Prosjektnotat. Vinterdrift feltforsøk og rapportering av 34. Fastsand Vinje og Elverum Sweeper Ålesund
|
|
- Petter Thoresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Prosjektnotat Vinterdrift feltforsøk og rapportering 202 Fastsand Vinje og Elverum Sweeper Ålesund.0 DATO FORFATTER(E) Dagfin Gryteselv OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Svanekil ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 34 SAMMENDRAG Notatet oppsummer aktiviteter knyttet til oppfølging av driftskontraktene i Vinje, Elverum og Ålesund vinteren 20/202. Detaljeringen er noe variabel for de ulike temaer som behandles. For Vinje og Elverum er dette første sesong med bruk av fastsand. Innsatsen har derfor hovedsakelig vært knyttet til å få på plass noen rutiner for kontroll og kalibrering av utstyr, riktig valg av strømateriale og starte dokumentasjon av tiltak, mengder og kvalitet/varighet på tiltak gjennom systematisk friksjonsmålinger. Erfaringene fra vinteren 20/202 viser at kontroll og kalibrering av utstyr må prioriteres høyt. Nytt strøutstyr både i Vinje og Elverum viste seg å ha feil både på vanntemperatur og utlagt mengde. Det har også vært lagt innsats i å framskaffe riktige sandfraksjoner med riktig fuktinnhold. Sandmaterialet er kritisk for både å ha kontroll med utlagt mengde, men ikke minst for å få ønsket friksjonstilskudd. Det er ikke i dette notatet presentert sesongoversikt (oppsummerte data) for tiltak, utlagte mengder og vegtilstand (friksjon). UTARBEIDET AV Dagfin Gryteselv GODKJENT AV Svein Willy Danielsen SIGNATUR SIGNATUR PROSJEKTNOTAT NR GRADERING Åpen av 34
2 Historikk DATO SBESKRIVELSE Godkjent versjon Første versjon.0 2 av 34
3 Innholdsfortegnelse Innledning Oppfølgingsstrekninger 20/ Elverum, 0402 Sør-Østerdal, Hedmark Vinje, 0806 Telemark Ålesund, 502 Sunnmøre, Møre og Romsdal Aktivitetsoversikt sesongen 20/ Datainnsamling E-rom Værdata Bilberging Driftsdata Feltaktiviteter Elverum Kontroll av utstyr Forsøksstrekninger / Forsøksstrekninger Kontroll av sandmaterialer Elverum Vinje Kontroll av utstyr Forsøksstrekninger 20-2/ Kontroll av sandmaterialer Vinje Fuktmåler av 34
4 Innledning SINTEF er engasjert av Statens vegvesen Vegdirektoratet for å følge opp deler av vinterdriftsdelen av driftekontraktene 0402 Sør-Østerdalen (Elverum, Hedmark, ), 502 Sunnmøre (Ålesund, Møre og Romsdal, ) og 0806 Vinje (Telemark, ). Fokuset har vært på oppfølging og dokumentasjon av utstyr, rutiner og metoder i felt, dvs. ute på vegen. Det har gjennom de siste årene vært utført en større innsats for å følge opp kontraktene i Elverum og Ålesund. Som en del av Salt SMART-prosjektet ble det der prøvd ut spesialutstyr for effektiv snø-, slaps- og isfjerning i kombinasjon med bruk av saltløsning for derved å kunne redusere saltforbruk. Videre er det startet opp kontrakter der fastsand skal benyttes, dette gjelder for Vinje-kontrakten. Her er fokus knyttet til dokumentasjon av effekten ved bruk av fastsand i forhold til ordinær sandstrøing. Samfunnsøkonomiske effekter skal også vurderes her. I Elverum er det vinteren 20/202 startet utprøving med bruk av fastsand. Innsatsen mot Elverum-kontrakten er knyttet opp mot optimal bruk av fastsand i kombinasjon med bruk av salt under egnede temperaturforhold. I Ålesund videreføres bruk av etterhengende sweeper i kombinasjon med bruk av saltløsning. Det er ønskelig med ytterligere dokumentasjon av sweeperens effekt til snø-/slapsfjerning, samt hvilken reduksjon i saltforbruket et slikt ekstraordinært utstyr har. For å få dokumentert erfaringer med disse driftsstrategiene som et viktig grunnlag og innspill til revideringer av bl.a. Standard for drift og vedlikehold (Hb ), kurs og opplærings-/kursmateriell, er det viktig å kunne gjennomføre systematiske oppfølginger med både feltforsøk og analyser/rapportering. Dette notatet oppsummer hvilke aktiviteter som har vært gjennomført vinteren 20/202. Fra Vegdirektoratet har Anders Svanekil vært prosjektleder og hovedkontakt. Fra SINTEF har Dagfin Gryteselv og Knut Magne Reitan (eget firma, innleid av SINTEF) vært deltaker. Vi vil takke alle involverte parter: byggledere og entreprenører på de enkelte kontraktene og øvrige bidragsytere for godt samarbeid. 