Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Transkript

1 Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler. Målet er å gi grunnleggende informasjon om øko-kjøring som en energi- og drivstoffseffektiv måte å kjøre på. Opplæringsmodulen er nyttig for språklærere og for folk som holder integreringskurs, både i formell og uformell utdanning. Formålet med opplæringsmodulen «Øko-kjøring» Prosjektet TOGETHER on the move har som målsetning å hjelpe innvandrere til å bruke transport i sitt nye hjemland, med hovedfokus på miljøvennlige transportformer. Mobilitet er en viktig del av integreringsprosessen siden det bidrar til at man i større grad kan delta fullstendig i samfunnet. Denne modulen behandler bærekraftige og energieffektive måter å kjøre motorkjøretøy på, da særlig biler, noe som ofte omtales som øko-kjøring. Bilkjøring spiller en viktig rolle i nesten alle samfunn, det kan være et statussymbol og det er ofte forbundet med følelsen av frihet. På områder der andre transportformer ikke er et godt alternativ, er det å eie en bil den eneste muligheten man har til å være mobil og i kontakt med omverdenen. Dessverre har den stadige økningen av bilbruk ført til kork i veinettet og til negative virkninger på miljøet og samfunnet. Øko-kjøring er en mulighet til å bruke biler på en mer miljøvennlig og sosial måte og vil forklart for målgruppen innvandrere. Studier viser at innvandrere sjeldnere bruker bil, spesielt kvinner, til tross for at de bor i store husholdninger. 1 Imidlertid ønsker hovedandelen av innvandrere som ikke bruker bil å gå over til å gjøre dette når de får råd til førerkort og biler. I tillegg viser noen studier at innvandrere som eier bil, bruker denne markant oftere enn det innfødte gjør. 2 1 Transport Behaviour among Immigrants An Equation with Many Unknowns. Kilde: Kasper, Birgit/Reutter, Ulrike/Schubert, Steffi (2007) and Reutter, Ulrike (2008) 2 Kasper, Birgit/Reutter, Ulrike/Schubert, Steffi (2007) TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

2 Innledning 2 Generelt sett kan du ta hensyn til følgende behov i målgruppen: Folk (med og uten førerkort) som er interessert i biler og kjøring. Folk som ikke har tenkt på fordelene fra en drivstoffeffektiv måte å kjøre på og som derfor trenger litt motivasjon for å se de personlige fordelene de vil ha av dette. Folk med behov for språkkunnskaper som ønsker å benytte energi- og drivstoffeffektive måter å bruke bil på. For disse målgruppene er undervisnings- og opplæringsmateriell tilgjengelig i læringsmodulen Øko-kjøring. TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

3 Innledning 3 Læringsmålene i opplæringsmodulen Læringsmål for innvandrere: Lære om fakta om biler og bilkjøring Lære om trafikkregler og reguleringer i sitt nye hjemland Lære om forskjeller i trafikkulturen i det nye hjemlandet i forhold til landet de kommer fra Lære om kostnadene ved å kjøre bil Lære hva øko-kjøring består av Lære om fordelene ved øko-kjøring (både personlige og for samfunnet) Lære om alternativer for praktisk trening i øko-kjøring i det nye hjemlandet Forbedre språkferdigheter Sosial inkludering ved å delta i samfunnet Motivasjon for øko-kjøring & HARDE AKTIVITETER MYKE AKTIVITETER Bevissthet om øko-kjøring som en motpol til feilaktig kjøring Øke bevissthet om øko-kjøring som en enkel og fordelaktig måte å kjøre på Øke bevissthet om alternativ til bilkjøring TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

4 Innledning 4 Hvorfor «Øko-kjøring»? Øko-kjøring er en effektiv måte å kjøre på. Du sparer penger samtidig som du har stor fleksibilitet og individualitet. Det som hindrer de fleste fra å øko-kjøre er at de vet alt for lite om dette konseptet eller at de mistenker at øko-kjøring betyr å kjøre saktere og ha mindre moro. Denne modulen vil vise at øko-kjørere ikke bare sparer penger, men kjører tryggere, behandler bilen bedre og nyter å kjøre mer enn vanlige sjåfører. Fordeler for sjåførene Den personlig viktigste og umiddelbare fordelen med øko-kjøring er at man spare utgifter til drivstoff. Erfaring viser at øko-kjøring kan hjelpe bilførere til å spare så mye som 15 % av sine vanlige drivstoffutgifter. I gjennomsnitt bruker førere som har fullført et øko-kjøringskurs 6 % mindre bensin, og de kan derfor spare flere tusen kroner i året. 1 Øko-kjøringskurs har tidligere vist seg å virke bra for firmaer, særlig for lastebil- og bussjåfører, der lederne enkelt kan se at øko-kjøringskurs gir en rask dekning av kurskostnadene. Likevel har mange øko-kjøringstiltak rundt om i verden opplevd at det er vanskelig å få private bilførere interessert i øko-kjøringskurs. Studier viser at folk er mer interessert i teknologiske nyvinninger enn i å forandre adferden sin. 2 Det er derfor mange øko-kjøringstiltak nå satser på å fremme øko-kjøring som en moderne kjørestil, som er tilpasset moderne motorteknologi. Fordeler for passasjerer Passasjerene til øko-kjørere kan nyte godt av en større komfort på grunn av en jevnere kjørestil (jevn akselerering, styring, giring og bremsing). Andre fordeler for passasjerene er også økt sikkerhet på veiene og mindre støy. 1 ECO-DRIVING UNCOVERED. The benefits and challenges of eco-driving, based on the first study using real journey data. Kilde: Fiat (2010) 2 See 1. Kilde: Fiat (2010) TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

5 Innledning 5 Strukturen i opplæringsmodulen Undervisnings- og opplæringsmateriellet i TOGETHER on the move gir deg klare retningslinjer for hvordan du kan legge opp undervisningen. Det er ikke bare materiell tiltenkt språklærere for innvandrere, men også for kursholdere som ønsker å gjennomføre uformelle undervisningsopplegg. Opplæringsmodulen «Øko-kjøring» består av: Lærerveiledningen «Øko-kjøring» som inneholder temaene: Hva er øko-kjøring? Tips om energieffektiv kjøring Fordelene med øko-kjøring Bakgrunnsinformasjon om biler og kjøring Oversikt over de fullstendige kostnadene av bilkjøring Nyttige verktøy og utstyr for å redusere bensinforbruk Hvordan undervise i øko-kjøring? Undervisningsopplegget som inneholder konkrete øvelser for deltakerne: Observasjon av trafikken Oppgavesett til deltakerne som en del av undervisningsopplegget Leseark til deltakerne som en del av undervisningsopplegget Nyttige lenker om til øko-kjøring i Norge TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

6 Innledning 6 Merknader om denne opplæringsmodulen Forfatterne av denne treningsmodulen er klar over at lærere og trenere ikke nødvendigvis er eksperter på biler og bilkjøring. Deltakerne kan også ha veldig lite kunnskap om bilkjøring og om de tingene som belyses. Begrepene i denne modulen kan også være vanskelig å forstå. Denne treningsmodulen behandler ikke «klassiske» miljøbesparende tips, men innholder i stedet enklere tips for energieffektiv kjøring. Videre kan materiellet brukes til å øke bevisstheten om de skjulte kostnadene ved å eie en bil. Et av hovedmålene er å belyse forskjellene mellom energieffektiv og «feilaktig» kjøring. Forfatterne ser på treningsmateriellet som et utgangspunkt for deltakerne til å revurdere sine holdninger til bilkjøring. (( Vi ønsker deg lykke til og håper du blir fornøyd med denne opplæringsmodulen! TOGETHER_Øko-kjøring_1_Innledning.pdf

7 Lærerveiledning 1 Lærerveiledning «Øko-kjøring» Målene med lærerveiledningen 2 Hva er øko-kjøring? 2 Hvordan kjøre energieffektivt? 3 Likheter mellom øko-kjøring og sykling 7 Gylne regler for øko-kjøring 3 Andre tips for øko-kjøring 6 Fordelene ved øko-kjøring 10 Fordeler for meg selv 10 Fordeler for samfunnet 11 Fakta og tall om biler og kjøring 13 Klasser og kategorier av personbiler 13 Typer drivstoff og framdriftsteknologi 13 Typer veier 14 Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler 14 Gjennomsnittlig antall passasjerer 14 Bil og mobilitet 15 Bilens historie 15 Øker bilkjøring mobiliteten vår? 19 Bilenes drivstofforbruk 21 Utgifter til bilkjøring 22 Utgifter til drivstoff 22 Utgifter ved å eie og kjøre bil 22 Bilkjøp med fokus på energieffektivitet 24 Bil med lave utslipp 24 Utstyr for å redusere drivstofforbruket 25 Informasjonsverktøy 27 Alternativer til bil 28 Lengden på bilturer 28 Reisemåte i ulike deler av landet 28 Hvordan kan øko-kjøring læres? 29 Observasjon av trafikken 29 Oppsummering 31 Før dere starter Et passende område å observere 29 TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

8 Lærerveiledning 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og trenere grunnleggende fakta og informasjon om energi og drivstoffeffektive måter å kjøre, særlig biler, på. Den skal gi det grunnlaget som trengs når man skal gjennomføre opplæring, og den skal øke interessen for øko-kjøring ytterligere. Noe informasjonen er ikke av typen som må leses umiddelbart, men den kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne, om dette er ønskelig. Hva er øko-kjøring? Selv om å gå, sykle eller å reise kollektivt vil være bedre for de aller fleste reiser, bruker mange mennesker fortsatt bil av mange grunner. Av den grunn bør man legge vekt på å forbedre drivstoffeffektiviteten i privat kjøring. For dem som bruker bil, finnes det mange lure og trygge kjøreteknikker som kan føre til betraktelig mindre bensinbruk. Dette er grunnen til å lære om øko-kjøring. (( Øko-kjøring er et begrep som brukes for å beskrive energieffektiv bruk av kjøretøy. Det er en god og enkel måte å redusere bensinforbruket fra veitransport slik at mindre bensin brukes på samme distanse. (( Øko-kjøring betyr smart, jevn og trygg kjøring ved lavere turtall, omtrent omdreininger i minuttet (rpm), og kan spare % bensin uten å øke reisetiden. 1 1 To the point 3. Studies on Drive like a pro-save driving, both in a professional and a private context. Insights and results pertaining to preventive action in the future. Kilde: DVR Deutscher Verkehrssicherheitsrat/German Road Safety Council (2009) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

9 Lærerveiledning 3 Hvordan kjøre energieffektivt? Det er enkle ting bilførere kan gjøre for å få renere og tryggere reiser. Ved å følge noen av rådene og tipsene kan førere spare bensinkostnader, kjøre tryggere og begrense forurensing. Gylne regler for øko-kjøring Disse reglene er de mest grunnleggende tipsene for kjørestil som har størst virkning på bensinforbruket: 1. Hold avstand og prøv å forutse trafikkflyten for å bevare farten og unngå bremsing og stopping Prøv å forutse trafikksituasjonen og andre trafikanter så langt framover som mulig. Hold en større avstand til bilen foran for å unngå unødig bremsing og akselerasjon, og utnytte bilens fart mest mulig. Å holde en minimumsavstand til bilen foran på omtrent tre sekunder vil i de fleste tilfeller gi føreren tid til å handle selv i stedet for å reagere på andres handlinger. Nøkkelhandling: Slipp gasspedalen når trafikken går saktere slik at du holder en trygg avstand. Ved denne enkle handlingen kan variasjon i trafikkflyten utjevnes og håndteres behersket ved rett og slett å løfte foten fra gasspedalen, og dermed unngå unødig bremsing og akselerering. Dette legger til rette for jevn kjøring med en konstant fart. Utnytt bilens fart mest mulig. Å utnytte bilens fart betyr å bruke bilens bevegelsesenergi mest mulig effektivt. Målet er å la bilen rulle og holde en jevn fart i stedet for å bremse opp for så å akselerere igjen. Tilleggsinformasjon: For å utnytte bilens fart, kan tre forskjellige teknikker anvendes. Det er viktig å ta hensyn til spesielle råd i forskjellige bilers brukerveiledning i tillegg til å følge trafikkreglene. Teknikk 1: Hvis du slipper gasspedalen tidlig og lar bilen kjøre i gir, når du sakker på farten eller kjører i nedoverbakke, vil det i de fleste situasjoner og for de fleste kjøretøy redusere bensintilførselen nesten til null. Men bryteren som kutter bensintilførselen fungerer ikke ved lavt turtall og noen eldre kjøretøy har ikke slik bryter i det hele tatt. Derfor kan de to neste tipsene følges. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

10 Lærerveiledning 4 Teknikk 2: Å la bilen rulle i fri med motoren på tomgang gjør at du får mer ut av bilens fart i situasjoner der bryteren som kutter bensintilførselen ikke fungerer. Overraskende lange avstander kan dekkes på denne måten. Men husk at når du kjører i nedoverbakke, er det viktig å beholde riktig gir for å unngå at farten øker. Teknikk 3: Å la bilen rulle i gir, men med clutchen inne er en nyttig variant av de to overnevnte tipsene. Dette kan brukes i situasjoner der bryteren som kutter bensintilførselen sannsynligvis ikke vil slå inn og når føreren ganske snart forventer å fortsette i samme gir som tidligere. 2. Hold en jevn fart med få omdreininger i minuttet (turtall/rpm) Kjør jevnt ved å bruke det høyest mulige giret ved lavt turtall. Jevn kjøring med en jevn fart bruker mindre drivstoff og er tryggere enn å kjøre med den samme gjennomsnittshastigheten med mer akselerasjon og bremsing. Bruk cruisekontroll når det passer, spesielt til landeveiskjøring, men også til noe bykjøring. Kjøring med høy fart eller med høyt turtall øker drivstofforbruket betraktelig. For eksempel viser data fra Automobile Association (AA) i Storbritannia at en bil som kjører i 136 km/t bruker omtrent 25 % mer bensin enn ved i 112 km/t. 1 Den østerrikske kjøreskoleforeningen har anslått at ved å kjøre i 130 km/t bruker du omtrent to liter mer bensin enn om du kjører i 100 km/t på en strekning på 100 km. 3. Skift til høyere gir tidlig og kjør med høyest mulig gir uten at det rykker i motoren Skift til et høyere gir ved ca i turtall. Å kjøre med et høyt eller middels turtall trekker alltid mer drivstoff enn om du kjører med et lavt turtall uansett fart. Derfor anbefales tidlig giring. Men bilens forutsetninger og trafikksituasjonen må likevel tas i betraktning. Grov veiledning for girskifte og jevn fart, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer Full gass bør unngås så lenge det er trygt og praktisk. I oppoverbakke bør man velge et gir som krever at gasspedalen trykkes inn maksimalt tre fjerdedeler av det mulige. Når du akselererer mye, kan du spare bensin ved å hoppe over et gir, for eksempel fra 3. til 5. gir. For biler med automatgir bør man unngå å aktivere «kick-down bryteren» (automatisk nedgiring), som gjør at bilen girer ned, dersom ikke situasjonen av sikkerhetsmessige årsaker krever at man akselererer. 1 Eco-driving advice. Get more out of the fuel you buy. Kilde: AA The Automobile Association Ltd. (2011) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

11 4. Lærerveiledning Sjekk dekktrykket i alle hjul jevnlig Bildekk som har for lite luft, øker bensinforbruket fordi de har mer rullemotstand. Sjekk dekktrykk ofte, minst én gang i måneden og før du skal kjøre i langt. Lite luft i bildekkene kan være farlig og man bruker unødig mye bensin. Riktig mengde luft i bildekk (mht. vekt, fart osv) er oppgitt i bilens manual. 5 (( Å sjekke luften i dekkene ofte, sparer ikke bare drivstoff, men øker også dekkenes levetid. 5. Unngå dødvekt og luftmotstand Elektrisk utstyr, i sær luftkjøling (aircondition), trekker en del bensin. Bruk det bare nå det er nødvendig. ( ( Unngå å ha med unødig vekt i bilen og å øke luftmotstanden unødvendig, som for eksempel ved å åpne vinduer i høy fart eller ha på en skiboks på taket som ikke er i bruk. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

12 Lærerveiledning 6 Andre tips for øko-kjøring 1. Å spare bensin starter med å velge en bil med lavt utslipp Velg en drivstoffeffektiv bil med redusert CO 2 -utslipp. Dieselbiler bør alltid være utstyrt med partikkelfilter. Et display som viser hvor mye bensin du bruker, vil hjelpe deg å spare bensin. Cruisekontroll og automatgir kan senke bensinforbruket (se også kapittel Bilkjøp med fokus på energieffektivitet, s. 24 og videre). 2. Unngå korte bilturer siden en kald motor trenger mye mer drivstoff per km og forårsaker CO 2 -utslipp deretter. På korte turer rekker ikke motoren å nå sin optimale temperatur for å fungere, noe som vil øke slitasjen og redusere levetiden. 3. Ikke start motoren før det faktisk er mulig å begynne å kjøre Kjør rett etter du har startet motoren, ikke vent til den blir varm. Å la motoren gå på tomgang er sløsing med drivstoff og motoren blir raskere varm når bilen er i bevegelse. 4. Slå av motoren når du stopper Slå av motoren hvis du har tenkt å stå stille over lengre tid. For de fleste nyere motorer er tiden det tar før du har spart mer bensin på å slå av motoren enn du bruker på å starte den opp igjen rundt 20 sekunder Bruk lavenergidekk og oljer med lav friksjon Benytt deg av EU- merkingssystemet. Lukk vinduene når du kjører i høy fart Åpne vinduer øker luftmotstanden og vil derfor føre til økt bensinforbruk. Undersøk bilen jevnlig og ta den på service Sørg for å ha bilen jevnlig på service (i henhold til anbefalingene fra bilprodusenten) for å opprettholde motorens effektivitet. 8. Vurder andre transportformer (Sykling, å gå, kollektivtransport, bildeling og lignende) Omkring 25 % av alle bilturer er kortere enn 2 kilometer og 50 % er kortere enn 5 kilometer. 1 Å sykle eller gå i stedet er ikke bare positivt for miljøet, men også for helsen og økonomien din. Å reise kollektivt bidrar også til å spare penger, unngå stress og til mindre utslipp av eksos. Prøv bildeling for å spare bensin og utgifter (se også kapittel Alternativer til bil, s. 28). 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

13 Lærerveiledning 7 Likheter mellom øko-kjøring og sykling Tipsene for øko-kjøring over beskriver gode måter å redusere drivstofforbruk på, men det kan være vanskelig for førere som ikke har erfaring med øko-kjøring å følge disse tipsene når de kjører i hverdagen. En enkel måte å forstå prinsippet om hvordan man kan kjøre mer energieffektivt er: (( Kjør bilen som om du sykler. Hvorfor vil dette spare drivstoff? For eksempel, om du sykler vil du da holde høy fart for så å bråbremse ved rødt lys? Selvfølgelig ikke. Syklister vil ikke tråkke vilt mot rødt lys for så å bråbremse. I stedet vil de holde mer avstand og rulle fram til krysset. Nøkkeltanken er å bli vant til å se framover og forutse når du kan komme til å måtte slakke ned. På denne måten får førerne utnyttet bilens fart på best mulig måte. Dersom en fører ser at et trafikklys har skiftet et eller to kvartal unna, eller at et annet kjøretøy har på blinklys eller bremser (bremselysene lyser), er det beste å slippe gassen og bare rulle. Hver gang førere må bremse, sløser de energi og øker bensinforbruket sitt. Syklister har en naturlig tendens til å spare energi og triller derfor mot røde lys eller midlertidige hindre. Den samme tanken om å spare energi kan brukes til å redusere drivstofforbruket for bil. Det er flere eksempler som viser hvordan syklister automatisk følger mange av reglene som skiller øko-kjøring fra ubevisst kjøring: Hvordan syklister sykler Når de begynner å sykle holder de ikke et lavt gir lenge, men skifter til et høyere gir så snart de akselererer. Hva bilførere kan lære av syklister Skift til høyere gir tidlig! Skift til høyere gir så raskt som du kan (ved rundt omdreininger i minuttet). Det er en enkel måte å huske hvilket gir som er best å bruke ved forskjellige tempo, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

