HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/15 13/365 SAKSLISTE KONSEPTVALGUTREDNINGEN - HØRING 32/15 15/336 GARANTI - KOMMUNALE BOLIGSELSKAPET HERBO AS 33/15 15/343 NY KOMMUNESTRUKTUR - FOLKEAVSTEMMING /15 15/134 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE- ORGANISASJONEN GJENREIS KYSTNORGE 35/15 15/259 SØKNAD OM STØTTE - LLH NORDLAND 36/15 15/290 SØKNAD OM STØTTE - HELGELAND KAMMERKOR 37/15 15/296 SØKNAD OM SPONSORMIDLER - "POLEN BESØK"

2 38/15 15/348 VEILYS 2015 Herøy,

3 Sak 31/15 KONSEPTVALGUTREDNINGEN - HØRING Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Konseptvalgsutredningen(KVU en) er et svært viktig dokument for drøfting og valg av framtidige kommunikasjonsløsninger i regionen. Det er derfor gledelig at denne prosessen er kommet i gang og at det foreligger et forslag til KVU. Det framlagte dokumentet har noen alvorlige mangler som kan bli brukt mot oss i framtiden og noen mangler som skaper usikkerhet. Det er viktig at dette dokumentet blir så korrekt som mulig slik at drøftingene framover kan gå på en omforent plattform. Følgende må gjennomføres før fylkestingets behandling av saken: 1.1. Beskrivelse av pendlertall i Herøy og Dønna må beskrives nøyaktig for hver av kommunene med basis i tall fra SSB 1.2. Verdiskapningen av fiskeri og oppdrett må beskrives på samme måte som for oljerelatert næring Andelen av tunge kjøretøy i forhold til total PBE må beskrives på begge samband Lakseproduksjonen på Herøy korrigeres til tonn pr. år og trailere pr.dag Fergestatistikken for 2013 tas ut og erstattes med statistikken for var et unormalt år med ombygging av lakseslakteriet og en rekke problemer med fergetrafikken Trafikktallene for fv828 oppdateres på de forskjellige strekningene Det engasjeres en forskningsinstans/konsulent for å kartlegge oppdrettsnæringens utvikling fram mot 2050 og den betydning dette har for våre transportløsninger. Tallene som sannsynligvis ligger flere ganger høyere enn det som er lagt inn må legges inn i alle beregninger og vurderinger. 2. Under forutsetning av at ikke nye tall fører til vesentlige endringer støtter vi forslagene til kortsiktig konsept 0+ og langsiktig konsept 3 Tunnel Nord-Herøy Alstenøya. 3. Følgende utredninger må gjennomføres umiddelbart etter at KVU en er vedtatt: 3.1. Det foretas en «mernytteberegning» av valgte konsepter etter samme modell Som «Ferjefri E39».

4 Sak 31/ Det foretas en totalgjennomgang av ferge- og båttrafikken mellom Dønna/Herøy og Alstenøya der også trafikken til Løkta, Austbø og Brasøy trekkes inn. Gjennomgangen skal avklare muligheter for andre løsninger og hvilke tiltak som må gjennomføres for å få dette til. Her skal tiltak på veier og fergeleier inklusiv nytt fergeleie i Sandnessjøen med tilhørende trafikksystemer utredes. Utredningen bør ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de tre kommunene, fylkeskommunen og statens vegvesen Det utarbeides et forprosjekt for det langsiktige konseptet som avklarer tekniske løsninger, kostnadsoverslag med nøyaktighet +_ 25 % og finansieringsmodeller basert på korrigerte trafikktall og fergeinnløsning og bompenger Det utarbeides reguleringsplaner for kortsiktige og langsiktige løsninger. Saksutredning: Bakgrunn: Fylkesråd for samferdsel har i brev av sendt ut KVU fv. 17 Brønnøy-Alstahaug, forbindelse til Herøy, Dønna og Vega på høring med høringsfrist Konseptvalgutredningen (KVU) fv.17 Brønnøy-Alstahaug, forbindelsene til Herøy, Dønna, Vega utreder strategier for å håndtere transportetterspørselen fram mot Utredningen er utført av Statens vegvesen på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og skal gi grunnlag for fylkestingets valg av framtidige veg- /transportløsninger i området. Konseptvalgutredningen er utarbeidet henhold til fylkesrådets vedtak i sak 142/13 og i tråd med retningslinjene for konseptvalgutredninger for fylkesvegnettet. KVU skal foreslå de viktigste prinsippene for hvordan transport skal foregå for analyseområdet. KVU skal ha et samfunnsperspektiv, ikke kun transportperspektiv. De viktigste målene for KVU er: Å foreslå en optimal transportløsning ut i fra behovet for analyseområdet. Beslutningsgrunnlag for videre planlegging. Å styre planressurser inn mot de realistiske tiltakene. Saksutredning: Vi vil ved denne høringen konsentrere oss om forbindelsen Alstahaug- Herøy/Dønna. Konseptvalgutredningen er et svært viktig dokument for drøfting og valg av framtidige kommunikasjonsløsninger i regionen. Det er derfor gledelig at denne prosessen er kommet i gang og at det nå foreligger et forslag til KVU. Dette er et grunnleggende dokument som vil bli brukt for og mot oss i den framtidige kampen om bevilgninger til samferdsel. Det er derfor viktig at dette dokumentet er korrekt og grundig nok slik at drøftingene framover kan gå på en omforent plattform. Det framlagte dokumentet har noen alvorlige mangler som kan bli brukt mot oss i framtiden og det er også noen mangler som skaper usikkerhet for områder i regionen. Det er vanskelig å konkludere om manglene er avgjørende for valg av konsept så lenge korrigeringer ikke er gjort. Vi må derfor be om at kompletterende utredninger blir gjort før fylkestinget gjør sin endelige behandling av dokumentet. Det er også viktig at fylkestinget fastlegger og tidfester tiltakene som skal gjøres for oppfølging av KVU-en. De foreslåtte tiltakene er mangelfulle. Jeg vil påpeke manglene ved punktvis gjennomgang av dokumentet. Side 4 av 21

