kr, usikkerhet 25 % Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. Fv. 21 Eidskog. Brustad bru. Kostnadsoverslag. 5,0 mill. kr, usikkerhet 25 % Funksjonsklasse B, ÅDT 1900 Utskifting av ødelagt rør. Planstatus: antar ikke behov for reguleringsplan Fv. 35 Ringsaker. Nessundet forsterking av fylling Kostnadsoverslag. 1,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse E, ÅDT 1375, lengde 0,9 km. Forfall, forsterking av fyllling. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan Fv. 219 Stor-Elvdal. Sollia utbedring støttemur. Kostnadsoverslag. 1,4 mill. kr, usikkerhet 10 % Funksjonsklasse C, ÅDT 225, lengde 0,02 km. Forfall, utbedring av støttemur. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan Fv. 505 Elverum. Elverum Braskereidfoss Kostnadsoverslag. 0,4 mill. kr, usikkerhet 10 % 33

42 Funksjonsklasse C, ÅDT 810. Forfall, utskifting av stor stikkrenne og nytt rekkverk. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan Fv. 199 Stange. Stange kirke Osuoldåa, utbedring av forfall Kostnadsoverslag. 1,34 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT , lengde 1,0 km. Forfall, forsterking bæreevne, kantforsterking, drenering Planstatus: ikke behov for reguleringsplan Fv. 30 Tynset. Røroskrysset Baklia, utbedring forfall. Kostnadsoverslag. 6,26 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1800, lengde 3,0 km. Planstatus: ikke behov for reguleringsplan Fv. 546 Åmot. x Blikkberget x veg til avfallsplass, vegutbedring Kostnadsoverslag 24 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 120, lengde 6,0 km. Vegstandard: Bk 10, bredde 6,0 m, fast dekke. Marginalprosjekt i HP (14) (med fast dekke). Planstatus: reguleringsplan under utarbeidelse (2013). Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Strekningen kan utbedres for 4,5 mill. kr, usikkerhet 25 % Vegstandard: Bk T8, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. Alternativt kostnadsoverslag som utbedringsprosjekt med grusdekke: Stekningen kan utbedres for ca. 20 mill. kr (10 20 % under kostnadene for «vegutbedring - fast dekke»), usikkerhet 40 %. Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde/5,5 m, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Vegen kan dekkelegges i ettertid uten større tilleggskostnader ut over dekket. Fv. 52 Ringsaker. Sørumvegen Hovderampa, vegutbedring Kostnadsoverslag 35 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 550, lengde 2,0 km. Vegutbedring og gang- og sykkelveg på deler av strekningen. Må tas samtidig. Vegstandard: vegbredde 6,0 m, Bk10, fast dekke, ny gang- og sykkelveg Planstatus: Behov for reguleringsplan Ringsaker kommunes prioritet 1 på dette programområdet. 34

43 Marginalprosjekt: Fv. 115 Løten. Ringnes Jønsrud, vegutbedring Kostnadsoverslag 18 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 300, lengde 2,6 km. Vegstandard: fast dekke, eksisterende vegbredde/5,5 m, Bk 10 Planstatus: Behov for reguleringsplan Løten kommunes prioritet 1 på dette programområdet (fv. 115 Heimdal Ringnes Hamar grense). Fv. 546 Elverum/Åmot. Skavhaugen - X Blikkberget vegutbedring Kostnadsoverslag 43 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 110, lengde 9,5 km. Vegstandard: Bk 10, fast dekke, eksisterende vegbredde/6,0 m Planstatus: reguleringsplan må utarbeides. Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Strekningen kan utbedres for kr. 6,9 mill. kr, usikkerhet 25 % Vegstandard: Bk T8, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. Alternativt kostnadsoverslag som utbedringsprosjekt med grusdekke: Stekningen kan utbedres for ca. 36 mill. kr (10 20 % under kostnadene for «vegutbedring - fast dekke»), usikkerhet 40 %. Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde/5,5 m, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Vegen kan dekkelegges i ettertid uten større tilleggskostnader ut over dekket. Fv. 29 Alvdal/Folldal. Steimoen Oppland grense, utbedring forfall. Kostnadsoverslag. 9 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT (1000), lengde 62,0 km. Forfall, kantforsterking og bedre innspenning for rekkverk Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan Fv. 370 Kongsvinger. Brandval jernbaneundergang, ombygging undergang Kostnadsoverslag 10 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 200. Utbedre noe i dybde og sikre fortau/gangfelt. Vegstandard: Bk10, enfelts veg med kjørebanebredde 3,5 m, høgde 4,5 m, fortau 1,5 m. Planstatus: Reguleringsplan må utarbeides. 35

44 Alternativt kostnadsoverslag som stort prosjekt (vegnormalstandard): Hvis tiltaket skal ha vegnormalstandard vil dette være et prosjekt som hører inn under programområde «store prosjekt», kostnadsoverslag 17 mill. kr, usikkerhet 40 %. Fv. 493 Våler. Lundbyvollen (Risberget) Elverum grense, vegutbedring Kostnadsoverslag 32 mill. kr. usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 175, lengde 7,3 km. Vegstandard: Utbedring til fast dekke, Bk 10, eksisterende vegbredde/6,0 m Planstatus: Behov for reguleringsplan Våler kommunes prioritet 1 på dette programomrdået. Alternativt kostnadsoverslag som forfallsprosjekt: Strekningen kan utbedres for 6,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. Vegstandard: Bk 10, grusdekke, beholde eksisterende bredde, vertikal og horisontalkurvatur endres ikke. Grøfter, stikkrenner, avkjøringer og rekkverk bygges i hht vegnormal. En slik veg kan ikke dekkelegges i ettertid uten å gjøre omfattende forsterkninger. I teleløsningen kan det fortsatt bli aktuelt med vektrestriksjoner. Grunnerverv må foretas. 6.3 Gang- og sykkelveger Programområdet omfatter bygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i byer og tettsteder, utvikling av sykkelbyer, skoleveg, planskilt kryssing (underganger og overganger), sykkelparkering mv. Prioritering av tiltak og valg av standard er gjort ut fra: Videreføre satsingen på sykkelbyer, legge til rette for gang- og sykkelveger der potensialet er størst, et sammenhengende sykkelvegnett i de største byene, gang- og sykkelveger rundt skolene. Separat løsning for myke trafikanter der trafikkmengden er større enn 1000 ÅDT og vegen er i funksjonsklasse B og C. Strekninger som også er skoleveg bør prioriteres. Tidligere forventninger gjennom handlingsprogram (14) og kommunal prioritering er, så langt det har vært mulig, vektlagt. Nasjonalt er det et mål at alle byer og tettsteder med innbyggertall over 5000 oppfordres til å bli sykkelbyer. Å bli sykkelby vil i første omgang si å utvikle en plan for et sammenhengende vegnett for å øke andelen gående og syklende. Videre arbeid forutsettes å skje i et forpliktende samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter. I Hedmark er Hamar og Kongsvinger definert som sykkelbyer. Prosjektomtaler: Fv. 193 Stange. Gubberud, ny gang- og sykkelveg. Bundet. Kostnadsoverslag 6,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 1600, lengde 0,9 km. Ny gang- og sykkelveg. Vedtatt i HP (som TS-prosjekt). Planstatus: Reguleringsplan godkjent. 36

