Rutetilbudet i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg fra 2016 og Høringsutkast mai 2014

Transkript

1 Rutetilbudet i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg fra 2016 og 2021 Høringsutkast mai 2014

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Saken omhandler Nåsituasjonen Bussvei-linjene «Sola Link» Øvrige ruter Stavanger-Sandnes Madla-UiS-Gausel UiS-Forus-Sandnes Hinna sentrum/jåttåvågen Godeset/Heddevegen/Dronningåsen Lurahammaren Forus Kvadrat-Sandnes sentrum Sandnes sentrum-vatne Stavanger sentrum-tananger-(sola) Kvernevik Tananger Tananger-Sola-(Sandnes) «Sola Link» Randaberg Øvrige deler av Stavanger Tjensvoll/UiS Hundvåg Våland Øvrige deler av Sandnes Hommersåk-Forus Helpendelomkoblinger Tidspunkt for gjennomføring av ruteendringene Andre endringer Kapasitetsbehov i perioden i Bussvei Side 2

3 7 Kostnader Side 3

4 1. Innledning Hovedruter på Nord-Jæren fra Trasé Kvadrat-Sandnes ikke endelig fastlagt. Side 4

5 1.1 Bakgrunn Bussvei2020 åpner sommeren Kolumbus neste anbudsperiode for rutedrift på Nord- Jæren starter sommeren Innføring av Bussvei2020 vil medføre at en del av de øvrige rutene på Nord-Jæren også må endres. Dette skyldes bl.a. at Bussvei-linjene helt eller delvis erstatter allerede eksisterende ruter. Det vil være hensiktsmessig at en stor del av ruteendringene iverksettes allerede fra starten av neste anbudsperiode, som er i Hovedtrekkene i rutestrukturen som foreslås følger konsept 3A («Busway») fra Konseptvalgutredningen for fremtidig transportsystem på Jæren (KVU), slik det ble vedtatt av regjeringen i Det er imidlertid gjort visse justeringer i enkelte bydeler, samt endret helpendelkobling på enkelte ruter. Med helpendelkobling menes hvilke ruter som kobles sammen til en gjennomgående helpendel (gjennom sentrum). Bussveirutene er nå helpendelkoblet slik at de følger infrastrukturen, dvs i hovedtrekk Rv509 og Fv44. Dette gir et tydeligere rutetilbud som er mindre utsatt for trafikale problemer. For å gjøre Bussvei2020 så tydelig som mulig har det vært et poeng å redusere antallet øvrige ruter langs Fv44. Forhold som ikke nevnes her, eksempelvis de fleste X-rutene til Forus, endres ikke som en direkte følge av BV2020. «Sola Link» er et eget prosjekt, men omtales nærmere under kap Med bakgrunn i den siste tids erfaringer og gjennomført reisepreferanseundersøkelse er også rutebetjeningen i området Hinna-Gausel-Forus endret, i forhold til KVUen. Rutebetjeningen av Viste Hageby foreslås også endret. De store linjene fra konsept 3A i KVUen er imidlertid beholdt. Fylkestinget har i sak 95/13 gjort følgende vedtak; «Kolumbus bes i samarbeid med fylkesrådmannen om å ha en full gjennomgang av rutestrukturen med mål om optimal produksjon innen anbudsrammen. Målet er å få flere passasjerer.» Ved utforming av rutetilbudet fra 2016/2021 er det også foreslått effektiviseringstiltak i ruter med lavt belegg, bl.a. i Randaberg og på Våland. Rutetilbudet fra 2016/2021 er likevel dimensjonert for vekst slik at totalvolumet, og med det kostnadene, øker. De viktigste årsakene til kostnadsøkningene er økt frekvens til Tananger som en følge av Jåsund-utbyggingen (både fra Stavanger og Sola), Forus og UiS. Årlige driftskostnader vil ventelig øke i størrelsesorden 90 mill. kroner fra 2016/2021. Side 5

6 1.2 Saken omhandler Saken omhandler det totale rutetilbudet på Nord-Jæren i to faser; Trinn 1: Trinn 2: etter at Bussvei2020 er åpnet i Hovedtrekkene i rutenettet ble fastlagt i konseptvalgutredningen (KVU) for fremtidig transportsystem i byområdet. Dette høringsnotatet operasjonaliserer KVU-løsningen og har derfor hovedfokus mer på detaljene, enn det som var tilfellet i arbeidet med KVUen. På samme måte som ved ruteomleggingen i 2003, sendes forslaget til ruteendringer som høringsutkast til kommunene. Forslaget sendes også til pendlerforeningen for Jærbanen. Fylkeskommunen må ha eventuelle innspill i hende innen 1.juli. Endelig vedtak vil bli gjort i Fylkestinget i oktober. 1.3 Nåsituasjonen Ruteproduksjonen på Nord-Jæren er omfattende, i forhold til innbyggertallet. Ruteproduksjonen har i volum økt betydelig de senere årene, bl.a. med en kraftig utvidelse av rutetilbudet til Forus. Samtidig er antall passasjerer pr. rutekilometer lavere enn i mange sammenlignbare byområder. Dette er et resultat av spredt arealbruk og lav kollektivandel, samtidig som rutetilbudet har er omfattende. Det er på Nord-Jæren færre passasjerer pr. busskilometer enn for sammenlignbare europeiske byer. (Kühn). Side 6

7 I 2013 ble det gjennomført en reisepreferanseundersøkelse på Nord-Jæren. De viktigste funnene var; Det ser ut som om at verdsetting av de ulike elementene av en kollektivreise henger i stor grad sammen med det konkrete kollektivtilbudet reisende har i de ulike byområdene: Stavangerregionen har den lengste tid til og fra holdeplass og den høyeste verdsetting av denne tiden i den generaliserte reisekostnaden. Stavangerregionen har den laveste andelen reisende som må stå under reisen/deler av reisen og verdsetter reisetid med ståplass lavest. I Oslo er det motsatt. Når det gjelder bytte av reisemiddel er situasjonen noe annerledes: I Stavangerregionen har reisende nesten like stor motstand mot det å bytte reisemiddel som i Oslo, mens andel av reisende som må bytte reisemiddel er i Stavanger kun i overkant av halvparten av andelen i Oslo. I mars 2014 ble det gjennomført en ny brukerundersøkelse om bord i bussene på de viktigste bussrutene på Nord-Jæren. Resultatene er benyttet i vurderingen gjort i denne saken. Side 7

8 Oppsummert kan utfordringene på Nord-Jæren oppsummeres med: 1. Fremkommelighet for bussen er den største utfordringen 2. Volumet på rutetilbudet er ikke det primære problemet på Nord-Jæren, men nye utbyggingsområder krever økt ruteproduksjon. 3. Kvalitetsbevisste kunder. 4. Arealbruken, velstandsnivå og tilrettelegging for biltrafikk er en stor utfordring for kollektivtrafikkens markedsandel. I Bussvei2020-prosjektet adresseres direkte punktene 1, 2 og 3. Side 8

