Vedleggshefte. Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 Vedleggshefte Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Side Del 1 Handlingsplan Vedlegg 1 Formannskapets vedtak i sak 173/12 3 Vedlegg 2 Mandat for kommuneutviklingskomiteen ( ) 4 Vedlegg 3 Parkeringspolitikk handlingsplan for sentrumsområdet 6 Vedlegg 4 Parkeringspolitikk handlingsplan utenfor sentrumsområdet 9 Vedlegg 5 Forslag til nye parkeringsbestemmelser (kommuneplan) 12 Vedlegg 6 Handlingsplan for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger 21 Vedlegg 7 Handlingsplan for sykkelparkering 22 Vedlegg 8 Prispolitikk anbefaling 23 Del 2 Andre dokumenter Vedlegg 9 Økonomiske konsekvenser av handlingsplanen 24 Vedlegg 10 Sak i KU-komiteen Forslag til parkeringsselskap 26 Vedlegg 11 Sak i KU-komiteen Envegskjørt gatepar Grønnegt/ Strandgt. 34 Vedlegg 12 Notat fra adm. til en foreslått endring av prispolitikk 39 Vedlegg 13 Driftsregnskap for parkering Handlingsplan Side 2

3 Vedlegg 1 Formannskapets vedtak i sak 173/12: Formannskapet gir kommuneutviklingskomiteen i oppgave å utarbeide en handlingsplan for parkeringspolitikk i Hamar kommune. Planen legges fram for formannskapet. Det tas utgangspunkt i kommunale mål for parkering hentet fra veg- og transportplanen fra 2009 og fra kommuneplanens samfunnsdel fra høsten Planleggingen skal i hovedsak gjennomføres i Mandat og arbeidsoppgaver framgår av vedlegg 2. Formannskapet stiller kr. til disposisjon for arbeidet. Midlene dekkes fra utredningsmidler hvor det er igjen kr av årets bevilgning. I tillegg er det en overført bevilgning på kr Eventuelt behov for midler ut over dette må avklares med formannskapet. Kommuneutviklingskomiteen skal legge opp til medvirkning og innspill fra organisasjoner og virksomheter, som berøres. Mandatet utvides til også å bedre parkeringsforholdene til scootere/motorsykler herunder utrede gratis parkering for disse. Enstemmig vedtatt. Handlingsplan Side 3

4 Vedlegg 2: MANDAT FOR KOMMUNEUTVIKLINGSKOMITEEN ( ) Forankring i følgende mål: Arbeidsoppgave /mandat Merknad Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum Foreslå parkeringsløsninger som er nødvendig for å bidra til et levende sentrum. Har byen tilstrekkelig antall plasser for korttidsparkering? Hvor mye betyr parkering for levende sentrum? Bør noe av ansattes parkering i sentrum flyttes Parkeringspolitikken skal virke dempende på bilbruken. På langs sikt bør parkering inn i P- hus og P-kjellere i sentrum. Merknad: Verdifulle sentrumsarealer skal sikres for byutvikling. Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene utenfor sentrumssonen og ved skysstasjonen. Kommunen skal søke å få til et samarbeid med eiere av private P- plasser slik at det kan gjennomføres en enhetlig parkeringspolitikk. Kommunen må ha ordninger som bidrar til realisering av felles Foreslå hva slags parkeringspolitikk som bidrar til å dempe bilbruken på en god måte for byen. Foreslå hvordan kommunen skal oppnå at flere av både kommunale og private P-plasser i sentrum kommer i P-hus og P-kjellere. Foreslå hvordan kommunen kan nå målet om anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene enten i egen regi eller etter avtale med private. Foreslå hvordan samarbeidet med eiere av private P-plasser kan gjennomføres og hvordan dette kan bidra til å oppnå en enhetlig parkeringspolitikk. Foreslå hvordan kommunen kan få flere felles parkeringsanlegg tilrettelagt for sambruk ut? Hvordan skal en oppnå å dempe bilbruk i forbindelse med arbeidsreiser, reiser for å handle, fritidsreiser m.m.? Hvordan redusere unødvendig kjøring for å finne P- plass? Bør antall P-plasser ved bedrifter reduseres? Hvordan sørge for at målet oppnås gjennom reguleringsplaner, utbyggingsavtaler og byggesaker? Hvordan påvirke slik at flere eksisterende plasser legges innendørs? Hvordan bidra til god økonomi for P-hus og P-kjellere. Hvordan kan kommunen sikre økonomi til bygging? Hvilke parkeringstiltak må gjennomføres samtid for å oppnå god bruk av anlegget? Bør det åpnes for sambruk av korttids- og langtidsparkering? Kan ny teknologi som automatiske P-hus og infotavler om ledig plass eller fullt P-hus utnyttes? Hvordan samarbeide med Europark? Hvordan samarbeide med andre private, som har plasser for handlende eller ansatte? Bør styring skje gjennom reguleringsplaner, utbyggingsavtaler og byggesaksbehandling? Hvordan Handlingsplan Side 4

5 parkeringsanlegg. I boligområder skal det reguleres slik at fremmedparkering og trafikk begrenses. Bestemmelse i kommunens parkeringsvedtekter. Bestemmelse i kommunens parkeringsvedtekter. Bestemmelse i kommunens parkeringsvedtekter Andre forhold. Tillegg fra formannskapet 18.april 2012 framfor mange private plasser forbehold egne grupper av handlende eller arbeidstakere. Foreslå økonomiske modeller. Foreslå parkeringspolitikk i boligområder. Drøfte parkeringsløsninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Drøfte lokalisering av plasser, utforming og prispolitikk. Foreslå en strategi for å oppnå flere sykkelparkeringsplasser i byen. Vurdere om parkeringsvedtektene med hensyn til kjøpesentre bør endres. Andre forhold knyttet til parkeringspolitikk kan også vurderes. Vurdere parkeringsforhold for scootere / motorsykler sikre økonomi til gjennomføring? Hvordan oppnå løsninger gjennom frivillig samarbeid? Vurdere frikjøpsordningen for parkering. Hvilke løsninger er gode når målet er å flytte parkering for arbeidsreisende ut av sentrum? Er det mulig å få all langtidsparkering inn i bygg eller må det fortsatt tillates parkering i boliggater? Er det aktuelt å ta i bruk boligsoneparkering i byen? Hvordan rette opp mangler i forhold til kommunens parkeringsvedtekter på eksisterende P-plasser? På nye plasser forutsettes det at bestemmelser følges. Er parkeringsvedtektene med hensyn til sykkelparkering anvendbare? Hva kan gjøres for å oppnå flere parkeringsplasser for sykkel der det mangler i dag? Bør kommunen ha hjemmel til å kreve P-hus eller P- kjeller ved kjøpesentre utenfor sentrum. Bør kommunen ha hjemmel for å sette et maksimalt tak for antall parkeringsplasser? Frikjøpsordningen, prispolitikk m.m. Utrede gratis parkering for disse. Gratis parkering noen utvalgte steder i dag. Handlingsplan Side 5

6 Vedlegg 3 PARKERINGSPOLITIKK HANDLINGSPLAN FOR PARKERING I SENTRUMSSONEN Tiltak Merknad Fordel Mulig ulempe Viktigste mål eller verdi som oppfylles Gradvis fjerne plasser ytterst på 8-metersplanet når P-hus Vestre torg åpnes Alternativ bruk av avløst areal må planlegges Redusere biltrafikk gjennom sentrum. Bedre sjøfront. Mangel på p-plasser? Kostnader. Redusere biltrafikk gjennom sentrum (mål) Redusere antall heldagsplasser i sentrum for arbeidsreisende. Medvirke til parkeringshus og parkeringskjellere i sentrum for korttidsparkering Medvirke til å etablere felles parkeringsanlegg i stedet for egne for hver enkelt grunneier. I samarbeid med private. Fjerne langtidsplasser i bakgårder, på ubebygde tomter og private P- plasser. Eventuelt stille krav i bestemmelser til arealplaner. Samarbeid med private utbyggere og grunneiere. Langsiktig arbeid. Mulig prosjekt Grønnegata 92, Østre gt. v. lærerhøgskolen, Fuglsettomta. Stille krav eller påvirke gjennom behandling av reguleringsplaner. For øvrig påvirke til frivillig samarbeid. Begrense bilkjøring i sentrum. Kan bruke frigjort areal til attraktive utearealer eller til korttidsparkering. Gjøre arealer på bakkenivå mer attraktive i bymiljøet eller frigjøre arealer til utbygging. P-hus og P- kjellere kan også bli attraktive for brukere (god skilting, beskyttet mot været). Reduserer behovet for antall plasser til ca.70 %. Felles plasser er arealbesparende. Folk som jobber i byen må lenger ut eller reise på annen måte. Mye høyere kostnader enn ved overflateparkering. Kan være utfordrende å etablere. Prisnivå pluss/ minus kr. pr. plass. Ingen bortsett fra at slikt samarbeid er utfordrende å gjennomføre. Begrense bilkjøring i sentrum. Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsveger utenfor sentrum. (mål) Parkering inn i P-hus og P- kjellere i sentrum. Bidra til levende by. (mål) Frigjøre arealer til annen bruk. Realisere felles parkeringsanlegg (mål). Handlingsplan Side 6

7 Innføre tvungent frikjøp av parkeringsplasser ved utbygging i hele eller deler av sentrum Helhetlig plan for varelevering og ordninger for håndverkere. Elektronisk system for betaling ved inn- og utkjøring til P-plass. Automatisk registrering av parkeringstid og automatisk betaling. Elektronisk system for å registrere belegg på P- plasser. Samarbeide med Rom Eiendom om P-hus for pendlere og evt. innfartsparkering til byen langs Stangevegen. Vurdere om noen kansteinplasser skal fjernes til fordel for annen bruk av arealene. Vurdere progressiv prising og reduksjon av maks. parkeringstid til mindre enn 3 timer. Er innført i Stavanger sentrum. Videreføre det som inngår i handlingsplan Samme system som ved passering av bomstasjoner på veg. Krever utvikling av systemet før det kan tas i bruk. Krever utvikling av systemet. Rom Eiendom skal bygge næringsbygg kombinert med P-hus etter vedtatt reguleringsplan. Mulig samarbeid med kommunen? Vil normalt komme som følge av andre planer. For eksempel sykkelruter, varelevering, busstrafikk. Aktuelt hvis det er mangel på plasser enten lokalt i ei gate/ område eller for hele sentrum. Mer styring med at kommunale mål for parkering oppnås. Kan gjøre forholdene enklere og reglene mer tilpasset ønsker utenfra. Enklere å parkere og betale. Sikre god oversikt over situasjonen og utnytte systemet for å skilte elektronisk ledige plasser. Mer parkering innendørs. Parkering beskyttet mot vær. Fordel for andre formål enn parkering. Sikre tilgang på flere ledige plasser hvis behov. Krever økt kommunalt engasjement for bygging av p-anlegg. Kan føre til at noen kantsteinsplasser må bort. Ingen Ingen Samarbeid mellom partene kan være utfordrende å få til. Færre plasser sentralt i byen. Lengre gangavstand eller høyere pris for enkelte. Begrense bilkjøring i sentrum. Ordning som bidrar til å realisere felles p-anlegg. (mål) God service og godt omdømme. God service og godt omdømme. God service og godt omdømme. Parkering i P-hus og P- kjellere i sentrum. Etablere anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene utenfor sentrumssonen og ved skysstasjonen. Vil handle om prioritering av trafikantgrupper, dvs. hvilke mål som er viktigst for den enkelte gate. Levende by. Tilgjengelighet. Handlingsplan Side 7

8 Justere prisnivå på parkering slik at det er mulig å finansiere og drifte P-hus i byen. Etablere plasser flere plasser for scootere og motorsykler Gjennomføre reisevaneundersøkelse Aktuelt fra 2014 når P-hus på Vestre torg er ferdig. Hamar har lav sats på dagparkering. Tiltak fra handlingsplan 2013 er gjennomført. Ikke gjennomført tiltak fra handlingsplan Bedre økonomi for P-hus. En fordel at flere bruker tohjulinger til byen. Å kjenne reisemiddelfordelingen er et nyttig grunnlag for planlegging av tiltak. Dyrere for kunder. Avvisende effekt? Ingen Reisevaneundersøkelse krever økonomiske ressurser og at det avsettes tid i organisasjonen. Parkerings skal i større grad skje i P-hus. Begrense bilkjøring i sentrum. Handlingsplan Side 8

9 Vedlegg 4 PARKERINGSPOLITIKK HANDLINGSPLAN FOR PARKERING UTENFOR SENTRUMSSONEN Tiltak Merknad Fordel Mulig ulempe Viktigste mål eller verdi som oppfylles Prioritet 1 (2015/ 2016): Bygge kommunalt P-hus på Johannesenløkka langs Vangsvegen, som vist i veg- og transportplanen fra Kommunal eiendom. Vurdere tomt for P-hus langs Stangevegen. Utvide sone for avgiftsparkering ut til P- husene, som vist i veg- og transportplan fra Finansieres kommunalt eller i samarbeid med private. Kommunal drift. Mulighetsstudie utarbeides i Veg- og transportplanen viser P-hus ved Stangevegen 72: Alternativt samarbeid med Rom Eiendom ved jernbanen. Gjennomføres senest når hvert enkelt P-hus tas i bruk. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. P- huset planlegges for dagparkering. En fordel å avklare tomtespørsmålet slik at en kommer videre med en konkret plan for å bygge P-hus. Øke bruken av P-husene og motvirke uheldig gratisparkering i boliggater. Kan bidra til å redusere biltrafikk, dvs. Kostnader. Høyere pris på dagparkering enn i dag. Kan i verste fall gjøre det mindre attraktivt med næringsetableringer i sentrum, hvis det finnes gode alternativer utenfor sentrum. Krever ressurser til samarbeid med grunneier. Høyere kostnader ved å parkere i utkanten av sentrum. Kan virke avvisende og føre til mindre besøk og Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Begrense fremmedparkering og trafikk i boliggater. Handlingsplan Side 9

10 Vurdere soneparkering i boliggater. Skilting av antall ledige plasser i P-hus og andre P- anlegg langs innfartsveger. Prioritet 2 (2017/ 2018): Planlegge og bygge P-hus langs Stangevegen etter avtale med grunneier på eiendommen Stangevegen 72, som vist i veg- og transportoplanen fra Vurdere tomt for P-hus langs Furnesvegen, som vist i veg- og transportplanen fra Eventuelt gjennomføre mulighetsstudie. Innføre ordning med utleiesykler ved P-hus utenfor sentrum. Samarbeide med Rom Eiendom og Plasser kan for eksempel kjøpes av bosatte og næringsdrivende i området. Innført noen få steder i landet. Alternativt samarbeide med Rom Eiendom, som har plikt til å etablere ca.200 parkeringsplasser for reisende kombinert med ny næringsbebyggelse. Tomt som er vist i veg- og transportplan fra 2009 ligger på privat eiendom. Tomta har bebyggelse i dag. Gjennomføres når hvert enkelt P-hus er ferdig. Kan inngå i bysykkelordning. Vurdere parkering for togreisende ved Hamar, økt andel kollektivtrafikk og sykkel. Hindre fremmedparkering og ulemper av trafikk for bosatte. Redusere unødvendig bilkjøring. Gjøre det enklere for de som skal parkere. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. P- huset planlegges for dagparkering. Gjøre det raskere å komme til sentrum eller arbeidssted. Fordele biltrafikk på en miljømessig god måte etableringslyst i byen avhengig av prisnivå. Kan bli mangel på plasser for arbeidsreisende. Lettest å innføre når nytt P-anlegg i nærheten tas i bruk. Kan også være et bevisst valg for å redusere biltrafikk. Kostnader. Høyere pris på dagparkering enn i dag. Mindre attraktivt med næringsetableringer i sentrum hvis prisen blir for høy? Kostnader. Høyere pris på heldagsparkering enn i dag. Mindre attraktivt med næringsetableringer i sentrum hvis prisen blir for høy? Krever administrasjon. Ingen spesielle ulemper. Redusere fremmedparkering og trafikk. Redusere unødvendig bilkjøring. God service og godt omdømme. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Redusere unødvendig biltrafikk inn i sentrum. Redusere unødvendig kjøring. God service og godt omdømme. For Hamars del: Redusere unødvendig Handlingsplan Side 10

11 nabokommuner om parkeringsanlegg for togpendlere. Samarbeide med nabokommuner og eventuelt fylkeskommunen om en regional parkeringspolitikk med henvisning til Smatplanen for Hamarregionen. Prioritet 3 (2018 eller senere): Tilrettelegge for gratis eller lavkost dagparkering ved Vikingskipet. Vurdere ordning med overgang til sykkel eller buss (minibusser?) Stange og Brumunddal stasjoner samlet. Interessen for samarbeid kartlegges. Særlig aktuelt hvis ny parkeringslov blir vedtatt (mulighet for kommuner til å innføre avgiftsparkering på kommunale og private P- plasser samt regulere parkeringstid). Alternativt tilbud til avgiftsbelagte plasser nærmere sentrum. Tiltaket krever avtale med HOA. mellom de 3 stasjonene. Større regional bevissthet i forhold til parkering. Ikke nødvendigvis de samme løsninger alle steder. Synliggjøre miljømessige konsekvenser av tiltak og at parkering koster selv om det ikke er avgifter for å parkere. Redusere bilkjøring. Gratistilbud eller lavkost. Ingen spesielle ulemper, men krever at kommuner har en felles forståelse. Ingen spesielle ulemper for kommunen. biltrafikk inn i sentrum. Begrense fremmedparkering i boliggater. For Hamars del: Redusere unødvendig biltrafikk i sentrum uten at det går ut over levende by og etableringslyst. Redusere bilkjøring ved arbeidsreiser og evt. til tog. God service for de som ønsker gratisparkering. Handlingsplan Side 11

12 Vedlegg 5 Forslag til nye parkeringsbestemmelser (kommuneplanbestemmelse) Vedlegg 1 - Parkering ( Hjemmel: Plan- og bygningslovens 11-9 punkt 5) Bestemmelsene gjelder for behandling av plan- og byggesaker ved nybygg, hovedombygging eller bruksendring. 1 Formål og definisjoner. Formål Hensikten med parkeringsbestemmelsene er: Sikre nødvendige arealer og gode løsninger for parkering og varelevering Stimulere til økt bruk av sykkel og kollektivtransport. Stimulere til sentrumsutvikling. Begrense bilbruk, men ikke mulighetene for bilhold. Bidra til effektiv arealutnytting ved at parkeringen i sentrum kanaliseres til p- hus og p-kjellere. Stimulere til fellesløsninger og sambruk for god utnytting av p-plassene. Sikre tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Definisjoner Alt areal oppgis i bruksareal (BRA) etter Norsk Standard BRA defineres nærmere i punkt 2.19 om grad av utnytting i kommuneplanens arealdel (generelle bestemmelser og retningslinjer). Sone A i disse bestemmelsene defineres som arealer vist som sentrumsformål og bybebyggelse i kommuneplankartet. Sone B defineres som alle områder i kommunen utenfor sone A. Hovedveg og samleveg defineres i henhold til vedtatt veg- og transportplan for Hamar. 2 Saksbehandling I reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av parkeringsanlegg for motorkjøretøyer og sykler, for varelevering (lasting/lossing/manøvrering) og avkjørsel. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Tomteplaner som grunnlag for byggesøknad skal vise garasjeanlegg og oppstillingsplasser for kjøretøyer. Det skal dokumenteres at løsninger for varelevering /lasteareal og avfallshåndtering ikke kommer i konflikt med gang- /sykkelsoner eller boliginngang. Handlingsplan Side 12

13 Gjennom reguleringsplan kan det treffes bestemmelser om flere eller færre parkeringsplasser enn den generelle normen når trafikkforholdene på stedet etter faglige vurderinger tilsier det. Kommunen vurderer i hvert tilfelle om behovet for oppstillingsplasser er tilfredsstillende ivaretatt. 3 For hele kommunen gjelder: Parkeringsplasser for bebyggelse skal dekkes i form av felles anlegg for flere eiendommer, individuelt anlegg på eget byggeområde eller gjennom frikjøp, dersom annet ikke er bestemt gjennom reguleringsplan. På felles anlegg kan kravene til antall plasser i visse tilfelle settes lavere (se disse bestemmelsene). Parkeringsplassene skal ikke være til hinder for varelevering og henting av avfall. Boligparkering skal prioriteres ved fordeling av godkjent areal til parkering, hvis ikke annet er bestemt gjennom reguleringsplan. Fremmedparkering i boliggater skal begrenses. Eiendommer mot hovedveg eller samleveg skal ha snuplass på egen eiendom. Parkeringsareal skal utformes etter Statens vegvesens håndbok 017. Det henvises også til kommuneplanens bestemmelser om estetikk, arkitektur og byforming. For varelevering henvises det til egen bransjestandard utarbeidet av LUKS. 5 prosent av plassene skal reserveres for bevegelseshemmede. Disse skal plasseres nær hovedinngang/ målpunkt og gangvegsystemer. I anlegg under tak må det tas hensyn til tilstrekkelig høyde. Etter særlig begrunnelse kan det gis dispensasjon ned til 3 % for store parkeringsanlegg. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonevne bør uttale seg på forhånd. Et nødvendig antall plasser skal tilrettelegges for: Elbil, med mulighet for lading. Motorsykler og scootere Etter særlig begrunnelse kan det søkes dispensasjon for eksempel at det finnes fellesanlegg, som er åpent til bruk, i nærheten. Handlingsplan Side 13

14 I områder avsatt til sentrumsformål og bybebyggelse i kommuneplanens arealdel skal all parkering etableres i p-kjellere eller p-hus. I reguleringsplan kan det fastsettes at all parkering skal skje i p-kjellere eller p-hus også utenfor det området som er nevnt foran. Et begrenset antall plasser pr. eiendom kan legges på bakkeplan hvis det godkjennes i reguleringsplan. Slike plasser skal ha kort parkeringstid og være beregnet på spesielle behov (bevegelseshemmede varelevering m.m.). Alle parkeringsplasser med fordelingen mellom ulike kategorier, som bil, sykkel og motorsykkel/ scootere, skal vises på egen parkeringsplan, som skal følge søknad om plan eller tiltak (jfr. pkt.2 Saksbehandling). Sykkelplasser skal ha stativ og være nærmere inngang enn bilparkeringen. Større anlegg bør ha tak over syklene. Der det ikke er tilstrekkelig areal for både lek og parkering skal areal for lek prioriteres. Når nybygg/ ombygging fører til at eksisterende parkeringsplasser må fjernes, skal disse plassene erstattes og komme i tillegg til behovet for ny bebyggelse. Dette gjelder der plassene er nødvendige eller har inngått som en forutsetning for godkjenning av annen bebyggelse / virksomhet. Ved bruksendring stilles det krav til nye plasser hvis nytt bruksformål tilsier høyere krav enn tidligere bruksformål. Krav tilsvarende tidligere bruksformål kan trekkes fra hvis ikke annet er bestemt gjennom reguleringsplan eller annet følger av tidligere byggesak. 4 Frikjøp av parkeringsplass I stedet for parkeringsplass på egen tomt kan det innbetales et beløp pr. manglende plass til kommunen i samsvar med kommunens gebyrregulativ. Beløpet skal være innbetalt før byggearbeidene tillates igangsatt. Kommunen skal benytte penger fra frikjøp til bygging av offentlig parkeringsanlegg (pbl. 28-7). Kommunen kan innføre tvungen frikjøp/bankgaranti for nærmere angitte bydeler eller bykvartaler. Normene for tvungen frikjøp skal ta utgangspunkt i de reelle kostnadene ved å opparbeide plasser i p-hus. For Strandsonen, som skal omformes til ny bydel, gjelder tvungen frikjøp, og det tillates ikke frikjøpsbeløp som er vesentlig lavere enn de reelle kostnadene ved å opparbeide p-hus plasser. Handlingsplan Side 14

15 Frikjøp skal normalt ikke aksepteres utenfor sone A (sentrum og bybebyggelse) med mindre det foreligger planer for etablering av offentlig parkeringsanlegg i rimelig nærhet. 5 Krav til antall parkeringsplasser Følgende krav til biloppstillingsplasser og sykkelparkering gjelder: 5.1 Boliger Biler (antall plasser pr. boenhet): Sone A sentrumformål og områder til bybebyggelse i kommuneplanen: Parkeringsplasser pr. bolig Beboere Gjester Sum pr. boenhet Individuell parkering Minimumskrav Boliger med felles 1 0,2 1,2 parkering Minimumskrav Boenhet mindre enn 60 0,5 0 0,5 m2 ved felles parkering I sone A er det tillatt å bygge inntil 20 % flere parkeringsplasser enn vist i tabellen. Beregnet antall plasser avrundes oppover til nærmeste hele tall. For enebolig gjelder ikke denne begrensningen på antall plasser oppad. Sone B utenfor sone A: Parkeringsplasser pr. bolig Minimumskrav Individuell parkering Minimumskrav Boliger med felles parkering Minimumskrav Boenhet mindre enn 60 m2 ved felles parkering Beboere Gjester Sum ,2 1,2 0,5 0 0,5 I sone B i tettbebyggelse er det tillatt å bygge inntil 30 % flere plasser enn vist i tabellen. I sone B utenfor tettbebyggelse er det tillatt å bygge flere plasser uten maksimumsbegrensning. Begrensingen gjelder heller ikke for eneboliger i tettbebyggelse. Beregnet antall plasser avrundes oppover til nærmeste hele tall. Med tettbebyggelse menes byggeområder vist i kommuneplanen. Sykler (antall plasser pr. boenhet): Antall sykkelplasser pr. Sone A Sone B Handlingsplan Side 15

16 boenhetlig Individuell parkering Minimum 3 Minimum 3 Felles parkering Minimum 2 Minimum 2 Boenhet mindre enn 60 m2 Minimum 1,2 Minimum 1,2 Sykkelparkeringen skal plasseres nærmere inngang enn 40 m. 5.2 Kontor, forretning, industri og annen type bebyggelse: Parkeringstilbud skal etableres permanent eller midlertidig før det gis brukstillatelse for virksomheten. Biler ( minimum antall plasser pr. 100 m2): Virksomhet Sone A sentrum/ og Sone B utenfor sone A områder til bybebyggelse i flg. komm.plan Kontor 1,2 2,0 Forretning 1,2 2,0 Industri 1,0 1,0 Annen type bebyggelse Se nedenfor Se nedenfor I sone A er det tillatt å bygge 15 % flere plasser enn vist i tabellen. I sone B i tettbebyggelse er det tillatt å bygge 25 % flere plasser enn vist i tabellen. I sone B utenfor tettbebyggelse er det tillatt å bygge flere plasser uten maksimumsbegrensning. Med tettbebyggelse menes byggeområder vist i kommuneplanen. For forretninger under 800 m2 kan maksimumskravene fravikes etter en konkret vurdering. Kundeparkering skal ligge nærmere hovedinngang enn parkering for ansatte. Sykler (antall plasser pr. 100 m2): Virksomhet Sone A sentrum/ og Sone B utenfor sone A områder til bybebyggelse i flg. komm.plan Kontor 1,5 1,5 Forretning 1,5 1,5 Industri 1,5 1,0 Sykkelparkering skal være nærmere hovedinngang enn 40 meter. 5.3 Andre typer bebyggelse Handlingsplan Side 16

17 Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha tilstrekkelig med oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold. Fastsettelse av p-krav skal avklares i planprosessen og på grunnlag av en vurdering av behov fra tiltakshaver. Veiledende normer: Arealbruk Grunnlag (P-plass pr:) Sone A sentrum og bybegyggelse i flg. komm.plan Sone B utenfor sone A Hotell 100 m Restaurant 10 seter 1 2 Gatekjøkken 10 årsverk Barne- og 10 årsverk ungdomsskole Videregående 10 årsverk skole, høyskole Barnehage 10 årsverk Kino, teater, kirke, 10 seter forsamlingslokale Idrettsanlegg 10 tilskuerplass Mosjonslokale 100 m2 1 2 Sjukehjem 10 senger Bensinstasjon, 10 årsverk service Bilverksted 10 årsverk Krav til sykkelparkering ved andre typer virksomhet eller reisemål Viktige kollektivknutepunkt/bussholdeplasser, sentrale plasser i sentrum, skoler, kulturhus og lignende skal ha gode parkeringsmuligheter, fortrinnsvis under tak. Sykkelparkering skal ligge nærmere hovedinngang/ målpunkt enn 40 meter. 6 Redusert krav til p-plasser ved sambruk. For felles parkeringsanlegg kan kommunen redusere parkeringskravet i forhold til normene for kontor, forretning, industri og annen type virksomhet med inntil 25 % hvis det kan dokumenteres et redusert behov for plasser (for eksempel hvis virksomheter har besøkstopper til forskjellige tider). Dette gjelder ikke for boliger der redusert krav er innebygd i normene. Slik form for sambruk må oppfylle følgende vilkår: - Avtale om parkeringsanlegg utenfor egen eiendom må være tinglyst. Handlingsplan Side 17

18 - Parkeringsanlegg skal være permanent og i samsvar med vedtatt arealplan. - Parkeringsanlegg skal være bygget, eller under bygging. 7 Lokalisering, utforming og drift av parkeringsplasser og anlegg Alle p-hus skal anlegges i tilknytning til offentlig veg. Parkeringsanlegg skal tilpasses områdets struktur (både funksjonelt, volummessig, estetisk/fasade og materialbruk). Drift av p-hus og øvrig parkering samt midlertidige parkeringsløsninger bør dekkes av brukere av parkeringsplasser. Parkering skal ikke etableres som overflateparkering i gårdsrom i kvartalsbebyggelsen med unntak av det som er nevnt i pkt.3. Innfartsparkering i parkeringshus skal etableres rundt sentrum ved de fire innfartsvegene Stangevegen, Vangsvegen, Furnesvegen og Storhamargata. Parkeringshusene skal være allment tilgjengelig og skal ikke ha reserverte plasser. 8 Parkeringsbestemmelser for områder som omfattes av kommunedelplan for Strandsonen For alle delområder: For Strandsonen stilles parkeringskrav som for sentrum jf. pkt 2. Parkeringskrav må ikke løses fullt ut i det enkelte prosjekt, men kan dekkes av plasser utenfor prosjektet. Det er en forutsetning at disse plassene er bygd, eller under bygging, og at det manglende antall parkeringsplasser er sikret i tinglyst avtale. Det presiseres at som tinglyst erstatningsplass godtas kun parkeringsanlegg av permanent karakter. Under omforming til ny bydel kan det imidlertid i spesielle tilfeller godtas midlertidige løsninger for de plassene som er forutsatt opparbeidet i p- hus. Espern/Godsområdet All parkering skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus gjennom tvungen frikjøp, men deler av boligparkeringen kan dekkes i egen kjeller/underetasje. Det kan tillates varelevering på gateplan. Korttidsparkering og besøksparkering kan skje på gateplan med inntil 10% av normen for gjeldene formål. Dette inkluderer plasser for bevegelseshemmede. Disse plassene kommer i tillegg til normen, jf. pkt 2 i dette vedlegg og omfattes ikke av den tvungne frikjøpsordningen. Jernbanebrygga Handlingsplan Side 18

19 Hotell skal minimum ha 0,15 plasser pr. rom og 0,3 plasser pr. ansatt. Parkering for hotell skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus gjennom tvungen frikjøp, men deler av parkeringsbehovet for hotell kan dekkes i egen kjeller/underetasje. Storsal/kulturbygg skal ha tilstrekkelig med p-plasser. Eksakt antall bestemmes av kommunen. Alle øvrige formål innenfor området (Jernbanebrygga) skal skje i offentlig tilgjengelige p- hus gjennom tvungen frikjøp. Det kan tillates varelevering på gateplan. Korttidsparkering og besøksparkering kan skje på gateplan med inntil 10% av normen for gjeldene formål. Dette inkluderer plasser for bevegelseshemmede. Disse plassene kommer i tillegg til normen, jf. punkt 2 i dette vedlegg, og omfattes ikke av den tvungne frikjøpsordningen. Tjuvholmen Parkering for friområde skal skje på bakkeplan. Parkering til formål næring skal skje i kjeller/underetasje hvis det tilrettelegges for parkering på egen grunn. Minimum 5 plasser pr m2 (BRA) skal imidlertid basere seg på tvungen frikjøp for formål næring. Trekanten Parkering kan skje på bakkeplan. Ved formål jernbane, skal det være avsatt minimum 20 plasser innenfor planområdet. Ved annet formål gjelder bestemmelser om parkeringskrav i hht arealbruksformål, jfr. pkt 2 i dette vedlegg. Skysstasjonen Parkering skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus nær skysstasjonen, eventuelt også utenom området, i den grad dette er funksjonelt og praktisk mulig. Det skal legges til rette for minimum 200 parkeringsplasser i tilknytning til terminalen, evt. i kombinasjon med innfartsparkering. Ved annet formål gjelder bestemmelser om parkeringskrav i hht arealbruksformål jfr. pkt 2 i dette vedlegg. Nedre del av sentrum innen strandsoneplanen ( dvs Brygga, Strandgateparken, Basarbygningen med mer.) Parkeringsbehovet for næringsbebyggelsen skal dekkes på tilstøtende områder, primært gjennom offentlig tilgjengelige p-hus. Behovet for korttidsparkering dekkes innenfor planområdet. Antall plasser skal vurderes i forbindelsen med utarbeidelse av en samlet plan for sentrumsrommet. 9 Områdebestemmelser for områder som omfattes av reguleringsplan Åkersvikvegen Handlingsplan Side 19

20 For kontor og forretninger er normen minimum 15 plasser pr m 2 (BRA). Ved sambruk er normen minimum 13 plasser pr m 2 (BRA). For områdene FK1a, lb, 2, 3 og 4 (jf. reguleringsplan) skal minimum 5 plasser pr m 2 basere seg på prinsippet om tvungen frikjøp/bankgaranti. Frikjøpsbeløpet bestemmes av kommunestyret og skal være innbetalt før byggearbeidene tillates igangsatt. Drift av offentlige parkeringsplasser skal dekkes av brukerne. 10 Oppheving av tidligere parkeringsvedtekter Disse bestemmelsene trer i kraft ved vedtak av kommuneplanens arealdel. Fra samme tid oppheves parkeringsbestemmelser vedtatt som en del av kommuneplanens arealdel av kommunestyret i sak 119/11. Handlingsplan Side 20