45 Fv. 381 Kongsvinger, Øvre Langelandsveg, ny gang- og sykkelveg Bundet. Kostnadsoverslag 14,7 mill. kr, tidligere bev. 8 mill. kr, rest 6,7 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 2400, lengde 1,0 km. Ny gang- og sykkelveg. Vedtatt i HP Planstatus: Reguleringsplan godkjent. Sykkelby. Kongsvinger kommunes prioritet 2 på dette programområdet. Fv. 24 Sør-Odal. Bøssmyra Borgen, ny gang og sykkelveg. Bundet. Kostnadsoverslag 13,9 mill. kr, tidligere bev 7 mill. kr, rest 6,9 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3500, lengde 2,2 km. Ny gang- og sykkelveg. Vedtatt i HP Planstatus: Reguleringsplan godkjent. Fv. 77 Hamar. Ajer ungdomsskole, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 7,1 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6450, lengde 0,7 km. Ny gang- og sykkelveg. Planstatus: Reguleringsplan godkjent, byggeplan og anslag foreligger. Sykkelby. Fv. 47 Ringsaker. Byflatvegen - Børkesvegen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 19,1 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 4500, lengde 0,82 km Ny gang- og sykkelveg. Prioritert på marginallista i HP (14). Planstatus: Reguleringsplan godkjent, anslag foreligger. Ringsaker kommunens prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 30 Tynset. Røroskrysset - x kommunal veg «Mellomriksvegen», ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 10 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 1725, lengde 0,9 km. Ny gang- og sykkelveg, bør bygges samtidig med Røroskrysset (TS-tiltak) Planstatus: Eldre reguleringsplan foreligger, må muligens utarbeide ny Tynset kommunes prioritet 3 på dette programområdet. Fv. 24 Nord-Odal. Ilgo - Nesset, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 15,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3180, lengde 1,6 km. Ny gang- og sykkelveg, ikke behov for lys. Prioritert på marginallista i HP (14). Planstatus: Teknisk plan under arbeid (2013) for strekningen Ilgo Ilgoshaugen. Nord- Odal kommunes prioritet 1 på dette programområdet. 37

46 Fv. 205 Kongsvinger. Steinerud bru x fv. 368 Bergerud, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 11,1 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 2025, lengde 1,1 km. Ny gang og sykkelveg, ikke behov for lys. Prioritert i HP Planstatus: Reguleringsplan under arbeid, forventet vedtak sommeren Sykkelby. Kongsvinger kommunens prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 29 Alvdal. Steimokrysset Gjelten bru, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 19,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1875, lengde 2,3 km. Ny gang og sykkelveg, ikke behov for lys. Prioritert på marginallista i HP (14). Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Alvdal kommunens prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 209 Nord-Odal. Vallsetvegen Lerkevegen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 3,3 mill. kr, mill. kr, usikkerhet 10 % Funksjonsklasse D, ÅDT 2950, lengde 0,7 km. Ny gang- og sykkelveg. Skal ha lys. Prioritert i HP Planstatus: reguleringsplan vedtatt. Byggeplan foreligger. Nord-Odal kommune sier i sin uttalelse at de har fått signal om at denne blir bygd i Fv. 241/162 Løten. Nordengkrysset Bergum, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 25,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse E, ÅDT 1275, lengde 3,5 km. Ny gang og sykkelveg, ikke behov for lys. Planstatus: Reguleringsplan under arbeid. Løten kommunens prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 393 Kongsvinger. Valhallvegen, nytt fortau Kostnadsoverslag 2,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse E, ÅDT 1250, lengde 0,3 km. Nytt fortau. Ikke behov for lys. Planstatus: Planavklart. Sykkelby. Kongsvinger kommunens prioritet 4 på dette programområdet. Fv. 206 Åsnes. Sønsterud Skansen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 10,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 2160, lengde 2,1 km. Ny gang- og sykkelveg, ikke behov for lys. 38

47 Planstatus: Reguleringsplan under arbeid. Prioritert på marginallista i HP (14). Fv. 545 Elverum. Hernes skole Finstad, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag. 13,6 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 810, lengde 1,9 km. Ny gang- og sykkelveg. Eksisterende veglys opprettholdes, ellers ikke. Prioritert på marginallista i HP (14). Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Fv. 210 Kongsvinger. Årnes Foss, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 6,8 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 1500, lengde 1,4 km. Ny gang- og sykkelveg, med lys. Planstatus: Reguleringsplan under arbeid. (strekning på 2 km), forventet vedtak høst Prioritert i HP Sykkelby. Kongsvinger kommunens prioritet 3 på dette programområdet. Fv. 24 Sør-Odal. Borgen x fv. 285, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag. 18,2 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3450, lengde 2,9 km. Ny gang- og sykkelveg, lys ved krysningspunkter. Planstatus: reguleringsplan må utarbeides Sør-Odal kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Marginalprosjekt: Fv. 66 Hamar. Over Flakstadelva, ny gang- og sykkelvegbru Kostnadsoverslag 5,9 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 2000, lengde 0,04 km. Ny gang og sykkelvegbru, ikke behov for lys. Planstatus: Godkjent reguleringsplan på østsida, gangs- og sykkelveg på begge sider av elva. Antas fritatt for regulering. Behov for forprosjekt bru. Sykkelby. Fv. 79 Hamar. Karl Jemtes gt. Stormyrvegen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag. 9,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT , lengde 0,3 km. Fortau, behov for lys. Planstatus: reguleringsplan må utarbeides. Sykkelby. Fv. 30 Stor-Elvdal. Nordstumoen (x Rv. 3) Sundlivegen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 6,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. 39