5 Sak 31/15 Konseptvalgutredningen er bygd opp om følgende hovedinndeling - Behovsanalyse: Kapittel 1: Innledning. Kapittel 2: Situasjonsbeskrivelse 3. Behov - Strategidokument: Kapittel 4: Mål samfunnsmål. Kapittel 5: Overordnede krav - Mulighetsstudie: Kapittel 6: Mulighetsstudie og konsepter - Alternativanalyse: Kapittel 7: Måloppnåelse og kravoppnåelse Kapittel 8: Samfunnsøkonomisk analyse. Kapittel 9: Andre virkninger. Kapittel 10: Drøfting og anbefaling - Føringer for videre planleggingen: Kapittel 11: Føringer for videre planlegging og utbygging Situasjonsbeskrivelse Dette er et viktig grunnlag for de vurderinger som skal gjøres. Denne er svært unøyaktig og til dels svært mangelfull. Under pkt. 5.4 pendling beskrives pendling slik:»ca. 10 % av de sysselsatte i Herøy og Dønna kommuner er pendlere med arbeidssted i en annen kommune, hovedsakelig Alstahaug». Dette blir for unøyaktig. Pendlingen i Dønna er betydelig større enn i Herøy. Pendlingen fra Dønna løses i hovedsak med ferge og fra Herøy med hurtigbåt. Slik må det også være i framtida hvis en skal forholde seg til 45 minuttersregelen. SSB har meget gode og korrekte data på dette. Disse kan legges inn i KVU-en gjennom to-tre setninger slik at dette kan være et grunnlag for å finne bedre tilrettelagte løsninger for framtida. Beskrivelsen av fiskeri og oppdrett er svært mangelfull. Det bør i det minste skrives inn tall for verdiskapningen slik det er gjort under olje- og gassrelaterte næringer. Verdiskapningen i tilknytning fiskeri og oppdrett er 3-4 milliarder pr. år mens den for oljenæringen er 800 millioner. Dette er svært viktige opplysninger i KVU-en da vi regner med at næringsutvikling vil være viktig for framtidige prioriteringer av samferdselsmidler. Den generelle befolkningsutviklingen gir ikke grunnlag for de store samferdselssatsningene. Det vil være den spesielle næringsutviklingen som vil være utslagsgivende. Dette må derfor dokumenteres korrekt og godt. Under samferdsel konkluderes med «Fergesambandene i planområdet er i hovedsak personrelaterte.» Selv om det står en merknad for sambandet Søvik-Herøy blir dette for unøyaktig. Både Bjørn- og Flostadsambandet har en stor andel tunge kjøretøy. Det bør for begge sambandene enkelt kunne beskrives med prosentandel trailere i forhold total PBE. Under aksen Dønna/Herøy- Alstahaug benyttes et tall for årsdøgntrafikken på strekningen Åkvik- Bjørn som er identisk med målingen i Øksningankrysset. Det må foretas nye trafikktellinger i området Åkviksundbrua-Teigstad. Under beskrivelsen av lakseproduksjonen brukes tall for hele Helgeland. Dette bør korrigeres til ca tonn eller vogntog pr. dag fra Herøy. Fergestatistikken (side 26) for 2013 bør byttes ut med sist tilgjengelig statistikk for var et unormalt år der lakseslakteriet stod stille en lang periode p.g.a. ombygging og det var også til dels store problemer med fergetrafikken var et normalår og et godt grunnlag for framtidige vurderinger. Side 5 av 21

6 Sak 31/15 Behovsbeskrivelse Under kapittel 3 Behovsbeskrivelsen, kommer den mest alvorlige mangelen med KVU-en. Behovsbeskrivelsen er det viktigste grunnlaget for å kunne finne riktige framtidige løsninger. Her er følgende beskrivelse av oppdrettsnæringen: «Oppdrettsnæringen vokser raskt og det er forventet en vekst på % de neste årene (5 årene)» Tidligere i rapporten skriver de «transporten av fersk laks økte 300 % fra ». KVU-en skal beskrive en utvikling fram mot De beskriver her kun en utvikling fram mot Siden utviklingen av oppdrettsnæringen er absolutt avgjørende for vurdering av transportløsningene til Herøy/Dønna må dette rettes før Nordland Fylkesting sluttbehandler KVU-en. Det må lages en egen kompletterende utredning som beskriver utviklingen av oppdrettsnæringen og den transportmessige betydningen for transportaksen Dønna/Herøy- Alstahaug. Fiskeri- og Havbruksnærings Landsforening (FHL) har i forbindelse med utarbeidelse den nye stortingsmeldingen om utviklingen i oppdrettsnæringen spilt inn en årlig vekst på 3-5 % p. år fram mot Dette betyr en fordobling fram mot 2030 og en firedobling fram mot Omgjort til våre utfordringer betyr det en økning på over 100 vogntog pr. dag. Forskningsinstanser har spådd en seksdobling fram mot Det må engasjeres en forskningsinstans for å få gjort denne utredningen snarest og før fylkestingets behandling av KVU-en. Tallene fra denne utredningen må legges til grunn for analyse og sluttvurdering og ikke den generelle utviklingen av tungtrafikken i Nordland. Dette blir så grov feil at det svekker hele KVU-en. Aktuelle konsepter Under kapittel 11 beskrives aktuelle konsepter for aksen Herøy- Dønna: Konsept 0: Opprettholdelse av dagens veger og fergestrekninger Konsept 0+:Dagens fergestruktur beholdes og gis 24 timers åpningstid. Konseptet forutsetter at fv 828 Flostad Bjørn opprustes til 6,5 m kjørebane og ny Herøysundet og Hoholmen bru. Konsept 1: Flytebru. Fv 828 Silvalen-Bjørn rustes opp til 6,5 m bredde. Bru Hestad-Skorpa. Tunnel og bru til Lauvøya. Flytebru over Alstenfjorden Konsept 2: Bru og fylling Tenna-Brasøy-Austbø-Alstenøya. Fv 828 Silvalen-Bjørn og fv 161 rustes opp til 6,5 m kjørebane. Konsept 3: Tunnel Nord-Herøy Alstenøya. Fv 828 Silvalen-Bjørn rustes opp til 6,5 m Konsept 4: Kort ferge Skorpa-Sandnessjøen. Bru/veg til Skorpa.Fv 828 Silvalen-Bjørn opprustes. Mulighetsstudie og altarenativanalyse Det framgår av utredningen at det ikke er vurdert framtidig standard på forbindelser til Brasøy/Austbø og Løkta. Det må forutsettes at dagens standard der Brasøy har 5 anløp pr. dag, Austbø 9 anløp pr. dag i begge retninger og Løkta 7 anløp pr. dag opprettholdes. Det forutsettes at tidspunktene også opprettholdes da fergene både betjener skole- og arbeidspendling og viktige næringstransporter. Løkta og Brasøy må også opprettholde sine anløp mot kommunesentraene. Det er ikke mulig å kombinere disse sambandene. Besparelsen på en ferge som er lagt inn i de forskjellige konseptene må derfor fjernes fra de beregningene som er gjort. Side 6 av 21

7 Sak 31/15 I konsept 3 er det lagt inn vesentlig strengere krav til tunnelen enn gjeldende nasjonale krav. Dette har meget stor betydning prisen på løsningen. En framtidig utredning må klargjøre dette. Vurdering av samfunnsmålet er tilfredsstillende. Den samfunnsøkonomiske analysen blir feil p.g.a at det er lagt inn feil trafikkforutsetninger. En kan ikke benytte trafikkvekstprognoser for Nordland for beregninger rundt et samband som har helt spesielle vekstutfordringer p.g.a. næringsutvikling. Beregningene i tabell på side 91 må gjøres på nytt med basis i nye trafikktall og en ferge ekstra i alle konseptene unntatt 0+ for fortsatt betjening av Brasøy og Austbø. Hvis en fortsatt skal benytte ferge må de legges inn en ekstra ferge en gang rundt 2030 i konsept 0+ og 4 for å ta den økte trafikken på grunn av økningen i oppdrettsvirksomheten. Tabellen på side 98 må også vurderes i forhold til ovenstående. Dette vil skape vesentlige endringer i resultatene. Det er viktig at dette blir korrigert da dette vil være viktig grunnlag for drøftinger i plansammenheng. Avsnittet om finansieringspotensial må korrigeres etter nye trafikktall. Beregningen av fergeutløsningstilskudd og bompenger ( mill kr.) er svært forskjellig fra Asplan Viaks beregning fra 2010 med 30 år innløsning (1.2 milliarder kr.). Asplan Viaks trafikktall stemmer eksakt med dagens utvikling og forventet fordobling mot Korrigeringene vil skape større lønnsomhet i alle alternativene. Det er viktig i forhold til konkurrerende prosjekter. Om dette vil ha innflytelse på konseptvalget i dag er usikkert før tallene foreligger. Det vil i alle fall skape større lønnsomhet for de langsiktige løsningene. I de vurderinger som er lagt fram er det ikke gjort noen vurderinger av «mernytte» slik det er gjort i prosjektet «Ferjefri E39». Det er grunn til å anta «mernytten» av våre prosjekter er stor da de inneholder store konsekvenser for næringslivet. Det er viktig å få fram disse tallene slik at våre prosjekter kan konkurrere i samband med nasjonale satsinger på infrastrukturtilrettelegging for næringsutvikling. Våre prosjekter handler om tilrettelegging for Nordlands desidert største framtidsnæring. Bommer vi på denne tilretteleggingen kan vi miste store regionale ringvirkninger av denne basisnæringen. Vurdering: Konseptvalgsutredningen er et svært viktig dokument for drøfting og valg av framtidige kommunikasjonsløsninger i regionen. Det er derfor gledelig at denne prosessen er kommet i gang og at det nå ligger et forslag til KVU. Det framlagte dokumentet har noen alvorlige mangler som kan bli brukt mot oss i framtiden og noen mangler skaper usikkerhet. Det er viktig at dette dokumentet blir så korrekt som mulig slik at drøftingene framover kan gå på en omforent plattform. For å få dokumentet korrigert bør vi be om følgende handlinger: 1. Korrigering av unøyaktigheter før fylkestingets behandling: Pendlertall for Dønna og Herøy beskrives nøyaktig og separat for kommunene etter SSB s statistikk. Verdiskapningen innenfor fiskeri og oppdrett beskrives på lignende måte som oljenæringen. Andelen av tunge kjøretøy (trailer) PBE i forhold til total PBE beskrives for begge sambandene med basis i fergestatistikken for Lakseproduksjonen på Herøy korrigeres til ca tonn eller vogntog pr. dag. Fergestatistikken for 2013 byttes ut til fordel for 2014 som er et typisk normalår var et unormalt år p.g.a ombygging av lakseslakteriet og problemer i fergetrafikken.. Trafikktallene for fv 828 oppdateres. Side 7 av 21

8 Sak 31/15 2. Utredning før fylkestingets behandling: En forskningsinstans eller uavhengig konsulent engasjeres for å utrede oppdrettsnæringens utvikling fram mot 2050 og den betydning dette har for transportutviklingen fra næringen. Tallene legges inn i alle beregninger og vurderinger i KVU-en før fylkestingets behandling. 3. Følgende utredninger følges opp umiddelbart etter at KVU-en er vedtatt: 3.1. Det foretas «mernyttebergning» av de valgte konseptene på kort og lang sikt Det foretas en totalgjennomgang av ferge- og båttrafikken mellom Dønna/Herøy og Alstenøya der også trafikken til Løkta, Austbø og Brasøy trekkes inn. Gjennomgangen skal avklare muligheter for andre løsninger og hvilke tiltak som må gjennomføres for å få dette til. Har skal tiltak på veier og fergeleier inklusiv nytt fergeleie i Sandnessjøen utredes. Resultatene av utredningene høres av kommunene og behandles som separat sak i fylkestinget Det utarbeides et forprosjekt for det langsiktige konseptet, tunnel, som avklarer tekniske krav til løsninger og kalkyler og finansieringsløsning med nøyaktighet minimum % Det utarbeides reguleringsplaner for kortsiktige og langsiktige løsninger. Vedlegg: - Høringsbrev fra Nordland fylkeskommune m/vedlegg (dok 13/365-26) - KVU fv 17 Brønnøy-Alstahaug, forbindelse til Herøy, Dønna og Vega ( ) Side 8 av 21

9 Sak 32/15 GARANTI - KOMMUNALE BOLIGSELSKAPET HERBO AS Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 15/336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/15 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune stiller garanti ovenfor Herbo AS gjennom selvskyldnerkausjon for låneopptak i Kommunalbanken for refinansiering av lån i Helgeland Sparebank og restaurering av eldre boliger. Garantien gis i.h.t rammevedtak i 2009 (sak 37/09). Garantiens ramme er 3,3 mill kr. Med løpetid 32 år. 2. Vedtaket oversendes fylkesmannen til godkjenning. Saksutredning: Herøy kommune gjorde i 2009 i forbindelse med etableringen av det kommunale boligselskapet Herbo AS vedtak om å stille garanti for selskapets låneopptak. «Herøy kommune stiller garanti ovenfor HerBo AS gjennom selvskyldnerkausjon begrenset til 6 mill. kr. som et ledd i finansieringen av boligtiltak i Herøy kommune.» Herbo AS har nå bygd 25 nye boliger finansiert gjennom Husbanken. De har i tillegg overtatt 4 boenheter fra kommunen. Disse er under restaurering. I forbindelse med dette har de tatt opp to lån i Helgeland Sparebank, til sammen kr Disse lånene er ugunstige i forhold til den likvide situasjonen i selskapet. Det er for kort nedbetalingstid og lite gunstige betingelser for øvrig. Helgeland Sparebank har lagt beslag på hele garantirammen for disse to lånene. Gjennom å refinansiere disse lånene gjennom et langsiktig lån i Kommunalbanken vil HerBo AS få en tilfredsstillende likvidet. Selskapet har et positivt resultatregnskap. Med en utleieprosent på over 85 %, slik de har i dag, vil selskapet ha et positivt resultat som vil forbedre seg år for år. Siden selskapet er 100 % kommunalt eid kan selskapet få lån på samme betingelser som kommunen hvis kommunen stiller garanti gjennom selvskyldnerkausjon. Revidert kommunelov har gitt åpning for dette. Det er av meget stor interesse for kommunen at dette selskapet lykkes slik at flere skaffes bolig og dermed mulighet for befolkningsvekst i kommunen. Så lenge vi holder oss innenfor 60 % av taksert verdi av boligene vi forskaffer eier vil det være liten risiko. Selskapet har oppfylt sin oppgave tilfredsstillende og vil fortsatt være et viktig redskap for positiv befolkningsutvikling i kommunen Vurdering: Jeg anbefaler derfor at kommunen stiller en garanti gjennom selvskyldnerkausjon på et beløp inntil 3,3 mill kr. (lånestol + 10%) kr. For Herbos låneopptak i kommunalbanken. Denne garantien gis innenfor den tidligere vedtatte rammen på 6 mill kr. Viser for øvrig til kommunestyresak 63/08

10 Side 10 av 21 Sak 32/15

11 Sak 33/15 NY KOMMUNESTRUKTUR - FOLKEAVSTEMMING 2015 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/343 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at rådgivende folkeavstemning vedrørende ny kommunestruktur skal avholdes søndag 13. september og mandag 14. september 2015 med mulighet for stemmegivning innenfor de åpningstider som gjelder for kommunevalget Forhåndsstemmegivning skal kunne finne sted innenfor tidsrommet for den ordinære forhåndsstemmegivning for kommunevalget Kommunestyret vedtar at det skal være de samme stemmeberettigede (manntall) som ved kommunevalget Kommunestyret vedtar at stemmesedlene ved folkeavstemningen skal være: - JA til kommunesammenslåing. - NEI til kommunesammenslåing. - Blank stemmeseddel. 4. Kommunestyret vedtar å gi valgstyret i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemningen. 5. Kommunestyret vedtar å opprette ett nytt ansvarsområde Kommunestruktur i kommunens årsbudsjett for 2015 med en inntekts- og utgiftsramme på kr og rådmannen gjennomfører detaljert budsjettregulering på kontonivå. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet kommunereformen i møte den , og vedtok da at det skal avholdes rådgivende folkeavstemning i forkant av kommunestyrets avgjørelse. Med bakgrunn i dette vedtak må det nå avklares enkelte detaljer omkring en slik folkeavstemning. Saksutredning: Kommunestyret behandlet spørsmålet om ny kommunestruktur senest i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 26/14: 1. Herøy kommunestyre vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 2. Herøy kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: a. Rådmannen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr for å dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november c. Herøy formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med grendeutvalgene i

12 Sak 33/15 Sandvær, Husvær, Brasøy, Seløy og Øksningan for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten d. Herøy kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter i de andre deltakende kommunene. e. Herøy kommunestyre forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet benyttes i høringen av innbyggerne, dette som skissert i Kommuneproposisjonen 2015 f. I forkant av kommunestyrets avgjørelse avholdes rådgivende folkavstemming mellom/over der forskjellige alternativene. 3. Herøy kommunestyre vil ta endelig stilling til ny kommunestruktur i etterkant av kommunestyrevalget i 2015 Søknad om midler er under behandling. Utbetalingsanmodning blir oversendt så snart fylkesmannen har dokumentert vårt arbeid med prosessen. Felles seminar for kommunestyrerepresentantene er gjennomført. Det gjennomføres folkemøte på Brasøy for Sandvær, Brasøy og Husvær og for resten av kommunen på rådhuset Fylkesmannens prosessveileder deltar. Det gjennomføres en spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere med basis i departementets utspill og innspill fra arbeidsgruppen for kommunestrukturprosjektet i Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Undersøkelsen gjennomføres for hver kommune med samme spørsmålstilling i løpet av april/mai. Det er mulig at undersøkelsen utvides til flere kommuner hvis disse slutter seg til dette. Det er igangsatt en utredning i alle kommunene for å forsøke å belyse fordeler og bakdeler med dagens organisering og eventuelt ny organisering. Det settes spesiell fokus på hvilken mulighet og bærekraft vi har i dagens organisering i forhold til å ivareta innbyggernes tjenestetilbud med de økonomiske rammer som eksisterer og som vi forventer framover. Her skal også evnen til å påta seg nye oppgaver vurderes. Denne utredningen forelegges kommunestyret i junimøtet I samme møtet legges også resultatet fra spørreundersøkelsen fram. I tillegg framlegges forslag til en intensjonsavtale mellom de samarbeidende kommunene for hvordan prosessen skal videreføres. Spørsmålet om lokale folkeavstemninger er regulert kommuneloven, hvor 39 b er sålydende: 1. Kommunestyret eller fylkesstyret kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. I Overå og Bernt sin kommentarutgave av kommuneloven er det påpekt at departementet ikke ville gi nærmere regler om hvordan en slik folkeavstemning skal avholdes. «Departementet meiner at det ikkje er aktuelt å lovfeste korleis slike folkerøystingar skal gjennomføras i praksis, sjølv om det kan vere naturleg at kommunane tek utgangspunkt i regelverket i vallova. Det skal framleis vere naturleg at kommunane sjølve å avgjere dette ut frå lokale tilhøve, til dømes om folkerøystinga skal gjelde heile eller delar av kommunen». Det er ikke adgang til å holde bindende folkeavstemninger. Kommunestyret og fylkestinget kan ikke fraskrive seg sitt rettslige og politiske ansvar for de beslutninger som tas. Kommunestyret må derfor gi nærmere retningslinjer for den vedtatte folkeavstemning. Side 12 av 21

13 Sak 33/15 Det er ikke bevilget midler til kommunestrukturprosjektet i årets budsjett, det må gjøres nå da bl.a. folkeavstemningen vil medføre kostnader. Side 13 av 21

14 Sak 33/15 Vurdering: Rådmannen vil tilrå følgende «retningslinjer» for den vedtatte folkeavstemningen: - Den avholdes søndag 13. september og mandag 14.september 2015, og med mulighet for stemmegivning i de stemmelokaler og innenfor de åpningstider som gjelder for kommunevalget Forhåndsstemmegivning bør sammenfalle med ordinær forhåndsstemmegivning til kommunevalget, d.v.s. f.o.m. mandag 10. august t.o.m. fredag 11. september Det bør være de samme stemmeberettige (manntall) som til kommunevalget, d.v.s 18 års grense. - Stemmetema bør være JA til kommunesammenslåing, NEI til kommunesammenslåing samt blanke stemmesedler. - Valgstyret gis i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemningen. Kommunen vil påføres kostnader med folkeavstemningen, både i form av ekstra annonsering, utarbeidelse av info-folder til husstandene, opptrykking av stemmesedler m.m. samt ekstra personell i stemmestyrer og tellekorps. Rådmannen vil tilrå at tilskudd på kr ,-, som alle kommuner som deltar i kommunereformen mottar og som skal benyttes til folkehøring og informasjon til innbyggerne, benyttes til å dekke disse kostnadene. Det opprettes ett eget ansvarsområde Kommunestruktur som har en inntekts-/utgiftsramme på kr og rådmannen har fullmakt til å budsjettere på kontonivå. Side 14 av 21

15 Sak 34/15 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE- ORGANISASJONEN GJENREIS KYSTNORGE Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune avslår søknaden om økonomisk støtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge. Bakgrunn: Herøy kommune mottok søknad om økonomisk støtte til organisasjonene Gjenreis Kystnorge. De søker om kr i økonomisk støtte fra kommunen til ä drive arbeidet, men de takker for all den støtten de kan få. Saksutredning: I søknaden kommer det blant annet frem at pengestøtte til organisasjonen Gjenreis Kystnorge skal gå til å fremme arbeidet for å sikre Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven), og de skal i tillegg arbeide for at trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt gjeninnføres. Søknaden er vedlagt saken. Vurdering: Det er ikke avsatt midler til overnevnte formål i budsjettet for Saksbehandler foreslår derfor at søknaden om økonomisk støtte til drift avslås med bakgrunn i økonomi. Vedlegg: Søknaden fra organisasjonen Gjenreis Kystnorge.

16 Sak 35/15 SØKNAD OM STØTTE - LLH NORDLAND Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/259 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune avslår søknaden om økonomisk støtte til LLH Nordland. Bakgrunn: Herøy kommune mottok søknad om driftsstøtte til LLH for På grunn av økende aktivitet i LLH Nordland ønsker de å fristille mer midler og søker derfor støtte fra flere kommuner i Nordland. De håper at Herøy kommune ønsker å støtte organisasjonen. Saksutredning: LLH er en organisasjon som driver viktig og nødvendig tilbud til homofile, lesbiske, bifile og transepersoner i Bodø og Nordland. De er den eneste aktøren i Nordland som er spesielt rettet mot denne gruppen mennesker, og de ønsker å nå ut til flere. Vurdering: Kommunen mottar årlig mange søknader fra ulike organisasjonen om tilskudd /støtte til ulike formål. Kommunen har ikke avsatt midler i budsjettet for å støtte organisasjonsarbeid i Saksbehandler foreslår derfor at søknaden om økonomisk støtte avslås med bakgrunn i økonomi. Vedlegg: Søknaden om driftsstøtte fra LLH

17 Sak 36/15 SØKNAD OM STØTTE - HELGELAND KAMMERKOR Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/290 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/15 Formannskap Rådmannens innstilling Saksutredning: Helgeland kammerkor skal ha konsert i Herøy kirke den 25. april Konserten er et samarbeid mellom Helgeland kammerkor og KammeRana, der kantaten Carmina Burana av Carl Orff skal fremføres. I tillegg til dette vil de to aktørene framføret eget program i tillegg. Helgeland kammerkor består for tiden av 37 sangere fra Brønnøysund, Herøy, Alstahaug, Vefsn, Rana, Lurøy og Nesna. Med bakgrunn i at dette er et samarbeidsprosjekt med profesjonelle musikere er det vanskelig for Helgeland kammerkor å komme i mål økonomisk med dette prosjektet. Helgeland kammerkor søker derfor Herøy kommune om støtte på 5000 kroner til konserten. Vurdering: Herøy kommunes kulturbudsjett er totalt på kroner, og har egne vedtatt retningslinjer som styrer innretningen på tildelingen av disse. Saksbehandler vurderer det slik at det er uklart om denne søknaden faller inn under kriteriene for disse midlene. I tillegg kan søknaden anses som mangelfull, da den ikke oppfyller kravene til formalia i retningslinjene. I retningslinjene VII, kulepunkt 1 står følgende: Mangelfulle eller for seint innkomne søknader legges fram for formannskapet til vurdering. Med bakgrunn i dette legges denne søknaden fram for formannskapet til behandling.

18 Sak 37/15 SØKNAD OM SPONSORMIDLER - "POLEN BESØK" Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/15 Formannskap Rådmannens innstilling Saksutredning: Stiftelsen «Peacepainting», organiserer et større kulturutvekslingsprogram med den polske byen Prosowice. Dette er et utvekslingsprogram som handler om kultur, gode holdninger, integrering mellom ungdom og nasjoner, vennskap med mer. Deltakerne fra polen har et eget budsjett på 1,1 mill kroner som i utgangspunktet skal dekke alle utgifter til planlegging og gjennomføring. Dette budsjettet er imidlertid ganske stramt. Med bakgrunn i dette søker stiftelsen «Peacepainting», ved Tone Toft om støtte til å dekke utgiftene til en pizzabuffet på Herøy brygge, onsdag den 3. juni, kl for rundt voksne og barn. Dette inkluderer alle deltakerne fra Polen, elevene ved 9. klasse ved Herøy skole, samt de voksne som har deltatt i dette prosjektet. Tone Toft har fått tilbud på en pris på 135 kroner per person fra Herøy brygge. Dette inkluderer pizza og brus. Totalt for 100 personer blir dette en samlet utgift på kroner. Vurdering: Dette er et meget positivt tiltak både for ungdommer i kommunen, og som en del av omdømmebyggingen til kommunen. Tiltaket involverer lokale krefter, Herøy skole og frivilligsentralen. Likevel er det slik at kommunen i utgangspunktet ikke har noen midler som er øremerket denne typen aktiviteter. Dette kan anses som et kulturtiltak, men kommer ikke under kommunens retningslinjer for tildeling av kulturmidler. I vedtatte retningslinjer for kulturmidler er det en paragraf som omhandler behandling av mangelfulle eller for seint innkomne søknader. I retningslinjenes VII, kulepunkt 1, står følgende: Mangelfulle eller for seint innkomne søknader legges fram for formannskapet til vurdering. Med bakgrunn i dette legges denne saken fram for formannskapet til vurdering. Vedlegg: Søknad fra stiftelsen «Peacepainting»

19 Sak 38/15 VEILYS 2015 Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: T51 Arkivsaksnr.: 15/348 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/15 Formannskap Rådmannens innstilling I 2015 byttes det ut armaturer med kvikksølvlamper til armaturer med natriumlamper på følgende strekninger innenfor en ramme av kr eks mva. Sør-Herøy mot Fagervika Fagervik/Karsvik Valsåsen/Silvalen vest Karolineveien/Nesveien Resten av budsjettet (ca kr eks. mva.) brukes til sikring av stolper. Saksutredning: Bakgrunn: Herøy kommune har overtatt alle veilysanleggene i kommunen. Kommunes bedriftselektriker gjennomførte i forbindelse med overtagelsen en grundig analyse av veilysanleggene. Mange anlegg var i elendig forfatning, mens andre kunne holdes i drift noen år ved normalt vedlikehold. I investeringsbudsjettet for 2015 er det bevilget kr (eks. mva.) til renovering av veilys. Renoveringsprogrammet som startet i 2011 gikk opprinnelig over fire år og hadde en kostnadsramme på 1,6 mill. Programmet er forlenget og vi er nå inne i det femte året. I 2011 ble Øksningan og Seløy opprustet. I 2012 ble Prestøy og det meste av Husvær opprustet. I tillegg ble det montert nytt sikringsskap i Sandvær for forsyning av Nordøya etter at skolen ble overtatt av grendelag. I 2013 ferdigstilte vi Husvær og Brasøy (delvis fakturert i 2014), renoverte anleggene på Tenna og anlegget langs FV på Sør-Staulen. I 2014 ble det prioritert sikring og forsterkning av anlegg. (se rapport fra bedriftselektriker). I tillegg ble det skiftet 4 strøm- og styreskap i Valsåsen og på Sør-Herøy og Tenna. Det er gjennomført en tilbudsprosess hvor Elektro og kjøleteknikk AS ble antatt som leverandør av varer og tjenester. Det er forutsatt at formannskapet hvert år foretar en prioritering av hvilke anlegg som skal renoveres inneværende år.

20 Sak 38/15 Vurdering: I forbindelse med bevilgning til rehabilitering av veilys er driftsbudsjettet til veilysene kraftig redusert. Dette medfører at vi enten må avsette en reserve i renoveringsbudsjettet til å holde ikke prioriterte anlegg i drift, eller akseptere at anlegg er mørklagt til de kommer på prioritert liste. Det siste kan være vel dramatisk for anlegg i tett befolkede områder. Bedriftselektriker har befart alle anlegg og gjort opp en status. I rapporten skriver han: De siste årene har vi fått tatt de dårligste delene av veilysanleggene, byttet en god del dårlige armaturer, EX linjer, rettet en del skjeve stolper, og sikret en del stolper. Vi har også fått byttet ut ca halvparten av skapene. Men etter uvær i vinter viser det seg at anleggene ikke er nok robust for dårlig vær. Etter at veilysanleggene er blitt brukt til oppheng av fiberkabel og koblingspunkter har vindlasten blitt mye større. Det er også blitt gjort strekk fra anleggene som går i annen vinkel, uten at det er montert barduner. Dette fører til at anleggene er mer ustabile, og bør nok sikres bedre. Vi har også fått inn et nytt moment som vil fordyre renovering. Fra mars i år er produksjon av kvikksølvdamplamper forbudt, trolig Eu-direktiv. Dette var vi ikke klar over før nå i vinter. Vi har kjøpt inn ca 100 reservepærer, men de må da spares på. Vi må satse på å få byttet ut resterende HQL-armaturer, altså kvikksølv, mot NAV 70w, natriumarmaturer som vi har byttet til tidligere. Det har jo i det siste vært fokusert på at LED er det man bør satse på, men disse er jo fremdeles dyre, og det viser seg jo at man ikke sparer så mye som man trodde. Man må opp i mer wattstyrke enn først antatt for å få like godt lys som natriumlamper. Levetida er jo også gått ned fra det som tidligere ble anslått. Skulle det bli feil på disse armaturene, må man trolig bytte hele armaturen, mot deler og pærer som kan byttes i konvensjonelle armaturer. Jeg har tatt opptelling av hvor mye HQL-armaturer vi har igjen, ca. 330 armaturer på fastlands Herøy. I sørøyan er det meste utskiftet, unntatt Sandvær. Her har jeg tatt med alt, men vi bør kanskje først satse på de områdene med mest trafikk først. Dette for å sikre at vi har lys der det er mest myke trafikanter, det er jo tross alt dem som skal sikres med veilys. Budsjettet i år er vel på ca (eks mva.), for både investeringer og vedlikehold. Ved å bytte ut til 70w armaturer vil vi også spare en del på energikostnader, og jeg vil derfor anbefale å bytte ut armaturer på Sør-Herøy mot Fagervika, Fagervika/Karsvik, Valsåsen/Silvalen Vest, og Karolineveien/Nesveien. Det blir 112 armaturer til en kostnad på ca eks mva. Jeg har da valgt å gå ned på armaturtypen til en enklere NAV- armatur av samme fabrikat. Denne typen har vi hatt i Åsen i ca. 10 år, og virker å fungere bra. Resten av budsjett brukes da til sikring av stolper, og vanlig vedlikehold som pæreskift og reparasjoner Med bakgrunn i dette anbefaler saksbehandler at vi i 2015 bytter ut flest mulig kvikksølvarmaturer til natriumarmaturer. Følgende strekninger prioriteres: Sør-Herøy mot Fagervika Side 20 av 21