Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken"

Transkript

1 1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse 3: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring II Fakta og tall 10 Del 2a: Teori 1 Kunnskap om biler og kjøring Øvelse 4: Oppvarming 12 Øvelse 5: Bilenes virkninger I Bilens historie 13 Øvelse 6: Bilenes virkninger II Øker bilkjøring framkommeligheten vår? 14 Øvelse 7: Sammenligning av drivstofforbruket til forskjellige bilers 15 Øvelse 8: Kostnader ved å kjøre bil 16 Øvelse 9: Sammenligning av bilkostnader og andre levekostnader 17 Øvelse 10: Hvor finnes informasjon om bil? 18 Øvelse 11: Praktiske tips for bilkjøp og energieffektiv kjøring 19 Øvelse 12: Alternativer til å kjøre bil 20 Del 2b: Teori 2 Kunnskap om øko-kjøring Øvelse 13: Bli kjent med øko-kjøring 21 Øvelse 14: Øko-kjøringstips Hvordan kjøre energieffektivt? 22 Øvelse 15: Fordeler ved øko-kjøring 23 Øvelse 16: «Gammeldags» kjøring vs. øko-kjøring 24 Del 3: Praksis Øvelse 17: Observasjon av trafikken Øke bevisstheten om forskjellig kjørestil 25 Del 4: Oppsummering Øvelse 18: Utveksling av erfaringer I 28 Øvelse 19: Utveksling av erfaringer II 29 Øvelse 20: Oppsummering og avslutning 30 TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

2 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Lærerveiledningen «Øko-kjøring» Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett1: Fakta og tall om biler og kjøring Oppgavesett 2: Forkortelser for måleenheter Oppgavesett 3: Quiz om bilens historie Oppgavesett 4: En tankevekker om bilkjøring Oppgavesett 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Oppgavesett 6: Kostnader ved å eie og kjøre bil Oppgavesett 7: Sammenligning av en syklist og en bilist Oppgavesett 8: Hva er øko-kjøring? Oppgavesett 9: Observasjon av avstand (Oppgave A) Oppgavesett 10: Observasjon av akselerasjon (Oppgave B) Oppgavesett 11: Observasjon av dårlige kjørevaner (Oppgave C) Oppgavesett 12: Observasjon av antall personer i bilene (Oppgave D) Oppgavesett 13: Observasjon av humøret til bilførerne (Oppgave E) Leseark Leseark 1: Klasser og kategorier av biler Leseark 2: Bilers drivkraft og motorteknologi Leseark 3: Fakta og tall om biler og kjøring Leseark 4: Bilens historie Leseark 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Leseark 6: Bilenes forbruk av drivstoff Leseark 7: Kostnader ved å eie og kjøre bil Leseark 8: Bilkostnader og andre levekostnader Leseark 9: Informasjonsverktøy for biler Leseark 10: Bilkjøp med vekt på energieffektivitet Leseark 11: Alternativer til bil Leseark 12: Hva er øko-kjøring? Leseark 13: Likhet mellom øko-kjøring og sykling Leseark 14: Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? Leseark 15: Fordelene ved øko-kjøring Leseark 16: «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

3 Innledning 3 Observasjon av trafikken Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( Du finner en oversikt over kulturspesifikke verdier for bilkjøring i vedlegget til denne opplæringsmodulen. Der er det også er en sammenligning av holdninger til øko-kjøring i forskjellige land. Generelle betraktinger om dette undervisningsopplegget Øko-kjøring som en energieffektiv måte å kjøre bil på kan være nytt for mange mennesker. Derfor er noen av øvelsene i dette undervisningsopplegget delvis generell kunnskap om biler og kjøring samt energieffektiv bruk. De inneholder både teoretiske og tekniske aspekter som retter seg mest mot bilførere. Likevel kan nesten alle øvelsene i dette undervisningsopplegget gjennomføres av folk som ikke kan kjøre også. Selv om deltakerne ikke er spesielt interessert i biler og kjøring, er den praktiske øvelsen Observasjon av trafikken en god mulighet til å tilnærme seg temaet på en interessant og leken måte. Velg ut de øvelsene som passer best for dine deltakere. Dette undervisningsopplegget kan ses på som et utgangspunkt for deltakerne til å revurdere sine holdninger til biler og kjøring. Selvfølgelig kan ikke øko-kjøring læres ordentlig ved at bilførere bare prøver å følge noen opplistede tips, så førere anbefales å delta i praktisk opplæring i øko-kjøring med en kvalifisert kjørelærer. Slik opplæring vil også inkludere praktisk kjøring på offentlige veier. TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

