SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER ANGÅENDE NYE ENDRINGSFORODNINGER OG FORSLAG TIL NY ØKOLOGIFORSKRIFT

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER ANGÅENDE NYE ENDRINGSFORODNINGER OG FORSLAG TIL NY ØKOLOGIFORSKRIFT Mattilsynet har mottatt høringsuttalelser fra 17 høringsinstanser. Av disse var det seks som ikke hadde kommentarer til ny forskrift, mens øvrige hadde innspill og kommentarer. En sammenstilling av kommentarene vi anser har størst betydning, blir oppsummert og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2012/ Dok.nr. Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund X 3 Justis- og beredskapsdepartementet X 4 Coop Norge Handel AS X 6 Fylkesmannen i Finnmark X 7 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund X 8 Miljøverndepartementet X 9 Statens landbruksforvaltning (SLF) X 10 Oikos Økologisk Norge X 11 Fylkesmannen i Rogaland X 12 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) X 13 Norgesfôr Vestfold, Vestfoldmøllene AS X 15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag X 16 Normin AS X 17 Bioforsk X 18 Fylkesmannen i Oppland X 19 Felleskjøpet Agri SA (FKA) X 20 Debio X 1. Generelle kommentarer SLF påpeker generelt i sin høringsuttalelse at de vurderer de foreslåtte endringene i regelverket til ikke å innebære vesentlige konsekvenser for foretakene med økologisk produksjon, og vil dermed ikke bidra til økte barrierer for økologisk omlegging og drift. Oikos bemerker generelt i sin høringsuttalelse at Mattilsynet bør være mer tydelig i å kommunisere målsetningene og prinsippene for økologisk landbruk når regelverket omtales. 2. Kommentarer til de særskilte bestemmelsene Det er ikke kommet inn merknader til følgende forordninger: Kommisjonsforordning (EU) nr. 203/2012 som gir detaljerte regler for økologisk vin. Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 508/2012 som gjelder endring og ajourføring av liste over import fra godkjente tredjeland, og liste over godkjente kontrollmyndigheter og kontrollorgan som kan kontrollere virksomheter i et tredjeland. Kommisjonsforordning (EU) nr. 751/2012 som korrigeringer liste over godkjente kontrollmyndigheter og kontrollorgan som kan kontrollere virksomheter i et tredjeland. Statens landbruksforvaltning (SLF) SLF har i sin høringsuttalelse merknader til regelverksendringen for økt selvforsyningsgrad av fôr. De påpeker at egenprodusert fôr er hovedregelen, og at selvforsyningsgraden i størst mulig grad må planlegges i bondens økoplan i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning. Når ikke det er mulig å oppfylle minimumskravet om egenprodusert fôr, kan fôret være produsert i samarbeid med andre gårder i samme region. SLF påpeker behovet for å definere begrepet «samarbeid», og om dette kun omfatter kjøp og salg. Samarbeidsform har betydning for utbetaling av produksjonstilskudd. De påpeker også i sin høringsuttalelse at definisjon av region bør tilpasses klimatiske og strukturelle forhold i Norge slik at det ikke blir til hinder for økologisk drift. De ser samtidig at dette kan være et dilemma opp mot å oppfylle de økologiske prinsippene om økt selvforsyningsgrad. SLF advarer mot å gjøre samarbeid unødvendig tungvint, og at en hver fast grense for region kan bli feil for virksomheter som driver økologisk nær grensen. De påpeker også at flere områder i Norge kan ha vanskelig for å forsyne seg selv med kornbasert fôr innenfor en region, siden hoved andelen av kornproduksjonen i Norge er på Østlandet og i Midt-Norge. Oikos Økologisk Norge Oikos påpeker i sin høringsuttalelse at økt krav om egenprodusert fôr er i tråd med økologiske prinsipper hvor bruk av lokale ressurser og kretsløp er sentrale mål. De understreker at økologisk landbruk må øke andel egenprodusert fôr for å øke integriteten og bærekraften i driftsformen. De viser samtidig til forskning over at nitrogenutslippene øker når andelen importert fôr til gården øker. Oikos bemerker samtidig at økt krav til egenprodusert fôr kan være en utfordring for enkelte økobønder, som kan få noe vanskeligere rammebetingelser. Oikos foreslår av begrepet region bør defineres ut i fra avstand fra virksomheten, og foreslår en grense på 150 km. De påpeker videre at landsdeler er for store områder til å forstå som en region i denne sammenheng. Samtidig mener Oikos at kravet om egenprodusert fôr til gris og fjørfe bør praktiseres mer lempelig i en periode, fordi det kan ramme noen få enkeltprodusenter hardt. Oikos støtter at det i en overgangsperiode ( ) er tillatt å benytte inntil 5 % konvensjonelt proteinfôr til svin og fjørfe, siden tilgangen på slike råvarer er begrenset. Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland støtter ikke nytt minimumskrav til egenprodusert fôr til svin og fjørfe. De bemerker at kraftfôrbasert svin- og fjørfeproduksjon blir satt i en vanskelig situasjon i store deler av Norge. Det blir bemerket at det ikke er produksjon av korn i tilstrekkelig kvalitet i Nord-Norge og i Rogaland. Fylkesmannen understreker at samarbeid om kraftfôr mellom gårder i samme region ikke vil være mulig i hele Norge. Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

3 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Bioforsk NORSØK og Bioforsk uttaler i sine høringsuttalelser at de er positive til økt minimumskrav til egenprodusert fôr. De bemerker at bruk av lokale ressurser er i tråd med økologiske prinsipper. De bemerker også at en husdyrproduksjon i balanse i forhold til plantedyrking på gården vil gi best mulig nitrogen effektivitet, og viser til publiserte undersøkelser i den sammenheng. NORSØK viser samtidig til at klimagassutslipp blir halvert pr produsert enhet når nitrogen effektiviteten dobles fra 12,5 til 25 %. NORSØK og Bioforsk påpeker i forbindelse med bruk av egenprodusert fôr i samarbeid med virksomheter i regionen, bør tolkes slik at det blir rettferdig overfor produsenter i ulike deler av landet. De bemerker at et slikt samarbeid vil innebære utveksling av fôr og husdyrgjødsel, og vil naturlig av praktiske årsaker begrense aktuelt geografisk område. Bioforsk påpeker at innkjøp av fôrmidler lokalt spesielt er en utfordring for de nordligste delene av landet og i fjellbygdene. Høringsinstansene understreker at det er svært positivt at fiskemel fra bærekraftig fiskeri fremdeles kan benyttes i fôr til enmagete dyr, siden det er en lokal viktig ressurs og godt alternativ til importert proteinfôr. De bemerker samtidig at det er positivt at natriumformiat godkjennes som konserveringsmiddel, noe som vil sikre god grovfôrkvalitet og er nødvendig for størst mulig selvforsyning. De påpeker at fjerning av begrensinger mht. værforbehold for bruk av de ulike midlene forenkler bruken og ulik tolkning av regelverket. Høringsinstansene er positive til at tidspunktet for innføring av krav om bruk av økologisk livkylling blir forlenget til , siden det ikke er fastsatt regler for denne produksjonen og at det vil ta tid å bygge opp en slik produksjon. Norgesfôr Vestfold Norgesfôr Vestfold påpeker at økt krav til egenprodusert fôr er akseptabelt, og harmonerer godt med økologiske prinsipper. De påpeker imidlertid at rammebetingelsene i Norge gir praktiske utfordringer for tilgang på lokalproduserte kraftfôrråvarer til fjørfe og svin. Høringsinstansen mener derfor at i Norge bør «regionen» bli definert som hele landet «Norge». Forekomsten av økologisk produksjon og plasseringen av aktuelle fôrvirksomheter, gjør at det blir så godt som umulig å virke, dersom landet deles opp i mindre enheter. Til nå har fôrvirksomhetene kunnet kjøpe økologisk korn uten geografisk begrensing, og denne etterspørselen mener de har vært positiv for produksjonen. Normalt er ca. ¾ av innholdet i deres økologiske fôrblandinger norskdyrket. Norgesfôr Vestfold påpeker at de er glade for at fiskemel fortsatt kan benyttes. Dette harmonerer med det økologiske prinsippet om lokalt kretsløp, og ivaretar gode tradisjoner om å utnytte tilgjengelige verdifulle næringskilder. Høringsinstansen har en bemerkning i forhold til forutsetningen om «at økologisk vare ikke er tilgjengelig», i forbindelse med åpningen for 1 % konvensjonelt krydder, urter og melasse