SEKTOR Helsetjenesten

Transkript

1 SEKTOR Helsetjenesten funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Forebyggende helsestasjons- og skolehelsetjeneste Forebyggende arbeid helse- og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering Akutthjelp helse- og omsorgsttjenesten (ny funksjon ) 424 SUM HELSETJENESTEN Tiltak Økt ramme skolehelsetjenesten (2,5 årsverk som helesøster) Kutt tilskudd frivillige organisasjoner (Amathea, Kirkens SOS med mer) er siste år for tilskudd til Olalia (jf. økonomiplan) Omlegging legevakt (Netto effekt = 0) Økt leieinntekter flere legehjemler Vea legesenter Hovedaktiviteter Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Drift av helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole. Dette innbefatter også helsetjeneste for flyktninger og jordmortjenester. Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid som ikke inngår i funksjon 232. Her inngår bidrag til miljørettet helsevern, folkehelsearbeid, forebyggende rusvern og SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Blant annet allmennlegetjeneste, legevakt og fysio/ ergoterapitjenester. Funk. 256 Akutthjelp helse og omsorgstjenester. Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Status og utfordringer for sektoren Det er sentrale føringer for prioritering av forebyggende helsearbeid, helsestasjons og skolehelsetjenesten og rus og psykisk helsetjeneste. Det er lagt inn 400 mill i frie midler på statsbudsjettet for 2015 til kommunene for å prioritere disse områdene. Behovet er også beskrevet i Karmøy kommunes samfunnsdel i kommuneplanen. Ungdomsundersøkelsen utført i Karmøy i 2013 viser også at flere ungdommer følger seg alene og sliter psykisk. Det er derfor en stor utfordring at det er merforbruk innen helseog omsorgsetaten noe som vanskeliggjør omprioritering ut fra de sentrale målsettinger og konkrete behov i kommunen. Folkehelseprofilen 2014 (Kilde: Folkehelseinstituttet/fhi.no) belyser en del områder der kommunen kan utføre et forebyggende arbeid. Helsefremmende og forebyggende arbeid kan bidra til økt mestring og bedret funksjon, og dermed redusert behov for offentlig støtte og tjenester. Her kan nevnes: Andelen 10. klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Overvekt ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Det hevdes at psykiske lidelser er den største helseutfordringen i landet og at det er stor sammenheng mellom psykiske vansker,

2 sykefravær og uføretrygd. Det rammer unge i overgangen ungdomstid til voksen alder. Undersøkelser viser at prioritering av forebyggende tiltak psykisk helse, rus og barn unge er kostnadseffektivt for samfunnet. Det bør satses på universelle forebyggende tiltak. Karmøy kommune bruker mindre ressurser til forebyggende helsearbeid pr innbygger enn andre sammenlignbare kommuner. Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Hovedmålet for tjenesten er å ivareta forebyggende helsearbeid for barn og unge med det formål å fremme fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader. Det er en utfordring å ha kapasitet/ tilgjengelighet i skolehelsetjenesten til å gjøre et godt forebyggende arbeid for barn og ungdom. Det var sentrale føringer for fordeling av de frie midlene også i statsbudsjettet i 2014, hvor det ble satt av 180 mill til å styrke det forebyggende arbeidet innen skolehelsetjenesten, men det ble ikke funnet rom for dette. Helsesøster har en sentral rolle og god kompetanse i forebygging og tidlig innsats knyttet til psykiske og psykososiale problemstillinger hos barn og unge, barn i konfliktfylte samlivsbrudd, samt barn av foreldre med psykiske, psykososiale og rusvansker. Satsing på tilgjengelighet i skolehelsetjenesten er i tråd med nasjonale føringer. Nasjonale anbefalinger er 500 barn per helsesøster i 100 % stilling. Karmøy har 500 barn per 50 % stilling helsesøster som er halvparten av anbefalingen. Kostra tall viser at Karmøy har ca. 10 prosent færre årsverk med helsesøstre enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, målt per innbygger 0 5 år. Tilgjengelighet i grunnskole og videregående skole er fortsatt lavere enn ønskelig, og begrenser mulighetene. Foreløpig gis det ikke tilbud om tilgjengelig helsesøstertjeneste ved de private skolene på grunn av kapasitetsvansker. Det gis tilbud om vaksinasjon og lovpålagte undersøkelser. Kapasitet og tilgjengelighet i skolehelsetjenesten gjør at det er en utfordring å gi oppfølging av barn og unge med overvektproblematikk i tråd med nasjonale retningslinjer. Prosjektet Opp og fram, et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Helsestasjon og skolehelsetjeneste med foreldrebarn teamet, Fysio og ergoterapitjenesten og folkehelsekoordinator blir avsluttet høsten Tjenesten fikk i 2012/2013 prosjektmidler fra Helsedirektoratet til oppstart av dette 3 årige prosjektet. Disse midlene ble ikke videreført i 2014, men deler av prosjektet ble likevel fullført innenfor eksisterende rammer. Det ble utviklet og prøvd ut gode metoder for gruppetiltak i kommunen. Det vil være vanskelig å videreføre gruppetilbudet for overvektige barn uten ekstra ressurser til skolehelsetjenesten. Regjeringen har i 2014 og i 2015 begrunnet noe av veksten i frie inntekter til kommunene i behovet for å styrke helsestasjonser og skolehelsetjenesten. Det ble ikke rom til dette i Karmøy i I 2015 foreslår imidlertid rådmannen å styrke skolehelsetjenesten med 2,5 årsverk som helesøstre, hvorav 0,5 årsverk er finansiert gjennom reduksjoner i tilskudd til lag og organisasjoner (se tiltak). Utviklingen med tidlig hjemreise fra føde og barselavdelingen øker behov for kompetanse og kapasitet hos helsesøster og jordmor. Nye retningslinjer for barselomsorgen anbefaler ett hjemmebesøk av kommune jordmor i løpet av første til tredje døgn etter hjemreise. Det anbefales i tillegg hjemmebesøk til alle av helsesøster til alle nyfødte 7 10 dager etter fødsel. Helsesøster utfører allerede hjemmebesøk, men det vil kreve mer jordmorressurser for å kunne oppfylle de nye retningslinjene. Karmøy kommune har årlig omlag 560 fødsler og har 2 årsverk som jordmor. Det beregnes 2 timer på hvert hjemmebesøk noe som vil tilsi et behov for økning på 0,6 årsverk som jordmor. Karmøy har allerede høyere dekning av jordmødre enn gjennomsnittet sammenlignbare kommuner, og rådmannen vurderer at det ikke er rom for dette i Tjenesten deltar i et tverrfaglig prosjekt sammen med PPT, barnverntjenesten, skole og barnehage i regi av KORUS vest, der alle helsesøstre og jordmødre får kompetanseheving når det gjelder oppdaging og oppfølging av barn i rusfamilier. Målsetting er kompetanseheving og et bedret tilbud til barn i rusfamilier. Ressursgruppen vil de neste årene jobbe med å få på plass arenaer for bedre tverrfaglig samarbeid og implementering. Dette er en omfattende jobb. Tilsetting av kommunepsykolog (beskrevet under rus og psykisk helse i sektor 4) vil styrke det tverrfaglige forebyggende arbeidet for utsatte barn og unge. Psykolog vil videreføre og utvikle et samarbeid med foreldre barn teamet i dette arbeidet. Planlagt ombygging og utbygging av Åkra helsestasjon vil gi rom for økt befolkningsvekst og

3 demografiutvikling i Åkraområdet. Som følge av ombygging av helsestasjonen i Åkra vil helsestasjonen på Vea nedlegges. Dette vil medføre effektivisering av driften og bidra til økt brukerrettet arbeid. Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Miljørettet helsevern (MHV): Det ble i 2014 satt av midler til leie av rådgiver og tilsynskompetanse tilsvarende 50 % stilling. Dette har ikke lykkes. Det foreslås å videreføre tiltaket i form av å starte et interkommunalt samarbeid i nord Rogaland med Haugesund, Tysvær og Sveio og Bokn. Vedtatt plan for miljørettet helsevern i Karmøy kommune legges til grunn for arbeidet. På grunn av manglende kapasitet og kompetanse ble ikke tilsynsplanen fulgt i Det opprettes 50 % 100 % stilling som rådgiver for miljørettet helsevern (avhengig av avtale og bidrag fra andre kommuner). Kostnad for Karmøy kommune: til stilling og drift (utgiftene fordeles på etatene samt sentral administrasjonen.) Folkehelse/SLT Folkehelse og SLT er utfordrende områder med rettslige krav, jf. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Karmøy kommunene er med i partnerskap for folkehelse, som ledes av fylkeskommunen. Folkehelseloven og partnerskapet forplikter kommunen til blant annet å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, sette inn tiltak i tråd med utfordringsbildet samt utarbeide handlingsplaner for arbeidet. Kommunen mottar stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune, og forplikter seg til å bidra med egne midler. I 2014 fikk Karmøy kr i tilskudd. SLT / folkehelsearbeidet har vært gjennom en utprøvingsperiode, og høstet erfaringer med forskjellige pilotprosjekter som har vært utprøvd ulike steder i kommunene, særlig innenfor skole. Prosjektene er startet med utgangspunkt i folkehelseforum i tråd med utfordringsbildet. En av disse pilotene var leiren «Ett steg opp», som ble prøvd ut våren Prosjektet hadde som mål å trygge overgangene fra barneskole til ungdomsskole. Prosjektet ble positivt mottatt av elevene, lærerne, de som jobber med barn og unge i kommunen, frivillige organisasjoner og politiet. Prosjektet støttes av politirådet og ønskes videreført og utvidet til hele kommunen. Leiren foreslås utvidet til tre soner i 2015 og alle soner i Rådmannen foreslår at dette prioriteres innenfor dagens rammer, samt delvis med finansiering gjennom stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune. For å få til dette kreves det noen omprioriteringer. På grunn av behovet for prioritering av økonomi og kapasitet i administrasjonen foreslås det at forsøksprosjektene Aktiv fritid og turgruppe med fokus på psykisk helse ikke videreføres i Møteplassen er et viktig lavterskeltilbud som er etablert i Kopervik for eldre ungdom som sliter i hverdagen. Støtten fra kommunen videreføres. Lokalmedisinske tiltak Kommunen er i gang med en prosess der ulike tjenestetilbud innen rus og psykiske helsetjenester kan samordnes og samlokaliseres. Delprosjektet vil vurdere samlokalisering av tjenester, etablere og utvikle ambulante team og utvikle forebyggende tiltak innen rus og psykisk helse. Dette kan gi effekter som økt ressursutnyttelse når det gjelder kompetanse, lokaliteter og samarbeid. En større samordning av psykisk helsetjeneste kan også gi muligheter for en tidligere oppdaging og tidlig innsats. Lærings og mestringstilbud for pasienter i de store diagnosegruppene Kommunen er i gang med å bygge opp lærings og mestringstilbud rettet mot pasienter i de store diagnosegruppene og deres pårørende. Dette er i tråd med samhandlingsavtalene mellom kommunen og helseforetaket. Høsten 2013 ble det satt i gang tilbud rettet mot KOLS pasienter. Formålet med tilbudet er å utvikle et tverrfaglig kommunalt gruppetrening, lærings og mestringstilbud til Kols pasienter. Økt kunnskap om hvordan en kan leve med sykdommen på best mulig måte og dermed få bedre egenomsorg og mestringsfølelse slik at pasienten får en bedret livskvalitet og færre sykehusinnleggelser. Deretter er målet å utvide med lignende tilbud til pasienter med andre sykdommer og lidelser som blant annet diabetes, overvekt, angst, depresjon og demens. Tilbudene vil gis av helsepersonell i kommunen, men enkelte tilbud kan også gis av andre aktører, deriblant frivillige lag og organisasjoner. Det er mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til å starte opp dette tilbudet. Lokalmedisinske tiltak for rus og psykisk helse i kommunen, beskrives under rus og psykisk helsetjeneste, sektor 4. Frisklivs læring og mestringstilbud Lokalt medisinsk senter er et prosjekt fra 2012 som ble gjennomført som et prosjekt i Helsetorgmodellen. Prosjektet ble drevet i et samarbeid mellom Karmøy kommune, FOU

4 enheten ved HSH og Helse Fonna, og prosjektgruppen bestod av representanter fra alle partene. Arbeidet i 2012 bestod av en kartleggingsog evalueringsfase hvor kunnskap om ulike lokalmedisinske sentra var et av fokusområdene i fasene. Prosjektet fikk i 2011 tildelt i midler fra Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordningen Lokalmedisinske sentra og andre samhandlingstiltak. Etter at kartleggings og evalueringsfasen var gjennomført ble det utarbeidet en delrapport som beskrev dette arbeidet. I 2013 ble det, med bakgrunn i delrapporten og et pågående arbeid rundt funksjonsdeling av institusjonene i kommunen besluttet, at prosjektet skulle deles opp i 4 delprosjekter, samt endre tittel. Ny tittel for prosjektet ble Lokalmedisinske tiltak i Karmøy kommune et organisatorisk virkemiddel for å bedre samhandlingen innen helse og omsorgssektoren. Det ble søkt om nye midler fra Helsedirektoratet for 2013 for hvert delprosjekt, og 3 av 4 delprosjekt fikk tildelt midler til sammen 1 mill. kroner. Det er satt ned en arbeidsgruppe for hvert delprosjekt med representanter og fagpersoner fra kommunen, helseforetaket samt brukerrepresentanter. De tre delprosjektene er 1. Oppbygging av korttidsenhet for lindrende behandling (omtales under kapittel 3.2) og øyeblikkelig hjelp tilbud (omtales senere i kapitlet). 2. Lokalmedisinske tiltak for rus og psykisk helse i kommunen. 3. Lærings og mestringstilbud for pasienter i de store diagnosegruppene. Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Fysio og ergoterapitjenesten Samhandlingsreformen, et større fokus på tidlig utskriving av pasienter fra helseforetak samt målsetting om hjemmetrening/rehabilitering bidrar til økte behov for korttidshjelpemidler. Hjelpemiddellageret har også ansvaret for installering og administrering av trygghetsalarmer. Det foregår en utredning av hvordan dette skal løses framover. Leasingavtaler eller innkjøp av nytt kommunalt utstyr vurderes. Lærings og mestringstilbud. Det er i 2014 omprioritert innen fysio og ergoterapitjenesten og igangsatt enkelte læringsog mestringstiltak. Økt satsing på forebyggende og mestringsfremmende tiltak nasjonalt og lokalt kan bidra til en bedret helse for innbyggerne i Karmøy kommune og bremse behovet for andre helse og omsorgstjenester. Innenfor rammene til fysio og ergoterapitjenesten er det igangsatt enkelte lærings og mestringstiltak. Tilbud til revmatikere Det ble i 2012 opprettet et eget behandlingstilbudet til revmatikere med et budsjett på kr årlig. Det ble inngått avtale med Haugesund sanitetsforenings revmatismesykehus om kjøp av fysikalsk behandlings og treningstilbud for målgruppen revmatikere i kommunen. Avtalen ble i januar 2013 redusert til kr årlig basert på lav bruk av tilbudet. Samtidig ble tilbudet utvidet til å gjelde personer med langvarige og kroniske sykdommer med rett til fysikalsk behandling med full refusjon. Tilbudet foreslås avsluttet 1. januar 2015 ut fra økonomiske vurderinger. Det er de siste år økt fysioterapiressurser i kommunen og det finnes andre bassengtilbud i kommunen. Det totale trenings og behandlingstilbudet til revmatikere og andre med langvarige og kroniske sykdommer må sees i sammenheng. Legetjenesten Legetjenesten i Karmøy har fortsatt lav bemanning i forhold til innbyggertall. Som følge av lav dekningsgrad for leger har legene i Karmøy svært lange pasientlister. Mange av legene i Karmøy har fastlegelister over 2000 pasienter. Unge leger og nyutdannede leger ønsker lavere listelengde. Pr august 2014 er det 2688 ledige plasser på fastlegelistene i kommunen godt fordelt på øya. Kommunen har en fastlegekapasiteten på av innbyggerne i kommunen. Det er totalt 25 besatte fastlegehjemler i kommunen fordelt på 22 privatpraktiserende leger med avtalehjemmel og 3 kommunalt fastlønnede fastleger. Arbeidet med å rekruttere til privat næringsdrift for fastleger fortsetter. Samarbeidet med legeforeningen må fortsette og er viktig med hensyn til å lykkes med rekruttering og omdømmebygging. Ved utlysning av legehjemler er det fortsatt rekrutteringsvansker og hjemler må lyses ut flere ganger før tilsetting. Tiltak for å rekruttere nye leger til kommunen er viktig for å øke dekningsgraden av leger i kommunen. Vedtatt plan for legetjenesten, vedtatt i 2013, foreslår en opptrappingsplan for å øke antall nye legehjemler i kommunen. I tråd med legeplanen er det er behov for å styrke fastlegeressurser i kommunen med ytterligere 8 hjemler fram mot Størst behov for styrking er det på fastlandssiden og på Åkra/Vea. Det legges opp til

5 en økning på en hjemmel i I 2013 ble det opprettet et nytt legesenter i kommunale lokaler på Vea for 2 leger. Det planlegges å utvide dette legesenteret til et 3 legesenter i lokaler som nå benyttes til Vea helsestasjon. Vea helsestasjon kan tilrettelegges for utleie til 3 privatpraktiserende leger (omtalt under prosjekt «utvidelse/renovering av Åkra helsestasjon» i budsjett ) I forbindelse med prosjektering av Vea sykehjem 2 vil det planlegges et nytt legesenter her i tillegg til lokaler for tilsynsleger og eventuelt privatpraktiserende spesialister. Det vil dermed være behov for en styrking med 3 4 legehjemler i området i Planlegging og opprettelse av nytt legesenter på fastlandssiden bør startes i 2015/16 med opprettelse av 3 5 nye hjemler i området i løpet av Opprettelse av nye hjemler for privatpraktiserende leger vil ikke gi kommunen kostnad utover tilrettelegging av lokaler. Det vil søkes rekrutteringstilskudd for leger fra Helsedirektoratet hvis mulig. Tilsetting av fastlønnede fastlegestillinger er et tiltak som har virket godt for å bedre rekrutteringen, legetilgjengeligheten og arbeidsbelastningen totalt i kommunen. Bygnes legesenter ble opprettet som et rekrutteringstiltak for å tilsette nye leger i 2011/2012. Tre fastlønnede leger som har etablert fastlegelister i tillegg til å utføre kommunale legeoppgaver. Det er viktig å videreutvikle driften ved Bygnes legesenter slik at det framstår som et veldrevet legesenter. Spesialisering i allmennmedisin vil være et tiltak for å beholde og øke kompetansen hos tilsatte leger i kommunen. Det er mottatt midler fra Helsedirektoratet i 2012, 2013 og 2014 til å stimulere til spesialisering i allmennmedisin. Det vil søkes om tilskudd for å videreføre av tiltakene i Legevakt Kommunen har per 2014 en todelt legevaktordning der kommunen har avtale med Haugesund kommune om legevakt til Nord Karmøy og fastlandssiden. For Midt og sør Karmøy har kommunen egen legevakt på Åkra. Ut fra Haugesund kommune sin oppsigelse av legevaktavtalen har Karmøy kommune planlagt utvidelse av eksisterende legevakt på Åkra slik at den dekker hele kommunen. For samme nivå som dagens kostnader til legevakt, legevakttelefon og beredskap ØH plasser kan Karmøy legevakt rustes opp til å være en fullverdig døgnbemannet legevakttilbud til hele befolkningen, og som vil omfatte døgnkontinuerlig håndtering av legevaktsentralen (med legevakttelefon og Nødnett), integrert beredskap for ØH plasser, daglegevakt og bemanning med lege og sykepleier på natt. Kommunestyret behandlet 16. september sak om Opprettelse av ny midlertidig kommunal legevakt for Karmøy kommune. Det ble vedtatt å fortsette dialogen med Haugesund kommune om fortsatt kjøp av legevakttjenester for våre innbyggere bosatt på fastlandssiden og på nordre del av Karmøy. På den bakgrunn har administrasjonen gjort en henvendelse til Haugesund kommune, og det er mottatt tilbud om en samarbeidsavtale for en ny midlertid interkommunal legevakt. Det vises til egen tilleggsutredning som er lagt frem i forbindelse med kommunestyrets møte 28. oktober. Rådmannen viser til denne saken for utfyllende informasjon og saksutredning. I rådmannens budsjettforslag er det lagt til grunn at Karmøy legevakt utvides til en felles midlertidig legevakt for hele kommunen, i tråd med rådmannens konklusjon i nevnte sak. I rådmannens begrunnelse er det vist til både faglige og økonomiske argumenter for dette. Uavhengig av løsning for nord Karmøy og fastlandssiden vil en måtte gjøre endringer i legevaktordningen ved Karmøy legevakt for å sikre et likeverdig tilbud til alle innbyggerne i kommunen, blant annet fordi Haugesund kommune ikke kan påta seg ansvar for uttrykning på dagtid sør for Bøkrossen, og behov for en tydelig ansvars og oppgavefordeling når det gjelder Nødnett/telefon og legevaktssentral. Karmøy kommunes primære behov er utelukkende legevakttjenester for nord Karmøy og fastlandssiden. Et slikt tilbud har Haugesund kommune ikke gitt pris på, og den foreslåtte samarbeidsavtalen innebærer at Karmøy vil måtte kjøpe tjenester som det medisinfaglig sterkt anbefales å ha ansvar for i kommunen. Kostnaden ved å gi et likeverdig tilbud til alle innbyggerne i kommunen vil være anslagsvis 4,3 mill. kroner høyere ved en delt løsning, enn ved rådmannens forslag om å utvide Karmøy legevakt til en felles midlertidig legevakt for hele kommunen. Effekten av å midlertidig utvide Karmøy legevakt er at kommunen totalt sett vil få en bedre legevaktordning. I tillegg vil flere utfordringer og oppgaver kunne løses innen dagens rammer for en todelt legevaktordning. Det vil gi døgnkontinuerlig lege og sykepleierdekning, tilstedeplikt for lege på natt, døgnkontinuerlig

6 håndtering av Nødnett og legevakttelefon, styrket beredskap for utrykning på dagtid, bedret legebemanning på ettermiddag, og beredskap for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Legevakten vil etter utvidelsen ha utvidet drift med døgnkontinuerlig drift og bemanning. Ulempen er at om lag innbyggere får lengre kjøretid enn i dag. Dette er imidlertid forsvarlig ut fra et medisinskfaglig ståsted. Opprettelse av en midlertidig legevakt for hele kommunen vil tre i kraft 23. mars Rekruttering til Karmøy legevakt har til tider vært utfordrende. Et fullverdig legevakttilbud i Karmøy vil kunne bidra til å forbedre rekrutteringssituasjonen til kommunens legevaktordning. Dagens ordning medfører stor ulikhet i legevaktsbetingelsene mellom Haugesund og Karmøy, noe som ikke vil være tilfellet med den foreslåtte løsningen. Utredning av interkommunal legevakt Det utredes ny framtidsrettet legevakt for Karmøy og ulike løsninger utredes. Karmøy kommunestyre har vedtatt at det skal utredes en interkommunal legevakt med øyeblikkelig hjelp døgnopphold med lokalisering i aksen Norheim Raglamyr, som et av alternativene som utredes. De andre alternativene som utredes er en kommunal legevakt eller en kombinasjon av dette. Utredningen ferdigstilles våren Beredskap Innføring av Nødnett er forsinket og planlagt til Dette vil medføre behov for opplæring av alle legevaktleger, fastleger og sykepleiere ved legevakten. Det er angitt et behov for en 20% prosjektstilling i innføringsfasen som må dekkes av kommunen. Det må videre settes av midler til opplæring av leger og sykepleiere. Nødnettet vil medføre årlige økte tekniske driftsutgifter for kommunen. Investeringskostnader dekkes av staten. Det er i startet et arbeid for å systematisk involvere fastlegene og legevaktlegene i øvelser som gjennomføres i distriktet med fokus på det akuttmedisinske ansvaret. Legene oppfordres til deltaking og honoreres for arbeidet i henhold til veiledende satser. Team for psykososialt støtte i kriser trekkes inn som en aktiv samarbeidspart. Samarbeid med øvrige parter som brann, ambulanse, AMK er viktig på dette området. Plan for helsemessig og sosial beredskap revideres og innlemmes i den totale beredskapsplan i kommunen i løpet av Styrking av beredskapsarbeidet og samhandling mellom de aktuelle aktører vil være sentralt her.

7 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten, kr per innb Brutto investeringsutgifter kommunehelsetjeneste, kr per innb Legeårsverk kommunehelsetjenesten, per innbyggere 6,5 6,9 9,3 9,6 10,2 Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten, per innb. 5,1 6,2 8,6 8,7 8,9 Årsverk helsesøstre funksjon 232, per innbyggere 50,4 51,9 58,3 57,8 57,7 Årsverk jordmødre funksjon 232, per fødte 37,7 46,6 34,7 39,6 47,9 Årsverk til re-/habilitering, per innbyggere 9,5 11,6 10,8 11,4 11,2 Fastleger gj.snitt listelengde, korrigert for kommunale timer Ressursbruk Karmøy har en lavere ressursbruk enn sammenlignbare kommuner (K13). Justert for beregnet utgiftsbehov, slik staten gjør når rammetilskudd fordeles til kommunen, har Karmøy en ressursbruk på ca 10 prosent lavere enn K13. Karmøy har hatt en høyere vekst i ressursbruken enn K13 i den siste femårsperioden. Karmøy hadde i 2013 høyere utgifter til medfinasieringsordningen, men den ordningen ser ut til å falle bort fra Personelldekning Karmøy har klart lavere dekning av lege, fysioterapi og ergoterapiårsverk enn K13. Selv om antall lege og fysioterapiårsverk har gått opp, har Karmøy fortsatt den tredje laveste dekningsgraden i K13 på begge områder. Antall årsverk som helsesøstre er lavere enn gjennomsnittet i K13, mens årsverk av jordmor er høyere. Karmøy har noe flere årsverk enn gjennomsnittet til rehabilitering. Mål og tiltak 2015 Styrking av skolehelsetjenesten (HO01) Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er en viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste. Det er særlig behov for å styrke skolehelsetjenesten. Helsesøster er en svært viktig aktør med tanke på tidlig forebygging. Det er viktig med økt tilstedeværelse på skolene slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Det foreslås å styrke skolehelsetjenesten med 2,5 årsverk helsesøsterstillinger. Dette kan bidra til at helsesøstrene kan få til et mer systematisk samarbeid med lærere og sosiallærere på skolene rundt barn som bekymrer. Kutt tilskuddsmidler (HO02) Ut fra den budsjettmessige situasjonen foreslås det å redusere tilskudd til Amatea og Kirkens SOS, og andre tilskuddsordninger. Amatea og Kirkens SOS driver godt forebyggende arbeid, men har ikke lokale tilbud i området. Omdisponering til skolehelsetjenesten vil medføre økt lokal effekt av ressursene. Nedtrapping tilskudd Olalia (SEN10) Kommunestyret vedtok i 2013 budsjettet å gi et tilskudd på kroner til Olalia. Tilskuddet var fordelt over tre år, med kroner i 2013, og kroner i 2014 og Rådmannen følger opp dette i økonomiplanen (fremstår som en reduksjon/innsparing i 2016 tiltakslisten siden man tar utgangspunkt i vedtatt budsjett 2014). Omlegging legevakt (HO03) Det vises til omtale av ny midlertidig legevakt over, samt egen sak til behandling i kommunestyret 28. oktober. Rådmannens tilrådning er å utvide Karmøy legevakt til en felles midlertid legevakt for hele kommunen. For å gjennomføre dette styrkes legevakten med: 1,3 legestilling for å bemanne daglegevakt, (1,3 mill. kroner). Bakvaktlege på ettermiddag/økt beredskapstillegg og praksiskompensasjon, (0,5 mill. kroner). fastlønn for lege på natt, (2,6 mill, kroner).

8 3,5 årsverk økning sykepleier til døgnbemanning, (2,3 mill. kroner). økte driftsutgifter annet til leasing av bil, forbruksvarer, medisinsk teknisk utstyr, midler til kompetanseheving og akuttmedisinske /beredskapsøvelser og kontorutstyr. Total budsjett for ny utvidet legevakt utgjør 12,2 mill. Dette finansieres med dagens kostnad til legevakttjenester: Budsjett nåværende Karmøy legevakt (4,8 mill. kroner). Dagens avtale med Haugesund kommune for nord Karmøy (4,9 mill. kroner). Avtale med Helse Fonna/AMK om betjening av legevakttelefon natt (1,2 mill. kroner). Deler av tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (beredskap). I tillegg er det satt av 1,45 mill investeringsmidler til utvidelse av lokaler. Bemanningen evalueres før budsjett Økte leieinntekter flere legehjemler Vea legesenter (TE02) Ved Vea legesenter vil det bli ansatt en ekstra lege i ledig areal etter at helsestasjonen på Vea samlokaliseres med Åkra helsestasjon. Dette forventes å være på plass i slutten av år Det vil da være totalt 3 leger ved legesenteret på Vea. I tillegg vil 2 leger som allerede er på plass på Vea, få økt areal og dermed økning i husleien. Det budsjetteres med totalt kr i økte leieinntekter fra år I tillegg budsjetteres det med en økning av årlige driftsutgifter i forbindelse med vedl.hold, renhold og renovasjon med til sammen kr inkl. mva (ingen momskompensasjon for utleie til privatpraktiserende leger). Medfinansiering somatiske tjenester Ordningen er i statsbudsjettet foreslått fjernet. Budsjettposten er derfor tatt ut. Kommunesektoren trekkes tilsvarende i rammetilskudd, men for Karmøy slår denne endringen positivt ut økonomisk. Mål 2015 Leiren «Ett steg opp» utvides til å dekke 3 soner. Oppretting av ny legehjemmel i tråd med legeplanen. Rekruttere nye fastleger i hjemler som blir ledige. Redusere gjennomsnittlig listelengde hos fastlegene i kommunen. Implementere FRIDA prosjektet, tidlige livsstilssamtaler med gravide. Innlemme plan for helsemessig og sosialberedskap inn i kommunens overordnede beredskapsplan. Opplæring og tilrettelegging for nytt felles legevaktnummer og nytt nødnett. Revidere driftsavtaler med private fysioterapeuter for å tilpasse behov i befolkningen. Utvikle lokalmedisinske tiltak ut fra statlig finansiert prosjekt.