4 Innledning 4 Siden vi er klar over at lærere ikke nødvendigvis er eksperter på dette området og sannsynligvis ikke har muligheten til å ha biler og kjørelærere til disposisjon, er det følgende undervisningsopplegget tilrettelagt for klasserommet. Målet med dette undervisningsopplegget Det overordnede målet med dette undervisningsopplegget er å øke bevisstheten om en energieffektiv kjørestil øko-kjøring. Deltakerne vil få innsikt i generell og teknisk informasjon om biler og kjøring og bli klar over de negative virkningene ved bilkjøring sammen med de totale kostnadene ved å eie bil. Dermed vil deltakerne bli kjent med hensikten og fordelene ved øko-kjøring og lære seg å følge øko-kjøringstipsene når de kjører bil. I tillegg gir dette undervisningsopplegget muligheten til å observere andre kjørestiler og motiverer til å tenke over egen kjørestil. I tillegg vil deltakerne: Forstå forskjellen mellom en energieffektiv kjørestil og en mer ubevisst kjørestil. Lære hvor viktig det er å kjøpe en bil med lavt drivstofforbruk. Bli kjent med mulige alternativer til å kjøre bil. Få motivasjon til å delta i en praktisk øko-kjøringsopplæring med en autorisert kjørelærer. Generelt består dette undervisningsopplegget av en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. Læremålene i dette undervisningsopplegget: Lære generelle fakta om biler og kjøring Lære om trafikkregler og reguleringer i Norge Lære om forskjellene i reisemåter i Norge sammenlignet med landet de kommer fra Lære om kostnadene ved bilhold Lære om innholdet i øko-kjøring Lære om fordelene ved øko-kjøring (personlig og for samfunnet) Lære om muligheter for praktisk øko-kjøringsopplæring i Norge Forbedre spårkferdigheter HARDE AKTIVITETER TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

5 Innledning 5 Sosial inkludering ved å delta i lokalsamfunnet MYKE AKTIVITETER Motivasjon for øko-kjøring Bevissthet om øko-kjøring i motsetning til mer ubevisst kjøring Øke bevisstheten om at øko-kjøring er en enkel og fordelaktig måte å kjøre på Øke bevisstheten rundt alternativene til å kjøre bil (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget I tillegg til generell og teknisk informasjon om biler, kjøring og energieffektivitet øker dette undervisningsopplegget bevissthet om kjørestil ved å gjennomføre en observasjon av trafikken, som du kan gjøre med deltakerne dine. Dette opplegget inneholder forberedende øvelser og øvelser som utfyller hverandre, og det er delt inn i fire deler: Del 1 skal kartlegge deltakernes nåværende vaner når det gjelder bilkjøring, og presenterer generell og teknisk informasjon om biler og bilkjøring. Del 2a handler om forskjellige deler av biler og kjøring. I denne delen ser vi også på kostnader ved biler i tillegg tips når man skal kjøpe bil. Del 2b lærer underviser i generell kunnskap om øko-kjøring og inneholder også en sammenligning av øko-kjøringsteknikker med sykling samt en beskrivelse av tips for energieffektiv kjøring. Del 3 dekker den praktiske delen av opplæringen med en observasjon av trafikken for å gjøre deltakerne oppmerksomme på forskjellige måter å kjøre på. Del 4 oppsummerer deltakernes erfaringer av de teoretiske og praktiske delene av undervisningsopplegget. Det er anbefalt at de foreslåtte øvelsene utføres i rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut dem man ønsker. Det er ikke en rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen rundt hele temaet øko-kjøring. Om det passer, kan du be deltakerne om å fylle ut oppgavesettene som hører til etter hver øvelse. TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

