SEKTOR Helsetjenesten

Transkript

1 SEKTOR Helsetjenesten funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2013 Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak Forebyggende helsestasjons- og skolehelsetjeneste Forebyggende arbeid helse- og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering SUM HELSETJENESTEN Tiltak Bortfall av statlig tilskudd til Møteplassen Folkehelsearbeid Ungdomsundersøkelsen Kutt tilskudd (kulturavdelingen) Reklassifisering av legevakten i Haugesund To nye fastlegehjemler Bygnes 2,00 årsverk Hovedaktiviteter Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Drift av helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole. Dette innbefatter også helsetjeneste for flyktninger og jordmortjenester. Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid som ikke inngår i funksjon 232. Her inngår bidrag til miljørettet helsevern, krisesenter, folkehelsearbeid, forebyggende rusvern og SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Blant annet allmennlegetjeneste, legevakt og fysio/ ergoterapitjenester. Status og utfordringer for sektoren Helsestasjons og skolehelsetjeneste Hovedmålet for tjenesten er å ivareta forebyggende helsearbeid for barn og unge med det formål å fremme fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader. Nye nasjonale retningslinjer for kontroll, forebygging og oppfølging av barn og unge med begynnende overvekt og fedme er under implementering. Kommunen får fra høsten 2012 prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å utvikle oppfølgingstiltak. Forebygging og tidlig innsats knyttet til psykiske og psykososiale problemstillinger hos barn og unge, samt barn av foreldre med psykiske, psykososiale og rusvansker vil være et viktig satsingsområde. I tillegg gir utviklingen med tidlig hjemreise fra føde og barselavdelingene økt behov for kompetanse og kapasitet hos helsesøster og jordmortjeneste. Tilgjengelighet i grunnskole og videregående skole er fortsatt lavere enn ønskelig, og begrenser mulighetene for forebyggende psykososialt arbeid. Folkehelse Grunnlaget for helsetilstanden til en befolkning legges først og frest i lokalsamfunnene folk virker og lever i, og ikke i helsetjenestene (WHO, 1986). Innenfor folkehelsearbeidet er det i løpet av 2012 kommet nye lover og forskrifter. Folkehelselovens 5 sier at kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. I tråd med partnerskapsavtalen med fylkeskommunen har kommunen nå etablert et sektorovergripende folkehelseforum som skal ha rådgivende funksjon samt bistå i arbeidet med å skrive oversiktsdokumentet (folkehelselovens 5). Dette oversiktsdokumentet vil også være en del av grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel. Denne oversikten skal i neste omgang danne grunnlaget for en kunnskapsbasert og langsiktig handlingsplan for folkehelsearbeidet i Karmøy

2 kommune. Handlingsplanen vil peke ut satsingsområder for kommunen i et langsiktig perspektiv, der man a) målretter tiltakene mot sårbare grupper i samfunnet og b) legger til rette for en bedre folkehelse for befolkningen som helhet gjennom tiltak som skaper sosiale møteplasser og/eller skaper økt aktivitet. I påvente av handlingsplanen er det allerede konkrete prosjekter som er satt i gang eller er under planlegging. Helsetilstanden generelt har økt for alle grupper de siste årene. Det er særlig personer med høy utdanning og inntekt som har sett en stor helsegevinst, og man har sett at helseforskjellene har økt. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse. Det er store forskjeller i levevaner og helsetilstand i befolkning. En viktig målsetting i folkehelsearbeidet er å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal legge til rette for at den enkelte kan ta vare på eller bedre sin helse. For å få dette til er det behov for en kursendring der det satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet må være mer forebygging og mindre reparering. Miljørettet helsevern (MHV) Miljørettet helsevern er et tjenesteområde som gir kommunen et helhetlig ansvar for et trygt og helsefremmende miljø. Dette arbeidet omfatter blant annet godkjenning av skoler og barnehager, men også en rekke andre foretak og forhold som kommunen skal ha oversikt over, alt fra frisørsalonger via campingplasser til svømmebasseng. Karmøy kommune har satt ned en tverretatlig arbeidsgruppe for å ivareta MHVarbeidet. Gruppen består av kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og representanter fra teknisk og oppvekst og kulturetaten. Fokus har så langt vært godkjenning av skolene i Karmøy. Kommunen har behov for en bedre oversikt over alle forhold knyttet til MHV som kommunen har ansvar for, og det er behov for økt kompetanse og bedre rutiner. Kommunen må gjennomføre tilsyn og godkjenninger på en systematisk måte (risikobasert tilsyn). Forebyggende rusvern Kommunen gir tilskudd til frivillige organisasjoner som har rusfrie arrangementer rettet mot ungdom i helgene og til ulike prosjekter. Det er også rusfrie arrangement i helgene i regi av kulturavdelingen. Det er et mål å ha mange spennende treffsteder for ungdom i helgene. Det er en utfordring å tilpasse og markedsføre de ulike tilbudene som er i helgene, da det er mange arrangement som ikke har så mange besøkende som ønskelig. SLT Karmøy har hatt SLT arbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) siden Målet for arbeidet er trukket opp i rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ). Med utgangspunkt i SLT er Møteplassen i Kopervik etablert som et tilbud til eldre ungdom som sliter. Tilbudet fikk de første årene støtte av Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Rogaland, i tråd med opptrappingsplanen for rusfeltet. Tilskuddet ble redusert fra 0,4 mill. kroner i 2011 til 0,2 mill. kroner i 2012, og vil sannsynligvis utgå fra Formannskapet har i 2012 vedtatt å dekke det reduserte statlige tilskuddet over sin disposisjonsbevilgning for å sikre driften av Møteplassen. For å kunne drive tiltaket videre, må kommunen ta over denne delen av det økonomiske ansvaret fra Forebyggende helseteam/innsatsteam Ut fra budsjett 2012 og orienteringssak 17/12 til hovedutvalget er det valgt å opprette et innsatsteam som en del av en helhetlig rehabiliteringskjede. På grunn av regnskapssituasjonen ble oppstart av tiltaket utsatt til Målgruppen for innsatsteamet er personer med plutselig eller gradvis fall i funksjonsevne og som har mulighet for økning i funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølging fra teamet i en kortere periode. Målet er tidlig rehabilitering og forebygging for personer med funksjonsfall. Personen skal oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Ansatte skal ha et økt fokus på mestring, forebygging og rehabilitering. Teamet vil bestå av fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmesykepleier og skal utgjøre et tverrfaglig team rundt brukeren der brukeren bor. Forebyggende tiltak/lokalmedisinsk senter Samhandlingsreformen legger føringer for å øke den kommunale innsatsen innen området helsefremming, forebygging, mestring, og rehabilitering. Forebygging, og lærings og mestringtilbud er tjenester som må utvikles og knyttes til oppretting av et lokalmedisinsk senter i kommunen. Brukernes behov og nytteverdi, samt faglige og samfunnsøkonomiske perspektiver må tas med ved utvikling av tiltak.

3 Kommuneoverlege Stillingen som kommuneoverlege er økt til 100 prosent stilling fra august 2012, og stillingens rolle må utvikles. Ny kommuneoverlege er tilsatt. Kommuneoverlegen er viktig i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunen, er en viktig medisinsk rådgiver i kommunal planlegging, har en viktig rolle i det befolkningsrettede forebyggende arbeidet, og er sentral i styringsdialogen med fastlegene. I tillegg vil nye oppgaver innen samhandlingsreformen, samt lovfesta styrking av folkehelsearbeidet stille krav til samfunnsmedisinsk kompetanse. Legetjenesten Revidering av plan for legetjenesten vil være et viktig arbeid for styrking av legetjenesten i kommunen. Rekruttering av leger er en stor utfordring. Lav legedekning sammenlignet med andre kommuner, høy gjennomsnittsalder, samt nye tiltak i kommunen i forbindelse med Samhandlingsreformen medfører økt behov for nye leger i kommunen. Kommunene har valgt å ansette allmennleger i fast lønn med mulighet for å gå over til næringsdrift etter en tid. I følge samhandlingsreformen skal det og vurderes å etablere fastlønte utdanningsstillinger i allmennmedisin samt fastlønnede leger som kombinerer allmennmedisin med kommunale oppgaver. Legetjenesten bør styrkes med ytterligere 2 nye legestillinger i 2013 for å dekke dagens behov i tillegg til nye behov i forbindelse med ny kommunerolle i Samhandlingsreformen. Kommunen har fått innvilget opprettelse av 2 nye fastelegehjemler. Det er behov for rekrutteringstiltak knyttet til tilsetting av legene i form av støtte til oppstart av privat praksis eller i form av fastlønn. Det er tildelt kr i tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for å rekruttere og tilsette fastleger. Fordeling og tilsetting i hjemlene utføres i samarbeid med legeforeningen. Bygnes legesenter ble opprettet som et rekrutteringstiltak for å tilsette nye leger i 2011/2012. Det har lykkes å tilsette 3 fastlønnede leger her ved hjelp av ekstra rekrutteringsmidler. Tiltaket innebærer leie av lokaler, lønn til leger, hjelpepersonale og driftsmidler. Det tar tid for nyutdannede leger å få tilstrekkelig antall pasienter på listene og å få opparbeidet en inntjening som dekker utgiftene til tiltaket. Det er avsatt 1,2 mill. kroner til drift av fastlegehjemler på Bygnes legesenter. Arbeidet med å rekruttere til privat næringsdrift for fastleger fortsetter. Samarbeidet med legeforeningen må fortsette og er viktig med hensyn til å lykkes med rekruttering og omdømmebygging. Spesialisering i allmennmedisin vil være et tiltak for å beholde og øke kompetansen hos tilsatte leger i kommunen. Det er søkt om midler fra Helsedirektoratet til å stimulere til spesialisering innen dette området. Dagens situasjon i legevakttjenesten Den høye gjennomsnittsalderen gjør at kun 10 av 23 fastleger deltar i legevaktordningen for Karmøy. Dette medfører stor belastning for de legene som deltar. Rekruttering av leger har en avgjørende betydning for at legevaktarbeidet skal fungere tilfredsstillende. Stor ulikhet i legevaktbetingelser mellom Karmøy og Haugesund gjør sannsynligvis rekrutteringen vanskeligere. Vansker med å skaffe tilstrekkelig leger til vakt medfører en svært sårbar og lite robust legevaktordning. Samarbeid om opprettelse av en interkommunal legevakttjeneste med døgnopphold. I forbindelse med samhandlingsreformen er det i Lov om helse og omsorgstjenester 3 5 omtalt kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp. I paragrafens tredje ledd blir det også utdypet det ansvar kommunen skal ha for å gi tilbud om døgnopphold for helse og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Overnevnte bestemmelse om øyeblikkelig hjelp med døgnopphold vil tre i kraft fra senest 1.januar Kommunene står fritt til å opprette tilbudet på et tidligere tidspunkt, og tilbudet vil da bli fullfinansiert etter nærmere retningslinjer via tilskuddsordninger fra Helsedirektoratet. Haugesund og Karmøy kommune med henholdsvis rådmenn, kommunaldirektør og etatsjef gjennomførte i mars 2012 et møte med drøftinger rundt et samarbeid om en etablering av en interkommunal legevakttjeneste med døgnopphold for begge kommunene. Det ble i møte vedtatt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å utarbeide en utredning (beskrivelse og vurdering) av alternative løsninger når det gjelder etablering av framtidig legevakttjeneste med døgnopphold. Arbeidsgruppen ferdigstilte utredningen i midten av juni 2012.

4 Mandag 10.september gjennomførte Haugesund og Karmøy kommune med rådmenn og øvrige administrativt ansatte et møte på bakgrunn av den utredningen som arbeidsgruppen har gjort. I møte ble det gjennomført en drøfting med bakgrunn i utredningen, hvorpå det ble konkludert med at saken skulle tas opp til drøfting med de folkevalgte i kommunene. Arbeidsgruppen gjennomførte en utredning av følgende alternativer: 1. En interkommunal legevakt med et samarbeid mellom Karmøy og Haugesund, og med mulighet for tilslutning av andre kommuner. 2. En kommunal legevakttjeneste med døgnopphold med mulighet for tilslutning av andre kommuner. I utredningen ble det også gjort en kartlegging av dagens legevaktordning i kommunene. Det er i dag en legevakt for sør og midt Karmøy, lokalisert i Åkrehamn, og Haugesund legevakt som dekker Haugesund og Nord Karmøy (samt at den dekker hele Karmøy mellom kl alle hverdager). Utredningen viser at det er ulike utfordringer i kommunene knyttet til fremtidig organisering og drift av legevakt med tilbud om døgnopphold, og at det kan være nødvendig med en endring for å tilfredsstille de nye lovkravene. Analysen av de overnevnte alternativene viser at det ved å etablere interkommunal legevakt (alternativ 1) kan medføre muligheter for ansettelse av flere leger i fastlønnsstillinger tilknyttet tjenesten flere ansatte på jobb samtidig større fagmiljøer økt kompetanse hos fagpersonell bedre tverrfaglighet uavhengig av hvilket alternativ som velges vil det kunne gi mulighet for samarbeid innenfor flere lokalmedisinske tjenester. En kommunal legevakt med døgnopphold vil ut fra analysen erfare at det som er styrken ved en interkommunal legevakt da kan anses å være svakheter. Styrken ved en kommunal legevakt kan være god dekning (mindre geografiske områder å dekke) et felles IKT system større råderett over tjenestene uavhengig av hvilket alternativ som velges vil det kunne gi mulighet for å samlokalisere flere lokalmedisinske tjenester. Befolkningsgrunnlaget ved en interkommunal løsning bestående av Haugesund og Karmøy vil være ca , og ved en tilslutning av andre nabokommuner kan dette øke til opp mot Basert på en interkommunal løsning mellom Haugesund og Karmøy vil det innebære en etablering av legevakt med øyeblikkelig hjelp døgnopphold med sengeplasser, noe som tilsier at det vil være en bemanning på 2 3 leger på vakt til enhver tid, samt 4 7 sykepleiere. En etablering av en interkommunal løsning vil medføre at det oppnås stordriftsfordeler, særlig i forhold til oppbygging av spesialisert kompetanse, samt at det kan gi fordelere i positiv retning knyttet til økonomi. Dette vil imidlertid være avhengig av hvilken modell som etableres, samt befolkningsgrunnlaget. En aktuell plassering av en interkommunal legevakt med døgnopphold ble i utredningen skissert opp i 4 ulike alternativer: 1. Samlokalisert i og ved Norheim bu og behandlingsheim i Karmøy Kommune. Kommunen disponerer betydelige arealområder i dette området som kan benyttes. 2. Bjørgene omssorgssenter i Haugesund kommune. Lokalitetene har muligheter for ombygging. 3. Mulig utvidelse av eksisterende arealer ved Haugesund legevakt og samlokalisering med dagens ambulansetjeneste. 4. Oppføring av nybygg i området rundt ny veitrase mellom Norheim og Raglamyr. I møte 10.september kom det frem at det for Karmøy kommunes del at av de overnevnte alternativer er det kun aktuelt å inngå et samarbeid i forhold til en lokalisering på alternativ 1, 2 eller 4. Alternativ 3 vil ikke være aktuell for Karmøy kommune med bakgrunn i det trafikkbilde som eksisterer i mellom Norheim og Haugesund sentrum (tett og sakte gående trafikk hele døgnet). Haugesund kommune stiller seg positiv til å se nærmere på alle de 4 alternative plasseringene. Etablering av interkommunal/kommunal legevakttjeneste med døgnopphold for øyeblikklig hjelp vil kreve bygningsmessige

5 endringer/nybygg. Når tiltaket så skal være etablert innen , er det nødvendig med en avklaring vedr. interkommunalt samarbeid med Haugesund innen 1. kvartal Fysio og ergoterapitjenesten Det er lav kapasitet og periodevis lang ventetid for å få terapitjenester i kommunen. Det er en lav dekningsgrad av fysioterapitjenester både når det gjelder privatpraksis og fastlønnet fysioterapi i kommunen. Kostratall viser svært lav bemanning for fysioterapeut i Karmøy med 5,9 årsverk pr innbyggere. Kommunegruppe 13 har 8,5. Samhandlingsreformen og avtaler om utskriving bidrar til raskere utskriving som har medført økte krav til kommunen om at brukere skal få kvalitetsmessig tverrfaglig forsvarlig vurdering, og oppfølging ved utskrivelse fra sykehuset. Dette gjelder både ved behov for kortvarig opptrening og tilrettelegging, og ved større rehabiliteringsprosesser. Arbeid knyttet til søknad, tilpasning og formidling av hjelpemidler er et viktig arbeid her. Det er viktige rehabiliteringsoppgaver og forebyggende arbeid som prioriteres bort eller som har ventetid på over et halvt år. Kommunens fysioterapitilbud til innbyggerne bør fortsatt dekkes ved oppgavefordeling, et samspill og samarbeid mellom private fysioterapeuter med driftsavtale og kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Det gis ikke trygderefusjon til fysioterapitilbud på institusjon, tverrfaglig rehabiliteringstilbud til eldre (dag og døgn), hjemmerehabilitering/ hjemmetrening. Skal kapasiteten økes for å sikre at kommunen skal kunne ivareta denne delen av de kommunale lovpålagte oppgavene på en kvalitativ god nok måte må det skje innen økning i fastlønnsstillinger. Det er ønskelig å øke antall fysioterapihjemler med 2 stillinger til opptrapping av terapeutinnsats fordelt på rehabilitering på Vea sykehjem/andre institusjoner, samt til hjemmerehabilitering. Stillinger som nyttes til institusjon kombinert med kurativt arbeid medfører fastlønnstilskudd. Dette vil gi økt kapasitet og redusert ventetid for å få terapitjenester for pasienter i institusjon og hjemmeboende som ikke kan oppsøke institutt. Rådmannen har ikke sett muligheten til å avsette midler til dette i Det kommunale hjelpemiddellageret har en sentral og viktig rolle når det gjelder formidling av kommunale kortidshjelpemidler og varig tilpassende hjelpemidler. Lageret er viktig for at brukere kan få tilrettelagt hjemme slik at de kan komme raskt hjem fra sykehus og sykehjem. I forbindelse med samhandlingsreformen og avtaler om utskriving av pasienter øker det kravet til kort responstid for hjelpemidler. Vakante stillinger er benyttet dette året for å møte det økte behovet. Det er behov for å øke bemanning med 1 stilling til hjelpemiddellageret for å utføre tjenester på dagens nivå. Det er ikke avsatt midler til dette i Tilbud til revmatikere Det ble bevilget kroner til styrking av behandlingstilbudet til revmatikere på budsjettet for Det er forhandlet fram en avtale med Revmatismesykehuset og tiltaket startet opp i august Midlene benyttes til fysikalske tilbud for revmatikere og er en styrking av det tilbudet som finnes til målgruppen. Tilbudet gis poliklinisk og inneholder bassengtrening og gruppetrening med veiledning og oppfølging av fysioterapeut. Tiltaket videreføres i 2013.

6 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten, kr per innb Brutto investeringsutgifter kommunehelsetjeneste, kr per innb Legeårsverk kommunehelsetjenesten, per innbyggere 5,1 5,6 8,8 8,9 9,7 Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten, per innb. 5,1 5,1 8,5 8,5 8,6 Årsverk helsesøstre funksjon 232, per innbyggere 57,4 53,9 54,6 55,8 55,6 Årsverk jordmødre funksjon 232, per fødte 30,5 25,2 35,7 34,9 44,6 Årsverk til re-/habilitering, per innbyggere 9,1 9,3 10,0 10,3 10,4 Fastleger gj.snitt listelengde, korrigert for kommunale timer Ressursbruk Karmøy bruker mindre ressurser på kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner. For sektoren som helhet var netto driftsutgifter per innbygger rundt 9 prosent lavere enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Lav dekning av leger og fysioterapeuter Karmøy har lav legedekning, både i fastlegeordningen og i kommunale oppgaver. Rekrutteringssituasjonen har vært en stor utfordring, jf. omtale over. Dekningsgrader andre faggrupper. Årsverk helsesøstre innenfor helsestasjons og skolehelsetjeneste er om lag på gjennomsnittet, mens årsverk av jordmødre er under gjennomsnittet. Årsverk med psykiatriske sykepleiere er på sin side høyere enn gjennomsnittet. Samlet viser tallene et relativt lavt antall årsverk i kommunehelsetjenesten målt i forhold til innbyggertall. Mål og tiltak 2013 Sikre videre drift av Møteplassen (SEN12) Rådmannen foreslår at det legges inn kroner til å sikre videre drift av Møteplassen når statlige tilskudd nå fases ut. Styrking av folkehelsearbeidet (SEN13) Rådmannen foreslår å øke budsjettet til folkehelsearbeid med kroner i Midlene er tenkt brukt på en rekke initiativer for å styrke folkehelseperspektivet i kommunen. Det er en målsetting å få dette perspektivet, en helse i alt vi gjør tankegang inn alle kommunale etater og planer. Det skal lages en systematisk og målrettet oversikt over helsetilstanden i kommunen, og basert på denne vil det bli laget en handlingsplan for folkehelse. I påvente av handlingsplanen er det satt i gang eller planlagt flere tiltak, som rådmannen mener det børe prioriteres midler til i Beintøft ; en årlig gå til skolen kampanje for grunnskoleelever 1 4 klasse. Beste klasse ved hver skole premieres i form av en aktivitetsbasert dag i friluft. Ulykkesforebyggende tiltak med kampanjer rettet mot utsatte grupper, for eksempel å hjelpe eldre med strøsand, kampanje for trygg stigebruk og lignende. Kartlegging av lavterskel trimtilbud og aktiviteter i regi av idrettslag i kommunen, og synliggjøring av tilbud. Kompetansehevende tiltak i kommunen. Stimuleringsmidler for å sette i gang tiltak i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Ungdomsundersøkelsen (SEN14) Det er lagt inn kroner til gjennomføring av ungdomsundersøkelsen. Undersøkelsen gjøres hvert annet år i tråd med ruspolitisk handlingsplan.

7 Kutt kulturavdelingen (OK12) Av hensyn til budsjettsituasjonen foreslås det en reduksjon i tilskuddsmidler på kr, og i variabel lønn på kr. Reklassifisering av legevakt i Haugesund (HO04) Omdefinering av Haugesund legevakt til interkommunal legevakt medfører bedre lønnsbetingelser for legene i vakt. Dette i tillegg til økning i bemanning siste år utgjør ekstra kostnader utover forventet prisjustering. Reell kostnadsøkning knyttet til avtalen om legevaktsamarbeid for Nord Karmøy og fastlandsiden tas med i budsjettet. Dette utgjør kr To nye legehjemler Bygnes legesenter (HO05) Rekrutteringstiltaket med nye fastlønnede fastleger ved Bygnes legesenter videreføres. Det legges inn 1,2 mill. kroner til videreføring av tiltaket. For teknisk sektor er det lagt inn økte leieinntekter som følge av flere leger. Leien internfaktureres til helse og omsorgsetaten. Mål 2013 Forebyggende rusvern Fremme og øke aktiv deltakelse i gjennomføring av rusfrie arrangement for ungdom. Ungdomsundersøkelsen Hvert andre år siden 2001 er det blitt gjennomført en ungdomsundersøkelse i ungdomsskolen. Det legges opp til å videreføre dette, hvilket innebærer en ny undersøkelse i Unge & Rus videreføres som et obligatorisk rusforebyggende program på alle ungdomsskolene. Ferdigstille handlingsplan for folkehelse Handlingsplan for folkehelse skal etter planen være ferdigstilt og spilles inn til budsjettbehandlingen høsten Miljørettet helsevern Det skal gjennomføres tiltak/kurs for å sikre intern kompetanseheving i kommunen. I arbeidet tas det sikte på å få til et konstruktivt samarbeid med nabokommunene. Rekruttering av leger Rekruttere to nye leger årlig til kommunen. Kommunen skal stimulere til spesialisering i allmennlegetjeneste for leger på fastlønn og avtalehjemler i kommunen og legge til for at lege med spesialisering innen allmennlegetjeneste blir værende i kommunen. Styrke fysio og ergoterapitjenesten Kommunen vil arbeide for å styrke dekningsgraden for fysio og ergoterapi for å gi et bedre tilbud innen forebygging, rehabilitering og behandling i institusjon, samt å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Tiltak og effekt av økt fokus på trening og rehabilitering må sees i sammenheng med andre tiltak i kommunen. Det må i løpet av 2013 vurderes omdisponering internt for å endre fokus fra omsorg og pleie til mestring, trening og rehabilitering.