og videre bruk av konvensjonelle proteinmidler i 3 år. De påpeker at det er vanskelig å vurdere dette ut i fra tilgangen og kvaliteten på eventuelle økologiske alternativer, og mener at det generelt bør være tillatt. Et eksempel er økologisk paprikapulver, som finnes, men har hatt en helt annen pris og kvalitet enn konvensjonell vare, og kan derfor ikke kalles tilsvarende produkter. Det er derfor en fare for at dette håndteres ulikt mellom ulike fôrvirksomheter i markedet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen er prinsipielt enig i at krav til en høy andel egenprodusert fôr til husdyrproduksjon fremmer helhetstenking og bærekraft. De påpeker at et økt krav om egenprodusert fôr til drøvtyggere fra 50 % til 60 % er akseptabelt. Fylkesmannen understreker imidlertid at grovfôr er tungt og kostbart å frakte, og utgjør derfor en naturlig Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

4 begrensing og at det ikke er behov for å definere begrepet «region» nærmere. For Midt- Norge synes leveranser over fylkesgrensene til tilstøtende fylker å dekke fôrbehovet de fleste år. Fylkesmannen påpeker manglende tilgang på kraftfôrråvarer til fjørfe og svin i regionen. De mener derfor at en region i denne sammenheng bør forstås som Norge, Sverige og Danmark i dag. Høringsinstansen påpeker behov for å avklare nærmere forståelsen av begrepet «i samarbeid med». Fylkesmannen mener avtaler med formål vekstskifte og utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel er positivt, men at avtaler for å sikre tilgang på fôr ved år med underskudd er lite formålstjenlig. Normin AS Normin AS har sendt høringsinnspill på fremtidige muligheter for norsk produksjon av tilskuddsfôr til økologisk husdyrproduksjon, dersom kun åpning for inntil 1 % av krydder, urter og melasse, og ikke konvensjonelle bærestoff i tilskuddsfôr for øvrig. Normin AS bemerker at økologisk husdyrproduksjon i Norge er forholdsvis begrenset, og tildelingen av tilskuddsfôr til dyr i aktuelle produksjoner gjøres i små mengder (10 og 200 gram pr. dyr og dag). Tilskuddsfôr er mest aktuelt til drøvtyggere. Normin AS viser til to ulike kategorier av tilskuddsfôr. Den første er (mineral-)tilskuddsfôr som består av både makromineraler, mikromineraler og vitaminer. Hovedingrediensene er makromineraler i form av kalksteinsmel, salt, fosfater og magnesiumkilder. Disse utgjør samtidig en større del eller alle bærestoffene i produktet. Denne typen tilskuddsfôr kan produseres innenfor rammene av fo. (EU) nr. 505/2012. Ulempene kan komme til uttrykk som støvplager, dårlig smakelighet (på produktet) og høye priser. En annen type tilskuddsfôr er vitamintilskudd. Vitaminer skal doseres i svært små mengder og kan derfor ikke tildeles i ren form (10 til 150 gram pr. dyr og dag). Det må lages en fortynning av vitaminene i egnede bærestoffer som gjør at husdyrprodusenten kan tildele dyra sikre og praktiske doser av et vitamintilskudd. Det mest vanlige vitamintilskuddet som brukes er E-vitamin-tilskudd, hvor E-vitaminet utgjør kun 2-5 % av tilskuddet og resten er bærestoffer. Som bærestoffer er det vanlig å benytte kombinasjoner av for eksempel kornog kornprodukter, gras- eller luserne mel samt mineraler. Utfordringen er at disse bærestoffene skal være økologiske, og Normin AS hevder at markedet etterspør for lite volum til at de kan opprettholde et eget økologisk sortiment. Normin AS mener at det bør være akseptabelt å benytte konvensjonelle bærestoffer i tilskuddsfôr av følgende årsaker: Forbruket er så lite at varene ligger på lager og går ut på dato. Ingen i Norge har så småskalert produksjon at de kan lage lite nok. Ingen tilskuddsfôr produsent vil ta inn økologiske råvarer for å fremstille så små mengder. Få alternative løsninger, og dersom de finnes er de alt for kostbare. Små mengder tilskuddsfôr som tildeles pr dyr, og mindre enn 1 % av fôrrasjonen. Alternativet er kun import av tilskuddsfôr. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen orienterer i høringsuttalelsen om at tilnærmet 90 % av det økologiske arealet i Oppland utgjør grovfôr. Det er enkelte relativt store økologiske fjørfe og svin produsenter i fylket. De bemerker at det derfor er spesielt utfordrende med lokalt tilgjengelig korn til fjørfe Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

