Kommunen som utdannings- og forskningsarena

Transkript

1 Kommunen som utdannings- og forskningsarena KS-Nord konferanse 12. januar 2017 Inger Njølstad Professor ved Institutt for samfunnsmedisin Prodekan utdanning medisin og odontologi Leder for Tromsøundersøkelsen Det helsevitenskapelige fakultet

2 Viktige drivere for endring i utdanning, yrkesutøvelse og helseforskning Helse og omsorg 21 (HO21) nasjonalt strategidokument Forskning og fagutvikling «i, med og for kommunene» Statlige reformer og styringsdokumenter Samhandlingsreformen (HOD) Meld.st. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspillmeldingen (KD) Regionale styringsdokumenter (Helse Nord) Høyere utdanningsstruktur i endring: høgskoler + universitet = sant Kommunestruktur i endring - uvisst utfall

3 Framtidsperspektiver I dag: 5 yrkesaktive per pensjonist : 2,5 3 yrkesaktive per pensjonist SSB-scenario 2030: kan mangle årsverk i helsesektoren (særlig helsefagarbeidere og sykepleiere) 2020: dobbelt så mange > 80 år som i dag Ungdomskullene blir mindre enn før

4 Det helsevitenskapelige fakultet Stort, ressurssterkt og komplekst (35-40% av UiT) 8 institutter, 6 campus 1350 ansatte 3700 studenter En nasjonal nyskapning Resultat av fusjon universitet og høgskoler Utdanning for samhandling Tverrfaglige forskningsgrupper/-satsinger Utdanning 13 helseprofesjonsutdanninger 23 studieprogram, 11 videreutdanninger + + God rekruttering Forskning 400 doktorgrad-studenter (phd) disputaser per år Sterke miljø større satsinger Utdanne helsepersonell for landsdelen Forskningsbasert kunnskap for landsdelen

5 Studieprogram og størrelse (relativ nasjonal andel i 2012-tall) Sykepleier (145/3938; 3,7% (Nord-Norge totalt 476/3938) 12% Bioingeniør (21/202) 10% Tannpleier (17/101) 17% Ergoterapeut (24/195) 12% Fysioterapeut (28/274) 10% Radiograf (30/173) 17% Tannlege (40/150) 26% Psykolog (45/220) 16% Farmasøyt (35/125) 28% Lege (106/600) 17% Master-/videreutdanninger innen helsefagene: Flerfaglig, sykepleie, barnevern, ABIKO, helsesøster og jordmor

6 Hvor blir det av dem som utdannes her? Sykepleiere i Nord-Norge ( 88 % av sykepleiere uteksaminert arbeidet i N-N 1år etter; 42% i primær-, 40 % spesialisthelsetjenesten, Leger uteksaminert * 82% av UiT-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 37% av UiT-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge Leger uteksaminert ** 75 % av UiT-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 19 % av UiT-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 7 % av Oslo-kandidater (UiO) arbeidet i Nord-Norge Tannleger 90 % av UiT-utdannede tannleger arbeider i Nord-Norge * Tollan A et al. Tidsskr Nor Legeforen 1993; ** Alexandersen Ø et al, Tidsskr Nor Legeforen 2004

7 Samarbeid og avtaler med helsetjenesten Samarbeidsutvalg for helseutdanninger i Nord-Norge OSO (helseforetak og kommuner (KS) Helsefak har møte- og talerett (2016) USAM (Helse Nord og UiT/ UiN): forskning (og utdanning) UNN Felles utdanningsutvalg. Disponerer ca 13 mill årlig til felles utdanningstiltak. Felles forskningsutvalg. Øvrige helseforetak i Nord-Norge Avtaler om praksis med alle Tromsø kommune Samarbeidsorgan. Disp. ca årlig (samarbeidsmidler, tidl. veiledningsmidler) Andre UiT campus-kommuner Samarbeidsorgan. Disp samarbeidsmidler Interkommunale samarbeidsorgan Med enkelte unntak, ikke på plass enda Kontaktperson: Arnfinn Andersen (arnfinn.andersen@uit.no)

8

9 Fleksible og desentraliserte grunnutdanninger Desentralisert sykepleierutdanning en suksess! Desentralisert fysioterapeututdanning en suksess! Regionalisering av medisinstudiet Fra 2009: 6. årsstudenter ved NLSH /Bodø (24) Fra 2018: 6. årsstudenter til Finnmark (Hammerfest-Alta-Karasjok (12)) Satsingsområde for UiT : Midler til nyskapende tiltak i undervisningen: Digitalisering av undervisning, MOOC (praksisveiledning), læringsstier på nett m.m. Kombinerte stillinger i UNN-Helsefak: en suksess! Helsefak ønsker: Kombinerte stillinger i kommunesektoren

10

11 Hele helsetjenesten i Nord-Norge er involvert Kommunehelsetjenesten Fastlegekontorer Fylkeskommunal tannhelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Alle helseforetak i Helse Nord Privatpraktiserende fysioterapeuter Apotek Andre helseinstitusjoner

12 Dagens situasjon mht praksis i studieprogram ved Helsefak studenter i ekstern praksis hvert år > studentuker i praksis hvert år Store variasjoner i omfang Få dager observasjonspraksis ----> 50% praksis Store variasjoner i fordeling spesialist-/primærhelsetjeneste - praksis Store variasjoner i betaling for praksis Stort behov for nye praksisarenaer i primærhelsetjenesten: som helsehus, sykehjem, KAD, asylmottak, universitetshelsesentre ++

13 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) To eller flere profesjoner lærer av, med, om hverandre Pasienten i sentrum Reelle problemer skal vurderes og evt løses Helsefak mål: alle studenter skal få slik erfaring Aksjonsforskningsprosjekt i Bardu og Lenvik Flere pilot-forsøk i Tromsø Fra 2 dager til 2 uker Sykepleier, lege, ergo-/fysioterapeut, farmasøyt Sykehjem, hjemme, sykehus. Smerte, inaktivitet, legemiddelbruk.. Eldre, barn, psykisk syke Søkt om SFU status 2016 UiT + Alta, Tromsø, Lenvik, Bardu, Harstad Kun til finalen --- men vi gir oss ikke!

14 Utgifter til praksisundervisning og samhandlingsundervisning Helseforetakene: sørge for ansvar Penger følger med studentene (HOD) Kommunene: medvirke til - ansvar Ingen penger følger med studentene Utdanning til samhandlingskompetanse Ingen penger i potten verken til kommunene eller til utdanningsinstitusjonene Fastlegene: - Praksiskompensasjon fra Helsefaks budsjett Rammeavtale KS og Dnlf om allmennlegepraksis i fastlegeordningen 11.3 (2016-utgaven) : «Legen kan ta i mot medisinske studenter i sin praksis. Organisering o.a. vilkår er kommunen uvedkommende»

15 Vi må stå sammen Helsefaks ønske er: Til HOD og KD Pengene må følge studentene! Skal brukes til: Kombinerte stillinger Veilederopplæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring IKT-utvikling for godt samarbeid Utviklingsprosjekter innen forskning og utdanning Hilsen Kommunene, KS og universitetene

16 Kombinerte stillinger helsefagene - en ubetinget suksess Gjennom «Felles utdanningsutvalg» finansiert og etablert 38 kombinerte stillinger (20%) Fra Helsefak til UNN og vice versa Mål: Styrke praksisnær undervisning Bygge bro mellom utdanning og praksis. Sykepleie: 15 Ergoterapi: 2 Fysioterapi: 2 Radiograf: 3 Bioingeniør: 4 Psykologi: 4 ABIKO: 4 Jordmor: 4 Samme for kommunene? Stor interesse - begrensede midler.

17 Klinisk videreutdanning/master : Fleksibilitet! Må utvikle videreutdanningene: Kliniske spesialemner inngår i ABIKO og masterutdanning Fleksibel (desentralisert) utdanning Kjerneemner og valgfrihet Emner kan tas enkeltvis eller samlet gir samlet en formell klinisk kompetanse som avsluttes eller bygges videre til full mastergrad Helse- og velferdsteknologi: Narvik i førersetet

18 Distriktsykepleie nytt utdanningstilbud studiepoeng Samlingsbasert (3 uker, resten hjemmestudier) Tre tema: Akutte og kritiske tilstander Langvarige pasientforløp Ledelse, samhandling, fagutvikling Selvstendig kurs eller del av masterstudium (på sikt) God evaluering av pilot Dyktige studenter Behov for kompetansen Men: problem med å få tillatelse/frikjøp fra arbeidsgiver

19 Videreutdanning: «Mastersyke» eller nødvendig kompetanse? Helsetjenestens behov: Kompetent personell for de kliniske oppgavene som skal gjøres Eks: Spesialsykepleier (ABIKO), distriktssykepleier Helsetjenestens behov inkluderer også: Kunnskapsbasert praksis (behandling) Forbedringer i tjenesten (forbedringskunnskap) Fagutvikling Metodekunnskap, lese/forstå forskningslitteratur, formulere problemstillinger som skal løses Master-kandidater Ikke nødvendigvis motsetning mellom de to!

20

21 Forskning i, om, for og med kommunene Helse og omsorg 21- strategien Norges Forskningsråd (NFR) nye programmer Bedre helse (forebyggende helsearbeid) God behandling (diagnostikk, behandling, rehabilitering) HelseVel (helsetjenester) Nye og tydelige krav fra staten (HOD) til NFR-søknader Brukermedvirkning Prioriteres: Kommunehelsetjenesten deltaker Nytteverdi Offentlig sektor ph.d. (OFFPHD) : NFR 29 stipend for eller Google

22 Prosjekt DigIT ( ) HVA Samle problemstillinger og tema til studentoppgaver fra helsetjenesten (bachelor, master og ph.d. nivå) HVORFOR Styrke samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og UiT I større grad imøtekomme praksisfeltets behov HVORDAN Utvikle en felles portal, en digital prosjektportal «DigIT Helse» for praksisfeltet, studenter og ansatte ved UiT: Studentprosjekter med «bestilling» og «tilbakemelding» Prosedyrer og rutiner HVA SLAGS PROSJEKTER? Eksempler: Asylsøkere med infeksjon (lege, ) Helsetjeneste for flyktninger (lege) Skadet og innlagt (lege) Medikamentbruk i en sykehjemsavdeling Forsøk med systematisk fysisk trening for hjemmeboende eldre Barnehelse (eks: Aktivitetsskolen i Finnmark) Helse- og velferdsteknologi +++ POTENSIALE Profesjonsstudier: Masteroppgaver: 40 tannleger, 40 farmasøyter, 100 leger osv. Hvert år! Ansatte i kommunene : Folkehelsekandidater (Master of public health), ulike helseprofesjons- mastere Doktorgradsprosjekter: offentlig ph.d (kommuneansatt), andre ph.d. - prosjekter

23 Nord-Norge datagrunnlag for folkehelsearbeid og helseforskning Befolkningsundersøkelser i nord SAMINOR: 25 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag Tromsøundersøkelsen: Tromsø kommune Fit Futures: Tromsø kommune og Balsfjord kommune Ung vilje: Troms Fylke Skaderegisteret i UNN Harstad: Harstad og 6 omliggende kommuner Finnmarksundersøkelsen Foto: Terje Simonsen

24 SAMINOR Kommuner i Nordland, Troms og Finnmark, Nord- og Sør-Trøndelag Diabetes og hjerte-karsykdommer mm. Psykisk helse Levekår, bruk av helsetjenester År SAMINOR 1 SAMINOR ? SAMINOR 3 Innspill til tema for forskning i SAMINOR 3? Kontakt: Senter for samisk helseforskning: sshf@uit.no Leder: Ann Ragnhild Broderstad

25 Stabilisering av helsepersonell i kommunene Tilstrekkelig bemanning (!) Meningsfulle og lærerike pleie- og behandlingsoppgaver Faglig påfyll: seminarer, kurs, hospitering Forskningsmuligheter: for noen Fagutvikling: for alle