48 Funksjonsklasse C, ÅDT 1800, lengde 1,3 km. Ny gang- og sykkelveg, ikke behov for lys. Planstatus: behov for reguleringsplan Stor-Elvdal kommunes prioritet 1 på dette programområdet Fv. 21 Eidskog. Framhaldskolen Tuhusportene, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 0,8 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1875, lengde 0,47 km. Ny gang og sykkelveg/fortau. Skal ha lys. Planstatus: foreligger gammel reguleringsplan. Ny plan/ny løsning mest sannsynlig. Eidskog kommunes prioritet 2 på dette programområdet. Fv. 79 Hamar. Vognvegen Kornsilovegen, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag. 10,0 mill. kr, usikkerhet 40 % Funksjonsklasse D, ÅDT 4050, lengde 0,4 km. Ny gang- og sykkelveg/fortau. Skal ha lys. Planstatus: behov for reguleringsplan Sykkelby. Fv. 210 Kongsvinger. Glomlia Sæter, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 13,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 2850, lengde 1,7 km. Ny gang- og sykkelveg. Krysningspunkt må belyses. Planstatus: behov for reguleringsplan. Sykkelby. Kongsvinger kommunes prioritet 5 på dette programområdet. Fv. 116 Hamar. Lovisenberg x fv. 120 Hanum x fv. 235, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag. 7,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 3430, lengde 1,2 km. Ny gang- og sykkelveg. Ikke behov for lys. Planstatus: behov for reguleringsplan. Sykkelby. Fv. 60 Ringsaker. Gjerlu Røset, ny gang- og sykkelveg Kostnadsoverslag 10 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 1000, lengde 1,3 km. Ny gang- og sykkelveg, unntatt Gjerlukrysset. Delvis behov for lys. Planstatus: Vedtatt reguleringsplan. Ringsaker kommunes prioritet 2 på dette programområdet. 40

49 6.4 Trafikksikkerhet (TS) Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og TS-inspeksjoner. Aktuelle tiltak kan være tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt i 50- og 60-soner og kryssutbedring. TS-tiltakene er basert på en faglig vurdering. - Tiltak mot utforkjøringsulykker: Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som skiller seg ut med større antall utforkjøringsulykker. Største del av potten foreslås brukt systematisk på de viktigste fylkesvegstrekninger (klasse B og noen C veger). - Vegbelysning: Det foreslås etablering av nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan samt langs en del gang- og sykkelvegstrekninger som er bygd uten veglys. - Sikring av gangfelt i 50 og 60 soner: Det er gjennomført en gjennomgang av gangfelt i 60 soner men det er ikke mange tiltak som er gjennomført. Det foreslås en egen pott for denne type tiltak. Gjennomgang av gangfelter i 50 soner bør gjøres ferdig slik at disse gangfeltene også blir sikret. - Uspesifiserte TS-midler: Det er alltid behov for litt frie midler som kan brukes tiluforutsette tiltak. Denne potten bør også brukes for tiltak som ulykkesgruppa (UG) eventuelt foreslår i sine rapporter. - Større TS-tiltak/kryss: Det er flere kryss på fylkeveger som bør gjøres noe med. I tillegg til framkommelighetsproblemer for motorkjøretøy er både framkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter den største utfordringen. Prosjektomtaler: Fv. 30 Tynset. Trontun, ny rundkjøring. Bundet Kostnad: Tilskudd til Tynset kommune, 6,0 mill. kr, usikkerhet 0 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 2550, lengde 0,1 km. Tilskudd til etablering av kryss på fv. 30 i forbindelse med utbygging av området ved Tynset videregående skole m.v. Forpliktelse fra HP Fv. 24 Nord-Odal. Sand (x fv 209) - Dagfinnrud, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag 1,3 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 2750, lengde 2,1 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Fv. 24 Nord-Odal. Breiby Bruvoll, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag. 1,1 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 2650, lengde 1,9 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. 41

50 Fv. 24 Nord-Odal/Stange. Bruvoll Rasasjøen N, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag. 7,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1475, lengde 12,4 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Fv. 30 Tynset. Parkvegen Elfengvegen, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 4650, lengde 0,3 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Fv. 222 Hamar. Stangevegen x Grønnegata, kryssombygging. Kostnadsoverslag 20 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT , lengde 0,1 km. Planstatus: Planavklart, behov for byggeplan. Fv. 30 Tynset. Røroskrysset, kryssombygging Kostnadsoverslag 2,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3750, lengde 0,1 km. Innstramming av dagens kryss og sikring av krysningen for gående og syklende. Bør tas samtidig med gang- og sykkelveg-tiltaket «Røroskrysset. Fra x kommunal veg mellomriksvegen.» Planstatus: Foreligger reguleringsplan, ev. behov for mindre endringer. Fv. 84 Hamar. Bergshøgda Nydalen, nytt veglys Kostnadsoverslag 1,1 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6500, lengde 2,9 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 84 Hamar. Vien Furnesvegen, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,8 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT , lengde 1,5 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 222 Stange. Stange Hagelundvegen, nytt veglys Kostnadsoverslag 2,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6000, lengde 4,7 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 24 Sør-Odal. Stumobråten Snikerud, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag 1,7 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 1475, lengde 2,8 km. 42

51 Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 222 Stange. Ottestad kirke - Arstad, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6700, lengde 1,0 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 24 Sør-Odal/Nord-Odal. Tømterud Vik (Sagstua), tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag 7,0 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3150, lengde 11,5 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 24 Stange. Gata Starhellinga, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag 3,4 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3800, lengde 5,6 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 30 Os. Nørakrysset, kryssutbedring Kostnadsoverslag 2,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 300, lengde 0,1 km. Innstramming av krysset Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 26 Engerdal. Brennakrysset, kryssutbedring Kostnadsoverslag. 1,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 300, lengde 0,1 km. Innstramming av krysset Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 222 Hamar. Stangevegen x Brugata, kryssombygging. Bundet. Kostnadsoverslag 8,3 mill. kr, tilskudd, usikkerhet 0 % Funksjonsklasse C, ÅDT , lengde 0,1 km. Forpliktelse fra HP Fv. 210 Våler. Kavlerudkrysset, kryssutbedring Kostnadsoverslag 1,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 300, lengde 0,1 km. Innstramming av krysset Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. 43

52 Fv. 24 Nord-Odal. Korsmo, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,5 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3150, lengde 0,7 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 24 Stange. Sørbygda Stange, tiltak mot utforkjøringsutlykker Kostnadsoverslag 1,4 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 5500, lengde 2,1 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 222 Hamar. Ringgata x Furnesvegen, kryssombygging Kostnadsoverslag 19,2 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT , lengde 0,1 km. Ombygging av dagens firearmet lysregulert kryss til en ny firearmet rundkjøring som vil gi en bedre sikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper. Planstatus: Behov for reguleringsplan. Fv. 24 Nord-Odal. Stumobråten Delbekk S., nytt veglys Kostnadsoverslag 1,8 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3175, lengde 2,8 km. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 74 Hamar. Vognvegen Aluvegen, kryssombygging Kostnadsoverslag 10,8 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6500, lengde 0,1 km. Bygging av dagens to forskjøvet T-kryss til en ny firearmet rundkjøring som vil gi en bedre sikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper Planstatus: Behov for reguleringsplan. Fv. 24 Stange. Gata Korsbakken, nytt veglys Kostnadsoverslag 3,3 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3750, lengde 3,9 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 213 Ringsaker. Ringsaker kirke Stein, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,2 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 4050, lengde 1,8 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. 44