9 2. Bussvei-linjene Bussvei-2020 vil bli betjent med to linjer: Linje A: Risa-Tananger-Madla-Stavanger sentrum-hillevåg-jåttåvågen-kvadrat-sandnes Linje B: Kvernevik-Madla-Stavanger sentrum-hillevåg-jåttåvågen-gausel st.-forus Vest Begge linjene vil få avganger 8 ganger pr time på dagtid, med redusert frekvens kveldstid og helg. Begge linjene vil også kjøres som nattbuss i helgene, Linje A vil bli kjørt hele døgnet i helgene. Kolumbus har nylig startet forsøk med døgndrift (hele uka) på rute 3. Dersom dette forsøket blir vellykket, vil det være aktuelt å kjøre døgndrift på bussvelinje A også hele uka, ikke bare i helgene. Linjene vil bli startet opp som ordinære bussruter på store deler av strekningene allerede fra 2016, men med noe lavere frekvens. I forhold til KVUen er det gjort følgende traséendringer: o Endepunkt i Kvernevik Ring istedenfor Viste Hageby o Endepunkt i Tananger trekkes noe ned i Risavika havn. o Endepunkt på Forus Vest, via Gausel st., istedenfor til Forus via Godeset. o Foreløpig endepunkt i Sandnes sentrum (Vågen). Forlengelse til Sandnes Øst på et senere tidspunkt. o Begge bussveilinjene kjøres via Jåttåvågen Endringene omtales nærmere under omtalen av den enkelte bydel. 2.1 «Sola Link» Fra anbudsstart i 2016 foreslås strekningen Tananger-Sola-Forus-Sandnes å få gjennomgående kvartersfrekvens. Rutemessig er da «Sola Link» gjennomført. «Sola Link» erstatter rute 9. Det som gjenstår, og som organiseres som et eget prosjekt, er infrastrukturtiltak og profilering/markedsføring av «Sola Link». «Sola Link» ivaretar øst-vestaksen Forus-Sola, jfr. fylkesdelplanen. Se nærmere omtale i kap Side 9

10 Bussvei-linje A og B, samt «Sola Link». Endelig trasé ikke fastlagt mellom Kvadrat og Sandnes. Side 10

11 3. Øvrige ruter 3.1 Stavanger-Sandnes De viktigste rutene i området Stavanger sentrum-forus fra Rute 4 er ikke vist på kartet, da den på kort sikt ikke foreslås endret. De fleste X-rutene er heller ikke med på kartet av samme grunn. Side 11

12 De viktigste rutene som betjener Universitetet i dag (med angitt frekvens pr time). Side 12

13 De viktigste rutene som betjener Universitetet fra 2016 (med angitt frekvens pr time). Side 13

14 3.1.1 Madla-UiS-Gausel Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling og konseptvalgutredningen for fremtidig transportsystem fastlegger at det skal være en direkteforbindelse Gausel/Jåttåvågen-UiS- Madlakrossen. En slik forbindelse eksisterte også frem til høsten I KVUen ble denne direkteforbindelsen løst ved å opprette en rute Stavanger sentrum-madlakrossen-uis- Diagonalen-Gausel sentrum-gausel stasjon-kvadrat-sandnes. Nå foreslås ruten kjørt via Lurahammaren og ikke via Kvadrat, for å i mindre grad overlappe bussveilinje A. En slik rute vil samtidig erstatte dagens rute 3 på strekningen Gausel sentrum-sandnes. I KVUen hadde denne ruten 8 avg. pr time (med bakgrunn i passasjerprognose for 2040). Det foreslås at ruten i første omgang opprettes med 4 avg. pr time (dvs. dobbelt så mange som rute 6 tidligere hadde mellom UiS og Gausel sentrum, og den samme frekvensen som rute 3 i dag har mellom Gausel stasjon og Sandnes). Samlet vurdering: + Gjeninnfører direkteforbindelse Madla-UiS-Gausel sentrum, med dobbel frekvens av tidligere. + Gir også Lurahammaren direkteforbindelse til UiS-Madla - Direktebuss Lurahammaren-Fv44-Stavanger forsvinner, tvungen overgang til BV UiS-Forus-Sandnes Dagens rute X60 har siden høsten 2013 trafikkert strekningen UiS-Sandnes, via Forus, 4 ganger pr time, hele dagen. Fra samme tidspunkt ble rute 6 lagt ned på strekningen UiS- Gausel-Kvadrat-Sandnes. Det er altså i dag 4 avg. pr time mellom UiS og Sandnes, og alle kjøres via E39 og Forus. X60 foreslås fra 2016 å få redusert frekvens fra 4 til 2 avganger pr. time, fordi den vil bli delvis erstattet av ny rute 6. I sum betyr dette at antallet bussavganger mellom Universitetet og Sandnes øker fra dagens 4 til 6. I morgenrushet vil det i tillegg bli kjørt to ekstraavganger fra Sandnes og Stavanger på rute X60 for å håndtere toppbelastningen som studenttrafikken gir. Reisetiden UiS-Sandnes på den nye rute 6 via Lurahammaren vil bli omtrent tilsvarende som dagens rute X60 har via Forus. Denne endringen er en direkte følge av etableringen av Bussvei2020. En videreføring av både dagens X60 og en ny forbindelse over Lurahammaren ville ventelig gi betydelig overkapasitet. Side 14

15 Rute X60 - Fordeling av påstigende passasjerer etter sonen til avstigende holdeplass Total, Ant pass: Sandnes sentrum, Ant pass: Smeaheia/Trones, Ant pass: Luravika/Roald Amundsens gate, Ant pass: Forus øst (Statoil/IKEA/Kvadrat), Ant pass: Forus vest, Ant pass: Ullandhaug/UiS, Ant pass: Hillevåg/Paradis, Ant pass: Tjensvoll/Våland, Ant pass: 78 7 Storhaug, Ant pass: 46 6 Stavanger sentrum, Ant pass: Hundvåg, Ant pass: 49 22% 10% 35% 21% 16% 44% 7% 22% 11% 16% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 3 Hundvåg 6 Stavanger sentrum 7 Storhaug 10 Tjensvoll/Våland 11 Hillevåg/Paradis 13 Ullandhaug/UiS 21 Forus vest 24 Forus øst (Statoil/IKEA/Kvadrat) 25 Luravika/Roald Amundsens gate 26 Smeaheia/Trones 28 Sandnes sentrum X60: resultater fra brukerundersøkelsen våren Samlet vurdering: + Ny direkteforbindelse mellom Lurahammaren og UiS/Madla + Antallet avganger mellom UiS og Sandnes øker fra 4 til 6 - Direkteforbindelse UiS-Forus får redusert frekvens + flere bussavganger UiS-Stavanger via Madla -færre busser UiS-Stavanger via Lagårdsvegen Side 15

16 Gjennomsnittlig påstigende pr. avgang på rute X60, sum hverdager i november Gjennomsnittlig antall påstigende pr. avgang på rute X60 i nordgående retning (november2013). De 418 påstigende på strekningen Sandnes sentrum-luravika vil fra 2016 også kunne benytte den nye rute 6 Sandnes-UiS-Stavanger. Side 16

17 Gjennomsnittlig påstigende passasjerer pr holdeplass på hverdager på X60 kl mot Stavanger i de ulike tidsrom (Kilde Fara. Nov. 2013). Ruta har både betydelig studenttrafikk, men også andre reisende, bl.a. fra Ullandhaug og Bekkefaret mot Stavanger sentrum. Side 17