6 Innledning 6 Spesielle ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør kunne observere, forstå og snakke om forskjellige måter å kjøre på og fordelene ved øko-kjøring. De bør kunne kommunisere med omgivelsene angående temaet. Språknivå og språkferdigheter er indikert ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Flippover/tavle Internettforbindelse (valgfritt) Internettverktøy om biler og kjøring (valgfritt) Kart (over lokalområdet) Lærerveiledningen «Øko-kjøring» Leseark til deltakerne Mapper (valgfritt) Notatbøker/papir Oppgavesett til deltakerne PC (valgfritt) Penner Skriveunderlag Tusj/kritt TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

7 Innledning 7 Mapper For å sikre at informasjonen som blir gitt i løpet av undervisningsopplegget kommer til nytte og for å sikre at læringsprosessen fortsetter siden, kan hver deltaker få muligheten til å lage seg en mappe over hva som har blitt gjort i løpet av undervisningsopplegget. Mappen kan brukes i den personlige utviklingen til deltakerne og kan fylles med bilder, nyttige setninger osv. Oppgavesettene og øvelsene som deltakerne jobber med i løpet av opplegget, kan deltakerne lagre i mappen sin. Ved å fokusere på deltakernes behov kan hver deltaker lage sin personlige mappe som kan brukes som en øko-kjøringsmanual. TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

8 Del 1: Inntak 8 Øvelser Del 1: Inntak I denne delen ønsker vi å få en oversikt over hvilke kunnskaper deltakerne har om biler og bilkjøring. Vi begynner med erfaringene og kunnskapene til deltakerne. I tillegg vil det bli gitt grunnleggende informasjon om biler og kjøring i landet. ØVELSE 1 Innledning Erfaringer med kjøring Undersøker hvilke erfaringer og kunnskap deltakerne har om biler og kjøring. Innledende diskusjon Spør om deltakerne har førerkort eller erfaring med å kjøre og om de eier en bil. I tilfellet de ikke har førerkort eller en bil tilgjengelig, kan du spørre de om de ønsker å ta førerkort eller kjøpe seg en bil. Spør deltakerne om deres konkrete erfaringer med å kjøre. For eksempel kan du stille følgende spørsmål: Hvor lenge har de hatt førerkort? Sammenlign mengde trafikk i Norge med landet de kommer fra. Hvor ser dere forskjeller? Hvilken type bil kjører de vanligvis (modell, bilens alder og lignende) Kjenner de bensinforbruket til bilen (for eksempel per 10 km)? Har de noen gang vært i en trafikkulykke? Har de noen erfaringer med reparasjon av bil? ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

9 Del 1: Inntak 9 ØVELSE 2 Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler Deltakerne blir kjent med tekniske sider ved biler som merker, klasser, kategorier og forskjellige typer drivstoff og teknologier. Gruppeøvelse Spør deltakerne om følgende emner: 1. Forskjellige bilmerker Deltakerne kan fortelle hvilke bilmerker de kjenner til. Det er egentlig ingen riktige eller gale svar. Læreren samler bidragene på en tavle eller så bare gjentar han/hun dem. Dersom et bilmerke er ukjent for læreren, kan han/hun spørre deltakerne om mer informasjon om det, som hvilket land bilen kommer fra osv. Læreren kan også legge til kjente merker dersom de ikke blir sagt av deltakerne. 2. Forskjellige klasser og kategorier av personbiler Del ut leseark 1 der forskjellige klasser og kategorier av kjente bilmodeller er presentert og sammenlignet. Læreren spør deltakerne hvilke bilmodeller som er kjente for dem og hvilken modell de kunne tenke seg å ha. Hvis deltakerne ønsker en stor bil eller en sportsbil, kan læreren spørre om de ville være fornøyd med drivstofforbruket til en slik bil. 3. Forskjellige typer drivstoff og gir Deltakerne skal fortelle hvilke typer drivstoff og gir de kjenner til. Svarene kan også her samles på en tavle eller en flippover. Læreren deler ut leseark 2 og skriver ned de drivstofftypene og girtypene som ikke er blitt nevnt og spør om deltakerne har hørt om disse. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fakta og tall om biler og kjøring, s. 13 og videre Bilens historie, s. 15 og videre Leseark 1 Klasser og kategorier av biler TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