53 Fv. 206 Åsnes. Jernbanen Dr. Bjørnebysveg, nytt veglys Kostnadsoverslag 0,3 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 3350, lengde 0,5 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 212 Ringsaker. Hovelstuen Rosenberg, nytt veglys Kostnadsoverslag 2,6 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 3625, lengde 3,0 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 24 Nord-Odal. Delbekk N. Neset, nytt veglys Kostnadsoverslag 10,0 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3200, lengde 11,9 km. Nye vegbelysningsanlegg i.h.t. veglysplan. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Marginalprosjekt: Fv. 26 Trysil. Innbygda, lysregulering Kostnadsoverslag 1,5 mill. kr, usikkerhet 40 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 5950, lengde 0,05 km. Lysregulering av krysset mellom påkjøringsramper til fv. 26 og fv. 563 for å bedre avviklingen mot Trysilfjellet i utfartsdager. Tiltaket vil føre til en vesentlig bedring av sikkerheten på fv. 26 i kryssområdet. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 26 Trysil. Kilen - Innbygda, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag 5,0 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse B, ÅDT 3100, lengde 5,6 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. Fv. 30 Tynset/Tolga. Røroskrysset Tolga, tiltak mot utforkjøringsulykker Kostnadsoverslag. 5,0 mill. kr, usikkerhet 10 % Funksjonsklasse B, ÅDT 1750, lengde 17,5 km. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som har størst risiko for utforkjøringsulykker. Planstatus: Ikke behov for reguleringsplan. 45

54 6.5 Miljø- og servicetiltak Miljø omfatter tiltak som støy-/støyskjermingstiltak (innendørs støy > 42dBA), miljøgater/tettstedstiltak/stedsutvikling (tiltak og tilskudd til planlegging/ prosjektering), ivaretakelse av biologisk mangfold, oppfølging av vanndirektivet, kulturminner, tilgjengelighet til natur- friluftsområder mv. Stedsutvikling er en viktig del av arbeidet med attraktivitet. Kvalitet i fysiske omgivelser som uterom, gater og plasser er viktige element i dette. Det er i mange tilfeller fornuftig å ha mulighet for samfinansiering med andre. Kriteriene som ble vedtatt i forbindelse med programområdet «til-disposisjon» i handlingsprogram videreføres for spleiselagsprosjekt og i den grad det er naturlig for stedsutviklingstiltak. En foreslår også å opprettholde et mindre beløp til «uspesifiserte stedsutviklingstiltak» som, etter tilråding fra den regionale stedsutviklingsgruppa, legges fram for politisk behandling. Service omfatter rasteplasser, ladestasjon for el.bil, kontrollplasser, kjettingplasser o.l. Prosjektomtaler: Fv. 222 Hamar. Strandgata, stedsutvikling. Bundet. Kostnad: 2,0 mill. kr, usikkerhet 0 % Funksjonsklasse C, ÅDT 13000, lengde 0,4 km. Restoppgjør, tilskudd til opprusting av Strandgata Planstatus: planavklart Fv. 27 Stor-Elvdal. Enden Venabygdsfjellet, kjettingplasser/-lommer. Kostnad: 1,5 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 300, lengde 10,4 km. Etablering av kjettingplass ved Enden og stopplommer fra Enden topp mot bommen på Venabygdsfjellet. Planstatus: Reguleringsplan antas ikke å være nødvendig. Fv. 30 Tolga. Kvennan Håmmålvold, infopunkter Kostnad: 3 mill. kr, usikkerhet 0 %. Funksjonsklasse B, ÅDT Tilskudd til iinfopunkter i forbindelse med verdensarvstatus og nasjonalparklandsbystatus. Tolga kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 30 Tynset/Rendalen. Koppang Tynset, kjettingplasser. Kostnad: 4,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 500, lengde 10,4 km. Etablering av kjettingplass/stopplommer ved stigninger, bl.a. Stupen (Tylldalen) og Burudalen. Planstatus: Reguleringsplan må utarbeides. 46

55 Fv. 210 Kongsvinger. Brugata, stedsutvikling Kostnad 7 mill. kr, tilskudd, usikkerhet 0 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 6700, lengde 0,28 km. Oppgradering av fortau, innstramming av krysset, Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Kongsvinger kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Fv. 263 Nord-Odal. Sand, sentrumsprosjektet Kostnad: 5 mill. kr, tilskudd, usikkerhet 0 %. Funksjonsklasse E, ÅDT , lengde 0,23 km. Omforming av sentrum i tråd med pågående LUK-arbeid. Ny bussterminal for ekspressbusser ved fv. 24 er foreslått som eget prosjekt. Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Nord-Odal kommunes prioritet 1 på dette programområdet Fv. 26 Engerdal. Engerdal sentrum, stedsutvikling Kostnad: 2,5 mill. kr, tilskudd til Engerdal kommune. Funksjonsklasse B, ÅDT 1000, lengde 0,5 km. Opprusting av sentrum med fokus på miljø og trafikksikkerhet. Planstatus: Reguleringsplan under arbeid (2013). Engerdal kommunes prioritet 1 på dette programområdet. Marginalprosjekt: Fv. 24 Nord-Odal. Sætersjøen opprusting av hovedrasteplass Kostnad: 5 mil. kr, usikkerhet 10 % Funksjonsklasse B, ÅDT Forfall og utbedring i samsvar med standard for hovedrasteplasser. Planstatus: Behov for byggeplan. Fv. 117 Hamar. Hjellum, stedsutvikling Kostnad: 2 mill. kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 2650, lengde 1,0 km. Tilskudd til pågående LUK-prosjekt. Planstatus: Stedsanalyse under arbeid (2013). Fv. 175 Sør-Odal. Skarnes, stedsutvikling Kostnadsoverslag 25 mill.kr, usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse C, ÅDT 5200, lengde 1,0 km. Tiltak: opprusting av sentrum, klarere skille mellom myke og harde trafikanter, avkjørselssanering. Prioritert i HP Sør-Odal kommunes prioritet 1 på dette programområdet. 47

56 Fv. 615 Åmot. Rena, stedsutvikling Kostnadsoverslag 3 mill.kr., usikkerhet 10 %. Funksjonsklasse D, ÅDT 4000, lengde 1,0 km. Tiltak: opprusting av sentrum, Tollef Kildes gate m.v. 6.6 Kollektivtiltak Programområdet omfatter utvikling av infrastruktur i knutepunkt, etablering av nye holdeplasser, oppgradering av eksisterende holdeplasser, kollektivfelt og andre fremkommelighetstiltak. Utvikling av knutepunkt forutsetter ofte en form for samfinansiering med andre parter. Videre inngår også oppgradering av eksisterende holdeplasser i andre programområder som gang- og sykkelveger og trafikksikkerhet. Det er et nasjonalt mål at veksten i persontrafikken i byene skal tas av gang, sykkel- og kollektivtrafikk. Regionale føringer som for eksempel regional samferdselsplan, vektlegger også betydningen av satsing på kollektivtrafikk. I Hedmark er mange knutepunkt lokalisert ved fylkesvegene. En stor del av kollektivtrafikken går også langs fylkesvegene. Dette gjelder både regionalt kollektivtilbud og kollektivtilbudet i byene. Kollektivtrafikken i Hedmark er i endring. Nytt anbud på busstjenester på Hedemarken betyr nytt miljøvennlig og universelt utformet bussmateriell, økt frekvens på regionalt og lokalt kollektivtilbud. I løpet av noen år skal kollektivtilbudet i resten av fylket ut på anbud. Driftsmessige faktorer har størst effekt for å øke andelen som reiser kollektivt, men utvikling av infrastrukturen er også viktig for å gjøre kollektivtrafikken mer tilgjengelig, universelt utformet og attraktiv for brukerne. Mye av arbeidet med infrastruktur for kollektivtrafikken består derfor i å oppgradere eksisterende anlegg til en standard som er universell. Universell utforming er et krav til ny infrastruktur som knutepunkt og holdeplasser. Standarden på infrastrukturen i Hedmark er generelt lav og de viktigste knutepunktene og holdeplassene må prioriteres. Planprosessene i forbindelse med knutepunktutvikling er utfordrende siden det er mange ulike parter som er involvert. Dette er årsaken til at utbygging av enkelte knutepunkt ikke kan skje før sent i perioden. Videre prioriteres viktige holdeplasser langs regionale linjer og holdeplasser i byene med mange reisende eller stort potensial for flere reisende. Statistikk over antall påstigende, frekvens, sikkerhet om fremtidig trasevalg og vekstområder legges til grunn for prioriteringene. Prosjektbeskrivelse Fv. 222 Hamar. Hamar, oppgradering av skysstasjonen Kostnad: 4,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Oppgradering av Hamar skysstasjon. Tiltaket omfatter oppgradering av bussterminal. Tiltaket bør skje samtidig som TS-tiltak kryssløsning Stangevegen Grønnegata. Samfinansiering med riksvegmidler. Planavklart, men det kan bli mindre endringer 48

57 Fv. 213 Ringsaker. Moelv, oppgradering skysstasjonen Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 0 %. Tilskudd til Ringsaker kommune Oppgradering av bussterminal, Planavklart. Fv. 84 Ringsaker. Nydal næringsområde, holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Tilskudd Kollektivløsning i Nydal/Ikea Regionlinje, bybuss Planavklart. Fv. 210 Kongsvinger. Rådhuset, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,2 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradering av eksisterende holdeplasser i Rådhusgata. Regionlinje, bybuss, skolebuss Planavklart Fv. 90 Ringsaker. Brumunddal sentrum, oppgradering knutepunkt Kostnad: 5,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Samfinansiering med riksvegmidler Oppgradering av viktig knutepunkt for regionale, lokalruter og skoleruter. Forutsetter samarbeid med kommunen. Planavklart, men det kan bli mindre endringer Fv. 75 Hamar. Midtbyen skole, ny holdeplass Kostnad: 3,0 mill. kr, tilskudd, usikkerhet 25 %. Samfinansiering med tilskuddsmidler for universell utforming av kollektivtrafikken. Prosjektet forutsetter samarbeid med kommunen og andre aktører. Alternativ løsning et isolert kollektivtiltak. Regionlinje/Nattbuss Behov for reguleringsplan. Fv. 553 Elverum. Sentralsykehuset, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 % Flytting av eksisterende holdeplass nærmere inngangen til sykehuset. Regionrute, bybuss Planavklart Fv. 75 Hamar. Grønnegata, ny holdeplass Kostnad: 0,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. 49

58 Etablering av ny holdeplass i Grønnegata. Regionlinje, bybuss Planavklart. Fv. 396 Kongsvinger. Kongsvinger, oppgradering skysstasjon Kostnad: 4,0 mill. kr, usikkerhet 40 %. Samfinansiering med riksvegmidler Oppgradering av Kongsvinger skysstasjon Tog, regionbuss, lokalbuss, parkering. Behov for reguleringsplan. Fv. 84 Ringsaker. Kongelhol, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradering av eksisterende holdeplass Regionlinje, skolebuss Behov for reguleringsplan. Fv. 92 Ringsaker. Berger Langmoens veg, oppgradering holdeplass Kostnad: 0,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradering av eksisterende holdeplass. Bybuss, skolebuss Planavklart Fv. 84 Ringsaker. Buttekvern, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradering av eksisterende holdeplasser. Regionlinje, skolebuss Behov for reguleringsplan. Fv. 263 Nord-Odal. Sand, ny bussterminal Kostnadsoverslag 2,0 mill. kr. tilskudd, usikkerhet 0 %. Flytte dagens terminal til bakenforliggende kommunal gate. Kan sees i sammenheng med sentrumsprosjektet foreslått som stedsutviklingstiltak. Regionlinje, lokalrute, skolebuss Behov for reguleringsplan. Fv. 222 Hamar. Tommelstad, oppgradering holdeplass Kostnad: 0,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradering av holdeplass. Regionlinje, skolebuss Planavklart Fv. 222 Hamar. Ankerløkka, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. 50

59 Oppgradering av holdeplass i Furnesvegen. Regionrute 170. Regionlinje, skolebuss Planavklart Fv. 92 Ringsaker. Sveum, ny holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Utbedring av holdeplass for bybuss/skole. Behov for reguleringsplan. Fv. 210 Kongsvinger. Øvrebyen, ny holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 % Etablering av ny holdeplass. Bybuss, skolebuss Behov for reguleringsplan Fv. 572 Trysil. Innbygda, ny bussterminal Kostnad: 1,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. Etablere holdeplasser i sentrumsgate. Ekspressbuss. Regionrute, skolebuss Behov for reguleringsplan Marginalprosjekt Fv. 553 Elverum. Elverum videregående skole, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Oppgradere/Utvide eksisterende løsning Skolebuss, regionlinje Behov for reguleringsplan Fv. 508 Våler. Våler sentrum, ny holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Etablere ny bussterminal i sentrum Regionlinje Planavklart Fv. 74 Hamar. Bryggeriet, ny holdeplass Kostnad: 0,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. Etablere ny holdeplass Bybuss Planavklart Fv. 209 Nord-Odal. Mo, oppgradering holdeplass Kostnad: 0,8 mill. kr, usikkerhet 25 %. 51