14 Lærerveiledning 8 Hvordan syklister sykler For syklister er de høye girene de raskeste. Syklister vil ikke bruke lave gir ved høy fart, men velge det mest effektive giret som krever minst energi. Syklister vil ikke tråkke vilt mot rødt lys for så å bråbremse. I stedet vil de holde mer avstand og trille fram til krysset. Syklister vil ikke slakke ned og akselerere hele tiden, men heller holde en jevn fart når det er mulig. For eksempel må konkurransesyklister klare de hardeste konkurransene ved å unngå energi-krevende bremsing og akselerering. Hyppig bremsing og akselerering krever større innsats og mer energi. Hva bilførere kan lære av syklister Unngå høyt turtall og kjør i et høyt gir! Å bruke lave gir ved høy fart med en sykkel vil være det samme som å kjøre med høyt turtall med en bil. Bilmotoren din er mest effektiv ved et høyt gir (omkring til omdreininger). Forutse trafikkflyten og utnytt bilens fart! Nøkkeltanken er å se framover og forutse når du kan komme til å måtte slakke ned. På denne måten får du utnyttet bilens fart på best mulig måte. Når en fører ser at et trafikklys har skiftet et eller to kvartal foran, eller at et annet kjøretøy har på blinklys eller bremser (bremselysene lyser), er det beste å slippe gassen og bare trille. Hver gang førere må bremse, sløser de energi og øker forbruket av bensin. Unngå bremsing og kjør jevnt med trafikken! Ikke kjør inn og ut av trafikken bare for å kjøre forbi noen biler. Bremsing og akselerasjon opp til full hastighet igjen bruker mer bensin enn å kjøre i et jevnt tempo. For å unngå sekvenser med bremsing og akselerering er det viktig å prøve å forutse trafikkflyten og holde god avstand til bilen foran. Bilførere som har kort avstand til bilen foran, må bremse hver gang føreren foran bremser. I tillegg begrenser kort avstander handlingsfriheten. Spesielt ved by-kjøring er det nesten umulig å spare tid ved å sette opp farten på korte strekninger. Tiden du bruker på kjøreturen er uansett bestemt av ytre faktorer som trafikktetthet, trafikklys osv. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

15 Lærerveiledning 9 Hvordan syklister sykler Syklister vil aldri komme langt med lite luft i dekkene, siden de da vil plages av rullemotstanden som gjør det tyngre å sykle. Hva bilførere kan lære av syklister Hold det høyeste, anbefalte lufttrykket i dekkene! Bilførere kan ikke «føle» rullemotstanden, men de vil merke det på økt bensinforbruk dersom de kjører med lite luft i dekkene. Et dekktrykk med 0,5 bar for lite, øker drivstoff-forbruket med 5 % i gjennomsnitt. Undersøk dekktrykket minst en gang i måneden, oftere dersom du skal kjøre langt! Å sjekke lufttrykket i dekkene vil ikke bare redusere bensinforbruket ditt, det vil også forlenge dekkenes levetid, gi bedre kjøre-egenskaper og øke trafikk-sikkerheten. Syklister vil vanligvis ikke sykle rundt med mye og tung last, som en kasse øl. De vil heller bare ha med seg ting som de virkelig har bruk for den dagen. Syklister (utenom konkurransesyklister) vil unngå høy fart fordi de kan føle at luftmotstanden øker og at det trengs mye mer energi for å sykle i høy fart. Luftmotstanden øker ikke proporsjonelt, men eksponentielt med farten. Unngå dødvekt! Jo mer et kjøretøy har med seg, jo mer drivstoff bruker det. Så rydd ut av bagasje-rommet. Ikke ha med deg mer last enn du behøver. 20 kg ekstra øker drvistoff-utgiftene dine med omkring 1 %. Unngå å kjøre i stor fart og luftmotstand! Å kjøre en strekning på 100 km i 130 km/t forbruker omkring to liter mer drivstoff enn å kjøre i 100 km/t. Kjør med vinduene lukket når du kjører i større fart for å minimere luftmotstanden. Tiden du sparer ved å kjøre i høy fart er relativt liten og medfører med en sterk økning i bensinforbruk. Muskelkraften som trengs for å sykle tilsvarer bruken av drivstoff for kjøretøy. Opp til 25 % drivstoff kan spares på en enkel måte ved en riktig og moderne kjørestil, dvs. øko-kjøring. (( Derfor bør alle bilførere kjøre som de ville ha syklet! TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

16 Lærerveiledning 10 Fordelene ved øko-kjøring Øko-kjøring tilbyr mange fordeler: Det sparer ikke bare bensin og kostnader, men det øker også trafikksikkerheten så vel som kvaliteten på det lokale og globale miljøet. I tillegg gir øko-kjøring direkte fordeler til førere og passasjerer: Mer komfort og en avslappet atmosfære. Alle disse fordelene kan realiseres med samme eller kortere reisetid. Globalt betyr økokjøring små endringer for førerne, men store virkninger i form av bedre drivstofføkonomi og reduserte utslipp. Fordeler for meg selv Øko-kjøring sparer penger I følge en stor studie av Fiat som omfattet førere i fem land, sparer økokjøring gjennomsnittlig 15 % av drivstoffutgiftene. 1 Med en gjennomsnittlig kjørelengde på km i året 2, et gjennomsnittlig forbruk for en bil på 0,73 liter per 10 km og gjennomsnittlige drivstoffkostnader på 1,43 Euro per liter 3, gir denne reduksjonen en årlig innsparing på 192,5 Euro (eller kr) for hver bilfører. Øko-kjøring reduserer ikke bare drivstoffutgiftene, men også utgifter til vedlikehold og til reparasjon av biler etter ulykker. Øko-kjørere sliter mindre på bildeler som dekk, bremser og motor, og er mindre utsatt for ulykker. Øko-kjøring passer for moderne motorer I løpet av de siste tiårene er motorteknologien og bilenes ytelser sterkt forbedret, og den riktige måten å kjøre nyere biler (etter 1990) er svært forskjellig fra hvordan kjøring ble undervist tidligere. Førere som tok førerkortet for flere årtier siden, har imidlertid ikke tilpasset kjørestilen sin. På og 1970-tallet var det vanlig med bare tre eller fire gir, og kjøreskolene lærte elevene at man skulle skifte gir på rundt omdreininger. I dag har de fleste biler fem eller seks gir, og de tillater lavere turtall. Nyere motorer er generelt utviklet for å kjøre effektivt ved lave turtall. Det optimale virkningspunktet er på omkring omdreininger i minuttet (rpm). Derfor representerer øko-kjøring en kjørekultur tilpasset moderne motorer og gjør best mulig nytte av avansert motorteknologi. Det er en energieffektiv kjørestil for å kjøre ved lavere turtall. 1 Eco-driving Uncovered. The benefits and challenges of eco-driving. Kilde: Fiat (2010) 2 Energy Efficient Indicators in Europe. Kilde: 3 Fuel prices. Kilde: Europe s Energy Portal (2011) (All data for the EU-27, December 2011) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

17 Lærerveiledning 11 Øko-kjøring beskytter bilens deler I motsetning til det mange sjåfører tror, er ikke øko-kjøring skadelig for motoren. Tvert i mot har det å kjøre med høyt turtall negative konsekvenser for vedlikeholdet. Å følge øko-kjøringstipsene fører til lengre levetid for motoren, bremser og dekk. En australsk studie fant ut at øko-kjøring reduserte antall girskifter og antall ganger man bremser med henholdsvis 29 % og 41 %. 1 Den tryggere kjøremåten er et resultat av en forutseende kjørestil, mindre akselerering og bremsing, mindre råkjøring og forbikjøring samt en mindre stressende og aggressiv kjørestil. Øko-kjøring reduserer stressnivået og fører til større sikkerhet Øko-kjøring betyr mer avslappende kjøring og har derfor fordeler for både føreres helse og tilfredshet. En jevn bruk av gassen, styring, gir og bremser betyr ikke bare mer effektiv kjøring, men er også mer behagelig både for fører og passasjerer. Hardere kjøring fører til at stressnivåene øker, noe som igjen kan påvirke konsentrasjonen og gjøre føreren trett og aggressiv. I tillegg føler noen passasjerer seg ukomfortable når føreren kjører i stor fart eller gjør mange forbikjøringer handlinger som en øko-kjører vil unngå i mange tilfeller. Derfor resulterer øko-kjøring i gladere, sunnere og mer ansvarlige førere. Øko-kjøring fører til større sikkerhet på veien I tillegg bedrer øko-kjøring trafikksikkerheten. I følge en studie som undersøkte opplæring i økokjøring ved Hamburg vannverk, har utgifter til bilulykker sunket med 40 % etter opplæringen. 2 Dette er først og fremst fordi øko-kjørere holder en større avstand til bilene foran. Øko-kjøring gir ikke tidstap Alle fordelene som er nevnt over, kan du få uten å miste noe tid. Erfaring viser at det ikke tar lengre tid for øko-kjørere å komme fram dit de skal. Det kan til og med gå raskere. Fordeler for samfunnet Øko-kjøring er miljø- og klimavennlig Over hele verden stiger temperaturen, og eksperter hevder at miljøet trues av giftige utslipp og menneskeskapt karbondioksyd, CO 2. Avgasser fra motorkjøretøy er et av de største bidragene til problemet. I løpet av de siste tiårene har bilfabrikantene gjort store forbedringer med motor-teknologi og motorytelse. Likevel har mange førere ikke tilpasset kjørestilen sin. I snitt slippes det ut 2,2 kilo karbondioksyd fra bilen for hver liter drivstoff den bruker. 3 1 Driving green saves fuel and environment. Kilde: Monash University (2010) 2 Drive and save with security. Drive safely, economically and environmentally friendly. Kilde: Vierboom, Carl/Härlen, Ingo (2003) 3 Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories. Kilde: IPCC (2006) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

18 Lærerveiledning 12 En måte å redusere utslippene på, er å kjøre på en mer miljøvennlig måte og minske forbruket av drivstoff per kjørt kilometer. Tiltak for å bedre kjøreatferd har potensial for å spare betydelig mengder drivstoff og dermed for å redusere CO 2 -utslipp fra trafikken. Virkningen på lokalmiljøet giftige gasser og svevestøv fra forbrenningsmotorer henger sammen med mengden drivstoff som brukes. Øko-kjøring reduserer den lokale forurensningen i omtrent samme omfang som reduksjonen i forbruket av drivstoff. Hvis øko-kjøring blir normen i stedet for unntaket, har det derfor potensial til å redusere utslipp fra veitransport betraktelig. Øko-kjøring reduserer støy Kjørestil har stor innvirkning på støynivået. Ved å kjøre med lavt turtall og ved å unngå unødig akselerering og høy fart reduserer man støy fra kjøretøyet betraktelig. En bil som kjører med omdreininger i minuttet (rpm) produserer like mye støy som 32 biler som kjører i samme hastighet med omdreininger i minuttet (se figuren under). Støy fra biler Kilde: ECOWILL/ Derfor reduserer øko-kjøring mye av problemene med biltrafikk i byer. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

19 Lærerveiledning 13 Fakta og tall om biler og kjøring Klasser og kategorier av personbiler Biler kan deles inn i flere kategorier med grunnlag i objektive kriterier som motorstørrelse, vekt og lengde på bilen. Men i Europa har personbiler ingen formelle kategorier eller reguleringer. Videre er grensene mellom de forskjellige typene kjøretøy uklare fordi andre faktorer enn størrelsen eller lengden på bilene spiller inn. Disse faktorene kan for eksempel være pris, motorstyrke og mengden ekstrautstyr. Kundene velger bil ut i fra en kombinasjon av kriterier som merke, størrelse, utstyr og pris. På den andre siden er inndeling generelt brukt av industrien for å vurdere bilenes markedspris. Den inndelingen som brukes av den europeiske kommisjonen er følgende: 1 A-segment: Mini biler B-segment: Små biler C-segment: Kompakte biler D-segment: Mellomstore biler E-segment: Store biler F-segment: Luksusbiler S-segment: Sportsbiler M-segment: Multifunksjonsbiler/flerbruksbiler J-segment: SUV (sport utility vehicles), inkludert terrengbiler Typer drivstoff og framdriftsteknologi De vanligste drivstoffene er bensin og diesel, som brukes i forbrenningsmotorer. Begge er vanlige fossile drivstoff. Det er også noen alternative drivstoff som begynner å bli vanligere og vanligere å bruke i biler: Biodrivstoff, hovedsakelig etanol og biodiesel (blandet med vanlige drivstoff eller rene) Naturgass (CNG) Propan (LPG) Hydrogen Elektrisitet (rene elbiler, hybridbiler, plug-in eller ladbare hybridbiler) Noen av de nevnte drivstoffene kan brukes i samme forbrenningsmotorer som bensin eller diesel, mens andre krever spesielle motorer som hybrid eller elektrisk. 1 Case No. IV/M HYUNDAI/KIA. Notification of 17 February 1999 pursuant to Article 4 of Council Regulation No. 4064/89. Kilde: European Commission (1999) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

20 Lærerveiledning 14 På forbrenningsmotorer er det to typer girsystem: Automatgir Manuelt gir Kilde: FreeDigitalPhotos.net (2012) Kilde: Bobo_is_soft (2006) Typer veier Vi har tre hovedtyper veier: Type vei Maksimal fartsgrense By/tettsted 50 km/t Landevei 80 km/t Motorvei 100 km/t Det er forskjellige fartsgrenser på forskjellig type veier. Den maksimale fartsgrensen for Norge er oppgitt i tabellen over. Fartsgrensene er ofte lavere på spesielle deler av veien eller til og med for store deler av byer/tettsted på grunn av lokale forhold eller miljømessige grunner. Lavere fartsgrenser kan gjelde også for lastebiler og andre tunge kjøretøy. Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Den gjennomsnittlige kjørelengden for alle personbiler i Norge var km i Dette er noe lenger enn avstanden fra Oslo til Chicago og tilbake igjen. Gjennomsnittlig antall passasjerer Vanligvis er det plass til fem passasjerer i personbiler (inkludert føreren). Likevel var det gjennomsnittlige antallet mennesker i en bil i Norge i ,54 personer. 2 Gjennomsnittet for EU-15 land er 1,54. 3 Gjennomsnittlig antall passasjerer synker jevnt. Dette er et resultat av at husholdningene blir mindre og at flere og flere eier bil. 1 Kjørelengder, 2011: Kilde: (2012) 2 Transportøkonomisk institutt, Liva Vågane (2009) 3 Occupancy rate in passenger transport. Kilde: European Environment Agency (2009) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

21 Lærerveiledning 15 Bil og mobilitet Bilens historie Dampbiler Dersom man definerer en bil som et selvdrevet kjøretøy til bruk på vei, som kan transportere mennesker, ble den første bilen funnet opp i Frankrike så tidlig som i Dette kjøretøyet hadde bare tre hjul og var drevet av en dampmotor. Det ble brukt som en militærtraktor av den franske hæren til å trekke artilleri. Dampmotoren og kjelen var plassert foran og adskilt fra resten av kjøretøyet. Kjøretøyet måtte stoppe hvert tiende til femtende minutt for å bygge opp dampkraft. Høyeste hastighet var 4 km i timen. Dampmotoren var veldig tung, og kjøretøyet passet derfor ikke så godt til å kjøre på veien. Dampmotorer var likevel en suksess i lokomotiv. Dampvogn av Nicolas-Joseph Cugnot, andre versjon; 1771 Kilde: Roby For mer enn 200 år siden, på begynnelsen av 1800-tallet ble de første bilene med forbrenningsmotorer oppfunnet. Disse motorene ble drevet med gass, ikke med flytende drivstoff. Tidlig suksess for elektriske biler På 1830-tallet kom kjøretøy med elektriske motor. Det tok nesten et halvt århundre, fram til 1870, før forbrenningsmotorer som gikk på bensin ble oppfunnet. I 1900 var de elektriske bilene de mest solgte. Bensindrevne biler var bare en minimal andel av markedet. Elektriske kjøretøy hadde mange fordeler i forhold til konkurrentene på det tidlige 1900-tallet: De var enklere å starte og håndtere, og de hadde ikke vibrasjonen, lukten og støyen som bensin- og dieselbiler hadde. De tidligste elektriske kjøretøyene var dyre, store vogner med lekkert interiør designet for overklassen. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

22 Lærerveiledning 16 Populære biler fra fortiden Lohner Porsche, En tidlig elektrisk bil. Rekkevidde: 50 km, maksimal hastighet: 50 km/t Kilde: Austrian Energy Agency Den 106 km lange reisen i Tyskland er kjent for å være den første kjøreturen med en bil over en lang distanse. Bertha Benz, kjører en Benz Patent Motorwagen, 1888 Kilde: ARD.de TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

23 Lærerveiledning 17 Bensin- og dieselbiler tar over På 1920-tallet gikk salget av elektriske kjøretøy ned og biler med forbrenningsmotorer ble dominerende på forbrukermarkedet. På den ene siden gjorde funn av råolje i Texas at bensinprisene gikk ned, og på den andre siden ble bensinbiler mer brukervennlige og billigere. På 1920-tallet presenterte Henry Ford den første bensinbilen med en elektrisk starter: Ford T- modell. På grunn av Fords oppfinnelser, bl.a. masseproduksjon i stedet for individuelt håndverk, ble dette den første bilen den vanlige middelklassen hadde råd til. «T-Ford» er fortsatt blant de ti mest solgte bilene gjennom tidene. Ford T-modell, 1923 Kilde: På 1930-tallet kom helt lukkede biler med plass til bagasje. Etter andre verdenskrig kom biler som lignet mer på moderne biler. Nyskapende og særpregede biler, som Mini Cooper, Volkswagen «boble» og Citroen 2CV har alle gjort et inntrykk i bilens historie. Austin Mini Cooper, 1963 Kilde: Steve Baker TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

24 Lærerveiledning 18 Volkswagen «boble», 1973 Kilde: IFCAR Citroën 2CV, 1975 Kilde: Tettinger Verdens mest solgte biler Verdens mest solgte biler gjennom tidene er: 1 Toyota Corolla (1966 dags dato): enheter Ford F-Series (1948 dags dato): enheter Volkswagen Golf: (1974 dags dato): enheter Kjøretøy med alternative drivstoff Elektriske kjøretøy var nesten forsvunnet i I løpet av de seneste årene har det blitt et større behov for kjøretøy som bruker andre drivstoff enn bensin eller diesel. Dette skyldes miljøhensyn med tanke på avgasser og CO 2 -utslipp fra forbrenningsmotorer, økende oljepriser og tiltak for å redusere avhengigheten av importert olje i mange land. 1 Five top-selling cars in the world. Kilde: Auto Express (2010) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

25 Lærerveiledning 19 Flere bilprodusenter har begynt å lage kjøretøy som går på elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og til og med solenergi. Hybridkjøretøy bruker en blanding av framdriftssystemer - vanligst er en kombinasjon av bensinmotor og elektriske motorer. Øker bilkjøring mobiliteten vår? Man kan tenke at å bruke bil fører til større mobilitet, siden det gir oss muligheten til å nå flere reisemål på kortere tid. Men når man ser på historiske data om gjennomsnittlig reisetid per dag og på gjennomsnittlig antall reiser per dag, ser man at disse tallene nesten ikke har forandret seg gjennom århundrene. 1 (( Den totale reisetiden på litt over 1 time om dagen er tilsynelatende den samme som det var i det gamle Roma. (( På samme måte er gjennomsnittlig antall turer per person om dagen litt over tre. I denne sammenhengen betyr en reise en tur mellom hjem og arbeid eller fra arbeid til handel eller fra fritidsaktiviteter og hjem igjen. Selvfølgelig kan det være store forskjeller mellom ulike grupper mennesker, for eksempel avhengig av alder, og forskjeller fra ene dagen til den andre, som mellom hverdag og helg. Men i gjennomsnitt er disse tallene overraskende stabile og identiske i samfunn med og uten biler og på forskjellige kontinenter. Det er mulig å sammenligne folk som bruker bil og folk som bruker kollektivtransport i Oslo. Det er til og med mulig å sammenligne folk som bruker sykkel i Kina og folk som ikke har noe kjøretøy i Afrika. (( I alle land har mennesker de samme reisemålene i hverdagen: De reiser hovedsakelig til skole eller arbeid, for å handle og til fritidsaktiviteter som å møte venner og drive med sport. I de fleste tilfeller kjører biler i høyere fart enn fotgjengere, syklister eller folk som bruker kollektivtransport. 1 Regularities in Travel Demand: An International Perspective. Kilde: Schafer, Andreas (2000) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

26 Lærerveiledning 20? Så rekker personen med bilen reisemålet sitt raskere enn personen uten bil? (( Vi ser at alle mennesker reiser en time om dagen i gjennomsnitt. (( Men mennesker som bruker bil er ikke raskere.? Kjører personen med bil flere turer om dagen fordi bilen er så rask og gjør det mulig å nå flere reisemål på samme tid? (( Vi ser at alle personer i gjennomsnitt bare reiser tre turer om dagen. (( Men folk som bruker bil, reiser ikke flere turer om dagen og er derfor ikke mer mobile enn folk uten bil. (( I samfunn med mange biler reiser folk til samme antall reisemål på samme tid som før de fikk biler. (( Så mobiliteten vår har i prinsippet ikke endret seg med innføringen av biler!? Så hva har endret seg? Med større fart gir bilen oss mulighet til å reise lengre avstander på like lang tid. (( Derfor har avstandene endret seg. (( For 50 år siden var en gjennomsnittlig tur 2 km. Nå har den økt til omkring 15 km. Som et resultat av dette rekker vi over større avstander raskere for å nå samme antall destinasjoner på samme tid som før. Dette stemmer med den vanlige oppfatningen at vi, til tross for de stadig bedre transportmidlene, har det mer og mer travelt. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

27 Lærerveiledning 21 Bilenes drivstofforbruk Standardforbruk Forbruk av drivstoff måles vanligvis i liter drivstoff som gjennomsnittlig brukes per 100 kilometer (l/100 km) eller liter per mil (l/10 km). Standardforbruket av drivstoff undersøkes ikke på vanlige veier, men på testområder med identiske testsykluser for alle kjøretøy. (Virkelig) Gjennomsnittlig forbruk Det gjennomsnittlige forbruket til biler beregnes ut fra kjøring på vanlige veier og avhenger sterktg av trafikkforhold og kjørestil. Sammenligning av standard og gjennomsnittlig forbruk I følge et tysk biltidsskrift som sammenlignet standardforbruk, for 100 vanlige biltyper, med forbruket til testsjåfører på vanlige veier, var det virkelige forbruket omtrent 25 % høyere enn standardforbruket. 1 På tilsvarende måte tror mange at det ikke er mulig å nå standardforbruk i virkelig trafikk. Likevel viser erfaring at førere ikke bare kan nå standardnivået, men til og med forbruke 20 % mindre drivstoff enn standardnivået når de følger øko-kjøringsprinsippene. 2 1 The great consumption lie. Kilde: 2 The Austrian Ecodriving Initiative. Kilde: Austrian Energy Agency (2011) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

28 Lærerveiledning 22 Utgifter til bilkjøring Utgifter til drivstoff Gjennomsnittlig pris for en liter bensin/diesel De gjennomsnittlige prisene for de vanligste drivstoffene i Norge: 1 Bensin (blyfri, 95 oktan): 14,85 kr/l 2 Diesel: 13,21 kr/l Gjennomsnittlig årlige drivstoffutgifter for bilførere Med et antatt gjennomsnittlig bensinforbruk på 0,7 liter 3 per mil (10 km), gjennomsnittlig kjørelengde på km i Norge, blir årlig drivstoffutgift omtrent kr i året. Dette vil selvsagt variere mye med biltype, diesel- eller bensinmotor, kjørelengde, type kjøring osv. Utgifter ved å eie og kjøre bil Mange bileiere tar hovedsakelig utgifter til bensin i betraktning når de regner ut utgiftene ved å kjøre. Men i tillegg til kostnadene ved å kjøpe en bil, er det mange flere kostnader forbundet med å eie og å kjøre bil. Disse «skjulte» utgiftene inkluderer følgende: Registrering av kjøretøyet, engangsavgift og merverdiavgift (moms) Årlig veiavgift for motorkjøretøy Forsikringskostnader Bompenger Parkeringsavgifter Gjennomsnittlige kostnader for årlig service og vedlikehold Avgift for kjøretøykontroll Gjennomsnittlige utgifter ved ulykker Andel av totale kostnader ved å eie bil De totale kostnadene ved å eie en vanlig familiebil er omkring: (( Kr i året 4, eller kr per måned. 1 Data fra oktober SSB. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold (2012) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

29 Lærerveiledning 23 Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken utgjør drivstoffutgiftene prosent av bilkostnadene, mens service og vedlikehold utgjør prosent. Årsavgift og forsikring utgjør prosent. Den viktigste utgiftsposten er innkjøpsprisen og avskrivning som kan utgjøre opp til 50 prosent. Totale kostnader ved å eie bil (nybilpris , km i året) Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (2012) Forbrukets sammensetnig Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2010) Den største andelen av utgiftene går til bolig, lys og brensel med 31 %, fulgt av 28 % til andre varer og tjenester som for eksempel klær, sko, møbler, husholdningsartikler, personlig pleie og helse. Den tredje største utgiftsposten er til transport med 16,3 % av utgiftene. Bare 2,4 % av dette går til transporttjenester (der hele 0,7 % av dette går til flyreiser!). De resterende 13,9 % går til bilhold. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

30 Lærerveiledning 24 Bilkjøp med fokus på energieffektivitet Bil med lave utslipp Når man kjøper en ny eller brukt bil må man huske på at kjøpskostnadene utgjør de største kostnadene ved å eie bil (se kapittel Utgifter til bilkjøring, s. 22 og videre). Verditapet starter den dagen man kjøper bilen. Disse kostnadene legger du kanskje ikke så mye merke til i hverdagen, men merker dem når du skal videreselge bilen. Jo større bil og jo sterkere motor (flere hestekrefter) jo høyere er drivstoffbruket. Se for deg at en liten bil bare trenger hestekrefter for å kjøre i 100 km/t. Flere hestekrefter er nødvendig for å akselerere og for tyngre biler, men det kan diskuteres om 100 hestekrefter eller mer virkelig er nødvendig under noen omstendigheter i trafikken. (( Derfor er det mulig å spare utgifter ved å velge en bil med mindre kraftfull motor eller en mer kompakt bil. Eksempel: Opplysningsådet for veitrafikken (OFV) har regnet ut utgifter for forskjellige biltyper med utgangspunkt i at de vil kjøre km i året: 1 Kompaktklassebil: Du får en rekke modeller i den såkalte Golf-klassen for omkring kroner. Årlig kostnad er i gjennomsnitt kroner med dieselmotor. Det tilsvarer 4,59 kr per kilometer. Mellomklassebil: For kroner får du en typisk familiestasjonsvogn med for eksempel dieselmotor på inntil 2,0 liter av en rekke merker (i følge OFV). Fra og med denne bilstørrelsen er dieselmotor nærmest enerådende på salgsstatistikkene, og årlig kostnad er da kroner. Per kilometer svarer det til 5,95 kr. Ut i fra disse beregningene ser vi at du kan, ved å velge en bil i kompaktklassen i stedet for i mellomklassen vil, spare kr i året. (( Dette eksempelet viser at det er kostnadseffektivt og miljøvennlig å velge en drivstoffeffektiv bil med reduserte CO 2 -utslipp. 1 Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Januar Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (2012) TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

31 Lærerveiledning 25 Utstyr for å redusere drivstofforbruket Det finnes utstyr som kan bidra til å redusere biler virkning på miljøet og drivstofforbruket: 1. Display som viser drivstofforbruk 2. Cruisekontroll 3. Automatgir 4. Svevestøvfilter for dieselkjøretøy Et display som viser drivstofforbruket hjelper deg å spare drivstoff. Cruisekontroll og automatgir kan senke drivstofforbruket. Dieselkjøretøy bør alltid være utstyrt med filter som minker utslippene av svevestøv av hensyn til miljøet. 1. Drivstofforbruk og «kjørecomputer» Kilde: Austrian Energy Agency Nyere biler er ofte utstyrt med innebygde «kjøre-computere» eller display som viser drivstoff-effektiviteten, dvs. hvor mye drivstoff du faktisk bruker der og da (som liter per mil). Bilførere som har slike biler kan derfor sjekke sin egen kjørestil og justere kjørevanene sine. Slikt utstyr gir bilførerne muligheten til å konkurrere mot seg selv eller andre om å kjøre mest mulig drivstoffeffektivt og på den måten bidra til å sikre langtidsvirkningene av en energieffektiv kjørestil. 2. Cruisekontroll Kilde: Sav127 TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

32 Lærerveiledning 26 Cruisekontroll er et system som automatisk kontrollerer farten til bilen. Føreren kan trykke på en knapp når han/hun kjører i ønsket fart, og systemet holder da på den ønskede farten, uten at føreren behøver å holde inne gasspedalen. De fleste slike systemer har også flere knapper vanligvis på rattet for å «gjenoppta farten» og «akselerere». Ved å tråkke på bremsen eller clutchen stopper systemet slik at føreren kan endre fart uten motstand fra systemet. Dette systemet er nyttig under stabile forhold, som på landeveien. I trafikksituasjoner der farten varierer mye, vil ikke cruisekontroll være så effektivt. 3. Automatgir Kilde: FreeDigitalPhotos.net En bil med automatgir tilpasser giret til omstendighetene, og føreren slipper derfor å skifte gir selv. Derfor er biler med automatgir enklere å kjøre. 4. Diesel svevestøvfileter Kilde: Stahlkocher Et svevestøvfilter er en innretning som fjerner svevestøv og sot fra eksosen til en dieselmotor. Disse skadelige utslippene utløses når diesel brennes. Svevestøvfiltre fjerner vanligvis rundt 85 % av svevestøvet, men de kan fjerne opptil 100 % av sotet. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

33 Lærerveiledning 27 Svevestøvfiltre ble introdusert for biler på 1980-tallet og i dag har nesten alle nye dieselbiler slike filtre. Også når man kjøper en brukt dieselbil bør man forsikre seg om at bilen er utstyrt med et svevestøvfilter. Mange av de teknologiske nyvinningene på 1990-tallet innen drivstoff ble oppveid av økningen i populariteten av store SUVer (Sport Utility Vehicles) og de store motorene de trenger. Strengere sikkerhetsregler mot kollisjon (og krav om utstyr) gjorde at også små biler ble tyngre. Informasjonsverktøy Merking av biler I Norge ble energimerking av biler innført i Merkingen må vises hos alle forhandlere som selger nye biler. Merkingen skal opplyse forbrukerne om bilens drivstofforbruk og CO 2 -utslipp. Energimerke Kilde: Austrian Energy Agency Internettkilder I Norge kan du finne informasjon om drivstofforbruk, CO 2 -utslipp og utslipp av luftforurensing som NOx for personbiler med internettverktøyet Det er gratis å bruke. (( Mer informasjon finner du under «Nyttige lenker». TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

34 Lærerveiledning 28 Alternativer til bil Lengden på bilturer I Norge er fordelingen av daglige bilturer slik: 1 6 % av bilturene er kortere enn 1 km. Dette tilsvarer 4 minutter sykling. 29 % av bilturene er kortere enn 2,9 km. Dette tilsvarer 12 minutter sykling. 55 % av bilturene er kortere enn 4,9 km. Dette tilsvarer 20 minutter sykling. 65 % av bilturene er kortere enn 9,9 km. Dette tilsvarer 28 minutter med elektrisk sykkel. Reisemåte i ulike deler av landet Her kan du se hvordan folk reiser i forskjellige deler av Norge. Transportmiddelbruk etter bosted Kilde: Transportøkonomisk institutt: Figuren gjelder kun private reisende og ikke for godstransport. 1 Vågane, Brechan & Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport. TØI-rapport 1130/2011. Tabell 5.7 TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

35 Lærerveiledning 29 Hvordan kan øko-kjøring læres? For virkelig å endre kjøreadferd og spare drivstoff på sikt er det en god begynnelse å prøve å følge tipsene om øko-kjøring fra kapittel Hvordan kjøre energieffektivt? (s. 3 og videre). Likevel kan ikke øko-kjøring læres fullt ut ved at bilførere bare prøver å følge noen oppramsede tips. For å oppnå bedre virkning bør bilføreren også delta på opplæring i øko-kjøring med en kvalifisert kjøreinstruktør. En slik opplæring bør både bestå av en teoretisk og en praktisk del med trening på veien. (( Mer informasjon om autoriserte trafikkskoler eller andre som tilbyr opplæring i øko-kjøring finner du under «Nyttige lenker». Observasjon av trafikken Den enkleste måten å gi eksempler på forskjellig kjørestil fra det virkelige liv og innføre øko-kjøring på, er å observere av trafikken. Målet er å oppdage gode og dårlige eksempler på kjøring og på den måten øke bevisstheten rundt en energieffektiv kjørestil. Selv om deltakerne ikke er så interessert i biler og kjøring, vil denne praktiske tilnærmingen gi en god mulighet til å studere temaet på en interessant og morsom måte. Før dere starter Det er alltid nødvendig å forberede deltakerne på den praktiske opplæringen ved å gi de detaljert informasjon om hva de kan forvente. Kort oppsummert inkluderer dette: Dato, tid, sted og varighet av undervisningen Bakgrunn og mål Hva de skal ha med seg (mat, klær, materiell) Hvordan de skal komme seg til stedet undervisningen skal foregå Et passende område å observere For å observere trafikken bør lærerne velge et område som er middels trafikkert, som i nærheten av et kryss eller en rundkjøring. Velg et observasjonspunkt i nærheten av undervisningsstedet som er middels trafikkert ikke ikke med kø eller kork, men heller ikke tomme veier. Tenk også over hvilket tidspunkt som er best for observasjonen. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

36 Lærerveiledning 30 Det bør være mulig å observere en og samme bil i omtrent m, så du bør velge et litt opphøyd observasjonspunkt. Et bra sted vil være omtrent m før eller etter et kryss med trafikklys. Et annet godt alternativ vil være en rundkjøring. En vei som har litt oppoverbakke kan være et bra valg. Hver gang en bilfører akselerer på slike veier, fører dette til et høyt drivstofforbruk. Dermed vil det være lettere å identifisere dårlig kjørestil fordi det er tydeligere når man observerer sjåfører som akselerer rett før de må bremse ned. Forsikre deg om at det er nok plass på fortauet eller på et område for fotgjengere til at alle deltakerne kan observere trafikken uten at de står i veien for andre fotgjengere. Gå sammen med deltakerne til observasjonsstedet. Du kan enten fordele oppgavene til deltakerne eller danne mindre grupper på 4 5 personer. De skal observere bilførere som kjører forbi i minutter mens de utfører forskjellige oppgaver A E. Oppgave A Observasjon av avstand: Observer avstanden som bilførerne holder til bilen foran seg. Se etter farlige situasjoner som oppstår som følge av en for kort avstand. Sammenlign hvor ofte biler som holder kort avstand må bremse i forhold til de som holder god avstand. Anslå prosentandelen førere som holder for kort avstand. Oppgave B Observasjon av akselerasjon: Observer forskjellige måter å akselerere på. Se om bilførere som akselerer raskt, kommer raskere fram enn de som kjører på en jevnere måte. Se etter farlige situasjoner som er et resultat av rask akselerering. Oppgave C Observasjon av «dårlige» kjørevaner: Prøv å identifisere dårlige kjørevaner som å akselerere selv om bilførerne burde se at de må bremse noen sekunder senere. Anslå prosentandelen av slike «ubevisste» førere i forhold til øko-kjørere. Dere kan også utnevne den «mest uvørne føreren» dere ser. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

37 Lærerveiledning 31 Oppgave D Observasjon av antall personer i bilene: Observer hvor mange personer som sitter i hver bil. Tell eller anslå prosentandelen av bilene med bare fører, med to personer og med tre eller flere personer. Hvor lenge må dere vente til en bil med fire eller flere personer kjører forbi? Oppgave E Observasjon av humøret til bilførerne: Observer følelsene og humøret til bilførerne. Hvor mange førere ser sinte ut, irriterte eller til og med aggressive ut? Se etter aggressive handlinger som skjellsord eller uhøflige gester mot andre førere. Se etter førere som virker som de konkurrerer mot andre førere. Se etter førere som virker som de setter pris på andre førere. Resultatene fra observasjonen kan samles for så å diskuteres etterpå. Oppsummering Motorteknologi og -ytelser er blitt forbedret raskt i løpet av de siste tiårene, men de fleste førere har ikke tilpasset kjørestilen sin. Øko-kjøring representerer en kjøre-kultur som passer moderne motorer og drar nytte av avansert bilteknologi. Det er en energieffektiv, jevn og trygg kjørestil for å kjøre bil med lavere turtall. Øko-kjøring gir mange fordeler som redusert utslipp av drivhusgasser (GHG) og lavere utgifter til drivstoff så vel som bedre sikkerhet og komfort. Øko-kjøring medfører små forandringer for hver fører, men gir stor virkning på bedre drivstofføkonomi og på reduserte utslipp både lokalt og globalt. Hovedpoenget med denne undervisningen er å gi deltakerne bakgrunnsinformasjon om biler og kjøring, øke bevisstheten om forskjellig kjørestil og vise de viktigste tipsene og fordelene med øko-kjøring som fører til gode opplevelser og komfort i egen kjøring. TOGETHER_Øko-kjøring_2_Lærerveiledning.pdf

38 Undervisningsopplegg 1 Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse 3: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring II Fakta og tall 10 Del 2a: Teori 1 Kunnskap om biler og kjøring Øvelse 4: Oppvarming 12 Øvelse 5: Bilenes virkninger I Bilens historie 13 Øvelse 6: Bilenes virkninger II Øker bilkjøring framkommeligheten vår? 14 Øvelse 7: Sammenligning av drivstofforbruket til forskjellige bilers 15 Øvelse 8: Kostnader ved å kjøre bil 16 Øvelse 9: Sammenligning av bilkostnader og andre levekostnader 17 Øvelse 10: Hvor finnes informasjon om bil? 18 Øvelse 11: Praktiske tips for bilkjøp og energieffektiv kjøring 19 Øvelse 12: Alternativer til å kjøre bil 20 Del 2b: Teori 2 Kunnskap om øko-kjøring Øvelse 13: Bli kjent med øko-kjøring 21 Øvelse 14: Øko-kjøringstips Hvordan kjøre energieffektivt? 22 Øvelse 15: Fordeler ved øko-kjøring 23 Øvelse 16: «Gammeldags» kjøring vs. øko-kjøring 24 Del 3: Praksis Øvelse 17: Observasjon av trafikken Øke bevisstheten om forskjellig kjørestil 25 Del 4: Oppsummering Øvelse 18: Utveksling av erfaringer I 28 Øvelse 19: Utveksling av erfaringer II 29 Øvelse 20: Oppsummering og avslutning 30 TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

39 Undervisningsopplegg 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Lærerveiledningen «Øko-kjøring» Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett1: Fakta og tall om biler og kjøring Oppgavesett 2: Forkortelser for måleenheter Oppgavesett 3: Quiz om bilens historie Oppgavesett 4: En tankevekker om bilkjøring Oppgavesett 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Oppgavesett 6: Kostnader ved å eie og kjøre bil Oppgavesett 7: Sammenligning av en syklist og en bilist Oppgavesett 8: Hva er øko-kjøring? Oppgavesett 9: Observasjon av avstand (Oppgave A) Oppgavesett 10: Observasjon av akselerasjon (Oppgave B) Oppgavesett 11: Observasjon av dårlige kjørevaner (Oppgave C) Oppgavesett 12: Observasjon av antall personer i bilene (Oppgave D) Oppgavesett 13: Observasjon av humøret til bilførerne (Oppgave E) Leseark Leseark 1: Klasser og kategorier av biler Leseark 2: Bilers drivkraft og motorteknologi Leseark 3: Fakta og tall om biler og kjøring Leseark 4: Bilens historie Leseark 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Leseark 6: Bilenes forbruk av drivstoff Leseark 7: Kostnader ved å eie og kjøre bil Leseark 8: Bilkostnader og andre levekostnader Leseark 9: Informasjonsverktøy for biler Leseark 10: Bilkjøp med vekt på energieffektivitet Leseark 11: Alternativer til bil Leseark 12: Hva er øko-kjøring? Leseark 13: Likhet mellom øko-kjøring og sykling Leseark 14: Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? Leseark 15: Fordelene ved øko-kjøring Leseark 16: «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

40 Undervisningsopplegg Innledning 3 Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( Du finner en oversikt over kulturspesifikke verdier for bilkjøring i vedlegget til denne opplæringsmodulen. Der er det også er en sammenligning av holdninger til øko-kjøring i forskjellige land. Generelle betraktinger om dette undervisningsopplegget Øko-kjøring som en energieffektiv måte å kjøre bil på kan være nytt for mange mennesker. Derfor er noen av øvelsene i dette undervisningsopplegget delvis generell kunnskap om biler og kjøring samt energieffektiv bruk. De inneholder både teoretiske og tekniske aspekter som retter seg mest mot bilførere. Likevel kan nesten alle øvelsene i dette undervisningsopplegget gjennomføres av folk som ikke kan kjøre også. Selv om deltakerne ikke er spesielt interessert i biler og kjøring, er den praktiske øvelsen Observasjon av trafikken en god mulighet til å tilnærme seg temaet på en interessant og leken måte. Velg ut de øvelsene som passer best for dine deltakere. Dette undervisningsopplegget kan ses på som et utgangspunkt for deltakerne til å revurdere sine holdninger til biler og kjøring. Selvfølgelig kan ikke øko-kjøring læres ordentlig ved at bilførere bare prøver å følge noen opplistede tips, så førere anbefales å delta i praktisk opplæring i øko-kjøring med en kvalifisert kjørelærer. Slik opplæring vil også inkludere praktisk kjøring på offentlige veier. TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

41 Undervisningsopplegg Innledning 4 Siden vi er klar over at lærere ikke nødvendigvis er eksperter på dette området og sannsynligvis ikke har muligheten til å ha biler og kjørelærere til disposisjon, er det følgende undervisningsopplegget tilrettelagt for klasserommet. Målet med dette undervisningsopplegget Det overordnede målet med dette undervisningsopplegget er å øke bevisstheten om en energieffektiv kjørestil øko-kjøring. Deltakerne vil få innsikt i generell og teknisk informasjon om biler og kjøring og bli klar over de negative virkningene ved bilkjøring sammen med de totale kostnadene ved å eie bil. Dermed vil deltakerne bli kjent med hensikten og fordelene ved øko-kjøring og lære seg å følge øko-kjøringstipsene når de kjører bil. I tillegg gir dette undervisningsopplegget muligheten til å observere andre kjørestiler og motiverer til å tenke over egen kjørestil. I tillegg vil deltakerne: Forstå forskjellen mellom en energieffektiv kjørestil og en mer ubevisst kjørestil. Lære hvor viktig det er å kjøpe en bil med lavt drivstofforbruk. Bli kjent med mulige alternativer til å kjøre bil. Få motivasjon til å delta i en praktisk øko-kjøringsopplæring med en autorisert kjørelærer. Generelt består dette undervisningsopplegget av en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. Læremålene i dette undervisningsopplegget: Lære generelle fakta om biler og kjøring Lære om trafikkregler og reguleringer i Norge Lære om forskjellene i reisemåter i Norge sammenlignet med landet de kommer fra Lære om kostnadene ved bilhold Lære om innholdet i øko-kjøring Lære om fordelene ved øko-kjøring (personlig og for samfunnet) Lære om muligheter for praktisk øko-kjøringsopplæring i Norge Forbedre spårkferdigheter HARDE AKTIVITETER TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

42 Undervisningsopplegg Innledning 5 Sosial inkludering ved å delta i lokalsamfunnet MYKE AKTIVITETER Motivasjon for øko-kjøring Bevissthet om øko-kjøring i motsetning til mer ubevisst kjøring Øke bevisstheten om at øko-kjøring er en enkel og fordelaktig måte å kjøre på Øke bevisstheten rundt alternativene til å kjøre bil (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget I tillegg til generell og teknisk informasjon om biler, kjøring og energieffektivitet øker dette undervisningsopplegget bevissthet om kjørestil ved å gjennomføre en observasjon av trafikken, som du kan gjøre med deltakerne dine. Dette opplegget inneholder forberedende øvelser og øvelser som utfyller hverandre, og det er delt inn i fire deler: Del 1 skal kartlegge deltakernes nåværende vaner når det gjelder bilkjøring, og presenterer generell og teknisk informasjon om biler og bilkjøring. Del 2a handler om forskjellige deler av biler og kjøring. I denne delen ser vi også på kostnader ved biler i tillegg tips når man skal kjøpe bil. Del 2b lærer underviser i generell kunnskap om øko-kjøring og inneholder også en sammenligning av øko-kjøringsteknikker med sykling samt en beskrivelse av tips for energieffektiv kjøring. Del 3 dekker den praktiske delen av opplæringen med en observasjon av trafikken for å gjøre deltakerne oppmerksomme på forskjellige måter å kjøre på. Del 4 oppsummerer deltakernes erfaringer av de teoretiske og praktiske delene av undervisningsopplegget. Det er anbefalt at de foreslåtte øvelsene utføres i rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut dem man ønsker. Det er ikke en rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen rundt hele temaet øko-kjøring. Om det passer, kan du be deltakerne om å fylle ut oppgavesettene som hører til etter hver øvelse. TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

43 Undervisningsopplegg Innledning 6 Spesielle ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør kunne observere, forstå og snakke om forskjellige måter å kjøre på og fordelene ved øko-kjøring. De bør kunne kommunisere med omgivelsene angående temaet. Språknivå og språkferdigheter er indikert ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Flippover/tavle Internettforbindelse (valgfritt) Internettverktøy om biler og kjøring (valgfritt) Kart (over lokalområdet) Lærerveiledningen «Øko-kjøring» Leseark til deltakerne Mapper (valgfritt) Notatbøker/papir Oppgavesett til deltakerne PC (valgfritt) Penner Skriveunderlag Tusj/kritt TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

44 Undervisningsopplegg Innledning 7 Mapper For å sikre at informasjonen som blir gitt i løpet av undervisningsopplegget kommer til nytte og for å sikre at læringsprosessen fortsetter siden, kan hver deltaker få muligheten til å lage seg en mappe over hva som har blitt gjort i løpet av undervisningsopplegget. Mappen kan brukes i den personlige utviklingen til deltakerne og kan fylles med bilder, nyttige setninger osv. Oppgavesettene og øvelsene som deltakerne jobber med i løpet av opplegget, kan deltakerne lagre i mappen sin. Ved å fokusere på deltakernes behov kan hver deltaker lage sin personlige mappe som kan brukes som en øko-kjøringsmanual. TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

45 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 8 Øvelser Del 1: Inntak I denne delen ønsker vi å få en oversikt over hvilke kunnskaper deltakerne har om biler og bilkjøring. Vi begynner med erfaringene og kunnskapene til deltakerne. I tillegg vil det bli gitt grunnleggende informasjon om biler og kjøring i landet. ØVELSE 1 Innhold Språklige verktøy Innledning Erfaringer med kjøring Undersøker hvilke erfaringer og kunnskap deltakerne har om biler og kjøring. Innledende diskusjon Spør om deltakerne har førerkort eller erfaring med å kjøre og om de eier en bil. I tilfellet de ikke har førerkort eller en bil tilgjengelig, kan du spørre de om de ønsker å ta førerkort eller kjøpe seg en bil. Spør deltakerne om deres konkrete erfaringer med å kjøre. For eksempel kan du stille følgende spørsmål: Hvor lenge har de hatt førerkort? Sammenlign mengde trafikk i Norge med landet de kommer fra. Hvor ser dere forskjeller? Hvilken type bil kjører de vanligvis (modell, bilens alder og lignende) Kjenner de bensinforbruket til bilen (for eksempel per 10 km)? Har de noen gang vært i en trafikkulykke? Har de noen erfaringer med reparasjon av bil? Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

46 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 9 ØVELSE 2 Innhold Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler Deltakerne blir kjent med tekniske sider ved biler som merker, klasser, kategorier og forskjellige typer drivstoff og teknologier. Språklige verktøy Gruppeøvelse Spør deltakerne om følgende emner: 1. Forskjellige bilmerker Deltakerne kan fortelle hvilke bilmerker de kjenner til. Det er egentlig ingen riktige eller gale svar. Læreren samler bidragene på en tavle eller så bare gjentar han/hun dem. Dersom et bilmerke er ukjent for læreren, kan han/hun spørre deltakerne om mer informasjon om det, som hvilket land bilen kommer fra osv. Læreren kan også legge til kjente merker dersom de ikke blir sagt av deltakerne. 2. Forskjellige klasser og kategorier av personbiler Del ut leseark 1 der forskjellige klasser og kategorier av kjente bilmodeller er presentert og sammenlignet. Læreren spør deltakerne hvilke bilmodeller som er kjente for dem og hvilken modell de kunne tenke seg å ha. Hvis deltakerne ønsker en stor bil eller en sportsbil, kan læreren spørre om de ville være fornøyd med drivstofforbruket til en slik bil. 3. Forskjellige typer drivstoff og gir Deltakerne skal fortelle hvilke typer drivstoff og gir de kjenner til. Svarene kan også her samles på en tavle eller en flippover. Læreren deler ut leseark 2 og skriver ned de drivstofftypene og girtypene som ikke er blitt nevnt og spør om deltakerne har hørt om disse. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fakta og tall om biler og kjøring, s. 13 og videre Bilens historie, s. 15 og videre Leseark 1 Klasser og kategorier av biler TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

47 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 10 Materiell Leseark 2 Bilers drivkraft og motorteknologi Flipover/tavle, tusjer/kritt Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 45 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Innhold Språklige verktøy Grunnleggende informasjon om biler og kjøring II Fakta og tall Deltakerne blir kjent med fakta og tall for Norge angående biler og kjøring, som fartsgrenser, gjennomsnittlig kjøreavstand for personbiler eller gjennomsnittlig antall passasjerer. Gruppediskusjon Spør deltakerne om de kjenner til eller kan anslå følgende tall: Forskjellige typer veier (bygate/landevei/motorvei) Fartsgrenser i landet på forskjellige typer veier Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Gjennomsnittlig antall passasjerer Skriv svarene ned på en tavle eller flippover. Etter å ha fått respons på hvert emne legger læreren til de riktige svarene i samsvar leseark 3. Gruppeøvelse Alternativt kan du starte med en gruppeøvelse og dele ut oppgavesett 1 som deltakerne kan fylle ut. Språkøvelse Del ut oppgavesett 2 og la deltakerne fylle inn forkortelsene for måleenheter. Oppsummer gruppeøvelsene og diskusjonene. TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

48 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 11 Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fakta og tall om biler og kjøring, s. 13 og videre Oppgavesett 1 Fakta og tall om biler og kjøring Oppgavesett 2 Forkortelser for måleenheter Leseark 3 Fakta og tall om biler og kjøring Flipover/tavle, tusjer/kritt Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 45 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 1 ~ 1 time og 50 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

49 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 12 Del 2a: Teori 1 Kunnskap om biler og kjøring I denne delen av undervisningsopplegget skal deltakerne få kunnskap om biler og kjøring. De skal bli klar over de negative virkningene fra biler og de totale kostnadene ved å eie bil. I tillegg skal de lære om biler med lavt utslipp og mulige alternativer til å kjøre bil. ØVELSE 4 Innhold Språklige verktøy Oppvarming Innledende diskusjon Starte en gruppediskusjon ved å spørre deltakerne om de mener en bil hovedsakelig er: Materiell Et redskap for å komme seg fra A til B? Et statussymbol på rikdom og suksess? Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 10 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

50 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 13 ØVELSE 5 Innhold Språklige verktøy Bilenes virkninger I Bilens historie Bakgrunnen for denne øvelsen er at biler er et relativt nytt fenomen som er blitt tatt i bruk for mindre enn 100 år siden. Øvelse og presentasjon Start med en kort quiz om bilens historie og bruk oppgavesett 3 til å stille spørsmål til deltakerne og for å vise biler og figurer. Gi en kort presentasjon av bilens historie ved å bruke leseark 4 og avslutt presentasjonen med en kort diskusjon i gruppa. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilens historie, s. 15 og videre Oppgavesett 3 Quiz om bilens historie Leseark 4 Bilens historie Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1-B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

51 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 14 ØVELSE 6 Innhold Språklige verktøy Bilenes virkninger II Øker bilkjøring framkommeligheten vår? I denne øvelsen analyseres det om biler har økt vår framkommelighet. Et viktig poeng er å øke bevisstheten om at bilbruk verken påvirker daglig reisetid eller antall reiser vi gjennomfører. Innledende øvelse Start en kort øvelse og del ut oppgavesett 4 der deltakerne skal sammenligne en trafikksituasjon på en bilreklame med en ekte trafikksituasjon. Presentasjon og gruppeøvelse Gi en kort presentasjon i samsvar med leseark 5. Etterpå kan du dele ut oppgavesett 5 for å se om deltakerne har forstått presentasjonen. Avslutt med en kort gruppediskusjon ved å integrere deltakernes erfaringer. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Øker bilkjøring mobiliteten vår?, s. 19 og videre Oppgavesett 4 En tankevekker om bilkjøring Oppgavesett 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Leseark 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 45 min Nivå: A2 B2 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

52 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 15 ØVELSE 7 Innhold Språklige verktøy Sammenligning av drivstofforbruket til forskjellige bilers Deltakerne vil bli kjent med begrepene standard- og gjennomsnittlig forbruk og skal anslå drivstofforbruket til forskjellige biler. De skal bli oppmerksomme på at gjennomsnittlig forbruk ofte er høyere i virkeligheten enn standardforbruket. I tillegg vil de få he høre om muligheten for å nå et standardnivå i virkeligheten ved å unngå dårlige kjørevaner. Presentasjon Gi en kort presentasjon om de forskjellige begrepene om forbruk og forklar at det er en forskjell på standardforbruk og gjennomsnittlig forbruk i det virkelige liv. Presenter standardforbruket til biltypene som det er bilde av på leserak 6. Gruppediskusjon Spør deltakerne som kjører bil, om de vet standardforbruket til biltypen de kjører. Spør de som kjenner standardforbruket, om de kan anslå det virkelige gjennomsnittlige forbruket til bilene sine. Hvis deltakerne sier at det virkelige forbruket er høyere enn standardforbruket (noe som er veldig sannsynlig) kan du spørre dem om de tror det er mulig å nå standardforbruksnivået i virkeligheten. Avslutt øvelsen med uttalelsen om at det er mulig å nå standardforbruksnivåer i virkelig kjøring dersom førerne unngår dårlige vaner. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilenes drivstofforbruk, s. 21 Leseark 6 Bilenes forbruk av drivstoff Flipover/tavle, tusj/kritt Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, L, Sn TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

53 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 16 ØVELSE 8 Innhold Språklige verktøy Kostnader ved å kjøre bil Deltakerne blir informert om de totale kostnadene ved å eie og kjøre bil. I denne øvelsen bør det påpekes at utgifter til drivstoff bare utgjør en liten del av de totale kostnadene ved bilhold. Innledende diskusjon Spør deltakerne: Hvilke utgifter til bilhold vet de om? Om de vet eller kan anslå den gjennomsnittlige prisen på en liter diesel/ bensin? Om de vet eller kan anslå den gjennomsnittlige totale kostnaden ved bilhold? Skriv ned svarene på en flippover eller tavle og legg til utgiftene som ikke har blitt nevnt. Etter å ha samlet responsen kan du vise de faktiske tallene fra leseark 7. Avslør de skjulte kostnadene ved bilhold. Vis at utgifter til drivstoff bare er en liten del av de totale kostnadene ved å kjøre bil, ved å spesifisere forskjellige utgiftsposter til bilhold. Individuell øvelse og tilbakemelding Bruk oppgavesett 6 til å undersøke deltakernes forståelse av informasjonen du har gitt. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Utgifter til bilkjøring, s. 22 og videre Oppgavesett 6 Kostnader ved å eie og kjøre bil Leseark 7 Kostnader ved å eie og kjøre bil Flippover/tavle, tusjer/kritt Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 40 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

54 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 17 ØVELSE 9 Innhold Språklige verktøy Sammenligning av bilkostnader og andre levekostnader Husholdninger bruker i gjennomsnitt mer penger på bil enn på fritid og ferier, inkludert elektronikk og sport. Nesten halvparten så mye brukes på bil som på bolig, der sistnevnte inkluderer utgifter til leilighet eller hus, oppvarming og strøm, møbler, husholdnings-apparater, hage, verktøy, vedlikehold, faste avgifter og alle andre utgifter forbundet med boligen. Deltakerne skal få en følelse av andelen utgifter til bil utgjør i forhold til andre utgifter. Gruppeøvelse og presentasjon Spør deltakerne om de kan anslå kostnadene ved bilhold i forhold til andre levekostnader som på bolig, mat, helse, underholdning, klær osv. Du kan spørre om at de rangerer det etter kostnader eller etter andelen av utgiftene. Etter å ha samlet inn anslagene fra deltakerne gir du tilbakemelding til dem i samsvar med leseark 8. Avslutt med en kort gruppesamtale og spør hva deltakernes erfaringer er. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Utgifter ved å eie og kjøre bil, s. 22 og videre Leseark 8 Bilkostnader og andre levekostnader Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

55 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 18 ØVELSE 10 Innhold Språklige verktøy Hvor finnes informasjon om bil? Deltakerne får vite hvilke verktøy de kan benytte seg av for å finne riktig informasjon om forskjellige temaer om bil (drivstofforbruk, kostnader, innvirkning på miljøet osv.). Presentasjon Presenter og forklar merkingen av drivstoffeffektivitet som brukes i Norge og forklar meningen og funksjonen med merket, som at det kan vise drivstoffkostnadene til bilene. Gi leseark 9 til deltakerne sammen med nyttige lenker med en liste over internettverktøy. Dersom dere har tilgang til internett, kan du la deltakerne prøve et internettverktøy. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Informasjonsverktøy, s. 27 Leseark 9 Informasjonsverktøy for biler Nyttige lenker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

56 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 19 ØVELSE 11 Innhold Språklige verktøy Praktiske tips for bilkjøp og energieffektiv kjøring Avgjørelsen om å opptre bærekraftig med en bil starter med det riktige kjøpet av ny eller brukt bil. I denne øvelsen får deltakerne praktiske tips for å gjøre et veloverveid bilkjøp. De bør bli klar over konkrete verktøy og utstyr for energieffektiv kjøring og skal forstå at faktorer som vekt og hestekrefter påvirker drivstofforbruket. Presentasjon I samsvar med leseark 10 kan du presentere betydningen av konkrete verktøy og utstyr for å redusere de negative virkningene av biler på miljøet i tillegg til å redusere drivstofforbruket: Vindu som viser drivstofforbruk Cruisekontroll Automatgir Svevestøvfilter for dieselbiler Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Bilkjøp med fokus på energieffektivite, s. 24 og videre Leseark 10 Bilkjøp med vekt på energieffektivitet Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

57 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 20 ØVELSE 12 Innhold Språklige verktøy Alternativer til å kjøre bil Deltakerne lærer om gjennomsnittlig lengde på bilturer, transportmiddelbruken i Norge og alternativer til å kjøre bil. Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 personer og la deltakerne snakke om hvordan de kommer seg rundt og la dem anslå den gjennomsnittlige lengden på de vanligste reisene sine (som hjemmefra til jobb, fra jobb til kjøpesenteret osv.) Dersom de hovedsakelig bruker bil på turene sine, bør de diskutere hvilke muligheter som eksisterer for å skifte til en mer bærekraftig transportform. Presentasjon Forklar hva transportmiddelbruk etter bosted vil si i henhold til leseark 11, og vis at det for mange turer vil være lurere å bruke annen transport enn bil. Om mulig kan deltakerne anslå fordelingen av transportmiddelbruk i landet de kommer fra og sammenligne tallene med de norske. Oppsummer presentasjonen med en kort oversikt over bærekraftig transport som gåing, sykling, kollektivtransport, bildeling og bildeling. Du kan også bruke andre moduler fra TOGETHER on the move, hovedsakelig modul 1 «Energisparing og bærekraftig transport». Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Alternativer til bil, s. 28 Leseark 11 Alternativer til bil Materiell fra modul 1 4 fra TOGETHER on the move Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 2a ~ 4 timer og 5 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

58 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 21 Del 2b: Teori 2 Kunnskap om øko-kjøring I denne delen får deltakerne kunnskap om en energieffektiv kjørestil - øko-kjøring. ØVELSE 13 Innhold Språklige verktøy Bli kjent med øko-kjøring «Øko-kjøring» eller «moderne kjøring» er et begrep som brukes for å beskrive energieffektiv bruk av motorkjøretøy. Deltakerne skal bli kjent med denne jevne kjørestilen og får se likhetene mellom øko-kjøring og sykling. Innledende diskusjon Spør deltakerne hvordan de forstår begrepet «øko-kjøring», og vis at det er en enkel måte å bli kjent med drivstoffeffektiv kjøring på. Del ut leseark 12. Gruppeøvelse og presentasjon Del ut oppgavesett 7 der man ser en syklist og en bil nærme seg et lyskryss med rødt lys. Diskuter forskjellene i kjøreatferden til syklisten og bilisten i gruppen og still følgende spørsmål: 1. Tror du syklisten tråkker raskt (akselererer) når han nærmer seg rødt lys? 2. Tror du bilføreren tråkker på gasspedalen (akselerer) når han nærmer seg rødt lys? Etterpå kan du la dem gjette hvilke aspekter ved kjøring som kan ligne på sykling og vise likheten mellom øko-kjøring og sykling i samsvar med leseark 13. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hva er øko-kjøring?, s. 2 Likheter mellom øko-kjøring og sykling, s. 7 og videre Oppgavesett 7 Sammenligning av en syklist og en bilist Leseark 12 Hva er øko-kjøring? TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