10 Del 1: Inntak 10 Leseark 2 Bilers drivkraft og motorteknologi Flipover/tavle, tusjer/kritt ~ 45 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Grunnleggende informasjon om biler og kjøring II Fakta og tall Deltakerne blir kjent med fakta og tall for Norge angående biler og kjøring, som fartsgrenser, gjennomsnittlig kjøreavstand for personbiler eller gjennomsnittlig antall passasjerer. Gruppediskusjon Spør deltakerne om de kjenner til eller kan anslå følgende tall: Forskjellige typer veier (bygate/landevei/motorvei) Fartsgrenser i landet på forskjellige typer veier Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Gjennomsnittlig antall passasjerer Skriv svarene ned på en tavle eller flippover. Etter å ha fått respons på hvert emne legger læreren til de riktige svarene i samsvar leseark 3. Gruppeøvelse Alternativt kan du starte med en gruppeøvelse og dele ut oppgavesett 1 som deltakerne kan fylle ut. Språkøvelse Del ut oppgavesett 2 og la deltakerne fylle inn forkortelsene for måleenheter. Oppsummer gruppeøvelsene og diskusjonene. TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

11 Del 1: Inntak 11 Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fakta og tall om biler og kjøring, s. 13 og videre Oppgavesett 1 Fakta og tall om biler og kjøring Oppgavesett 2 Forkortelser for måleenheter Leseark 3 Fakta og tall om biler og kjøring Flipover/tavle, tusjer/kritt ~ 45 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 1 ~ 1 time og 50 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

12 Del 2a: Teori 1 12 Del 2a: Teori 1 Kunnskap om biler og kjøring I denne delen av undervisningsopplegget skal deltakerne få kunnskap om biler og kjøring. De skal bli klar over de negative virkningene fra biler og de totale kostnadene ved å eie bil. I tillegg skal de lære om biler med lavt utslipp og mulige alternativer til å kjøre bil. ØVELSE 4 Oppvarming Innledende diskusjon Starte en gruppediskusjon ved å spørre deltakerne om de mener en bil hovedsakelig er: Et redskap for å komme seg fra A til B? Et statussymbol på rikdom og suksess? ~ 10 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

13 Del 2a: Teori 1 13 ØVELSE 5 Bilenes virkninger I Bilens historie Bakgrunnen for denne øvelsen er at biler er et relativt nytt fenomen som er blitt tatt i bruk for mindre enn 100 år siden. Øvelse og presentasjon Start med en kort quiz om bilens historie og bruk oppgavesett 3 til å stille spørsmål til deltakerne og for å vise biler og figurer. Gi en kort presentasjon av bilens historie ved å bruke leseark 4 og avslutt presentasjonen med en kort diskusjon i gruppa. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilens historie, s. 15 og videre Oppgavesett 3 Quiz om bilens historie Leseark 4 Bilens historie ~ 30 min Nivå: B1-B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

14 Del 2a: Teori 1 14 ØVELSE 6 Bilenes virkninger II Øker bilkjøring framkommeligheten vår? I denne øvelsen analyseres det om biler har økt vår framkommelighet. Et viktig poeng er å øke bevisstheten om at bilbruk verken påvirker daglig reisetid eller antall reiser vi gjennomfører. Innledende øvelse Start en kort øvelse og del ut oppgavesett 4 der deltakerne skal sammenligne en trafikksituasjon på en bilreklame med en ekte trafikksituasjon. Presentasjon og gruppeøvelse Gi en kort presentasjon i samsvar med leseark 5. Etterpå kan du dele ut oppgavesett 5 for å se om deltakerne har forstått presentasjonen. Avslutt med en kort gruppediskusjon ved å integrere deltakernes erfaringer. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Øker bilkjøring mobiliteten vår?, s. 19 og videre Oppgavesett 4 En tankevekker om bilkjøring Oppgavesett 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Leseark 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? ~ 45 min Nivå: A2 B2 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