18 Gjennomsnittlig påstigende passasjerer pr holdeplass på hverdager kl på X60 mot Sandnes i de ulike tidsrom (Kilde. Fara nov. 2013). Figuren viser betydelig sørgående trafikk i morgenrushet. Lokaltrafikken i Sandnes kommer imidlertid først lenger ut på formiddagen Hinna sentrum/jåttåvågen Bussvei2020 foreslås lagt via Jåttåvågen, noe som innebærer at hovedkollektivaksen Stavanger-Sandnes ikke lenger vil betjene Hinna sentrum. Det er rom for en langt større utbygging i Jåttåvågen enn det er rom for ved fortetting av områdene langs fv 44 og opp mot eneboligområdene på Hinna. Anslagsvis kan det innenfor eneboligområdet gis rom for rundt 30 ekstra boliger, mens det i Jåttåvågen er lagt til rette for ca nye boliger og ca nye arbeidsplasser. (i tillegg til de som allerede er etablert) Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger kommune vedtok i møte (sak 178/13): «Ny hovedkollektivtrasé mellom Stasjonsveien og Gauselvågen flyttes fra fv 44 til å gå gjennom sentrale deler av Jåttåvågen. Traséen skal følge regulert kollektivtrasé i Jåttåvågen 2. Ny hovedkollektivtrasé vil bli innarbeidet i kommuneplan for Stavanger Side 18

19 Forberedende arbeid til oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning for hovedkollektivtrasé mellom Stasjonsveien og Gauselvågen starter opp.» Det ble i samme møtet vedtatt at følgende oversendelsesforlag skulle følge saken: «KBU forutsetter at det opprettholdes et tilfredsstillende kollektivtilbud for Hinna sentrum og boligområdene rundt. Jåttåvågen 2 får traséen ferdig før byggene tas i bruk. Planen avhenger av et godt kollektivtilbud gjennom området.» Alternative kollektivtraséer som er undersøkt i forbindelse med transportutredning for jåttåvågen2 (Stavanger kommune). Alt. C er det som foreslås av fylkeskommunen og som er i tråd med vedtak i Kommunalstyret for byutvikling. Alt. A/B på kartet tilsvarer dagens hovedtrasé via Hinna sentrum (med den forskjell at kartet har inntegnet tunnel under Hinna kirke). Hinna sentrum ligger i dag langs hovedkollektivkorridoren på Fv44. Dette vil ikke lenger være tilfellet når Bussvei2020 fra 2021 føres via Jåttåvågen. Det er i dag ca 800 påstigende passasjerer pr. dag (dvs ca 1600 pass. totalt pr.dag) på strekningen Hinnasletta- Hinnakrossen-Hinna kirke. Disse vil få et redusert rutetilbud, fra avg. pr. time til 4 avg. pr. time. Det vil imidlertid være gangmuligheter fra Hinnakrossen østover til bussvei-traséen i Jåttåvågen. Rute 11 (Stavanger sentrum-sus-åsen-hinna-jåttåvågen) videreføres og styrkes imidlertid på Hinna ved at alle 4 avg. pr time vil bli kjørt Hinnakrossen-Hinnasletta-Jåttåvågen istedenfor at annenhver avgang kjøres til Grannes, slik som i dag. Dette bedrer overgangsmulighetene i knutepunktet Jåttåvågen. Side 19

20 Det er i dag ca 60 påstigende pr. dag helt vest på Hinna. Disse mister alt rutetilbud med rute 11, men vil kunne benytte økt rutetilbud på Diagonalen når der opparbeides holdeplass. Samlet vurdering: + vesentlig forbedret rutetilbud i utbyggingsområdet i Jåttåvågen - Redusert frekvens i Hinnakrossen - Bortfall av rutetilbud helt vest på Hinna (men nye holdeplasser på Diagonalen kan delvis avhjelpe dette) Godeset/Heddevegen/Dronningåsen Området foreslås fra 2016 å bli betjent med direktebuss til/fra sentrum via E39 og Gausel sentrum (kalt X31). X31 vil dermed erstatte både dagens rute 1 og rute X30 på Godeset/Heddevegen/Dronningåsen. Det er i dag 720 daglige påstigende i området (dvs ca 1440 passasjerer). Kjøres rute X31 med kvartersfrekvens vil det si ca 10 pass. pr tur i gj.snitt, hvorav et ukjent antall vil velge å bytte til Bussvei2020 på Gausel sentrum. Området har i dag 4 avg pr time (hele dagen) med rute 1 og 4 avg. pr time med X30 (kun til sentrum før kl 1200 og kun fra sentrum etter kl 1200). Dette erstattes fra 2016 av ny rute X31 med 4 avg. pr time. Dagens rutetilbud er imidlertid ikke fullstendig taktet, frekvensreduksjonen er i praksis derfor mindre enn frekvenstallet tilsier. Høsten 2013 mistet området direktebuss mot Kvadrat/Sandnes og mot Ullandhaug/Madla, disse blir ikke foreslått gjeninnført, men reisemulighetene mot UiS bedres betydelig ved at det igjen blir direkterute Gausel sentrum-uis-madla. Reisende fra Godeset til UiS vil kunne reise med X31 til Gausel sentrum og der bytte til rute 6. Kolumbus fjernet bussene i Ulsbergbakken høsten 2013, noe som skapte sterke reaksjoner i nærmiljøet. Ulsberget foreslås ikke gjeninntatt i rutenettet før infrastrukturtiltak er nærmere vurdert, noe som imidlertid ikke trenger å ta langt tid da en del forarbeider allerede er gjort. Det bør vurderes to alternativer; Utbedre Ulsbergbakken slik at fremkommeligheten for buss blir bedre og gjenninnføre bussbetjening. Beholde bussene i Heddevegen, men redusere gangavstander ved å opprette nye gangforbindelser og flytte holdeplasser. I KVUen fra 2012 lå Dronningåsen-Heddeveien-Godeset inne som bussveitrasé. Grunnen til at denne er tatt ut, og erstattet med bussvei Gausel st.-forus Vest, er at traséføringen over Dronningåsen-Heddeveien ville bli svært krevende. En fullgod bussveiløsning ville kreve store investeringer, og tilfredstillende flatedekning ville bli vanskelig slik området er bygget ut. Dette utelukker ikke at en slik løsning kan finnes på lengre sikt, men i forhold til Bussvei2020, Side 20

21 anbefales det nå at denne heller legges via Gausel stasjon og Forus Vest. Dette har også den fordelen at Bussvei2020 gir en svært god forbindelse mot Forus Vest. Samlet vurdering: - Frekvens reduseres fra 4 (+4 én vei med X30) til 4 - Tvungen overgang for reisende mot Mariero + Bedre overgangsmulighet mot UiS/Madla på Gausel sentrum + Raskt rutetilbud til sentrum, via E39 og SUS, hele dagen, i begge retninger Lurahammaren Lurahammaren har i dag 4 avg. pr time mot Sandnes og mot Stavanger (via Fv44). Bussvei2020 medfører at kun bussveiruter skal kjøres langs Fv44 mellom Gausel og Hillevåg. Ruten over Lurahammaren vil derfor legges om slik at den nord for Lurahammaren vil kjøre via Diagonalen, UiS og Madla til Stavanger sentrum, istedenfor direkte via Mariero-Hillevåg. Det vil imidlertid være gode overgangsmuligheter ved Gausel stasjon til Bussvei2020, for reisende videre mot Mariero og Hillevåg. Side 21

22 Samlet vurdering: + Gir nytt direktetilbud mellom Lurahammaren og UiS-Madla - Gir tvungen overgang for reisende mellom Lurahammaren og Mariero-Hillevåg Forus Rutetilbudet til Forus er betydelig utvidet de siste årene. Fra 2016/2021 vil rutetilbudet bli ytterliggere forbedret. Som i dag, vil rutebetjeningen skje med en kombinasjon av ordinære heldagsruter og særlige X-ruter med hovedformål å gi et raskt rutetilbud for arbeidsreisende til Forus. Figuren under viser at så å si hele Forus får en økning i antall bussanløp pr. dag i 2021, sammenlignet med i dag. Økningen er størst langs Fv44 (2020park-Kvadrat), over bussbrua, ved Statoils kommende nybygg og ved Tvedtsenteret. I tillegg økes tilbudet også betydelig langs Åsenvegen mot Sola og ved den nye IKEA-tomten Bussanløp pr. hverdag på ulike deler av Forus/Lura i 2004, 2013 og i De viktigste passeringspunktene har i perioden en vekst i antall bussanløp på %. Nedgangen i anløp i Forusbeen skyldes at ruter ble flyttet til den nye bussbrua da denne åpnet. Side 22

23 Dagens X-rutenett. Over 60% av de ansatte på Forus har direktebuss bosted-arbeidssted. De viktigste delene av Forus/Lura vil fra 2016 ha bussanløp pr. dag. Side 23

24 Rute X60 Stavanger-UiS-Forus-Sandnes foreslås å få halvert frekvens, dvs. at strekningen UiS- Forus får 2 avganger pr. time mot 4 i dag. Dette har bakgrunn i at ny rute 6 gir 4 nye avganger pr time mellom UiS og Sandnes via Gausel st. og Lurahammaren. Totalt øker derfor antall avganger pr. time mellom UiS og Sandnes fra 4 til 6. Samtidig endres rute X30 til å bli en rendyrket rute mellom Stavanger sentrum og Forus, uten å kjøres via Heddeveien-Gausel. Dette vil gi et raskt rutetilbud til store deler av Forus, inkl. Kvadrat. I forhold til dagens rute X30 reduseres åpningstiden (X30 har siden 2013 vært kjørt på heldagsbasis) til kun rushtid. Dette skyldes at Bussveirute B gir et til dels overlappende rutetilbud, samtidig som en stor del av passasjergrunnlaget på X30 er båt/fergereisende fra Strand som fra åpningen av Ryfast ikke lenger vil reise via Fiskepiren og X30. Forus blir påkoblet bussveinettet ved at en av de to bussveilinjene vil bli kjørt over bussbrua og frem til Lagervegen og krysset ved Solasplitten. Dette vil gi 8 avganger pr time, hele dagen, 7 dager pr. uke på Forus. Dette vil i utgangspunktet bety en betydelig overkapasitet, men legger samtidig grunnlag for en mer kollektivtrafikkvennlig arealbruk og reisemiddelfordeling på Forus. Det er i utgangspunktet lagt inn rutebetjening av Forus Vest også kveldstid og helger. Dette er gjort for å kunne gi et godt rutetilbud i fremtiden dersom handel og øvrig aktivitet på Forus sprer seg også til helgene. Skjer ikke dette, vil åpningstiden på Bussveilinje B til Forus måtte revurderes. Endepunkt på Forus Øst, evnt. Gausel/Jåttåvågen kan da bli aktuelt for linje B kveld/helg. Forus Øst får i tillegg også betjening av bussveilinjen mot Sandnes, også den med 8 avganger pr. time. Som en direkte følge av at Bussvei2020 betjener Forus, vil rute 75 (Stavanger-Fv44-Forus), 66 (Gausel stasjon-forus nordvest) legges ned. Reisende vil kunne benytte en høyfrekvent (8-16 avg. pr time) bussvei. Bussveilinje B vil gi forbindelse mellom Gausel stasjon og Forus Vest 8 ganger hver time. Ruten gir også forbindelse på kveldstid. Bussveilinjen vil ikke ha direkte korrespondanse med toget (bussveilinjen kan ikke vente på toget), men den høye frekvensen gjør at det i praksis aldri blir lenge å vente på neste buss. Bussveien vil også gi en forbindelse til Forus uten trafikale forsinkelser og dermed koble opp Jærbanen mot Forus bedre enn noen gang. Flatedekning på Forus er en utfordring. Omleggingen beskrevet over vil innebære at X30 ikke lenger betjener V.Svanholmen/Koppholen. Ved at rute 75 legges ned vil området ved trafikkstasjonen ikke lenger har rutetilbud, det samme gjelder når rute 66 forsvinner fra Fabrikkvegen. Det vil imidlertid være et mer høyfrekvent rutetilbud enn noen gang i Lagervegen og Åsenvegen, som bygger opp om de høyfrekvente kollektivaksene i fylkesdelplanen. Et beskjedent antall reisende (ca 30 påstigende passasjerer daglig) vil med dette få lengre gangavstand. Side 24

25 Påstigende passasjerer på rutene X30, 66 og 75, gj.snitt pr. hverdag. Side 25

26 X-rutene vil også i fremtiden ha en viktig funksjon som supplement til de ordinære hovedrutene og Bussvei2020. Beleggsprosent på X-ruter til/fra Forus Nordfra i morgenrushet 47% Nordover i ettermiddagsrushet 24% Sørfra i morgenrushet 26% Sørover i ettermiddagsrushet 29% Gjennomsnitt 33% Belegget på disse rutene varierer sterkt, enkelte avganger har knapt passasjerer mens det finnes et lite antall avganger som opererer på kapasitetsgrensen. Det er betydelig ledig kapasitet i X-rutenettet som helhet; 33% av kapasiteten er utnyttet i rushtiden. Kapasitetsutnyttelsen er dermed ikke svært forskjellig fra det som de ordinære rutene langs Fv44 og Rv509 har, men variasjonene mellom ruter og avganger er stor, noe som må tilskrives det ensartede kundegrunnlaget som er på Forus. Et eksempel er rute X76 Randaberg-Kvernevik-Madlakrossen-Forus; Ruten har i dag 14 passasjerer pr. tur i gjennomsnitt, men kun 3 påstigende passasjerer i Randaberg. Ruten har m.a.o. stor kapasitetsreserve, som kan utnyttes for arbeidsreiser fra de nye utbyggingsområdene langs Rv509 på Madla-Revheim til Forus. Side 26

27 Samlet vurdering: + Betydelig forbedret rutetilbud på Forus ved å kjøre bussveiruter både til Forus Vest og Forus Øst, også kveld/helg - redusert frekvens UiS-Forus + Ryddigere rutestruktur på Forus - Noe redusert flatedekning på Forus (rammer et fåtall reisende) - Redusert åpningstid på X Kvadrat-Sandnes sentrum Det er en egen prosess på trasévalg for Bussvei2020 mellom Kvadrat og Sandnes sentrum. Sandnes kommune har ønsket at mest mulig av rutebetjeningen (utenom bussvei) fra nord og fra Sola føres via Roald Amundsensgate, med tilsvarende nedprioritering av Postveien som busstrasé. Sandnes kommune har videre signalisert at de ikke ønsker Postveien som en hovedkollektivakse, kun eventuelt med et lokalt/mate tilbud. Det er en utfordring å få til akseptabel flatedekning langs Postveien, med bussbetjening kun via Bussvei2020 og øvrige ruter i Roald Amundsensgate. Side 27

28 Det samme gjelder til en viss grad Smeaheia, men her kan nye gangforbindelser og at bussvei2020 legges nord for nytt stadion bøte noe på utfordringen. Følgende alternativ vil bli vurdert nærmere: 1. Bussvei2020 forbi nye Sandnes stadion, rute 6 og 9 i Roald Amundsensgate, rute X60 i Postvegen; gir 2 busser pr time i Postvegen (helger må det i så fall opprettes lokale turer, da X60 ikke kjøres). Det må trolig kjøres egne avganger tilknyttet Sandnes vgs. Fremkommelighet for bussen kan bli en utfordring i krysset Oalsgata-Postvegen. 2. Bussvei 2020 forbi nye Sandnes stadion, rute 6 i Roald Amundsensgate, rute 9 i Postvegen og rute X60 i samme trasé som Bussvei2020; gir 4 busser pr time i Postvegen. Fremkommelighet for bussen kan bli en utfordring i krysset Oalsgata- Postvegen. 3. Bussvei2020 forbi nye Sandnes stadion, rute 6 og 9 i Roald Amundsensgate, rute X60 i samme trasé som Bussvei2020. Lokalrute med frekvens 1-2 avg. pr time og begrenset kvelds/helgetilbud i Postveien og over Smeaheia. Det må trolig kjøres egne avganger tilknyttet Sandnes vgs. Fremkommelighet for bussen kan bli en utfordring i krysset Oalsgata-Postvegen. Side 28

29 Flatedekning (300m luftlinje) uten buss i Postvegen og Smeaheia. Side 29

30 Flatedekning (500m luftlinje) uten buss i Postvegen og Smeaheia. Side 30

31 Sandnes kommunes kommuneplankommité har imidlertid gjort følgende vedtak da de behandlet kommuneplanforslaget (april 2014): «Til Silingsrapport bussvei Kvadrat Sandnes sentrum: Sandnes kommune legger ut to alternativer for bussvei mellom Kvadrat Sandnes sentrum på høring. I tillegg til traseen Kvadrat Oalsgt sentrum, legges også alternativ 5 noe justert ut på høring. Bane fra KVU (3C) - Strandgata noe justert. Traseen går fra kollektivknutepunktet ved Kvadrat, langs Stavangerveien, parallelt med Gandsfjorden inn i Sandnes stasjon. Bussvei-traseen prioriteres i Strandgata. Den øvrige trafikken løses i en kombinasjon med trafikken i Roald Amundsensgt. På Norestraen nord er det et område med verneverdig bebyggelse. På denne strekningen må det lysreguleres for å prioritere bussene. Både Roald Amundsensgt og Strandgata må skjermes for gjennomgangstrafikk.» Sandnes kommune skal gi en avklaring innen sensommeren Sandnes sentrum-vatne Eksakt tidspunkt for etablering av bussvei til Vatne er ikke avklart, men utbygging av strekningen Sandnes sentrum-vatnekrossen ligger inne i forslaget til Bypakke Nord-Jæren Bussvei-linje til Vatne er foreløpig ikke lagt inn i forslaget til endret ruteproduksjon. 3.3 Stavanger sentrum-tananger-(sola) Kvernevik Dagens løsning hvor Kvernevik ring betjenes sammen med Viste-Hageby gir et komplisert rutesystem som er vanskelig å forstå. Dagens reisemønster og passasjerstatistikken tilsier at det er mer hensiktsmessig å la bussvegen ende opp i Kvernevik og istedenfor øke tilbudet mot Randaberg og Stavanger nordover fra Viste-Hageby. Det bør samtidig legges opp til mulighet for overgang til Bussvegen sør for Viste Hageby. Billettstatistikken viser at rute 3 har relativt få reisende til/fra Viste-Hageby. RVU data viser også at en stor andel av reisene til/fra området går nord- og nordøstover. Reisevanedata indikerer i tillegg at mange av reisene i området er interne reiser og reiser til/fra Kvernevik. Billettstatistikken tilsier at dagens rutetilbud i liten grad blir benyttet til de interne reisene. Side 31

32 Antall bosatte pr 100m*100m. Bebyggelsen i Kvernevik består i en miks av eneboliger, rekkehus og lavblokker, mens en stor andel av boligene i Viste Hageby er eneboliger. Dette gjenspeiles i en høyere befolkningstetthet pr 100*100 m i Kvernevik (47,73) enn i Viste Hageby (31,26). Det er planlagt et nytt boligområde øst for søndre deler av Kvernevik. Side 32

33 Det er vurdert tre ulike traséalternativer for Bussvei2020 i Kvernevik: Side 33

34 Nærmeste holdeplass til bosatte langs traseen i Alternativ 3 Alternativ 3 er det alternativet som gir lavest total reisetid. Side 34

35 Dersom ruta snus på vestsiden bør dette skje relativt langt sørvest da det er en god del bosatt i dette området. Blir endepunktet for langt nord innebærer dette lang gangavstand for mange. Ved etablering av eventuelle nye holdeplasser bør disse anlegges med utgangspunkt i antall bosatte langs strekningen Konklusjonen er derfor at Bussvei2020 bør kjøres Kverneviksvegen og inn i Kvernevik Ring fra nord. Endepunkt blir i nærheten av krysset Kvernevik Ring/Ærfuglvegen. Dette gir en optimal flatedekning av Kvernevik, gitt dagens vegnett. Samlet vurdering: + Ryddigere rutetilbud - noe lengre gangavstand helt i sørvest Side 35

36 3.3.2 Tananger Etableringen av Bussvei2020 til Tananger vil doble frekvensen, fra dagens fire avganger pr. time til åtte avganger pr. time. Endepunktet for Bussvei2020 foreslås å være på Risa, ved krysset Kontinentalvegen/Energivegen. Passasjerstatistikk for dagens rute 9 viser minimalt med påstigende passasjerer lenger vest i havneområdet. Tilbringertjeneste til fergeanløp må løses på annet vis enn med en høyfrekvent bussveirute, da passasjerstrømmene kun er ved fergeanløp. Det legges ikke opp til fylkeskommunal tilbringertjeneste til fergeanløp. F Påstigende passasjerer pr. hverdag (november 2013). Side 36

37 Samlet vurdering: + Doblet frekvens i Tananger og Risa - Ingen avganger kjøres helt vest i havneområdet (minimalt antall påstigende i dag) Tananger-Sola-(Sandnes) «Sola Link» Trasé Solakrossen/Skadberg avklares sammen med Sola kommune Eksisterende og fremtidig infrastruktur relevant for bussreisende til/fra Sola. Side 37

38 Dagens rutetilbud til flyplassen; 148 bussankomster pr. dag. Stavanger lufthavn har flere fylkeskommunale bussanløp enn Flesland og Værnes. Fra 2016 vil dette øke ytterliggere. Side 38

39 Dagens rute 9 kjøres gjennomgående Stavanger-Madlakrossen-Tananger-flyplassen- Solakrossen-Forus-Sandnes. Rutens fremtidige utforming har vært behandlet i FT-sak 60/13. Når Bussvei2020 åpnes, vil rute 9 mellom Tananger og Stavanger sentrum erstattes av denne. Da gjenstår strekningen Tananger-Forus-Sandnes. Denne strekningen er lansert som «Sola Link», og er et eget prosjekt uavhengig av Bussvei2020. Endepunkt for «Sola Link» i Tananger vil imidlertid ha direkte berøringspunkt med Bussvei2020. Fra anbudsstart i 2016 foreslås strekningen Tananger-Sola-Forus-Sandnes å få gjennomgående kvartersfrekvens. Rutemessig er da «Sola Link» gjennomført. «Sola Link» erstatter rute 9. Det som gjenstår, og som organiseres som et eget prosjekt, er infrastrukturtiltak og profilering/markedsføring av «Sola Link». «Sola Link» vil også gi et høyfrekvent rutetilbud til flyplassen. For øvrig forutsettes flyplassen betjent av flybussrute(r) på kommersiell basis. «Sola Link» ivaretar øst-vestaksen Forus-Sola, jfr. fylkesdelplanen. «Sola Link» kan få endepunkt på Risa (dvs. samme sted som endeholdeplassen på Bussvei2020 vil være), eller den kan kjøres overlappende på samme trasé som Bussvei2020 nord til og med Jåsund. Å kjøre «Sola Link» overlappende gjennom hele Tananger blir kostbart, og nytteverdien må vurderes opp mot kostnader. Eksempelvis vil man for samme kostnad kunne øke frekvensen mellom Solakrossen/Flyplassen og Risa fra to til fire avganger pr. time. Dette siste planlegges lagt inn i rutenettet som anbudsutlyses ved årsskiftet 2014/15 (med rutestart sommeren 2016), men kan revurderes i prosjektet «Sola Link», dersom ønskelig. For å bøte på ulempen for reisende ved tvunget bytte på Risa, kan et fåtall avganger i rushtiden (evnt. skoleruter) kjøres gjennomgående, som egne ruter. Dette vil bli vurdert nærmere av Kolumbus. Resultatene av brukerundersøkelsen våren 2014 viser imidlertid at svært få reiser gjennomgående forbi Tananger (se under). X-ruten fra Tananger til Forus berøres ikke, og vil fortsatt være gjennomgående. På Forus vil «Sola Link» følge øst-vestaksen fra fylkesdelplanen, dvs. over bussbrua, forbi «treghetspunktet» og videre vest på Åsenvegen. Traséføring Skadberg-Solakrossen avklares sammen med Sola kommune. Side 39

40 Bussveilinjene A og B, og «Sola Link». Side 40

41 Rute 9 - Fordeling av påstigende passasjerer etter sonen til avstigende holdeplass Total, Ant pass: Sandnes sentrum, Ant pass: Smeaheia/Trones, Ant pass: 8 25 Luravika/Roald Amundsens gate, Ant pass: Forus øst (Statoil/IKEA/Kvadrat), Ant pass: Forus vest, Ant pass: Sola sentrum/skadberg, Ant pass: Sola lufthavn, Ant pass: Risavika sør/kolnes, Ant pass: Jåsund/Tananger, Ant pass: Tjensvoll/Våland, Ant pass: 66 9 Madla, Ant pass: Sunde, Ant pass: Stavanger sentrum, Ant pass: Eiganes/Stokka, Ant pass: 38 27% 15% 13% 2% 32% 28% 8% 50% 53% 65% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 5 Eiganes/Stokka 6 Stavanger sentrum 8 Sunde 9 Madla 10 Tjensvoll/Våland 12 Jåsund/Tananger 16 Risavika sør/kolnes 19 Sola lufthavn 20 Sola sentrum/skadberg 21 Forus vest 24 Forus øst (Statoil/IKEA/Kvadrat) 25 Luravika/Roald Amundsens gate 26 Smeaheia/Trones 28 Sandnes sentrum Brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren 2014 viser at reisene på rute 9 i hovedsak er todelt når en ser på OD-mønster, enten går passasjerene av og på langs strekningen Tananger-Stavanger, eller langs strekningen Tananger-Sandnes. Ytterst få benytter seg av muligheten gjennomgående rute 9 gir til å følge bussen forbi Tananger. Samlet vurdering: +økt frekvens, slik at kvartersfrekvens oppnås på hele strekningen Risa-Sandnes -ikke gjennomgående rutetilbud forbi Tananger, dvs tvunget bytte på Risa Side 41

42 3.4 Randaberg Foreslått rutenett i Randaberg fra 2021 (rute 10, 36 og X76 kommer i tillegg). Rutetilbudet i Randaberg kommune foreslås endret slik: Rute 8 får økt frekvens til 4 ganger pr time på hele strekningen Stavanger-Randaberg sentrum og forlenges (med to avganger pr time) videre til Sundekrossen. Samtidig flyttes traséen til Torvmyrvegen og forbi Randaberg Arena. Rute 3 betjener ikke lenger Viste Hageby, men erstattes av rute 8 som gir overgangsmulighet til Bussveirute A og B i Kvernevik/Sundekrossen. Rute 8 vil også gi et interntilbud fra sørvest til øst i kommunen. Rute 28 legges ned i sin nåværende form og erstattes av en direkterute i rushtiden som kjøres Grødem (v/e39) -Randaberg sentrum-randabergvegen-stavanger direkte. En forutsetning for denne endringen er at Rogfast er åpnet og fergeanløpene i Mekjarvik er nedlagt. Ruteomleggingene i Randaberg foreslås derfor ikke gjennomført før i 2021 og da med en midlertidig rutebetjening av Mekjarvik frem til Øvrig trafikk til/fra Mekjarvik kan vanskelig forsvare en egen bussrute. Behovet for bussbetjening av fergepassasjerer i Mekjarvik vil opphøre ved åpningen av Rogfast i Det foreslås en midlertidig rutebetjening (matebuss, taxi) i perioden Side 42

43 Øvrig reisebehov til Mekjarvik ansees å være begrenset, på tross av næringsvirksomheten der. Det er et stort potensiale for effektivisering av rutetilbudet i Randaberg kommune, hvor passasjerbelegget på enkelte ruter er svært lavt. Antall påstigende passasjerer pr.holdeplass i Randaberg kommune, gj.snitt pr. hverdag. Side 43

44 Passasjertall i dag på strekningen Håland-Leikvoll (påstigende x 2) Passasjer pr. hverdag Slåttå 4,2 Hålandshaugen 3,8 Lyngnes 3,8 Austmarka 14,4 (hvorav 3,2 påstigende kl 0730) Leikvollbakken 1,4 Kvivoll 2,6 Sum (av/påstigende) 30,2 I tillegg kommer reisende lørdag og søndag, men disse tallene er enda lavere. Den foreslåtte ruteomleggingen vil fjerne busstilbudet i de områdene som er nevnt i tabellen over. Kolumbus vil vurdere nærmere om skoleskyssbehov nødvendiggjør ren skolerutebetjening. Viste Hageby betjenes i dag med rute 3 (Viste Hageby-Madla-Stavanger-Sandnes) 4 ganger pr. time, og med rute 28 (Randaberg sentrum-viste Hageby-Tasta-Stavanger). I tillegg kjøres det avganger på rute 8 mellom Viste Hageby og Randaberg sentrum på formiddager på hverdager. Rute 3 har i dag 126 påstigende i Viste Hageby og Endrestø, noe som innebærer 2,1 av-/påstigende pr. avgang. Side 44

