GodsDrone - Tilskudd til havnesamarbeid Prosjektinformasjon

Transkript

1 Shortsea Services AS Ullernveien 19C 0280 Oslo Kystverket Postboks Ålesund Prosjektinformasjon Prosjektansvarlig: Shortsea Services AS Adresse: Ullernveien 19c Poststed: 0280 Oslo Telefon: E-post: Organisasjonsnummer: NO Bankkontonummer: Type tiltak:

2 Innhold 1. Søknaden Prosjektet Mål Fremdriftsplan Kostnadsoverslag Vedlegg Informasjon om frister og saksgang

3 1. Søknaden [Søknaden skal beskrive forventet nytte (overført gods/besparelser/økt kunnskap) som følge av havnesamarbeidet. Det må gis en spesifisert orientering om eksisterende forhold, samt informasjon om eventuelle tilskudd som er mottatt/ventet innenfor en treårs periode fram eller bak i tid 1. Det er GodsDroner er ubemannede, fjernstyrte og sjøgående fartøy for transport av gods i container og/eller løstraller over kort avstand. Fartøyene kan være helt eller delvis autonome for overfart, manøvrering og lasting og lossing. GodsDroner kan endre konkurranseforholdet mellom sjø- og landtransport. Slike fartøy kan under gitte forutsetninger konkurrere med bil på kort avstand og vil kunne styrke konkurransekraften til sjøtransport også på lang avstand. De kan fungere som en god tilbringertjeneste til havnene. I dag transporteres det aller meste av den lokal og regionale lasten på lastebil til og fra havner og mellom havner som er nær hverandre. Dette skyldes at volumene er små og ikke kan forsvare høye kostnader for skip, mannskap og lasthåndtering på kort avstand. GodsDroner kan endre dette. Prosjektets deltagere skal i samarbeid identifisere markedet for mulige transportruter mellom havner, kaier og/eller fergeleier som ligger nær hverandre og skissere hvordan en slik transport skal kunne gjennomføres. Deltagende havner vil opparbeide kunnskap om lokale transportkunder og varestrømmer, om autonome løsninger og om mulige besparelser for lokal og regional transport på sjøveien. Prosjektet vil avdekke om det er mulig for havner å samarbeide om korte ruter for å overføre last og lastenheter mellom havner på kort avstand. 1.1 Prosjektet [Beskrivelse av prosjektet, prosjekteier og deltagere.] - Bakgrunn Innenlandsk lastebiltransport er kostbart, særlig i områder med fjorder, øyer og buktende veier. Sjøveien er ofte kortere og kan være et godt alternativt for last som ikke krav om hurtig fremføring. Transport på lastebil med ferge er svært kostbart da både trekkvogn og sjåfør følger med og timekostnader påløper både ombord og under venting på fergen. Sjøtransporten går i retning av færre rederier og større skip som anløper færre steder enn tidligere. Skipsrutene langs kysten snur i den havn hvor det ikke finnes nok lønnsom last for en lenger seiling. Mange mindre vareeiere langs kysten er bekymret for dere sjøbaserte transporttilbud svekkes eller forsvinner som følge av at rederiene av økonomiske årsaker konsentrerer seg om de største varestrømmen. Det er derfor behov for mindre skip som er ruteforlengere både langs kysten og inn i fjordene. Mye av vår industri og handelsvirksomhet er etablert ved eller nær kai. I tillegg finnes en rekke fergeleier som er uvirksomme deler av døgnet. Flere rederier tar til orde for at mindre skip kan supplere og mate anløpshavnene til de store skipene. Godset er der, men man får ikke fatt i det på 1 Dato for tilsagn av tilskudd 3

4 grunn av konsentrasjon av ruten. Vanligvis er det private kaier ved industrianlegg som først legges ned og godset overføres til lastebil, enten for hele strekningen eller for transport til en offentlig havn. Teknologi for autonome løsninger utvikles rask både for transport og håndtering. Denne type teknologi er lettere å implementere for saktegående skip enn for lastebiler på smale, svingete og glatte veier. Norge forventes å være en ledende teknologileverandør for slike løsninger. Utenlandske sjåfører har ikke trengt inn i lokale markeder og lokal konkurranse mellom lastebiloperatører er ofte begrenset. Dette medfører høye leveranse- og hentekostnader for linjer i havner. Disse faktor gjør at selv for korte distanser kan kjørekostnaden være kr per container eller trailer. Dersom det er mulig å redusere denne kostnad for utlevering og innhenting av last til våre navhavner, vil vi kunne styrke konkurranseevnen til sjøtransport - også på lang avstand. Dersom det også er mulig å forflytte enheter mellom mindre satellitthavner og større navhavner vil man oppnå stordriftsfordeler både i terminaler og på skip. Noen av partnerne har tidligere sett på flere slike prosjekter, men de har ikke latt seg realisere på grunn av høye skipskostnader. Autonome og fjernstyrte løsninger vil endre dette radikalt. En ny norsk incentivordning for godsoverføring vil gjør dette lettere å etablere lokale godsdroneruter på sjø. - Prosjektbeskrivelse De deltagende havner og partnere ønsker å kartlegge i hvilken grad autonome småskip kan være konkurransedyktig for lokal fart inn og ut av havner, mellom havner som ligger nær hverandre og/eller mellom ledige kaier og fergeleier i nærområdet. Prosjektet vil vurdere om det mulig å tenke seg ruteforlengere og/eller lokale godsruter langs kysten og i fjordarmer i Norge. Utgangspunkt er et små, moderne og intelligente skip med plass til et begrenset antall containere eller trailere. For god kapasitetsutnyttelse er det neppe mulig å tenke seg slike småskip i fart kun mellom to punkter. Det må sannsynligvis etableres et transportnettverk mellom flere punkter, og helst på strekninger der sjøtransport har en avstandsfordel og der bilfergetilbud ikke er etablert. Ved etableringen av et potensielt rutetilbud for småskip må det vurderes hvilken moderne informasjons- og kommunikasjonsløsninger som må etableres, slik at ruteopplegget er enkelt og billig å bruke. Prosjekteier har allerede kartlagt to rutemuligheter, som ikke kan beskrives i denne søknaden da de er taushetsbelagt. Begge tilfeller synes å være lønnsomme, selv om skipene ikke er helt ubemannede. Dette kan vitne om et stort potensial for overføring, som ikke er beskrevet eller tatt med i dagens Nasjonal Transportplan. Behovet for kort transport er tredelt. Det er behov for å hente inn og levere ut containere og løstraller til og fra en havn. Det er behov for å reposisjonere lastede og ulastede enheter mellom 4

5 havner. Og, det behov lokal transport av store volumer i containere og/eller løstraller om transporten er billig nok. Transportvolumet er veldig ulikt i de ulike steder. I et prosjekt som allerede er bearbeidet er volumet 150 løstraller per dag i flere rundturer. I andre prosjekter som er foreslått er volumet bare 10 containere per dag. En GodsDrone på 15 semi-trailerekvivalenter vil være lønnsom dersom volumgrunnlaget er større enn enheter per år. Lønnsomheten er svært avhengig av om det er mulig å skape små og billige droner for lokal sjøtransport. Disse må være mest mulig autonome og kunne fjernstyres. En av partnerne, Damen, vil skissere ulike droneløsninger og anslå kostnader, slik at man skal kunne finne ut om lokale droneruter på sjø kan være lønnsomme. For at mindre sjødroner skal være konkurransedyktige vil havnene samarbeider om å sette fornuftige priser på havneanløp og kaivederlag. I sum vil prosjektet styrke sjøtransportens konkurranseevne ved at kostnad for innhenting og utlevering av last reduseres og at sjørutene vil dekke flere havner og kaier med økt frekvens. Navhavner vil oppnå skalafordeler og skipene som betjener navhavnene vil ha høyere fyllingsgrad. Dersom det identifiseres gode rutemuligheter vil havnene vurdere etablering av felles selskap og funksjoner. - Begrensinger Prosjektet vil se på alle vareslag som kan skipes i container eller i løstraller. Tørr- og våtbulk i bulkeller tankskip er ikke en del av prosjektet. Prosjektet vil se på utvalgte volumer, men har ikke kapasitet til å lage komplette oversikter over potensiale sjøvolumer i hver havn, ei heller nasjonalt. Prosjektets fokuserer ikke på autonom teknologi, men på markeds og samarbeidsmuligheter. Vi vil samarbeide med teknologiprosjekter i den grad det er viktig for markedsstudiet. - Aktiviteter Prosjektet vil ha følgende aktiviteter: Kartlegging av rutestopp: Lage en oversikt over havner, kaier og fergeleier som er aktuelle for lokale godsdroneruter. Kartlegging av lasteiere: Lage en oversikt over lasteiere og transportkunder som har volumer som er aktuelle for å skipes over kort avstand. Kartlegging av varestrømmer: Lage en oversikt over lokale varestrømmer som er aktuell for lokal og regional sjøtransport med avstand kortere enn 300 km. Aktuelle rutemønster: For aktuelle områder, skissere og evaluere mulige daglige og ukentlige lokalruter som korresponderer med dagens nasjonale og europeiske nærskipsruter. Skissere skipsbehov: For de ulike rutemønster vil det bli definert krav til lasttype, fartøystørrelse og lasthåndtering. Anbefalte løsninger: På basis av lønnsomhetsanalyser vil det blitt gitt anbefalinger for utforming av ruter, fartøy, utstyr, kaier, terminaler og IT. Anslå lønnsomhet: For aktuelle ruter vil det bli gjort reisekalkyler og anslag for lønnsomhet på basis av forventede volum og priser. 5

6 Vurdering av samfunnsnytten: Samfunnsnytten vil beregnes for ulike eksempler på basis av netto overførte volumer og den forbedring overføringen medfører i forhold til dagens transportmønster. Anbefaling til havnene: For hvilke rutestopp, ruter, skipsløsninger og kaier er aktuelle for de enkelte havner. Rapportering: Det vil bli avgitt halvårsrapport og sluttrapport til Kystverket. - Data og verktøy Det vil bli brukt en rekke verktøy for å samle inn og å evaluere data og informasjon i de ulike faser: ISPS kaier og fergeleier: Fra Kystverket og Vegvesenet for å identifisere mulige lokalrutestopp. Firmaregisteret: For å lage oversikt over aktuelle bedrifter som har aktivitet i nærheten av aktuelle lokalrutestopp. Lastebilundersøkelsen og Varestrømsanalysen: Anslag for aktuelle volumer mellom kommuner, i samarbeid med TØI. ShortseaSchedules: Oversikt over dagens ruter som det kan kobles opp mot. Innsamling og konsolidering av data om aktuelle laster fra vareeiere. Reisekalkyler: Modeller i regneark for testing og evaluering av ulike rutemuligheter og skipsalternativ i disse ruter Samfunnsnytten: Anslag av samfunnsnytten for ulike ruteforbindelser med modell utviklet av Kystverket i forbindelse med incentivordning for godsoverføring. - Prosjekteier Prosjekteier vil være Shortsea Services AS, som også leder Shortsea Promotion Centre i Norge. Prosjekteier har bred erfaring med godsoverføringsarbeidet kombinert med teknisk og markedsmessig kompetanse. Tidligere har prosjekteier ledet to Velg Sjøveien-kampanjer for å øke kunnskapen om sjøtransporttilbudet og utviklet GodsFergen, et effektivt skipskonsept for mellomlang sjøtransport. Sammen med mange havner har prosjekteier etablert VareeierForum i ulike regioner av landet. Forumet vil være instrumental i kartlegging av muligheter. EU og norske myndigheter har bedt Shortsea Promotion Center om å være fasilitator for samarbeid som leder til mer godstransport. Å utforske mulighet for og å bygge felles kunnskap om lokal sjøtransport av gods er en viktig del av dette arbeidet og en viktig bakgrunn for prosjektet. - Deltagere For å generere gode idéer og å bygge opp en bred kunnskap er det satt sammen et team av deltagere med ulik bakgrunn: Havner som ønsker å utforske muligheter i sitt område: Moss, Borg, Grenland, Kristiansand, Sandnes, Karmsund, Bergen, Ålesund, Trondheim og Harstad. Lasteiere som ønsker å se hvordan de kan bedre sin vareflyt og redusere sine kostnader: Vi vil rekruttere disse i VareeiereForum rundt de aktuelle havner. 6

7 Verft som kan skissere hvordan godsdronene kan utformes og hva de vil koste: Damen ( en av verdens største leverandører av småskip, som nå er etablert i Norge. Analytikere som kan identifisere og kartlegge aktuelle varestrømmer: TØI ( og innleide logistikkonsulenter. - Organisering og ansvar Hver havn vil være ansvarlig for å se på mulige ruter til og fra sin havn. De vil jobbe med lasteiere rundt havnen. Noen av havnene vil samarbeide om last og lastenheter som kan flyttes mellom havner. Vi vil, med bistand fra TØI, kartlegge og gjøre tilgjengelig aktuelle volumer til havnene. Vi vil bistå havnene med autonome kailøsninger. Damen vil skissere skipsløsninger og gjøre anslag for kostnader. Shortsea Services vil foreslå ruteløsninger, lage reisekalkyler og vurdere løsninger. Målet er å etablere et nasjonalt råd for havner som ønsker lokal sjøtransport med sjødroner, dersom prosjektet viser at det er lønnsomt. Dette rådet vil fungere som prosjektstyre i prosjektperioden. Rådet vil fortsette etter prosjektperioden, dersom det viser seg å være grunnlag for lokal sjøtransport i flere regioner. 1.2 Mål [Her skal formål for prosjektet og forventede virkninger for deltagere og brukere beskrives. Opplysningene må samsvare med formålet med ordningen. Statlige midler fra kap 1360, post 71 skal medvirke til å nå prioriterte mål i tråd med nasjonale mål om mer gods på sjø.] - Formål Målet for havnesamarbeidet er at havnene skal kartlegge markedsmuligheter for sjøtransport over kort avstand og skissere felles løsning for hvordan slik transport skal kunne gjennomføres. Prosjektet har følgende delmålsetninger: 1. Å kartlegge alle aktuelle havner, kaier, fergeleier og industriområder nær sjøen i sin region, og å evaluere de varestrømmer som går mellom disse for å se om de er aktuelle for sjøtransport på kort avstand. 2. Å skisse korte sjøruter og transportløsninger mellom nærliggende havner, kaier og fergeleier og å vurdere lønnsomheten av disse. 3. Å definere nødvendig havne-, kai-, og terminal-infrastruktur for å realisere kort sjøtransport basert på autonome løsninger for skip og lasthåndtering. - Virkninger for deltagere og brukere Prosjekteier vil oppnå: Kartlegging av nye overføringsmuligheter ut over det som er identifisert på avstand lenger enn 300 km. Potensielt flere og bedre søkere til incentivordning for godsoverføring 7

8 Havnene vil oppnå: Bedre kunnskap om konkurranseevne til sjøtransport på kort avstand og om varestrømmer i eget område og mot andre havner man kan samarbeide med. Potensiell etablering av nye ruter som medfører mer trafikk over havnen med derav reduserte enhetskostnader, herunder bedre utnyttelse av fasiliteter og utstyr i havnen, på kaien og i terminalen. Lasteierne vil oppnå: Bedre forståelse av muligheter for egen logistikk Potensielt bedre vareflyt og varekostnader Damen vil oppnå: Bedre kunnskap om markedet for sjøgodsdroner Potensielle kontrakter for utvikling og bygging av sjøgodsdroner 1.3 Fremdriftsplan [Søknad skal inneholde fremdriftsplan, inkludert plan for rapportering til Kystverket.] Første halvår går med til å kartlegge rutestopp, aktører og varestrømmer. Kartlegging av varestrømmene vil fortsette inn i tredje kvartal. Etter sommerferien vil hovedfokus være å skissere og evaluere løsninger for ruter, skip, havner og kaier. Figur 1. Fremdriftsplan Kartlegging av aktuelle rutestopp Kartlegging av aktører med last Kartlegging av varestrømmer Evaluere aktuelle rutemønster Halvårsrapport Skissere skipsbehov Skissere kai og havnebehov Anbefale løsninger Anslå lønnsomhet Vurdering av samfunnsnytten Anbefalinger for havnene Sluttrapport Måned

9 1.4 Kostnadsoverslag [Budsjettet skal beskrive forventede kostnader, samt hvor stor del av prosjektet skal finansieres med henholdsvis avgifter, vederlag, kommunale tilskudd, bidrag fra private foretak m.v. Tilskuddsordningen er en nettoordning og søknader skal sendes inn på grunnlag av eks moms. Det må opplyses om kostnadsoverslaget bygger på kalkulerte kostnader eller anbud.] Prosjektet har følgende kostnader og finansiering: Kostnad (kr '000) Beløp Finansiering Beløp Innleie av konsulenter 1050 Tilskudd til havnesamarbeid 1450 Reisevirksomhet 100 Egenfinansiering 1450 Tilpasning av IT-verktøy 100 Innkjøp av data 250 Møtearrangementer 100 Timeinnsats fra deltagere 1300 Totalt 2900 Totalt 2900 Planlagt innleide konsulenter vil ha bred erfaring med arbeid for havner i tillegg til kunnskap og nettverk innen transport og logistikk. Konsulentenes timekostnad vil være kr Timesats fra deltagere er satt til kr 600. Kostnadsoverslagene bygger på kalkulerte kostnader. Egenfinansieringen er i alt vesentlig timeinnsats. Med forventet 12 deltagere utgjør egeninnsatsen omtrent 110 timer per deltager. De større havnene er forventet å ha større innsats enn de mindre. Også prosjekteier og Damen vil ha stor egeninnsats. - Om tilskudd og statstøttereglene Noen av havene som deltar i prosjektet mottar tilskudd for havnesamarbeid i andre prosjekter, men disse omfatter ikke det samme arbeid. Shortsea Services AS mottar støtte fra norske myndigheter for å markedsføre sjøtransport som et alternativ til biltransport. Det foreslåtte prosjekt kommer i tillegg til denne støtten. Støtten fra myndighetene er ment å dekke andre kostnader enn de som gjelder for det foreslåtte samarbeidsprosjektet. Det søkte støttebeløp er lavere enn EUR De samme kostnader er ikke dekket ved annen offentlig støtte. Det søkte støttebeløpet utgjør mindre enn 50% av budsjettet. Dato: 30/ , Oslo Med vennlig hilsen Hans Kristian Haram Shortsea Shipping AS Shortsea Promotion Centre Norge 9

10 2. Vedlegg GodsDrone - Tilskudd til havnesamarbeid 2017 Søknaden har ingen vedlegg. 3. Informasjon om frister og saksgang 30. november 2016: Frist for innsending av søknad til: Kystverket Postboks Ålesund E-post: post@kystverket.no Søknaden merkes med Tilskudd til havnesamarbeid saksnr. 2016/ november 2017: Frist for levering av sluttrapport. NB! Andre frister vil bli orientert om i tilskuddsbrevet. 10