Samfunnsøkonomisk analyse

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse Seminar for Aetat 17. mars 2005 Agenda 9:00 Introduksjon Aetat/SSØ 9:10 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser. Gruppeleder Espen Frøyland, SSØ 9:20 Gjennomgang av de viktigste trinnene og sentrale begreper i en samfunnsøkonomisk analyse. Gruppeleder Espen Frøyland, SSØ 10:10 Pause 10:30 Gjennomgang av konkret prosjekt i Aetat: - Samfunnsøkonomiske effekter av intensivert oppfølging av arbeidssøkere. Rådgiver Anniken E. Hoelsæter, SSØ 11:20 Spørsmål og evaluering av seminar 11:30 Avslutning 1

2 Organisasjonskart Senter for statlig økonomistyring Direktør Marianne Andreassen Stab Nils Dugstad Økonomitjenestene Rolf H. Christiansen Forvaltning og analyse Anders Myhren Konsernsystemer Y. Ayse B. Nordal Region Hamar Hanne Gaaserød Region Drammen Svein Harsem Region Kr.sand Ole Stenbro Region Stavanger Lillian Meling Region Trondheim Svein Sanden Region Tromsø Beate S. Aas Vadsø SSØs visjon og virkemidler Effektiv ressursbruk i staten Alle statlige virksomheter gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer på en tilfredsstillende måte. Utvikle godt veiledningsmateriell Gjennomføre mange og gode seminarer Gi råd og bistå mange statlige virksomheter i konkrete arbeider Etablere SSØ som merkevarenavn Etablere kontaktnettverk 2

3 Veiledningsmateriell 1) Utredningsinstruks og Utredningsveileder (MOD) Veileder i intern kontroll (SSØ) Prosjekt Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (FIN) Veileder i evalueringer (FIN) 1) Alle veilederne ferdigstilles i 2005 Motivasjon for samfunnsøkonomiske analyser 3

4 Hvorfor Aetat bør gjennomføre analyse effektiv ressursbruk gode styrings- og beslutningsprosesser gjennomslagskraft overfor myndigheter, media og samfunnet for øvrig økt motivasjon og kompetanse hos ansatte krav i Utredningsinstruksen 4

5 Hvem trenger analyse? Fagansvarlig Trenger analyse for å argumentere saklig for et prosjekt og utforme prosjektet på riktig måte. Controller Trenger analyse for å sjekke at alle bruker samme beregningsforutsetninger og at nytte veies opp mot kostnad. Ledelse Trenger analyse for å sammenlikne ulike prosjekter fordi investeringsbudsjettet er begrenset Prosjektleder Trenger analyse for å sjekke at prosjektet holder tidsfrister, at ikke kostnadene sprekker og at inntekter genereres i henhold til plan. Helhetlig økonomistyring Resultat Planlegging Ressurser Aktiviteter/ Prosesser Prestasjoner Effekter Samfunnsøkonomisk analyse Mål- og resultatstyring og evaluering 5

6 Former for samfunnsøkonomisk analyse Analysens rolle: Vise fordeler og ulemper Bedre grunnlag for beslutning Politikere avgjør 6

7 Nytte-kostnadsanalyse Systematisk kartlegging av fordeler og ulemper. Nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner. Tiltaket er lønnsomt for samfunnet hvis summen er positiv. Nytte-kostnadsanalyse egnet som rangeringskriterium dersom få fordelingsvirkninger få etisk/politisk vanskelige spørsmål 7

8 Kostnadseffektivitetsanalyse Systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike alternative tiltak som kan nå samme mål. Kostnadene verdsettes i kroner. Finner tiltak som med minst kostnader når målet. Kostnads-virkningsanalyse Kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der effektene av tiltakene ikke er helt like. Kan ikke uten videre velge det tiltaket med lavest kostnader. 8

9 Diskusjon. Analyseform for prosjekt: Øke maksimal varighet for mottak av dagpenger fra 2 til 3 år 1) Mål: Økt velferd for den enkelte arbeidsledige? Basisalternativet: Mottak av dagpenger i 2 år Nyttevirkninger Mindre usikkerhet for noen grupper arbeidsledige Mindre sosial uro Jevnere inntektsfordeling (?) Kostnader Økte kostnader for staten Økte administrasjonskostnader for Aetat Redusert jobbsøking gir utstøtningsmekanismer som bidrar til økt arbeidsledighet Forskning indikerer at søkeaktivitet avtar med arbeidsledighetens varighet Kostnadsvirkningsanalyse fordi ulike typer nyttevirkninger, vanskelig å verdsette nyttevirkninger og (betydelige) fordelingsmessige konsekvenser. 1) Svært ufullstendig. Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse 9