45 Påstigende pr.hvd. Avganger pr.dag Gj.sn. passasjerer (av/på) pr. bussanløp Viste Hageby ,3 Endrestø Nord ,3 Endrestø ,5 Sum 126 2,1 Bussvei2020 vil ende i Kvernevik og denne vil ikke betjene Viste Hageby. Det har vært gjentagende debatt rundt rutetilbudet i Viste Hageby siden ruteomleggingen i 2003, og det har ved flere anledninger vist seg å være konfliktfylt å gi et attraktivt rutetilbud på rute 3 i Viste Hageby, med gjentagende innvendinger fra beboere og Randaberg kommune. Snuplassen har i dag, ifølge Randaberg kommune, kun status som midlertidig løsning. Fylkeskommunen har tidligere ønsket at denne skulle bli permanent, fordi snumuligheten som er anlagt nord for Viste Hageby ikke er mulig å bruke fordi en tidligere planlagt vei ikke er blitt anlagt. Alternativet, å kjøre bussrute 3 (eller bussvei) via en stort sett ubebygd strekning om Goa skole er svært lite hensiktsmessig ut fra både økonomiske og ruteplanmessige forhold. Summen av disse forholdene er at Viste Hageby i dag har lite hensiktsmessige busstraséer både for rute 3, 8 og 28. Dette er noen av grunnene til at det anbefales å gå bort fra en løsning med bussvei helt til Viste Hageby, og heller føre bussveien gjennom Kvernevik. Viste Hageby ville uansett ligget helt på enden av en bussveirute, og har derfor ingen betydning i en nettverkssammenheng. Passasjergrunnlaget er også beskjedent. Å legge bussveilinje B til Viste Hageby vil dessuten vanskeliggjøre god flatedekning av bussveien i Kvernevik, som har et langt større kundegrunnlag enn Viste Hageby. X76 til Forus, rute 10, rute 36 og skoleruter kjøres upåvirket av disse valgene. Samlet vurdering: - Rutebetjeningen som dagens rute 3 gir forsvinner i Viste Hageby. Erstattes av buss to ganger pr. time, med overgang til Bussvei2020 i Sundekrossen. + Økt rutetilbud Endrestø-Viste Hageby-Randaberg sentrum-(grødem) + Ny ekspressrute Harestad-Randaberg sentrum-stavanger - Redusert flatedekning Håland, Leikvoll, Grødem, Mekjarvik Side 45

46 05:45 06:30 07:15 08:00 08:45 09:30 10:15 11:00 11:45 12:30 13:15 14:00 14:45 15:30 16:15 17:00 18:00 19:30 21:00 22: Fig: Påstigende i Viste Hageby (rute 3) pr. tur på hverdager. 3.5 Øvrige deler av Stavanger Tjensvoll/UiS Bygging av kulvert/bussgate mellom Tjensvoll og Madlamark vil forbedre busstilbudet i bydelen vesentlig. Det er samtidig en forutsetning for å kunne forlenge rute 4 til Universitetet. Dette infrastrukturprosjektet er så langt ikke forutsatt bygget før etter 2021, og er derfor ikke konkretisert nærmere i denne saken. En omlegging av rute 4 vil også åpne muligheten for at rute X60 kan flyttes fra Lagårdsvegen-SUS til Madlakrossen-Madlavegen, noe som vil bedre forbindelsen Forus-Madlakrossen Hundvåg I rutestrukturen fra 2016 er det lagt inn en endring i kjøremønster på Hundvåg. I dag kjører bussene annenhver tur vekselvis øst-vest og vest-øst. Dette er noe uoversiktlig og er derfor endret til at alle kjører samme veg, mot klokka. Det letter også forutsetningene for fremkommelighetstiltak for buss i Hundvågkrossen. En omlegging av kjøremønsteret fra ringrute til pendelrute med snuplass, bør vurderes nærmere. Samlet vurdering: + Enklere rutestruktur. - noen reisende kan oppleve lenger reisetid. Side 46

47 3.5.3 Våland Våland betjenes av rute 11 (4 avg. pr time) og rute 24 (22 turer på hverdager, ingen avganger i helgene). Rute 24 betjener vestre deler av Våland (Johan Thorsens gate-tors gate) og har svært lavt belegg. I gjennomsnitt har ikke ruta mer enn 7,4 passasjerer pr. dag (sum av/på) på de holdeplassene som ikke er i nærheten av rute 11 (Våland sykehjem, Jørgen Moes gate, Kaptein Langes gate, Balders gate). Rute 24 foreslås nedlagt i sin helhet. Samlet vurdering: - et fåtall reisende vil få lenger gangavstand til kollektivtilbud. 3.6 Øvrige deler av Sandnes Hommersåk-Forus Rute 21 Hommersåk-Sandnes har i dag 12 turer pr. dag som er forlenget til/fra Forus. Disse har beskjedent belegg (6,6 pass. i gj.snitt), samtidig som bussvei-rute A og rute X60 gir et overlappende tilbud. Rute 21 er derfor foreslått redusert til kun strekningen Sandnes- Hommersåk. Samlet vurdering: - et fåtall reisende mister gjennomgående busstilbud til Forus, dvs. må bytte på Ruten. 4 Helpendelomkoblinger I Stavanger foreslås helpendelkoblingene endret i forhold til KVUen, som en følge at helpendelkoblingene på bussveirutene også er endret. Endringen i helpendelkoblingene i bussveirutene er gjort for å gjøre bussveirutene lettere forståelige for publikum og for å sikre en så god regularitet som mulig ved at bussveirutene i mindre grad også trafikkerer delstrekninger i blandet trafikk. Den største endringen i helpendelkoblinger skyldes at dagens rute 1,2 og 3 delvis erstattes av bussveirutene. De gjenværende delene, rutene til Hundvåg og Tasta, foreslås derfor koblet sammen til helpendel. Dette vil medføre økt frekvens til Tasta på visse tider av dagen, samt sommer. Helpendelkoblinger i Sandnes legges ikke inn i rutetilbudet fra 2021, men avventer nødvendige fremkommelighetstiltak i sekundærrutenettet. Side 47

48 Samlet vurdering: + enkelte vil oppleve at helpendelkoblingene passer bedre enn før for deres reisebehov - enkelte vil oppleve at helpendelkoblingene passer dårligere enn før for deres reisebehov 5 Tidspunkt for gjennomføring av ruteendringene Med unntak av traséen gjennom Jåttåvågen og mellom Kvadrat og Sandnes er det ikke noen fysiske hindre for å gjennomføre ruteendringene som beskrevet i denne saken allerede fra anbudsstart sommeren På disse to strekningene ville da traséføring være tilnærmet som i dag frem til bussvei 2020 åpner i juni Unntaket er som tidligere nevnt, Randaberg. Midlertidig rutebetjening vil da innebære følgende avvik i forhold til permanent rutetilbud fra 2021: Ingen endringer gjøres i Randaberg kommune Ingen traséendringer i Kvernevik og Viste Hageby for det som i dag er rute 3 Det som fra 2021 blir bussveilinje A snur på Risa/Risavika som dagens rute 9. Ruten kjøres med kvartersfrekvens, slik som dagens rute 9. Rute X30 beholder ekstraavganger tilpasset hurtigbåt-pendlere frem til Ryfast åpner (dvs X30 kjøres med samme frekvens som i dag mellom Forus og sentrum). Ingen gjennomgående rutebetjening av Jåttåvågen (beholder dagens trasé via Hinna sentrum) Beholder dagens traséføring mellom Kvadrat og Sandnes sentrum for den ruten som blir bussveilinje A (dagens rute 2). Det som blir bussveilinje A og B gis midlertidig rutenr 2 og 3 og kjøres med ordinært bussmateriell. Fordeler/ulemper: Enkelte områder (Lurahammaren, Godeset, Tananger) vil kunne oppleve forverringer i rutetilbudet, uten at den positive effekten av selve bussveirutene er oppnådd, dersom ruteendringene gjøres allerede i På den annen side vil rutestrukturen være godt innarbeidet når bussveien åpner i Andre endringer Kolumbus har mulighet til å gjøre andre endringer innenfor rammen av leveranseavtalen, uavhengig av denne saken. Kolumbus må også fange opp evnt behov som ikke er omtalt her. Det må også gjøres visse tilpasninger i nattbussrutene. Side 48

49 Ruteområder som ikke er nærmere omtalt (bl.a. Rennesøy, Gjesdal, Klepp, Time m.fl.) foreslås ikke å få vesentlige endringer i rutetilbudet som en direkte følge av denne saken. Det hindrer imidlertid ikke at endringer ikke kan komme som en følge av andre prosesser. 6 Kapasitetsbehov i perioden i Bussvei2020 Frekvensen på de to bussveilinjene vil bli 8 avganger pr time hver retning på dagtid, hverdager. Redusert frekvens på kveldstid og i helger. Frekvensen er valgt ut fra behov for samme systemfrekvens som Jærbanen og øvrig rutenett, samt kunnskap om fremtidig etterspørsel. Side 49

50 Endring i frekvens langs Bussvei-traséene. Side 50

51 Bussveilinje A og B følger i hovedtrekk etablerte hovedruter med buss. Med 8 avganger pr. time på hver av de to rutene vil endring i frekvens i forhold til i dag bli: Frekvens i dag (rush) på ruter som erstattes av BV2020 Frekvens i 2021 (rush) %-endring Tananger % Kvernevik 8 8 Uendret Madla-Revheim % Mariero Uendret Jåttåvågen 0 16 Alle avg. nye Gausel stasjon % Forussletta v/ % Park Kvadrat 8 8 Uendret Oalsgata 8 8 Uendret Forus v/bussbrua 0 8 Alle avg. nye Forus v/lagerveien 0 8 Alle avg. nye I tillegg til frekvensøkningen i tabellen over, kommer kapasitetsøkning som en følge av at Bussvei 2020 vil ha større busser enn det som benyttes i dag. Kapasitetsreserve i Bussvei2020 Maks. passasjerer pr. rushtidstime i dag* Timeskapasitet i Bussvei2020** Passasjervekst som kan håndteres med 18-metersbusser i Bussvei2020 Fv44 v/strømsbrua % Rv509 v/holbergs % gate Rv509 v/sunde % *) Manuell telling av faktiske reisende i jan/feb 2014, påplusset 25% usikkerhet. **) Tall for praktisk kapasitet i 18-meters leddbusser fra Storstockholms Lokaltrafik er benyttet. Disse tallene anslår passasjerer som praktisk kapasitet, noe som er langt under det bussene er registrert for og må anses som et nøkternt anslag. 73 passasjerer er derfor benyttet i tabellen over. Tabellen over viser hvilken kapasitetsreserve Bussvei2020 ville hatt dersom den ble åpnet i dag. Med dagens passasjertall i de mest belastede snittene i hhv. Fv44-korrdioren og Rv509- korridoren vil Bussvei2020 ha en kapasitetsreserve på ca 100% på Fv44 og ca 200% på Rv509 v/holbergs gate. Ved Rv509 på Sunde er dagens maks.passasjertall 552 pr.rushtidstime (morgenen). Kapasitetsreserven lenger sør i Fv44-korrdioren og lenger vest i Rv509- korridoren er enda større. Side 51

52 Kapasitetsreserven er en «worst-case»-betraktning ved at alle nye passasjerer forutsettes å passere de snittene som allerede i dag har størst belastning. Dette blir nødvendigvis ikke tilfellet i praksis. En del av passasjerveksten vil dessuten komme på andre ruter enn bussvei2020, eksempelvis X-ruter, rute 6, 9 etc. Dersom det blir satt inn et antall 24-meters leddbusser i Bussvei2020 øker kapasiteten ytterliggere. Fylkeskommunen vil gjøre en nærmere vurdering av kapasitetsbehovet og hvilke bussstørrelser som blir nødvendige i Bussvei2020. Bakgrunnsdata vil bl.a. være Stavanger kommunes Boligbyggeprogram og tilsvarende fra Sola kommune og Sandnes kommune. Arbeidsplassutbygging og prognoser for endret kollektivandel vil også bli tatt med i vurderingene. Så langt er antagelsene at den største andelen busser i Bussvei2020 vil bli 18-meters leddbusser supplert med ett mindre antall 24-meters leddbusser. Avgjørelsen ligger imidlertid et stykke frem, da bussene ikke må bestilles før i For det øvrige rutenettet gjør Kolumbus vurderinger av nødvendige buss-størrelser i anbudskontrakten fra I forhold til dagens rutetilbud, medfører altså Bussvei 2020 størst frekvensøkning i Tananger, Jåttåvågen og på Forus. Begge steder er betydelige utbyggingsområder. Madla/Revheim og Gausel st.-2020park får også betydelig frekvensøkning, av samme grunn. I vurdering av kapasitetsbehov er det gjort manuelle tellinger som viser særlig stor ledig kapasitet i rushtiden i søndre del av Fv44-korridoren og lengst vest i Rv509-korridoren, dog med et høyt rushtidsbelegg i østgående retning om morgenen på Sunde. Dette innebærer at det også i dagens rutetilbud er betydelig reservekapasitet. Lavest gjennomsnittsbelegg forventes i rutenes ytterkant; Risa, Kvernevik og Forus Vest. Side 52

53 Belegg og retningsbalanse i morgenrushet (tellinger i jan-feb 2014) Side 53

54 Belegg og retningsbalanse i ettermiddagsrushet (tellinger i jan-feb 2014) Side 54

55 Belegg 2014 Kapasitet Bussvei2020 Passasjertall pr. rushtidstime i dag (manuelle tellinger jan-feb 2014) i forhold til kapasitetstall i Bussvei2020 på ulike snitt langs kommende bussvei-traséer. Passasjertallene i dag kan håndteres innenfor 33-47% av planlagt kapasitet i Bussvei2020 dersom denne kjøres med 18 meters leddbusser. M.a.o vil Bussvei2020 ha kapasitetsreserve for å håndtere fremtidig vekst. Kapasiteten kan økes ytterliggere ved å ta i bruk 24-meters leddbusser. Reisestrømmene med buss i dag har ulikt mønster morgen og ettermiddag. Om morgenen er belegget avtagende jo nærmere Stavanger sentrum man kommer, noe som skyldes at en stor del av passasjerene er skoleelever som skal til skoler underveis på strekningen. Om ettermiddagen er mønsteret motsatt, da er belegget størst nærmest sentrum og avtar utover i bydelene. I morgenrushet er rushtidstoppen mer markant på Rv509 enn på Fv44. Om ettermiddagen er situasjonen motsatt. 7 Kostnader De ruteendringene som er skissert i dette høringsnotatet har årlige driftskostnader i størrelsesorden 90 mill. kroner over det som dagens rutetilbud har (foreløpige beregninger). Side 55