Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen"

Transkript

1 1 «En god dag» Energikonkurransen Innledning 3 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Generelt om energibruk 7 Øvelse 2: Energibruk i transport 8 Øvelse 3: Fordeler med bærekraftige transportmidler 9 Del 2: Teori Øvelse 4: Bærekraftighet og miljøvennlig transport 10 Øvelse 5: Transportens virkning på klimaet 11 Øvelse 6: Transport og støy 12 Øvelse 7: Transport og plass 13 Øvelse 8: Transport og helseproblemer 14 Øvelse 9: Fakta og tall om biler biltetthet 15 Øvelse 10: Bilenes virkning på samfunn og landskap 16 Øvelse 11: Bilenes virkning på miljøet 17 Øvelse 12: Oppsummering og gruppediskusjon 18 Del 3: Praksis Øvelse 13: Energidagbok Forberedelse på energikonkurransen 19 Øvelse 14: «En god dag» Energikonkurransen 20 Del 4: Oppsummering Øvelse 15: Utveksling av erfaringer 21 Øvelse 16: Oppsummering og avslutning 22 TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

2 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett 1: Energibudsjett for forskjellige transportformer Oppgavesett 2: Energiandel til transport Oppgavesett 3: Energidagbok Oppgavesett 4: Energikonkurransen Leseark Leseark 1: Generelt om energibruk Leseark 2: Energibruk til transport Leseark 3: Fordeler med bærekraftig transport Leseark 4: Bærerkraftighet og miljøvennlig transport Leseark 5: Transportens virkning på klimaet Leseark 6: Transport og støy Leseark 7: Transport og plass Leseark 8: Transport og helse Leseark 9: Biltetthet Leseark 10: Bilenes virkning på samfunn og landskap Leseark 11: Bilenes virkning på miljøet TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

3 Innledning 3 «En god dag» Energikonkurransen Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( Du finner en oversikt over kulturspesifikke verdier for energisparing og bærekraftig transport i vedlegget til denne opplæringsmodulen, med en sammenligning av holdninger til energisparing og bærekraftigtransport i forskjellige land. Målet med dette undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er å fortelle om emnene energibruk og bærekraftig transport. Deltakerne skal bli kjent med hensikten med energisparing og fordelene med å bruke miljøvennlige transportmidler. I tillegg bidrar dette undervisningsopplegget til å gi en oversikt over de individuelle tilnærmingene til energibruk. Videre skal deltakerne: Forstå de viktigste effektene av transport med tanke på energiforbruk. Få en oversikt over forskjellige bærekraftige transportmidler. Lære seg å fylle ut en reisedagbok og en energidagbok. Generelt sett er opplegget er en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

4 Innledning 4 Læringsmålene i dette undervisningsopplegget: Lære om transport og energibruk sammenlignet med energibruken i en husholdning Lære om fordelene med energisparing og bærekraftige transportmidler («Hva tjener jeg på det?») Få informasjon om bærekraftige transportmidler og tilgjengelige tilbud Forbedre språkferdigheter Sosial inkludering ved å delta i lokalsamfunnet Motivasjon for emnet bærekraftige og energibesparende transportmidler & HARDE AKTIVITETER MYKE AKTIVITETER Engasjere seg i temaet bærekraftige transportformer og overvinne hindringer Bli kjent med lokalmiljøet og øke bevegelsesradiusen Utforske omgivelsene med hjelp av bærekraftige transportformer Kommunikasjon og glede (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget Dette undervisningsopplegget inneholder materiell om forskjellige virkninger av transport omkring energibruk og beskriver gjennomføringen av en energikonkurranse som inneholder forberedende øvelser og øvelser som utfyller hverandre delt inn i fire deler: Del 1 skal kartlegge deltakernes vaner angående energisparing og bærekraftig transport. Temaene energibruk og transport generelt presenteres og fordelene ved bærekraftige transportmidler diskuteres. Del 2 underviser i grunnleggende deler av transport og bærekraftighet og fokuserer hovedsakelig på de forskjellige effektene av transport. Del 3 dekker den praktiske opplæringen om energibruk. Del 4 beskriver oppsummeringen av deltakernes opplevelser av undervisningsopplegget. TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