5 og svin. Fylkesmannen mener at det relativt sett bør være enklere å finne grovfôrprodusenter i nærområdet, men vurderer likevel at en snever definisjon av begrepet region vil kunne skape usikkerhet og vansker for etablert og eventuell framtidig økologisk produksjon med drøvtyggere. Fylkesmannen mener totalt sett at begrepet «region» bør settes lik landet «Norge». Fylkesmannen bemerker videre behov for nærmere definisjon av begrepet «i samarbeid med». Det er uklart om det vil være krav om direkte samarbeidsavtaler mellom økologiske korn-/grovforprodusenter og økologiske husdyrprodusenter, eller om det er tilstrekkelig å inngå avtale om kjøp av økologisk grovfor og/eller kraftfor etter behov. Felleskjøpet Agri SA (FKA) FKA har i sin høringsuttalelse bemerket at definisjon av begrepet «region» i forhold til nytt krav om egenprodusert fôr bør omfatte hele «Norge». De mener dette er viktig på grunn av ulike vekstvilkår i landet, og bør omfatte både kraftfôr og grovfôr. FKA påpeker også at kravet om egenprodusert fôr bør beregnes i kg tørrstoff på årsbasis for hele besetningen. De bemerker at melkekyr de første tre månedene av laktasjonen får opp mot 50 % kraftfôr, og at det derfor i denne perioden kan være vanskelig å oppfylle kravet om 60 % egenprodusert fôr. De viser til at dette er viktig for å sikre god dyrevelferd og dyrehelse. FKA viser til at de vil kunne produsere økologisk kraftfôr med minimum 20 % norske råvarer, men at det kan innebære en økning i logistikk kostnader. Generelt støtter de nytt regelverk i forhold til godkjenning av natriumformiat, bruk av konvensjonelt proteinfôr og åpning for inntil 1 % konvensjonelt krydder, urter og melasse i fôret. Nytt krav og begrensninger til økologisk bærestoff i tilskuddsfôr vil kunne føre til et redusert sortiment, i hvert fall i første omgang. Debio Debio har i sin høringsuttalelse påpekt at en definisjon av begrepet region i forbindelse med egenprodusert fôr bør omfatte Norge og nærliggende områder i Norges naboland, og at samarbeidet er tilstrekkelig definert når det foreligger muntlige avtaler. Innspillet begrunnes med Norges geografi og klimaforhold, som innebærer begrensninger for fôrproduksjonen i mange områder, strukturen i landbruksproduksjonen etter kanaliseringspolitikken, og dagens begrensede omfang av produksjonen. I tillegg påpeker Debio at det er etablert noe handel med fôr over landegrensene fra nærliggende områder i våre naboland, og at leverandører fra disse områdene har kortere vei enn aktuelle leverandører fra Norge. Debio understreker også i sin høringsuttalelse at det er stor spredning i produksjonen og stor variasjon i avlingsmengde fra år til år, og at vanlig samarbeidsform er muntlige avtaler. Debio påpeker at dagens tilskuddsfôr i økologisk husdyrhold benytter konvensjonelt bærestoff som etter regelendringen ikke lenger kan benyttes. Debio er usikker på konsekvensene av en slik endring ut fra at det pr. dato ikke finnes tilskuddsfôr på markedet som oppfyller de nye kravene. Mattilsynets vurdering: I denne høringsrunden sendte Mattilsynet ut fire nye forordninger på økologiområdet på høring, hvor høringsfristen var 10. februar Endringene gjelder i hovedsak detaljerte regler for økologisk fôr, detaljerte regler for økologisk vin og endring i regelverket for import av økologiske produkter fra tredjeland. Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

6 Forordning (EU) nr. 203/2012: Mattilsynet vurderer at rettsakten vil kunne stimulere til bruk av økologiske druer og produksjon av økologisk vin, og vil kunne gjøre det enklere å markedsføre økologisk vin. Det har ikke kommet merknader fra høringsinstansene til rettsakten. Forordning (EU) nr. 508/2012 og Forordning (EU) nr. 751/2012: Mattilsynet vurderer at rettsaktene vil gjøre det enklere å importere økologiske varer til Norge fra tredjeland. Rettsaktene vil redusere arbeidet for Mattilsynet, kontrollorganet og næringen med forhåndsgodkjenninger og annen oppfølging. Det har ikke kommet merknader fra høringsinstansene til rettsaktene. Forordning (EU) nr. 505/2012: Høringsinstansene har kun sendt inn kommentarer og innspill til denne forordningen, som omfatter endring i regler for produksjon, bruk og merking av økologisk fôr. Bruk av visse produkter i fôret: Mattilsynet har mottatt kun positive høringsinnspill til videre åpning for bruk av fiskemel fra bærekraftig fiskeri til fjørfe og svin, godkjenning av natriumformiat som konserveringsmiddel, utsatt krav om økologisk livkylling, og åpning for bruk av inntil 5 % konvensjonelt proteinfôr til fjørfe og svin t.om Det har også kommet positive kommentarer fra fôrvirksomhetene Norgesfôr og FKA til åpning for inntil 1 % konvensjonelt krydder, urter og melasse i fôret. Mattilsynet vurderer alle disse endringene som positive og viktige områder for fôrvirksomheter og økologiske husdyrprodusenter. Norgesfôr påpeker generelt at vurdering og dokumentasjon i forbindelse med «behovet for bruk av konvensjonelt proteinfôr og 1 % småstoffer» er vanskelig og kan være konkurransevridende. Mattilsynet har forståelse for dette, og ser at regelverket gir grunnlag for fleksibilitet. Mattilsynet vil vurdere nærmere behovet for å gi eksempler i veilederen til økologiregelverket på dokumentasjon for «behovet for bruk av konvensjonelt proteinfôr og 1 % småstoffer» Bruk av egenprodusert fôr: Hovedandelen av høringsinstansene er positive til økt krav om egenprodusert fôr, og at dette er i tråd med økologiske prinsipper. Fôrvirksomhetene har i sine høringssvar informert om at de kan imøtekomme nytt krav om minimum 20 % egenprodusert fôr til svin og fjørfe. Felleskjøpet bemerker at det ikke står noe i regelverket om hvordan andelen egenprodusert fôr skal beregnes, og anbefaler at dette beregnes i kg tørrstoff på årsbasis for hele besetningen. De viser i den forbindelse til et behov for inntil 50 % kraftfôr de første tre månedene av laktasjonen i melkeproduksjonen. Mattilsynet ser at det er mulighet for fleksibilitet i denne forbindelse, siden dette ikke er beskrevet i regelverket. Vi vil derfor vurdere nærmere behovet for å klargjøre dette i veilederen til økologiregelverket. Hovedandelen av høringsinstansene påpeker samtidig at det er nødvendig med en definisjon av begrepet «region» i sammenheng med egenprodusert fôr, som er rettferdig for husdyrprodusenter i ulike deler av landet. Dette innebærer hensyn til Norges geografi og klimaforhold, strukturelle forskjeller, og spesielt begrenset tilgang til egenprodusert fôr til fjørfe og svin. Mattilsynet ser det ikke som hensiktsmessig å definere begrepet «region» i økologiforskriften, men ser at det vil være nødvendig å beskrive dette i veilederen til økologiregelverket. Dette er også tilsvarende tilnærming Danmark, Sverige og Finland har valgt. Vi ser det ikke hensiktsmessig å definere «region» eksakt i forhold til avstand slik Oikos foreslår, og ser at det vil være nødvendig å være fleksibel, og spesielt i forbindelse med råvarer til fjørfe og svin. Økologisk kraftfôr produseres i Norge kun på tre ulike produksjonssteder, og korn produseres i hovedsak på Østlandet og i Midt-Norge. Til drøvtyggere og forsyning av grovfôr, vil det i følge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag være en mer naturlig avgrensing av region, siden grovfôr er tungt og kostbart å transportere. Flere av Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