15 Del 2a: Teori 1 15 ØVELSE 7 Sammenligning av drivstofforbruket til forskjellige bilers Deltakerne vil bli kjent med begrepene standard- og gjennomsnittlig forbruk og skal anslå drivstofforbruket til forskjellige biler. De skal bli oppmerksomme på at gjennomsnittlig forbruk ofte er høyere i virkeligheten enn standardforbruket. I tillegg vil de få he høre om muligheten for å nå et standardnivå i virkeligheten ved å unngå dårlige kjørevaner. Presentasjon Gi en kort presentasjon om de forskjellige begrepene om forbruk og forklar at det er en forskjell på standardforbruk og gjennomsnittlig forbruk i det virkelige liv. Presenter standardforbruket til biltypene som det er bilde av på leserak 6. Gruppediskusjon Spør deltakerne som kjører bil, om de vet standardforbruket til biltypen de kjører. Spør de som kjenner standardforbruket, om de kan anslå det virkelige gjennomsnittlige forbruket til bilene sine. Hvis deltakerne sier at det virkelige forbruket er høyere enn standardforbruket (noe som er veldig sannsynlig) kan du spørre dem om de tror det er mulig å nå standardforbruksnivået i virkeligheten. Avslutt øvelsen med uttalelsen om at det er mulig å nå standardforbruksnivåer i virkelig kjøring dersom førerne unngår dårlige vaner. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilenes drivstofforbruk, s. 21 Leseark 6 Bilenes forbruk av drivstoff Flipover/tavle, tusj/kritt ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, L, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

16 Del 2a: Teori 1 16 ØVELSE 8 Kostnader ved å kjøre bil Deltakerne blir informert om de totale kostnadene ved å eie og kjøre bil. I denne øvelsen bør det påpekes at utgifter til drivstoff bare utgjør en liten del av de totale kostnadene ved bilhold. Innledende diskusjon Spør deltakerne: Hvilke utgifter til bilhold vet de om? Om de vet eller kan anslå den gjennomsnittlige prisen på en liter diesel/ bensin? Om de vet eller kan anslå den gjennomsnittlige totale kostnaden ved bilhold? Skriv ned svarene på en flippover eller tavle og legg til utgiftene som ikke har blitt nevnt. Etter å ha samlet responsen kan du vise de faktiske tallene fra leseark 7. Avslør de skjulte kostnadene ved bilhold. Vis at utgifter til drivstoff bare er en liten del av de totale kostnadene ved å kjøre bil, ved å spesifisere forskjellige utgiftsposter til bilhold. Individuell øvelse og tilbakemelding Bruk oppgavesett 6 til å undersøke deltakernes forståelse av informasjonen du har gitt. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Utgifter til bilkjøring, s. 22 og videre Oppgavesett 6 Kostnader ved å eie og kjøre bil Leseark 7 Kostnader ved å eie og kjøre bil Flippover/tavle, tusjer/kritt ~ 40 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

17 Del 2a: Teori 1 17 ØVELSE 9 Sammenligning av bilkostnader og andre levekostnader Husholdninger bruker i gjennomsnitt mer penger på bil enn på fritid og ferier, inkludert elektronikk og sport. Nesten halvparten så mye brukes på bil som på bolig, der sistnevnte inkluderer utgifter til leilighet eller hus, oppvarming og strøm, møbler, husholdnings-apparater, hage, verktøy, vedlikehold, faste avgifter og alle andre utgifter forbundet med boligen. Deltakerne skal få en følelse av andelen utgifter til bil utgjør i forhold til andre utgifter. Gruppeøvelse og presentasjon Spør deltakerne om de kan anslå kostnadene ved bilhold i forhold til andre levekostnader som på bolig, mat, helse, underholdning, klær osv. Du kan spørre om at de rangerer det etter kostnader eller etter andelen av utgiftene. Etter å ha samlet inn anslagene fra deltakerne gir du tilbakemelding til dem i samsvar med leseark 8. Avslutt med en kort gruppesamtale og spør hva deltakernes erfaringer er. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Utgifter ved å eie og kjøre bil, s. 22 og videre Leseark 8 Bilkostnader og andre levekostnader ~ 20 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

18 Del 2a: Teori 1 18 ØVELSE 10 Hvor finnes informasjon om bil? Deltakerne får vite hvilke verktøy de kan benytte seg av for å finne riktig informasjon om forskjellige temaer om bil (drivstofforbruk, kostnader, innvirkning på miljøet osv.). Presentasjon Presenter og forklar merkingen av drivstoffeffektivitet som brukes i Norge og forklar meningen og funksjonen med merket, som at det kan vise drivstoffkostnadene til bilene. Gi leseark 9 til deltakerne sammen med nyttige lenker med en liste over internettverktøy. Dersom dere har tilgang til internett, kan du la deltakerne prøve et internettverktøy. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Informasjonsverktøy, s. 27 Leseark 9 Informasjonsverktøy for biler Nyttige lenker ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

19 Del 2a: Teori 1 19 ØVELSE 11 Praktiske tips for bilkjøp og energieffektiv kjøring Avgjørelsen om å opptre bærekraftig med en bil starter med det riktige kjøpet av ny eller brukt bil. I denne øvelsen får deltakerne praktiske tips for å gjøre et veloverveid bilkjøp. De bør bli klar over konkrete verktøy og utstyr for energieffektiv kjøring og skal forstå at faktorer som vekt og hestekrefter påvirker drivstofforbruket. Presentasjon I samsvar med leseark 10 kan du presentere betydningen av konkrete verktøy og utstyr for å redusere de negative virkningene av biler på miljøet i tillegg til å redusere drivstofforbruket: Vindu som viser drivstofforbruk Cruisekontroll Automatgir Svevestøvfilter for dieselbiler Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilkjøp med fokus på energieffektivite, s. 24 og videre Leseark 10 Bilkjøp med vekt på energieffektivitet ~ 20 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

20 Del 2a: Teori 1 20 ØVELSE 12 Alternativer til å kjøre bil Deltakerne lærer om gjennomsnittlig lengde på bilturer, transportmiddelbruken i Norge og alternativer til å kjøre bil. Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 personer og la deltakerne snakke om hvordan de kommer seg rundt og la dem anslå den gjennomsnittlige lengden på de vanligste reisene sine (som hjemmefra til jobb, fra jobb til kjøpesenteret osv.) Dersom de hovedsakelig bruker bil på turene sine, bør de diskutere hvilke muligheter som eksisterer for å skifte til en mer bærekraftig transportform. Presentasjon Forklar hva transportmiddelbruk etter bosted vil si i henhold til leseark 11, og vis at det for mange turer vil være lurere å bruke annen transport enn bil. Om mulig kan deltakerne anslå fordelingen av transportmiddelbruk i landet de kommer fra og sammenligne tallene med de norske. Oppsummer presentasjonen med en kort oversikt over bærekraftig transport som gåing, sykling, kollektivtransport, bildeling og bildeling. Du kan også bruke andre moduler fra TOGETHER on the move, hovedsakelig modul 1 «Energisparing og bærekraftig transport». Lærerveiledning «Øko-kjøring» Alternativer til bil, s. 28 Leseark 11 Alternativer til bil fra modul 1 4 fra TOGETHER on the move ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 2a ~ 4 timer og 5 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

21 Del 2b: Teori 2 21 Del 2b: Teori 2 Kunnskap om øko-kjøring I denne delen får deltakerne kunnskap om en energieffektiv kjørestil - øko-kjøring. ØVELSE 13 Bli kjent med øko-kjøring «Øko-kjøring» eller «moderne kjøring» er et begrep som brukes for å beskrive energieffektiv bruk av motorkjøretøy. Deltakerne skal bli kjent med denne jevne kjørestilen og får se likhetene mellom øko-kjøring og sykling. Innledende diskusjon Spør deltakerne hvordan de forstår begrepet «øko-kjøring», og vis at det er en enkel måte å bli kjent med drivstoffeffektiv kjøring på. Del ut leseark 12. Gruppeøvelse og presentasjon Del ut oppgavesett 7 der man ser en syklist og en bil nærme seg et lyskryss med rødt lys. Diskuter forskjellene i kjøreatferden til syklisten og bilisten i gruppen og still følgende spørsmål: 1. Tror du syklisten tråkker raskt (akselererer) når han nærmer seg rødt lys? 2. Tror du bilføreren tråkker på gasspedalen (akselerer) når han nærmer seg rødt lys? Etterpå kan du la dem gjette hvilke aspekter ved kjøring som kan ligne på sykling og vise likheten mellom øko-kjøring og sykling i samsvar med leseark 13. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hva er øko-kjøring?, s. 2 Likheter mellom øko-kjøring og sykling, s. 7 og videre Oppgavesett 7 Sammenligning av en syklist og en bilist Leseark 12 Hva er øko-kjøring? TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

22 Del 2b: Teori 2 22 Leseark 13 Likhet mellom øko-kjøring og sykling ~ 40 min Nivå: A2 B2 Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 14 Øko-kjøringstips Hvordan kjøre energieffektivt? Det er mange smarte og trygge kjøreteknikker som kan resultere i betydelige innsparinger av drivstoff. I denne øvelsen får deltakerne data og tips om energieffektiv kjøring. Presentasjon Øko-kjøring er lett! Gi tips til effektiv kjøring og fortell om effektene av øko-kjøring fra leseark 14. Det kan være vanskelig for førere som ikke har erfaring med øko-kjøring å følge tipsene når de kjører til hverdags. Å lære å kjøre mer energieffektivt fungerer best i kjøretimer spesielt tilpasset dette formålet med en kjørelærer på vanlige veier. Det er best å prøve det selv for å kunne lære bort tipsene enda bedre. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hvordan kjøre energieffektivt?, s. 3 og videre Leseark 14 Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

23 Del 2b: Teori 2 23 ØVELSE 15 Fordeler ved øko-kjøring Øko-kjøring gir mange fordeler. Ikke bare sparer det drivstoff og utgifter, men det reduserer også utgifter til vedlikehold og gir bedre sikkerhet på veien. PÅ grunn av mindre forbruk av drivstoff reduserer øko-kjøring utslipp av drivhusgasser (GHG) og forurensning, og på denne måten reduseres de negative virkningene av veitransport både på det lokale og det globale miljøet. I tillegg gir øko-kjøring direkte fordeler til fører og passasjerer: mer komfort og en avslappende atmosfære. Alle disse fordelene kan man få på samme eller kortere reisetid. Presentasjon Fortell om fordelene ved øko-kjøring fra leseark 15 og oppsummer presentasjonen med en kort gruppediskusjon ved å spørre om deltakernes erfaringer. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fordelene ved øko-kjøring, s. 10 og videre Leseark 15 Fordelene ved øko-kjøring ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

24 Del 2b: Teori 2 24 ØVELSE 16 «Gammeldags» kjøring vs. øko-kjøring Fordi de fleste førere ikke har tilpasset kjørestilen sin til moderne kjøring, peker vi her på forskjellene mellom «gammel» og «ny» kjørestil. Gruppediskusjon Få deltakerne til å diskutere seg i mellom ved å stille følgende spørsmål: Hvordan er deres egen kjørestil? Hva kan være forskjellen mellom «gammeldags kjøring» og «moderne kjøring»? Presentasjon Gi eksempler på gamle måter å kjøre på sammenlignet med øko-kjøring, og spør deltakerne hvilken kjøreastil de synes er lurest. Individuell øvelse Bruk oppgavesett 8 for å undersøke deltakernes forståelse av øko-kjøring. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hvordan kjøre energieffektivt?, s. 3 og videre Oppgavesett 8 Hva er øko-kjøring? Leserak 16 «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 2b ~ 2 timer og 10 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

25 Del 3: Praksis 25 Del 3: Praksis Denne delen av undervisningsopplegget dekker den praktiske opplæringen der deltakerne kan øve seg på å bruke sine nye ferdigheter og kunnskaper. ØVELSE 17 Observasjon av trafikken Øke bevisstheten om forskjellig kjørestil Læreren velger et observasjonspunkt hvor det er middels biltrafikk som ved en rundkjøring eller et kryss. Gå sammen med deltakerne dine til observasjonspunktet. De skal observere bilførere som passerer i minutter samtidig som de utfører følgende 5 oppgaver A E. Du kan enten fordele oppgavene mellom deltakerne eller danne mindre grupper på 4-5 personer. Oppgave A Observasjon av avstand: Observer avstanden som bilførerne holder til bilen foran seg. Se etter farlige situasjoner som oppstår som følge av en for kort avstand. Sammenlign hvor ofte biler som holder kort avstand må bremse i forhold til de som holder god avstand. Anslå prosentandelen førere som holder for kort avstand. Oppgave B Observasjon av akselerasjon: Observer forskjellige måter å akselerere på. Se om bilførere som akselerer raskt, kommer raskere fram enn de som kjører på en jevnere måte. Se etter farlige situasjoner som er resultat av rask akselerering. TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

