Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010 Foreldresamarbeid - meir detaljerte krav etter endring i forskrift til opplæringslova frå 1. august 2010 Opplæringslova 1-1 (formålsparagrafen) gir føringar om at opplæringa i skulen skal vera i samarbeid og forståing med heimen. I 13-3d er det gitt pålegg om foreldresamarbeid, og i same paragraf er departementet gitt heimel til å gi nærmare forskrifter om slikt samarbeid. Frå 1. august 2010 har departementet gjort endringar i forskrift til opplæringslova. Alt om foreldresamarbeid er no samla i kapittel 20. Det som tidlegare stod i 3-9 om kontakt med heimen, er flytta dit, men retningslinene er samtidig gjort meir detaljerte omtalar formålet med foreldresamarbeidet, 20-2 gir mandat for det nasjonale foreldreutvalet for grunnopplæringa, 20-3 gjeld foreldresamarbeid i grunnskulen og 20-4 i den vidaregåande skulen. Nedanfor følgjer forskriftsordlyden til 20-1 og 20-3 og eit redigert utdrag av Utdanningsdirektoratet sitt høyringsbrev frå der det er gitt generelle merknader om foreldremedverknad og -samarbeid, og spesifikke merknader til dei to nemnde paragrafane. 1. Forskrift til opplæringslova - ny 20-1 og Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullfører vidaregåande opplæring.

2 20-3. Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgiving. 2. Generelt om foreldremedverknad og foreldresamarbeid Det er foreldra som har hovudansvaret for å oppdra barna sine, mens skulen har ansvaret for opplæringa når det gjeld fagleg innhald, val av arbeidsmåtar og organisering og at eleven får tilfredsstillande utbyte. Skulen skal samarbeida med foreldra for å skapa forståing for skulearbeidet og for å sikra nødvendig oppfølging. At samarbeid heim skule er omtalt i formålsparagrafen, understrekar kor viktig og sentralt dette er i heile den 13-årige grunnopplæringa. Det må skiljast mellom foreldremedverknad i dei lovbestemte rådsorgana ved skulen og samarbeidet med foreldra til kvar elev. Retningsliner for rådsorgana er gitt i opplæringslova kapittel 11. Foreldra skal ha sitt eige foreldreråd som mellom skal anna arbeida for å skapa eit godt samhald mellom heim og skule, og ivareta fellesinteressene til foreldra. Alle foreldra er automatisk medlemmer gjennom å ha barn ved skulen. Foreldrerådet skal velja eit arbeidsutval (FAU). I tillegg skal eit visst tal foreldre veljast som medlemmer i skulemiljøutvalet og i samarbeidsutvalet. I skulemiljøutvalet skal foreldrerepresentantane og elevrepresentantane til saman utgjera fleirtalet av medlemmene. Foreldra sine rettar til samarbeid med skulen er regulert fleire stader i opplæringslova og forskrifta. Paragraf 13-3d i opplæringslova gir eit generelt pålegg om å sørgja for samarbeid 2 av 5

3 mellom heim og skule. Samarbeidet skal tilpassast lokale tilhøve. Det er skulen si plikt å etablera samarbeid - ikkje foreldra. Men skal samarbeidet fungera etter formålet, må foreldra delta aktivt - jf. merknad gitt til 13-3d i Ot.prp. nr. 55 ( ), kap. 13. Skulen må utøva ansvaret sitt i samsvar med annan lovgiving, mellom anna barnelova. Innhaldet i foreldreansvaret er regulert i barnelova 30 flg. Å ha foreldreansvar inneber både omsorgsplikt for barnet og rett til å ta avgjerder på vegne av barnet. Etter fylte 7 år har barnet rett til å få seia meininga si før foreldra tek avgjerd, etter fylte 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner, og etter fylte 15 år kan barnet sjølv avgjera spørsmål om val av utdanning. Foreldra kan derfor ikkje motsetja seg at barnet ikkje vil nytta retten sin til plass i den vidaregåande skulen, eller overprøva kva utdanningsprogram barnet skal søkja plass på. Elevar over 15 år kan sjølv melda skriftleg krav om fritak frå aktivitet etter opplæringslova 2-3a. Det er likevel ikkje slik at 15 år er ein generell skulerettsleg myndighetsalder som fritar skulen frå plikta til foreldresamarbeid. Kor stor innverknad foreldra har på skulen og læraren sitt arbeid varierer. Den mest omfattande forma for samarbeid er foreldrerepresentasjon i skulen sine brukarorgan. Den neste forma er dialog med skulen. For grunnskulen gjeld dette mellom anna foreldresamtalane. Den minst omfattande forma for samarbeid er informasjon frå skulen til heimen. Etter 11 i forvaltningslova har alle forvaltningsorgan rettleiingsplikt. Å gi informasjon er ein del av denne plikta. I tillegg er det no særskilt regulert kva slags varsel og informasjon skulen har plikt til å gi foreldra - jf. siste ledd i den nye 20-3 i forskrifta. Det såkalla Tidsbrukutvalet peikte på at samarbeid mellom heim og skule tar meir tid enn tidlegare, og viste til undersøkingar om dette. Det skuldast mellom anna nye kommunikasjonsformer som gjer lærarane lettare tilgjengelege. Utdanningsdirektoratet har sagt seg einig i dette. På foreldremøte bør derfor skulane klargjera rammer og rutinar for informasjon og dialog med foreldra. Dette kan for eksempel vera ei oppmoding til foreldra om ikkje å bruka lærarane sine private telefonar og e-post-adresser, ei forventningsavklaring av kor ofte lærarane skal sjekka sine arbeids-e-post-adresser og e-post-boksen i It's learning, informasjon om kva som er skulen si offisielle e-post-adresse og telefonnummer slik at foreldre i størst mogleg grad kan bruka desse, og tidspunkt for kor tid kontaktlærar kan treffast på telefon. 3. Merknader til er ny og er ei utdjuping av opplæringslova 1-1 og 13-3d. Paragrafen presiserer at foreldresamarbeid skal føra til god oppfølging av eleven si faglege og sosiale utvikling. Begge elementa er viktige for eleven sin motivasjon og trivsel, som igjen er viktig for at eleven skal fullføra den 13-årige grunnopplæringa. I siste punktum er det også understreka at eit godt foreldresamarbeid er viktig for skulen sitt arbeid med læringsmiljøet, og for å skapa læringsresultat som gjer at elevane fullfører vidaregåande opplæring. 4. Merknader til er delvis ei vidareføring av forskrift til opplæringslova 3-9, men inneheld også nye element i kontakten med heimen. Overskrifta er endra frå Kontakt med heimen i grunnskolen til Foreldresamarbeid i grunnskolen. 3 av 5

4 Første ledd er ei vidareføring av 3-9 første ledd. Her er det understreka at skulen skal ha kontakt med heimen gjennom opplæringsåret. Andre ledd er nytt. Her er det no forskriftsfesta at det skal haldast eit foreldremøte i oppstarten av kvart skuleår. Dette er praksis ved dei fleste skular allereie, og er derfor berre ei forskriftsfesting av noko dei fleste skulane allereie gjer. Det er ikkje sagt noko om organiseringa av møtet. Dette er opp til skulane, men foreldremøtet bør brukast til å gi informasjon om skulen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet, foreldre sin rett til medverknad, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Informasjonen om skulen må tilpassast foreldregruppa, og det vil truleg vera trong for meir grunnleggjande informasjon til foreldre med barn i 1. klasse og i 8. klasse. Tredje ledd er ei vidareføring av det som tidlegare stod i 3-9 andre ledd om foreldremøte minst to gonger i året. Det er ingen materielle endringar når det gjeld dette. Det fjerde leddet er nytt. Her er det forskriftsfesta kva foreldra har rett til å bli informert om. Skulen kan sjølv avgjera om det er mest tenleg å gi skriftleg eller munnleg informasjon. Sjå likevel det som står om bokstav b nedanfor. I bokstav a er det fastslått at foreldra skal varslast om eleven sitt fråvær. Skulen skal varsla foreldra snarast mogleg om fråvær som foreldra ikkje har meldt frå om. Barn i grunnskulealder har opplæringsplikt etter opplæringslova 2-1, og det ligg til foreldreansvaret å sjå til at eleven oppfyller denne plikta. For at foreldra skal kunna ivareta sitt ansvar, er det viktig at dei får informasjon dersom skolen har grunn til å tru at dei ikkje veit at eleven er borte frå skulen. I bokstav b er det presisert at foreldra skal varslast dersom det er fare for at læraren ikkje har grunnlag for vurdering av eleven i fag, eller at eleven står i fare for å få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller i åtferd. Dette er ei plikt skulen allereie har etter forskrifta 3-7. Plikta er gjentatt i 20-3 av pedagogiske grunnar. Det går fram av 3-7 at slikt varsel skal vera skriftleg, og at både eleven og foreldra skal varslast. Bokstav c seier at skulen skal informera foreldra om deira rettar og plikter etter opplæringslova og forskrifta. Det gjeld mellom anna foreldra si plikt til å sørgja for at eleven møter på skulen til rett tid, og foreldra sin rett til å krevja fritak frå aktivitetar etter opplæringslov 2-3a, rett til å krevja at skulen undersøkjer om eleven har behov for spesialundervisning - jf. opplæringslova 5-4, og rett til å be om tiltak som gjeld skulemiljøet etter 9a-2 og 9a-3. Informasjonen om dette kan for eksempel bli gitt på skuleårets fyrste foreldremøte. Bokstav d er generell og fastslår at foreldra også skal ha annan viktig informasjon om eleven. Dette kan for eksempel vera informasjon om at eleven har problem med å finna seg til rette i klassen, eller om at eleven oppfører seg på ein måte som fører til eit dårleg skulemiljø for dei andre elevane. Foreldra sin rett til informasjon må likevel vegast opp mot kravet til teieplikt gitt i forvaltningslova 13. Eleven kan med stigande alder ha rett til å halda opplysningar om personlege forhold skjult for foreldra. Etter opplæringslova 22-2 har den enkelte elev rett til rådgiving om sosiale spørsmål og til å bli møtt med respekt omkring slike problemstillingar. Truleg vil fleire elevar lata vera å be om slik rådgiving utan forsikring om at den tilsette har teieplikt. På den andre sida har den tilsette etter same paragraf plikt til å ha tett kontakt og samarbeid med både hjelpeinstansar utanfor skulen og heimen, og i nokre tilfelle kan rådgivar, kontaktlærar eller andre tilsette få opplysningar av slik art at det er uforsvarleg ikkje 4 av 5

5 å varsla foreldra. Klare grenser mellom foreldra sin rett til informasjon og eleven sin rett til teieplikt kan derfor ikkje setjast, men det vil vera ein naturleg del av rådgivinga å drøfta med eleven om foreldra bør informerast. Fagavdeling barnehage og skole Odd Harald Hundvin -fagdirektør- Brita R. Instebø -seksjonsleiar skole- 5 av 5