2 Oppfølgingsstrekninger 20/202 I utgangspunktet var det tre områder som skulle omfattes av oppfølgingen gjennom vinteren 20/202. Dette var kontrakter med utgangspunkt i Elverum (entreprenør: Veidekke Industri), Vinje (entreprenør: E. Opedal & sønner) og Ålesund (entreprenør: Mesta Drift). I de neste avsnittene er disse områdene beskrevet nærmere. Strekningene ved Elverum og Ålesund er delvis de samme som tidligere ble fulgt opp gjennom Salt SMART-prosjektet. 2. Elverum, 0402 Sør-Østerdal, Hedmark Figur og Figur 2 viser kontrakts- og forsøksområdet. Følgende oppfølgingsstrekninger inngår spesielt i prosjektet som samsvarer med rodeinndeling for brøyte- og strørode: RV3 Elverum/Basthjørnet Rustad/Aquaservice- Rena/Hovdmoen. Salt ved barvegstrategi og fastsand ved vinterveg strategi. Rv3 hp9 m 0 hp9 m 8400, lengde 8,4 km Rv3 hp9 m 8400 hp0 m 5500, lengde 7, km.0 4 av 34
5 Dette er strekning som tidligere sesonger har blitt fulgt opp gjennom Salt SMART-prosjektet. I tillegg, eller alternativt, vil det kunne være aktuelt å gjøre feltforsøk med fastsand på følgende veger: RV 25, nord-/østover fra Elverum RV 20, sørover fra Elverum FV 535, nordover fra Elverum FV 505, sørover fra Elverum Fastsandstrøer er stasjonert i Elverum. Figur Prosjektområdet Elverum,. prioritetsstrekning: RV 3 Elverum Rena/Hovda (Kartkilde PMS/NVDB).0 5 av 34
6 Figur 2 Driftskontrakt 0402 Sør Østerdal, Region øst med avmerket forsøksområde.0 6 av 34
7 2.2 Vinje, 0806 Telemark Figur 3 og Figur 4 viser kontraktområde og strekning for spesiell oppfølging. Følgende veger/strekninger prioriteres i rekkefølge:. E34 Brunkeberg Haukeli x Rv9 77 km 2. Rv9 Hovden Haukeli 28 km 3. Fv362 Edland Krossen 40 km 4. Fv37 Åmot Krossen 8 km 5. Fv38 Dalen Åmot 9 km 6. Fv45 Dalen Holte bru 4 km 7. Fv38 Krossli Holte bru 7 km Det er spesielt ønskelig å følge opp en prøve- og referansestrekning hyppigere enn andre roder, dette for å framskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for å nå de resultatmålene prosjektet har satt seg. Følgende strekninger inngår spesielt i prosjektet som samsvarer med rodeinndeling for brøyte- og strøroder: Prøvestrekning (00 % Fastsand): E34 Bøgrend (Hp7 m 8558) Smørklepp (Hp 8 m 3900), 8,4 km. Egnet forsøksfelt: Hp 7 m (feltområde) Referansestrekning (00% ordinær sanding): E34 Smørklepp (Hp 8 m 3900)- Grunge krk. (Hp 8 m 6900) lengde ca. 3 km. Egnet forsøksfelt: Hp 8 m (feltområde). Fastsandstrøere er stasjonert i Åmot og Rjukan..0 7 av 34
8 Figur 3 Driftskontrakter Region sør med innrammet prosjektområde innenfor driftskontrakt 0806 Vinje.0 8 av 34
9 Figur 4 Prosjektområdet Vinje og. prioritetsstrekning: EV 34 Brunkeberg Haukeli x RV 9 (Kartkilde: PMS/NVDB).0 9 av 34
10 2.3 Ålesund, 502 Sunnmøre, Møre og Romsdal Oppfølgingsstrekning er på EV 39 mellom Breivika i Ålesund og Sjøholt, se Figur 5: Prøvestrekning: Breivika Digernes, 4,7 km vegsweeper Referansestrekning: Digernes Sjøholt, 7,3 km ordinær brøytebil Her har det ikke vært utført feltobservasjoner og målinger vinteren 20/202. Driftsdata er samlet inn fra entreprenør. Figur 5 Prosjektområdet Ålesund. Strekning: EV 39 Breivika - Sjøholt (Kartkilde: PMS/NVDB).0 0 av 34
11 3 Aktivitetsoversikt sesongen 20/202 Perioden fram til vinter 20 ble benyttet til planlegging av aktiviteter og forslag til prosjektplan ble utarbeidet. Høsten 20 var preget av lite vinterlige forhold. I tillegg var ikke alt av utstyr på plass og operativt før nærmere jul slik at det ble lite aktivitet før nyttår. Det meste av aktivitetene med oppfølging i felt har dermed blitt utført i periode januar-februar 202. Følgende hovedaktiviteter har blitt gjennomført vinteren 20/202: Informasjons-/planleggingsmøte (Vegdirektoratet/SINETEF) Bidrag til ferdigstillelse av prosjektplan for Vinje: Fastsand Vinje best praksis Bidrag til revisjon av prosjektplan for Elverum: Fastsand Elverum "Optimal bruk av fastsandsmetoden i kombinasjon med salting " Møte/opplæring TWO. Notodden januar 202. Prosjektmøte Fastsand Vinje, Åmot. 9. januar 202. Feltperiode Elverum januar 202. Sjekk av utstyr og kalibrering. Utlegging av fastsand på strekninger. Ulike sandforekomster. Friksjon. Prosjektmøte Elverum/Skogbruksmuseet. 24. januar 202 Feltperiode Elverum februar 202. Utlegging av fastsand på strekninger. Ulike sandforekomster. Kontroll av mengder. Friksjon. Prosjektmøte Elverum/Skogbruksmuseet. 7. februar 202. Feltperiode Vinje februar 202. Kontroll av utstyr og utlagte mengder. Friksjon. 4 Datainnsamling Som grunnlag for vurderinger av drift og vegtilstand samles det inn flere type data og informasjon knyttet til de ulike driftskontraktene og fokusstrekningene. 4. E-rom Det er etablert et E-rom hos SINTEF for dokumentlagring og -utveksling mellom aktører i prosjektet ( Hver bruker må få etablert adgangsrettigheter til 4.2 Værdata Ny værstasjon v/vinje kirke er installert og satt i drift. Mobilnr til denne er: Send tekstmelding STA til for å få værdatastatus (nådata). Figur 6 viser eksempel på værdata, dekketilstand og bilde fra denne værstasjon. Ny værstasjon er også installert og satt i drift ved Ålesund, dvs. EV39 ved Dragsundet (E39 Svorta). Denne er lagt inn i Vegværsystemet. Figur 7 viser eksempel på værdata og bilde..0 av 34
12 Figur 6 Bilde og data fra værstasjon ved Vinje kirke på EV 34 Figur 7 Bilde og data fra værstasjon ved Svorta/Dragsundet på E av 34
13 Data fra værstasjoner er vist i Figur 8 og Figur 9. Dette er værstasjoner driftet av Meteorologisk institutt. Figur 8 Værdata Elverum og Rena (Kilde: senorge.no).0 3 av 34
14 Figur 9 Værdata Vinje (Kilde: senorge.no) 4.3 Bilberging Bilbergingsoppdrag registreres gjennom Falck/Viking. De registrerer totalet ca bilberginger på landsbasis der bl.a. geografisk plassering og type hendelse registreres. Det er utviklet et system (Sima24) som lagrer bilbergingsdata registrert med egne enheter og gjør at data fra bilbergingene kan vises i ettertid. Disse data kan da bl.a. benyttes til styring av innsats knyttet til problempunkter på vegnettet. Erfaringene har vært god i Møre og Romsdal der dette systemet har vært benyttet i flere år. Østerdalen ble innlemmet for et par år siden. Det er tre registreringsenheter aktiv innenfor Vinjekontrakten sitt område. Disse ble tatt i bruk høsten 20. Totalt er det registrert ca. 50 bilberginger i Vinje, derav 20 registreringer på EV 34. For Østerdalen (RV3) er det registrert ca. 40 bilberginger. Se Figur..0 4 av 34
15 Figur 0 Registrering med stedfesting av bilberginger Sima av 34
16 Figur Registrering antall bilberginger Sima24 (ekskl. teknisk stopp) Alle områder. Siste 365 dager..0 6 av 34
17 4.4 Driftsdata Driftsdata registreres spesielt og føres på egne skjema av entreprenør. I tillegg registreres driftsdata elektronisk via innsamlingssystem montert på brøyte-/strøbiler. Figur 2 og Figur 3 viser eksempel på registreringsskjema for tiltak benyttet i Vinje og Ålesund. REGISTRERINGSSKJEMA VINTERTILTAK Rapporteringsperiodene er.-5. og /3., skjemaet sendes inn umiddelbart etter at perioden er over. Firma Sjåfør Mnd/år: Veg nr. Strekning: Reg.nr : Fastsand 2: Tørr sand 3: Sand m/salt Strekning Type tiltak Kmstand Brøyting Sandstr. Strøbredde Rydding Luft Strøing Strømet. timer temp Vær- / føreforhold g/m2 Dato Start kl. Stopp kl Timer Ut Inn Fra Til km i km tonn m Sum Figur 2 Eksempel på registreringsskjema for tiltak (Vinje) Figur 3 Eksempel på utfylt registreringsskjema for tiltak (Ålesund).0 7 av 34
18 Denne detaljerte dokumentasjon av aktiviteter og mengde vil gjøre det mulig både å følge ett enket tiltak samt å gjøre en sammenligning med elektroniske innsamlede data. Data for sesongen 20/202 er foreløpig ikke sammenstilt. 5 Feltaktiviteter Det har vært gjennomført tre feltperioder. To i Elverum og en i Vinje. I Ålesund har det ikke blitt gjennomført egne feltforsøk denne sesongen. For både Elverum og Vinje er dette første sesong med bruk av fastsand. Hovedfokus har dermed vært å sjekke at utstyr fungerer og påbegynne etablering av nødvendige rutiner for oppfølging, kvalitetskontroll og datainnsamling. Den første sesongen bærer også preg av et behov for opplæring i bruk av utstyr og utprøving av metoden hos den enkelte entreprenør. Det er laget et skjema og kortfattet instruks til bruk i feltforsøk der entreprenør selv kan foreta datainnsamling og oppfølging. OPPFØLGINGSSKJEMA FASTSAND Sted: Friksjon FØR tiltak Strekning Fastsand lagt ut Måling (Tur) Måling 2 (Retur) Vegnr FraHp Fra Km Til HP Til Km Dato Tidspkt (start-slutt) Betegnelse på sand Mengde (g/m2) Dato Tidspunkt Friksjon Tidspkt Friksjon Friksjon ETTER tiltak (en linje pr måling) Måling (Tur) Måling 2 (Retur) Dato Tidspunkt Friksjon Tidspkt Friksjon Figur 4 Skjema for registrering av date ved feltforsøk fastsand.0 8 av 34
19 INSTRUKS/HUSKELISTE FOR GJENNOMFØRING AV FASTSANDFORSØK Et av målet med første sesong er å få lært seg/testet metode og utstyr. Det bør brukes noe tid på "prøving og feiling". Viktig å ikke variere på f.eks. instillinger og sandtype under forsøkene Viktig å huske på/notere ned i skjema: Vegstrekning: Vegnummer (noteres i skjema) FraHP/FraKm, TilHP/TilKm (dersom dette er kjent) Tiltak: Navn på sandmateriale som legges ut (noteres i skjema) Tidspunkt for utlegging (dato, tid start/slutt noteres i skjema) Mengde (innstilt sandmengde på spreder i gram/m2, bør være 200 g/m2) Friksjonsmålinger: Friksjonsmåling like før sand legges ut Friksjonsmåling rett etter tiltak Videre: Friksjonsmålinger med jevne mellomrom, oftere på veg med høy trafikk (RV3). Dersom mulig: Gjerne 3-4 ganger i døgnet. Friksjonsmålinger utføres helt fram til nytt tiltak eller til andre forhold gjør at friksjonsmålinger ikke er mulig Dersom det kjøres friksjonsmålinger med TWO, er det ikke så viktig å føre opp tidspunkt for målingene i skjema. Viktig at friksjonsmålingene fra TWO lastes opp på angitt server så snart som mulig etter målinger. Figur 5 Kortfattet instruks for gjennomføring av fastsandforsøk 5. Elverum Feltaktivitet i Elverum har vært Kontroll av utstyr (fastsandspreder: utlagt mengde, temperaturer) Forsøksstrekninger Friksjonsmålinger Kontroll av grusmaterialer 5.. Kontroll av utstyr Veidekke Industri har anskaffet en ny fastsandspreder for Elverumkontrakten..0 9 av 34
20 Figur 6 Fastsandspreder Elverum Første feltperiode ble brukt til å gjøre noen kontroller på fastsandsprederen. Det viste seg at vanntemperatur falt raskt og ble alt for lav i forhold til ønsket verdi på 95 C. Temperatur falt helt ned til under 40 C. Dette ble justert av leverandør slik at ønsket temperatur ble oppfylt. Det ble også i den første feltperioden påvist en kalibreringsfeil for friksjonsmålere til entreprenøren. Det viste seg ved kontroll mot Statens vegvesen sin måler at entreprenørens måler viste mellom 0,5-0,20 høyere friksjon enn måleren til Statens vegvesen. Ny kalibrering av friksjonsmåler ble gjennomført etter første forsøksperiode Forsøksstrekninger / Den første feltperioden ble benyttet til å legge ut fastsand på noen strekninger. Ulike typer material ble benyttet. Figur 7 og Figur 8 oppsummerer resultater fra forsøkene. Det ble ikke utført mengdekontroll av spreder slik at virkelig mengde kan avvike fra innstilt (200 g/m2). Resultatene viser bl.a. at Ydalir- og Brunsåsenmassen fungerer tilsynelatende godt på asfalt med tynne ishinner (se Figur 8), friksjonstilskudd på 0,3. Midtskogen ser ut til å fungere mindre bra med mindre friksjonstilskudd og lavere friksjon av 34
21 Sted: FV 505 Hp3 m m /, kl 6 Sand: Midtskogen Føre: Is/Snø Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar 0 0,46 Før utlegging 0,5 0,62 Rett etter utlegging 3 0,60 8 0,49 0,3 Neste dag Sted: RV 25 Hp3 m75 - m /, kl 8 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 0/- Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,43 Før utlegging 0 0,69 Rett etter utlegging 6 0,38 0,2 Neste dag Sted: RV 3 Hp3 m200 - m /, kl 7.5 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 8/-9 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,42 Før utlegging 0 0,57 Rett etter utlegging 2 0,34 Neste dag Friksjonsmåler til entreprenør er feilkalibrert, viser 0,5-0,20 for mye Figur 7 Oppsummering feltforsøk Elverum 23/ av 34
22 Sted: RV 3 Hp3 m200 - m /, kl.25 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,45 0,27 Før utlegging 0 0,55 0,35 Rett etter utlegging 6 0,50 Sted: RV 3 Hp3 m m /, kl.25 Sand: Brunsåsen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -2 0,35 0,9 Før utlegging 0 0,65 0,47 Rett etter utlegging 4 0,55 Sted: RV 3 Hp3 m m /, kl 3.5 Sand: Ydalir Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -2 0,36 0,9 Før utlegging 0 0,67 0,47 Rett etter utlegging 2 0,60 5 0,60 Friksjonsmåler til entreprenør er feilkalibrert, viser 0,5-0,20 for mye Figur 8 Oppsummering feltforsøk Elverum 24/ Forsøksstrekninger Denne perioden ble brukt til å sjekke utlagt mengde. Føreforhold var slik at fastsandmetoden ikke var helt egnet. Det var en del løst material på vegene og stigende temperatur. Lufttemperatur på ca. -2 C og vegbanetemperatur på mellom -3 C og - C. Det ble målt friksjon med TWO fra Statens vegvesen og.0 22 av 34
23 entreprenør og ViaFriction fra Statens vegvesen. Disse målerne viste sammenlignbare og ganske like verdier ved denne testen. Det ble etablert en strekning på FV 545 fra Hp m000 m4500 der det ble lagt ut fire forsøksfelt. Med bruk av matter for oppsamling av sand under normal spredning ble virkelige utlagte mengder kontrollert. Figur 9 viser måleopplegg. Figur 20 viser resulter. Figur 9 Måling av utlagte sandmengder Innstilt mengde tørt (g/m2) Utlagt tørt (g/m2) Masstype Dato Sted Temp Luft Temp Veg Kommentar Ydalir Elverum FV 545 Hp m300-3 kl :0, Felt Sørli Elverum FV 545 Hp m kl 2:00, Felt Midtskogen Elverum FV 545 Hp m kl 3:00, Felt Midtskogen Elverum FV 545 Hp m kl 3:5, Felt 4 Figur 20 Resultater - Test av utlagt grusmengde Figur 20 viser at utlagte mengder her avviker en god del fra det som var innstilt på sprederens styringssystem. Spesielt for Ydalir-massen er det stort avvik. Dette viser at kalibrering ved massebytte er meget viktig for å få noenlunde riktig resultat ut på vegen. Ydalir-masse er massen med mest fuktighet (> 3 %) samtidig som finstoffandelen er lav (ca. -2 %). Den 6.2. ble foretatt en kapasitetstest av fastsandspreder. Kasse ble lastet opp med ca. tonn sand fra Ydalir. Det ble så kjørt til sand-/vanntank var tom. Innstilt spredebredde var 2 m og strømengde 200 g/m 2. Forsøksstrekning var fra FV 207 Hp til FV 493 Hp m2842. Sand tok først slutt, etter ca. 27,5 km utlagt strekning. Dette samsvarer eksakt med innstilt spredemengde av 34
24 5..4 Kontroll av sandmaterialer Elverum Riktig sandmateriale er viktig for å oppnå ønsket resultat med bruk av fastsandmetoden. Høsten 20 og vinteren 202 ble det kontrollert flere massetyper. Figur 2 og Figur 22 viser siktekurver for sandmaterialer benyttet under forsøkene i Elverum. I disse figurene er også anbefalt krav til strøsand også vist. Det er anbefalt at det enkelte strømaterialet bør ha siktekurve mest mulig parallelt med grensekurvene og med finstoffandel (materiale mindre enn 0,063 mm) større en 0 %. Materialene viser ganske store variasjoner. Spesielt Ydalir-massen avviker mye fra de anbefalte kravkurvene. Denne massen viste seg i de innledende forsøkene som ble gjort å fungere bra ved utlegging på "svartis", dvs tynn ishinne på asfalt. Figur 23 viser siktekurve for saltblandet sand fra masselager i Ydalir. Saltinnhold ble målt til mellom 6 % 8 %. Denne massen avviker også mye fra anbefalt siktekurve med stor andel i den groveste fraksjonen av 34
25 Figur 2 Siktekurver fastsandmaterial. Prøver fra 20 og av 34
26 Figur 22 Siktekurver og fuktinnhold fastsandmaterial. Prøver tatt av 34
27 Figur 23 Siktekurve saltblandet sand Brunsåsen/Ydalir. Saltinnhold 6 % 8 %.0 27 av 34
28 5.2 Vinje Feltaktivitet i Vinje har vært Kontroll av utstyr (fastsandspredere: utlagt mengde, temperaturer) Forsøksstrekninger Friksjonsmålinger Kontroll av grusmaterialer 5.2. Kontroll av utstyr Entreprenør E.Opedal & sønner har anskaffet to nye fastsandspredere for Vinjekontrakten. Figur 24 Fastsandspreder Vinje Første ordinære feltperiode ble brukt til å gjøre noen kontroller på fastsandsprederene. Det viste seg at vanntemperatur falt noe og ble for lav i forhold til ønsket verdi på 95 C. Dette ble justert av leverandør slik at ønsket temperatur ble oppfylt. Samtidig ble pulsgiver for avstandsberegning til strøbil kalibrert av leverandør/entreprenør. Strøapparat ble grunnkalibrert for sandtype av leverandør Forsøksstrekninger 20-2/2 Den første feltperioden ble benyttet til å legge ut fastsand på noen strekninger. En strekning på EV 34 ble lagt ut den 20/2. For å sjekke spredemengde ble det den 2/2 det laget en teststrekning på FV 845 der duker for oppsamling av grusmaterial ble benyttet. Massetyper fra Skien og Odda ble benyttet. Figur 25 viser resultater fra disse testene. Resultatene viser at utlagte mengder var ca % av tiltenkt mengde. Årsaken til dette var at en pulsgiver for mengderegistrering på en av bilene. På den andre bilen viste det seg at kalibreringsfaktor for massetype var satt altfor lavt. Dette ble rettet på i ettertid av 34
29 Innstilt mengde Utlagt tørt tørt (g/m2) (g/m2) Masstype Dato Sted Luft Veg Kommentar Skien Vinje FV 854 Hp m Feilkalibreret mengde for tørrstoff (mindre enn halvparten enn tilsiktet) Odda Vinje FV 854 Hp m Feil med spreder: Sensor for mengde ute av funksjon Figur 25 Kontroll av utlagte mengder Vinje Figur 26 viser spredemønster for utlegging med 50 g/m2 virkelig sandmateriale. Figur 26 Spredemønster - ca. 50 g/m 2 tørrstoff utlagt Selv om mengden sand var ca. 25 % av tiltenkt mengde viste friksjonemålinger ca. 0, i friksjonsøkning. Friksjon i utgangspunktet var på ca. 0,25. Temperatur på vegbane var ca. 4 5 minusgrader. Lufttemperatur ca. -2 C Kontroll av sandmaterialer Vinje Det er foretatt flere materialuttak og kornkurvebestemmelser. Kornkurver er vist i Figur 27 - Figur 3. Av de materialene som er undersøkt er det material Odda som ser ut til å ha mest gunstig kornfordeling med finstoffinnhold på noe over 0 %. Fuktinnholdet synes å være noe høyt i de materialene som er testet, 2,0 % 2,7 %. Material Skien og Odda som vist i Figur 3 ble benyttet i forsøkene februar av 34
30 Figur 27 Korngradering material Åmot sandlager (.08.20).0 30 av 34
31 Figur 28 Korngradering material Odda (september 20).0 3 av 34
32 Figur 29 Siktekurver Åmot (.08.20) og Odda (september 20) Figur 30 Korngradering materiale NorStone Askøy (3.2.20).0 32 av 34
33 Figur 3 Korngradering material Skien + Edland (lager Åmot) og Odda.0 33 av 34
34 6 Fuktmåler Det er anskaffet fuktmåler for sandmaterialer til bruk i felt. Dette er et apparat av type Speedy L2000C med måleområde 0 0 % fuktinnhold. Dette er et apparat som på en rask måte kan bestemme fuktighet med akseptabel nøyaktighet. Figur 32 Speedy L2000C fuktighetsmåler.0 34 av 34
35 Teknologi for et bedre samfunn
Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI
Fastsand i Norge - Status Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI Agenda 1. Statusgjennomgang 2. Feltforsøk FOU Elverum fastsand 9. januar 2014 1. Statusgjennomgang Sandforbruk på riks- og
DetaljerN-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk
N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF
DetaljerInnhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
DV-kurs ledere av driftskontrakter Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding
DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Fastsandmetoden Effekter Bruk av fastsand
DetaljerEVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv
EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag
DetaljerMetoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
DetaljerSatellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Satellitt (GNSS)-assistert strøing Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GNSS-assisert strøing Innledning Benytter satellittnavigasjon (GPS - Global Positioning System) (GNSS - Global Navigation
Detaljer- Veiesystem - Kontrakt
Spredere Nøyaktighet - Veiesystem - Kontrakt Mengdenøyaktighet spredere Noen erkjennelser. det som gjer meg veldig betenkt er den observasjonen. har gjort på kvaliteten av automatisk datafangst. På nytt
DetaljerEVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling
EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding
DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk
DetaljerVeiesystem og satellittassistert strøing riktig mengde på rett plass?
Vinterkonferansen 2016 Veiesystem og satellittassistert strøing riktig mengde på rett plass? Dagfin Gryteselv/Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veiesystem og satelittassistert strøing Innhold
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerFoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerEtatsprogram Vinterdrift ( )
Vinterdagene 2016 Etatsprogram Vinterdrift (2013-2016) 16.03.2016 Etatsprogram Vinterdrift - Vinterdagene 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen,
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerFoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerMengderapportering vinteren 2009/2010
Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerProsjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad
SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA Prosjektnotat
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
DetaljerAutomatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format
Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Entreprenørkurs ELRAPP August - september 2009 Innhold: Hensikt Krav i kontrakten Automatisk (elektronisk) rapportering i DAUformat Hva er DAU-format
DetaljerITS = Intelligente Transport Systemer. ITS og beslutningsstøtte EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte
EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte ITS = Intelligente Transport Systemer ITS og beslutningsstøtte 1 Bakgrunn ITS (Intelligente transportsystemer) har stort potensiale innenfor vinterdrift Det
DetaljerInneholdsfortegnelse Forord
Forord Denne rapporten er utarbeidet for å få en oversikt over ressursbruken i vinterdriften. For å se utviklingen fra år til år viser rapporten noen historiske hovedtall. Detaljer per kontrakt er basert
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerLitteraturstudie Fastsandmetoden
2012 Litteraturstudie Fastsandmetoden Ole Martin Rosten Statens vegvesen 06.01.2012 Innhold Figurliste...ii Tabelliste... iii Sammendrag... iv Definisjoner/forklaring... vi 1. Innledning... 1 1.1 Bakgrunn
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerKontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen
Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerFeltforsøk med ulik strøsandkvalitet
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi Dato: 11.09.2017 Feltforsøk med ulik strøsandkvalitet Etatsprogram vinterdrift STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 550 Bård Nonstad Statens
DetaljerTeknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold
DetaljerArbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
DetaljerPHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1
PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi
DetaljerImplementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
DetaljerBEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle
BEVEGELSE Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte
DetaljerVinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
DetaljerStatens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerSalt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober
Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer
DetaljerEtatsprogram Vinterdrift
Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:
DetaljerFoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart
DetaljerHvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?
Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerTekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode
DetaljerProsjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST)
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat
DetaljerVegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerBehov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold
Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
DetaljerMekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
DetaljerVinterdrift av gang- og sykkelveger.
Trondheim bydrift Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Foto: Geir Hageskal Kommunevegdagene Lillehammer 29-30 mai 2018 Rolf Brødreskift Planlegger Trondheim bydrift INNHOLD * Bakgrunn for sweeper prosjektet
DetaljerMengderapportering vinteren 2015/2016
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi September 2016 Mengderapportering vinteren 2015/2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 419 Njål Hagen Statens vegvesens rapporter
DetaljerHvordan kan ITS brukes til å forbedre vintertjenestene?
Hvordan kan ITS brukes til å forbedre vintertjenestene? Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen ITS - definisjon ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester) Begrepet brukes
DetaljerD2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP
Statens vegvesen D2-IC0842a - 1 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP Innhold 1 DAU-formatet... 2 2 Rapportering av mengdeinformasjon... 2 3 Tekniske krav... 5 4 Begrensninger...
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerEvaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
Detaljer02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
DetaljerVegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerKompetanseutvikling drift og vedlikehold
Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Delprosjekt 3: Spesialisering og FOU Seminar Gardermoen 16.10.2008 Leif Jørgen Bakløkk DP 3 Spesialisering og FOU Leif Bakløkk (Leder Dp 3) Øystein Larsen (P-leder)
DetaljerSykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger
2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014
DetaljerMengderapportering vinteren
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi september 2014 Mengderapportering vinteren 2013/2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 321 Bente Hætta Statens vegvesens rapporter
DetaljerSvein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige
DetaljerKai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerUtfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
DetaljerVinterdrift og ITS Vinterdrift og ITS
26. 10. 2015 ITS = Intelligente Transport Systemer ITS favner vidt, og det er flere eksempler på områder hvor ITS er tatt i bruk innenfor vinterdrift: Flåtestyring Automatisk dataoppsamling Værstasjoner
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerKompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
DetaljerBBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet
BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr
DetaljerKommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger
Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerKompetanseutvikling drift og vedlikehold. Delprosjekt 3 Spesialisering og FOU. Leif Bakløkk Vegdirektoratet Teknologiavdelingen
Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Delprosjekt 3 Spesialisering og FOU Leif Bakløkk Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Dp 3 Spesialisering og FOU Hovedfokus på to områder: Øke spisskompetanse og
DetaljerTest av sandingsmetoder og utstyr
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi Dato: 22. august 2018 Test av sandingsmetoder og utstyr Fastsand og varmsand STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 625 Bård Nonstad Statens vegvesens
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerUtvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet
Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget
DetaljerLaboratorieserien, rapport nr 2266
Laboratorieserien, rapport nr 2266 Vinterfriksjonsprosjektet resultater fra tester av sprederutstyr og høvelskjær sesongen 2/21 Sammendrag I denne rapporten presenteres hovedresultatene fra de vitenskapelige
DetaljerProsjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner
SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat
DetaljerMengderapportering vinteren 2017/2018
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 8. november 2018 Mengderapportering vinteren 2017/2018 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 100 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
DetaljerSalt SMART Arbeidsnotat
Salt SMART Arbeidsnotat Tittel: Test av belegg på dekk Forfatter: Bård Nonstad Kontrollert av: Kai Rune Lysbakken Sammendrag: Dato: 20.03.2009 Arbeidspakke: Ap 1 Hensikten med forsøket er å teste hypotesen
DetaljerDriftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet
Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003
DetaljerStandardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
DetaljerVedlegg 2 Kravspesifikasjon
Drammen Eiendom KF Vedlegg 2 Kravspesifikasjon SNØRYDDING OG STRØING, RODENE 1, 4 OG 5 PÅ DRAMMEN EIENDOM KF SINE EIENDOMMER Saksnr.: 16/5455 1. Mengde/ omfang Kontrakten gjelder eiendommer etter kart
DetaljerStatens vegvesen. Registreringsutstyr for veiing i fart (WIM) - tilleggsopplysninger
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: ITS Saksbehandler/innvalgsnr: Torgeir Vaa - 73954675 Vår dato: 29.06.2011 Vår referanse: 2011/086216-002 Registreringsutstyr for veiing i fart (WIM) - tilleggsopplysninger
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
Detaljer