60 Fv. 181 Nord-Odal. Sand sentralskole, oppgradering holdeplass Kostnad: 1,0 mill. kr, usikkerhet 25 %. Fv. 390 Kongsvinger. Roverud, ny bussterminal Kostnad: 1,5 mill. kr, usikkerhet 25 %. 6.7 Planlegging Programområdet skal dekke kostnadene med planlegging etter plan- og bygningsloven, kostnadene med byggeplan inngår i prosjektkostnadene. Som en tommelfingerregel regner en med at det må settes av ca. 6-8 % prosjektenes kostnad til planlegging. Større prosjekt vil bli forholdsvis billigere å planlegge enn små. Kostnadene til planlegging har økt relativt mye. Alle tiltak som krever arealinngrep skal i utgangspunktet reguleres. Vi har i dag små planreserver. Virkningen av å prioritere ett eller flere store prosjekt i kommende periode vil gi størst utslag i slutten av perioden og i starten på neste. Planlegging: Kostnadsoverslag 60 mill. kr, tilsvarende 7 % av investeringsrammen. 7 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) I henhold til Vegtrafikklovens 40A har Hedmark fylkeskommune et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Dette ansvaret er delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU). Som styringsverktøy utarbeider HTU en egen trafikksikkerhetsplan som vedtas av fylkestinget. Hedmark fylkes trafikksikkerhetsplan skal angi mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, basert på nasjonale føringer og den reelle ulykkessituasjonen. Planen skal revideres for perioden Tiltaksplan utarbeides for to år om gangen. HTUs ansvarsområde er i særlig grad trafikantrettet arbeid og mange tiltak er rettet mot barn og unge. Målet er å fremme trafikksikker atferd. HTU vil i perioden også arbeide med tilrettelegging og kampanjer for å gi elever mulighet til å gå/sykle hele eller deler av skolevegen, i tråd med Nasjonal gåstrategi og satsingen på folkehelse. 52

61 8 Ventede resultat Framkommelighet Forutsatt at handlingsprogrammet gjennomføres som planlagt vil det gi flg. status ved utgangen av 4-årsperioden Total lengde fylkesveger i km * Km fylkesveg med grus Andel fylkesveg med fast dekke i % 77,8 % 79,3 % Total lenge gang og sykkelveger langs fylkesveg * * Avhengig av resultat i forbindelse med prosessen rundt omklassifisering av veger og gang- og sykkelveger. Hvilke prosjekt som startes opp vil bli endelig avklart gjennom det respektive årsbudsjett. Status rapporteres det året prosjektet ferdigstilles. Innhente forfall I tillegg til rene forfallsprosjekt vil det også tas forfall ved ordinære utbedringsprosjekt. Dette utgjør til sammen 135 km veg. Handlingsprogrammet vil innhente et forfall på ca. 80 mill. kr. basert på en gjennomsnittsberegning. Tømmertransport Det tas sikte på å utarbeide en strategi for fylkesvegnettet i samarbeid med næringen for å imøtekomme framtidig transportbehov. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsforbedringen er vanskelig å beregne men vi antar at antall drepte/hardt skadde reduseres med 2. Miljø Det forventes av 3-4 boliger som er utsatt for innendørs støy over 42 dba, og hvor forskriftene til forurensingsloven krever tiltak, blir skjermet i perioden. I tillegg er det tatt høyde for at det kan gjøres mindre skjermingstiltak for boliger som ligger i nærheten av denne grensen. Det settes av midler for å kunne inngå i et spleiselag med andre aktører om etablering av ladestasjoner for el- og hybridbiler. Det etableres kjettingplasser/lommer på utsatte punkt på to viktige fylkesveger. Stedsutviklingsprogrammet ventes videreført og det settes av noen midler til stedsutvikling. Stedsutvikling forutsetter at det inngås forpliktende avtaler mellom samarbeidspartnerne. Kollektivtiltak med universell uforming. Handlingsprogrammet vil gi/bidra til at vi får 18 nye/oppgraderte holdeplasser/skysstasjoner universelt utformet. 53

62 9 Investeringsprogram prioriterte prosjekt Programområde: Store prosjekt Nr Veg Navn Kommune Lengde ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet F.kl 1 Fv 77 Ringgatas forlengelse, - ny veg Hamar 0,700 C , % 33,000 54,700 87,700 2 Fv 24 Støa-Gata sør, - vegomlegging Stange 4,400 B , % 9,300 9, ,700 3 Fv 166 Jernbaneundergang Løten sentrum,- ny undergang Løten 0,290 D , % 0,000 0,000 0,000 33,000 64,000 97, ,700 Sum Rest behov

63 Programområde: Utbedringer Nr Veg Navn Kommune Lengde ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet F.kl 1 Fv 24 Malungen - Sjøenden, - vegutbedring Stange 4,000 B ,000 0 % 20,000 20,000 2 Fv 290 Åkroken - Pålerudvegen - (Skjuleng), - vegutbedring Sør-Odal 7,880 E , % 10,800 10,800 3 Fv 491 Lundbyvollen-Gravberget, - vegutbedring Våler/Åsnes 15,000 D , % 16,200 16,200 4 Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua, - vegutbedring Engerdal 11,600 D , % 25,000 25,000 5 Fv 202 Austmarka X fv Solberg bru, - vegutbedring Kongsvinger 2,340 D , % 7,100 9,500 16,600 6 Fv 999 Usikkerhet / - reparasjon utbedringsprosjekter Alle 12,000 0 % 3,000 3,000 3,000 3,000 12,000 7 Fv 999 Rehabilitering brurekkverk Alle 5,500 0 % 1,000 1,600 1,900 1,000 5,500 8 Fv 290 (Åkroken) - Pålerudvegen - Skjuleng, - vegutbedring Sør-Odal 3,500 E , % 12,800 1,900 14,700 9 Fv 26 Lysegga - Kolos, -utskifting av rekkverk Trysil 0,720 B 475 0, % 0,600 0, Fv 404 Grøset (syd) - Ingelsrud, - vegutbedring Grue 1,100 E 360 4, % 4,500 4, Fv 24 Sjøenden - Støa, - vegutbedring Stange 6,900 B , % 24,500 29,500 54, Fv 175 Melland bru Sør-Odal 0,020 C 775 8, % 8,000 8, Fv 29 Grimsbu, - utbedring støttemur Folldal 0,000 C 675 1, % 1,200 1, Fv 73 Aluvegen, - utbedring støttemur Hamar 0,000 D , % 1,300 1, Fv 30 Burua-Flaskodden, - utbedring forfall Rendalen 8,626 C , % 15,000 6,600 21, Fv 564 Østby - Skjærholvegdelet, - vegutbedring Trysil 6,340 D , % 28,500 28, Fv 29 Foldshaugen-Folldal, - utbedring forfall Folldal 7,485 B , % 4,500 4, Fv 493 Våler gr. - Kynnberget - utbedring forfall Elverum 11,630 D 175 4, % 2,000 2,500 4, Fv 345 Pramhus - Langemyra, - utbedring forfall Eidskog 6,500 D , % 10,600 10, Fv 664 Hotellet - Utsikten, - vegutbedring Rendalen 4,230 D , % 18,000 18, Fv 21 Brustad bru Eidskog B , % 5,000 5, Fv 35 Nessundet, - forsterkning av fylling Ringsaker 0,900 E , % 1,500 1, Fv 219 Sollia, - utbedring støttemur Stor-Elvdal C 225 1, % 1,400 1, Fv 505 Elverum - Braskereidfoss, - utskifting av stikkrenne Elverum C 810 0, % 0,400 0, Fv 199 Stange krk. - Osvallåa, - utbedring forfall Stange 1,000 D 500 1, % 1,340 1, Fv 30 Røroskrysset-Baklia, - utbedring forfall Tynset 2,990 B , % 4,260 2,000 6, Fv 546 x veg Blikkberget - x veg avfallsplass, - vegutbedring Åmot 5,980 D , % 24,000 24, Fv 52 Sørumvegen - Hovderampa, - vegutbedr inkl ny gs-veg Ringsaker 2,020 D , % 13,000 13,000 22, Fv 115 Ringnes-Jønsrud, - vegutbedring Løten 2,560 C , % 0, Fv 546 Skavhaugen-Blikkberget, - vegutbedring Elverum/Åmot 9,510 D , % 0, Fv 29 Steimoen - fylkesgr. Oppland, - utbedring forfall Alvdal/Folldal 62,358 B , % 0, Fv 370 Brandval jernbaneundergang, - ombygging av undergang Kongsvinger 0,010 D , % 0, Fv 493 Lundbyvollen (Risberget) - Elverum grense, - vegutbedring Våler 7,300 D , % 0,000 Sum Rest behov 101, ,000 86,000 43, ,000 22,000 55

64 Programområde: Gang- og sykkelveg Nr Veg Navn Kommune Lengde ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet F.kl 1 Fv 193 Gubberud,- ny gs-veg Stange 0,910 D , % 6,600 6,600 2 Fv 381 Øvre Langelandsveg, - ny gs-veg Kongsvinger 0,980 C , % 6,700 6,700 3 Fv 24 Bøssmyra - Borgen, -ny gs-veg Sør-Odal 2,150 B , % 6,900 6,900 4 Fv 999 Sykkelbyen Hamar Hamar 4,000 0 % 1,000 1,000 1,000 1,000 4,000 5 Fv 999 Sykkelbyen Kongsvinger Kongsvinger 2,000 0 % 0,500 0,500 0,500 0,500 2,000 6 Fv 77 Ajer ungdomskole - Vognvegen, - ny gs-veg Hamar 0,640 C , % 7,100 7,100 7 Fv 47 Byflatvegen Gamle Narudveg, - ny gs-veg Ringsaker 0,820 D , % 14,200 4,900 19,100 8 Fv 30 Røroskrysset - x komm.veg, Mellomriksvegen, - ny gs-veg Tynset 0,890 C , % 10,000 10,000 9 Fv 24 Ilgo - Nesset, - ny gs-veg Nord-Odal 1,620 B , % 15,500 15, Fv 205 Steinerud bru - x fv 368 Bergerud, - ny gs-veg Kongsvinger 1,100 D , % 11,100 11, Fv 29 Steimokrysset - Gjelten bru, - ny gs-veg Alvdal 2,280 B , % 19,500 19, Fv 209 Vallsetvegen - Lerkevegen, - ny gs-veg Nord-Odal 0,650 D , % 3,300 3, Fv 241 Nordeng krysset - Bergum, - ny gs-veg Løten 3,540 E , % 18,700 6,800 25, Fv 393 Valhallveien, - nytt fortau Kongsvinger 0,300 E , % 2,000 2, Fv 206 Sønsterud - Skansen, - ny gs-veg Åsnes 2,080 C , % 10,500 10, Fv 545 Hernes skole - Finstad, - ny gs-veg Elverum 1,890 D , % 13,600 13, Fv 210 Årnes - Foss, - ny gs-veg Kongsvinger 1,400 C ,800 40% 6,800 6, Fv 24 Borgen - x fv 285, - ny gs-veg Sør-Odal 2,920 B , % 1,800 1,800 16, Fv 66 Over Flakstadelva, - ny gs-veg bru Hamar 0,040 D , % 0, Fv 79 Karl Jemtes gt.-stormyrvegen, - ny gs-veg Hamar 0,320 C , % 0, Fv 30 Nordstumoen (x rv. 3) - Sundlivegen, - ny gs-veg Stor-Elvdal 1,270 C , % 0, Fv 21 Framhaldsskolen - Tuhusportene, - ny gs-veg Eidskog 0,370 B , % 0, Fv 79 Vognvegen - Kornsilovegen, - ny gs-veg Hamar 0,400 D , % 0, Fv 210 Glåmlia - Sæter, - ny gs-veg Kongsvinger 1,670 C , % 0, Fv 116 Lovisenberg x fv Hanum x fv 235, - ny gs-veg Hamar 1,240 C , % 0, Fv 60 Ringsaker. Gjerlu Røset, ny gang- og sykkelveg Ringsaker 1,300 C , % 0,000 43,000 43,000 43,000 43, ,000 16,400 Sum Rest behov 56

65 Programområde: Trafikksikkerhetstiltak Nr Veg Navn Kommune Lengde F.kl ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet Sum Rest behov 1 Fv 30 Trontun, - ny rundkjøring Tynset C ,000 0 % 6,000 6,000 2 Fv 999 Uspesifiserrte Ts-tiltak Alle 4,000 0 % 1,000 1,000 1,000 1,000 4,000 3 Fv 999 Sikring av gangfelt i 50-60soner Hedmark 8,000 0 % 2,000 2,000 2,000 2,000 8,000 4 Fv 24 Sand(xfv209) - Dagfinrud, -tiltak mot utforkj.ulykker Nord-Odal 2,132 B , % 1,300 1,300 5 Fv 24 Breiby - Bruvoll, - tiltak mot utforkjøringsulykker Nord-Odal 1,853 B , % 1,100 1,100 6 Fv 24 Bruvoll - Rasasjøen N, - tiltak mot utforkj.ulykker N.Odal/Stange 12,434 B , % 7,500 7,500 7 Fv 30 Parkvegen - Elfengvegen, -nytt veglys Tynset 0,310 B , % 0,500 0,500 8 Fv 222 Stangevegen x Grønnegata, kryssombygging Hamar 0,100 C , % 12,600 7,400 20,000 9 Fv 30 Røroskrysset, - kryssombygging Tynset 0,060 B , % 2,500 2, Fv 84 Bergshøgda - Nydalen, -nytt veglys Hamar 2,903 C , % 1,100 1, Fv 84 Vien - Furnesvegen, -nytt veglys Hamar 1,485 C , % 0,800 0, Fv 222 Stange - Hagelundvegen, -nytt veglys Stange 4,650 C , % 2,500 2, Fv 24 Stumobråten - Snikerud, -tiltak mot utforkj.ulykker Sør-Odal 2,755 B , % 1,700 1, Fv 222 Ottestad krk - Arstad, -nytt veglys Stange 1,000 C , % 0,600 0, Fv 24 Tømterud - Vik (Sagstua), -tiltak mot utforkj.ulykker S.Odal/N.Odal 11,548 B , % 7,000 7, Fv 24 Gata - Starhellinga, -tiltak mot utforkjøringsulykker Stange 5,553 B , % 3,400 3, Fv 30 Nørakrysset, - kryssutbedring Os 0,100 B 300 2, % 2,000 2, Fv 26 Brenna krysset, - kryssutbedring Engerdal 0,100 B 300 1, % 1,000 1, Fv 222 Stangevegen x Brugata, - kryssombygging Hamar 0,100 C ,300 0 % 8,300 8, Fv 210 Kavlerud krysset, - kryssutbedring Våler 0,100 C 300 1, % 1,000 1, Fv 24 Korsmo, -nytt veglys Sør-Odal 0,740 B , % 0,500 0, Fv 24 Sørbygda - Stange, -tiltak mot utforkjøringsulykker Stange 2,067 B , % 1,400 1, Fv 222 Ringgata x Furnesvegen, - kryssombygging Hamar 0,100 C , % 16,800 3,200 20, Fv 24 Stumobråten-Delbekk S., -nytt veglys Nord-Odal 2,816 B , % 1,800 1, Fv 74 Vognvegen x Aluvegen, - kryssombygging Hamar 0,100 C , % 10,800 10, Fv 24 Gata - Korsbakken, - nytt veglys Stange 3,900 B , % 3,300 3, Fv 213 Ringsaker krk - Stein, -nytt veglys Ringsaker 1,830 C , % 0,200 0, Fv 206 Jernbanen - Dr. Bjørnebysv., -nytt veglys Åsnes 0,549 C , % 0,300 0, Fv 212 Hovelstuen - Rosenberg, - nytt veglys Ringsaker 3,000 C , % 2,600 2, Fv 24 Delbekk N. - Neset, - nytt veglys Nord-Odal 11,880 B , % 6,800 6,800 3, Fv 26 Innbygda, -lysregulering Trysil 0,050 B , % 0, Fv 26 Kilen - Innbygda, -tiltak mot utforkjøringsulykker Trysil 5,600 B , % 0, Fv 30 Røroskrysset - Tolga, -tiltak mot utforkj.ulykker Tynset/Tolga 17,600 B , % 0,000 32,000 32,000 32,000 32, ,000 3,200 57