7 høringsinstansene foreslår å definere Norge som «en region», men Debio påpeker samtidig at det er etablert noe handel med fôr over landegrensene fra nærliggende områder i våre naboland. Mattilsynet foreslår derfor at begrepet region i forbindelse med egenprodusert fôr bør omfatte Norge og nærliggende områder i Norges naboland, og at samarbeidet er tilstrekkelig definert når det foreligger muntlige avtaler. Flere av høringsinstansene påpeker at det er behov for å definere nærmere begrepet «i samarbeid med», og Mattilsynet vil derfor vurdere dette nærmere i veilederen til økologiregelverket. Detaljert definisjon finnes ikke i økologiregelverket, og er derfor ikke hensiktsmessig å ta med. Vanlig tilnærming er at samarbeidet omfatter «kjøp og salg», og at det er opp til husdyrprodusentene å avgjøre om dette kun skal omfatte fôr eller husdyrgjødsel i tillegg. Debio understreker i den sammenheng at det er stor spredning i produksjonen og stor variasjon i avlingsmengde fra år til år, og at vanlig samarbeidsform er muntlige avtaler etter behov. Samtidig er det et krav i økologiregelverket at det skal foreligge en plan over management for den økologiske husdyrproduksjonen, og dokumentasjon for bruk av fôr (fo. (EF) nr. 889/2008 art. 74 c) og art. 76 d)). SLF bemerker også at ikke alle samarbeidsformer er tillatt i sammenheng med regelverk for produksjonstilskudd, men at det ikke er begrensinger i forhold til kjøp og salg. Tilskuddsfôr med konvensjonelle bærestoff: I Norge produseres tilskuddsfôr av Normin AS og av Felleskjøpet Agri SA (FKA). Fram til nå har det vært bruk av konvensjonelle råvarer som bærestoff i produksjon av tilskuddsfôr, og Debio påpeker at det ikke er tilskuddsfôr på det norske markedet som oppfyller de nye kravene. FKA bemerker at nytt krav og begrensinger til økologisk bærestoff i tilskuddsfôr vil kunne føre til et redusert sortiment, mens Normin AS har beskrevet problemstillingen mer detaljert. Normin AS mener at det bør være akseptabelt å benytte konvensjonelle bærestoffer i tilskuddsfôr, siden det vil utgjøre under 1 % av den totale fôrproduksjonen og at produksjonsmengden er svært begrenset. Det er spesielt konsentrerte vitamintilskudd som er størst utfordring, hvor fortynning med bærestoff er nødvendig for å sikre et produkt som husdyrprodusenten kan tildele husdyra. Normin AS oppsummerer at et krav om økologisk bærestoff i tilskuddsfôr vil innebære et behov for import av slike produkter. En åpning i regelverket for bruk av inntil 1 % melasse, ble gjort for blant annet å kunne løse utfordringen med konvensjonelle bærestoff i tilskuddsfôr. Dette til tross for at det ble bemerket i regelverksprosessen et behov for flere produkter enn melasse ved framstilling av tilskuddsfôr. Mattilsynet ser ikke at regelverket gir rom for bruk av flere konvensjonelle bærestoff enn melasse, og det er i tillegg et mål å begrense mengden og bruk av konvensjonelle ingredienser. Samtidig er det ikke hensiktsmessig at slike produkter må importeres, og det er viktig at tilskuddsfôr er tilgjengelig for husdyrprodusenten i det norske markedet. Tilstrekkelig dekning av vitaminer og mineraler er nødvendig for å forebygge mangelsymptomer og bevare en god dyrehelse. Dette er spesielt viktig i produksjonssystemer som er grovfôrbasert, og det benyttes lite eller ikke kraftfôr i perioder (f.eks. produksjon av økologisk saue- og storfekjøtt). Mattilsynet vurderer i tillegg at det ikke er hjemmel i økologi regelverket for å gi midlertidige tillatelser i denne forbindelsen. Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april

8 Oppsummering: Mattilsynet vurderer de fire rettsaktene som akseptable, men ser samtidig behov for følgende klargjøringer i veileder til økologiregelverket for primærproduksjon - «Veileder B»: Definisjon av begrepet «region» i forbindelse med egenprodusert fôr bør omfatte Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Begrepet «i samarbeid med» er tilstrekkelig definert når det foreligger muntlige avtaler etter behov. Samarbeidet omfatter «kjøp og salg», og det er opp til husdyrprodusentene selv å avgjøre om dette kun skal omfatte fôr eller husdyrgjødsel i tillegg. Samtidig er det et krav i økologiregelverket at det skal foreligge en plan over management for den økologiske husdyrproduksjonen, og dokumentasjon for bruk av fôr. Andelen egenprodusert fôr beregnes i kg tørrstoff på årsbasis for hele besetningen. Eksempler på dokumentasjon i forbindelse med vurdering av «behovet for bruk av konvensjonelt proteinfôr og 1 % småstoffer». Omtale nytt regelverk for bruk av tilskuddsfôr i veilederen. Høringssammenstilling økologi Seksjon for planter, økologi og GM, 23. april