26 Del 3: Praksis 26 Oppgave C Observasjon av «dårlige» kjørevaner: Prøv å identifisere dårlige kjørevaner som å akselerere selv om bilførere burde se at de må bremse sekunder senere. Anslå prosentandelen av slike «ubevisste» førere i forhold til øko-kjørere. Dere kan også utnevne den «mest uvørne føreren» dere ser. Oppgave D Observasjon av antall personer i bilene: Observer hvor mange personer som sitter i hver bil. Tell eller anslå prosentandelen av biler med bare fører, med to personer og med tre eller flere personer. Hvor lenge må dere vente til en bil med fire eller flere personer kjører forbi? Oppgave E Observasjon av humøret til bilførerne: Observer følelsene og humøret til bilførerne. Hvor mange førere ser sinte ut, irriterte eller til og med aggressive ut? Se etter aggressive handlinger som skjellsord eller uhøflige gester mot andre førere. Se etter førere som virker som de konkurrerer med andre førere. Se etter førere som virker som de setter pris på andre førere. Deltakerne skal fylle inn observasjonene i de tilhørende oppgavesettene Lærerveiledning «Øko-kjøring» Observasjon av trafikken, s. 29 og videre Oppgavesett 9 Observasjon av avstand (Oppgave A) Oppgavesett 10 Observasjon av akselerasjon (Oppgave B) Oppgavesett 11 Observasjon av «dårlige» kjørevaner (Oppgave C) TOGETHER_Øko-kjøring_3_.pdf

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots 1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når

Detaljer

Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen

Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen 1 «En god dag» Energikonkurransen Innledning 3 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Generelt om energibruk 7 Øvelse 2: Energibruk i transport 8 Øvelse 3: Fordeler med bærekraftige transportmidler 9 Del 2:

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring 1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.

Detaljer

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken 1 Sykkeltrening i trafikken Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt 8 Øvelse 4: Riktig atferd

Detaljer

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Denne innledningen til å gå som en måte å reise på, ble utviklet for folk som arbeider med innvandrere, og som ønsker å hjelpe dem til å bruke bærekraftige

Detaljer

Lærerveiledning «Øko-kjøring»

Lærerveiledning «Øko-kjøring» 1 «Øko-kjøring» Målene med lærerveiledningen 2 Hva er øko-kjøring? 2 Hvordan kjøre energieffektivt? 3 Likheter mellom øko-kjøring og sykling 7 Gylne regler for øko-kjøring 3 Andre tips for øko-kjøring

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Denne læringsmodulen om kollektivtransport er utviklet for personer som arbeider med innvandrere. Læringsmodulen

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Føreropplæringen fra

Føreropplæringen fra Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Denne innledningen til temaene energisparing og bærekraftig transport er utviklet for folk som jobber med innvandrere

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

10 punkter for grønnere kjøring

10 punkter for grønnere kjøring Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Revisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program.

Revisjonsprosessen. Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering. Åpnings møte. Revisjons plan. Revisjons program. Revisjonsprosessen Planlegging Forberedelse Gjennomføring Rapportering Revisjons program Revisjons plan Åpnings møte Foreløpig rapport Revisjons varsel Intervjuer Slutt rapport Samle inn dokumentasjon

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn 2017/18 Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:

Detaljer

Helsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd.

Helsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd. Larvik kommune Helsefremmende sted Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd. Innholdsfortegnelse 1 HELSEFREMMENDE STED...

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 25 og 20 minutter, fordelt på 2 skoletimer Å: vite at jorden på planeten Mars inneholder jern

Detaljer

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult

Detaljer

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 25. september og 3. oktober 2019 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer