SEKTOR Helsetjenesten

Transkript

1 SEKTOR Helsetjenesten funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak Forebyggende helsestasjons- og skolehelsetjeneste Forebyggende arbeid helse- og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering Akutthjelp helse- og omsorgsttjenesten (ny funksjon ) SUM HELSETJENESTEN Tiltak Torvastad helsestasjon legges ned fra august KST 28/15: Reduksjon foreldre-barn-team Økt ramme helsestasjon/skolehelsetjeneste ØP: Tilskudd Olalia utgår fra KST 28/15: Kommunetilskudd norsk pasientskadeerstatning KST 28/15: Veiledning turnusleger ØP: Vea legesenter KST 28/15: Reduksjon kommuneoverlege KST 28/15: Reduksjon hjemmel fysioterapi Tilskudd til f256 akutthjelp er innlemmet i rammetilskuddet. Rammen for 256 er derfor endret i samsvar med det. Hovedaktiviteter Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Drift av helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole. Dette innbefatter også helsetjeneste for flyktninger og jordmortjenester. Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid som ikke inngår i funksjon 232. Her inngår bidrag til miljørettet helsevern, folkehelsearbeid, forebyggende rusvern og SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Blant annet allmennlegetjeneste, legevakt og fysio/ ergoterapitjenester. Funk. 256 Akutthjelp helse og omsorgstjenester. Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Status og utfordringer for sektoren Det er sentrale føringer for prioritering av forebyggende helsearbeid, helsestasjons og skolehelsetjenesten. Det er lagt føringer i statsbudsjettene for om at de ønsker at kommunene skal prioritere helsestasjons og skolehelsetjenestene. Midlene er ikke øremerket, men en del av de frie inntektene til kommunen. I 2016 begrunner regjeringen at 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med en styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten. Behovet er også beskrevet i Karmøy kommunes samfunnsdel i kommuneplanen. Ungdomsundersøkelsen utført i Karmøy i 2013 viser også at flere ungdommer føler seg alene og sliter psykisk. Karmøy kommune har en noe lavere ressursbruk på det forebyggende arbeidet enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Innen omsorgstjenesten oppleves det en økning av brukere med komplekse og sammensatte behov. Pasientgruppen trenger en styrket tverrfaglig innsats med økte lege og terapiressurser for å ivareta behov for behandling, rehabilitering, og mestringstiltak for brukergruppen. Karmøy har til dels klart lavere dekningsgrad av lege,

2 fysioterapi og ergoterapiårsverk enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Karmøy har høyere kostnader blant annet knyttet til todelt legevaktordning, og at det er prioritert å opprette, utvide og drifte kommunalt legesenter med det formål å rekruttere flere nye leger til kommunen. I etableringsfasen har dette gitt økte utgifter for kommunen. Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Kapasitet og tilgjengelighet i skolehelsetjenesten til å gjøre et godt forebyggende arbeid for barn og ungdom har lenge vært en utfordring. Ut fra sentrale føringer om å styrke tjenesten ble det i 2015 økt med 2 helsesøsterstillinger. På grunn av den økonomiske situasjonen i Helse og omsorgsetaten er oppstart av stillingene utsatt til høsten Helsesøster har en sentral rolle og god kompetanse i forebygging og tidlig innsats knyttet til psykiske og psykososiale problemstillinger hos barn og unge, barn i konfliktfylte samlivsbrudd, samt barn av foreldre med psykiske, psykososialeog rusvansker. Satsing på tilgjengelighet i skolehelsetjenesten er i tråd med nasjonale føringer. Nasjonale anbefalinger er 500 barn per helsesøster i 100 % stilling på ungdomstrinnet og 300 barn per helsesøster i 100 % stiling på barnetrinnet (1 7 klasse). Karmøy har i snitt 400 barn per 50 % stilling som helsesøster, noe som er halvparten av anbefalingen. Anbefalingen