59 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 22 Materiell Leseark 13 Likhet mellom øko-kjøring og sykling Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 40 min Nivå: A2 B2 Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 14 Innhold Språklige verktøy Øko-kjøringstips Hvordan kjøre energieffektivt? Det er mange smarte og trygge kjøreteknikker som kan resultere i betydelige innsparinger av drivstoff. I denne øvelsen får deltakerne data og tips om energieffektiv kjøring. Presentasjon Øko-kjøring er lett! Gi tips til effektiv kjøring og fortell om effektene av øko-kjøring fra leseark 14. Det kan være vanskelig for førere som ikke har erfaring med øko-kjøring å følge tipsene når de kjører til hverdags. Å lære å kjøre mer energieffektivt fungerer best i kjøretimer spesielt tilpasset dette formålet med en kjørelærer på vanlige veier. Det er best å prøve det selv for å kunne lære bort tipsene enda bedre. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hvordan kjøre energieffektivt?, s. 3 og videre Leseark 14 Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

60 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 23 ØVELSE 15 Innhold Språklige verktøy Materiell Fordeler ved øko-kjøring Øko-kjøring gir mange fordeler. Ikke bare sparer det drivstoff og utgifter, men det reduserer også utgifter til vedlikehold og gir bedre sikkerhet på veien. PÅ grunn av mindre forbruk av drivstoff reduserer øko-kjøring utslipp av drivhusgasser (GHG) og forurensning, og på denne måten reduseres de negative virkningene av veitransport både på det lokale og det globale miljøet. I tillegg gir øko-kjøring direkte fordeler til fører og passasjerer: mer komfort og en avslappende atmosfære. Alle disse fordelene kan man få på samme eller kortere reisetid. Presentasjon Fortell om fordelene ved øko-kjøring fra leseark 15 og oppsummer presentasjonen med en kort gruppediskusjon ved å spørre om deltakernes erfaringer. Lærerveiledning «Øko-kjøring» Fordelene ved øko-kjøring, s. 10 og videre Leseark 15 Fordelene ved øko-kjøring Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

61 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 24 ØVELSE 16 Innhold Språklige verktøy «Gammeldags» kjøring vs. øko-kjøring Fordi de fleste førere ikke har tilpasset kjørestilen sin til moderne kjøring, peker vi her på forskjellene mellom «gammel» og «ny» kjørestil. Gruppediskusjon Få deltakerne til å diskutere seg i mellom ved å stille følgende spørsmål: Hvordan er deres egen kjørestil? Hva kan være forskjellen mellom «gammeldags kjøring» og «moderne kjøring»? Presentasjon Gi eksempler på gamle måter å kjøre på sammenlignet med øko-kjøring, og spør deltakerne hvilken kjøreastil de synes er lurest. Individuell øvelse Bruk oppgavesett 8 for å undersøke deltakernes forståelse av øko-kjøring. Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Hvordan kjøre energieffektivt?, s. 3 og videre Oppgavesett 8 Hva er øko-kjøring? Leserak 16 «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B2 Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 2b ~ 2 timer og 10 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

62 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 25 Del 3: Praksis Denne delen av undervisningsopplegget dekker den praktiske opplæringen der deltakerne kan øve seg på å bruke sine nye ferdigheter og kunnskaper. ØVELSE 17 Innhold Språklige verktøy Observasjon av trafikken Øke bevisstheten om forskjellig kjørestil Læreren velger et observasjonspunkt hvor det er middels biltrafikk som ved en rundkjøring eller et kryss. Gå sammen med deltakerne dine til observasjonspunktet. De skal observere bilførere som passerer i minutter samtidig som de utfører følgende 5 oppgaver A E. Du kan enten fordele oppgavene mellom deltakerne eller danne mindre grupper på 4-5 personer. Oppgave A Observasjon av avstand: Observer avstanden som bilførerne holder til bilen foran seg. Se etter farlige situasjoner som oppstår som følge av en for kort avstand. Sammenlign hvor ofte biler som holder kort avstand må bremse i forhold til de som holder god avstand. Anslå prosentandelen førere som holder for kort avstand. Oppgave B Observasjon av akselerasjon: Observer forskjellige måter å akselerere på. Se om bilførere som akselerer raskt, kommer raskere fram enn de som kjører på en jevnere måte. Se etter farlige situasjoner som er resultat av rask akselerering. TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

63 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 26 Språklige verktøy Oppgave C Observasjon av «dårlige» kjørevaner: Prøv å identifisere dårlige kjørevaner som å akselerere selv om bilførere burde se at de må bremse sekunder senere. Anslå prosentandelen av slike «ubevisste» førere i forhold til øko-kjørere. Dere kan også utnevne den «mest uvørne føreren» dere ser. Oppgave D Observasjon av antall personer i bilene: Observer hvor mange personer som sitter i hver bil. Tell eller anslå prosentandelen av biler med bare fører, med to personer og med tre eller flere personer. Hvor lenge må dere vente til en bil med fire eller flere personer kjører forbi? Oppgave E Observasjon av humøret til bilførerne: Observer følelsene og humøret til bilførerne. Hvor mange førere ser sinte ut, irriterte eller til og med aggressive ut? Se etter aggressive handlinger som skjellsord eller uhøflige gester mot andre førere. Se etter førere som virker som de konkurrerer med andre førere. Se etter førere som virker som de setter pris på andre førere. Deltakerne skal fylle inn observasjonene i de tilhørende oppgavesettene Materiell Lærerveiledning «Øko-kjøring» Observasjon av trafikken, s. 29 og videre Oppgavesett 9 Observasjon av avstand (Oppgave A) Oppgavesett 10 Observasjon av akselerasjon (Oppgave B) Oppgavesett 11 Observasjon av «dårlige» kjørevaner (Oppgave C) TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

64 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 27 Materiell Oppgavesett 12 Observasjon av antall personer i bilene (Oppgave D) Oppgavesett 13 Observasjon av humøret til bilførerne (Oppgave E) Skriveunderlag, skrivesaker, kart over lokalområdet Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 1 2 timer Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 3 ~ 1 2 timer TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

65 Undervisningsopplegg Del 4: Oppsummering 28 Del 4: Oppsummering Formålet med denne delen er å oppsummere den teoretiske og praktiske opplæringen. Gruppen inviteres til å snakke om erfaringene sine. ØVELSE 18 Innhold Språklige verktøy Utveksling av erfaringer I Gruppen skal utveksle erfaringer om den teoretiske opplæringen. Gruppediskusjon Dann grupper på 4-5 personer. Disse skal diskutere erfaringene sine med den teoretiske opplæringen og svare på følgende spørsmål: Synes de at øko-kjøring er bra eller synes de at det er mer eller mindre ubrukelig? Hva synes de er fordelene og ulempene ved å kjøre bil, både for samfunnet og for individet? Tenker de at mange bilister kjører på en måte som fører til høyere drivstofforbruk til tross for at de ikke får noen fordeler av det? Hva tror de er grunnen til at mange kjører på denne måten? Hva synes de er de er den viktigste fordelen ved økokjøring? Åpen gruppediskusjon La noen av gruppene presentere hva de har kommet fram til, følesene og erfaringene sine, og oppfordre til en diskusjon i hele gruppen. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Flippover/tavle, tusjer/kritt, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn (L, Sk) TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

66 Undervisningsopplegg Del 4: Oppsummering 29 ØVELSE 19 Innhold Språklige verktøy Utveksling av erfaringer II Gruppen skal dele erfaringene sine med den praktiske delen. Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 personer. De skal diskutere erfaringene sine med den praktiske opplæringen og svare på følgende spørsmål: Forventet de den kjøreatferden som de observerte? Ble de overrasket av noen av observasjonene? Observerte de noen likheter med sin egen kjøreatferd? Hvorfor kjører mange bilister på en måte som fører til høyere bensinforbruk til tross for at de ikke får noen fordeler av det? Om de skulle kjøre hjem med bil etter undervisningsopplegget, ville de ha endret kjøreatferden sin etter observasjonene? Åpen gruppediskusjon La noen av gruppene presentere hva de har kommet fram til, følelsene og erfaringene sine, og oppfordre til en diskusjon i hele gruppen. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Flippover/tavle, tusjer/kritt, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn (L, Sk) TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

67 Undervisningsopplegg Del 4: Oppsummering 30 ØVELSE 20 Innhold Språklige verktøy Oppsummering og avslutning Læreren oppsummerer undervisningen og svarer på gjenstående spørsmål fra deltakerne. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H (Sn) Total tid til Del 4 ~ 1 time og 10 min Total tid til Undervisningsopplegget ~10 timer og 15 min 11 timer og 15 min TOGETHER_Øko-kjøring_3_Undervisningsopplegg.pdf

68 Oppgavesett Oversikt Oppgavesett 1: Fakta og tall om biler og kjøring Oppgavesett 1: Fakta og tall om biler og kjøring (Fasit) Oppgavesett 2: Forkortelser for måleenheter Oppgavesett 2: Forkortelser for måleenheter (Fasit) Oppgavesett 3: Quiz om bilens historie Oppgavesett 3: Quiz om bilens historie (Fasit) Oppgavesett 4: En tankevekker om bilkjøring Oppgavesett 4: En tankevekker om bilkjøring (Fasit) Oppgavesett 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Oppgavesett 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? (Fasit) Oppgavesett 6: Kostnader ved å eie og kjøre bil Oppgavesett 6: Kostnader ved å eie og kjøre bil (Fasit) Oppgavesett 7: Sammenligning av en syklist og en bilist Oppgavesett 7: Sammenligning av en syklist og en bilist (Fasit) Oppgavesett 8: Hva er øko-kjøring? Oppgavesett 8: Hva er øko-kjøring? (Fasit) Oppgavesett 9: Observasjon av avstand (Oppgave A) Oppgavesett 10: Observasjon av akselerasjon (Oppgave B) Oppgavesett 11: Observasjon av «dårlige» kjørevaner (Oppgave C) Oppgavesett 12: Observasjon av antall personer i bilene (Oppgave D) Oppgavesett 13: Observasjon av humøret til bilførerne (Oppgave E) TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett.pdf

69 Oppgavesett 1 Fakta og tall om biler og kjøring Del 1 / Øvelse 3 Forskjellige typer veier Kryss av for generell fartsgrense på disse tre hovedtypene av veier dersom ikke det står noe annet, i Norge: Type vei Generell fartsgrense (i Norge) Vei i tettbygd strøk 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t Kilde: Dl.mooz (2007) Landevei 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t Kilde: Stefan-Xp (2007) Motorvei 80 km/t 100 km/t 110 km/t ingen fartsgrense Kilde: Kira Nerys (2006) NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 01.pdf

70 Oppgavesett 1 Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Hva tror du er gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler i Norge? Omtrent km i året Omtrent km i året Omtrent km i året Omtrent km i året Gjennomsnittlig antall personer per bil De fleste biler har plass til fem personer inkludert føreren. Hvor mange personer tror du det er i gjennomsnitt i biler i Norge? 1,24 personer per bil 1,54 personer per bil 2 personer per bil 2,54 personer per bil NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 01.pdf

71 Fasit Oppgavesett 1 Fakta og tall om biler og kjøring Del 1 / Øvelse 3 Forskjellige typer veier Kryss av for generell fartsgrense på disse tre hovedtypene av veier dersom ikke det står noe annet, i Norge: Type vei Generell fartsgrense (i Norge) Vei i tettbygd strøk 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t Kilde: Dl.mooz (2007) Landevei 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t Kilde: Stefan-Xp (2007) Motorvei 80 km/t 100 km/t 110 km/t ingen fartsgrense Kilde: Kira Nerys (2006) NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 01_Fasit.pdf

72 Fasit Oppgavesett 1 Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Hva tror du er gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler i Norge? Omtrent km i året Omtrent km i året Omtrent km i året Omtrent km i året Gjennomsnittlig antall personer per bil De fleste biler har plass til fem personer inkludert føreren. Hvor mange personer tror du det er i gjennomsnitt i biler i Norge? 1,24 personer per bil 1,54 personer per bil 2 personer per bil 2,54 personer per bil NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 01_Fasit.pdf

73 Oppgavesett 2 Forkortelser for måleenheter Del 1 / Øvelse 3 Fullfør setningene Skriv inn de forskjellige forkortelsene for måleenheter i teksten under: km kilometer m meter km/t kilometer i timen l liter l/100 km liter per 100 km 1. En tilsvarer to New York er fra Oslo. 3. Den gjennomsnittlige kjøreavstanden for personbiler i Norge er i året. 4. Den generelle fartsgrensen i tettbygde strøk i Norge er Den gjennomsnittlige prisen på bensin i Norge er 14,85 kr per. 6. Med det gjennomsnittlige bensinforbruket for personbiler i Norge blir utgiftene til drivstoff omkring 11,43 kr for bensinbiler per Å kjøre i 130 bruker omtrent 2 per 100 mer drivstoff enn ved å kjøre i Standardforbruket til en bil i kompaktklassen er omkring 0,5 per 10. Standardforbruket til en SUV er omkring 0,85 per Når du går eller sykler trengs mye mindre energi per enn når du kjører bil. 10. Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn fem. 11. Fartsgrensen i mange tettbygde strøk i Norge er 50. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 02.pdf

74 Oppgavesett For 50 år siden var en gjennomsnittlig tur 2, nå har det økt til omtrent Drivstofforbruket for biler er vanligvis målt i av drivstoff som brukes i gjennomsnitt per Med fart høyere enn er lyden fra hjulene høyere enn lyden fra motoren. 15. En liten bil trenger bare hestekrefter for å trille i Over 30 % av bilturer i Europa er på avstander kortere enn Med en fart på 40 er 3. gir det beste å bruke. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 02.pdf

75 Fasit Oppgavesett 2 Forkortelser for måleenheter Del 1 / Øvelse 3 Fullfør setningene Skriv inn de forskjellige forkortelsene for måleenheter i teksten under: km kilometer m meter km/t kilometer i timen l liter l/100 km liter per 100 km 1. En km tilsvarer to m. 2. New York er km fra Oslo. 3. Den gjennomsnittlige kjøreavstanden for personbiler i Norge er km i året. 4. Den generelle fartsgrensen i tettbygde strøk i Norge er 50 km/t. 5. Den gjennomsnittlige prisen på bensin i Norge er 14,85 kr per l. 6. Med det gjennomsnittlige bensinforbruket for personbiler i Norge blir utgiftene til drivstoff omkring 11,43 kr for bensinbiler per 10 km. 7. Å kjøre i 130 km/t bruker omtrent 2 l per 100 km mer drivstoff enn ved å kjøre i 100 km/t. 8. Standardforbruket til en bil i kompaktklassen er omkring 0,5 l per 10 km. Standardforbruket til en SUV er omkring 0,85 l per 10 km. 9. Når du går eller sykler trengs mye mindre energi per m, km enn når du kjører bil. 10. Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn fem km. 11. Fartsgrensen i mange tettbygde strøk i Norge er 50 km/t. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 02_Fasit.pdf

76 Fasit Oppgavesett For 50 år siden var en gjennomsnittlig tur 2 km, nå har det økt til omtrent 15 km. 13. Drivstofforbruket for biler er vanligvis målt i l av drivstoff som brukes i gjennomsnitt per 10 km. 14. Med fart høyere enn km/t er lyden fra hjulene høyere enn lyden fra motoren. 15. En liten bil trenger bare hestekrefter for å trille i 100 km/t. 16. Over 30 % av bilturer i Europa er på avstander kortere enn 3 km. 17. Med en fart på 40 km/t er 3. gir det beste å bruke. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 02_Fasit.pdf

77 Oppgavesett 3 Quiz om bilens historie Del 2a / Øvelse 5 De første bilene Bildet under viser det første kjøretøyet som kunne kjøre av seg selv (ikke trukket av mennesker, hester eller andre dyr), som kjørte på veier (ikke på jernbane) og kunne transportere mennesker. Dampvogn av Nicolas-Joseph Cugnot, andre versjon; 1771 Kilde: Roby 1. Når tror du den første «bilen» ble bygget? Kryss av: Tanken foran inneholdt drivstoff til kjøretøyet. Hvilket drivstoff tror du ble brukt? Tre Damp Bensin Diesel 3. Hvor fort tror du dette kjøretøyet kunne kjøre? 4 km/t 10 km/t 25 km/t 44 km/t NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 03.pdf

78 Oppgavesett 3 Bildet under er av «Lohner Porsche», en typisk bil som kjørte på europeiske og nord-amerikanske veier rundt På den tiden var biler veldig dyre og bare brukt av overklassen. Lohner Porsche, 1899 Kilde: Austrian Energy Agency 4. Hva tror du var energikilden til de fleste biler rundt 1900? Damp Elektrisitet Bensin Diesel NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 03.pdf

79 Fasit Oppgavesett 3 Quiz om bilens historie Del 2a / Øvelse 5 De første bilene Bildet under viser det første kjøretøyet som kunne kjøre av seg selv (ikke trukket av mennesker, hester eller andre dyr), som kjørte på veier (ikke på jernbane) og kunne transportere mennesker. Dampvogn av Nicolas-Joseph Cugnot, andre versjon; 1771 Kilde: Roby 1. Når tror du den første «bilen» ble bygget? Kryss av: Tanken foran inneholdt drivstoff til kjøretøyet. Hvilket drivstoff tror du ble brukt? Tre Damp Bensin Diesel 3. Hvor fort tror du dette kjøretøyet kunne kjøre? 4 km/t 10 km/t 25 km/t 44 km/t NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 03_Fasit.pdf

80 Fasit Oppgavesett 3 Bildet under er av «Lohner Porsche», en typisk bil som kjørte på europeiske og nord-amerikanske veier rundt På den tiden var biler veldig dyre og bare brukt av overklassen. Lohner Porsche, 1899 Kilde: Austrian Energy Agency 4. Hva tror du var energikilden til de fleste biler rundt 1900? Damp Elektrisitet Bensin Diesel NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 03_Fasit.pdf

81 Oppgavesett 4 En tankevekker om bilkjøring Del 2a / Øvelse 6 Bilkjøring reklame og virkeligheten Trafikksituasjoner som på bildet nedenfor brukes ofte i reklame for biler på TV og i blader. Kilde: danymages Sammenlign trafikksituasjonen på dette bildet med situasjoner i virkeligheten. Hvor realistisk er bildet, og hva mangler sammenlignet med virkeligheten? Trafikksituasjonen på bildet Trafikksituasjon i virkeligheten NIVÅ A2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 04.pdf

82 Fasit Oppgavesett 4 En tankevekker om bilkjøring Del 2a / Øvelse 6 Bilkjøring reklame og virkeligheten Trafikksituasjoner som på bildet nedenfor brukes ofte i reklame for biler på TV og i blader. Kilde: danymages Sammenlign trafikksituasjonen på dette bildet med situasjoner i virkeligheten. Hvor realistisk er bildet, og hva mangler sammenlignet med virkeligheten? Eksempler på svar Trafikksituasjonen på bildet Ingen andre biler Ingen kø Perfekt standard på veien Følelse av frihet Kjøring ser morsomt ut Ingen trafikkskilt Fører distraheres ikke av trafikken Vakker natur Ikke noe støy Trafikksituasjon i virkeligheten Mange andre biler Ofte kø Dårlig standard på veien Andre trafikanter begrenser bevegelsesfriheten Det morsom ved å kjøre forstyrres av andre forhold Mange og kompliserte trafikkskilt Sjåfør må forholde seg til trafikken Ikke nødvendigvis vakker natur (for eksempel grå by) Trafikkstøy NIVÅ A2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 04_Fasit.pdf

83 Oppgavesett 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Del 2a / Øvelse 6 Påstander om biler og mobilitet Avgjør om følgende påstander er riktige ved å krysse av i «Riktig» eller «Galt»-boksene. Utsagn Riktig Galt 1. Å være mer mobil betyr å kjøre en bil i stor fart. 2. Å være mer mobil betyr å ha muligheten til å ta flere turer (til jobb, handle, fritidsaktiviteter) på kortere tid. 3. En person som lever nå tar flere turer per dag (til jobb, handling, fritidsaktiviteter) i gjennomsnitt enn en person som levde for år siden. 4. Å bruke bil gjør gjennomsnittlig reisetid per dag kortere. 5. Personer som reiser til jobb med bil bruker i gjennomsnitt kortere tid enn personer som bruker andre transportmidler. 6. Når vi bruker bil kan vi reise lengre på like lang tid. 7. Den gjennomsnittlige lengden på reiser har vært den samme over århundrene. 8. Mennesker i Kina trenger lengre tid på å komme seg til jobb enn mennesker i Europa. 9. En person fra det gamle Roma (omtrent år siden) reiste en time om dagen i gjennomsnitt. 10. En person som levde i middelalderen (omtrent 800 år siden) reiste en time om dagen i gjennomsnitt. 11. En person som lever i dag som bruker bil til dagelig reiser i gjennomsnitt en time om dagen. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 05.pdf

84 Fasit Oppgavesett 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Del 2a / Øvelse 6 Påstander om biler og mobilitet Avgjør om følgende påstander er riktige ved å krysse av i «Riktig» eller «Galt»-boksene. Utsagn Riktig Galt 1. Å være mer mobil betyr å kjøre en bil i stor fart. 2. Å være mer mobil betyr å ha muligheten til å ta flere turer (til jobb, handle, fritidsaktiviteter) på kortere tid. 3. En person som lever nå tar flere turer per dag (til jobb, handling, fritidsaktiviteter) i gjennomsnitt enn en person som levde for år siden. 4. Å bruke bil gjør gjennomsnittlig reisetid per dag kortere. 5. Personer som reiser til jobb med bil bruker i gjennomsnitt kortere tid enn personer som bruker andre transportmidler. 6. Når vi bruker bil kan vi reise lengre på like lang tid. 7. Den gjennomsnittlige lengden på reiser har vært den samme over århundrene. 8. Mennesker i Kina trenger lengre tid på å komme seg til jobb enn mennesker i Europa. 9. En person fra det gamle Roma (omtrent år siden) reiste en time om dagen i gjennomsnitt. 10. En person som levde i middelalderen (omtrent 800 år siden) reiste en time om dagen i gjennomsnitt. 11. En person som lever i dag som bruker bil til dagelig reiser i gjennomsnitt en time om dagen. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 05_Fasit.pdf

85 Oppgavesett 6 Kostnader ved å eie og kjøre bil Del 2a / Øvelse 8 Utgifter ved å eie og kjøre bil Fordele de forskjellige typer utgifter til bildene i venstre kolonne i tabellen under. Skriv type kostnad som hører sammen med bildet, i høyre kolonne. Kjøpsprisen Utgifter til drivstoff Skatter og avgifter Forsikring Bompenger Parkeringsutgifter Utgifter til reparasjon og vedlikehold Kostnader ved ulykker Kilde: FreeDigitalPhotos.net Kilde: Can Stock Photo Inc. gina_sanders Kilde: FreeDigitalPhotos.net NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06.pdf

86 Oppgavesett 6 Kilde: FreeDigitalPhotos.net Kilde: FreeDigitalPhotos.net Kilde: Can Stock Photo Inc. shariffc Kilde: Can Stock Photo Inc. KZPhoto Kilde: Can Stock Photo Inc. spline NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06.pdf

87 Oppgavesett 6 Kostnader til bilhold Fordel ulike typer kostnader til delene av kakediagrammet under: Utgifter til drivstoff Skatter og forsikring Kjøp og avskrivninger Vedlikehold Andre utgifter 2 % 16 % 16 % 52 % 14 % NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06.pdf

88 Fasit Oppgavesett 6 Kostnader ved å eie og kjøre bil Del 2a / Øvelse 8 Utgifter ved å eie og kjøre bil Fordele de forskjellige typer utgifter til bildene i venstre kolonne i tabellen under. Skriv type kostnad som hører sammen med bildet, i høyre kolonne. Kjøpsprisen Utgifter til drivstoff Skatter og avgifter Forsikring Bompenger Parkeringsutgifter Utgifter til reparasjon og vedlikehold Kostnader ved ulykker Kostnader for ulykker Kilde: FreeDigitalPhotos.net Parkeringsutgifter Kilde: Can Stock Photo Inc. gina_sanders Utgifter til drivstoff Kilde: FreeDigitalPhotos.net NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06_Fasit.pdf

89 Fasit Oppgavesett 6 Kjøpsprisen Kilde: FreeDigitalPhotos.net Utgifter til reparasjon og vedlikehold Kilde: FreeDigitalPhotos.net Bompenger Kilde: Can Stock Photo Inc. shariffc Skatter og avgifter Kilde: Can Stock Photo Inc. KZPhoto Forsikring Kilde: Can Stock Photo Inc. spline NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06_Fasit.pdf

90 Fasit Oppgavesett 6 Kostnader til bilhold Fordel ulike typer kostnader til delene av kakediagrammet under: Utgifter til drivstoff Skatter og forsikring Kjøp og avskrivninger Vedlikehold Andre utgifter Vedlikehold 2 % Bompenger Drivstoff 16 % Avskrivning og renter 16 % 52 % 14 % Årsavgift og forsikring Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken 2012 NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 06_Fasit.pdf

91 Oppgavesett 7 Sammenligning av en syklist og en bilist Del 2b / Øvelse 13 På bildet under ser du en syklist og en bilist som nærmer seg rødt lys. Tenk på syklistens og bilistens kjøremåte med hensyn til fart og akselerering. Kilde: Austrian Energy Agency (2012) Diskuter følgende spørsmål: Tror du syklisten tråkker på pedalene (akselererer) når hun nærmer seg rødt lys? Tror du bilføreren tråkker på gasspedalen (akselererer) når hun nærmer seg rødt lys? Tenk på din egen kjørestil og erfaringer. Hva ville du ha gjort i denne situasjonen? NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 07.pdf

92 Fasit Oppgavesett 7 Sammenligning av en syklist og en bilist Del 2b / Øvelse 13 På bildet under ser du en syklist og en bilist som nærmer seg rødt lys. Tenk på syklistens og bilistens kjøremåte med hensyn til fart og akselerering. Kilde: Austrian Energy Agency (2012) Diskuter følgende spørsmål: Tror du syklisten tråkker på pedalene (akselererer) når hun nærmer seg rødt lys? Svar: Nesten ingen syklist vil tråkke i denne situasjonen, men vil la sykkelen trille. Syklister vil ikke tråkke fort mot et rødt lys eller stoppskilt for så å bremse opp. I stedet vil de holde mer avstand og trille mot krysset for å unngå unødvendig anstrengelse. Tror du bilføreren tråkker på gasspedalen (akselererer) når hun nærmer seg rødt lys? Svar: I motsetning til syklistene vil mange bilførere tråkke på gassen når de nærmer seg rødt lys, for så å tråkke på bremsen bare noen meter før de må stoppe. Bilførere kjører ofte på den måten syklister prøver å unngå. Når bilister nærmer seg rødt lys, stoppskilt eller andre hindringer som krever at de slakker ned akselererer de likevel fram til siste sekund, og får dermed motoren til å jobbe hardt i stedet for bare å la bilen trille, som en syklist ville ha gjort. I dette tilfellet kan bilisten lære fra syklisten. Syklisten og bilisten vil møtes ved det røde lyset uansett. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 07_Fasit.pdf

93 Oppgavesett 8 Hva er øko-kjøring? Del 2b / Øvelse 16 Påstander om øko-kjøring Avgjør om følgende påstander er riktige ved å krysse av i «Riktig» eller «Galt»-boksene. Utsagn Riktig Galt 1. Øko-kjøring sparer lett % drivstoff. 2. Når man følger øko-kjøringstipsene vil reisen ta lengre tid. 3. Å følge øko-kjøringsregler øker trafikksikkerheten. 4. Jeg kan skifte til 4. gir når jeg kjører i 50 km/t. 5. For lite luft i dekkene øker drivstofforbruket mye. 6. Å gire opp tidlig (for eksempel før omdreininger) er dårlig for motoren. 7. Å ha 20 kg ekstra lastet i bilen øker drivstofforbruket med omkring 1 %. 8. Hvis jeg holder kort avstand til bilen foran, må jeg bremse hver gang den bilen bremser. 9. Å kjøre i 130 km/t bruker omkring 2 liter mer drivstoff enn å kjøre i 100 km/t. 10. Når jeg kjører i byen vil jeg komme fortere fram dersom jeg setter opp farten hver gang det er mulig. 11. Å se framover og prøve å forvente trafikkflyten er lurt for å kunne utnytte bilens fart og unngå å bremse unødig. 12. Det er umulig å følge reglene for øko-kjøring i daglig bytrafikk. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 08.pdf

94 Fasit Oppgavesett 8 Hva er øko-kjøring? Del 2b / Øvelse 16 Påstander om øko-kjøring Avgjør om følgende påstander er riktige ved å krysse av i «Riktig» eller «Galt»-boksene. Utsagn Riktig Galt 1. Øko-kjøring sparer lett % drivstoff. 2. Når man følger øko-kjøringstipsene vil reisen ta lengre tid. 3. Å følge øko-kjøringsregler øker trafikksikkerheten. 4. Jeg kan skifte til 4. gir når jeg kjører i 50 km/t. 5. For lite luft i dekkene øker drivstofforbruket mye. 6. Å gire opp tidlig (for eksempel før omdreininger) er dårlig for motoren. 7. Å ha 20 kg ekstra lastet i bilen øker drivstofforbruket med omkring 1 %. 8. Hvis jeg holder kort avstand til bilen foran, må jeg bremse hver gang den bilen bremser. 9. Å kjøre i 130 km/t bruker omkring 2 liter mer drivstoff enn å kjøre i 100 km/t. 10. Når jeg kjører i byen vil jeg komme fortere fram dersom jeg setter opp farten hver gang det er mulig. 11. Å se framover og prøve å forvente trafikkflyten er lurt for å kunne utnytte bilens fart og unngå å bremse unødig. 12. Det er umulig å følge reglene for øko-kjøring i daglig bytrafikk. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 08_Fasit.pdf

95 Oppgavesett 9 Observasjon av trafikken Oppgave A: Observasjon av avstand Del 3 / Øvelse 17 Observer avstanden som bilførerne holder til bilen foran seg. Se etter farlige situasjoner som er et resultat av for kort avstand. Sammenlign hvor ofte biler som holder kort avstand må bremse i forhold til de som holder god avstand. Anslå andelen av førere som holder for kort avstand. Skriv ned det du har lagt merke til: NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 09.pdf

96 Oppgavesett 10 Observasjon av trafikken Oppgave B: Observasjon av akselerasjon Del 3 / Øvelse 17 Observer forskjellige måter å akselerere på. Se om bilførere som akselerer raskt, kommer raskere fram enn de som kjører på en jevnere måte. Se etter farlige situasjoner som er et resultat av rask akselerering. Skriv ned det du har lagt merke til: NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 10.pdf

97 Oppgavesett 11 Observasjon av trafikken Oppgave C: Observasjon av «dårlige» kjørevaner Del 3 / Øvelse 17 Prøv å identifisere dårlige kjørevaner som å akselerere selv om bilførerne burde se at de må bremse noen sekunder senere. Anslå andelen av slike «ubevisste» førere i forhold til øko-kjørere. Dere kan også utnevne den «mest uvørne føreren» dere ser. Skriv ned det du har lagt merke til: NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 11.pdf

98 Oppgavesett 12 Observasjon av trafikken Oppgave D: Observasjon av antall personer i bilene Del 3 / Øvelse 17 Observer hvor mange personer som sitter i hver bil. Tell eller anslå andelen av bilene med bare fører, med to personer og med tre eller flere personer. Hvor lenge må dere vente til en bil med fire eller flere personer kjører forbi? Skriv ned det du har lagt merke til: NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 12.pdf

99 Oppgavesett 13 Observasjon av trafikken Oppgave E: Observasjon av humøret til bilførerne Del 3 / Øvelse 17 Observer følelsene og humøret til bilførerne. Hvor mange førere ser sinte ut, irriterte eller til og med aggressive ut? Se etter aggressive handlinger som skjellsord eller uhøflige gester mot andre førere. Se etter førere som virker som de konkurrerer mot andre førere. Se etter førere som virker som de setter pris på andre førere. Skriv ned det du har lagt merke til: NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_4_Oppgavesett 13.pdf

100 Leseark Oversikt Leseark 1: Klasser og kategorier av biler Leseark 2: Bilers drivkraft og motorteknologi Leseark 3: Fakta og tall om biler og kjøring Leseark 4: Bilens historie Leseark 5: Øker bilkjøring mobiliteten vår? Leseark 6: Bilenes forbruk av drivstoff Leseark 7: Kostnader ved å eie og kjøre bil Leseark 8: Bilkostnader og andre levekostnader Leseark 9: Informasjonsverktøy for biler Leseark 10: Bilkjøp med vekt på energieffektivitet Leseark 11: Alternativer til bil Leseark 12: Hva er øko-kjøring? Leseark 13: Likhet mellom øko-kjøring og sykling Leseark 14: Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? Leseark 15: Fordelene ved øko-kjøring Leseark 16: «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark.pdf

101 Leseark 1 Klasser og kategorier av biler Del 1 / Øvelse 2 Eksempler på vanlige typer biler Kilde: Matthias93 Kilde: Rudolf Stricker Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Mikrobil A-segment (minibil) Smart Fortwo 2,5 m 850 kg Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Subcompact car / Supermini B-segment (småbil) Renault Twingo I 3,4 m 890 kg VW Polo, Opel Corso Kilde: OSX Kilde: S 400 HYBRID Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Kompaktbil / liten familiebil C-segment (kompakt bil) VW Golf VI 4,2 m kg Ford Focus, Opel Astra, Toyota Corolla Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Mellomklasse / stor familiebil D-segment (mellomstor bil) Opel Insignia 4,9 m kg Ford Mondeo, VW Passat, Mercedes C-Class, BMW 3 Series, Audi A4 NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 01.pdf

102 Leseark 1 Kilde: IFCAR Kilde: Rudolf Stricker Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Full-størrelse bil E-segment (stor bil) Mercedes E-Class 4,9 m kg BMW 5 Series Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Luksusbil F-segment (luksusbil) Audi A8 5,2 m kg Mercedes S-Class, BMW 7 Series, VW Phaeton Kilde: Matti Blume (MB-one) Kilde: Lothar Spurzem Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre Sportsbil S-segment (sportsbil) Porsche 911 Carrera 4,3 m kg Chevrolet Corvette, Ferrari, Lamborghini Type bil Segment Bilmerke Lengde Vekt Andre SUV - Sport utility vehicle J-segment (SUV) (incl. off-road vehicles) VW Tiguan 4,4 m kg Mercedes M-Class, BMW X Series NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 01.pdf

103 Leseark 2 Bilers drivkraft og motorteknologi Del 1 / Øvelse 2 Forskjellige typer drivstoff og framdriftsteknologier i personbiler De vanligste drivstoffene for bil er bensin og diesel, som brukes i forbrenningsmotorer. Begge er vanlige fossile drivstoff. Likevel er det mange alternative drivstoff som i økende grad brukes i biler. For eksempel: Biodrivstoff, hovedsakelig etanol og biodiesel (enten blandet med vanlig drivstoff eller i ren form) Naturgas (CNG) Propan (LPG) Hydrogen Elektrisitet (rene elbiler, hybridbiler, plug-in eller ladbare hybridbiler) Forskjellige typer bensinstasjoner Bensinstasjon i Kambodsja Kilde: Afw101 (2005) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 02.pdf

104 Leseark 2 Bensinstasjon i Norge Kilde: Christian Lylloff (2008) Forskjellige typer framdriftsteknologier Noen av de nevnte drivstoffene kan bli brukt i de samme forbrenningsmotorene som brukes til bensin eller diesel, mens andre må brukes i egne motortyper som hybrid/elektrisk. Forbrenningsmotorer kan ha to forskjellige typer girsystem: Automatgir Manuelt gir Kilde: FreeDigitalPhotos.net (2012) Kilde: Bobo_is_soft (2006) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 02.pdf

105 Leseark 2 Biler med alternativt drivstoff Elektriske biler var nesten forsvunnet i I de senere årene er det blitt et økende behov for biler som bruker andre drivstoff enn bensin eller diesel. Dette er av hensyn til miljøet med tanke på utslipp av svevestøv og CO 2 og den økende oljeprisen. Mange bilprodusenter har begynt å lage biler som drives av elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og til og med solenergi. Hybridbiler bruker to forskjellige framdriftsteknologier, vanligvis en kombinasjon av bensin og elektrisitet. En Nissan Leaf elektrisk bil som lades opp på en offentlig ladestasjon i Amsterdam Kilde: Bontenbal (2011) Slange for fylling av hydrogen Kilde: EERE NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 02.pdf

106 Leseark 3 Fakta og tall om biler og kjøring Del 1 / Øvelse 3 Forskjellige typer veier Eksempler på tre typer veier: Vei i tettbygde strøk Landeveier Motorveier Dersom ikke annet er oppgitt er det de generelle fartsgrensene som gjelder (den generelle fartsgrensen er oppgitt i den andre kolonnen). Type vei Generell fartsgrense (i Norge) Vei i tettbygde strøk 50 km/t Kilde: Dl.mooz (2007) NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 03.pdf

107 Leseark 3 Type vei Generell fartsgrense (i Norge) Landevei 80 km/t Kilde: Stefan-Xp (2007) Motorvei 100 km/t Kilde: Kira Nerys (2006) Den generelle fartsgrensen er ofte erstattet med en lavere fartsgrense for enkelte deler av veien eller store deler av byer på grunn av lokale omstendigheter eller miljøhensyn. For eksempel er fartsgrensen i mange bykjerner i Norge 30 km/t. NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 03.pdf

108 Leseark 3 Gjennomsnittlig kjøreavstand for personbiler Den gjennomsnittlige kjøreavstanden for personbiler i Norge er km i året. Dette er nesten like langt som å fly fra Oslo til Chicago og tilbake igjen. Gjennomsnittlig antall passasjerer De fleste biler har plass til fem passasjerer (inkludert sjåføren). Likevel er gjennomsnittlig antall passasjerer per bil i Norge bare 1,54. Dette betyr at 10 biler bare frakter litt over 15 personer i gjennomsnitt. 10 biler 15 personer Gjennomsnittet i EU-15 land er også Gjennomsnittlig antall passasjerer synker jevnt. Dette er mest som et resultat av at husholdningene blir mindre og at flere og flere eier bil. 1 Occupancy rate in passenger transport. Kilde: European Environment Agency (2009) NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 03.pdf

109 Leseark 3 Ikke det vanlige tilfellet: 16 personer i en bil Kilde: VW (2011) NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 03.pdf

110 Leseark 4 Bilens historie Del 2a / Øvelse 5 Biler er et relativt nytt fenomen som først slo til for fullt for mindre enn 100 år siden. Dampbiler Dersom man definerer en bil som et selvdrevet kjøretøy for veien som kan transportere mennesker, ble den første bilen funnet opp i Frankrike så tidlig som i Dette kjøretøyet hadde bare tre hjul og var drevet av en dampmotor. Det ble brukt som en militærtraktor av den franske hæren til å trekke artilleri. Dampmotoren og kjelen var plassert foran og adskilt fra resten av kjøretøyet. Kjøretøyet måtte stoppe hvert tiende til femtende minutt for å bygge opp dampkraft. Høyeste hastighet var 4 km i timen, og dampmotoren var veldig tung og kjøretøyet passet derfor ikke så godt til å kjøre på veien. Dampmotorer var likevel en suksess i lokomotiv. Dampvogn av Nicolas-Joseph Cugnot, andre versjon; 1771 Kilde: Roby For mer enn 200 år siden, på begynnelsen av 1900-tallet ble de første bilene med forbrenningsmotorer funnet opp. Disse motorene ble med gass, ikke med flytende drivstoff. Den tidlige suksessen til elektriske biler På 1830-tallet kom kjøretøy med elektriske motorer. Det tok nesten et halvt århundre, fram til 1870, før forbrenningsmotorer som gikk på bensin ble oppfunnet. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 04.pdf

111 Leseark 4 I 1900 var de elektriske bilene de mest solgte. Bensindrevne biler var bare en minimal andel av markedet. Elektriske kjøretøy hadde mange fordeler i forhold til konkurrentene på det tidlige 1900-tallet: De var enklere å starte og håndtere, og de hadde ikke vibrasjonen, lukten og støyen som bensin. Og dieselbiler hadde. De tidligste elektriske kjøretøyene var dyre, store vogner med lekkert interiør designet for overklassen. Populære biler fra fortiden Lohner Porsche, En tidlig elektrisk bil. Rekkevidde: 50 km, maksimal hastighet: 50 km/t Kilde: Austrian Energy Agency Den 106 km lange reisen i Tyskland er kjent for å være den første kjøreturen med en bil over en lang distanse. Bertha Benz, kjører en Benz Patent Motorwagen, 1888 Kilde: ARD.de NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 04.pdf

112 Leseark 4 Bensin- og dieselbiler tar over På 1920-tallet gikk salget av elektriske kjøretøy ned og biler med forbrenningsmotorer ble dominerende på forbrukermarkedet. På den ene siden gjorde funn av råolje i Texas at bensinprisene gikk ned, og på den andre siden ble bensinbiler mer brukervennlige og billigere. På 1920-tallet presenterte Henry Ford den første bilen med en elektrisk starter: The Ford model T. På grunn av Fords oppfinnelser, inkludert masseproduksjon i stedet for individuelt håndverk, ble dette den første bilen den vanlige middelklassen hadde råd til. «T-Ford» er fortsatt blant de ti mest solgte bilene gjennom tidene. Ford model T, 1923 Kilde: På 1930-tallet kom helt lukkede biler med plass til bagasje introdusert. Etter annen verdenskrig kom biler som lignet mer på moderne biler. Nyskapende og særpregede biler, som Mini Cooper, Volkswagen «boble» og Citroen 2CV har alle gjort et inntrykk i bilens historie. Austin Mini Cooper, 1963 Kilde: Steve Baker NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 04.pdf

113 Leseark 4 Volkswagen «boble», 1973 Kilde: IFCAR Citroën 2CV, 1975 Kilde: Tettinger Verdens mest solgte biler Verdens mest solgte biler gjennom tidene er: 1 Toyota Corolla (1966 dags dato): enheter Ford F-Series (1948 dags dato): enheter Volkswagen Golf: (1974 dags dato): enheter 1 Five top-selling cars in the world. Kilde: Auto Express (2010) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 04.pdf

114 Leseark 5 Øker bilkjøring mobiliteten vår? Del 2a / Øvelse 6 Hva betyr det å være mobil? Påvirker fart framkommeligheten vår? Øker bilkjøring framkommeligheten? Det er lett å tenke at bilkjøring fører til bedre framkommelighet, og gir oss muligheten til å nå flere reisemål på kortere tid. Når man ser på historien om gjennomsnittlig reisetid per dag og gjennomsnittlig antall reiser per dag, ser vi at disse tallene er nesten uendret gjennom århundrene: 1 (( Den totale reisetida på litt over en time om dagen er omtrent den samme nå som i det gamle Roma for omtrent år siden. (( På samme måte er antall reiser per person litt over tre om dagen. I denne sammenhengen betyr en reise hjemmefra til arbeidet eller fra arbeidet til butikken eller fra fritidsaktiviteter og hjem igjen. Selvsagt kan det være store forskjeller mellom grupper av mennesker, f eks i ulik alder, og forskjeller fra en dag til den neste, f eks ukedag er og helg. I gjennomsnitt er imidlertid disse tallene forbausende stabile og like i samfunn med og uten biler og i forskjellige verdensdeler. Det er mulig å sammenligne folk som kjører bil og folk som reiser kollektivt i Oslo. Det er til og med mulig å sammenligne folk som sykler i Kina og folk uten noe kjøretøy i Afrika. 1 Regularities in Travel Demand: An International Perspective. Kilde: Schafer, Andreas (2000) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 05.pdf

115 Leseark 5 (( I alle land har folk de samme daglige reisemål: De reiser først og fremst til skole eller arbeid, for å handle og til fritidsaktiviteter som å møte venner eller trene. I de fleste tilfeller har bilene høyere fart enn fotgjengere, syklister og folk som reiser kollektivt.? Vil den som reiser med bil, nå sitt reisemål raskere enn de som reiser på andre måter? (( Vi ser at alle mennesker reiser om trent en time om dagen i gjennomsnitt. (( Altså er ikke folk som reiser med bil, raskere.? Utfører personer med bil flere reiser om dagen fordi bilen er så rask og gir anledning til å nå flere reisemål i same tidsrom? (( Vi ser at alle personer i snitt bare reiser tre turer om dagen. (( Altså, folk med bil reiser ikke flere turer om dagen, og derfor er de ikke mer mobile enn folk uten bil. (( I samfunn med mange biler når folk samme antall reisemål på samme tid som før bilene ble tatt i bruk. (( I grunnen har framkommeligheten vår ikke forandret seg etter at bilene ble tatt i bruk!? Hva har forandret seg? Bilens høyere fart gir oss mulighet til å reise lenger på samme tid. (( Derfor av turlengden forandret seg. (( For 50 år siden var den gjennomsnittlige reisen 2 km. Den har økt til omtrent 15 km. Som et følge av alt dette kan vi nå reise lengre avstander raskere for å nå samme antall reisemål på samme tid. Dette tilsvarer den vanlige erfaringen at vi, til tross for forbedrede reisemåter, får det mer og mer travelt. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 05.pdf

116 Leseark 6 Bilenes forbruk av drivstoff Del 2a / Øvelse 7 Definisjon av begreper Standardforbruk Bilenes forbruk av drivstoff måles vanligvis i liter per 10 km (liter per mil eller l/10 km). Standardforbruket av drivstoff måles ikke på vanlige veier, men i tester i laboratorier hvor samme test brukes for alle kjøretøy. (Virkelig) gjennomsnittsforbruk Bilenes gjennomsnittsforbruk måles på vanlige veier og kommer i stor grad ad på trafikkforholdene og kjøremåte. Sammenligning av standardforbruk og (virkelig) gjennomsnittsforbruk Ifølge et tysk bilblad som sammenlignet standardforbruk med forbruk på vanlige veier, var det virkelige gjennomsnittsforbruket omtrent 25 prosent høyere enn standardforbruket. 1 På samme måte er det mange mennesker som tror at det ikke er mulig å nå standardforbruket i virkelig trafikk. Erfaring viser imidlertid at bilførere ikke bare kan nå standardforbruket, men det er også mulig å nå et drivstofforbruk som er omtrent 20 prosent lavere enn standardforbruket når de tar i bruk prinsippene for økokjøring. 2 1 The great consumption lie. Kilde: 2 The Austrian Ecodriving Initiative. Kilde: Austrian Energy Agency (2011) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 06.pdf

117 Leseark 6 Standardforbruket for ulike biltyper, eksempler: Kilde: Matthias93 Kilde: Rudolf Stricker Biltype Segment Bilmerke Minibil A Smart Fortwo Biltype Segment Bilmerke Småbil B Renault Twingo I 0,45 l/10 km (52 kw modell, bensin) Standardforbruk Standardforbruk 0,51 l/10 km (55 kw økomodell, bensin) Kilde: OSX Kilde: S 400 HYBRID Biltype Segment Bilmerke Kompakt bil C VW Golf VI Biltype Segment Bilmerke Mellomstor bil D Opel Insignia 0,53 l/10 km (77 kw modell, bensin) Standardforbruk Standardforbruk 0,70 l/10 km (132 kw modell, bensin) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 06.pdf

118 Leseark 6 Kilde: IFCAR Kilde: Rudolf Stricker Biltype Segment Bilmerke Stor bil E Mercedes E-Class Biltype Segment Bilmerke Luksusbil F Audi A8 0,74 l/10 km (185 kw modell, bensin) Standardforbruk Standardforbruk 0,91 l/10 km (213 kw modell, bensin) Kilde: Matti Blume (MB-one) Kilde: Lothar Spurzem Biltype Segment Bilmerke Sportsbil S Porsche 911 Carrera Biltype Segment Bilmerke SUV (Sport utility vehicle) J VW Tiguan 0,106 l/10 km (254 kw modell, Carrera 4 M6, bensin) Standardforbruk Standardforbruk 0,86 l/10 km (132 kw modell, bensin) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 06.pdf

119 Leseark 7 Kostnader ved å eie og kjøre bil Del 2a / Oppgave 8 Utgifter til drivstoff Gjennomsnittlig pris for en liter bensin eller diesel De gjennomsnittlige prisene for de vanligste drivstoffene i Norge: 1 Bensin (blyfri, 95 oktan): 14,85 kr/l 2 Diesel: 13,21 kr/l Gjennomsnittlig årlige drivstoffutgifter Med et antatt gjennomsnittlig bensinforbruk på 0,7 liter 3 per mil (10 km), gjennomsnittlig kjørelengde på km i Norge, blir årlige drivstoffutgifter omtrent kr i året. Dette vil selvsagt variere mye med biltype, diesel- eller bensinmotor, kjørelengde, type kjøring osv. Utgifter ved å eie og kjøre bil Mange bileiere tar hovedsakelig utgifter til bensin i betraktning når de regner ut utgiftene ved å kjøre. Men i tillegg til kostnadene ved å kjøpe en bil, er det mange flere kostnader forbundet med å eie og å kjøre bil. Disse «skjulte» utgiftene inkluderer følgende: Registrering av kjøretøyet, engangsavgift og merverdiavgift (moms) Årlig veiavgift for motorkjøretøy Forsikringskostnader Bompenger Parkeringsavgifter Gjennomsnittlige kostnader for årlig service og vedlikehold Avgift for kjøretøykontroll Gjennomsnittlige utgifter ved ulykker 1 Data fra oktober Statistisk sentralbyrå NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 07.pdf

120 Leseark 7 Andel av totale kostnader ved å eie bil De totale kostnadene ved å eie en vanlig familiebil er omkring: (( Kr i året 1, eller kr per måned. Ifølge «Opplysningsrådet for veitrafikken» utgjør drivstoffutgiftene prosent av bil- utgiftene, mens service og vedlikehold utgjør prosent. Årsavgift og forsikring utgjør prosent. Den viktigste utgiftsposten er innkjøpsprisen og avskrivning, som kan utgjøre opp til 50 prosent. Totale kostnader ved å eie bil (nybilpris , km i året) Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (2012) 1 Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 07.pdf

121 Leseark 8 Bilkostnader og andre levekostnader Del 2a / Oppgave 9 Kostnader ved å eie bil vs. andre levekostnader I Norge er de gjennomsnittlige utgiftene til en privat husholdning kr. 1 Forbrukets sammensetnig Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2010) Den største andelen av utgiftene går til bolig, lys og brensel med 31 %, fulgt av 28 % til andre varer og tjenester som for eksempel klær, sko, møbler, husholdningsartikler, personlig pleie og helse. Den tredje største utgiftsposten er til transport med 16,3 % av utgiftene. Bare 2,4 % av dette går til transporttjenester (der hele 0,7 % av dette går til flyreiser!). De resterende 13,9 % går til bilhold. 1 Forbruksundersøkelsen, Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå (2010) NIVÅ A2 B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 08.pdf

122 Leseark 9 Informasjonsverktøy for biler Del 2a / Oppgave 10 Merking av biler I Norge ble energimerking av biler innført i Merkingen må vises hos alle forhandlere som selger nye biler. Merkingen skal opplyse forbrukerne om bilens drivstofforbruk og CO 2 -utslipp. Energimerke Kilde: Austrian Energy Agency Internettkilder I Norge kan du finne informasjon om drivstofforbruk, CO 2- utslipp og utslipp av luftforurensing som NO x for personbiler med internettverktøyet Det er gratis å bruke. (( Mer informasjon finner du under «Nyttige lenker». NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 09.pdf

123 Leseark 10 Bilkjøp med vekt på energieffektivitet Del 2a / Oppgave 11 Biler med lave utslipp Når man kjøper en ny eller brukt bil må man huske på at kjøpskostnadene utgjør de største kostnadene ved å eie bil. Verditapet starter den dagen man kjøper bilen. Disse kostnadene legger du kanskje ikke så mye merke til i hverdagen, men merker dem når du skal videreselge bilen. Jo større bil og jo sterkere motor (flere hestekrefter) jo høyere er drivstoffbruket. Se for deg at en liten bil bare trenger hestekrefter for å kjøre i 100 km/t. Flere hestekrefter er nødvendig for å akselerere og for tyngre biler, men det kan diskuteres om 100 hestekrefter eller mer virkelig er nødvendig under noen omstendigheter i trafikken. (( Derfor er det mulig å spare utgifter ved å velge en bil med mindre kraftfull motor eller en mer kompakt bil. Eksempel: Opplysningsådet for veitrafikken (OFV) har regnet ut utgifter for forskjellige biltyper med utgangspunkt i at de vil kjøre km i året: 1 Kompaktklassebil: Du får en rekke modeller i den såkalte Golf-klassen for omkring kroner. Årlig kostnad er i gjennomsnitt kroner med dieselmotor. Det tilsvarer 4,59 kr per kilometer. Mellomklassebil: For kroner får du en typisk familiestasjonsvogn med for eksempel dieselmotor på inntil 2,0 liter av en rekke merker ( i følge OFV). Fra og med denne bilstørrelsen er dieselmotor nærmest enerådende på salgsstatistikkene, og årlig kostnad er da kroner. Per kilometer svarer det til 5,95 kr. Ut i fra disse beregningene ser vi at du kan, ved å velge en bil i kompaktklassen i stedet for i mellomklassen vil, spare kr i året. (( Dette eksempelet viser at det er kostnadseffektivt og miljøvennlig å velge en drivstoffeffektiv bil med reduserte CO 2 -utslipp. 1 Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Januar Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 10.pdf

124 Leseark 10 Utstyr for å redusere drivstofforbruket Det finnes utstyr som kan bidra til å redusere biler virkning på miljøet og drivstofforbruket: 1. Display som viser drivstofforbruk 2. Cruisekontroll 3. Automatgir 4. Svevestøvfilter for dieselkjøretøy Et display som viser drivstofforbruket hjelper deg å spare drivstoff. Cruisekontroll og automatgir kan senke drivstofforbruket. Dieselkjøretøy bør alltid være utstyrt med filter som minker utslippene av svevestøv av hensyn til miljøet. 1. Drivstofforbruk og kjørecomputer Kilde: Austrian Energy Agency Nyere biler er ofte utstyrt med innebygde «kjøre-computere» eller display som viser drivstoff-effektiviteten, dvs. hvor mye drivstoff du faktisk bruker der og da (som liter per mil). Bilførere som har slike biler kan derfor sjekke sin egen kjørestil og justere kjørevanene sine. Slikt utstyr gir bilførerne muligheten til å konkurrere mot seg selv eller andre om å kjøre mest mulig drivstoffeffektivt og på den måten bidra til å sikre langtidsvirkningene av en energieffektiv kjørestil. 2. Cruisekontroll Kilde: Sav127 Cruisekontroll er et system som automatisk kontrollerer farten til bilen. Føreren kan trykke på en knapp når han/hun kjører i ønsket fart, og systemet holder da på den ønskede farten, uten at føreren behøver å holde inne gasspedalen. De fleste slike systemer har også flere knapper vanligvis på rattet for å «gjenoppta farten» og «akselerere». NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 10.pdf

125 Leseark 10 Ved å tråkke på bremsen eller clutchen stopper systemet slik at føreren kan endre fart uten motstand fra systemet. Dette systemet er nyttig under stabile forhold, som på landeveien. I trafikksituasjoner der farten varierer mye, vil ikke cruisekontroll være så effektivt. 3. Automatgir Kilde: FreeDigitalPhotos.net En bil med automatgir tilpasser giret til omstendighetene, og føreren slipper derfor å skifte gir selv. Derfor er biler med automatgir enklere å kjøre. 4. Diesel svevestøvfileter Kilde: Stahlkocher Et svevestøvfilter er en innretning som fjerner svevestøv og sot fra eksosen til en dieselmotor. Disse skadelige utslippene utløses når diesel brennes. Svevestøvfiltre fjerner vanligvis rundt 85 % av svevestøvet, men de kan fjerne opptil 100 % av sotet. Svevestøvfiltre ble introdusert for biler på 1980-tallet og i dag har nesten alle nye dieselbiler slike filtre. Også når man kjøper en brukt dieselbil bør man forsikre seg om at bilen er utstyrt med et svevestøvfilter. Mange av de teknologiske nyvinningene på 1990-tallet innen drivstoff ble oppveid av økningen i populariteten av store SUVer (Sport Utility Vehicles) og de store motorene de trenger. Strengere sikkerhetsregler mot kollisjon (og krav om utstyr) gjorde at også små biler ble tyngre. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 10.pdf

126 Leseark 11 Alternativer til bil Del 2a / Oppgave 12 Lengden på bilturer I Norge er fordelingen av daglige bilturer slik: 1 6 % av bilturene er kortere enn 1 km Dette tilsvarer 4 minutter sykling. 29 % av bilturene er kortere enn 2,9 km Dette tilsvarer 12 minutter sykling. 55 % av bilturene er kortere enn 4,9 km Dette tilsvarer 20 minutter sykling. 65 % av bilturene er kortere enn 9,9 km. Dette tilsvarer 28 minutter med elektrisk sykkel. Reisemåte i ulike deler av landet Her kan du se hvordan folk reiser i forskjellige deler av Norge. Kilde: Transportøkonomisk institutt: 1 Vågane, Brechan & Hjorthol. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport. TØI-rapport 1130/2011. Tabell 5.7 NIVÅ B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 11.pdf

127 Leseark 12 Hva er øko-kjøring? Del 2b / Oppgave 13 Øko-kjøring er et begrep som brukes for å beskrive energieffektiv bruk av kjøretøy. Det er en god og enkel måte å redusere bensinforbruket fra veitransport slik at mindre bensin brukes på samme distanse. Øko-kjøring betyr smart, jevn og trygg kjøring ved lavere turtall, omtrent omdreininger i minuttet. Ved å følge enkle øko-kjøringstips, kan bilførere kan spare % bensin uten å øke reisetiden. 1 1 To the point 3. Studies on Drive like a pro-save driving, both in a professional and a private context. Insights and results pertaining to preventive action in the future. Kilde: DVR Deutscher Verkehrssicherheitsrat/German Road Safety Council (2009) NIVÅ A2 B1 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 12.pdf

128 Leseark 13 Likhet mellom øko-kjøring og sykling Del 2b / Oppgave 13 En enkel måte å forstå prinsippene for å kjøre mer energieffektivt: (( Kjør bilen som om du sykler. Syklister har en naturlig tendens til å spare energi. Samme måte å spare energi kan brukes til å redusere drivstofforbruket for bil. Når man sykler, vil man automatisk følge mange av de reglene som gjelder for øko-kjøring. Tabellen nedenfor sammenligner sykling og bilkjøring, og inneholder nyttige tips som bilførere kan lære av syklister. Hvordan syklister sykler Når de begynner å sykle holder de ikke et lavt gir lenge, men skifter til et høyere gir så snart de akselererer. Hva bilførere kan lære av syklister Skift til høyere gir tidlig! Skift til høyere gir så raskt som du kan (ved rundt omdreininger i minuttet). Det er en enkel måte å huske hvilket gir som er best å bruke ved forskjellige tempo, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 13.pdf

129 Leseark 13 Hvordan syklister sykler For syklister er de høye girene de raskeste. Syklister vil ikke bruke lave gir ved høy fart, men velge det mest effektive giret som krever minst energi. Syklister vil ikke tråkke vilt mot rødt lys for så å bråbremse. I stedet vil de holde mer avstand og trille fram til krysset. Syklister vil ikke slakke ned og akselerere hele tiden, men heller holde en jevn fart når det er mulig. For eksempel må konkurransesyklister klare de hardeste konkurransene ved å unngå energi-krevende bremsing og akselerering. Hyppig bremsing og akselerering krever større innsats og mer energi. Hva bilførere kan lære av syklister Unngå høyt turtall og kjør i et høyt gir! Å bruke lave gir ved høy fart med en sykkel vil være det samme som å kjøre med høyt turtall med en bil. Bilmotoren din er mest effektiv ved et høyt gir (omkring til omdreininger). Forutse trafikkflyten og utnytt bilens fart! Nøkkeltanken er å bli vant til å se framover og forutse når du kan komme til å måtte slakke ned. På denne måten får førerne utnyttet bilens fart på best mulig måte. Når en fører ser at et trafikklys har skiftet et eller to kvartaler foran, eller at et annet kjøretøy har på blinklys eller bremser (bremselysene lyser), er det best å slippe gassen og bare trille. Hver gang førere må bremse, sløser de energi og øker forbruket av bensin. Unngå bremsing og kjør jevnt med trafikkstrømmen! Ikke kjør inn og ut av trafikken bare for å kjøre forbi noen biler. Bremsing og akselerasjon opp til full hastighet igjen bruker mer bensin enn å kjøre i et jevnt tempo. For å unngå sekvenser med bremsing og akselerering er det viktig å forutse trafikkflyten og holde god avstand til bilen foran. Bilførere som har kort avstand til bilen foran, må bremse hver gang føreren foran bremser. Kort avstand begrenser også handlefriheten. Spesielt ved by-kjøring er det nesten umulig å spare tid ved å sette opp farten på korte strekninger. Tiden du bruker på kjøreturen, er bestemt av ytre faktorer som trafikklys og andre biler. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 13.pdf

130 Leseark 13 Hvordan syklister sykler Syklister vil aldri komme langt med lite luft i dekkene, siden de da vil plages av rullemotstanden som gjør det tyngre å sykle. Syklister vil vanligvis ikke sykle rundt med mye og tung last, som en kasse øl. De vil heller bare ha med seg ting som de virkelig har bruk for den dagen. Syklister (utenom konkurransesyklister) vil unngå høy fart fordi de kan føle at luftmotstanden øker og at det trengs mye mer energi for å sykle i høy fart. Luftmotstanden øker ikke proporsjonelt, men eksponentielt med farten. Hva bilførere kan lære av syklister Hold det høyeste, anbefalte lufttrykket i dekkene! Bilførere kan ikke «føle» rullemotstanden, men de vil merke det på økt bensinforbruk dersom de kjører med lite luft i dekkene. Et dekktrykk med 0,5 bar for lite, øker drivstoff-forbruket med 5 % i gjennomsnitt. Undersøk dekktrykket minst en gang i måneden, oftere dersom du skal kjøre langt! Å sjekke lufttrykket i dekkene vil ikke bare redusere bensinforbruket ditt, det vil også forlenge dekkenes levetid, gi bedre kjøre-egenskaper og øke trafikksikkerheten. Unngå dødvekt! Jo mer et kjøretøy har med seg, jo mer drivstoff bruker det. Så rydd ut av bagasje-rommet. Ikke ha med deg mer last enn du behøver. 20 kg ekstra øker drvistoff-utgiftene dine med omkring 1 %. Unngå å kjøre i stor fart og luftmotstand! Å kjøre en strekning på 100 km i 130 km/t forbruker omkring to liter mer drivstoff enn å kjøre i 100 km/t. Kjør med vinduene lukket når du kjører i større fart for å minimere luftmotstanden. Tiden du sparer ved å kjøre i høy fart er relativt liten og medfører med en sterk økning i bensinforbruk. Muskelkraften som trengs for å sykle, tilsvarer bruken av drivstoff for kjøretøy. Opp til 25 % drivstoff kan spares på en enkel måte ved en riktig og moderne kjørestil, dvs. øko-kjøring. (( Derfor bør alle bilførere kjøre som de ville ha syklet! NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 13.pdf

131 Leseark 14 Tips til øko-kjøring Hvordan kjøre energieffektivt? Del 2b / Oppgave 14 Regler for øko-kjøring Det er enkle ting bilførere kan gjøre for å få renere og tryggere reiser. Ved å følge noen av rådene og tipsene kan førere spare bensinutgifter, kjøre tryggere og minske forurensing. Gylne regler for øko-kjøring Disse reglene er de mest grunnleggende tipsene for kjørestil som har størst virkning på bensinforbruket: 1. Hold avstand og prøv å forutse trafikkflyten for å bevare farten og unngå bremsing og stopping Prøv å forutse trafikksituasjonen og andre trafikanter så langt framover som mulig. Hold en større avstand til bilen foran for å unngå unødig bremsing og akselerasjon, og utnytte bilens fart mest mulig. En minimumsavstand til bilen foran på omtrent tre sekunder vil i de fleste tilfeller gi føreren tid til å handle selv i stedet for å reagere på andres handlinger. Nøkkelhandling: Slipp gasspedalen når trafikken går saktere slik at du holder en trygg avstand. Ved denne enkle handlingen kan variasjon i trafikkflyten utjevnes og håndteres rett og slett ved å løfte foten fra gasspedalen. Dermed kan unødig bremsing og akselerering unngås. Dette legger til rette for jevn kjøring med en konstant fart. Utnytt bilens fart mest mulig. Å utnytte bilens fart betyr å bruke bilens bevegelsesenergi mest mulig effektivt. Målet er å la bilen trille og holde en jevn fart i stedet for å bremse opp for så å akselerere igjen. Tilleggsinformasjon: For å utnytte bilens fart, kan tre forskjellige teknikker anvendes. Det er viktig å ta hensyn til spesielle råd i forskjellige bilers brukerveiledning i tillegg til å følge trafikkreglene. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 14.pdf

132 Leseark 14 Teknikk 1: Hvis du slipper gasspedalen tidlig og lar bilen kjøre i gir når du sakker på farten eller kjører i nedoverbakke, vil det i de fleste situasjoner og for de fleste kjøretøy redusere bensintilførselen nesten til null. Men bryteren som kutter bensintilførselen fungerer ikke ved lavt turtall, og noen eldre kjøretøy har ikke slik bryter i det hele tatt. Derfor kan de to neste tipsene følges. Teknikk 2: Å la bilen trille i fri med motoren på tomgang gjør at du får mer ut av bilens fart når bryteren som kutter bensintilførselen ikke fungerer. Overraskende lange avstander kan dekkes på denne måten. Men husk at når du kjører i nedoverbakke, er det viktig å beholde riktig gir for å unngå at farten øker. Teknikk 3: Å la bilen trille i gir, men med clutchen inne er en nyttig variant av de to overnevnte tipsene. Dette kan brukes i situasjoner der bryteren som kutter bensintilførselen sannsynligvis ikke vil slå inn og når føreren ganske snart forventer å fortsette i samme gir som tidligere. 2. Hold en jevn fart med få omdreininger i minuttet (lavt turtall) Kjør jevnt ved å bruke det høyest mulige giret ved lavt turtall. Jevn kjøring med en jevn fart bruker mindre drivstoff og er tryggere enn å kjøre med den samme gjennomsnittshastigheten med mer akselerasjon og bremsing. Bruk cruisekontroll når det passer, spesielt til landeveiskjøring, men også til noe bykjøring. Kjøring med høy fart eller med høyt turtall øker drivstofforbruket betraktelig. For eksempel viser data fra Automobile Association (AA) i Storbritannia at en bil som kjører i 136 km/t bruker omtrent 25 % mer bensin enn ved i 112 km/t 1. Den østerrikske kjøreskoleforeningen har anslått at ved å kjøre i 130 km/t bruker du omtrent to liter mer bensin enn om du kjører i 100 km/t på en strekning på 100 km. 3. Skift til høyere gir tidlig og kjør med høyest mulig gir uten at det rykker i motoren Skift til et høyere gir ved ca i turtall. Å kjøre med et høyt eller middels turtall trekker alltid mer drivstoff enn om du kjører med et lavt turtall uansett fart. Derfor anbefales tidlig giring. Men bilens forutsetninger og trafikksituasjonen må likevel tas i betraktning. Grov veiledning for girskifte og jevn fart, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer 1 Eco-driving advice. Get more out of the fuel you buy. Kilde: AA The Automobile Association Ltd. (2011) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 14.pdf

133 Leseark 14 Full gass bør unngås så lenge det er trygt og praktisk. I oppoverbakke bør man velge et gir som krever at gasspedalen trykkes inn maksimalt tre fjerdedeler av det mulige. Når du akselererer mye, kan du spare bensin ved å hoppe over et gir, for eksempel fra 3. til 5. gir. For biler med automatgir bør man unngå å aktivere «kick-down bryteren» (automatisk nedgiring), som gjør at bilen girer ned, dersom ikke situasjonen av sikkerhetsmessige årsaker krever at man akselererer. 4. Sjekk dekktrykket i alle hjul jevnlig Bildekk som har for lite luft, øker bensinforbruket fordi de har mer rullemotstand. Sjekk dekktrykket ofte, minst én gang i måneden og før du skal kjøre i langt. Lite luft i dekkene kan være farlig, og man bruker unødig mye bensin. Riktig lufttrykk for dekkene (mht. vekt, fart osv), er oppgitt i bilens manual. (( Å sjekke luften i dekkene ofte, sparer ikke bare drivstoff, men øker også dekkenes levetid. 5. Unngå dødvekt og luftmotstand Elektrisk utstyr, i sær luftkjøling (aircondition), trekker en del bensin. Bruk det bare nå det er nødvendig. (( Unngå å ha unødig vekt i bilen og å øke luftmotstanden unødvendig, som for eksempel ved å åpne vinduer i høy fart eller ha skiboks som ikke er i bruk på taket. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 14.pdf

134 Leseark 14 Andre tips til øko-kjøring 1. Å spare bensin starter med å velge en bil med lavt utslipp Velg en drivstoffeffektiv bil med redusert CO 2 -utslipp. Dieselbiler bør alltid være utstyrt med partikkelfilter. Et display som viser hvor mye bensin du bruker, vil hjelpe deg å spare bensin. Cruisekontroll og automatgir kan senke bensinforbruket. 2. Unngå korte bilturer siden en kald motor trenger mye mer drivstoff per km og forårsaker CO 2 -utslipp deretter. På korte turer rekker ikke motoren å nå sin optimale temperatur for å fungere, noe som vil øke slitasjen og redusere levetiden. 3. Ikke start motoren før det faktisk er mulig å begynne å kjøre Kjør rett etter du har startet motoren, ikke vent til den blir varm. Å la motoren gå på tomgang er sløsing med drivstoff og motoren blir raskere varm når bilen er i bevegelse. 4. Slå av motoren når du stopper Slå av motoren hvis du har tenkt å stå stille over lengre tid. For de fleste nyere motorer er tiden det tar før du har spart mer bensin på å slå av motoren enn du bruker på å starte den opp igjen rundt 20 sekunder Bruk lavenergidekk og oljer med lav friksjon Benytt deg av EU-merkingssystemet. Lukk vinduene når du kjører i høy fart Åpne vinduer øker luftmotstanden og vil derfor føre til økt bensinforbruk. Undersøk bilen jevnlig og ta den på service. Sørg for å ha bilen jevnlig på service (i henhold til anbefalingene fra bilprodusenten) for å opprettholde motorens effektivitet. 8. Vurder andre transportformer (Sykle, gå, kollektivtransport, bildeling og lignende). Omkring 25 % av alle bilturer er kortere enn 2 kilometer og 50 % er kortere enn 5 kilometer 1. Å sykle eller gå i stedet er ikke bare positivt for miljøet, men også for helsen og økonomien din. Å reise kollektivt bidrar også til å spare penger, unngå stress og til mindre utslipp av eksos. Prøv bildeling for å spare bensin og utgifter. 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 14.pdf

135 Leseark 15 Fordelene ved øko-kjøring Del 2b / Oppgave 15 Øko-kjøring gir mange fordeler: Det sparer ikke bare bensin og kostnader, men det øker også trafikksikkerheten samt kvaliteten på det lokale og globale miljøet. Dessuten gir øko-kjøring direkte fordeler til førere og passasjerer: Mer komfort og en avslappet atmosfære. Alle disse fordelene kan realiseres med samme eller kortere reisetid. Globalt betyr øko-kjøring små endringer for førerne, men store virkninger i form av bedre drivstofføkonomi og reduserte utslipp. Fordeler for meg selv Øko-kjøring sparer penger I følge en undersøkelse fra Fiat som omfattet førere i fem land, sparer øko-kjøring gjennomsnittlig 15 % av drivstoffutgiftene. 1 Med en gjennomsnittlig kjørelengde på km i året 2, et gjennomsnittlig forbruk for en bil på 0,73 liter per 10 km og gjennomsnittlige drivstoffkostnader på 1,43 Euro per liter 3, gir denne reduksjonen en årlig innsparing på 192,5 Euro (eller kr) for hver bilfører. Øko-kjøring reduserer ikke bare drivstoffutgiftene, men også utgifter til vedlikehold og til reparasjon av biler etter ulykker. Øko-kjørere sliter mindre bildeler som dekk, bremser og motor, og er mindre utsatt for ulykker. Øko-kjøring passer for moderne motorer I løpet av de siste tiårene er motorteknologien og bilenes ytelser vesentlig forbedret, og den riktige måten å kjøre nyere biler (etter 1990) er svært forskjellig fra hvordan kjøring ble undervist tidligere. Førere som tok førerkort for flere årtier siden, har imidlertid ikke tilpasset kjørestilen sin. 1 Eco-driving Uncovered. The benefits and challenges of eco-driving. Kilde: Fiat (2010) 2 Energy Efficient Indicators in Europe. Kilde: 3 Fuel prices. Kilde: Europe s Energy Portal (2011) (All data for the EU-27, December 2011) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 15.pdf

136 Leseark 15 På og 1970-tallet var det vanlig med bare tre eller fire gir, og kjøreskolene lærte elevene at man skulle skifte gir på rundt omdreininger. I dag har de fleste biler fem eller seks gir, og de tillater lavere turtall. Nyere motorer er utviklet for å kjøre effektivt ved lave turtall. Det optimale virkningspunktet er på omkring omdreininger i minuttet (rpm). Derfor representerer øko-kjøring en kjørekultur tilpasset moderne motorer og gjør best mulig nytte av avansert motorteknologi. Det er en energieffektiv kjørestil for å kjøre ved lavere turtall. Øko-kjøring beskytter bilens deler I motsetning til det mange sjåfører tror, er ikke øko-kjøring skadelig for motoren. Tvert i mot har kjøring med høyt turtall negative konsekvenser for vedlikeholdet. Øko-kjøringstipsene fører til lengre levetid for motoren, bremser og dekk. En australsk studie fant at øko-kjøring reduserte antall girskifter og antall ganger man bremser med henholdsvis 29 % og 41 % 1. Den tryggere kjøremåten er et resultat av en forutseende kjørestil, mindre akselerering og bremsing, mindre råkjøring og forbikjøring samt en mindre stressende og aggressiv kjørestil. Øko-kjøring reduserer stressnivået og fører til større sikkerhet Øko-kjøring betyr mer avslappet kjøring og har derfor fordeler for både helse og tilfredshet. En jevn bruk av gassen, styring, gir og bremser betyr ikke bare mer effektiv kjøring, men er også mer behagelig både for fører og passasjerer. Hardere kjøring fører til at stressnivået øker. Dette kan påvirke konsentrasjonen og gjøre føreren trett og aggressiv. I tillegg føler noen passasjerer ubehag når føreren kjører i stor fart og stadig bremser, eller gjør mange forbikjøringer handlinger som en øko-kjører vil unngå i mange tilfeller. Derfor resulterer øko-kjøring i gladere, sunnere og mer ansvarlige førere og passasjerer. Øko-kjøring fører til større sikkerhet på veien I tillegg bedrer øko-kjøring trafikksikkerheten. I følge en undersøkelse om opplæring i øko-kjøring ved Hamburg vannverk, har utgifter som følge av bilulykker sunket med 40 % etter opplæringen 2. Dette er først og fremst fordi øko-kjørere holder en større avstand til bilene foran. Øko-kjøring gir ikke tidstap Alle fordelene som er nevnt over, kan du få uten å miste noe tid. Erfaring viser at det ikke tar lengre tid for øko-kjørere å komme fram dit de skal. Det kan til og med gå raskere. 1 Driving green saves fuel and environment. Kilde: Monash University (2010) 2 Drive and save with security. Drive safely, economically and environmentally friendly. Kilde: Vierboom, Carl/Härlen, Ingo (2003) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 15.pdf

137 Leseark 15 Fordeler for samfunnet Øko-kjøring er miljø- og klimavennlig Over hele verden stiger temperaturen, og eksperter hevder at miljøet trues av giftige utslipp og menneskeskapt karbondioksyd, CO 2. Avgasser fra motorkjøretøy er et av de største bidragene til problemet. I løpet av de siste tiårene har bilfabrikantene gjort store forbedringer med motor-teknologi og motorytelse. Likevel har mange førere ikke tilpasset kjørestilen sin. I snitt slippes det ut 2,2 kilo karbondioksyd fra bilen for hver liter drivstoff den bruker 1. En måte å redusere utslippene på, er å kjøre på en mer miljøvennlig måte og minske forbruket av drivstoff per kjørt kilometer. Tiltak for å bedre kjøreatferd har potensial for å spare betydelig mengder drivstoff og dermed for å redusere CO 2 -utslipp fra trafikken. Virkningen på lokalmiljøet giftige gasser og svevestøv fra forbrenningsmotorer henger sammen med mengden drivstoff som brukes. Øko-kjøring reduserer den lokale forurensning i omtrent samme omfang som reduksjonen i forbruket av drivstoff. Hvis øko-kjøring blir regelen i stedet for unntaket, har det derfor potensial til å redusere utslipp fra veitransport betraktelig. Øko-kjøring reduserer støy Kjørestil har stor virkning på støynivået. Ved å kjøre med lavt turtall og ved å unngå unødig akselerering og høy fart, reduserer man støy fra kjøretøyet betraktelig. En bil som kjører med omdreininger i minuttet, produserer like mye støy som 32 biler som kjører i samme hastighet med omdreininger i minuttet (se figuren under). Støy fra biler Kilde: ECOWILL/ Derfor reduserer øko-kjøring mye av problemene med biltrafikk i byer. 1 Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories. Kilde: IPCC (2006) NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 15.pdf

138 Leseark 16 «Gammeldags» kjøring og øko-kjøring Del 2b / Oppgave 16 Sammenligning av «gammeldagse» kjørevaner og øko-kjøring Situasjon Nærme seg rødt lys «Gammeldagse» («dårlige») kjørevaner «Trykk alltid på gassen» «På denne måten vil du bruke mye drivstoff bare for å komme fram til det røde lyset fem sekunder tidligere!» Øko-kjøringsvaner Slipp gasspedalen og trill fram! I sær for bykjøring er det nesten umulig å øke gjennomsnittsfarten eller å vinne tid ved akselerasjon eller høy toppfart. Den tida du trenger for å komme fram, bestemmes av ytre faktorer som trafikkmengde og trafikklys osv. Girskifte (manuelt gir) «De lave girene er en god venn.» «La bilen alltid stå i annet eller tredje gir i bytrafikk, og bruk mer drivstoff enn dine svake venner som insisterer på å skifte til fjerde eller høyere gir.» Unødvendig toppfart og brå bremsing fører til sløsing med drivstoff, og øker stressnivå og risikoen for ulykker. Skift gir raskt! Kjøring med høyt eller middels turtall (omdreininger per minutt) bruker alltid mer drivstoff enn kjøring med lavt turtall, uansett fart. Derfor anbefales det alltid å skifte gir raskt, omtrent ved omdreininger per minutt. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 16.pdf

139 Leseark 16 Situasjon Luftmotstand «Gammeldagse» («dårlige») kjørevaner «Ødelegg den aerodynamiske utformingen av bilen din ved å kjøre med åpne vinduer.» Øko-kjøringsvaner Kjør med vinduene lukket i høy fart. Åpne vinduer øker luftmotstanden og bruker ekstra drivstoff. Bruk lufteventilene i stedet. Last Dekketrykk «Fest pyntegjenstander overalt på bilen for å øke luftmotstanden! Ha skistativet på hele året!» «Bagasjerommet er et fint sted å lagre skrot. Glem lagringsplassen hjemme legg alt unyttig skrot bak i bilen.» «Ikke bry deg om lufttrykket i dekkene. Du har bilen på service en gang i året, la mekanikerne fikse dette!» Hvis bilen din er utstyr med takgrind, ta den vekk hvis du ikke bruker den. Det samme gjelder for sykkelstativ. Dette vil redusere luftmotstanden og gi bedre drivstofføkonomi. Unngå dødvekt! De tingene du har i bilen reiser ikke gratis. Det trengs energi for å flytte dem rundt. Du sparer drivstoff når du fjerner unødige ting fra bilen. Sjekk dekkene! Fyll dekkene til det høyeste nivået bilprodusenten anbefaler. Sjekk lufttrykket i dekkene minst en gang i måneden og hver gang du skal på langtur. Det reduseres forbruket av drivstoff, øker dekkenes levetid og bedrer sikkerheten. NIVÅ B2 TOGETHER_Øko-kjøring_5_Leseark 16.pdf

140 Nyttige lenker Nyttige lenker Øko-kjøring energirad-innlandet.no/husholdninger/ okokjoring Hjemmeside for Energiråd Innlandet med omfattende informasjon om bærekraftig energi og økokjøring. OEkokjoering Hjemmsiden til Grønn hverdag med informasjon om øko-kjøring workshops og aktiviteter. miljofakta.no/privatpersoner/bil/ oekokjoering Hjemmsiden til Miljøfakta har miljøfakta og informasjon om øko-kjøring. okokjoring.campaign.webscape.no Quiz om øko-kjøring fra forsikringsselskapet Storebrand. Transportøkonomisk institutt (TØI) har utarbeidet en katalog over tiltak for trafikk og miljø. TOGETHER_Øko-kjøring_6_Lenker.pdf