Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri

Transkript

1 Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri

2 Disposisjon Innledning Hva er rammevilkårene i dag? På overordnet plan hva vektlegger vi? Kvalitetsparametere (ernæring, hygiene, miljø og omdømme) Hvordan jobbe med bærekraft? - Palmeolje og Soya Oppsummering 2

3 Årets kornprognose.. 3

4 Importbehov 4

5 Markedsutvikling Husdyrproduksjon over hele landet - Melkeku - Ammekuproduksjon - Sau - Verpehøner - fjørfekjøtt - Svin Produsentene blir færre, større og stadig proffere. Produksjonen intensiveres - Mer kraftfôr - Mer konsentrert kraftfôr - Areal til planteproduksjon går ned en større andel av kraftfôret baseres på import Generelt er kunnskapen om fôr- og husdyrproduksjon lav i det norske samfunnet Flere veier til målet: - Økt verdi grovfôr - Økt verdi korn og oljevekster - Nye råvarer - Bærekraftighet i innkjøp

6 Matvaretrygghet (folk og dyrehelse) Norsk Landbruk sitt gode navn og rykte Norsk Landbrukspolitikk (husdyrproduksjon basert på norske råvarer) Bærekraft og Miljø! Forsyningssikkerhet - stabilitet Tilgjengelighet kostnader ved bruk Produksjonsresultater Påvirkning på andre kvalitetsparametere (struktur, HMS) Pris Det er langt flere faktorer enn pris og næringsinnhold som betyr noe når vi skal lage kraftfôr! 6

7 Etisk kvalitet et tema med stor aktualitet Regnskog Slavearbeid Helseskadelig jordbruksarbeid Urbefolkning Kamp om vannet GMO Landgrabbing Politiske regimer Nei, det gjelder ikke bare palmeoljebaserte produkter

8 Vårt norske paradoks

9 Norsk korn, kraftfôr og matkorn i % Økende forbruk, kraftfôr og matkorn Økt kornunderskudd Fallende norsk kornproduksjon 50% 40% 30% 20% 10% - 0% Andel norsk Kraftfôr & matkorn Norsk korn "Underskudd" Kilde: SLF, Norske Felleskjøp og egne vurderinger

10 Kan vi bruke mer norsk korn i kraftfôr? 10

11 Fôr: Sjølforsyninga i Noreg er høgare enn mange trur Etter fôrtype 2 % Etter opphav 34 % 20-23% 45 % 77-80% 19 % Norsk Importert Høstet grovfôr Beite Kraftfôr Annet fôr Kilde: Landbruks- og matdepartementet

12 Kraftfôr i Norge norsk korn kan være viktigste energikilde til alle dyreslag!

13 SOYA- et godt eksempel på bærekraftig innkjøp 13

14 Norge unik situasjon i verden Norsk fôrbransje var først i verden til å nekte bruk av genmodifisert soya og et av få land som har kjørt 100% GMO fritt med full sporbarhet siden 1996 Alt soyamel/hp-mel brukt til dyrefôr i Norge er bærekraft sertifisert av PROTERRA eller RTRS (Round Table Responsible Soy) Mc Donald har krav om dette innen 2020 Alt SPC (proteinkonsentrat) til fiskefôrbransjen er «ikke GMO» med full sporbarhet. Bransjen har vedtatt å bærekraft sertifisere fra Norsk hovedleverandør av soyamel som har gått i bresjen for «ikke GMO» og bærekraft. Bærekraft sertifisert produksjon siden Kun Sveits har tilnærmet samme situasjon 14

15 Norge - soyamel forbruk (omregnet til soyabønner) År Denofa AS Import FK Agri SA Dyrefôr Norge FK % av total , , , , ,5 Det går med ca tonn soyaprotein konsentrat til fiskefôrbransjen. Dette tilsvarer ca tonn soyabønner. Totalt forbruk i Norge uttrykt i soyabønner ca tonn, dvs ca. 0,33% av verdensproduksjon eller ca. 1,1% av produksjonen i Brasil Andel soya i Norsk kraftfôr %. EU 16% 15

16 BRASIL Brasil jobber hardt for bærekraftig produksjon 16

17 Brasil effektiviteten øker 17

18 Brasil en sentral brikke I verdens matvareproduksjon - produksjonsranking: 18

19 Brasil - Cerrado «biom» - savanne 19

20 Felles bærekraft kriterier for norsk fôrbransje Kjøpe avskogingsfri soya New York avtalen signert i 2014 avskogingstopp innen 2030 Støtte Rio Branco avtalen 80% reduksjon av avskoging innen 2020 Respektere FN s menneskerettighetserkæring samt Global Compact s 10 prinsipper rundt næringslivets samfunnsansvar Opprette norsk rund-bord for bærekraft - dialog fora offentlig/ngo/privat Full transparens og åpenhet Samfunnsansvar/Bærekraft FN s Global Compact landbruks prinsipper Forbedring av soyamoratoriet Viktig balanse å samarbeide med leverandørene så man ikke stiller høyere krav enn de kan levere, men samtidig drive utviklingen mot konkurransedyktig bærekraftig produksjon 20

21 Hva skjer fremover?

22 SFI Senter for forskningsbasert innovasjon 103 interessenter (skisser) 57 søknader 17 innvilga deriblant «FOODS OF NORWAY» år Inntil 12 millioner fra Forskningsrådet Minimum 5 millioner fra «vertsinstitusjon» NMBU Minimum 5 millioner fra «industrien» 8 år*22 mill pr år = ca 175 millioner til Forskning og utvikling

23 Foods of Norway Frå søknaden: «Senterets hovedmål er å utvikle bærekraftige dyrefôr fra naturlige ressurser som i seg selv er uegnet til mat, slik som skog, alger, landbruk og biprodukter fra husdyr».

24 24 Fortrolig

25 Ta inn matavfall som fôrråvare Prøvd før (Hamarregionen). Ingen suksess Kan ikkje sjå bort fra at nye og gode løsninger på dette området kommer opp SINTEF er sentrale i prosjektet Cycle som nettopp har dette som fokusområde. Felleskjøpet Fôrutvikling er med i prosjektet

26 Så oppsummert - Hva er våre hovedoppgaver fremover? Råvareanskaffelse - Eksisterende fortsette å jobbe med innkjøpsbetingelser som sikrer bærekraft og miljø - Nye primært norske råvarer, det er et mål i seg selv å oppnå en større grad av sjølforsyning Råvareutnyttelse - Mer kunnskap om utnyttelse - Muligheter for å modifisere for å bedre utnyttelse Spesielt i forhold til drøvtyggere: - Stimulere til økt kvalitet på grovfôr høyere TS-innhold og høyere fordøyelighet vil redusere behovet for kraftfôr til drøvtyggere noe vil også bidra til at en økende andel av kraftfôret kan bestå av norske råvarer

27 De neste 20 åra Matforsyning inngår i svaret på et av de store spørsmåla verden står overfor! Utvikling innenfor plantekultur og Fôr en veldig viktig del av løsningen!

28 Hva er viktigst? Å produsere mat er viktigst.. Og det kommer til å bli enda viktigere.og enda mer komplisert

29 Vi skal se mulighetene fremfor begrensningene