5 Innledning 5 Det anbefales at de foreslåtte øvelsene gjennomføres i riktig rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut bare de øvelsene man ønsker å bruke. Det finnes ikke en rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen rundt hele temaet om energisparing og bærekraftig transport. Om det passer kan du be deltakerne fylle ut oppgavesettene som hører til øvelsene. Spesifikke ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør forstå begrepene «energibruk», «bærekraftighet» og «miljøvennlig. Videre bør de klare å fylle ut energidagboken, forstå energiforbruket til forskjellige transportmidler og være i stand til å kommunisere med folk i lokalmiljøet sitt om emnet. Språknivå og språkferdigheter er angitt ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

6 Innledning 6 Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Energidagbøker (som kan samles inn fra deltakerne) Flippover Leseark til deltakerne Mapper (valgfritt) Markeringstusjer Notatbok/papir Oppgavesett til deltakerne Penner Tavle Mappe For å sikre at informasjonen som blir gitt i løpet av undervisningen kommer til nytte og at læringsprosessen fortsetter videre, kan hver deltaker lage seg en mappe over hva som har blitt gjort i løpet av undervisningen. Mappen kan brukes i den personlige utviklingen til deltakerne og kan fylles med bilder, nyttige setninger osv. Oppgavesettene og øvelsene som deltakerne får, kan deltakerne lagre i mappen sin. Ved å fokusere på deltakernes behov kan hver enkelt deltaker lage sin personlige mappe som de kan bruke som en håndbok i energisparing TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

7 Del 1: Inntak 7 Øvelser Del 1: Inntak I denne delen skal kunnskapen som deltakerne allerede har utforskes. Dere kan begynne med behovene, ønskene og erfaringene til deltakerne. I tillegg vil de få kunnskap om energibruk i transport. ØVELSE 1 Generelt om energibruk Vi bruker energi daglig til matlaging, oppvarming av husene våre, til lys og til transport. I denne øvelsen får deltakerne oversikt over energibruken i forskjellige sektorer. Innledende diskusjon La deltakerne tenke gjennom en vanlig dag og tenke på hva de har gjort for å få en oversikt over hvor mye energi de har brukt til forskjellige gjøremål. Læreren deler ut Leseark 1 og kan vise til sammenligninger og bilder for å gjøre det abstrakte begrepet «energi» mer håndfast. Be deltakerne om å ta med seg forskjellige regninger for eksempel regninger for strøm, olje og gass; kvitteringer for dagligvarer; kvitteringer for transport (som bensinkvitteringer, togbilletter osv.) for så å klassifisere dem i forskjellige energisektorer. På denne måten blir det enklere å forstå hva energi er og i hvilke deler av dagliglivet vi bruker energi. Generelt om energibruk, s. 2 Leseark 1 Generelt om energibruk Tavle, skrivesaker ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

8 Del 1: Inntak 8 ØVELSE 2 Energibruk i transport En tredjedel av all energibruk går til transport. Energibruken kan være større eller mindre avhenging av hvilke transportmidler vi bruker. De miljømessige konsekvensene varierer betraktelig etter hvilken energikilde som benyttes. Oppstartsøvelse Deltakerne anslår hvor mye energi de bruker til forskjellige transportformer (til fots, sykkel, bil) ved å krysse av alternativene i oppgavesett 1. Individuell øvelse Deltakerne fyller ut den anslåtte andelen som går til transport av total energibruk i oppgavesett 2 Gruppediskusjon Læreren gir svarene og starter en gruppe diskusjon ved å gjøre energibruk i transport sammenlignbart med energi i husholdningen som går til for eksempel vasking, oppvarming og lys. Læreren skal stille følgende spørsmål: Sammenlignet med energibruk i husholdningen (oppvarming, lys osv.) hvor stor kan andelen som går til transport være? Er det en forskjell på å ha bil og ikke ha det? Hva tror deltakerne energibruken til en bil er, sammenlignet med andre transportmidler per enhet? Hvor mye av all energibruk går til transport?, s. 4 Oppgavesett 1 Energibudsjett for forskjellige transportformer Oppgavesett 2 Energiandel til transport TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

9 Del 1: Inntak 9 Leseark 2 Energibruk til transport Tavle, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler som å gå, sykle, kollektivtransport og øko-kjøring kan være fleksible, kostnadseffektive og virker positivt på helsen og miljøet. I denne øvelsen vil deltakerne lære om fordelene med bærekraftige transportmidler. Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 personer og la deltakerne diskutere hvordan de kommer seg rundt og hvilke muligheter som finnes for å kunne reise mer bærekraftig. La dem oppdage mulige fordeler ved bærekraftige transportmidler. Du kan bruke leseark 3. Fordeler med bærekraftige transportmidler, s. 7 Leseark 3 Fordeler med bærekraftig transport ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 1 ~ 1 h 10 min TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

10 Del 2: Teori 10 Del 2: Teori Denne delen av treningstimen inneholder de grunnleggende delene i undervisningsopplegget og fokuserer hovedsakelig på de forskjellige virkningene av transport. ØVELSE 4 Bærekraftighet og miljøvennlig transport Menneskedrevet mobilitet som gåing og sykling er sammen med kollektivtransport og energieffektive bilkjøring samlet under begrepet «bærekraftige eller miljøvennlige transportmidler». I denne øvelsen blir deltakerne kjent med begrepene og betydningen av bærekraftighet. Gruppediskusjon Hvorfor er Europa så opptatt av bærekraftighet og miljøvennlig transport? La deltakerne diskutere hvordan de forstår disse begrepene og om disse var omdiskuterte temaer i landene de kommer fra. Etterpå forklarer du meningen med begrepene i henhold til leseark 4. Bærekraftighet og miljøvennlig transport, s. 8 Leseark 4 Bærekraftighet og miljøvennlig transport ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

11 Del 2: Teori 11 ØVELSE 5 Transportens virkning på klimaet Transport er en av de viktigste årsakene til utslipp av drivhusgasser CO2 og til luftforurensing. Forklar for deltakerne de virkningene transport har på klimaet. Gruppediskusjon og presentasjon La deltakerne gjette energibruken i forskjellige transportmidler og gi en kort presentasjon i henhold til leseark 5. Transportens innvirkning på klimaet, s. 9 Leseark 5 Transportens virkning på klimaet ~ 20 min Nivå: B1+ Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

12 Del 2: Teori 12 I øvelse 6 8 kan du dele gruppen i tre mindre grupper og la hver gruppe få et av tre leseark (Transport og støy, Transport og plass, Transport og helse). Deltakerne leser lesearkene, forsøker å forstå de og presenterer informasjonen for de andre gruppene. ØVELSE 6 Transport og støy I denne øvelsen lærer deltakerne om støy fra transport. De lærer at støy også er en form for forurensing som mennesker kan plages av. Diskusjon og presentasjon La deltakerne snakke om sine erfaringer med transport og støy i landet de kommer fra og i det nye hjemlandet sitt. GI en kort presentasjon i følge leseark 6. Transport og støy, s. 10 Leseark 6 Transport og støy ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

13 Del 2: Teori 13 ØVELSE 7 Transport og plass Generelt sett tar infrastruktur for transport stor plass, f eks motorveier, parkeringsplasser, bensinstasjoner, parkeringshus, verksteder og jernbanelinjer. Særlig privatbiler trenger mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller som sykling og å gå. Deltakerne blir kjent med disse aspektene. Diskusjon og presentasjon La deltakerne anslå det gjennomsnittlige antall mennesker i en bil, vis figurer og tall og bilder for å sammenligne plassbehovet for forskjellige transportmidler fra leseark 7. Transport og plass, s. 12 Leseark 7 Transport og plass ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

14 Del 2: Teori 14 ØVELSE 8 Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både direkte og ved forurensing av miljøet. Hvordan vi kommer oss rundt, og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på helsen vår. I denne øvelsen blir deltakerne gjort oppmerksomme på at bærekraftige transportformer som å gå og sykle gir store helsegevinster. Presentasjon og diskusjon Fortell om helseaspektene ved transport som er beskrevet på leseark 8. Etterpå kan deltakerne diskutere de viktigste helseeffektene ved transport og foreslå hvordan de selv kan forbedre helsen sin ved å bruke forskjellige bærekraftige transportmidler. Transport og helseproblemer, s. 14 Leseark 8 Transport og helse ~ 20 min Nivå: B1+ Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

15 Del 2: Teori 15 ØVELSE 9 Fakta og tall om biler biltetthet I denne øvelsen får deltakerne et overblikk over andelen biler per innbygger i forskjellige land og de får se de store forskjellene. Presentasjon og gruppediskusjon Vis kort biltettheten (antall biler per innbygger) i henhold til leseark 9. Deltakerne skal se på hvordan biltettheten er stor i noen deler av verden, mens den er svært liten i andre. Avslutt presentasjonen med en kort gruppediskusjon ved å snakke om deltakernes erfaringer om temaet fra landene de kommer fra. Antall biler, s. 15 Leseark 9 Biltetthet ~ 25 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

16 Del 2: Teori 16 ØVELSE 10 Bilenes virkning på samfunn og landskap Deltakerne får vite om forskjellige virkninger biltrafikk har på samfunn og landskap. Gruppeøvelse og diskusjon Læreren deler ut et leseark med bilder av trafikksituasjoner, planlegging og landskap. Del inn i grupper på 3 4 personer og la dem diskutere bildene fra forskjellige perspektiver med tanke på hvordan folk reiser (fotgjenger, syklist, bilfører). Spørsmål til diskusjonen kan være: Hvilket bilde foretrekker de? Hvilken reisemåte (fotgjenger/syklist/bilfører) er mest kjent/favoritten? Hvor ser de konflikter eller negative eksempler, og hvor er positive eksempler på trafikksituasjoner, planlegging og landskap? Ser deltakerne forskjeller på trafikk- og landskaps planleggingen i landet de kommer fra og det nye hjemlandet sitt? La noen av deltakerne presentere resultatet av diskusjonen for hele og oppsummer øvelsen med en kort presentasjon av leseark 10. Bilenes virkning på samfunnet, s. 18 Bilenes dominans i moderne byer, s. 19 Leseark 10 Bilenes virkning på samfunn og landskap ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn (L) TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

17 Del 2: Teori 17 ØVELSE 11 Bilenes virkning på miljøet Transport skaper luftforurensing, spesielt ved forbrenningen i bilmotorer produseres det giftige stoffer. I denne øvelsen lærer deltakerne om forskjellige virkninger bilkjøring har på miljøet. Presentasjon og gruppediskusjon Gi en kort presentasjon av leseark 11 og avslutt med en kort diskusjon i gruppa med å snakke om deltakernes erfaringer med transport og luftforurensing. Bilenes virkning på miljøet, s. 21 Leseark 11 Bilenes virkning på miljøet ~ 20 min Nivå: B2+ Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

18 Del 2: Teori 18 ØVELSE 12 Oppsummering og gruppediskusjon Presentasjonene av de ulike virkningene av transport oppsummeres og diskuteres. La gruppen være med fra begynnelsen av. La dem fortelle om sine egne erfaringer med transport i forbindelse med ett eller flere av temaene fra presentasjonene, for eksempel transport som et helseproblem eller støykilde osv. Du kan stille følgende spørsmål: Hvordan er situasjonen her i forhold til der de kom fra? Bedre? Verre? Hva kan hver enkelt av dem gjøre for å forbedre situasjonen? ~ 15 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 2 ~ 3 timer og 10 min TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

19 Del 3: Praksis 19 Del 3: Praksis Denne delen av undervisningsopplegget skal dekke den praktiske delen der deltakerne får øve seg på å bruke de nye kunnskapene sine. I tillegg vil den enkeltes tilnærming til energiforbruk undersøkes på en morsom måte. ØVELSE 13 Energidagboken Forberedelse på energikonkurransen Deltakerne lærer å bruke en energidagbok. Læreren forteller deltakerne hvordan de bruker en energidagbok. Hver deltaker blir bedt om å fylle inn all reiseaktivitet fra en utvalgt dag i reisedagboken. Ifølge oppgavesett 3 skal deltakerne skrive ned: alle turene på en dag, transportmidlene som ble brukt, reisens startsted og mål, lengden på reisene (tid og km, omtrent) og spesielle inntrykk fra reisene. Måling av energibruk, s. 23 Oppgavesett 3 Energidagbok ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

20 Del 3: Praksis 20 ØVELSE 14 «En god dag» energiforbruket Deltakerne har en energikonkurranse med poengene som samles av deltakerne når de ramser opp reiseaktivitetene sine fra energidagboken. Etter reiseaktivitetene samler lærerne inn energidagbøkene, sammenligner resultatene og gir tilbakemelding om de transportmidlene og energien som ble brukt, utslipp av drivhusgasser i forhold til andre transportmidler. Læreren kan bruke oppgavesett 4 til energikonkurransen der poeng for forskjellige reisemåter er oppgitt. Så kan læreren summere «energipoengene» for de transportmidlene som er brukt. La dette være en gruppeøvelse. Læreren deler ut en tabell med poengene, og deltakerne teller poeng for hverandre. På slutten sammenligner deltakerne sin energiadferd. De deltakerne som har fått færrest poeng og spart mest energi, vinner konkurransen. Måling av energibruk, s. 23 Oppgavesett 3 Energidagbok Oppgavesett 4 Energikonkurransen Nyttige lenker ~ 1 2 timer Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 3 ~ 1 timer og 20 min 2 timer og 20 min TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

21 Del 4: Oppsummering 21 Del 4: Oppsummering Meningen med denne delen er å oppsummere deltakernes erfaringer fra undervisningsopplegget. La gruppen snakke om opplevelsene sine. ØVELSE 15 Utveksling av erfaringer Gruppen utveksler erfaringer fra energikonkurransen Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 deltakere. De skal diskutere sine følelser med opplegget og besvare følgende spørsmål: Er transport en faktor i energibruk? Hvordan kan jeg reise mer bærekraftig? Prøvde de nye transportformer? Var det gøy? De kan også arbeide med energidagbokern sin. Åpen gruppediskusjon La noen av gruppene presentere resultatene sine, følelsene sine og erfaringene for hele gruppen oppfordre til diskusjon i hele gruppen. Oppgavesett 3 Energidagbok Tavle, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Skills: H, Sn TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

22 Del 4: Oppsummering 22 ØVELSE 16 Oppsummering og avslutning Læreren oppsummerer undervisningsopplegget og svarer på spørsmål fra gruppen. ~ 10 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 4 ~ 40 min Total tid til undervisningsopplegget ~ 6 timer og 20 min 7 timer og 20 min TOGETHER_Energisparing_3_.pdf

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots 1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når

Detaljer

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken 1 Sykkeltrening i trafikken Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt 8 Øvelse 4: Riktig atferd

Detaljer

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt

Detaljer

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken 1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Denne innledningen til temaene energisparing og bærekraftig transport er utviklet for folk som jobber med innvandrere

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring 1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Denne innledningen til å gå som en måte å reise på, ble utviklet for folk som arbeider med innvandrere, og som ønsker å hjelpe dem til å bruke bærekraftige

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Denne læringsmodulen om kollektivtransport er utviklet for personer som arbeider med innvandrere. Læringsmodulen

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport

Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport 1 Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til

Detaljer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Energi på oljemuseet-original Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Veiledning til Fonologisk Vendespill Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015 Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen? Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Helsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd.

Helsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd. Larvik kommune Helsefremmende sted Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd. Innholdsfortegnelse 1 HELSEFREMMENDE STED...

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring

Relevant og yrkesrettet opplæring Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer

Detaljer

Trafikk på flere språk. Lærerveiledning

Trafikk på flere språk. Lærerveiledning Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1822 Varmepumpe Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1822 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjennskap til varmepumpens oppbygning og

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1773 Varmepumpe Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1773 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjennskap til varmepumpens oppbygning og virkemåte,

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling

Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling Denne innledningen til sykling som transportmiddel er utviklet for folk som arbeider med innvandrere og som vil støtte disse i å bruke mer bærekraftige

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. Byer og steder for mobilitet til fots 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no NTNU Hvorfor satse på gåing for helse? Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Gåing er gratis Vi kan gå til

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Fossilt brensel Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Modul nr. 2028 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Tilknyttet rom: Newton Meløy 2028 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org

Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Teachers Lifelong Learning Network http://www.tellnet.eun.org Læreryrket i 2025 hva vil fremtiden bringe? Denne modulen er rettet mot lærere som del av deres

Detaljer

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Førsteamanuensis Alexandre Dessingué Institutt for kultur- og språkvitenskap Universitetet i Stavanger Forord

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min. 1 av 5 sider Oppgave VI SORTERER METALLER 5. 7. trinn 60 90 min. 60 90 minutter. Sett av mer tid hvis dere skal bruke tetthet for å identifisere metallene. SENTRALE BEGREPER: Kildesortering, resirkulering,

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet PEDAGOGISK ARBEID MED FOKUS I EMNE 2 Sara Sortland Nes Aurore Lévêque Lørdag 28. oktober 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Gjennomføring av elevintervju

Gjennomføring av elevintervju Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG UDNDERVISNINGS OPPLEGG Aurore Lévêque / Sara Sortland Nes / Amal Urne Lørdag 17. mars 2018 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

Kartleggingsverktøy i lesing. For FVO Gardermoen 5. juni 2019, Eli Moe, Kompetanse Norge

Kartleggingsverktøy i lesing. For FVO Gardermoen 5. juni 2019, Eli Moe, Kompetanse Norge Kartleggingsverktøy i lesing For FVO Gardermoen 5. juni 2019, Eli Moe, Kompetanse Norge Oversikt Språknivå indikert i læreplaner for FVO Kartleggingsverktøy i lesing for FVO Innplassering på modul Hvordan

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5% STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer