leselyst sommar 2013
|
|
- Roald Pedersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 leselyst sommar 2013 LESELYST ER REISEMÅLET OPPGÅVEHEFTE
2 Leselyst 2013 OPPGÅVEHEFTE Innleiing Sommarleselyst skal skape motivasjon og leselyst for dei som går i femte og sjette klasse i vår. På skulen arbeider elevane heile året systematisk for å nå kompetansemåla som læreplanen set for alle elevar. Med sommarleselyst får elevane tid til å dvele ved ein sjølvvald tekst og bli kjend med boka utan at det er krav til noko meir enn ei god leseoppleving i augeblinken. Sommarleselyst vil hjelpe foreldre og lærarar til å stimulere barna til leseaktivitet også utanfor rammene for skuleåret. Vi oppfordrar alle norske femte- og sjetteklassingar til å delta i årets sommarlesing. Leselyst er reisemålet! Lærarrettleiing Skule og heim må samarbeide for å nå måla i kunnskapsløftet. I sommarferien har foreldra betre tid, og det er vinn vinn for alle når leseopplevingane kan delast samtidig som ein får oppfylt intensjonane i læreplanen. I denne lærarrettleiinga finn du tips til korleis du kan bruke aktivitetsheftet. Målsetjinga med oppgåvene er at barna skal få eit meir medvite forhold til kva sjangrar dei liker å lese, og kva for bøker som passar for dei. Gjennom å drøfte oppgåvene i fellesskap kan elevane hjelpe kvarandre med å finne spennande bøker som dei kan lese i sommar, og bli betre kjende med leselystbøkene. Oppgåvene kan forhåpentleg pirre nyfikna og gi inspirasjon til å delta i konkurransen om å bli årets Leselystskule og kjempe om å vinne plass som deltakar i NRKs Superkviss. 2
3 Slik kan du bruke oppgåve 1: Spør elevane om kva forfattarar dei liker aller best. Be dei grunngi meiningane sine. Be elevane anbefale ei bok av yndlingsforfattaren sin til andre elevar i klassa. Utfordre elevane til å gjette kva som kan bli den neste tittelen til denne forfattaren, og be dei skrive begynninga på denne boka i same stil som forfattaren. Slik kan du bruke oppgåve 2: Snakk med elevane om ulike måtar å skrive på og aktiver omgrepet sjanger for dei. Kva er fiksjon, fakta, fantasy, historie, biografi? Få dei til å reflektere over forskjellar og likskapar mellom dei ulike sjangrane. Få fram kva som er kjenneteikn på dei ulike måtane å skrive på. Be elevane uttale seg om kva for sjangrar dei liker best, og be dei grunngi dette. La elevane svare på oppgåve 2. Dersom det er skulebibliotek på skulen, kan dette vere ei fin oppgåve å gjere der. Gjennomgå lister som elevane har skrive, og snakk saman om kva slags bøker dei liker, og kva slags sjangrar det kan vere lurt at dei lærer seg meir om. Slik kan du bruke oppgåve 3: Be elevane velje seg draumereisemål for sommaren. Det kan vere verkelege stader, historiske stader, fantasistader. Be elevane om å gå saman to og to, og foreslå bøker dei kan lese som minne om draumereisemålet sitt. Be elevane fylle ut oppgåveark 3. Slik kan du bruke oppgåve 4: Snakk med elevane om evna deira til å førestille seg ting. Dette stimulerer fantasien vår, og kan vere med på å inspirere oss på ulike måtar. Forklar elevane korleis dei kan lage eit tankekart. Be dei lage eit tankekart over den ideelle draumeferien sin, der dei har lov til å blande fantasi og røyndom. Slik kan du bruke oppgåve 5: Før sommarferien bør elevane få bli kjende med bøkene som skal delast ut. Det kan gjerast med ein heilt enkel quiz. Alle svara finn ein ved å lese om bøkene på no og bla i bøkene på nettet. Quizane er knytte til dei seks leselystbøkene som barna kan få i sommargåve: Salamandergåten, Jørn Lier Horst Villheks, Eldprøva, Lene Kaaberbøl Barna som forsvant, Lars Joakim Grimstad Samuel Sekel og flukten fra Paris, Tina Trovik Marg og bein, Kjøtt og blod, Ingunn Aamodt Pym Pettersons mislykka familie, Heidi Linde Oppgåve 6: Hjelp barna å bli betre kjende med leselystbøkene. Dei seks leselystbøkene skal dekkje ulike sjangrar og ulike vanskegrader. På nettsidene til leselystaksjonen er det mogleg å lese litt frå alle bøkene, det er også mogleg å laste ned ein smakebit. Ved å gå igjennom øvingane under vil barna bli kjende med bøkene på førehand og lettare kunne velje den boka som passar best for dei. I tillegg blir det på nettsida presentert nærmare 30 andre nyare bøker som passar for aldersgruppa. Kanskje finn barna draumeboka si der. Oppgåvene kan de anten gjere i fellesskap i klassa eller i lesegrupper ved å hjelpe kvarandre gjennom teksten for å få djupare innhaldsforståing. Gruppa som skal samarbeide, får nokre kort som er eit slags sett med nøklar til leseforståing. Dei første øktene er læraren leiar. Læraren skal gjere elevane merksame på at teknikkane som blir viste, skal dei meistre på eiga hand etter kort tid. Læraren er der berre for å hjelpe dei til å fungere som ei uavhengig gruppe i framtida. RAUD NØKKEL: Føreseie handlinga Gruppeleiaren ber dei andre elevane om å lese overskrifta, sjå på eventuelle bilete, eller på undertittel dersom det finst. Gruppa diskuterer kva dei trur teksten handlar om, og kva dei veit om dette frå før. BLÅ NØKKEL: Lese Eleven som har nøkkelkortet, fortel resten av gruppa at dei skal lese fram til eit avtalt punkt i teksten. Det er opp til gruppeleiaren å avgjere kor langt, men det bør vere minst tre avsnitt av teksten i kvar runde. Her kan ein velje å lese gjennom teksten på ulike måtar, dei kan lese stilt, enkeltvis for gruppa, til ein partnar eller som korlesing. Dette gjer ein for å skape litt variasjon. Gruppeleiaren avgjer. GUL NØKKEL: Vanskelege ord og omgrep Dette nøkkelkortet gir lesarane høve til å sjå nærmare på nokre ukjende ord, uttrykk eller uttale av ord som dei synest er vanskelege i teksten. Gruppeleiaren ber elevane notere ord dei ikkje forstår, eller ord dei synest ser interessante ut, eller ord dei vil vite synonym til. Gruppeleiaren har ansvaret for å leie oppklaringsrunden der elevane finn ut kva orda og omgrepa tyder. Dersom elevane ikkje ser ut til å vilje komme fram med at det er ord dei ikkje forstår dei første par gongene dei jobbar med denne strategien, plukkar læraren ut eit ord eller ein sekvens i teksten og ber gruppa om å forklare. SVART NØKKEL: Kvar? Kva? Kven? Korfor? Korleis? No skal elevane stille spørsmål til det dei har lese. Svara skal vere munnlege, slik at alle opplever å få felles forståing av innhaldet. Eleven som har nøkkelkortet, sørgjer for å innhente svar frå dei andre elevane. GRØNN NØKKEL: Oppsummere No skal elevane samanfatte dei viktigaste punkta, skrive dei ned som eit tankekart, eller som notat, punkt eller liknande. Sirkelen er slutta. Prosessen kan begynne på nytt. 3
4 Oppgåve 1 Finn favorittforfattaren din Å bli kjend med favorittforfattaren sin er ein viktig del av det å erobre verda av bøker. Ved å svare på spørsmåla under vil du bli meir klar over korfor du liker enkelte bøker betre enn andre. 1. Kven er yndlingsforfattaren din? 2. Kva er spesielt med han eller henne? 3. Kva er tittelen på den første boka du las av denne forfattaren? 4. Kven vil du anbefale å lese denne boka? Korfor? 5. Dersom boka du anbefaler, er illustrert, ber vi deg seie kva du synest om illustrasjonane. 6. Kan du seie litt om måten forfattaren din skriv på? I så fall ber vi deg om å seie kva som er spesielt ved skrivemåten. 7. Er det andre bøker du har lese som minner om måten yndlingsforfattaren din skriv på? 4
5 Oppgåve 2 Bli kjend med ulike sjangrar Dei aller fleste bøker set fantasien i sving. Slik er det anten det dreiar seg om fiksjon (bøker som er dikta opp av forfattaren) eller faktabøker (bøker som handlar om noko som faktisk har skjedd). I alle høve er det viktig å lære seg å skilje mellom fakta- og fiksjonsbøker. Det finst mange forskjellige måtar å skrive bøker på. Vi kallar dei ulike skrivemåtane for sjangrar. I lista under ser du nokre hovudsjangrar. Set eit kryss for kvar sjanger som viser om det er fiksjon eller fakta. Til slutt skriv du opp ei bok du har lese i den aktuelle sjangeren. Sjanger Fiksjon Fakta Tittel Eventyr Biografi Fantasy Historie Humor Krim Natur Vitskap Sport Ha det gøy i sommar og utforsk dei boksjangrane du liker best. Her kan du begynne på ei liste over bøker du kan tenkje deg å lese i sommar:: Fiksjon Fakta Tittel 5
6 Oppgåve 3 Å leve seg inn i rollene til andre Anten ei bok er fiksjon eller fakta, gir lesing oss høve til å leve oss inn i, eller førestille oss, korleis livet er for den eller dei personane boka fortel om. Tenk på fem personar du har lese om i bøker eller forteljingar som du har fått interesse for. Gjer greie for kva du har felles med kvar person, og kva som er forskjellig. 1. Person/karakter Likskapar Bok Forskjellar 2. Person/karakter Likskapar Bok Forskjellar 3. Person/karakter Likskapar Bok Forskjellar 4. Person/karakter Likskapar Bok Forskjellar 5. Person/karakter Likskapar Bok Forskjellar 6
7 Oppgåve 4 Mitt ferietankekart Lesing kan ta oss med på reiser til alle slags reisemål. Både dei bøkene som er fri fantasi, og dei som handlar om noko som kan hende i røynda, har evna til å verke slik på oss. Lesing kan også gi deg som lesar skrivelyst. Mange forfattarar lagar tankekart før dei set i gang med å skrive forteljingane sine. Eit tankekart er ei visuell oversikt over tankar og idear. Det kan du bruke når du skal lage ein disposisjon til for eksempel ei tekstoppgåve, eit foredrag eller kva som helst anna oppgåve. Bruk plassen nedst på dette arket til å lage draumeferiekartet ditt. Du kan bruke element frå den verkelege verda, og du kan leggje til fri fantasi. Det kan vere noko i fortida, fjerne land eller oppdikta draumestader. Sjå på tankekartet ditt og bruk det til å skrive begynninga på ei fiksjonsforteljing frå sommarferien. Tenk over og ta med deg inn i forteljinga di: 1. Kven skal reise til denne staden? (Fortel om personen, utan å avdekkje alle detaljar.) 2. Kven møter han eller ho? 3. Noko uventa skjer. Hovudpersonen finn ein mystisk stein. 4. Kva slags stein er dette? 5. Skriv ei begynning på feriereisa. 6. Du skal ha presentert hovudpersonen (tenk på likskapar mellom deg sjølv og personen du skildrar). 7. Du skal ha sagt noko om reisa (sjå på kartet ditt). 8. Hovudpersonen finn ein mystisk stein (denne skal få noko overraskande til å skje på reisa). Skriv her. Treng du meir plass, kan du bruke side 10 og 11, Mine notat 7
8 Oppgåve 5 Sommarquiz Salamandergåten 1. Salamandergåten høyrer til sjangeren: Humor Krim Fakta 2. Gåte er eit anna ord for: Vits Mysterium Gråte 3. Jørn Lier Horsts yrke ved sida av å vere forfattar er: Lærar Politi Lege 4. Hendingane i Salamandergåten skjer om: Sommaren Vinteren Hausten 5. Dersom du set saman forbokstavane til hovudpersonane i boka, blir det til det engelske ordet: Nice Clue Summer Villheks 1. Villheks er: Eit eventyr Ei krimhistorie Fantasy 2. Hovudpersonen i boka heiter: Arla Carla Lene 3. Undertittelen til boka er: Skammaren Eldprøva Svartkatten 4. Forfattaren har tidlegare skrive: Skammarserien Samuel Sekel Åndejegerane 5. Forfattaren av boka heiter: Ingunn Aamodt Linn Sunne Lene Kaaberbøl Barna som forsvant 1. I boken les vi om Finn Fahr som er: Taxisjåfør Statsminister Tannlege 2. Boka er skriven av: Aschehoug Lars Joakim Grimstad Tina Trovik 3. Boka handlar om at barn: Forsvinn Reiser Gjer opprør 4. Forfattaren av boka har tidlegare vore: Fotballspelar Kunstmålar Lærar 5. Denne boka er debuten til forfattaren. Det vil seie at han har skrive: 10 titlar 50 titlar 1 tittel 8
9 Oppgave 5 Sommerquiz Samuel Sekel 1. Boka tilhøyrer sjangeren: Biografiar Historiske bøker Fantasy 2. Byrået, skulen Samuel begynner på, ligg på: Hamar Hardangervidda Røros 3. Samuel reiser i tid og man lærer også mye om: Blomster Historie Kjærlighet 4. Samuel Sekel er: 12 år 13 år 14 år 5. Samuel Sekel flyktar frå: Paris London København Marg og bein, Kjøtt og blod 1. Bøkene i Marg og bein-serien er skrivne av: Ingunn Aamodt Jon Ewo Arne Svingen 2. I Kjøtt og blod har to barn fått ein nabo som er: Postmann Kannibal Lærar 3. Kva for ein av desse titlane er ikkje i Marg og bein-serien: Dukken Grusom spådom Skipsvraket 4. Boka er: Ei humorbok Ei fantasybok Ein grøssar 5. Kor mange sider er det i Kjøtt og blod? Pym Pettersons mislykka familie 1. Boka er skriven av: Tina Trovik Jon Ewo Heidi Linde 2. Eg trur boka handlar om: Tidsmaskiner Keisam familie Kjærleik 3. Boka er: Ei humorbok Ei fantasybok Ei krimhistorie 4. Pym synest mykje i livet hennar er skikkeleg: Morosamt Spennande Mislykka 5. Kor mange er det i familien til Pym?
10 Treng du meir plass å skrive på? Mine notat 10
11 Treng du meir plass å skrive på? Mine notat 11
leselyst sommer 2013 LESELYST ER REISENS MÅL OPPGAVEHEFTE
leselyst sommer 2013 LESELYST ER REISENS MÅL OPPGAVEHEFTE Leselyst 2013, OPPGAVEHEFTE Innledning Sommerleselyst skal skape motivasjon og leselyst for vårens femte og sjetteklassinger. På skolen arbeider
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerAv en født forbryters dagbok
Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske
DetaljerUprisen: med hjartet i vurderingskriteria
Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria Utgangspunkt 1 Ein roman er ei lang forteljing som er ofte delt inn i kapittel. Den kan ha fleire handlingar og hovudpersonar. Hilde Hagerup har skreve tre bøker
DetaljerEg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.
Me satsar på lesing! Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Anne-Cath Vestly 1 Lesing for livet
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerRegionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn
Regionalt fagnettverk Den første lese- og skriveopplæringa Norsk 1.-2. trinn 23.01.2018 Dagsorden Oppstart og presentasjon Gjennomgang av mellomliggjande arbeid Høgtlesing og bruk av småbøker Oppsummering
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerÅ velje lesemåte. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. (Kan knytast til mange oppgåver) Læringsmål:
Å velje lesemåte (Kan knytast til mange oppgåver) Å velje lesemåte Når nokon fortel meg kva lesemåte eg skal velje, greier eg å bruke rett lesemåte. Når eg veit kvifor eg skal lese ein tekst, greier eg
DetaljerLesarhistoria -ny veg til lesaren. Brev til bibliotekaren Flora folkebibliotek/krokane skule
Lesarhistoria -ny veg til lesaren Brev til bibliotekaren Flora folkebibliotek/krokane skule Kven er vi? Lesarhistoria Kverndokken den enkelte si historie som lesar ligg til grunn for vidare lesing. -interesser,
DetaljerRAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten
RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerLærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering. Elevbok A s Arbeidsbok A s.
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 2. klasse Skuleåret: 2018/19 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar
Årsplan i norsk for 8.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar 35 Ulike lesestrategiar Gjere eleven bevisst på
Detaljerfelles fag på 6. og 7. årssteget
Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerÅrsplan i norsk 7-trinn
Årsplan i norsk 7-trinn 2018-19 Periode Emne Innhald/mål Arbeidsmåtar vurdering 34-40 Korleis språket blei til Agora s.8-18 Kunnskap om språk Vite kva språk er Vite korleis talespråket og, skriftspråket
Detaljer- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel
Norsk Trinn 5 Kompetansemål Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunna Grunnleggjande ferdigheiter Læremiddel Arbeidsmåtar Tidsplan Eleven: opptre i ulike språkroller gjennom rollespel
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerMappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.
Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerTema: Lesing i fag i teori og praksis.
Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerHalvårsplan, hausten 2011
Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen
DetaljerFarnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret: 2017-2018 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL INNHALD ARBEIDSMÅTAR
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha ein god vurderingspraksis er ein viktig del av den daglege verksemda. Ein god vurderingspraksis betyr å setje mål for opplæringa og formidle måla til elevane slik at dei
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerSpråkskrinet 1 Skriveutviklingsskjema Språkskrinet 1
Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN Aschehoug BM Annika Mårtensson Marianne Billström GAN
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerLokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule
34-36 lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres mening drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider 37-38 lese og uttrykkje forståing
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016
Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016 Læreverk: Midgard 6, Aarre, Flatby, Grønland & Lunnan, 2006 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 34 35 36 37 Bestemme saman (s. 154-175)
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerÅrsplan i Norsk for 3.klasse
Årsplan i Norsk for 3.klasse Læreverk: Zeppelin lesebok + arbeidsbok Zeppelin språkbok + arbeidsbok Akka/bakka/Kva las du no? Løkkjeskrift Vekeord 3 Lær deg å lære 3 (delvis) Ekstra: TubaLuba 3 + «Språket
DetaljerLESARHISTORIE GLOPPEN KOMMUNE
LESARHISTORIE GLOPPEN KOMMUNE Tidlegdanning. - Å skape trygge bibliotekbrukarar Lesarhistorie - Nordstranda skule Korleis jobbe med Lesarhistorier i denne klassa? Ferske lesarar: - Lytte til elevane -
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar
Årsplan i norsk for 8.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Oppstart. Bli kjent med kvarandre. Ulike lesestrategiar 35 Ulike lesestrategiar Gjere eleven bevisst på
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
Detaljer17. mai Kva vil det seie å vere norsk?
Undervisningsopplegg om norskheit, kultur og nasjonal identitet, 5. 7. trinn 17. mai Kva vil det seie å vere norsk? Til lærar: I samband med 17. mai har Solaris utvikla eit undervisningsopplegg for 5.
DetaljerDe Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene
De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerTid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering
Farnes Skule Læreverk: Salto, Gyldendal, imal ( nettsider ) Klasse/Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2017-2018 Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen og Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg
FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn
DetaljerSofies hemmelegheit.
Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerÅ halde ein læresamtale
Å halde ein læresamtale Oppgåve 3 i kapittel 1 «Lær å lære», I mål-oppgåve 1 i kapittel 2 «Ord i klasser», I måloppgåve 1 i kapittel 5 «Intervju» Å førebu og halde ein læresamtale Eg kan fortelje ein annan
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Farnes skule Læreverk :Tuba Luba Klasse/trinn : 3 Skuleåret : 2016-2017 Lærar (-ar) : Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerSamtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.
Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Gjere seg kjend med nye lærebøker. Lesemotivasjon. Kommunikasjon.
Årsplan i norsk for 6.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35-36 Gjere seg kjend med nye lærebøker. Lesemotivasjon. Kommunikasjon. 37-38 Kommunikasjon. Lesestrategiar
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerVurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer
Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar
DetaljerLæreplan i klima- og miljøfag
Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerOverordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune
Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal
DetaljerStasjonarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar.
NORSKPLAN FOR 3.KLASSE Veke Mål Metode Læremiddel Tips Vurdering 34 40 Opphald mellom ord. -lære å bruke opphald mellom ord -lære å gjenkjenne og sjølv lage samansette ord Setning, stor bokstav, punktum.
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
DetaljerSkuleåret 2017/2018.
Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva
DetaljerKafédialog Ungdommens kommunestyre
Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og
Detaljer1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.
Fordjupingsoppgåve i norsk 9. klasse Litterært emne Namn: Mål Du skal kunna presentera resultatet av fordjuping i tre sjølvvalte emne: (8. klasse: Eit forfattarskap, 9. klasse: Eit litterært emne og 10.
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerBergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012
Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon
DetaljerStasjonsarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar.
NORSKPLAN FOR 2.KLASSE Veke Mål Metode Læremiddel Tips Vurdering 34 40 Leike, improvisere og eksperimentere med, - vite kva ei setning er - kunne ta bort første lyd og seie kva resten av ordet er - kunne
DetaljerSpørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen
Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerFedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR
Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR INFORMASJONSHEFTE FOR FORELDRE/FØRESETTE Fedje kommune 2015/2016 Læringsstrategiar handlar om å lære seg å lære! Innleiing "Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar
DetaljerAlle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) ARBEIDSFORM (Læringsstrategiar ) ANNA (Vurdering, utstyr.) 34 «Firkløver» Henta fram
Detaljer1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis
1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre
DetaljerLærarar: Kjellfrid Gustavsen og Vigdis Hilleren Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering. Elevbok A s Arbeidsbok A s.
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 2. klasse Skuleåret: 2016/17 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Kjellfrid Gustavsen og Vigdis Hilleren Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgåve BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Metall, aluminium, kjeldesortering ANBEFALT FØREHANDSKJENNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM: Bli kjent med aluminium og få meir
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
Detaljer