10 Gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte Følsomhetsanalyse Oppfølging og evaluering Før Underveis og etter Trinn 1. Problembeskrivelse Bakgrunn og begrunnelse for gjennomføring av tiltak. Målet med tiltakene. Beskrivelse av basisalternativet. 10

11 Trinn 1 (forts.) Basisalternativet Situasjonen i dag og forventet videre utvikling uten endringer i offentlige tiltak på det aktuelle området. Brukerorientering Metode for å få informasjon om effekter hos brukerne. Trinn 2. Spesifisering av tiltak Alle relevante alternativer beskrives i analysen. Beskriv tiltakene og hvordan de er tenkt gjennomført. Alternativene sammenlignes med basisalternativet. 11

12 Er risikoreduserende tiltak vurdert? Trinn 3. Spesifisering av effekter Identifiser og beskriv nytte- og kostnadsvirkninger ved hvert enkelt tiltak. Tallfest nytte- og kostnadsvirkninger i fysiske størrelser. Verdsett virkninger i kroner der det er mulig og gir meningsfull informasjon. 12

13 Trinn 3 (forts.) Verdi på virkning Bruk forventet verdi av en virkning i samfunnsøkonomisk analyse. Stor usikkerhet på virkninger bruk tid på fastsettelsen av forventet verdi. Trinn 4. Sammenstilling og vurdering av den samfunnsøkonomiske analysen Beregn samlet nettonytte i hver periode. Beregn nåverdien. Beskriv effekter som ikke blir prissatt. Redegjør for fordelingsvirkninger. Fordeler? Ulemper 13

14 Trinn 4 (forts.) Nåverdimetoden Beregningsmetode for å sammenlikne nytteog/eller kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt. Neddiskonter virkninger med en kalkulasjonsrente. Trinn 4 (forts.) Fordelingsvirkninger Fordelingsvirkningene beskrives og tas med som en del av beslutningsgrunnlaget. Selv om et prosjekt samlet sett er lønnsomt for samfunnet, kan tiltaket ha positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Avveiing av fordelingseffekter og interessekonflikter er et politisk spørsmål. 14

15 Trinn 5. Følsomhetsanalyse Identifiser kilder til usikkerhet Tallfest usikkerheten ved følsomhetsanalyse: Hvor robust er lønnsomheten i et prosjekt overfor endringer i sentrale parametere. Trinn 5 (forts.) Klassifisering av usikkerhetselementer Konsekvens ved avvik Fokuser på disse elementene Sannsynlighet for avvik 15

16 Trinn 6. Oppfølging og evaluering Evaluer tiltaket etter at det er ferdig eller har vart en stund. Ta utgangspunkt i formålet for tiltaket da det ble startet. Beskriv problemer i gjennomføringen av tiltaket. Vurder realismen i tidligere forutsetninger, beregninger, usikkerhetsvurderinger etc. Vurder alternativer dersom evalueringen/resultatmålingen viser at prosjektet er uhensiktsmessig. Sentrale begreper i samfunnsøkonomisk analyse Verdsetting og kalkulasjonspris Samfunnsøkonomisk kostnad og overføring Kalkulasjonsrente og nåverdimetoden Skattekostnad 16

17 Verdsettingsprinsipp og kalkulasjonspris Alternativkostnaden til innsatsfaktorene i et prosjekt er ressursenes verdi i beste alternative anvendelse. Markedspriser på innsatsfaktorer som ikke reflekterer befolkningens betalingsvillighet må erstattes med kalkulasjonspriser som kan reflektere alternativkostnadene. Kalkulasjonsprisen er en beregnet pris som benyttes i den samfunnsøkonomiske analysen. Kalkulasjonspris (forts.) Avvik mellom markedspris og kalkulasjonspris ved: ufullkommen konkurranse fellesgoder eksterne effekter arbeidsledighet Anbefales ofte å bruke markedspris som en tilnærming. 17