66 Programområde: Miljø og service Nr Veg Navn Kommune Lengde F.kl ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet Fv 222 Strandgata, -stedsutvikling Hamar 0,400 C ,000 0 % 2,000 2,000 2 Fv 999 Uspes. tiltak mot støy iht forurensningsloven Alle 2, % 0,500 0,500 0,500 0,500 2,000 3 Fv 999 Ladestasjon for el-bil Alle 5,000 0 % 1,000 1,000 1,000 2,000 5,000 4 Fv 999 Uspesifiserte stedsutviklingstiltak Alle 4,000 0 % 1,000 1,000 1,000 1,000 4,000 5 Fv 27 Enden - Venabygdsfjellet, -kjettingplasser/-lommer Stor-Elvdal 10,400 C 300 1, % 1,500 1,500 6 Fv 263 Sand, -sentrumsprosjektet Nord-Odal 0,500 E 500 5, % 3,000 2,000 5,000 7 Fv 30 Kvennan - Håmmålvold, - infopunkter Tolga B ,000 0 % 1,000 2,000 3,000 8 Fv 210 Brugata, -stedsutvikling Kongsvinger 0,280 C , % 3,500 3,500 7,000 9 Fv 30 Koppang - Tynset, -kjettingplasser Tynset/Rendalen 10,400 C 500 4, % 1,000 3,000 4, Fv 26 Engerdal sentrum, -stedsutvikling Engerdal 0,500 B , % 2,500 2, Fv 24 Sætersjøen hovedrasteplass, - oppgradering Nord-Odal 0,780 B , % 0, Fv 117 Hjellum, -stedsutvikling Hamar 1,000 D , % 0, Fv 175 Skarnes sentrum, - stedsutvikling Sør-Odal 0,900 C , % 0, Fv 615 Rena, -stedsutvikling Åmot 1,000 D , % 0,000 9,000 9,000 9,000 9,000 36,000 0,000 Sum Rest behov 58

67 Programområde: Kollektivtiltak Nr Veg Navn Kommune Lengde F.kl ÅDT Kostn. overslag Usikkerhet Sum Rest behov 1 Fv 999 Uspesifiserte kollektivtiltak Alle 2,000 0 % 0,500 0,500 0,500 0,500 2,000 2 Fv 222 Hamar, -oppgr. skysstasjon Hamar 4, % 4,000 4,000 3 Fv 213 Moelv, -oppgr. skysstasjon Ringsaker 1,000 0 % 1,000 1,000 4 Fv 84 Nydal næringsområde, -ny holdeplass Ringsaker 1, % 1,000 1,000 5 Fv 210 Rådhuset, -oppgr. holdeplass Kongsvinger 1, % 1,200 1,200 6 Fv 90 Brumunddal sentrum, -oppgrad. knutepunkt Ringsaker 5, % 0,300 4,700 5,000 7 Fv 263 Sand, -ny bussterminal Nord-Odal 2,000 0 % 2,000 2,000 8 Fv 75 Grønnegata, - ny holdeplass Hamar 0, % 0,800 0,800 9 Fv 75 Midtbyen skole, -ny holdeplass Hamar 3, % 3,000 3, Fv 553 Sentralsykehuset, -oppgrad. holdeplass Elverum 1, % 1,000 1, Fv 396 Kongsvinger, -oppgrad. skysstasjon Kongsvinger 4, % 0,700 3,300 4, Fv 84 Kongelhol, - oppgrad. holdeplass Ringsaker 1, % 1,000 1, Fv 92 Berger Langmoens veg, -oppgrad. holdeplass Ringsaker 0, % 0,800 0, Fv 84 Buttekvern- oppgr. holdeplass Ringsaker 1, % 1,000 1, Fv 222 Tommelstad, -oppgrad. holdeplass Hamar 0, % 0,800 0, Fv 222 Ankerløkka, -oppgrad. holdeplass Hamar 0, % 0,800 0, Fv 92 Sveum, -ny holdeplass Ringsaker 1, % 1,000 1, Fv 210 Øvrebyen, -ny holdeplass Kongsvinger 1, % 1,000 1, Fv 572 Innbygda, -ny bussterminal Trysil 1, % 0,600 0,600 1, Fv 553 Elverum VGS, -oppgrad. holdeplass Elverum 1, % 0, Fv 508 Våler sentrum, - ny bussterminal Våler 1, % 0, Fv 74 Bryggeriet, ny holdeplass Hamar 0, % 0, Fv 999 Uspesifiserte marginale kollektivtiltak Alle 2,000 0 % 0, Fv 209 Mo, - oppgrad. holdeplass Nord-Odal 0, % 0, Fv 181 Sand sentralskole, - oppgrad. holdeplass Nord-Odal 1, % 0, Fv 390 Roverud, - ny bussterminal Kongsvinger 1, % 0,000 8,000 8,000 8,000 8,000 32,000 1,200 59

68

69

70 Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER E-postadresse: Tlf: