Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning

Transkript

1 Til: Sentralstyret, generalsekretær Kopi: Desisjonskomiteen, Landsstyret, valgkom Fra: Cathrine-Marie Nordgaard, sentralstyremedlem. Dato: 28. juli 2009 Saksnr: SST045-09/10 Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning Bakgrunn I januar sendte Kunnskapsdepartementet(KD) ut et oppdrag til Vox, der Vox ble bedt om å vurdere en nasjonal koordineringsfunksjon for karriereveiledning. Rapporten de skulle utarbeide skulle inneholde konkrete forslag til mandat, retningslinjer, organisasjonsmodell, styringsform og ressursbehov. Utredningsarbeidet skulle organiseres på en slik måte at synspunkter fra berørte aktører kom fram. Arbeidet med dette oppdraget ble sluttført og levert 29.mai Så ble rapporten sendt ut til høring, blant annet til oss i Elevorganisasjonen, for at vi skal kunne få si vår mening om utredningen. Ledelsen i Vox har vært styringsgruppen for dette prosjektet, men prosjektet har også hatt en referansegruppe med representanter fra bl.a Utdanningsdirektoratet, Arbeid- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Universitets- og høyskolerådet, partnerskapet i fylkene representert ved fylkeskommuner, NAV og karrieresentrene. Referansegruppen har gitt mange konstruktive innspill i arbeidet med den foreliggende rapporten. Prosjektgruppen har også fått nyttige innspill av seniorrådgiver Vidar Grøtta i KD. Drøfting I oppdragsbrevet fra KD til Vox, er det beskrevet oppgaver som den nasjonale koorineringsfunksjonen skal ivareta. Disse oppgavene er som følger: Bidra til kvalitet i karriereveiledning som foregår i ulike deler av utdanningssystemet, i arbeidslivet, gjennom nav og frivillige sektorer. Fremme kompetanseutviklingen for de som jobber med karriereveiledning. I sammarbeid med relevante aktører fremme tilgang til karriereveiledning for de utenforarbeidslivet. I sammarbeid med relevante aktører forbedre innvandreres tilgang til karriereveiledning, herunder arbeidsinnvandrere. Samordne informasjon om internettbaserte tjenester retter mot karriereveiledere og publikum og ta initiativ til utviklingsarbeidet på området. Følge med i og spre informasjon om internasjonal utvikling på feltet. Framskaffe statestikk og data og forskning om effekten av karriereveiledning. I kapittlene før 2.4 står det generelt om hva som har blitt behandlet tidligere. De går helt tilbake til 2002, der de forklarer litt av hvordan karriereveiledning tidligere har blitt behandlett for at vi som leser skal få et bedre perspektiv på ting. (her forklarer jeg litt utdypende) Behovet for et nasjonalt fagorgan. Det er et veldig stort behov for et organ som koordinerer de forskjellige fylkeskommunene og kommunene i landet, når de går inn for å sammarbeide. Her er det tre fylker som har inngått et partnerskap i henhold til karriereveiledningen. Der Østfold, med kommunene, Sarpsborg, Halden og Fredrikstad-Hvaler har gått inn i et sammarbeidsprosjekt der de ønsker å fremme karriereveiledningen. Her vil det bli dratt inn representanter fra grunnskoler og videregående skoler. Så et fagorgan er viktig for å kunne samle informasjonen og kartlegge de forskjellige typer veiledning som fungerer og ikke i dagens samfunn, og

2 holde styr på de forskjellige sammarbeidene de forskjellige kommunene og fylkeskommunene inngår. I dagens organisering er det ulike styringslinjer som innebærer at de ulike organene og aktivitetene først blir samordnet nasjonalt i regjeringen og Stortinget. Ved å etablere et slikt nasjonalt fagorgan for karriereveiledning vil legitimiteten kunne opparbeides gjennom fagkompetanse og evne til nettverksbygging med interessenter og aktører på feltet. Arrgumentene for at det skal opprettes et fagorgan, For det første er det et behov for å styrke departementenes og direktoratenes helhetlige arbeid innen feltet karriereveiledning. Erfaring viser at en samordning av styringssignaler forutsetter en institusjonalisering på nasjonalt nivå. Et nasjonalt fagorgan med styringssignaler fra både KD og AID kan med faglig tyngde koordinere de ulike sektorene for å styrke partnerskapsløsninger på regionalt nivå. Det er behov for koordinering av arbeidsmarkedsmyndighetene og utdanningsmyndighetenes styringssignaler vedrørende tiltak som kompetansebygging for veilederne, kvalitetsutvikling av tjenestene, bruk av metoder og verktøy, henvisningsrutiner, informasjonstjenester, markedsføring osv. Karriereveiledning berører flere overordnede målsettinger innen ulike politikkområder. OECD og EU har i sine anbefalinger lagt vekt på at den strategiske ledelsen på feltet må bidra til en god balanse mellom disse målsettingene. I oppsummeringen av erfaringer fra 37 land i OECD-området heter det at man har funnet tre hovedmålsettinger som er felles for landenes veiledningstjenester: The first are learning goals [ ] The second are labour market goals [ ] The third are social equity goals [ ] The balance between and within these categories varies across countries. A challenge for all countries is to maintain an appropriate balance between them in the provision of services.35 Balansen og koordineringen mellom de tre hovedmålsettingene har vist seg vanskelig å oppnå, da kultur, verdier og perspektiv på veiledning framstår ulikt innenfor utdanningssektoren og institusjonene som tilbyr arbeidsmarkedstjenester. Et nasjonalt fagorgan vil kunne bidra til å opprette og opprettholde en balanse gjennom en tverrsektoriell organisering med kommunikasjonslinjer fra både utdanningsmyndighetene og arbeidsmarkedsmyndighetene. Fagorganet kan gjennom å lede et forum av aktører på feltet styrke et tverrsektorielt samarbeid. Det er behov for en helhetlig kunnskap om feltet og koordinering, slik at grupper som i dag står uten tilbud om karriereveiledning vil kunne integreres gjennom en helhetlig politikkutforming. Det er for det andre et dokumentert behov for nasjonal kompetansebygging innen karriereveiledningsfeltet. Karriereveiledningskompetansen innen offentlig forvaltning er fragmentert, og det er nødvendig å tilføre feltet et helhetlig perspektiv som dekker både utdannings- og arbeidslivssektoren. Dette kan imøtekommes ved at fagorganet opparbeider og utvikler et kunnskapsgrunnlag gjennom dokumentasjon og analyse av karriereveiledningsfeltet både når det gjelder selve fagområdet karriereveiledning, og når det gjelder karriereveilederens kompetanse.37 Praksisfeltet er preget av mangelfull kunnskap og sammenheng mellom utdanningssystem og arbeidsliv, og det er i tillegg behov for utvikling av veiledningsmetoder og verktøy. I karriereveiledning blir det lagt vekt på at brukeren bør få hjelp til å se utdanningstilbud i sammenheng med karrieremuligheter. Skal dette bli mulig, må veilederne i hver av sektorene og i eventuelle samarbeidsprosjekter ha tilstrekkelig kompetanse om og fokus på både utdanning og arbeid. Behovet for et fagorgan som kan bidra til samarbeid mellom sektorene både på policy- og praksisnivå, er nødvendig. Et tredje og viktig argument er behovet for en nasjonal kvalitetsutvikler innen karriereveiledningsfeltet. Det er lite systematisk innhenting av kunnskap om kvaliteten på dagens veiledningstjeneste, og ingen instans har ansvar for en nasjonal kvalitetsutvikling av karriereveiledningstjenesten. Verken nasjonalt system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling for grunnopplæringen eller

3 kvalitetssikringssystemene i UH-sektoren synliggjør karriereveiledningsfeltet. Dette behovet vil kunne imøtekommes av et nasjonalt fagorgan som systematisk innhenter og analyserer kunnskapsgrunnlaget i samarbeid med aktører på feltet for i fellesskap å kunne anbefale nasjonale kvalitetskriterier. For brukerne vil det nasjonale fagorganet kunne bidra til at kvalitetsgraden på karriereveiledningstjenesten blir styrket, samtidig som den fylkesvise egenarten blir beholdt. Det er behov for en koordinering av kvalitetsutviklingen på feltet. Kompetanseheving for veilederne gjennom en nasjonal kvalitetsutvikling er et behov som er påpekt i flere utredninger. Erfaring viser at en viktig faktor for å få til kompetanseheving for den enkelte medarbeider er at det fra arbeidsgiversiden blir stilt krav til kompetansenivå, for eksempel i form av fastsatte kompetansekriterier. At arbeidsgiversiden stiller slike krav, er avgjørende for om veilederne etterspør etter- og videreutdanningstilbud, og etterspørsel fra veilederne er i sin tur avgjørende for at UHsektoren skal utvikle slike tilbud. Forsøksvirksomheten med partnerskapene viser at investeringsnivået for det enkelte partnerskap ikke gir rom for satsing på forskning, utvikling og kompetansebygging innen karriereveiledning. Det har vokst fram enkelte etter- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, men universitet og høyskolesektoren har så langt ikke satset på forskning og utvikling av fagfeltet. Utdanningstilbudene er i liten grad basert på egen forskning ved institusjonene. Det er behov for et fagorgan som kan koordinere og initierer forskning samt utvikling i et langsiktig perspektiv basert på dokumentasjon og analyse av feltet. Både av faglige og ressursmessige årsaker vil det være nyttig for sektorene å samordne kvalitetskrav og kompetansehevende tiltak gjennom et nasjonalt fagorgan. Fagorganets arbeid vil gjennom kvalitets- og kompetanseutvikling styrke en helhetlig profesjonsutvikling. Et fjerde argument for opprettelsen av et nasjonalt fagorgan er behovet for en instans som med faglig legitimitet koordinerer karriereveiledningsfeltets mange interessenter og aktører. Interessenter og aktører innen fagfeltet har over lengre tid påpekt behovet for et samlende organ som kan koordinere de mange stemmene som preger feltet. Fagorganet vil ved å opprette et forum bestående av interessenter og aktører kunne fungere som et medium mellom praksisnivå og policynivå. I tillegg er det behov for en tett dialog på forvaltningsnivå mellom de tre berørte direktoratene. Et nasjonalt fagorgan vil kunne koordinere både den horisontale og vertikale dialogen innen karriereveiledningsfeltet. Utover behovet for koordinering av dialog er det behov for koordinering av ressurser som skal tilkomme karriereveiledningsfeltet. Et fagorgan må vektlegge hensynet til ressurseffektiv bruk av offentlige midler. Ved tildeling av sektornøytrale tilskudd fra departementene kan ressursfordelingen løses effektivt og med god faglig kontroll gjennom et nasjonalt fagorgan. Erfaringer både fra Norge og flere EU-land viser at utvikling av gode karriereveiledningstjenester innebærer tverrsektorielle utfordringer som i praksis blir løst gjennom institusjonelle grep. Norge er blant få europeiske land som ikke allerede har eller har vedtatt å opprette en form for nasjonalt fagorgan eller forum. Basert på en helhetlig vurdering konkluderer prosjektgruppen med at det er behov for et nasjonalt fagorgan med et tilhørende forum, men vil påpeke at fagorganet må være en del av en satsing på karriereveiledningsfeltet og ikke utgjøre satsingen i seg selv. Fagorganets oppgaver blir beskrevet i kapittel 3, organisering og styringsform i kapittel 4 samt mandat og ressursbehov i kapittel 5. Oppgavene for det nasjonale fagorganet. Vox kom frem til at de ville legge vekt på disse fire punktene: Forberede saker til vedtak på nasjonalt Gi råd til politiske myndigheter bidra til informasjonsutveksling mellom sektorene opprette og lede et forum som består av aktører og iteressenter innen karriereveiledningsfeltet. Fagorganet bør utrede saker for departementene, som deretter fatter vedtak. Dette forutsetter god flyt i samarbeidet mellom AID, KD og fagorganet. Fagorganet må også sørge for god kommunikasjon og godt samareid med berørte direktorater. Før saker blir oversendt til departementet, må fagorganet ha forelagt

4 sakene for de tre direktoratene. Altså utdanningsdirektoratet, Arbeid-og velferdsdirektoratet og Integrering-og mangfoldighetsdirektoratet. Samtidig som de må få frem de forskjellige meningsforskjellene og vurderingene frem til direktoratene. Fagorganet vil kunne gi råd til politiske myndigheter og initiere utvikling på feltet i samspill med aktørene etter initiativ fra departementene eller de ulike aktørene i feltet. Det er spesielt viktig at fagorganet har god kommunikasjon med de aktuelle direktoratene: Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Alle disse tre direktoratene har styringslinjer til regionale og lokale aktører, og vil ha nytte av å samarbeide med fagorganet om faglige utfordringer fra sine respektive ansvarsområder. Fagorganet bør sikre informasjonsutveksling mellom sektorene ved å legge til rette for nettverksarbeid, konferanser og andre temarelaterte møter. Fagorganet må ta initiativ til aktivitet på tvers av flere sektorer for å initiere utvikling på feltet. Spesielt utfordrende er det å få til god samhandling mellom utdanningssektoren og arbeidsmarkedssektoren, som involverer både to ulike departementer og ulike lokale tjenester i form av utdanningstilbydere og NAV. Ulike typer av møtevirksomhet, nettverksarbeid og andre former for samhandling er nødvendig. Et forum som representerer ulike aktører innen karriereveiledning, og som er knyttet opp til fagorganet, vil kunne styrke arbeidet og skape en arena for dialog og kunnskapsutveksling. Fagorganet bør opprette et forum bestående av interessenter og aktører innen karriereveiledningsfeltet. Fagorganet vil ha ansvar for å lede forumet, som bør møtes jevnlig. Forumet kan bestå av representanter fra direktoratene, LO, NHO, NAV, UH-sektoren, fylkeskommuner, karrieresentre, KS, VOFO, Utdanningsforbundet, Rådgiverforum Norge og liknende. Dette forumet skal være en arena som vil gi innspill til fagorganets arbeid ovenfor de respektive departementene og overfor fagmiljøene ute i regionene. Aktørene i et slikt forum vil kunne komme til enighet om aktuelle innsatsområder eller strategier, og vil i noen grad kunne implementere løsningene selv i egne styringslinjer, og eventuelt fremme forslag som fagorganet kan videreformidle til KD og AID. Forumet bør være en stabil organisering der aktørene som har myndighet og/eller interesser i hver sektor, kan møtes og diskutere med sikte på felles løsninger for utvikling av tjenestene. Forumet kan ha en sammensetning som gjenspeiler representasjonen i de regionale partnerskapene der partene, offentlige myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og tilbydere er representert. Fagorganet vil spesielt ha ansvar for å bistå de regionale partnerskapene og de lokale karriereveiledningssentre med nettverksarbeid og faglig støtte. Som det da foreligger vil vi da ha en mulighet, for at hvis dette fagorganet går igjennom at vi i Elevorganisasjonen vil kunne bli en del av det forumet. Det vil selvfølgelig ta en del tid før dette eventuelle fagorganet kommer på plass og får dannet dette forumet med berørte aktører, men det vil være et stort skritt videre for den politiske påvirkningskraften til Elevorganisasjonen. Styringsformen Fagorganet vil bli plassert under AID og KD, og vil få oppdragsbrev fra begge parter. Fagorganet vil da kunne gi innspill og legge frem anbefalninger for departementene. Det vil fungere som en faglig støtte for miljøene i fylkene, og kan arbeide med systematisk kvalitetsutvikling i samarbeid med fagmiljøene. Forslag til felles tverrfaglige vedtak legges frem for departementene, og bringes videre inn i ordninære styringsstrukturer med fagorganet som koordinator og pådriver. Fagorganet vil fungere som et kunnskapssenter, for de forskjellige sektorene som er spredt uten en samlet faglig pverbygning. Målet må være at alle innbyggere får mulighet til en velfungerende, helhetlig og kunnskapsbasert veiledning. Fagorganet vil kunne styrke arbeidet med karriereveiledning i et livslangt perspektiv ved å sørge for at følgende oppgaver blir ivaretatt:

5 Opparbeide et kunnskapsgrunnlag Initiere forskning og utvikling Arrangere og bidra til faglige møteplasser initiere utvikling av veiledningsverktøy og -metoder utvikle informasjonsmateriell bidra til å sikre nasjonalt og internasjonalt perspektiv på utdanning og arbeidsliv i veiledning representere Norge i internasjonalt arbeid på feltet. Et overordnet mål for et nasjonalt fagorgan må være å opparbeide et kunnskapsgrunnlag med oversikt over nasjonal tilstand. Fagorganet må opparbeide, utvikle og vedlikeholde et kunnskapsgrunnlag i samarbeid med et da tilknyttet forum. Fagorganet bør også arrangere og bidra til at det opprettes faglige møteplasser for erfaringsdeling og videreutvikling. Det er behov for nettverk på ulike nivåer og innen ulike fagemner. Fagorganet som kvalitetsutvikler En kvalitetsutvikler må tydeliggjøre hva som menes med kvalitet i karriereveiledning, og samtidig bidra til at kvalitet i alle ledd blir ivaretatt. Fagorganets oppgaver som kvalitetsutvikler vil innebære å: initiereutvikling av felles kvalitetskritereier for tjenesteproduksjonen gi innspill til tverrsektorielle kompetansekriterier for veiledere initiere utdanningstilbud i UH-sektoren i samsvar med kompetansekriteriene bidra til å utarbeide etiske retningslinjer for veiledning. Det vil være nødvendig for fagorganet å klargjøre definisjoner og arbeide systematisk for å bedre kvalitet på tilbudet i alle sektorer. For å styrke kvaliteten i karriereveiledningen er det et behov for å definere og klargjøre hva som blir forventet av karriereveiledningen i de ulike sektorene. Med dette menes å utarbeide rammer for hva som er forventningene til de ulike enheter som leverer veiledning. Dette vil også innebære beskrivelse av hvilke kompetansekrav som settes til de veilederne som tilbyr tjenesten i den aktuelle enhet. Mandatet som foreligger I oppdragsbrevet fra KD var det formulert ønske om et konkret mandat for det foreslåtte organet. I dette kapittelet er det formulert en tekst til mandat som beskriver organisering, formål og overordnete oppgaver for det nasjonale fagorganet. Det er også konkretisert et forslag til ressursbehov for fagorganet. 5.1 Forslag til mandat Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning er et organ underlagt KD og AID. Fagorganet skal i samarbeid med nasjonalt forum for karriereveileding, direktoratene og andre nasjonale og lokale aktører bidra til utvikling av fagfeltet. Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning utreder saker til vedtak i departementene innenfor sitt fagområde i samarbeid med feltets aktører. Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning har ansvaret for nasjonalt forum for karriereveiledning og leder møtene i forumet. Organisering Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning er organisert som en del av... Fagorganet får sine oppgaver beskrevet i årlige tildelingsbrev fra KD og AID. Formål Nasjonalt fagorgan for karriereveiledning skal være et kunnskapssenter for karriereveiledning i Norge og

6 bidra til utvikling av kvalitet i alle ledd av tjenesten, fra tilbudet til brukere i førsteleddet i alle sektorer til utdanningstilbud for veiledere i høyskoler og universitet. Fagorganet skal arbeide for å integrere et livslangt perspektiv i karriereveiledningstjenesten, og bidra til å utvikle en gjenkjennbar tjeneste i fylkene. Oppgaver - Fagorganet skal forberede nasjonale og tverrfaglige saker innen karriereveiledning for departementene etter samordning med berørte direktorater og universitets- og høyskolesektoren - Fagorganet skal samarbeide med et nasjonalt forum for karriereveiledning og lede møter i forumet. - Fagorganet skal bidra til styrking av karriereveiledning som fagfelt ved å bidra til økt forskning og systematisk kompetanseutvikling av aktører i feltet. - Fagorganet skal være en faglig støtte for de lokale partnerskapene for karriereveiledning og de underliggende karriereveiledningssentrene og deres samarbeidspartnere. - Fagorganet skal fremme utvikling på alle nivåer av fagfeltet ved blant annet nettverksarbeid og annen form for erfaringsutveksling og utviklingsinitiering. - Fagorganet skal ha tett kontakt med internasjonale aktører på feltet. Her vil saksbehandler også legge til at det burde være en årlig evaluering ovenfor utvalget, der KD og AID går igjennom og sjekker at det de gjør holder mål. I dette fagorganet vil det selvfølelig være behov for ansatte. I høringsutalelsen står det at det er behov for tolv stillinger. Det vil innebære om lag fire stillinger til faglig utvikling, tre stillinger til drift av forskjellige nettverk og fora og annet utadrettet virksomhet, to stillinger til dokumentasjon, analyser og kartlegging av relevant forskning og tre stillinger til interne funskjsoner som ledelse, økonomi, budsjett, personalfunksjoner, arkiv og lignende. Årlige kostnader til drift vil således være anlagsvis 8,4 milioner kroner. I tillegg vil fagorganet ha behov for midler til å gjennomføre konferanser, arrangementer osv. Samlet bør dette ha en årlig ramme på 2,5 millioner kroner. Samlet da, vil det faglige organet ha en årssum på 10,9 millioner kr. Konklusjon Slik saksbehandler ser det, er dette et godt tiltak med gode ideer og har stor tiltro til at dette vil la seg gjennomføre. Saksbehandler ser ressursbehovet for et nasjonalt fagorgan som retter seg mot karriereveiledning. Elevorganisasjonen vet at karriereveiledningen i Norge har vært dårlig og noen steder ikke eksisterende. Med et slikt fagorgan som beskrevet og vurdert ovenfor, ser saksbehandler det som en stor sjangse for Elevorganisasjonen, for å kunne annskaffe seg mer påvirkningskraft gjennom forumet som skal bli dannet under dette fagorganet. Elevorganisasjonens politiske prioriteringer har disse punktene henholdt til karriereveiledning og rådgivnining: C.7.4 Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes og utdanningsrådgiver i skolen. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum en 100% stilling per 200 elev. Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er klasseforstanderen som kjenner eleven. Klasseforstanderen vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at klasseforstanderen holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med et tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskeligere spørsmål. Yrkes og utdanningsrådgiving

7 En yrkes og utdanningsrådgiver skal gi elevene veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag, gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet.lærlinger skal kunne bruke skolens yrkesog utdanningsrådgiver i læretiden. Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål, skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver så langt det er hensiktsmessig oppfyller elevens ønsker. Lærlinger skal ha tilgang til rådgivningstjenesten på skolen så lenge de går i lære. C.7.5 Regionale og nasjonale rådgivingssentre Det skal opprettes sentre for rådgivere der de kan få kortere skoleringer eller lengre etterskolering. På regionalt plan bør skoleringene være over kortere perioder der rådgiverne i første omgang møtes for å dele erfaringer. På nasjonalt plan skal det opprettes sentre hvor det kontinuerlig skal tilbys skoleringer og etterutdanning for rådgivere. Det skal også være erfarne rådgivere som via telefon kan hjelpe rådgivere ved PC. C.7.6 Kartlegging Hver enkelt fylkeskommune skal årlig gjennomføre minimum en (1) undersøkelse tilpasset forholdene i det enkelte fylket for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene i fylket.dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal i forhold til besvarelsene være anonym. Det vil si at noen av disse punktene vil bli gjennomført, men selvfølgelig med et godt tidsløp, men da er Elevorganisasjonen et skritt nærmere den karriereveiledningen og rådgivningen vi ønsker. Dette fagorganet vil kunne styrke veiledningen og få det opp på et nivå som er akseptabelt og kanskje over det. Det vil tiden vise. Det at det blir en utgift på rundt 10,9 millioner kroner fra statsbudsjettet, kan bli et problem. Vi vil ikke at andre fagorgan som er positive for oss skal lide for et nytt fagorgan.det blir en stor ressurs for at elevene ved våre medlemsskoler skal få den beste mulige veiledningen. Som vi vet de trenger. Punkter til diskusjon: Er dette en god nok løsning eller er det andre muligheter? Er det noe som mangler i forhold til hva fagorganet inneholder av arbeidsoppgaver og konstutiering? Er oppbygningen god nok? Er det behov for et slikt organ og er det behov for å ha de type utgiftene i henhold til dette fagorganet? Skal Elevorganisasjonen arbeide for å få inn en representant i forumet som skal ligge under fagorganet for karriereveiledning? Er dette noe vi bør prioritere i arbeidet vårt med statsbudsjettet? Saksbehandlers innstilling Elevorganisasjonen stiller seg positiv til denne rapporten og støtter de forskjellige partene.