18 Samfunnsøkonomiske kostnader og overføringer Vanskelig å skille mellom kostnad og overføring. Endringer i overføringer som ikke motsvares av endringer i samfunnsøkonomiske kostnader skal ikke tas med i beregningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Eksempel: Spesielt rettede arbeidsmarkedstiltak Bare fortrengning av andre arbeidsledige? Kalkulasjonsrenten Skal reflektere hva det koster å binde kapital i langsiktige anvendelser Består av to elementer: risikofri realrente risikotillegg Med risiko menes i hvor stor grad nettonytten vil variere med konjunkturene (systematisk risiko) Nytt regime for og nivå på kalkulasjonsrenten i løpet av første halvår

19 Eksempel: Kalkulasjonsrente og nåverdimetoden Investeringskostnad (I 0 ) er kroner (faste 2005-kroner) Årlig nettonytte (N) er kroner (faste 2005-kroner) Kalkulasjonsrenten (r) er 6 pst. og analyseperioden er 3 år Netto nåverdi (NNV) er lik: 3 N NNV = I0 + (1 + r) (1 + 0,06) = t= 1 1 t = (1 + 0,06) (1 + 0,06) 3 Kostnad ved skattefinansiering Innebærer en kostnad utover selve skatten: Direkte innkrevingskostnader Effektivitetstap fordi ressursbruken blir påvirket av skatteøkningen Finansdepartementet anbefaler at skattekostnaden settes lik 20 øre per krone 19

20 Skattekostnad (forts.): Sjekkliste 1. Finn utbetalingene over offentlige budsjetter knyttet til kostnadene ved tiltaket. 2. Finn ut om og eventuelt hvor mye økt tilbud av det offentlige godet endrer skatteinntektene. Når et tiltak øker det samlede arbeidstilbudet, kan det som en hovedregel antas at 45 pst. av arbeidsinntekten tilfaller offentlig sektor. 3. Beregn den samlede virkningen på offentlige budsjetter (finansieringsbehovet) som summen av punkt 1 og 2 ovenfor. 4. Multipliser finansieringsbehovet med 0,2 for å finne skattekostnaden for tiltaket. 5. Den samlede kostnaden for tiltaket blir lik den neddiskonterte summen av de direkte kostnadene for tiltaket og skattekostnaden. Oppsummering 20

21 Oppsummering Gjennomfør alle trinnene i en analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte Følsomhetsanalyse Oppfølging og evaluering Ikke la det beste bli det godes fiende. To 60% analyser er bedre enn én 100% analyse. Intensivert oppfølging av arbeidssøkere Aetat 17.mars 21

22 Struktur i samfunnsøkonomisk analyse Beskrive problem Spesifisere tiltak Spesifisere virkninger Sammenstille nytte- og kostnader sammen Analysere følsomhet Oppfølge / evaluere Før Underveis og etter Trinn 1 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Sensitivitetsanalyse Oppfølging 22

23 Beskrive problemstillingen nåsituasjonen/basisalternativet hvilke tilbud får arbeidssøkende i dag? er det sannsynlig at tilbudet vil forandre seg? hva tror vi om arbeidsmarkedet framover? målformulering få flere arbeidssøkere over i lønnet arbeid så raskt som mulig kartlegge krav, rammevilkår lover/regler/forskrifter, EU-direktiv etc. Trinn 2 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Sensitivitetsanalyse Oppfølging 23

24 Spesifisering av tiltak kartlegge alle relevante alternativer Interaktiv oppfølging generelle vrs. rettede tiltak? beskrive de aktuelle tiltakene Spesifisering samtale hvem skal møte til samtale? hvem skal stå for samtalen? hva skal være tema? skal det utformes en enhetlig mal? skal det gis/kreves noen bestemt oppfølging? skal det rapporteres i etterkant? 24

25 Trinn 3 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Sensitivitetsanalyse Oppfølging Trinn i spesifiseringen identifisere beskrive kartlegge tallfeste verdsette 25

26 Identifisere aktørene - samtale Aetat arbeidsledige arbeidsgivere staten/samfunnet som helhet Kartlegge nyttevirkninger flere i arbeid lavere produksjonstap avdekke muligheter spark i baken : inspirere, motivere kontrollfunksjon : avdekke juks egenverdi for den enkelte arbeidssøkende av å komme i arbeid mer fornøyde brukere av Aetat 26

27 Kartlegge kostnader saksbehandlingskostnader i Aetat utforming, vurdering opplæring, metodeverk lokaler, IT og evt. annet utstyr arbeidstid selve samtalen reisekostnader, tidskostnader for arbeidssøkende ubehag hos arbeidstaker føler seg mistenkeliggjort Tallfeste nytte og kostnader ideelt sett bør alle nyttevirkninger og kostnader tallfestes/verdsettes visse elementer kan være vanskelig/dyrt eller usikre å tallfeste hva skal inngå i tallfestingen omtale utlatte elementer 27

28 Tallfeste nytte beregne hvor mye sannsynligheten for at en arbeidstaker kommer i jobb øker etter samtale, alt annet likt tallfeste redusert produksjonstap for samfunnet ved lavere arbeidsledighet Tallfeste kostnader gjøre et kostnadsoverslag over egne kostnader kartlegge reiseutgifter og reisetid for de arbeidsledige avgjøre evt. alternativkostnad for arbeidslediges tid 28

29 Tallfesting utelatte effekter nyttevirkninger: egenverdi av å ha en jobb fornøyde brukere Aetat kostnader: ubehag ved intervju for arbeidssøker Trinn 4 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Sensitivitetsanalyse Oppfølging 29

30 ? fordeler ulemper Steg i nytte-kostnadsanalyse 1. beregne nettonytte i hver periode 2. beregne nåverdi av nettonytte i hver periode 3. sammenstille alle virkninger 30

31 Kalkulasjonsrente nytteverdien lavere jo bedre konjunkturforhold (motsyklisk) tilsier en lav kalkulasjonsrente Risikopåslaget avhengig av forholdet til porteføljens risikoprofil Talleksempel - forutsetninger generelle forutsetninger: arbeidssøkende deltar hver arbeidssøkende har i snitt 2 møter i året setter en lav kalkulasjonsrente, 4 pst. bruker en skattekostnad på 0,2 kostnader: kostnad for Aetat 3000 kr per samtale reisekostnad arbeidssøker 200 kr per møte ingen tidskostnad arbeidssøkende 31

32 Talleksempel - forutsetninger nyttevirkninger: i gjennomsnitt bidrar samtale til å kutte arbeidsledighetens varighet med én måned verdi av ett årsverk for samfunnet: kr netto årlig utgift til arbeidsledighetstrygd kr annenhver ny jobb er reelt sett ny for samfunnet prosjektet har 10 års levetid Nåverdiberegning årlig nytte: *1/12*(0,5( ) +1/12*(0,2* ) = 171 mill. kr årlig kostnad: 2*10 000*( ) = 64 mill. kr NNV=(171-64)*A(4,10)= 868 mill. kr A(4,10)=8,11 er annuitetsfaktoren 32

33 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet gitt forutsetningene: tiltaket har en positiv nåverdi og er samfunnsøkonomisk lønnsomt Men: må også vurdere utelatte/ikke verdsatte effekter fordelingsvirkninger 33

34 Trinn 5 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Analysere følsomheten Oppfølging Usikre anslag Betydning for NNV andel helt nye jobber Suksessrate Fokuser på anslag med høy usikkerhet og stor betydning for NNV! kostnad Aetat Grad av usikkerhet 34

35 Sensitivitetsanalyse - suksessrate nytte kostnad NNV 1 mnd ,5 mnd mnd Trinn 6 i en samfunnsøkonomisk analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling Analysere følsomheten Oppfølging 35

36 Helhetlig styringsprosess Hvordan skal vi gjøre det? Prosessanalyse, prosessbenchmarking Hva skal vi gjøre? Målformulering Samfunnsøkonomisk analyse MÅL RESULTAT Gjennomfører vi som planlagt? Internkontroll, risikoanalyse Måle kostnader og output Var vi effektive? Resultatmåling Evaluering Oppsummering gjennomfør alle trinnene i en analyse Spesifisering av tiltak Spesifisering av virkninger Problembeskrivelse Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nytte Følsomhetsanalyse Oppfølging og evaluering ikke la det beste bli det godes fiende to 60% analyser er bedre enn én 100% analyse 36

37 Oppfølging SSØ Kurs/seminarer innen analyse og evaluering, se Bistand i konkrete analyser. Etablering av kontaktnettverk. 37