ligger høyere enn den dekningsgraden de fleste kommuner har i dag. Kostratall viser at Karmøy har ca. 10 prosent færre årsverk med helsesøstre enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, mål per innbygger 0 5 år. Tilgjengeligheten og kapasiteten i grunnskole og videregående skole er på tross av styrking i 2015 fortsatt lavere enn ønskelig, og begrenser mulighetene. Alle skoler har en viss tilgjengelighet av helsesøster. Rådmannen foreslår at helsestasjons og skolehelsetjenesten styrkes med 1,6 mill. kroner i 2016, i tråd med de signaler som er kommet fra regjeringen i statsbudsjettet. Helsestasjons og skolehelsetjenesten driftes i dag fra 7 ulike helsestasjoner. For å oppnå en effektiv drift med god utnyttelse av personalressurser og kompetanse er det nødvendig å redusere antall helsestasjoner. I første omgang må antall helsestasjoner redusere til 5, på lengre sikt må det vurderes en ytterligere reduksjon til 3 4. Åkra/Vea helsestasjoner samlokaliseres fra 1. januar 2016 når utbygging av Åkra helsestasjon er ferdig. Det er også behov for å samlokalisere Torvastad og Avaldsnes helsestasjon. Lokalene på Torvastad er uhensiktsmessige, små og trenger oppussing. Som en følge av det vil Torvastad helsestasjon nedlegges fra Dette vil gi en innsparing i form av reduserte leieutgifter tilsvarende Helsesøstre har et tett samarbeid med smittevernleger vedrørende smitteforebygging og oppsporing for blant annet tuberkulose. Det er behov for å øke helsesøsterressurs knyttet til arbeidet. Foreldre barn team I sak om innsparinger våren 2015 (KST 28/15) ble det vedtatt en reduksjon på 1,5 mill. kroner knyttet til samordning av foreldre barn teamet og veiledning/tiltaksarbeidet i barneverntjenesten. Erfaringene som er gjort de siste 5 månedene viser at det forebyggende lavterskeltilbudet til de familiene som tidligere har fått god og nødvendig veiledning/hjelp av foreldre barn teamet er svekket og at dette kan være uheldig på lengre sikt. Helsestasjonstjenesten når en målgruppe på tilnærmet 100 prosent av alle barn med familier. Familieveiledning i helsestasjon (ved foreldrebarn team) gis til en stor målgruppe som foreldre som sliter med foreldrefunksjonen, psykisk vansker, rusmiddelvansker og med barn med ulike atferdsvansker. Barn meldt til barneverntjenesten er en liten del av denne målgruppen. Forebygging innenfor helsestasjonstjenesten gis som et lavterskeltilbud og oppleves «mer ufarlig» nivå enn for eksempel barnevernstjenesten. Foreldreveiledningen når derfor en større målgruppe på et tidligere stadium i problemutvikling. Ut fra utfordringer beskrevet i samfunnsdelen i kommuneplanen er det behov for prioritert innsats når det gjelder barn og unges psykiske helse. Ved å opprettholde familieveiledning i helstasjon (foreldre barn teamet) og ved å øke det forebyggende tiltaksarbeid i barneverntjenesten (jf. funksjon 251) kan omsorgsovertaking av barn forebygges og forhindres. Rådmannen anbefaler derfor at generell familieveiledning / psykisk helse barn og unge organiseres i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kompetansen innen området og samarbeidet med barneverntjenesten og PPT bør styrkes og videreutvikles. Foreldre barn teamets funksjon bør endres/utvides til foreldreveiledning og psykisk helsearbeid barn og unge. Innsparingstiltaket foreslås redusert til 0,5 mill. kroner, og må vurderes i sammenheng med styrking av helsestasjons og skolehelsetjensten. For å øke kompetansen innen psykisk helse for barn og unge er det innvilget tilskudd til å tilsette

3 kommunepsykolog for barn og unge og knytte denne til helsestasjons og skolehelsetjenesten. Psykolog tilsettes i Det startes samtidig et arbeid for å utvikle en modell for tverrfaglig arbeid for barn og unge som vil styrke det tverrfaglige forebyggende arbeidet. Tilskuddsmidler søkes her. Tiltaket vil gi effekter på barn og unges psykisk helse og tiltaksutviklingen innen barneverntjenesten på sikt. Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Miljørettet helsevern (MHV): Det ble satt av kr i 2015 til en 50 % stilling som rådgiver for miljørettet helsevern i et interkommunalt samarbeid i nord Rogaland med Haugesund, Tysvær og Sveio og Bokn. Vedtatt plan for miljørettet helsevern i Karmøy kommune ble lagt til grunn for arbeidet. Tiltaket var avhengig av at andre kommuner ble vertskommune. Det har ikke lyktes å gjennomføre tiltaket og det strykes derfor foreløpig fra budsjettet. Folkehelse/SLT Målsetning for folkehelsearbeidet arbeidet i Karmøy kommune jf. kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt i kommunestyret ): Karmøys innbyggere skal bo og leve i helsefremmende lokalsamfunn med særlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap om faktiske forhold i samfunnet. Kommunen skal løpende følge med på utviklingen av helsetilstanden i befolkningen og faktorer og forhold som påvirker denne. Den løpende oversikten skal igjen danne grunnlag for et skriftlig oversiktsdokument. Kunnskapsarbeidet er fokusområdet for folkehelsearbeidet i Karmøy kommune. SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT i Karmøy kommune skal jobbe for gode, målrettede og samkjørte systemer hvor barn og unge med særskilte behov fanges opp tidligst mulig. SLT skal gjennom tverretatlig samarbeid, samordning og konkrete tiltak sammen med særlig politiet og andre virksomheter bidra til å forebygge at barn og unge blir kriminelle. Det er utarbeidet en handlingsplan for SLT og folkehelse. Både fremdrift, målsetning og ansvar for tiltaket og kostnad synliggjøres i planen. I planen tilstrebes det å beskrive samtlige forebyggende tiltak som drives i kommunen. Særlig er strategiområdet som omhandler «barn og unges oppvekstvilkår» viktig i tråd med overordnet målsetning i kommuneplanen. Retningslinjer for SLT arbeidet og handlingsplan for SLT og folkehelsearbeidet ble vedtatt i kommunestyret (og er tilgjengelig på kommunens internettsider). SLT arbeidet i Karmøy har prioritert følgende tverretatlige tiltak i 2015: psykososiale team ved ungdomsskolene og overgangsleiren «ett steg opp». Psykososiale team har som mål å forebygge psykososiale vansker hos skolebarn, mens «ett steg opp» skal trygge overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Tiltakene bør prioriteres i Leiren «ett steg opp» forslås utvidet til å gjelde alle sonene i 2016 og det finansieres gjennom budsjettene til folkehelse, SLT og oppvekst og kultur. Det er også satt av midler, innenfor rammen, til kurs i ansvarlig vertsskap. Møteplassen Møteplassen er etablert i Kopervik med utgangspunkt i SLT ordningen og er et tilbud for eldre ungdom som sliter. Møteplassen har i 2015 utvidet tilbudet sitt gjennom økonomisk støtte (fattigdomsmidler, Bufdir), til å gjelde to utvalgte ungdomsskoler i kommunen. I 2014 og 2015 bevilget kommunen 0,9 mill. kr. slik at tiltaket kunne driftes videre. Støtten fra kommunen videreføres. Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Allmennlegetjenester I tråd med legeplanen er det er behov for å styrke fastlegeressurser i kommunen med ytterligere 8 hjemler fram mot 2020 (til 31 hjemler). Nyetablerte leger må bruke tid på å etablere seg og oppnå tilstrekkelig antall pasienter på fastlegelisten for å få inntekter. De starter med 0 liste og det kan derfor være aktuelt med oppstartsstøtte. Opptrapping av legehjemler gjøres i samarbeid med legeforeningen og må gjøres gradvis ut fra pasientbehov og riktig geografisk fordeling. Størst behov for styrking er det på fastlandssiden og på Åkra/Vea. Det er opprettet en ny hjemmel i 2015 og kommunen har nå 26 legehjemler totalt. Faste sykehjemsleger kommer i tillegg. Det vil i løpet av 2016 opprettes to nye

4 hjemler for leger, en på Åkra/Vea og en på Norheim. Samlokalisering av helsestasjonen på Åkra/Vea gir mulighet til å utvide Veavågen legesenter med enkel ombygging. Veavågen legesenter ombygges dermed til et senter for tre leger i Ombyggingskostnader legges inn i budsjett for mindre oppgraderinger, teknisk avd. Ved Norheim legesenter vil det vurderes muligheten for ombygging til å brukes for 4 leger. Dette er et leid bygg. Økte leiekostnader vil dekkes inn med ny leietaker. Opprettelse av nye hjemler («0 liste») for privatpraktiserende legehjemler vil ikke gi kommunen kostnad utover tilrettelegging av lokaler. Det er nødvendig å ha midler til å stimulere nye leger til å starte opp med 0 liste. Det er ikke avsatt midler til dette i budsjettet. Det vil søkes rekrutteringstilskudd for leger fra Helsedirektoratet, og eventuelt vurderes innenfor budsjettrammen. Planlegging og opprettelse av nytt legesenter på fastlandssiden bør startes i Det må deretter opprettes 3 5 nye hjemler i området i løpet av Nye lokaler må sees sammenheng med eventuell opprettelse av interkommunal legevakt på Norheim Raglamyr området. Ved Bygnes legesenter er privat legehjemmel overtatt i løpet av 2015 og legesenteret har fått helkommunal drift. Dette forenkler driften og gjør senteret større og mer robust på sikt. En stilling for å betjene Karmøy legevakt er lagt til Bygnes legesenter slik at legesenteret bidrar til å bemanne daglegevakten. Budsjettet er styrket med legeressurser og tilhørende helsepersonell og finansieres med økte egenandeler, refusjoner, basistilskudd samt stilling fra daglegevakten. En fastlønnet legehjemmel ved Bygnes legesenter vil fra 2016 økes med 40 % til 100 %. Inndekning av denne tas inn i form av økt basistilskudd, refusjon og egenandelsinntekter. Offentlig legearbeid Kommuneoverlegestilling er redusert til 30 % stilling grunnet rekrutteringsvansker og innsparingstiltak (KST 28/15). I tillegg har kommunen smittevernlege og medisinsk faglig rådgiver ved legevakt tilsvarende 50 % stilling. Til sammen har kommunen kommuneoverlege i 80 %. Deltidsstillingene er besatt av 3 privatpraktiserende leger. Ordningen fungerer godt og videreføres i Legevakt Kommunestyret vedtok høsten 2014 en midlertidig legevaktordning for Karmøy kommune. Karmøy kommunestyre aksepterer tilbud om kjøp av legevakttjenester fra Haugesund kommune for kommunens innbyggere på fastlandssiden og øysiden nord for Bøkrossen. Karmøy kommunestyre forutsetter at tilbudet er gitt uten forbehold. Karmøy legevakt oppgraderes til en fullverdig døgnbemannet legevakt for sør og midt Karmøy. Karmøy kommunestyre understreker viktigheten av at arbeidet med etablering av fremtidig permanent legevaktordning prioriteres. I tråd med vedtaket er det inngått en midlertidig legevaktavtale med Haugesund kommune om fullverdige legevakttjenester for nord Karmøy og fastlandssiden. Avtale med Helse Fonna, AMK om kjøp av håndtering av legevakttelefon på natt er avsluttet. Karmøy legevakt ble fra 23. mars 2015 utvidet midlertidig til en døgnkontinuerlig legevakt for midt og sør Karmøy. Hittil har døgnkontinuerlig bemanning med lege og sykepleier fungert godt. Bemanningen må evalueres etter en tids drift. Det ble i september 2015 innført et nytt nasjonalt telefonummer til legevakten Nytt Nødnett er innført i oktober Nødvendig opplæring er gjennomført for fastleger og legevaktpersonale. Det er gjennomført et utredningsarbeid inkludert risiko og sårbarhetsanalyser av nåværende og framtidig legevaktordninger i kommunene Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og Karmøy. Politisk sak vedr fortsatt utredning ble behandlet i kommunestyret den Det ble der vedtatt at Karmøy kommune tar på seg utredning av om ny interkommunal legevakt i området Norheim Raglamyrområdet. Samarbeidskommunene gjorde tilsvarende vedtak. Utredningen ferdigstilles for politisk vedtak våren I følge vedtaket skal etableringen av en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH (Kommunal øyeblikkelig hjelp avdeling) skjer snarest mulig og senest innen Dette er tatt med i investeringsbudsjettet. I tillegg har Karmøy kommune vedtak om å opprette en underavdeling i Åkrehamn. På legevaktområdet stiller ny akuttmedisinforskrift fra 1. mai 2015 blant annet

5 kompetansekrav til leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt. Legen må enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste etter EØS regelverket. I tillegg til godkjent veiledet tjeneste må legen ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege eller fastlege i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Det vil være en overgangsordning slik at kommunen må oppfylle dette kravet innen Det vil være krevende for kommunen å rekruttere tilstrekkelig antall leger og samtidig oppfylle kompetansekravet dersom det ikke lykkes å få i stand en interkommunal legevakt. Fysio og ergoterapitjenesten Karmøy kommune har lav dekningsgrad for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Dette gir lavere kapasitet til å forebygge, behandle, delta i rehabilitering og habilitering enn ønskelig. Kommunen var i gang med opptrapping av fysioterapistillinger, og det ble vedtatt en ny hjemmel for privatpraktiserende fysioterapeut i Denne hjemmelen ble ikke iverksatt og er inndratt i tråd med kommunestyrevedtak 28/15. Fysio og ergoterapitjenesten er en nødvendig del av hjemmerehabiliteringsprosjektet innen hjemmetjenesten på Åkra/Vea og bidrar med viktig kompetanse. Dagens bemanning medfører begrensende muligheter til spredning av tiltaket til hele kommunen. Kommunalt hjelpemiddellager. Samhandlingsreformen, med et større fokus på tidlig utskriving av pasienter fra helseforetak samt målsetting om hjemmetrening / rehabilitering bidrar til økte behov for korttidshjelpemidler i tillegg til øket terapiinnsats. Ventetid på lageret kan bety forsinket tilbud om hjelpemidler hjem og dermed flere. Hjelpemiddellageret har også ansvaret for installering og administrering av trygghetsalarmer. Det pågår et arbeid med anskaffelse av nye trygghetsalarmer og det skal planlegges hvordan dette skal utføres i kommune fremover og fordeling av arbeidsoppgaver mellom hjelpemiddellageret og it avdelingen. Friskliv Lærings og mestringstilbud for pasienter i de store diagnosegruppene Kommunen har ikke opprettet frisklivstilbud, men er i gang med å bygge opp lærings og mestringstilbud rettet mot pasienter i de store diagnosegruppene og deres pårørende. Det er gjennomført og videreføres tilbud rettet mot KOLS pasienter i samarbeid med Bokn kommune. Deretter er målet å utvide med lignende tilbud til pasienter med andre sykdommer og lidelser som blant annet diabetes, overvekt, angst, depresjon og demens. Tilbudene vil gis av helsepersonell i kommunen og en tilstreber samarbeid med nabokommuner, men enkelte tilbud kan også gis av andre aktører, deriblant frivillige lag og organisasjoner. Det er mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til å starte opp dette tilbudet. Tilbudet er innlemmet i driften ved omprioritering innen fysio og ergoterapitjenesten. Det er i tillegg gjennomført forebyggende balansetreningsgrupper som vil forebygge fall hos eldre personer. Det er behov for økt innsats innen hørsel og synskontakt. Antall personer med behov for tilrettelegging innen syn og hørsel er økende, og det er ventetid for å få tilpasning og veiledning. Tilrettelegging innen området er viktig for å forebygge og utsette hjelpebehov fra omsorgstjenesten. Det brukes i dag 40 % ergoterapiressurs i tillegg til 50 % sykepleier (fra omsorgstjenesten). Det vurderes å omgjøre 50 % stilling fra omsorgstjenesten. Dette ville også føre til en mer effektiv bruk av ergoterapiressursen. Funksjon 256 Akutthjelp. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er opprettet fra og med november Dette er til nå finansiert med egne tilskudd, men vil fra 2016 innlemmes i rammetilskuddet. Netto ramme for funksjon 256 økes dermed tilsvarende.

6 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten, kr per innb Brutto investeringsutgifter kommunehelsetjeneste, kr per innb Legeårsverk kommunehelsetjenesten, per innbyggere 6,9 7,4 9,6 9,8 10,3 Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten, per innb. 6,2 6,4 8,6 8,7 8,9 Årsverk helsesøstre funksjon 232, per innbyggere 51,9 48,1 57,3 61,1 62,4 Årsverk jordmødre funksjon 232, per fødte 46,6 47,0 37,5 40,5 48,7 Årsverk til re-/habilitering, per innbyggere 11,6 11,0 11,2 11,3 11,5 Fastleger gj.snitt listelengde, korrigert for kommunale timer Ressursbruk Karmøy har seks prosent lavere ressursbruk til kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner (K13). Det er primært utgifter til forebyggende helse (f233) som er lavere enn K13, mens utgiftene på f232 og f241 er mer om lag gjennomsnittet. Karmøy har hatt en høyere vekst i ressursbruken enn K13 i den siste femårsperioden. Personelldekning Karmøy har klart lavere dekning av lege, fysioterapi og ergoterapiårsverk enn K13. Selv om antall lege og fysioterapiårsverk har gått opp, har Karmøy fortsatt den fjerde laveste dekningsgraden i K13 på begge områder. Antall årsverk som helsesøstre er lavere enn gjennomsnittet i K13, mens årsverk av jordmor er høyere. Karmøy om lag like mange årsverk til rehabilitering per innbygger som K13. Mål og tiltak 2016 Nedlegging av Torvastad helsestasjon (HO01) Helstasjonen på Torvastad er slått samen med Avaldsnes helsestasjon. Leieavtalen på Storasund er sagt opp, og løper ut Fra 2017 vil dette gi innsparing på husleie. Reduksjon foreldre barn team (HO02) Tiltak samordning av foreldre barn teamet og barneverntjenesten, jf. KST 28/15, foreslås redusert fra 1,5 mill. kroner til 0,5 mill. kroner. Se teksten for nærmere omtale. Økt ramme helsestasjon og skolehelsetjeneste (HO03) Satsing på skolehelsetjenesten tilsvarende 1,6 mill. kroner prioriteres brukt til skolehelsetjeneste og forebyggende psykisk helsearbeid barn og unge. Innen funksjon 232. Nærmere innretning av satsingen vil bli forelagt hovedutvalg helse og omsorg i budsjettbehandlingen der. Tilskudd Olalia utgår (SE13) Kommunestyret vedtok i 2013 å gi tilskudd til Olalia. Tilskuddet var fordelt over årene Som en konsekvens av at dette nå utgår, reduseres rammen med kroner i Kommunetilskudd Norsk pasientskadeerstatning (HO04) Kommunen dekker en andel av utgiftene til Norsk pasientskadeerstatning. Det har tidligere ikke vært avsatt midler til dette, og rådmannen legger derfor inn midler for å sikre realistisk budsjettering. Veiledning turnusleger (HO05) Kommunen tar i mot to turnusleger hvert halvår og det er gjort avtaler med to legesentre om veiledning og oppfølging. Ordningen har fungert faglig godt. Nyutdannede leger har krav om veiledet tjeneste i inntil 3 år som kommunen organiserer. Utgiftene til turnusleger og veiledning refunderes, men dekker ikke alle utgiftene på området. Det legges inn til å dekke opp underskudd her. Avtaler for turnuslegeordningen vil gjennomgås i løpet av 2016 for å vurdere om utgiftene kan reduseres.

7 Vea legesenter (TE03) Det budsjetteres med en ekstralege ved Vea legesenter fra I tråd med plan for legetjenester vedtatt i 2013, er det ytterligere behov for å styrke fastlegeressurser i kommunen. Det foreslås derfor også å budsjettere med utvidelse av legesenteret på Norheim med en legehjemmel fra 2. halvår Se eget tiltak. Reduksjon 0,7 årsverk kommuneoverlege (HO06) Det vises til vedtak i innsparingssaken våren 2015, jf. KST 28/15 Reduksjon en hjemmel fysioterapi (HO07) Det vises til vedtak i innsparingssaken våren 2015, jf. KST 28/15. Oppretting av driftshjemmel for fysioterapeut iverksettes ikke i Kommunepsykolog barn og unge. Det søkes tilskudd for å tilsette kommunepsykolog for barn og unge og knytte denne til helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Kommunens egenfinansiering dekkes innenfor rammen av funksjon 232. Helsedirektoratet gir tilskudd i 6 år. Det første året er tilskuddet kroner, for så trappes gradvis ned til kroner de siste 3 årene. Modell for tverrfaglig arbeid Det er søkt tilskudd til å utvikle en modell for tverrfaglig arbeid og forebyggende arbeidet for barn og unge. Tiltaket vil gi effekter på barn og unges psykisk helse og tiltaksutviklingen innen barneverntjenesten på sikt. Øke ressurser til smittevern. Det opprettes 0,25 årsverk helsesøsterstilling for å ivareta kommunens oppgaver innen smittevern og tuberkulosekoordinator. Omgjøring av midler innen funksjon 232. Legevakt Budsjettet for legevaktavtale med Haugesund kommune justeres med helårsvirkning for Budsjett for Karmøy legevakt justeres med helårsvirkning for Nettoeffekten er da en økning av budsjett for legevakt på 1,8 mill. kroner fra 2014 regnskapet. Budsjettet inkluderer legevaktavtale med Haugesund kommune for innbyggere på nord Karmøy og fastlandssiden på 3,45 mill. kroner pr år. Ny interkommunal legevakt Utredningsarbeid av ny interkommunal legevakt i området Norheim Raglamyrområdet ferdigstilles våren Egnede lokaler for testing av barn Det er behov for lokaler for motorisk testing av barn. De lokalene som disponeres til dette i dag på Solstein (egentlig definert som lagerrom, uten vinduer) og lokalene som brukes på Norheim bu og behandlingsheim (benyttes som flerbruksrom med mye utstyr) er lite egnet til formålet. Egnede lokaler vil gi kvalitetsmessig bedre testing og mer effektiv ressursbruk av den marginale bemanningen innen barneteamet. Det arbeides med å finne egnede lokaler til formålet i ledige kommunale bygg for eksempel Avaldsnes aldershjem. Tiltaket kan gjennomføres innen dagens rammer. Mål 2016 Skolehelsetjeneste skal være tilgjengelig på alle barne og ungdomsskoler. Utvikle familieveiledning og psykisk helse barn og unge innen helsestasjons og skolehelsetjenesten. Delta i utvikling av en forebyggende modell for samarbeid mellom PPT, barnevern, helsestasjonene, skolene og barnehagene. Revidering av smittevernplan. Oppnå god koordinering av tuberkulosearbeid og smittevernarbeid i kommunen. Oppretting av nye legehjemler i tråd med legeplanen. Rekruttere nye fastleger i hjemler som blir ledige. Redusere gjennomsnittlig listelengde hos fastlegene i kommunen. Innlemme plan for helsemessig og sosialberedskap inn i kommunens reviderte overordnede beredskapsplan. Økt samarbeid med omliggende kommunene og frivillige/ organisasjoner på LMS området.